BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2012-01-22 BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

Datarapport 2 Vedlegg 2

Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Røsvikrenna Dokument nr.: M-rap-017 Filnavn: M-rap-017-1110438-Datarapport-rev001 Revisjon 000 001 Dato 2013-01-21 2013-01-22 Utarbeidet av Jonas Hovd Enoksen Jonas Hovd Enoksen Kontrollert av Aud Helland Aud Helland Godkjent av Aud Helland Aud Helland Beskrivelse Datarapport for feltarbeid 22. 29.10.2012 i Røsvikrenna Borg 1 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 001 22.01.2013 Oppsummering av mektighet. Volumberegninger. Tabell 5. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no 3

INNHOLD 1. INTRODUKSJON... 6 1.1 Målsetting... 6 2. MATERIALE OG METODE... 6 2.1 Sedimentprøvetaking... 6 2.2 Analyser... 8 2.3 Risikovurdering... 8 3. RESULTATER... 10 3.1 Grabb, toppsediment (0-10 cm)... 10 3.2 Kjerner... 13 3.3 Mektighet... 16 3.4 Sammenligning med tidligere undersøkelser... 18 3.4.1 Overflatesediment... 18 3.4.2 Mektighet... 18 4. REFERANSER... 25 5. VEDLEGG... 25 FIGUROVERSIKT Figur 1. Oversikt over plasseringen til grabbprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden 22. 29.10.2012.... 7 Figur 2. Oversikt over plasseringen til kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden 22. 29.10.2012.... 8 Figur 3. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll 22. 29.10.2012 langs transekt fra nord til sør (A-B). Se Figur 4 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Figuren har vertikalt forstørring på ca. 1000.... 16 Figur 4. Oversikt over plasseringen av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden 22. 29.10.2012. Transektet A - B i Figur 3 er markert med rød strek.... 17 4

Figur 5. Tilstandsklasser i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse.... 20 Figur 6. NGIs inndeling i soner etter forurensningsgrad (Supplerende sedimentundersøkelse mars 2009. Figur 4, side 19) [4].... 21 Figur 7. Tilstandsklasser i et utvalg sedimentkjerner fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll, DNV og NGI. Kjernene er plassert langs transekt fra nord til sør (C-D). Se Figur 8 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse. Figuren har ca. 1000 ganger vertikalt forstørring.... 22 Figur 8. Oversikt over plasseringen til et utdrag av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll, DNV og NGI. Plasseringen til transektet (C-D) i Figur 7 er markert med turkis strek.... 23 TABELLOVERSIKT Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter.... 9 Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøvene fra Røsvikrenna prøvetatt med grabb av Rambøll den 22. til 29.10.2012. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. (Tabellen strekker seg over tre sider). TBTkonsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift i «TBT forvaltningsmessig»-raden. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg.... 11 Tabell 3. Analyseresultater fra første analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til 29.10.2012. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg.... 14 Tabell 4. Analyseresultater fra andre analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til 29.10.2012. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg.... 15 Tabell 5. Oversikt over forurensningsmektighet i Røsvikrenna basert på analyser av sedimentkjerner. Grensen mellom tilstandsklasse II og III er benyttet som grunnlag for beregning av volum forurenset masse. I Rambølls undersøkelser er det analysert på 10 cm sjikt i sedimentkjernene mens det i DNV/NGIs undersøkelser er analysert på blandprøver av ulik mektighet.... 24 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1 Grabbprøvebeskrivelse... 26 Vedlegg 2 Kjerneprøvebeskrivelse... 31 Vedlegg 3 Alternative tegninger... 36 Vedlegg 4 Kart over tidligere mudring i Røsvikrenna... 42 Vedlegg 5 Analyserapport Grabbprøver... 43 Vedlegg 6 - Analyserapport Kjerner 1. runde... 44 Vedlegg 7 - Analyserapport Kjerner 2. runde... 45 5

1. INTRODUKSJON Rambøll er engasjert av Kystverket til å gjennomføre kartlegging av forurensningstilstanden i Røsvikrenna. Dette blir gjort som en del av konsekvensutredning for utvidelse av farledene inn til Borg havn (Borg 1), og danner grunnlag for et miljøgiftbudsjett for området. Miljøgiftbudsjettet rapporteres for seg. I denne rapporten presenteres metode og resultater fra kartleggingen. Utvidelsen av farleden innebærer en bredere (120 m, alternativt 150 m) og dypere innseiling med mudring ned til -13 m vanndyp. Røsvikrenna er mudret tidligere, siste gang i 1996 (Vedlegg 4) [1]. Sedimentene i Røsvikrenna er tidligere undersøkt av Det Norsk Veritas (DNV 2006) og Norges Geotekniske Institutt (NGI 2006 og 2009). Ved disse undersøkelsene ble det tatt kjerneprøver av totalt 39 stasjoner i renna. Kjernene ble snittet i to deler hvor hver del ble analysert som en blandprøve. Plassering av snittet ble basert på visuell bedømmelse av grensen mellom forurensede og rene sedimenter. Blandprøvene varierte fra 7 cm til 150 cm. 1.1 Målsetting Målet med foreliggende undersøkelser er å karakterisere overflatesedimentene (0-10 cm) i Røsvikrenna. Kjemiske analyser av overflatesedimentene danner grunnlag for utarbeiding av miljøgiftbudsjett. Videre er målet å kartlegge mektigheten av forurenset lag i renna. 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Sedimentprøvetaking Sedimentprøvetakingen ble utført den 22. til 29.10.2012. Prøvetaking ble utført fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy Trygve Braarud. Det ble benyttet en grabb (8,2 L VanVeen) og kjerneprøvetaker (Pistoncorer). Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Tom Jahren, Hans Olav O. Sømme og Jonas Hovd Enoksen i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braarud og Hanne Vidgren (Høyskolen i Narvik). Grabbprøvene ble tatt for å undersøke forurensningstilstanden i toppsedimentene (øverste 10 cm). Hver analyserte prøve er en blandprøve bestående av sedimenter fra det bioaktive laget (0-10 cm) fra fire punkter innenfor et område. Arealene som blandprøvene representerer er i dette tilfellet fra 18 000m 2 til 36 000m 2. Plasseringen av grabprøvepunktene og prøvefeltene er gitt i Figur 1. Koordinatene er gitt i Vedlegg 1. Dette er noe større områder enn Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802-2011) anbefaler. I store områder åpner veilederen for skjønn. Av praktiske- og kostnadshensyn ble det samlet totalt 32 grabbprøver a 4 grabbskudd. Hvert grabbskudd ble visuelt undersøkt og beskrevet i felt (Vedlegg 1). Alle blandprøver fra grabb ble pakket i Rilsanposer og umiddelbart lagret i lystette kjølebager før forsendelse til analyse. Kjerneprøvene ble tatt for å undersøke forurensningstilstanden nedover i sedimentene og dokumentere forurensningsmektigheten. Derfor var det ønskelig med så lange kjerner som mulig. Det var problematisk å oppnå lengder opp mot 2 meter da det var grunt slik at kjerneprøvetakeren 6

ikke fikk opparbeidet tilstrekkelig fart i det den traff sedimentoverflaten. Den lengste kjernen var 179 cm lang og den korteste var ca. 30 cm lang. Kjernenes plassering er vist i Figur 2, og koordinatene er gitt i Vedlegg 2. Samtlige kjerner ble tatt med til Rambølls laboratorium hvor de ble splittet, visuelt beskrevet og delt opp i 10 cm-intervaller. Samtlige kjerner er detaljert beskrevet i Vedlegg 2. Laboratoriepersonell var Hans Olav O. Sømme (Rambøll), Hanne Vidgren (Høyskolen i Narvik), og Jonas Hovd Enoksen. Totalt 20 intervaller ble sendt til analyse. Først ble 12 prøver sendt til analyse, deretter 8 nye for å få en bedre oppløsning av forurensningsbildet og eventuelt avgrense mektigheten ytterligere. Kjerneprøvene ble pakket i forseglede prøvespann etter beskrivelse og fryst ned for lagring i Rambølls fryselager. Det ble tatt minst én kjerne fra feltene 1 til 11. Ved feltene 5,6, 10 og 11 ble det tatt opp flere kjerner da det var problematisk å innhente lange nok kjerner. Figur 1. Oversikt over plasseringen til grabbprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden 22. 29.10.2012. 7

Figur 2. Oversikt over plasseringen til kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden 22. 29.10.2012. Røsvikrenna, som ligger i østre munning av Glomma, har en kraftig overflatestrøm grunnet ferskvannet fra elva. Det gjorde prøvetakingen noe problematisk og det gikk med en del tid på å få grabben og kjerneprøvetakeren til å lande vinkelrett på sedimentene. 2.2 Analyser Det ble sendt inn 32 blandprøver fra grabb for analyse. I første omgang ble det sendt inn 12 prøver (10cm-intervaller) fra kjernene. Senere ble det sendt inn 8 nye prøver fra kjernene. Totalt ble det sendt inn 20 prøver fra kjernene. Samtlige sedimentprøver ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT. Det har også blitt utført en enkel kornfordeling (< 63 µm og < 2µm), samt en måling av organisk karbon (TOC) i prøvene. Alle analyser er utført av ALS Scandinavia, som er akkreditert for denne typen analyser. De rapporterte deteksjonsgrensene til kvikksølv og PAH-enkeltkomponentene Benzo(a)pyren, Chrysen, Benzo[a]antracen, Pyren, Naftalen, Acenaftylen, Acenaften, Fluoren, Fenantren, Antracen og Fluoranthen tilsvarer tilstandsklasse II. Disse presenteres i rapporten som under deteksjonsgrensen, og dersom alle andre komponenter i en prøve er i tilstandsklasse I eller under deteksjonsgrensen presenteres prøven som tilstandsklasse I i Tabell 2, Tabell 3, Tabell 4 og Figur 3. 2.3 Risikovurdering Basert på analyseresultatene er det utført risikovurdering for forurensede sedimenter for samtlige områder. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Veileder for risikovurdering av forurenset sediment [2]. Risikovurderingen er en trinnvis prosess. 8

Trinn 1 av risikovurderingen er generell og går ut på å sammenlikne miljøgiftkonsentrasjonen med grenseverdier for økologiske effekter (Tabell 1). Grenseverdiene er gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [3]. Med unntak av TBT er grenseverdien for akseptabel risiko forbundet med hver miljøgift satt til øvre grense til tilstandsklasse II. For TBT er det en forvaltningsmessig grenseverdi på 35 μg/kg som er gjeldende. I trinn 2 av risikovurderingen er målet å vurdere risikoen for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet. Vurderingen dekker tre uavhengige vurderinger som samsvarer med Klifs tre ambisjonsnivåer for den miljøkvalitet det kan være ønskelig å oppnå: Risiko for spredning, risiko for human helse og risiko for effekter på økosystemet. I trinn 2 av risikovurderingen trekkes stedsspesifikke forhold som kornstørrelse, vanndyp, innhold av organisk karbon og human eksponering inn. I denne rapporten er risikovurdering trinn 1 gjennomført. Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. 9

3. RESULTATER 3.1 Grabb, toppsediment (0-10 cm) Kjemiske analyseresultater av grabbprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll 22.-29.10.2012 er gitt i Tabell 2. Kobber, Benzo[g,h,i]perylen, TBT og til dels PCB(7) er de miljøgiftene som i hovedsak overskrider grensen mellom Tilstandsklasse II og III (Tabell 2). En av disse komponentene overskrider tilstandsklasse II i samtlige prøver unntatt RRG-8C og RRG-9B dersom en ser bort fra effektbasert TBT og benytter forvaltningsbasert TBT. Samtlige prøver inneholder konsentrasjoner av TBT over tilstandsklasser V for effektbasert TBT. Prøve RRG-4B, som er under deteksjonsgrensen, er antakelig også over Tilstandsklasse V effektbasert TBT, da deteksjonsgrensen er lik nedre grenseverdi for Effektbasert TBT Tilstandsklasse V. Prøvene RRG-3B, RRG-7A og RRG-FØ er de eneste grabbprøvene som inneholder konsentrasjoner av TBT over den forvaltningsmessige grenseverdien på 35 µg/kg [2]. Prøvene RRG-1C, RRG-3B og RRG-10A inneholder konsentrasjoner av flere enkeltkomponenter av PAH tilsvarende tilstandsklasse IV og V. 10

Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøvene fra Røsvikrenna prøvetatt med grabb av Rambøll den 22. til 29.10.2012. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. (Tabellen strekker seg over tre sider). TBTkonsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift i «TBT forvaltningsmessig»-raden. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg. Parameter Enhet RRG-1A RRG-1B RRG-1C RRG-2A RRG-2B RRG-2C RRG-3A RRG-3B RRG-3C RRG-4A RRG-4B RRG-4C RRG-5A RRG-5B RRG-5C Tørrstoff % 56.5 61.4 42.8 70 76.6 53.9 65.4 70.5 50.5 58.7 61.9 49.9 59.7 60.4 53.6 Arsen mg/kg 7.52 6.69 5.57 6.62 4.62 5.62 6.12 5.44 5.64 3.02 5.28 4.03 4.33 5.01 6.64 Bly mg/kg 16.7 18.9 17 15.9 13.9 15.2 16.6 19.4 14.2 19.5 17.6 15.6 16 15.9 17.8 Kadmium mg/kg 0.4 0.46 0.22 0.29 0.31 0.39 0.21 0.28 0.41 0.39 0.41 0.32 0.34 0.34 0.52 Kobber mg/kg 73.6 61.9 56.6 61.4 76 44.8 52.1 51.4 45.8 54.2 45.8 45.1 57.5 51 71.7 Krom mg/kg 27 28.5 27 26.5 19.7 27.8 28.8 22 25 30.9 24.2 26.8 24.5 23.3 27.1 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.8 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 21.7 21.6 20.6 21.2 16.5 19.2 21.6 19.7 18.7 21.6 19.8 20.3 22.8 22.4 22.4 Sink mg/kg 99 103 105 95.5 78.9 98 99.5 90.6 93.4 103 92.2 98.4 89 86.3 117 Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 0.019 <0.010 <0.010 <0.010 0.446 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.013 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.093 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.13 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.013 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 0.011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.506 0.014 <0.010 <0.010 <0.010 0.019 <0.010 0.02 Fenantren mg/kg 0.011 0.021 0.044 0.049 0.015 0.019 <0.010 4.82 0.06 0.014 0.045 0.056 0.193 0.026 0.049 Antracen mg/kg <0.010 <0.010 0.067 0.013 <0.010 <0.010 <0.010 0.263 0.013 <0.010 0.015 0.014 0.038 0.012 0.022 Fluoranthen mg/kg 0.044 0.08 0.851 0.102 0.043 0.079 0.027 5.25 0.112 0.107 0.131 0.122 0.298 0.102 0.134 Pyren mg/kg 0.031 0.061 0.608 0.075 0.038 0.057 0.02 3.5 0.072 0.081 0.088 0.083 0.212 0.077 0.105 Benzo[a]antracen mg/kg 0.015 0.031 0.477 0.032 0.028 0.032 0.01 0.876 0.029 0.064 0.047 0.039 0.072 0.035 0.047 Chrysen mg/kg 0.018 0.034 0.373 0.034 0.026 0.035 0.012 1.53 0.044 0.108 0.053 0.046 0.082 0.041 0.063 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.029 0.04 0.586 0.042 0.064 0.041 0.015 1.15 0.038 0.145 0.058 0.072 0.106 0.037 0.056 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0.010 0.024 0.231 0.02 0.03 0.021 <0.010 0.439 0.016 0.057 0.025 0.028 0.028 0.015 0.03 Benzo(a)pyren mg/kg 0.02 0.03 0.363 0.018 0.047 0.021 <0.010 0.997 0.025 0.077 0.042 0.039 0.062 0.026 0.044 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.01 0.019 0.207 0.018 0.043 0.017 <0.010 0.546 0.025 0.042 0.026 0.026 0.037 0.018 0.028 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 0.058 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.084 <0.010 0.015 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.011 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.015 0.02 0.236 0.021 0.048 0.02 <0.010 0.504 0.026 0.05 0.033 0.036 0.037 0.02 0.039 PAH16 mg/kg 0.193 0.36 4.11 0.443 0.382 0.342 0.084 21.1 0.474 0.76 0.563 0.561 1.18 0.409 0.674 PCB7 mg/kg 0.00432 0.00498 0.0126 0.0058 n.d. 0.00539 0.00156 0.00071 0.00565 0.0258 0.0743 0.00671 0.0112 0.00725 0.29 TBT Effektbasert µg/kg 10 8.42 13 6.21 5.84 7.2 6.45 41.3 18.2 <5 22.1 8.1 9.36 9.92 19.6 TBT forvaltningsmessig µg/kg 10 8.42 13 6.21 5.84 7.2 6.45 41.3 18.2 <5 22.1 8.1 9.36 9.92 19.6 Forts. neste side 11

Forts. fra forrige side Parameter Enhet RRG-6A RRG-6B RRG-6C RRG-7A RRG-7B RRG-7C RRG-8A RRG-8B RRG-8C RRG-9A RRG-9B Tørrstoff % 59.3 59 58.4 68.3 55.5 55.8 64.3 64.8 66.5 68.9 70.9 Arsen mg/kg 4.08 5.79 4.96 3.72 5.28 5.7 3.86 6 7.04 4.09 3.31 Bly mg/kg 14.7 14.8 15.2 13.9 16 15.3 15 11.2 15.5 13.2 9.8 Kadmium mg/kg 0.2 0.4 0.35 0.27 0.32 0.42 0.24 0.16 0.34 0.31 0.24 Kobber mg/kg 52.4 41.8 44.2 54.7 66.1 63 43 38.7 49.7 31.2 31.4 Krom mg/kg 25.8 22.9 26.4 20.8 25.8 25.4 22.3 22.5 27.7 21.2 16.8 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 20.8 19.4 20 16.7 22.6 22.5 19.2 18 21.8 16.9 13.9 Sink mg/kg 89.4 85.6 83.5 75.3 98.8 95.5 66.4 61.4 92 80.5 58.5 Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg 0.026 0.026 0.014 0.035 0.018 0.013 0.016 0.034 0.017 0.027 0.012 Antracen mg/kg <0.010 0.01 <0.010 0.011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranthen mg/kg 0.085 0.101 0.047 0.073 0.07 0.036 0.035 0.114 0.031 0.045 0.032 Pyren mg/kg 0.066 0.073 0.032 0.059 0.053 0.026 0.027 0.086 0.023 0.032 0.023 Benzo[a]antracen mg/kg 0.027 0.041 0.011 0.022 0.019 0.012 0.014 0.052 0.011 0.021 0.014 Chrysen mg/kg 0.029 0.048 0.012 0.028 0.029 0.018 0.021 0.045 0.014 0.017 0.017 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.036 0.058 0.013 0.032 0.038 0.032 0.036 0.071 0.015 0.027 0.026 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.023 0.033 <0.010 0.015 0.021 0.014 0.014 0.026 0.014 0.017 0.014 Benzo(a)pyren mg/kg 0.013 0.035 0.011 0.026 0.022 0.01 0.013 0.02 <0.010 0.013 0.013 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.021 0.033 <0.010 0.013 0.012 <0.010 <0.010 0.011 <0.010 0.012 <0.010 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.035 0.037 0.012 0.016 0.02 0.014 0.016 0.022 0.012 0.014 0.013 PAH16 mg/kg 0.361 0.495 0.152 0.33 0.302 0.175 0.192 0.481 0.137 0.225 0.164 PCB7 mg/kg 0.0239 0.00631 0.033 0.0107 0.00779 0.00766 0.0117 0.0106 0.00442 0.00573 n.d. TBT Effektbasert µg/kg 27.2 8.59 8.45 87.2 5.64 3.71 18.5 5.25 3.2 5.23 3.94 TBT forvaltningsmessig µg/kg 27.2 8.59 8.45 87.2 5.64 3.71 18.5 5.25 3.2 5.23 3.94 Forts. neste side 12

Forts. fra forrige side Parameter Enhet RRG-10A RRG-10B RRG-11A RRG-11B RRG-FN RRG-FØ Tørrstoff % 71.6 64.6 51.5 61.7 49.6 54.1 Arsen mg/kg 4.32 7.13 7.05 8.18 7.28 7.8 Bly mg/kg 25.1 19.9 16.7 18.4 15.9 17 Kadmium mg/kg 0.22 0.48 0.25 0.48 0.27 0.45 Kobber mg/kg 38.2 80.3 53.3 67.8 53.5 55.6 Krom mg/kg 16.3 30.3 27.6 28.8 26.7 29.8 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 14.5 23.7 23.2 19.5 20.3 22.4 Sink mg/kg 61.2 111 99.7 118 99.2 111 Naftalen mg/kg 0.039 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg 0.055 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg 0.024 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg 0.033 <0.010 <0.010 <0.010 0.012 <0.010 Fenantren mg/kg 0.213 <0.010 0.02 <0.010 0.061 0.02 Antracen mg/kg 0.089 <0.010 <0.010 <0.010 0.054 <0.010 Fluoranthen mg/kg 2.46 0.046 0.06 0.015 0.258 0.064 Pyren mg/kg 1.96 0.036 0.042 <0.010 0.179 0.046 Benzo[a]antracen mg/kg 1.37 0.03 0.016 <0.010 0.063 0.038 Chrysen mg/kg 1.75 0.031 0.026 <0.010 0.072 0.049 Benzo[b]fluoranten mg/kg 1.83 0.027 0.042 0.01 0.07 0.101 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.86 0.014 0.018 <0.010 0.031 0.038 Benzo(a)pyren mg/kg 2.04 0.02 0.019 <0.010 0.055 0.055 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.906 0.011 0.012 <0.010 0.024 0.034 Dibenzo[ah]antracen mg/kg 0.217 <0.010 <0.010 <0.010 0.016 0.014 Benzo[ghi]perylen mg/kg 1.27 0.018 0.021 <0.010 0.038 0.043 PAH16 mg/kg 15.1 0.233 0.276 0.025 0.933 0.502 PCB7 mg/kg 0.109 n.d. n.d. 0.00196 0.00654 0.0127 TBT Effektbasert µg/kg 25.2 4.43 5.34 1.18 7.98 49.5 TBT forvaltningsmessig µg/kg 25.2 4.43 5.34 1.18 7.98 49.5 3.2 Kjerner Resultatene fra henholdsvis første og andre runde med kjemiske analyser av kjerneprøvene er presentert i Tabell 3 og Tabell 4. Prøvene RRK-3 (100-110cm), RRK-6A (20-31cm), RRK-6B (50-60cm) og RRK-10B (90-100cm) inneholder konsentrasjoner av kobber og TBT primært tilsvarende Tilstandsklasse 4. Enkelte PAH-komponenter og PCB7 er også tilstede i høye konsentrasjoner i noen av disse prøvene. Disse prøvene inneholder så høye konsentrasjoner av TBT at de overskrider effektbasert Tilstandsklasse V for TBT, og dermed kan anses som toksiske (Tabell 1). Prøvene RRK-4 (80-90cm), RRK-10B (100-110cm), og prøvene fra kjerne RRK-3, inneholder TBT-konsentrasjoner over forvaltningsgrensen på 35 µg/kg [2]. Prøve RRK-3(110-120cm) er eneste prøve som inneholder konsentrasjoner av TBT tilsvarende Tilstandsklasse V for TBT forvaltningsmessig (ca. 40 ganger høyere enn forvaltningsgrensen). 13

Tabell 3. Analyseresultater fra første analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til 29.10.2012. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg. Parameter Enhet RRK-1 (80-89cm) RRK-2 (40-50cm) RRK-3 (100-110cm) RRK-4 (175-179cm) RRK-5B (50-60cm) RRK-6A (20-31cm) RRK-7 (50-60cm) RRK-8A (50-60cm) RRK-9 (60-72cm) RRK-10B (90-100cm) RRK-11B (50-60cm) RRK-6B (50-60cm) Tørrstoff % 72.4 71.8 55.1 72.9 68.5 59.6 80.6 72.9 72 58.7 71.6 59.3 Arsen mg/kg 2.79 4.66 7.03 2.8 3.78 6.62 4.41 1.75 3.56 8.14 3.34 7.56 Bly mg/kg 9.3 14.6 24.7 9.6 11.9 19.1 8.1 8.5 11 34.2 11.1 18.9 Kadmium mg/kg <0.10 <0.10 0.22 <0.10 <0.10 0.27 <0.10 <0.10 <0.10 0.35 <0.10 0.2 Kobber mg/kg 34.8 28.2 89.8 15.1 47 67.4 18.3 16.8 16.3 82.8 17.7 78.2 Krom mg/kg 23.5 36.2 35.7 18.6 26.9 32.8 12.8 16.5 19.4 43.7 22.6 35 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.27 <0.20 <0.20 0.26 <0.20 0.24 Nikkel mg/kg 21.7 32.9 26.1 15.4 23.5 21.9 12.5 13.5 16.8 29.9 19.6 24.1 Sink mg/kg 44.7 67.8 133 34.5 55.7 99.9 35.5 31.4 37 134 42 104 Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.013 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 0.011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.022 <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg <0.010 <0.010 0.045 <0.010 <0.010 0.024 <0.010 <0.010 <0.010 0.072 <0.010 0.018 Antracen mg/kg <0.010 <0.010 0.018 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.035 <0.010 <0.010 Fluoranthen mg/kg <0.010 <0.010 0.164 <0.010 <0.010 0.052 <0.010 <0.010 <0.010 0.182 <0.010 0.048 Pyren mg/kg <0.010 <0.010 0.119 <0.010 <0.010 0.04 <0.010 <0.010 <0.010 0.147 <0.010 0.038 Benzo[a]antracen mg/kg <0.010 <0.010 0.059 <0.010 <0.010 0.019 <0.010 <0.010 <0.010 0.054 <0.010 0.019 Chrysen mg/kg <0.010 <0.010 0.068 <0.010 <0.010 0.02 <0.010 <0.010 <0.010 0.072 <0.010 0.025 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0.010 <0.010 0.071 <0.010 <0.010 0.03 <0.010 <0.010 <0.010 0.065 <0.010 0.028 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0.010 <0.010 0.032 <0.010 <0.010 0.015 <0.010 <0.010 <0.010 0.044 <0.010 0.013 Benzo(a)pyren mg/kg <0.010 <0.010 0.052 <0.010 <0.010 0.022 <0.010 <0.010 <0.010 0.059 <0.010 0.02 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0.010 <0.010 0.042 <0.010 <0.010 0.016 <0.010 <0.010 <0.010 0.032 <0.010 0.017 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0.010 <0.010 0.043 <0.010 <0.010 0.021 <0.010 <0.010 <0.010 0.042 <0.010 0.02 PAH16 mg/kg <0.080 <0.080 0.724 <0.080 <0.080 0.259 <0.080 <0.080 <0.080 0.839 <0.080 0.246 PCB7 mg/kg n.d. n.d. 0.00852 0.002 0.00332 0.027 n.d. n.d. n.d. 0.0585 n.d. 0.05 TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 47 <1 <1 18.8 <1 <1 <1 27.4 <1 25.2 14

Tabell 4. Analyseresultater fra andre analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til 29.10.2012. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg. Parameter Enhet RRK-3 (110-120cm) RRK-3 (130-140cm) RRK-4 (80-90cm) RRK-4 (160-170cm) RRK-6B (90-100cm) RRK-6B (120-133cm) RRK-10B (50-60cm) RRK-10B (100-110cm) Tørrstoff % 57.6 57.2 51.3 40.8 69.8 71.6 67.6 59.5 Arsen mg/kg 6.35 6.28 4.75 12.5 5.38 3.81 3.2 8.73 Bly mg/kg 24.3 23.9 19.5 37.8 15.9 9.4 29.4 32.8 Kadmium mg/kg 0.41 0.54 0.57 1.26 0.36 <0.10 0.27 0.59 Kobber mg/kg 74.3 80.4 125 136 37.7 18.3 37.1 77.2 Krom mg/kg 32.4 33.2 67.3 70.5 25.2 20.4 21.9 42.6 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 22.9 23.6 53.5 24.1 19.2 18.4 18.3 30.1 Sink mg/kg 128 121 97.9 253 71.1 42.1 82.5 131 Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 0.011 0.023 <0.010 <0.010 0.014 0.012 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.023 <0.010 Fluoren mg/kg 0.01 0.01 0.031 0.016 <0.010 <0.010 0.039 0.023 Fenantren mg/kg 0.029 0.036 0.057 0.099 0.022 <0.010 0.101 0.056 Antracen mg/kg 0.012 0.013 0.013 0.013 <0.010 <0.010 0.05 0.03 Fluoranthen mg/kg 0.103 0.092 0.09 0.119 0.038 <0.010 0.368 0.13 Pyren mg/kg 0.074 0.064 0.057 0.091 0.029 <0.010 0.25 0.092 Benzo[a]antracen mg/kg 0.034 0.025 0.015 0.04 0.012 <0.010 0.096 0.039 Chrysen mg/kg 0.043 0.041 0.023 0.08 0.014 <0.010 0.107 0.054 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.035 0.025 0.027 0.068 0.01 <0.010 0.074 0.039 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.016 0.014 <0.010 0.032 <0.010 <0.010 0.032 0.02 Benzo(a)pyren mg/kg 0.035 0.026 0.015 0.049 <0.010 <0.010 0.108 0.044 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.031 0.019 0.019 0.057 <0.010 <0.010 0.084 0.03 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.019 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.024 0.02 0.015 0.042 <0.010 <0.010 0.083 0.03 PAH16 mg/kg 0.446 0.385 0.373 0.729 0.125 n.d. 1.45 0.599 PCB7 mg/kg 0.016 0.0231 0.0458 0.704 0.0461 n.d. n.d. 0.0326 TBT forvaltningsmessig µg/kg 1380 40.1 36.4 35 <1 <2 7.53 40.3 15

3.3 Mektighet Tilstandsklassene vist for toppsedimentet i Figur 3 er hentet fra analyser av grabbprøvene (Tabell 2). Øvrige tilstandsklasser i Figur 3 er hentet fra analyser av kjerneprøvene. I kjerne RRK-3 er det påvist tilstandsklasse V (TBT forvaltningsmessig) ved 110-120 cm kjernedyp (Figur 3). Det er også påvist miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende Tilstandsklasse IV ned til ca. 1,5 meter sedimentdyp i kjerne RRK-3 og RRK-4. I kjerne RRK-6A og -6B er det påvist Tilstandsklasse IV ned til henholdsvis 30 og 60 cm sedimentdyp, samtidig er det påvist tilstandsklasse IV ved halvmetersintervaller ned til 1m i kjerne RRK-10B. Kjerne RRK-10B viser tilstandsklasse IV ved 0-10, 50-60 og 90-110 cm kjernedyp, forårsaket av henholdsvis kobber, enkeltkomponenter av PAH(16), og en kombinasjon av kobber og TBT. I kjernene RRK-2, -5B, -7, -8A, -9 og -11B er det påvist rene sedimenter (under Tilstandsklasse 3) ved ca. en halv meters kjernedyp. I Vedlegg 3 (Alternativ figur 1) ligger det en tegning tilsvarende Figur 3 hvor kjernene er posisjonert i forhold til vanndyp. Figur 3. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll 22. 29.10.2012 langs transekt fra nord til sør (A-B). Se Figur 4 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Figuren har vertikalt forstørring på ca. 1000. 16

Figur 4. Oversikt over plasseringen av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden 22. 29.10.2012. Transektet A - B i Figur 3 er markert med rød strek. 17

3.4 Sammenligning med tidligere undersøkelser 3.4.1 Overflatesediment Både Rambølls kartlegging av toppsedimentene og NGIs skisse (NGI 2009) over soner basert på forurensningsgrad viser at området mellom Øra og Alshus har sedimenter i tilstandsklasse II og III (Figur 5 og Figur 6). Like sør for dette området er det også høye tilstandsklasser. Imidlertid viser NGIs skisse en bedring ved Futerødbukta. Sør for bukta blir det igjen høye tilstandsklasser. Rambølls undersøkelse strekker seg ikke så lagt sør. Nord for Alshus viser både Rambølls kartlegging og NGIs skisse høye tilstandsklasser. NGIs undersøkelse strekker seg ikke lenger enn til neset nordøst for Kalderabukta. Rambølls undersøkelse viser at det primært er høye tilstandsklasser nord for Kalderabukta. Feltene 2C, 3A, 3B, 5B, 6C, 8A, 8B, 8C, 9A, 9B og 11A inneholder miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse III eller lavere. Vedlegg 3 inneholder alternative tegninger til Figur 5 som viser tilstandsklassene for TBT, kobber, PAH(16) og Benzo[ghi]perylen hver for seg. 3.4.2 Mektighet I sammenstillingen som følger er kun de kjernene fra DNV og NGIs undersøkelser som er lokalisert i nærheten av kjernene fra Rambølls undersøkelser tatt med. Kjernene BH-1, 2, 5, 9, 11, 15-17, 23-25, 29-30, 34-36, 38, 41-45 og RRK-5a, -10a og -11a fra DNV og NGI er dermed ikke inkludert i sammenlikningen. Da det ikke lot seg fremskaffe korrekte koordinater for punktene BH-46, -47 og -48 fra DNV og NGIs undersøkelser ble disse plassert visuelt ut ifra figurer i NGIs rapport Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2012 [5]. Som nevnt over viser illustrasjonen av kjernene fra Rambølls undersøkelser (Figur 3) en kombinasjon av overflateprøver tatt med grabb og prøver fra dypere lag fra sedimentkjerner. Illustrasjonene i Figur 3 er sammenstilt med kjerner hentet inn av NGI og DNV i Figur 7. Resultatene fra Rambøll og DNV, NGI er noe avvikende hvilket er sannsynlig fordi det i Rambølls undersøkelser er analysert på 10 cm sjikt i sedimentet mens det i DNV, NGIs undersøkelser er analysert på blandprøver med ulik mektighet. Nord for Øra klassifiserer overflateprøvene tatt av Rambøll stort sett i en høyere tilstandsklasse enn omkringliggende kjerner. Fra Øra klassifiserer overflateprøvene tatt av Rambøll stort sett i en lavere tilstandsklasse enn omkringliggende kjerner. Volum og gjennomsnittlig mektighet og er regnet ut separat for Rambølls og DNV/NGIs kjerner (Tabell 5). Ved å regne ut gjennomsnittlig mektighet og gange opp med total areal utgjør teoretisk volum basert på Rambølls kjerner ca. 510 000 m 3, imidlertid utgjør volumet basert på DNV/NGIs kjerner ca. 350 000 m 3. Ved å regne ut volumet ved å summere opp volumberegninger for hvert område, utgjør det teoretiske volumet 470 000 m3 basert på Rambølls kjerner. 18

Mektigheten varierer fra 0 til 175 cm. I to av Rambølls kjerner, som ble brukt til å regne ut gjennomsnittlig mektighet, ble det ikke påtruffet rene sedimenter (RRK-3 og RRK-10b). Det er derfor rimelig å anta at gjennomsnittlig mektighet i realiteten er noe høyere. Det understrekes at disse volumberegningene er teoretiske og svært usikre da de bare er basert på 11 kjerner, hvor 9 lyktes å avgrense til rene sedimenter, på et sort område. Det er heller ikke tatt hensyn til innhold av større stein og fjell eller volumøkninger ved mudring. Ytterligere gjør stor variasjon mellom kjernene, også mellom de som er lokalisert nær hverandre, at usikkerheten ved beregning av mektighet og volum dermed blir svært stor. Det er tatt utgangspunkt i grenseverdien mellom tilstandsklasse II og III som skille mellom forurenset og rene sedimenter. Siden DNVs og NGIs prøver er blandprøver og følgelig viser gjennomsnittskonsentrasjonen av intervallet prøvene representerer vil en eventuell hotspot i intervallet kunne føre til at hele intervallet klassifiserer til høy tilstandsklasse. Dermed vil DNV/NGIs kjerner ha en enda større usikkerhet og være uegnet til å avgrense med hensyn på mektigheten. Basert på Rambølls kjerner er det en mektighet på ca. 0,5 til i underkant av 1m i Fuglevika (Områdene FN, FØ, 1 og 2). I områdene 3 og 4 øker mektigheten til ca. 2m, før den synker til ca. 0,5m i område 5. Område 6 har en mektighet på ca. 1,2 m, før den igjen synker til ca. 0,5m i område 7. Foreliggende undersøkelser viser lite forurensede sedimenter i områdene 8 og 9, mens undersøkelsene utført av DNV/NGIs viste 3 kjerner i Tilstandsklasse III og IV ned til ca. 0,5m. I områdene 10 og 11 er mektigheten av forurensede sedimenter ca. 1m. 19

Kalderabukta Øra Alshus Futerødbukta Figur 5. Tilstandsklasser i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse. 20

Figur 6. NGIs inndeling i soner etter forurensningsgrad (Supplerende sedimentundersøkelse mars 2009. Figur 4, side 19) [4]. 21

Figur 7. Tilstandsklasser i et utvalg sedimentkjerner fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll, DNV og NGI. Kjernene er plassert langs transekt fra nord til sør (C-D). Se Figur 8 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse. Figuren har ca. 1000 ganger vertikalt forstørring. 22

Figur 8. Oversikt over plasseringen til et utdrag av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll, DNV og NGI. Plasseringen til transektet (C-D) i Figur 7 er markert med turkis strek. 23

Tabell 5. Oversikt over forurensningsmektighet i Røsvikrenna basert på analyser av sedimentkjerner. Grensen mellom tilstandsklasse II og III er benyttet som grunnlag for beregning av volum forurenset masse. I Rambølls undersøkelser er det analysert på 10 cm sjikt i sedimentkjernene mens det i DNV/NGIs undersøkelser er analysert på blandprøver av ulik mektighet. Område (se figur 8) Områdestørrelse (m2) Firma Kjerne Mektighet, cm (Grenseverdi tilstandsklass e II/III) Volum m3 FN 22900 DNV/NGI BH-46 >100 22900 FØ 23970 Rambøll RRK-11b 80 19176 1 65780 Rambøll RRK-1 50 32890 DNV/NGI BH-47 >10 6578 2 66060 DNV/NGI BH-48 >10 6606 Rambøll RRK-2 40 26424 3 61370 DNV/NGI BH-40 >20 12274 Rambøll RRK-3 >140 85918 4 67630 Rambøll RRK-4 175 118353 DNV/NGI BH-12 >60 36270 5 60450 DNV/NGI BH-26 >20 12090 Rambøll RRK-5b 50 30225 DNV/NGI BH-27 >55 33248 DNV/NGI BH-13 >30 18666 DNV/NGI BH-14 >55 34221 6 62220 DNV/NGI BH-28 >50 31110 Rambøll RRK-6a >30 18666 Rambøll RRK-6b 120 74664 DNV/NGI BH-10 5* 3467 7 69343 DNV/NGI BH-18 >75* 52007 Rambøll RRK-7 50 34672 DNV/NGI BH-31 >60 41606 DNV/NGI BH-32 0* 0 8 61210 DNV/NGI BH-8 5* 3061 DNV/NGI BH-33 >50 30605 Rambøll RRK-8 0 0 DNV/NGI BH-19 >20 10374 9 51870 Rambøll RRK-9 0 0 DNV/NGI BH-7 >55 28529 DNV/NGI BH-20 >30 12756 10 42520 Rambøll RRK-10B >110 46772 DNV/NGI BH-6 >140 59528 DNV/NGI BH-4 >55 23386 DNV/NGI BH-21 >10 6696 DNV/NGI BH-37 >80 53564 11 66955 DNV/NGI BH-3 >95 63607 DNV/NGI BH-22 >100 66955 DNV/NGI BH-39 >45 30130 Total Areal (m2) Gjennomsnittsmektighet (cm) 722278 Rambøll 70 DNV/NGI 48 Sum volum basert på Rambøll kjerner (m3) 469093 Volum basert på gjennomsnittsmektighet Rambøll (m3) 508604 Volum basert på gjennomsnittsmektighet DNV/NGI (m3) 343082 24

4. REFERANSER 1 Tore Lundestad, Havnedirektør Borg Havn 2 Klif (2011), Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2802/2011, s. 46. 3 Klif (2007), Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. TA-2229/2007, s. 12. 4 NGI (2009), Supplerende sedimentundersøkelse mars 2009. 20061814-00-3-R, s. 21 5 NGI (2010), Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2012. 20100208-00-1-R, s. 11. 5. VEDLEGG Vedlegg 1 Grabbprøvebeskrivelse... 26 Vedlegg 2 Kjerneprøvebeskrivelse... 31 Vedlegg 3 Alternative tegninger... 36 Vedlegg 4 Kart over tidligere mudring i Røsvikrenna... 42 Vedlegg 5 Analyserapport Grabbprøver... 43 Vedlegg 6 - Analyserapport Kjerner 1. runde... 44 Vedlegg 7 - Analyserapport Kjerner 2. runde... 45 25

Vedlegg 1 Grabbprøvebeskrivelse Tabellen viser en oversikt over og beskrivelse av sedimentprøver tatt i Røsvikrenna med Grabb i perioden 22. til 29.10.2012. (Tabellen strekker seg over 5 sider). Felt RRG-1A RRG-1B RRG-1C RRG-2A RRG-2B RRG-2C Delprøve EUREF89, desimalgrader Vanndyp Sedimentdyp (cm) Liothologi Farge Konsistens Lukt Kommentar/ Observasjoner N Ø (m) 1 59.193283 10.947117 11.7 9 Silt/sand, noe grus. Gruslag på 7-8 cm. Grå. Brun overflate - Ingen Stor børstemark 2 59.192249 10.947333 10.7 8 Sand Gråbrun. Brun overflate Ingen Teglsteinfragmenter innimellom 3 59.191635 10.947866 11 10 Sand/silt Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker Børstemark og musling 4 59.190285 10.948083 11.3 10.5 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt H2S Bomskudd: plank og stein i grabbkjeft 1 59.192616 10.948466 12 12.5 0-4: Silt. 4-12,5: Leire Grå org. Silt, grå leire Med. Fast silt, fast leire Ingen Kvist i leirelaget. Børstemarkrør 2 59.191982 10.948667 11.3 11.5 Sand/silt Koksgrå. Brun overflate Bunker Organisk, treflis. Børstemark, teglsand 3 59.191601 10.948466 11.4 11 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Teglsteinsand. Børstemarkrør 4 59.190815 10.949017 11.2 11 Sand Grå. Brun overflate Ingen Teglsteinsand. Børstemarkrør 1 59.193367 10.949117 11 15.5 Organisk, løv og kvist Brun overflate Ingen Oljefilm på toppen 2 59.192699 10.94925 11.1 14 Organisk, løv og kvist Brun overflate Bløt Bunker Børstemark, børstemarkrør, treplank 3 59.192299 10.94975 11.6 17 Organisk silt. Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker, H2S Børstemark, børstemarkrør, kvist. 4 59.190651 10.949783 11.2 14 Organisk sand/silt Koksgrå. Brun overflate Bunker Børstemark, børstemarkrør, kvist. 1 59.1894 10.948116 12 11.1 0-2: Silt. 2-12: Org, sand Grå silt, sort sand H2S Organisk. Børstemark og plank 2 59.188633 10.948383 10.8 10 0-2: Silt. 2-10: Sand Grå silt, koksgrå sand ingen Bomskudd 1: lite innhold, olje på vann. Bomskudd 2: Åpen kjeft. Org. Mat. I sandlaget 3 59.187851 10.948383 10.2 11 Sand Koksgrå. Brun overflate Svak H2S Børstemarkrør, noe org. mat. 4 59.187267 10.9481 8.6 11 Sand/grus Grå Ingen Børstemarkrør, løv 1 59.189415 10.949034 11.2 11 4: Silt/sand. 4-11: Grov sand Grå Ingen Trebiter og teglstein i sandlag. Børstemarkrør 2 59.18885 10.94925 11.2 10 Grov sand Sort H2S. Svak bunker Børstemarkrør. Treflis, skjellfragm. og grus i overflaten 3 59.188267 10.949683 11.5 9 0-4: Sand. 4-9: Org. Sand Grå sand, sort org. sand H2S Kvist i org. sandlag 4 59.187832 10.949917 11.4 10 Sand Koksgrå. Brun overflate Ingen Børstemarkrør 1 59.189766 10.950483 10.6 13.5 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bunker Org. Børstemark, børstemarkrør, oljefilm 2 59.189499 10.950566 10.7 15.5 Silt/sand Mørk grå. Brun overflate Ingen Kvist, treflis, gress, børstemark, oljefilm på vannet 3 59.188168 10.951 11.1 13 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate 0-5: Havlbløt silt/sand. 5-13: Fastere silt/sand Bunker Oljefilm. Krabbe. 26

RRG-3A RRG-3B RRG-3C RRG-4A RRG-4B RRG-4C RRG-5A 4 59.187366 10.951166 11.1 12.5 Sand Mørk grå. Brun overflate Svak bunker Noe org. Stoff. Børstemark 1 59.186668 10.949017 10.8 13 Sand Grå Med. fast Ingen Homogen 2 59.186432 10.948633 9.8 13 Leire/silt Mørk grå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemark 3 59.185699 10.94875 9.3 11 Leire/silt Mørk grå. Brun overflate Med. bløt Ingen Noe grov sand på toppen. Børstemarkrør 4 59.184952 10.948916 8.6 14 Leire/silt Grå. Brun overflate Ingen Noe grus på toppen. Børstemarkrør 1 59.187065 10.950116 11.4 11 Sand Koksgrå. Brun overflate Ingen Bomskudd: plank i kjeften. 2 59.186634 10.950033 11.2 10 Sand Brungrå. Brun overflate Ingen Noe grov sand i overflaten. Trebit og teglsteinsbiter. Skjev overflate. Lomme med org. mat. ved 4 cm. dyp 3 59.185749 10.9509 11.2 9 Sand Grå Bløt overflate, fastere nedover. ingen Noe flis i overflaten, børstemarkrør, skjellfragmenter 4 59.184982 10.950434 11.8 13 0-2: Silt. 2-13: org sand Svart. Brun overflate Med. bløt H2S Kvist i sandlag 1 59.186832 10.951183 11 11.5 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate 0-5: bløt. 5-11,5:fast Ingen Org, noe kvist. Børstemarkrør 2 59.186615 10.9516 11.3 13 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bløt overflate, fastere nedover. Ingen Barnåler, kvist, børstemarkrør 3 59.185818 10.951866 11.3 14 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bløt overflate, fastere nedover. Ingen Barnåler, kvist, børstemarkrør 4 59.185532 10.95205 11 21 Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bløt H2S og bunker Org. Metallflak i vannoverflaten 1 59.183582 10.9501 9.7 14 Silt/sand Grå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemark 2 59.18335 10.949817 8.3 10 Silt/fin sand Grå. Brun overflate Med. bløt Ingen Små børstemarkrør 0-4: silt. 4-10: silt/fin Bløt silt, fastere og 3 59.182816 10.950283 8.1 10 Koksgrå. Brun overflate Ingen Små skjellfragmenter sand nesten tørr fin sand 4 59.181751 10.9516 9.5 13 Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Ingen Børstemark og børstemarkrør 1 59.183468 10.951233 12.1 11.5 Sand/silt Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Ingen Børstemarkrør, treflis 2 59.183182 10.951583 12.1 9 Silt/sand. 0-2: silt 2-5: grov sand. Koksgrå. Brun overflate Bløt sand H2S Børstemarkrør 3 59.182785 10.951516 12 9 0-0,5: Silt. 0,5-9: grov sand Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemarkrør, noe org. mat. i grov sand 4 59.181885 10.9524 12.3 8 04: fin sand. 4-8: org. Økende fasthet Koksgrå. Brun overflate tre nedover H2S Små børstemarkrør 1 59.184601 10.952434 10.7 22 Silt og org. Koksgrå. Brun overflate Bløt H2S Full grabb. Løv og kvist 2 59.183983 10.951966 12.4 11 Silt og org. Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemarkrør, kvist 3 59.183334 10.953266 11.5 13 Silt/fin sand og org. Koksgrå. Brun overflate Kraftig bunker Løv og kvist. Børstemark 4 59.1824 10.953983 12.1 11 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Bunker Jernring. Børstemark 1 59.181549 10.95165 9 12 Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate H2S Noe org. Kvist og strå 2 59.181149 10.951734 8.9 11 Silt/fin sand. 4-6: Org Koksgrå. Brun overflate H2S Gress og kvist. Børstemark 3 59.180817 10.951866 8.2 11 Silt/fins sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt H2S Børstemark 4 59.179401 10.952483 11 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemark. Skjellfragmenter i overflaten RRG-5B 1 59.180698 10.953383 12 11 Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate Svak bunker? Børstemark 27

RRG-5C RRG-6A RRG-6B RRG-6C RRG-7A RRG-7B RRG-7C 2 59.180183 10.953816 11.9 12 Silt/fin sand. 4-6: org Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemark. Smøbørstemarkrør, musling, sjøstjerne 3 59.180016 10.953584 11.9 12 Silt Koksgrå. Brun overflate Med. fast Svak bunker Børstemark og børstemarkrør 4 59.179832 10.95425 11.8 9 Fin sand Koksgrå. Brun overflate Fast Svak H2S 1 59.181599 10.954383 12.7 12 0-4: Silt. 4-12: Silt og org Koksgrå. Brun overflate Kraftig H2S Tømmer og kvist i org. lag. Tømmer i bomskudd 1 og 2. 2 59.181282 10.953966 11.4 11 0-5 Silt, 5-11: Sand Koksgrå. Brun overflate. Grå sand Bløt silt. Med. fast sand H2S Org. Gress i siltlag. Noe grus og skjellfragmenter 3 59.180199 10.955067 7.4 14 Silt/fin sand Sort. Brun overflate Bløt H2S, bunker Nettsnegl, børstemark 4 59.179966 10.955383 6.8 11 Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate Ingen Noe grus i overflaten. Små stein i øverste 5 cm 1 59.179066 10.952967 11.4 11.5 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Med. fast Svak H2S Børstemarkrør 2 59.1786 10.95315 11.8 12 Silt Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Børstemark 3 59.177898 10.953183 11.4 11 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker? Store børstemark 4 59.17765 10.953266 11.5 12 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker Store børstemark 1 59.178917 10.9544 11.8 11 Silt/leire Koksgrå. Brun oveflate Fast Svak bunker Børstemark 2 59.178432 10.954383 12 12 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate 0-5:myk. 5-12:fast Bunker Skjellfragmenter, børstemark 3 59.178299 10.954917 10.7 15 Silt/leire Lys brun overflate Med. bløt H2S Myre org. mat. 4 59.177567 10.954683 11.5 13 Silt Koksgrå. Brun overflate Bløt Svak H2S. Svak bunker? Børstemark 1 59.179501 10.955533 6.3 11 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Bunker Sjøstjerne, trefragmenter 2 59.178398 10.956117 5.8 12 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Skjellfragmenter 3 59.17765 10.956333 5.7 12 Leire Mørk grå. Brun overflate Fast Bunker Muslinger 4 59.177265 10.956017 5.8 13.5 Leire Mørk grå. Brun overflate Fast Bunker Olje på vannoverflaten. Børstemarkrør 1 59.176201 10.953633 12 9 Silt Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Børstemark. Grus på overflaten 2 59.175751 10.9536 12 11 Silt Koksgrå. Brun overflaten Fastere nedover Svak bunker Børstemark. Fiskeline, skjellfragmenter 3 59.1754 10.953816 12 8 Sand, nedoverfinende Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker. H2S i nederste lag Børstemark, skjellframgneter, trebit 4 59.174084 10.953584 12.2 10 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker 1 59.176666 10.954933 10.4 15 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Bløt Svak bunker Homogen og pen overflate 2 59.176434 10.954634 12 8 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Bløt Bunker Skjellfragmenter 3 59.175533 10.95465 12.5 12 Leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Bunker 4 59.174217 10.9548 13.1 10 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Skjellfragmenter, snegler 1 59.176132 10.9562 6 12 Leire Koksgrå. Brun overflate Bløt overst, fast nederst Ingen 2 59.175434 10.955867 5.4 12 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast og tørr Ingen Børstemarkrør Grå øverst, koksgrå Bløt øverst, fastere 3 59.174717 10.955934 5.5 10.5 Silt Ingen Børstemarkrør nederst nedover Mye blåskjell i overflaten. Børstemark, skjellframgneter i hele 4 59.174583 10.9557 4.8 11 Silt Koksgrå. Brun overflate Bløt Svak bunker sedimentlaget 28

RRG-8A RRG-8B RRG-8C RRG-9A RRG-9B RRG-10A RRG-10B RRG-11A 1 59.17355 10.953783 12.5 9 Leire/silt Mørk grå. Brun overflate Fast, nesten tørr Ingen Børstemark 2 59.1731 10.95365 12.5 11 0-1: leire. 1-11: silt Grå leire, koksgrå silt. Svak bunker Teglsteinrester. Lommer med brunt. Børstemark, krabbe 3 59.172482 10.953633 11.2 13 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker Børstemark 4 12.5 10.5 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast H2S 1 59.17345 10.954683 13 11 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Børstemark 2 59.172733 10.95485 8.9 8 Silt Mørk grå. Brun overflate Fast Svak H2S Børstemark 3 12.8 9.5 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen 4 59.171501 10.955267 12.5 10.5 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Fast Svak H2S 1 59.173782 10.955716 5.6 11 Sandig leire Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Børstemarkrør 2 59.173267 10.955967 5.6 8 0-6. sand. 6-8: leire Grå sand, koksgrå leire. Brun overflate Fast Bunker Skjev overflate 3 59.172535 10.956066 4.5 9 Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Skjev overflate. Mye skjell med rur. Børstemark 4 59.171383 10.956516 4.2 8 Leire Koksgrå/svart. Brun overflate Fast Bunker Skjellfragmenter 1 59.171001 10.9537 9.5 11 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker Børstemark 2 59.170551 10.95395 12.5 11.5 0-4: silt, 4: sagspon, 4-11: silt/leire Grå. Brun overflate Med. fast. Ingen Børstemark 3 59.169666 10.954717 12 9 Fin sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt. Svak H2S Skjellfragmenter 4 59.169132 10.954567 12 9 Sand Koksgrå. Brun overflate H2S Skjellfragmenter, krabbe, slangestjerne 1 59.171082 10.9559 8.5 8 Sand Mørk grå. Brun overflate Svak bunker Krabbe 2 59.170616 10.956367 4.8 10.5 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Ingen Mye blåskjell. Krabber. 3 59.170284 10.956483 4.8 8 Sand Mørk grå. Brun overflate Med. bløt Ingen Døde og levende skjell, amfipoder, krabbe. 4 59.168934 10.95645 5.5 12 Sand Svart. Brun overflate Bunker og svak H2S Børstemark 1 59.168365 10.954617 12 6 Sand Grå. Brun overflate H2S 2 59.167866 10.955067 12 11 Leire/silt/org Koksgrå/svart. Brun overflate H2S 3 59.1674 10.954567 12.6 7.5 Leire/sand Koksgrå. Brun overflate Bunker og H2S 4 59.167149 10.955167 12.1 11 Leire og org. Koksgrå. Brun overflate Bunker og H2S Oljefilm på vannet. Kvist og treflis 1 59.168251 10.956516 10 Leire Sort. Brun overflate Med. fast Ingen Skjell 2 59.167767 10.956433 4.1 9 0-1: sandig grus. 1-9: sandig leire Koksgrå. Brun overflate Bunker Mye børstemark. Oljefilm 3 59.167316 10.956433 4.3 8 Leire/sand Koksgrå. Brun overflate Bunker Tomme muslingskall nedover i seidment 4 59.166832 10.956667 4.7 7.5 Leire Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Tomme skjell. Oljefilm på vann i grabb 1 59.164818 10.954634 14 10 Leire Koksgrå. Brun overflate Fastere nedover Svak bunker 2 59.164318 10.95435 11.8 12 Leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Svak bunker. H2S 29

RRG-11B RRG-FØ RRG-FN 3 59.163952 10.954383 12 13 Leire Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker 4 59.163883 10.95495 15.8 15 Leire Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker og H2S 1 59.166035 10.957017 4.5 7 0-0,5:leire. 0,5-7: sand Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Skjell med rur. 2 59.165066 10.95695 4.4 6 Sandig leire Koksgrå. Brun overflate Ingen Noen blåskjell. Små børstemark 3 59.164001 10.957233 4.2 8 Sandig leire Koksgrå. Brun overflate Ingen 4 59.161835 10.95815 5.5 10 Sandig leire 0-4: Lys brun. 4-10 Koksgrå Ingen Blåskjell, sjøstjerner, krabbe. Oljefilm på vann. Store treflis med rur 1 59.18985 10.946934 10.6 12 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør, pinne, løv, plank 2 59.189484 10.94715 10.8 14 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør, musling 3 59.188984 10.947316 9.2 12 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør, musling 4 59.188282 10.947017 7 11 Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør. 1 59.191502 10.946517 9 13.5 Leire/silt/org Koksgrå. Brun overflate Fast H2S. Svak bunker Org. overflate. Kvist og løv. Metallflak på vann i grabb 2 59.190968 10.94675 9.5 13 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Børstemarkrør 3 59.19075 10.946383 7 13 Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast H2S Børstemarkrør 4 59.190552 10.946834 11.4 15.5 Silt/sand/org Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemarkrør 30

Vedlegg 2 Kjerneprøvebeskrivelse Tabellen gjengir loggen fra visuell beskrivelse av sedimentkjernene tatt av Rambøll i Røsvikrenna i perioden 22. til 29.10.2012. (Tabellen strekker seg over fem sider) Område Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) N Koordinater 1 RRK-1 11.1 89 59.190968 10.947833 2 RRK-2 9 123 59.187302 10.94815 3 RRK-3 11.2 140 59.185532 10.951883 4 RRK-4 10.5 179 59.182884 10.950883 Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-1 Løs, sandig overflate. Lys brun. 1-32. Med. fast koksgrå leire med noe fin sand/silt. H2S. Børstemarkhull. Død børstemark ved 14 cm 32-49 Bløt koksgrå/sort leire. Org. mat. Kvist og kvast, strå. Bunker 49-56 Fast mørkegrå leire 56-58 Sort sand, grus, leire. Ingen lukt 58-89 Fast med. grå leire. Plastisk, nesten hard mellom 65 og 82 0-9 Bløt, brungrå grus, sand, silt, leire. Børstemark fra 0-5 cm. Rotten lukt 9-17. Bløt mørk grå leire silt. Flis ved 15 cm -> H2S 17-27 Fast grå leire med noe flis/plank. 27-123 Fast grå leire. Plastisk. Hull fra catcher ved 120 cm 0-1 Brun overflate 1-7. Bløt koksgrå leire og silt. Fastere nedover 7-17. Halvfast koksgrå leire og silt. Bløtere nedover 17-29 Bløt koksgrå leire og silt 29-64 Halvbløt koksgrå leire og silt. Bunkers ved 60 cm 64-140 Halvfast koksgrå leire og silt. Mer sandig fra 138-140 cm. Kvist ved 98 cm. Bunkers 0-4 Bløt med. grå silt 4-8. Bløt grå silt med brune felt 8-15. Fast grå silt og leire 15-32 Med. fast grå leire og silt. H2S 32-51 Med. fast koksgrå silt og leire med spon. Svak bunker 51-85 Fast koksgrå silt og leire. Bunker 85-93 Fast koksgrå silt og leire med treflis. Plastikkbit ved 91 cm 93-102 Fast sort silt og leire. Bunker 102-123 Fast sort silt og leire. Bunker. Irregulære hvite horisonter med ca 1 cm intervaller. 123-132 Fast sort silt og leire. Bunker 132-144 Fast sort silt og leire. Irregulære hvite horisonter med ca 1 cm intervaller 144-154 Fast sort silt og leire. Bunker. Brunsort farge fra 144-146 cm 154-163 Fast sort silt og leire. Irregulære hvite horisonter med ca 1 cm intervaller 163-164 Spon 164-170 Fast sort silt og leire uten horisonter. Bunker 170-175 Med. bløt sort leire. Bunker. Hvitt finstoff. Noe sagspon 175-179 Grå fin sand. 31

Område Kjernenavn Vanndyp (m) 5 6 Kjernelengde lab (cm) N Koordinater RRK-5 6.7 101 59.180035 10.955334 RRK-5-B 8.5 100 59.18 10.955 RRK-6-A 6.7 31 59.177715 10.955116 RRK-6-B 8.2 134 59.1777 10.95455 RRK-6-B KAST 8.2 82 59.1777 10.95455 Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-1 Bløt lysbrun overflate 1-6. Bløt koksgrå leire. Gradvis fastere ned til 6 cm. Grå børstemarkhull 6-61. Fast grå leire 61-69 Lys grå leire 69-94 Mørk grå leire 94-101 Fast lys brun leire. Sprukket opp, kanskje pga av catcher. Klart skifte ved sprekk. Ujevnt 0-11 Løs sort/koksgrå silt og fin sand, noe treflis innimellom. Svak bunker og H2S 11-48. Med. bløt sort/koksgrå silt. Flishorisont ved 33. Bunker.' 48-57 Med. fast, gradvis fastere grå leire 57-91 Fast, plastisk grå leire 91-92,5 Fast, plastisk lys grå leire 92,5-100 Fast, plastisk grå leire 0-2 Løs brun silt 2-10. Med. fast grå, vekslende koksgrå leire 10-31. Fast koksgrå leire/silt. H2S ved 20 cm. 0-21 Brun overflate med hjerteskjell. Med. bløt koksgrå fin sand/silt. H2S 21-82 Med. fast koksgrå silt. H2S ned til 45 82-95 Med. fast silt. Org.mat. kvist 95-99 Fast grå leire/silt 99-112 Fast koksgrå sand. Sagspon 112-123 Fast, nesten plastisk mørk grå silt 123-127 Fast mørk grå fin sand 127-130,5 Grå silt/sand 130,5-134 Fast grå fin sand 0-0,5 Lys brun overflate. Levende musling og børstemark. 1,5-48 Med. bløt koksgrå leire og silt. H2S. Noe org. er synlig innimellom 48-82 Halvfast koksgrå/sort. Marginalt fastere enn laget ovenfor 32

Område Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) Koordinater 7 RRK-7 6 66 59.175068 10.955783 8 RRK-8-A 10.7 87 59.171883 10.955667 9 RRK-9 9.5 72 59.170067 10.955733 N Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-2 Bløt, brun overflate. Børstemark 2-12. Gradvis overgang til grå/lysgrå varv. Silt/sand. Musling ved 5 cm 12-17. Grå silt. Fastere nedover 17-25 Med. bløt sort leire. H2S. Brun horisont ved 23 cm (2-3 mm tykk). 25-30 Brå overgang til sagspon 30-35 Sagspon og grå sand 35-38 Sand med noe skall- og teglfragmenter 38-42 Med. bløt grå sandig leire 42-48 Skråsjikt. Skrå overgang 48-53 Koksgrå sand med kvist 53-57 Skrå overgang 57-63 Fast grå sand. H2S 63-66 Fast grå leire. H2S 0-5 Løs koksgrå. Store skjellfragment 5-15. Gradvis fastere. Børstemarkhull ved 13 cm 15-28 Halvfast sand og silt. Noe skjellfragmenter 28-31 Bløt koksgrå fin sand. Større skjellfragment 31-33 Fast koksgrå silt 33-37 Fast grå silt 37-41 Fast brungrå sand 41-51 Fast brungrå grov sand. Skjellfragmenter 51-56 Halvfast grå silt/leire. Lomme med spon fra 53-56 cm 56-62 Skrå overgang 62-77 Fast. Grå, gradvis lysere til grått nederst. Leire/sand. Kanskje noe nedoverfinende 77-87 Fast koksgrå leire/silt med grå horisonter. Ingen lukt 0-6 Halvfast brun og grå silt/leire/sand. 6-13. Skrå overgang til fast fin sand. Uidentifisert, sjøpungliknende dyr ved 10 cm (bilde) 13-15 Brun silt/sand 15-22 Grå fin sand. 22-23 Brungrå sand/silt 23-28 Grå fin sand med noe spon og skjellfragmenter 28-36 Mørk grå silt/leire 36-44 Fin sand/silt. Nedoverfinende 44-53 Fastere leire. Vertikal lomme i det nedoverfinende laget 53-65 Grått lag med fast silt/sand og sagspon. 65-72 Skrå overgang til fast mørkegrå leire. Tilsynelatende uten spon. Lukter sjø 33

Område 10 Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) Koordinater RRK-10-A 10.8 110 59.168152 10.9557 RRK-10-B 11.3 110 59.167801 10.955883 RRK-10-C 10 80 N Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-1 Sediment sklidd ut i toppen. Brun overflate 1-15. Med. fast brun leire og spon. Noen større trebiter innimellom. Svak H2S 15-17 Fast gråbrun leire 17-19 Løst spon. Trebit. Mørkegrå farge 19-42 Med. fast koksgrå leire/silt med skjellfragmenter og treflis. H2S 42-55 Mørk grå leire med flis 55-59 Fastere grå leire med spon. H2S 59-68 Sandig leire med trebiter 68-69 Grå leire 69-72 Grå sand med spon. H2S 72-89 Mørk grå sand med skjellfragmenter og noe treflis. Svak bunker 89-91 Koksgrå/sort lag med treflis. 91-110 Med fast grå leire. Blir gradvis fastere ved 98 cm. Nesten plastisk i bunn 0-3 Brun overflate. Bløt koksgrå leire/silt 3-36. Mørk grå leire/silt med trespon. Fastere ved 20 cm. 36-53 Med fast gråbrunt lag med mye spon og større trebiter. H2S 53-62 Lag med sand/leire og kvist 62-88 Med fast gråbrun sand med noen leirklastre. Skjellfragmenter. 1-84 cm: Samme, men koksgrå 88-94 Fast org. myk leire med skjellfragmenter. Noe fin sand 94-110 Fast mørk grå leire. Ikke org. 0-1 Løs lys brun overflate. Harn rent noe ut 1-8. Sort/koksgrå løs med store trebiter. Svak bunker 8-10. Med. bløt koksgrå leire. Svak bunker 10-14. Bløt grå/koksgrå spon. Svak H2S 14-20 Med. bløt mørk grå sandig leire. Svak H2S 20-24 Med. bløt mørk grå leire. Svak H2S 24-52 Grå/mørkegrå sand og leire. Spon og flis. Svak H2S 52-61 Gråbrun sand og leire. Spon og flis. Svak H2S 61-71 Mørk grå sand og leire. Spon og flis med stor trebit. 71-77 Mørk grå sand. Spon, flis og trebiter 77-80 Leire og sand med trespon. Mindre spon enn over 34

Område 11 Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) N Koordinater RRK-11 11.8 77.5 59.191132 10.947017 RRK-11-B 11.3 97 59.189934 10.947117 Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-12 Lysebrun overflate. Medium fast grå, vekslende lysebrun silt/leire. Ingen lukt 12-28. Bløt koksgrå silt/fin sand. H2S 28-39 Fastere koksgrå silt 39-65 Fastere koksgrå silt/sand 65-73 Koksgrå lomme med grus, sand, silt og leire. Bunker 73-77,5 Med. fast leire 0-15 Bløt sort/koksgrå stein og grus. Mest finstoff i toppen. Noen brune flekker. 10 cm lang treflis ved 10 cm. Børstemark ved 8 cm. Bunker 15-29 Fastere leire med sand/grus 29-31 Bløtt lag med grus 31-97 Fast grå leire med noen mørke felt. Gamle børstemarkhull fra 58-97 cm. Tydelig mørkere horisont fra 71-73 cm. Tom lomme ved 97 cm. Bløtere under lommen. Svak bunker rundt 35 cm. 35

Vedlegg 3 Alternative tegninger Alternativ figur 1. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll 22. 29.10.2012 fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er arrangert i forhold til vanndyp, og er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Vanndybden har vertikalt forstørring på ca. 100, og sedimentdypet har en vertikal forstørring på ca. 1000 i forhold til horisontal avstand mellom kjernene.... 37 Alternativ figur 2. Forvaltningsbaserte tilstandsklasser for TBT i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3].... 38 Alternativ figur 3. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av kobber i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3].... 39 Alternativ figur 4. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av PAH(16) i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3].... 40 Alternativ figur 5. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av Benzo[ghi]perylen i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3].... 41 36

Alternativ figur 1. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll 22. 29.10.2012 fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er arrangert i forhold til vanndyp, og er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Vanndybden har vertikalt forstørring på ca. 100, og sedimentdypet har en vertikal forstørring på ca. 1000 i forhold til horisontal avstand mellom kjernene. 37

Alternativ figur 2. Forvaltningsbaserte tilstandsklasser for TBT i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 38

Alternativ figur 3. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av kobber i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 39

Alternativ figur 4. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av PAH(16) i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 40

Alternativ figur 5. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av Benzo[ghi]perylen i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll 22. 29.10.2012 (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 41

Vedlegg 4 Kart over tidligere mudring i Røsvikrenna 42

Vedlegg 5 Analyserapport Grabbprøver 43