LDO LikestilHngs- og diskrim: ingsombudet Fornyingsdepartementet Avdeling for IKT og fornying Postboks 8004 Dep. 0030 OSLO Vår ref. lo/919-2-ske Deres ref. 201000148/SHO FORNyiNGS-, ADWNISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET AKSNft Dato: 08.07.10 12 JUL 2010 0 g8-2?-- HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM IT- STANDARDER I OFFENTLIG FORVALTNING Viser til e-post fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, FAD, av 25.5.2010 og høringsbrev av 5.5.2010. Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO, arbeider for å bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering og alder. LDO håndhever diskrimineringslovgivningen og fører tilsyn med at arbeidsgivere og offentlige myndigheter arbeider målrettet, planmessig og aktivt for å fremme lovenes formål. I Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne fremgår det at mangelfull tilgjengelighet er diskriminering, jfr. 9, 10, 11 og 12. I 9 er det nylig tatt inn en presisering av at kravet om universell utforming av fysiske forhold rettet mot allmennheten, omfatter informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT. I tillegg gir lovens 11 en spesifikk plikt til universell utforming av IKT. Paragraf il vil først tre i kraft når forskriftene foreligger, etter gitte tidsfrister. FAD arbeider nå med forskriftene, og FAD skal håndheve denne lovbestemmelsen etter ikrafttredelsen. LDO håndhever imidlertid per dags dato paragraf 9 om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), som altså inkluderer virksomheters IKT rettet mot allmennheten. Etter at Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, DTloven, trådte i kraft 1.1.2009, har LDO mottatt flere henvendelser knyttet til mangelfull tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (både offentlig og Likestillings- og diskrirnineringsombudet IMariboesgt. 13, 4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) 23 15 73 00 ( Faks (+47) 23 15 73 01 E-post: postgldo.no www.ido.no Org. Nr. 988 681 873
privat), særlig fra personer med nedsatt syn, men også fra andre kategorier av funksjonshemmede. Med bakgrunn i ovenstående, ser LDO et klart behov for at kravet om universell utforming implementeres i forskriften om IT-standarder i offentlig forvaltning. LDO har derfor følgende kommentarer til forskriften og til forslag om endringer av forskriften. GENERELT OM NYTT FORSLAG TIL FORSKRIFT LDO er enig med FAD i at det er behov for like obligatoriske forvaltningsstandarder for statlig og kommunal sektor, jfr. pkt. 3 i høringsbrevet. LDO reagerer imidlertid på at det i forslaget til forskrift ikke stilles krav om universell utforming av filer som inneholder tekst og multimedia på offentlige nettsteder, vedlegg til e-post som inneholder tekst, næringslivsskjema, tegnsett ved informasjonsutveksling og faktura eller kredittnota, jfr. punkt 4.1-5 i høringsbrevet og 4 (i) i gjeldende forskrift. LDO mener at dette strider mot formålsparagrafen i forskriften, hvor det sies at "bruk av IT-standarder skal legge til rette for og fremme elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige virksomheter og samfunnet for øvrig", og mot 9 i DT-loven, som blant annet sier at "Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten." LDO mener derfor det er av sentral betydning for videre utvikling av Referansekatalogen og forskrift for IT-standarder i offentlig forvaltning at det sikres at Standardiseringsrådet innehar kompetanse om DT-loven slik at utviklingen skjer i tråd med lovens krav. LDO har, som håndhever av DT-loven og som pådriver for å fremme DT-lovens formål, fått erfaring med problemer personer med nedsatt funksjonsevne møter når informasjons- og kommunikasjonsteknologien ikke er universelt utformet. Vi vil derfor kort redegjøre for dette nedenfor. Utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne Dyslektikere, eldre med redusert synsevne, personer med konsentrasjonsvansker o.l. har behov for tydelig skrift og gode kontraster. Avgjørende her er riktig valg av skrifttype, skriftstørrelse, skriftfarge og linjeavstand. For mange i disse kategoriene vil det videre være en stor fordel med "lytt til teksten"-funksjoner. Enkelte funksjonshemmede er avhengige av ekstra datateknisk utstyr, som for eksempel spesialtastatur /-mus, leselist, programvare for talesyntese, forstørring eller "tale til tekst". En forutsetning for å kunne bruke datamaskiner med slikt spesialutstyr er at standard utstyr, programvare og formater er kompatible med disse. For personer som er avhengige av å kunne navigere i skjermbildet uten syn, er det side 2 av 6
videre nødvendig at større tekstdokumenter på nett og tekstfiler vedlagt e-post er strukturert slik at det er mulig og lett å navigere ved hjelp av tastatur. Interaktive skjema må både kodes slik at navigering uten mus er mulig og slik at skjermlesere kan få informasjon om hva de interaktive handlingene skal bestå i, enten det gjelder utfylling, valg mellom ulike alternativer, eller lignende. Hørselshemmede er avhengige av enten teksting eller tegnspråktolking for å få tilgang til offentlig informasjon på lyd. For ikke-funksjonshemmede databrukere er det videre velkjent at helseplager, som,'musearm", kan forebygges gjennom mulighet til å navigere ved hjelp av tastatur i stedet for mus. Spesielle kommentarer til forslag til endringer i forskriften og til gjeldende forskrift Ad forskriftens i Formål og anvendelsesområde LDO mener at universell utforming bør synliggjøres i formålsparagrafen. Dette fordi offentlige virksomheter har en særlig plikt til å arbeide aktivt for å fjerne samfunnsskapte barrierer og å hindre at nye oppstår, jfr. DT-loven i og 3. Ad forskriftens 2 Begreper Som følge av ovenstående, mener LDO at det her må inn et eget punkt om standard for universell utforming. Dette bør fortrinnsvis settes inn mellom nåværende punkt 4 og 5, og mellom punkt 2 og 3 i nytt forslag til 2. LDO mener at man i påvente av standardene kan benytte DT-lovens definisjon av universell utforming her, jfr. lovens 9. Ad forskriftens 4 Obligatoriske standarder Til unkt i a Det bør sies i forskriften at HTML fortrinnsvis skal være formatvalget ved publisering av tekstinnhold på offentlige nettsider. Videre er det viktig å stille krav til det visuelle utseendet og strukturen i HTMLteksten, slik som presisert for PDF og ODF i punktet nedenfor om tekstvedlegg til e-post. side 3 av 6
Til unkt i b : Tekstdokumenter, som publiseres på offentlige nettsteder i PDF-format, må parallellpubliseres enten i HTML-format eller Ren tekst-format. Dette for å sikre brukere av datateknisk spesialutstyr / hjelpemidler tilgang til tekstinnholdet. Ad endringspunkt 4.1 Tekstvedlegg til e-post PDF-formatet er et stort problem, særlig for brukere av datateknisk spesialutstyr / hjelpemidler. Det bør derfor være et krav i forskriften om at når offentlig forvaltning velger PDF-format for tekstvedlegg til e-post, i tillegg må sende tekstinnholdet limt inn i selve e-posten eller som vedlegg i "Ren tekst"-format. Til tross for at PDFformatet for mange utgjør barrierer for lesing, er potensialet for forbedring stort. Følgende krav må oppfylles for at tekstvedlegg i PDF skal være tilgjengelige for flest mulig: i. Visuelt utseende: Det må være god kontrast mellom skrift og bakgrunn, skriftstørrelse må være så stor at teksten lett kan leses av dyslektikere og eldre med dårlig syn, og skrifttypen bør være uten seriffer. 2. Filformatet må være tekstbasert, da PDF-bildefiler verken kan leses med punktleselist eller syntetisk tale. 3. Struktur: Filer må være strukturert, slik at det er mulig å navigere i dokumentet på f.eks. ulike overskriftsnivåer. 4. Lagring: PDF-filer må lagres slik at spesialprogramvare for leselist og syntetisk tale får tilgang til innholdet i dokumentet. Dvs, at sikkerhetsnivået ikke må settes høyere enn nødvendig. Følgende krav må oppfylles for at tekstvedlegg i ODF skal være tilgjengelige for flest mulig: i. Visuelt utseende: Det må være god kontrast mellom skrift og bakgrunn, skriftstørrelse må være så stor at teksten lett kan leses av dyslektikere og eldre med dårlig syn, og skrifttypen bør være uten seriffer. 2. Struktur: Filer må være strukturert, slik at det er mulig å navigere i dokumentet på f.eks. ulike overskriftsnivåer. Ad endringspunkt 4.2 Multimediainnhold på offentlige nettsider Om informasjon gis via multimedia på offentlige nettsteder, må det i forskriften stilles krav om at den skal være tilgjengelig for hørsels- og synshemmede. Dvs, at muntlig informasjon må tekstes og/eller tegnspråktolkes og at visuell informasjon må synstolkes. Det må også være mulig å starte lyd-/videoavspilling ved hjelp av tastaturet i tillegg til via mus. side 4 av 6
Videre må det stilles krav om at bilder på offentlige nettsteder tagges, slik at de kan identifiseres av brukere av skjermlesere for leselist og syntetisk tale. Ad endringspunkt 4.3 Næringslivsskjemaer på offentlige nettsider Elmer-2 retningslinjene, som utforming av skjemaene skal bygge på, har, etter det LDO kjenner til, kun å gjøre med utseende / struktur i brukergrensesnittet. For at slike interaktive skjema skal være tilgjengelige for flest mulig, må det i tillegg inn et krav om at skjema må kodes slik at skjermlesere for leselist og syntetisk tale kan hente ut informasjon om hva den interaktive handlingen skal bestå i. Videre må det stilles krav om at skjema skal kunne fylles ut uten bruk av Java script eller at det må finnes et parallelt utfyllingsalternativ. Dersom det legges inn krav om HTML-baserte skjema, vil de lett kunne brukes sammen med datateknisk spesialutstyr/hjelpemidler. Ad endringspunkt 4.4 Tegnsett for interne systemer og ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere / næringsliv Som allerede nevnt under omtalen av tekstvedlegg til e-post, bør forskriften stille krav om utformingen av tegn ift. kontrast, skriftstørrelse og skrifttype. Ad endringspunkt 4.5 Elektronisk faktura og kredittnota Standarden, beskrevet i "EhandeLno format versjon 1.0", sier kun noe om formatet på e-faktura og e-kredittnota, og mangler dermed krav om universell utforming av administrative program som fakturaene og kredittnotaene skal fungere i. Et slikt tilleggskrav er nødvendig for å sikre tilgang til elektroniske faktura og kredittnota. Ad punkt 5-3. Digitale læringsplattformer (LMS) LDO er enig med FAD i at argumentene knyttet til behovet for offentlige ITstandarder er valide også for undervisningssektoren. Kunnskapsdepartementet, KD / Utdanningsdirektoratet utreder p.t. om krav om universell utforming av IKT skal implementeres på alle nivå i utdanningssektoren. LDO mener derfor at FADs spørsmål, om LMS bør omfattes av kravene i forskriften og Referansekatalogen, må drøftes med ansvarlige for utredningen i KD før det tas et standpunkt til dette. Ad punkt 5-4. Retningslinjer for utforming av nettskjema LDO mener at det kan være en fordel om retningslinjene for utforming av nettskjema blir de samme for innbyggere som for næringslivet. En forutsetning er imidlertid at slike interaktive skjema skal være tilgjengelige for flest mulig. Derfor må det i tillegg side 5 av 6
inn et krav om at nettskjema må kodes slik at skjermlesere for leselist og syntetisk tale kan hente ut informasjon om hva de interaktive handlingene skal bestå i. Videre må det stilles krav om at skjema skal kunne fylles ut uten bruk av Java script eller at det tilbys en parallell utfyllingsmåte. Dersom det legges inn krav om HTML-baserte skjema vil de lett kunne brukes sammen med datateknisk spesialutstyr/hjelpemidler. Utkast til referansekatalog LDO ber om at våre innspill knyttet til forslag til ny forskrift for IT-standarder i offentlig forvaltning også tas inn i arbeidet med ny utgave av Referansekatalog. Avslutning Med bakgrunn i kommentarene over, ber Likestillings- og diskrimineringsombudet om at kravene til universell utforming i 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, mer spesifikt implementeres i ny forskrift til IT-standarder i offentlig forvaltning og Referansekatalog 3.0 enn det som fremkommer i forslagene. Særlig vil Likestillings- og diskrimineringsombudet understreke at PDF-formatet ikke gir alle tilgang til teksten i dokumenter. Forskriften og Referansekatalogen må derfor stille krav om parallellpublisering i ett eller flere tilleggsformater (eller sette inn tekst i e- post) for å sikre allmenn tilgjengelighet til publisert materiale på offentlige nettsteder og for å sikre innbyggere/næringsliv tilgang til vedlegg til e-post fra offentlig sektor. Videre vil Likestillings- og diskrimineringsombudet oppfordre fornyingsdepartementet til å utfordre standardiseringsrådet til å foreslå alternative løsninger til utfylling av nettskjema via Java script, som tilfredsstiller både sikkerhetskrav og kravene til universell utforming av IKT, som ligger / vil komme til å ligge i 9 og 11 i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med vennlig hilsen &,,./ Bjør enst d avd ingsle er &VV Siri Kessel seniorrådgiver side 6 av 6