NR 01-2015 Innhold: Hestens evne til egen termoregulering Luserne i enga Hestens evne til egen termoregulering Av Liv Jorunn Hind, Bioforsk LivJorunn.Hind@bioforsk.no I løpet av vinteren lurer mange hesteeiere på når hestene fryser og om de trenger ekstra beskyttelse mot kulde, vind og nedbør. Nå har forskerne spurt hestene direkte om hva de foretrekker. Når oppstallingsforhold og moderne hestehold blir en utfordring I Norge er det vanlig at hestene er oppstallet enkeltvis i hver sin boks inne og hver sin paddock ute. De har begrenset mulighet til bevegelse og nøye porsjonerte måltider. Disse begrensningene påvirker hestens evne til egen termoregulering. De blir lettere kalde enn om de har mulighet til fri bevegelse og konstant tilgang til grovfor. Om vinteren får de fleste hester tykkere pels som gir naturlig beskyttelse mot været. Denne tykke pelsen medfører lengre tørketid når hestene er i trening og jobber seg svette. Dette byr på hodebry for mange som derfor velger å barbere bort hele eller deler av vinterpelsen. Disse hestene trenger dekken som erstatning for den naturlige isolasjonen. Selv med full vinterpels er det mange hester som utstyres med dekken, og enkelte dresses opp i lag på lag. Kontrollerte forsøk I to ulike studier har forskerne observert hester av ulik rase i varierende vintervær. I Alstahaug i Nordland satte forskerne fra Bioforsk opp to identiske leskur i en luftegård. En og en fikk 22 hester valget mellom å oppholde seg ute, eller gå inn i kaldt eller oppvarmet leskur. Utenfor Trondheim trente forskerne fra NMBU og VI 23 hester til å forstå betydningen av tre ulike symboler for «dekken av», «dekken på» eller «dekken uforandret». Hestene fikk kjenne litt på været før de ble presentert med valgmulighetene. Hestene ga noen uventede svar Hestene i de to testene var oppstallet enkeltvis. Noen var barberte, mens andre hadde full pels. Nyheter om hest fra
Foreløpige resultater fra Alstahaug viste at hestene oppsøkte det varme skuret på dager med minusgrader og nedbør. På kalde dager med oppholdsvær, valgte hestene å være ute i 70 % av observasjonene. Det tyder på at nedbør er vanskeligere for hestene å takle enn tørr kulde. Betydningen av nedbør bekreftes ved at forskerne kun observerte skjelvende hester på dager med plussgrader og regn. Utenfor Trondheim var det ingen overraskelse at flere hester valgte å få dekkenet av når sola tittet fram og temperaturen ble mildere. Noe mer restriktive var de ved kulde, og på temperaturer ned mot -16 grader var det bare én hest som ville ha dekkenet av. Samtlige av hestene valgte å beholde dekkenet på dager med nedbør og vind. Et skille mellom kunnskap og praksis Forskerne ønsket å vite mer om hvilken kunnskap hesteeierne har om termoregulering, og hvordan dette påvirker bruk av dekken. De gjennomførte derfor en spørreundersøkelse hvor det viste seg at kunnskap og praksis ikke alltid henger sammen. De fleste hesteeierne som svarte på spørreundersøkelsen var enige i at regn, snø og vind påvirker hvordan hestene takler kulden. Mange var også enige i at de fleste hester ikke har behov for dekken i oppholdsvær, selv ved minusgrader. Hesteeierne mente at dekken kan hindre hestene i gjensidig kroppspleie, som er en naturlig og viktig del av deres sosiale kontakt. På tross av all denne kunnskapen, kler eierne på hestene oftere enn de i teorien mener det er behov for, selv ved plussgrader og uten nedbør. Her er det et gap mellom kunnskap og praksis. Forskerne vil ikke fraråde all bruk av dekken, men hesteeierne bør bli mer bevisste på når det egentlig er behov for det og hvilke dekken man da skal bruke. Flere lag av dekken er for eksempel ikke anbefalt. Dekken i riktig størrelse er viktig for å unngå gnag og skader på hestene. Behovet for ekstra beskyttelse varierer med den enkelte hests pelstykkelse og hold. Det kan hende leskur er bedre enn dekken siden hesten da selv kan regulere behovet for beskyttelse ut fra værforandringer i løpet av dagen. Luserne i enga Av Kari Bysveen, NLR Viken kari.bysveen@nlr.no Det nærmer seg tida for å bestille såvarer. Luserne er en liten dyrket vekst i Norge, men er det noen grunn til det? Luserne har rykte på seg å være svært verdifullt fôr til hest. Det selges i dag «kraftfôr» som hovedsakelig består av luserne, og dette anbefales til dyr rett etter harde jobbeøkter slik som et traveller galoppløp. På grunn av luserna sitt høge innhold av protein og kalsium, anbefales det også til føllhopper og unghest. Luserna inneholder lite sukker og stivelse, og er rik på gunstige fiber som gjør at hestene tygger mer og spyttsekresjonene øker. Dette er særdeles viktig da magesår hos hest ikke er helt uvanlig. Fruktan som det blir opphoping av i planter ved redusert vekst, spesielt seinhøstes, finnes ikke i luserna. Fruktan, stivelse og andre lettomsettelige sukkerarter er uheldig for hest da dette kan forårsake bl.a. forfangehet og krysslammelse mm.
Pr dags dato er det ikke produksjon av luserne til grasmjøl i Norge i dag. Men luserne går fint av å ha med i enga. Fortrinnsvis til eng som skal høstes til fôr, da den ikke tåler beiting veldig godt. Om det egner seg best til rundballer med ca 30% ts, høyensilage eller høy kan diskuteres. Høstes den for seint, kan stilkene være såpass tjukke at det er vanskelig å presse hardt nok, og det er nok ikke uvanlig at det blir hull på plasten. Det er svært uheldig, og må «kompenseres» med tidligere høsting eller enda flere lag med plast. Ønsker man høy, må man ha i mente at om man har bakketørking og snur ofte, forsvinner det meste av fint og proteinrikt bladverk. Etablering En kar i Bioforsk sa for noen år siden at det er mange myter og rykter om luserne som ikke stemmer. Flere rådgivingsenheter i Norsk Landbruksrådgiving har hatt forsøksfelt for Bioforsk i flere år nå. Og det er ikke umulig at den kan etablere seg godt både her og der i vårt langstrakte land. Det er høsteregimet som bestemmer om den holder seg i enga eller ikke. Bioforsk sine forsøk viste at 3 høstinger gikk hardt utover overvintringa. Sur og vassjuk jord liker den ikke men det er det ikke så mange andre yterike kulturplanter som gjør heller. Luserna kan være vanskelig å få etablert. Noen ganger går det bra, og året etter går det dårlig, sjøl om man gjorde akkurat det samme. Det er mulig dette har noe med lusern sin litt seine vekst i starten og krav til råme i etableringsfasen å gjøre. Best etablering får man nok ved å så gjenlegget med luserna samtidig med dekkveksten. Videre må dekkveksten høstes i god tid, slik at gjenlegget får god tid til å etablere seg utover høsten. Som med andre belgvekster, tror jeg ikke man skal gjødsle med full pakke hverken til dekkveksten eller i engåra. Ikke fordi det dreper luserna, men fordi grasartene da vil få ekstra fortrinn. Siden luserna kan være vanskelig å etablere, bør man nok så luserne sammen med en anna vekst. Det er alltid litt skummelt og satse alt på en hest. Uansett, er jo luserne i reinbestand lite aktuelt å fôre med. Er det mer en 50% luserne i fôret bør hestene få tilgang til anna grovfor også. Videre jamn såing, og at frøet ligg på max 1 1,5 cm djupt etter tromling. Tromling sikrer spireråmen. Må smitte frøet! Luserne må smittes med egna bakteriesmitte. Litt tid tar det jo, men det blir ikke gull av gråsten. Bakteriesmitten må bestilles hos frøfirmaene, og det er ferskvare. Hell frø i en sementblander 300 g/daa er en passelig mengde. Rør bakteriesmitten ut i litt vatn, og tøm det i forsiktig/sakte i sementblanderen som går rundt. Mer vatn jo mer frø. Ble det litt for vått, må du bare la sementblanderen gå lengre. Så blander man luserna inn i det resterende frøet. Denne smittinga bør skje så nær som såinga som mulig. Helst samme dag. Smitta frø må ikke stå i sollys, da dør bakteriene. Det finnes i dag ferdige frøblandinger til hest som inneholder luserne. Det er sikkert noen som mener motsatt, men undertegnede har liten tru på at luserna i denne blandinga vil etablere seg. Det går sjølsagt an og smitte helle sekken med frø, men litt mer jobb og enda mer baktereiesmitte må i såfall til.
Hva skal du så sammen med? Bladfaks er også en treg art å etablere, som også er tørkesterk, så kanskje er det aktuelt blande disse. Eller hva hestefôr angår, siden timotei stadigvekk nevens som den mest aktuelle arten i grovfôr til hest, er det muligens denne arten man bør blande med luserna. Om luserna ikke greier seg, har man i alle fall en god timoteieng som er egna til hestefôr. Det skumle fruktanet Vi har ikke god nok oversikt over grasartenes innhold av lettomsettelig sukker, men noe vet vi. Det dannes jo ikke for moro skyld, men er der for at plantene skal overleve vinteren uten å fryse i stykker. Alle plantearter får økt innhold av lettomsettelig sukker når temperaturen synker, men av grasartene inneholder timotei og hundegras minst om høsten. Engvingel er en art som holder seg lenge i enga. Denne inneholder ikke fruktan i temperaturområdet 11-25 grader, men under litt kjøligere forhold når frosten nærmer seg er dette veldig høgt (220 g/kg). Hundegras og timotei inneholder hhv 130 g og 111 g fruktan pr kg i temperaturområdet 5-10 grader. Og 8 og 2 g/kg ved 11-25 grader. Slåtten tas stort sett ved høg temperatur, så da trenger en ikke tenke så mye på dette. Det er beitinga om høsten man må være forsiktig med. Andre gode egenskaper Luserne har en svært viktig dyrkingsegenskap som dagens jordbruk må ta nytte av, nemlig at den har evnen til å løse opp pakka jord. Noen få produsenter har fått tetta dreneringsrør ved å dyrke luserne, men dette er tross alt i fåtall. I Vestfold produseres det mye grovfor til storfe og noe til hest som inneholder luserne, uten at dreneringsrør har blitt ødelagt. Spesielt i tørre år kommer luserne til sin rett, og kan bli dominerende i avlinga. Dette bør ikke sees på som noe problem, da det jo i tørre år blir mindre av andre arter.
Med vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving Heste - posten