Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Like dokumenter
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

GARNFISKERAPPORT 1999

Årgang 1 * Nr 3 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Skaupsjøen

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?

Fagrapport Fiskeforvaltning i høgfjellet

Årgang 1 * Nr 2 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årsrapport for 2018

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Aurebestandane i Litlosvatn og Kollsvatn i Kvennavassdraget på Hardangervidda

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Årdalselva, Hjelmeland kommune

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune

4.3.2 Veitastrondvatnet

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fuglestadelva, Hå kommune

Driftsplan for fisket i Ullensvang statsallmenning

Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Til jaktlaga i Flora kommune

Rådgivende Biologer AS

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

MØTEBOK Styremøte Røldal fjellstyre

Rådgivende Biologer AS

ÅRSMELDING FOR EIDFJORD FJELLSTYRE 2007

Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

Innkalling til møte i Fellesstyret for Ullensvang statsallmenning

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

Innkalling til møte i Fellesstyret for Ullensvang statsallmenning

itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn Forsand og Hjelmeland kommuner

Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Rådgivende Biologer AS

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Storåna, Sandnes kommune

Fiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2000

tapte årsverk i 2011

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Kva er klokka? Kva er klokka? Kva er klokka?

MILJØNOTAT NR

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Arbeidsmarkedet nå april 2014

2014/

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

Forslag om tidligare fiskestart

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Møtebok Fellesstyret for Ullensvang statsallmenning

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

Transkript:

Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra Vassdalsvatn og Krokavatn 7 Reidar Borgstrøm I dei siste åra har det vore uvanleg stor rekruttering til mange av aurebestandane på Vestvidda. Dette har ført til at bestandstettleiken er vorten for stor, og Fellestyret for Ullensvang statsallmenning sette i verk utfisking i fleire vatn i 5 (Borgstrøm 5). Som ein oppfylgjing av dette vart det gjennomført eit enkelt prøvefiske med setjegarn i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedre Vassdalsvatn og Krokavatn i slutten av juli 7, i fyrste rekkje for å få informasjon om bestandstilhøva. Det vart fiska med ein serie med garn, med fylgjande maskevidder:, 9.5,.5, 9, 3, 35, 39, og 5mm, i Litlosvatn, Kollsvatn og Nedre Vassdalsvatn. I Krokavatn vart det brukt ein serie med maskeviddene.5, 9, 3 og 5mm. Berre desse fire garna vart nytta her, sidan vi ikkje hadde båt, men måtte trekkja ut garna med snor. Det vart fiska ei natt i kvart vatn. Fisket vart gjennomført i tida 3.7.-.7. Tal og lengdefordeling Fangsten i Nedra Vassdalsvatn fordelte seg på to lengdeklassar, 5- cm og 9-33 cm (Fig. ). Også i Krokavatn var det i hovudsak to lengdeklassar, 9-5 cm og 9-33 cm (Fig. ), men her vart som nemnt ikkje dei minste maskeviddene nytta. I begge desse vatna var det flest fisk i den største lengdeklassa. Lengdefordelingane i Kollsvatn og Litlosvatn var svært like kvarandre, med ein klår dominans av fisk i lengdeklasse 5-5 cm (Fig. ). Det var lågare fangst av fisk over 9 cm i desse to vatna samanlikna med fangstane i Krokavatn og Nedra Vassdalsvatn, men det var nokre få fisk rundt 35 cm (Fig. ). Med 7.5 og 93 aure per garnserienatt i Litlosvatn i og, var dette vesentleg større fangst per garnserienatt enn i 993, men i juli i år var fangsten (9,3) per garnserienatt om lag den same som i 993 (Fig.), rett nok med fleir småfisk i 7 enn i 993. Det store uttaket av aure i Litlosvatn dei siste åra har difor gjeve resultat. Fangst per garnserienatt var 5 aure i Kollsvatn. Prøvefiskeresultatet tyder på at bestanden i Kollsvatn no er tettare enn i Litlosvatn, og det er difor naudsynt med eit kraftig uttak her óg. I Nedre Vassdalsvatn var samla fangst på garnserien 3 aure, og her var det fisk i lengdeklasse 9-33 cm som dominerte.

Antall per garnserienatt Nedre Vassdalsvatn 5.7.7 5 5 5 3 35 3 Krokavatn 5 5 5 3 35 Antall per garnserienatt 5 5 5 3 35 Kollsvatn Antall per garnserienatt 5 5 5 3 35 Litlosvatn Fig.. Antall aure fanga per garnserienatt i Nedra Vassdalsvatn, Krokavatn (redusert serie), Kollsvatn og Litlosvatn i juli 7. NB. Ulik skala på y-aksen. per garnserienatt 993 7 5 5 5 3 35 5 Fig.. Antall aure fanga per garnserienatt i Litlosvatn, i juli 993 og 7.

fordeling Fangsten frå Nedre Vassdalsvatn inneheldt berre to årsklassar, 997 og, dvs. ti og fem år gamle fisk (Fig. 3), med årsklasse 997 som den mest tallrike. Også i Krokavatn var årsklasse 997 i fleirtal i fangsten, men her var óg 5-, - og åringar representert, med femåringane som dei tallrikaste mellom desse yngre fiskane (Fig. 3). I Kollsvatn og Litlosvatn var det årsklasse og som var tallrikast i fangsten, men årsklasse 997 var framleis godt representert (Fig. 3). Nedgangen av årsklasse 997 i desse to vatna skuldast nok i fyrste rekkje fisket i åra -, og ein betydeleg rekruttering av årsklassane -, dvs. fem- og seksåringar i 7. I alle vatna var tiåringane eldste aldersklasse. Dette er endå ein indikasjon på at det i åra før 997 har vore svak og sviktande rekruttering, og sjølvsagt også stor beskatning, særleg i Litlosvatn og Kollsvatn. 3 Nedra Vassdalsvatn juli 7 5 Krokavatn, juli 7 5 5 3 999 99 997 99 995 5 3 999 99 997 99 995 Kollsvatn, juli 7 3 Litlosvatn, juli 7 5 3 999 99 997 99 995 5 3 999 99 997 99 995 Fig. 3. fordeling i fangstane frå Nedra Vassdalsvatn, Krokavatn, Kollsvatn og Litlosvatn ved prøvefisket i juli 7 Aure frå Nedra Vassdalsvatn, august 7 3

Vekst og kondisjon I alle fire vatna har auren låg vekt i høve til lengda, og kondisjonen er dermed låg (Fig. ). Fisken er med andre ord mager. I Litlosvatn hadde auren vesentleg lågare kondisjon i juli 7 (k =,79) enn i juli 3 (k=,9). Same situasjon var det i Kollsvatn, med mykje lågare kondisjon i 7 (k =,7) enn i (k =,). I Krokavatn var det svært stor spreiing av kondisjonen i 5, og fleire fisk hadde k-verdiar over, (Fig. ). I juli 7 var det ingen fisk med k-verdiar over,. I alle vatn går kondisjonen ned med aukande fiskelengde, noko som er typisk i overtette bestandar. Fisk i lengdeklasse 3-3,9 cm i Kollsvatn hadde ein gjennomsnittleg k-verdi på, i, medan k- verdien for fisk i denne lengdeklassa berre var,7 i 7. I Litlosvatn var k-verdien for same lengdeklassa,9 i 3 og,79 i 7. I Krokavatn var k-verdien for lengdeklasse 3-3,9 cm auka frå, i 5 til,5 i 7. Høgaste k-verdi for lengdeklasse 3-3,9 cm hadde auren i Nedra Vassdalsvatn, med k=,9. Fultons kondisjonsfaktor..9..7..5 9 3 3 3 33 3 35 Fultons kondisjonsfaktor..... Krokavatn 5 7 3 5 Fultons kondisjonsfaktor..... Kollsvatn 7 3 5 Fultons kondisjonsfaktor. 7 3... Litlosvatn 5 5 3 35 Fig.. Fultons kondisjonsfaktor (k = Vekt (i gram)*/lengde (i cm) 3 ) for aure i Nedre Vassdalsvatn (i juli 7), Krokavatn (juli 5 og 7), Kollsvatn (juli og 7) og Litlosvatn (juli 3 og 7)

Gjennomsnittlege lengder av tiåringane i dei fire vatna er alle låge (Fig. 5), og det er små skilnader mellom vatna. Tiåringar med lengder rundt 3 cm er 5- cm for lågt i desse vatna, men lengda lyg litt om veksten fisken har hatt dei siste åra, for fisk i den same årsklassen i Litlosvatn, Kollsvatn og Krokavatn hadde lengder opp i over 35 cm alt i (Borgstrøm og Dokk ) (Fig. ). Dei mest hurtigveksande individa er for lengst utfiska, og innan dei eldre aldersklassane er det meir eller mindre berre dei seintveksande individa som no er att. Det er likevel ikkje fisket åleine som betyr noko for storleiken på eldre fisk, for óg mellom dei yngre aldersklassane er det låg vekst og difor liten storleik (Fig. 5). Gjennomsnittleg lengde (cm) 35 3 5 5 5 Litlosvatn Krokavatn N. Vassdalsvatn Kollsvatn 5 7 9 Alder (vintrar) Klar for prøvegarnfiske i Nedra Vassdalsvatn,. juli 7. Framleis mykje is på vatnet 5

Frå til 3 hadde fisk i årsklasse 997 hatt ein god vekst i Litlosvatn (Fig. ), og i 3 var det fisk i denne årsklassen som var opp mot 35 cm. I fangstane i var det likevel liten skildnad i lengde frå året før innan denne aldersklassen (Fig. ). I fangstane i 7 er det heller ingen auke i lengda, bortsett frå at dei mindre fiskane i denne årsklassen mangler, elles er lengdefordelinga om lag som i. Dette viser klårt at veksten dei siste åra har vore liten eller stoppa heilt opp for dei største individa i denne årsklassen. Sjuåringar 3 5-åringer 5 5 5 3 35 5 Antal fanga 5 5 5 3 35 5 -åringer 3 Antal 3 -åringar 7 5 5 5 3 35 5 5 5 3 35 5 Fig.. Lengdefordeling av aure i årsklasse 997 fanga i Litlosvatn i juli, 3, og 7, dvs. som fem-, seks-, sju- og tiåringar. Konklusjon Fangst per innsatseining i dei fire vatna, saman med lengdefordelingar, og vekst og kondisjon for enkeltindivida, tyder sterkt på at alle fire bestandar er for tette. Det er bestanden i Kollsvatn som no ser ut til å vera tettast. Tettleiken i Litlosvatn er om lag som i 993, og dette er eit resultat av betydeleg utfisking. Sidan utfiskinga i 7 heldt fram etter at prøvefisket var gjennomført, burde det ventast betring i veksten i -sesongen. På den andre sida er det tydeleg at antall fisk i årsklassane og, dvs. fem- og seksåringar, er svært stort. Dersom ikkje desse blir sterkt redusert, vil tilhøva igjen bli forverra. Hardt fiske med finmaska garn bør difor halda fram i Litlosvatn, og burde også vore gjennomført i Kollsvatn. Det bør også vera eit betydeleg garnfiske i Nedre Vassdalsvatn og i Krokavatn om desse bestandane skal få fisk av betre kvalitet..

Litteratur Borgstrøm, R. 5. Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning 5. Faktaark Aurebestandane i Ullensvang statsallmenning 3 (3): -. Borgstrøm, R. og Dokk, J. G.. Aurebestandane i Kvennsjøen, Litlosvatn og Kollsvatn. Faktaark Aurebestandane i Ullensvang statsallmenning (): -. Litlosvatn,. juli 7 N. Vassdalsvatn, 5. juli 7 Kollsvatn, juli 7 Krokavatn, 5 juli, 7 Mykje snø til slutten av juli i 7 Faktaarket er utarbeidd for Fellesstyret for Ullensvang statsallmenning Reidar Borgstrøm, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap, Postboks 53, 3 Ås Epost: reidar.borgstrom@umb.no 7