Greenpeace Postboks 6803 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200501683-/AE 06112006 Vedtak i klagesak over SFTs avslag på begjæring om innsyn i informasjon om syv kjemikalier som benyttes ved leteboring i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering av saken og kommet til at klager gis delvis medhold. Det er ikke hjemmel for å unnta informasjon om egenskaper for stoffer som er kjent for allmennheten gjennom kjemikaliets HMS-datablad. For stoffer som ikke er kjent for allmennheten, gis det innsyn i egenskaper ved at testresultater gjengis innenfor et begrenset intervall. Informasjon om kjemikalienes sammensetning ut over det som er gitt i HMSdatablad og i særskilt informasjon fra leverandørene inntatt i brev den 16.3.2005 på bakgrunn av henvendelse fra SFT, kan imidlertid ikke offentliggjøres. Slik informasjon er av forretningsmessig betydning å hemmeligholde og således underlagt taushetsplikt etter produktkontrolloven 11. 1. Sakens bakgrunn Vi viser til Statens forurensninsgtilsyns (SFT) vedtak den 8.7.2005, til klagen fra Greenpeace den 22.7.2005, til oversendelsen av klagen fra SFT den 4.8.2005, til møtet mellom representanter fra kjemikalieleverandører, operatører og Miljøverndepartementet 28.8.2006 og til sakens øvrige dokumenter. SFT anbefaler at vedtaket opprettholdes. Saken gjelder innsyn i informasjon om følgende syv kjemikalier (produsent i parentes): Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for forurensningssaker Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt. 2 22 24 90 90 Anja Elisenberg 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks 22245806 www.miljo.no 972 417 882 22 24 95 60
1) Superrigg-cleaner OK 2047 (OK Kjemi Drammen AS) 2) OCR-325-AG (Weatherford Norge AS) 3) Bestolife 3010 Ultra (Bestolife Corporation) 4) B143 Antifoam (Schlumberger Norge AS) 5) NF-6 (Halliburton AS) 6) FDP-C701L (Halliburton AS) 7) FDP-C703L (Halliburton AS) Kjemikalie 1-4 blir brukt av Norsk Hydro Produksjon AS (Hydro) og kjemikalie 1-3 og 5-7 av Statoil ASA (Statoil) ved leteboring i Barentshavet. De inngår i blant annet vaskemidler, gjengefett og sement. SFT har fått informasjon om kjemikaliene ved vurderingen av tillatelse til boring etter forurensningsloven 11. Informasjonen er gitt i samsvar med prosedyrene for notifisering under OSPAR (Oslo-Paris konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det Nord-østlige Atlanterhav) og omfatter blant annet opplysninger om kjemikalienes sammensetning, klassifisering og egenskaper. Informasjonen er samlet i et såkalt HOCNF- datablad (Harmonised Offshore Chemical Notification Format). Informasjonen i HOCNF-databladet er underlagt en avtale om konfidensialitet mellom brukerne og er kun tilgjengelig for en begrenset krets av personer. Informasjonen om kjemikalienes sammensetning, klassifisering, egenskaper, faremomenter og forhåndsregler er også sammenfattet i kjemikalienes helse-, miljø og sikkerhetsdatablader (HMS-datablader) i henhold til forskrift 19. desember 1997 nr 1323 om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier. Opplysninger i HMS-databladene er tilgjengelige for offentligheten, men de er mindre omfattende enn opplysningene i HOCNF. SFT fant i sitt vedtak den 8.7.2005 ikke grunnlag for å gi Greenpeace innsyn i opplysninger utover det som er gitt i HMS-databladene, klassifiseringen i fargekategori etter OSPARs system for klassifisering samt noe ytterligere informasjon mottatt fra produsentene på bakgrunn av en særskilt henvendelse. 2. Innholdet i klagen Greenpeace anfører i sin klage den 22.7.2005 at det ikke er grunnlag for å unnta informasjon om kjemikaliene fra offentligheten. De ønsker full informasjon om de syv kjemikaliene. I innsynsbegjæringen etterspurte klager særlig informasjon om grunnlaget for katalogisering av kjemikaliene, kjemikalienes sammensetning og egenskaper samt testmetoder. 3. Departementets vurdering Side 2
3.1 Innledning Departementet vil presisere innledningsvis at SFT som tilsynsmyndighet har full tilgang til informasjon om kjemikaliene som anvendes i forbindelse med leteboring i Barentshavet. Det er derfor ikke treffende når det anføres i klagen at Norges forurensningsmyndighet, ikke kan finne ut hvilke stoffer som inngår i et kjemikalie eller for eksempel finne ut stoffets miljøegenskaper. Spørsmålet i saken er ikke om SFT har tilgang til informasjonen, men om informasjonen som SFT har fått fra private virksomheter som ledd i sin tilsynsrolle kan formidles videre til offentligheten uten at det kommer i strid med reglene om taushetsplikt for forretningshemmeligheter. Departementet vil videre understreke at det er viktig at SFT har en god og spesifikk kommunikasjon med leverandørene når det gjelder miljøinformasjon ved kjemikalier slik at det kun er den delen av informasjonen som det er av forretningsmessig betydning å hemmeligholde som blir unntatt offentlighet. Klagen berører spørsmål om grunnlag for katalogisering av kjemikaliene. Klassifisering av kjemikalier i henhold til den faren de representerer fremgår av forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Bestemmelser om kategorisering av kjemikalier i fargekoder ut fra stoffenes egenskaper er regulert i forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) 56 b. Det er etter departementets vurdering ikke tvilsomt at denne typen informasjon i henhold til gjeldende regelverk er offentlig og kjent for klager. Klagen berører videre informasjon om nedbrytningsprodukter. Departementet viser til at SFT ikke har informasjon om nedbrytningsprodukter, og det kan derfor heller ikke være spørsmål om innsyn i slik informasjon. I den videre drøftelsen er det hensiktsmessig å skille mellom tre ulike deler av informasjonen som klager ønsker innsyn i: Sammensetningen av kjemikaliene (type og mengde stoff) Egenskaper (særlig testresultater for bioakkumulering, nedbrytbarhet og giftighet) Testmetoder for kjemikaliene 3.2 Rettslig utgangspunkt Retten til informasjon om miljøet er et grunnleggende prinsipp som er nedfelt i Grunnloven 110 b andre ledd. Åpenhet om miljøforhold er et virkemiddel for å gjøre miljøvernpolitikken mer effektiv og kan bidra til å gi økt tillit og legitimitet til både Side 3
offentlige og private virksomheter. Ved å være åpne om miljøaspekter ved egen drift, kan ubegrunnet frykt og usikkerhet unngås i tillegg til at positive miljøtiltak synliggjøres. Spørsmål om innsyn i miljøinformasjon om produkter er regulert både i miljøinformasjonsloven og i produktkontrolloven. Lovene har ulike unntaksregler, og det er derfor nødvendig å avgjøre hvilket rettslig grunnlag som kommer til anvendelse. Miljøinformasjonsloven inneholder generelle regler som gjelder for alle produkter, mens produktkontrolloven særskilt regulerer spørsmål om innsyn i produktspesifikk informasjon om produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse. For nærmere omtale av grensedragningen mellom lovenes anvendelsesområde viser vi til Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) Om miljøinformasjonsloven kap. 13. Denne saken gjelder innsyn i produktspesifikk informasjon om syv kjemikalier som alle er klassifisert som enten gule (kan forårsake miljøskade i konkrete tilfeller) eller røde (miljøskadelige) i henhold til OSPARs klassifiseringssystem. Kjemikaliene omfattes derfor av produktkontrolloven 1, og det er produktkontrolloven som kommer til anvendelse i denne saken. Etter produktkontrolloven 9 har enhver rett til produktformasjon som foreligger hos offentlig organ med mindre det er gjort særskilt unntak. Unntak gjelder etter produktkontrolloven 9 fjerde ledd, jf 11 for informasjon som er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten etter 11 omfatter informasjon om blant annet produktets sammensetning og egenskaper og andre forretningshemmeligheter som andre foretak vil kunne utnytte til sin egen drift til skade for det foretaket som har gitt opplysningen. Det følger av dette at det er en forutsetning for å omfattes av taushetsplikten at informasjonen faktisk er hemmelig, det vil si at den ikke er kjent eller tilgjengelig. I tillegg må det ha konkurransemessig betydning å hemmeligholde informasjonen. Departementet presiserer at unntaket ikke gjelder hele formatet eller databasen som informasjonen eksisterer i, men at det er det konkrete innholdet i opplysningene som må vurderes om er underlagt taushetsplikt. Dersom informasjonen er omfattet av taushetsplikten, skal det etter 11 annet ledd likevel gis opplysninger om kjemikaliets helse- og miljøskadelige virkning, om nødvendig årsaken til den og opplysninger om forhåndsregler for å hindre eller redusere virkningene. Slike opplysninger vil som hovedregel være tilgjengelig i kjemikaliets HMS-datablad. Etter 11 femte ledd kan offentlige organer kreve at den som har gitt informasjonen identifiserer de deler av informasjonen som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde og begrunne dette nærmere. Både SFT og Miljøverndepartementet har innhentet slik begrunnelse fra produsentene av kjemikaliene. Side 4
Departementet vil på denne bakgrunn vurdere om informasjon om de aktuelle kjemikalienes sammensetning, egenskaper og testmetoder er å betrakte som forretningshemmeligheter som kan unntas offentligheten. 3.3 Informasjon om kjemikalienes sammensetning. I HMS-databladene er det gitt opplysninger om hvilke stoffer som inngår i kjemikaliene, og konsentrasjonen av de enkelte stoffene er angitt innenfor visse intervaller. I henhold til regelverket er det ikke nødvendig å angi alle stoffene som kjemikaliene består av i HMS-databladene, og konsentrasjonen av de ulike stoffene er ikke nøyaktig oppgitt. HMS-databladene må imidlertid inneholde tilstrekkelig informasjon for å sikre en risikofri håndtering av kjemikaliet. Spørsmålet er om den mer detaljerte informasjonen i HOCNF-databladene om sammensetningen av kjemikaliene skal offentliggjøres. Én produsent, Weatherford Norge AS, har allerede gitt slik informasjon. De øvrige produsentene har i uttalelser inntatt i brev av 16.3.2005 gitt uttrykk for at informasjon om kjemikalienes nøyaktige sammensetning er sensitiv, og at utenforstående kan misbruke informasjonen til å fremstille plagiater av produktene uten å investere i forskning og utvikling. Dette vil kunne gi konkurrentene et konkurransemessig fortrinn. De samme synspunktene fremgikk også i møtet mellom Miljøverndepartementet og representanter fra operatører og kjemikalieprodusenter 28.8.2006, samt i deres notat til Miljøverndepartementet av 11.9.2006. Det er etter departementets vurdering godtgjort at det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde informasjon om den nøyaktige sammensetningen av kjemikaliene. Dette gjelder særlig den prosentvise fordelingen av de ulike stoffene. Slik informasjon er dermed omfattet av taushetsplikten i produktkontrolloven 11 og innsyn kan ikke gis. 3.4 Informasjon om kjemikalienes egenskaper HMS-databladene inneholder blant annet informasjon om biologisk nedbrytbarhet, bioakkumulering og økotoksikologiske data. Spørsmålet er om ytterligere detaljerte opplysninger om kjemikalienes egenskaper i HOCNF-databladene skal offentliggjøres. Én produsent, Weatherford Norge AS, har allerede utgitt slik informasjon. Vurderingen er ulik for de stoffene som er oppført i HMS-databladet, og dermed er kjent for allmennheten, og de stoffene som ikke er kjent. Stoffer som er kjent for allmennheten Side 5
Testresultater for stoffer som er kjent er lett tilgjengelig for enhver som ønsker å få utført slike tester. Etter departementets vurdering kan derfor ikke informasjonen i HOCNF om disse stoffenes testresultater sies å være hemmelig, og informasjonen omfattes da heller ikke av taushetsplikten i 11. Innsyn må derfor gis. Stoffer som ikke er kjent for allmennheten Departementet kan ikke utelukke at nøyaktig informasjon om testresultater for stoffer som ikke er kjent for allmennheten kan gjøre trente kjemikere i stand til å finne ut sammensetningen av kjemikaliet. Departementet anser derfor at slik detaljert informasjon er omfattet av taushetsplikten, og innsyn kan ikke gis. Etter departementets vurdering er taushetsplikten likevel ikke til hinder for at det kan gis mindre detaljert informasjon om stoffenes egenskaper ved at testresultater angis innenfor et begrenset intervall, for eksempel 5-10 %, og uten at det oppgis hvilket stoff som er testet. Slik informasjon vil ikke kunne benyttes av konkurrenter til skade for den virksomheten som har gitt informasjonen. Samtidig vil allmennhetens behov for miljøinformasjon møtes. Innsyn i slik informasjon om testresultater må derfor gis. 3.5 Informasjon om testmetoder Krav til testing av kjemikalier til bruk i petroleumsvirksomhet fremgår av aktivitetsforskriften 56 a. Testene er standardiserte OECD-tester. Departementet ser ikke at det er av forretningsmessig betydning å hemmeligholde informasjon om hvilke tester som faktisk er brukt for de enkelte stoffene. Innsyn i slik informasjon må derfor gis. 4. Konklusjon Departementet finner etter en samlet vurdering at klager gis delvis medhold. Det må gis fullt innsyn i informasjon om testresultater for stoffer som er kjent for allmennheten. For stoffer som ikke er kjent for allmennheten, må det gis innsyn i testresultater ved at de angis innenfor begrensede intervaller. Det må videre gis innsyn i hvilke testmetoder som er benyttet for de ulike stoffene. Det kan ikke gis ytterligere innsyn i informasjon om kjemikalienes sammensetning. Departementet vil avslutningsvis bemerke at gjeldende regelverk har grunnlag i harmonisert, internasjonalt regelverk, og at departementet vil arbeide videre for å gjøre informasjon om kjemikalier mer tilgjengelig for offentligheten. Med hilsen Side 6
Knut F. Kroepelien avdelingsdirektør Anja Elisenberg rådgiver Kopi: Statoil ASA, 4035 Stavanger Norsk Hydro Produksjon AS, Postboks 7190, 5020 Bergen BJ Services AS V/ Linda Lou Aadnoy, Plattformveien 9, 4056 Tananger Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo Olje- og energidepartementet, Postboks 8148 Dep., 0033 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Postboks 8019 Dep., 0030 Oslo Side 7