Oversikt over miljøledelsesog miljømerkeordninger i Norge

Oversikt over miljøledelsesog miljømerkeordninger i Norge Dette er en liste over miljøledelses- og miljømerkeordninger som kan forekomme i det norske markedet. Listen er utviklet av Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking 1. Listen er ikke uttømmende og Forumet mottar gjerne tips til andre ordninger som bør stå på listen. Vi bruker betegnelsene miljøledelse (enviromental management) og miljømerking (ecolabelling) som begge er former for miljøsertifisering (environmental certification), I oversikten er de ordninger som innebærer en tredjeparts sertifisering (ekstern verifikasjon) merket med symbolet 1 Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking er dannet i samråd med Miljøverndepartementet. Følgende organisasjoner er representert: Debio, Stiftelsen Miljømerking, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Nemko Certification AS (på vegne av sertifiseringsorganene), Stiftelsen for norske Miljøvaredeklarasjoner og GRIP 1

Miljøsertifisering og Miljømerking, Oslo februar 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Om miljømerking og miljøledelse 3 1. Positiv miljømerking 4 1a. Bransjeovergripende miljømerking 4 1b. Enkelt parameter miljømerking 7 1c. Bransjespesifikk miljømerking 9 1d. Miljøvaredeklarasjoner med tredjeparts verifikasjon 11 2. Faremerking av produkter og stoffer 12 3. Merker hvor miljø er ett av flere kriterier 12 4. Produsentenes egne merker 13 5. Miljøledelse 14 5a. Bransjeovergripende miljøledelse 14 5b. Bransjespesifikk miljøledelse 16 2

Miljøledelse Det er utviklet ulike standarder for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Fokus rettes mot hvilken miljøpåvirkning virksomheten har, for så å fastslå hvilke miljøpåvirkninger som er vesentlige og hvilke forbedringstiltak som er aktuelle. I tråd med denne analysen utformes en miljøpolitikk og et miljøforbedringsprogram med miljømål og tidsfrister. For å oppnå miljømålene må det innføres et styringssystem, bl.a. prosedyrer, rapporteringsrutiner og ansvar. Det kreves at virksomheten arbeider kontinuerlig med å redusere sin miljøpåvirkning. International Standardisation Organisation har utviklet en ISO standard (ISO 14001) for området, det samme har EU-Kommisjonen (EMAS). I Norge er det også utviklet en lavterskel standard (Miljøfyrtårn). I tillegg finnes bransjespesifikke miljøledelsessystemer. Miljøledelse er et verktøy for virksomheter som ønsker å systematisere sitt miljøarbeid, sette seg mål og dokumentere at de har nådd disse. Sertifiseringen kan benyttes til å kommunisere et forpliktende miljøengasjement til kunder og brukere. Miljømerkeordninger 2 Miljømerker er et verktøy for virksomheter som ønsker å kommunisere et produkts/virksomhetens miljøegenskaper/miljøprestasjon til kunder og brukere. Det er i løpet av de siste årene blitt etablert flere miljømerkeordninger. Disse merkeordningene er meget forskjellige, og det finnes både negative, nøytrale og positive miljømerker. De negative merkene fungerer som advarsler, f.eks. om risiko for helse og miljø. Det norske faremerkesystemet for kjemikalier er et eksempel. De positive merkene fremhever et produkts positive miljømessige egenskaper sammenlignet med andre konkurrerende produkter. De nøytrale merkene gir direkte opplysninger om produktets miljøforhold uten å fokusere på miljømessig risiko eller miljømessig fordel. 2 Kilde: Miljømerking og Miljøvaredeklarasjoner, Lars Roseng, Høgskolen i Østfold 1999 3

1. POSITIV MILJØMERKING Formålet med positiv miljømerking er å veilede forbrukere og innkjøpere til å velge de minst miljøbelastende produktene og tjenestene i markedet. ISO 14000-serien deler miljømerker inn i tre typer; to positive og en nøytral. Type I - merking: Positive livsløpsbaserte miljømerker med symboler (ISO 14024). Merkene er basert på fastsatte kriterier som produkter må tilfredsstille. Kriterier er utarbeidet for definerte produktgrupper. Formålet er først og fremst å veilede forbrukerne i miljøbevisste innkjøp. Ekstern verifikasjon kreves. Et eksempel på type I - merking er det nordiske miljømerket Svanen. Type II - merking: Positive miljømerker basert på enkelte faktorer (ISO 14021). Merkene er basert på produsentenes egne miljøuttalelser. Disse uttalelsene skal være verifiserbare, men ekstern verifikasjon kreves ikke. Eksempler på type II merking er påskrifter som Emballasjen er PVC-fri eller Produktet er miljøvennlig. Type III - merking: Nøytrale livsløpsbaserte miljøvaredeklarasjoner (ISO 14025). Merkene er en grundig beskrivelse av miljøegenskapene til et produkt basert på data fra livsløpsvurderinger (LCA) etter retningslinjene i ISO 14040-43 standardene. Kravet til ekstern verifikasjon er ennå ikke avklart. Det eksisterer få eksempler på type III merking. Et eksempel er Stiftelsen Miljøvaredeklarasjoner i regi av Næringslivets hovedorganisasjon. 4

1a. Bransjeovergripende miljømerking Miljøkrav er utarbeidet, basert på disses miljøpåvirkning fra vugge-til-grav. Produsenter som søker om miljømerking må dokumentere at produktet/tjenesten tilfredsstiller kriteriene, og sertifiseringen gjennomføres av en tredjepart. Kravene samles i et kriteriedokument. Miljømerking sikrer at miljøbelastninger reduseres under produksjon, bruk og i avfallsfasen. Miljømerkingens krav skal bare kunne oppfylles av et mindretall i bransjen ved det tidspunkt en ny versjon av kriteriedokumentene lanseres. Kravene skjerpes jevnlig. Merknad: For Ø-merket er det ingen bestemmelse om at godkjenning til en hver tid skal være begrenset til en viss andel produsenter, eller at reglene skal skjerpes regelmessig. Navn og logo Kommentar Kontaktinfo Svanemerket Felles nordisk miljømerkeordning for Norge, Finland, Sverige, Island og Danmark. Det finnes flere tusen svanemerkede produkter innenfor nesten 50 produkt- og tjenesteområder: trykksaker, rengjøringsmidler, hoteller, papirprodukter Stiftelsen Miljømerking Tlf: 22 36 57 40 Faks: 22 36 07 29 www.ecolabel.no EU Blomsten EU -blomsten er EU-statenes felles miljømerke. Kriteriene utvikles av EU-kommisjonen. Stiftelsen Miljømerking Tlf: 22 36 57 40 Faks: 22 36 07 29 www.ecolabel.no Ø- merket Debio er ansvarlig for merkegodkjenning av økologiske produkter fra landbruk og akvakultur. Debios Ø-merke er forbrukernes garanti for at varen er produsert i samsvar med regelverket for økologisk produksjon. Ø-merket brukes både på norske og importerte produkter framstilt etter tilsvarende krav og sertifiseringsordninger som i Norge. Debio er akkreditert av Norsk Akkreditering etter kvalitetssikringssystemet ISO 65. ISO 65 beskriver generelle krav til organisasjoner som sertifiserer økologisk produksjon. Debio eies og styres av organisasjoner som til sammen dekker hele verdikjeden fra jord, bås og fjord til bord. Debio Tlf: 63 86 26 50 Faks: 63 85 69 85 http://www.debio.no 5

Blå Engel Andre offisielle merker for positiv miljømerking Der Blaue Engel er den tyske miljømerkeordningen. Den ble innført allerede i 1977 og det er gjennom årene utarbeidet et omfattende sett miljøkriterier for en rekke produktgrupper. Kriteriene fremgår av håndboken Umweltfreundlich Beschaffung utgitt av Umweltbundesamt. er bl.a (for henholdsvis USA, Canada og Nederland): http://www.blauer-engel.de/englisch/index.htm Se Global Ecolabelling Network http://www.gen.gr.jp/ for global oversikt over merkeordninger Falken Bra miljøvalg Dette er den svenske naturvernforbundet Naturskyddsföreningens miljømerke. Merket er utbredt i den svenske dagligvarehandelen, og finnes på noen importerte produkter i Norge. http://www.snf.se 6

1b. Enkelt parameter miljømerking Navn og logo Kommentar Kontaktinfo Energy Star USA s offisielle energiforbruksmerke Energy Star -merket forteller at produktet tilfredsstiller USAs krav til energiforbruk. Merket finnes bl.a på kontorutstyr i Norge. http://www.energystar.gov/ EUs Energimerke EU pålegger samtlige produsenter av husholdnings-apparater å merke sine produkter med energi- og ressursforbruk. Forhandlerne har ansvaret for å merke utstillingsvarer i butikken. Merket omfatter bl.a. vaskemaskiner, kjøleskap, frysere og kombinasjoner av disse. Merket angir bl.a. relativt energiforbruk sammenlignet med andre varemerker, årlig energiforbruk og lydnivå. EU s energiforbruksmerke gjelder også i Norge. www.enova.no 73 19 04 30 1 PET 3 V Grønt punkt 2 HDPE 4 LDPE Grønt punkt (Der Grüne Punkt) Dette et merke på emballasjen som viser at det er betalt emballasjevederlag for produktet, noe som sikrer at emballasje samles inn og gjenvinnes. Materialretur AS har inngått lisensavtale om rett til bruk av Grønt Punkt i Norge. Bedrifter som er med i den frivillige emballasjevederlagsordningen i Norge kan bruke Grønt Punkt-symbolet på sin emballasje. Pil i trekant Pil i trekant på plast viser at plasten kan resirkuleres. Nummeret forteller hvilken kategori den tilhører. Merket betyr ikke at plasten faktisk blir resirkulert. Merket sier heller ingen ting om produktet forøvrig. Materialretur AS. http://www.materialretur.no/ 7

Inneklimamerket Byggevareprodukter som bærer Inneklimamerket har oppfylt kriterier som er satt ut fra dagens kunnskap. Merkeordningen beskriver hvor lang tid et produkt vil avgi gasser, i hvilken grad det vil avgi partikler, i begge tilfeller dokumentert etter anerkjente prøvemetoder. I tillegg kommer veiledninger for lagring, transport, montering, renhold og vedlikehold. www.teknologisk.no tlf. 22 86 50 00 fax. 22 11 49 25 8

1c. Bransjespesifikk miljømerking Navn og logo Kommentar Kontaktinfo Øko-Tex Standard 100 Testet for helseskadelige stoffer etter Øko-Tex Standard 100 Øko-Tex Standard 100 Dette er et europeisk miljømerke for tekstiler. Merket har til hensikt å beskytte forbrukeren. Øko-Tex Standard 100 stiller bl.a krav til maksimumsinnhold av helseskadelige stoffer, mens Øko Tex 1000 også stiller krav til miljøskadelige stoffer. Norsk Tekoinstitutt Tlf: 55 54 38 00, Faks: 55 31 06 09 http://www.oeko-tex.com/ Reutlingen Sertifikat Reutlingen sertifikat Sertifikat som gis til Lær, utformet av Westdeutshe gerberschule i Reutlingen, Tyskland. Det stilles krav til mengden miljøskadelige stoffer i det ferdige produktet, og ved bruk i produksjonsprosessen. Sertifiseringen utføres av Teaching, Testing and Ressearch Institute, http://www.archaid.se/elmo/ sdecl.htm TCO 95 Miljøsertifisering av kontorutstyr TCO 95 er et internasjonalt miljømerke for PC er utarbeidet av i Sverige. Miljømerket stiller krav til lavstråling, automatisk strømsparing, ergonomi og miljøvennlighet for PC er, Tjänstemännens Centralorg. tlf: 00 46 8 782 92 68 faks: 00 46 8 782 92 07). http://www.tcoinfo.com/cert99.htm 9

FSC Merket FSC Merket Forest Stewardship council utformer kriterier og utsteder sertifiseringer til alle typer tropisk, temperert og boreal skog, samt til tremøbler og tregulv. Det kreves at skogsutvinningen skjer innen for lover å regler i det aktuelle landet, og at alle internasjonale regler og konvensjoner er fulgt opp. Hogsten skal være bærekraftig, og ikke true det biologiske mangfoldet. Det er også et krav om at hogsten ikke skal berøre landområder som tilhører urbefolkning. http://www.fscuk.demon.co.uk/index.html www.levendeskog.no Levende skog Levende skog er en norsk ordning for skogsertifisering. PEFC er en internasjonal overbygning for nasjonale sertifiserings-systemer innen skogsertifisering. Systemene er kompatible. www.pefc.org 10

1d. Miljøvaredeklarasjoner med tredjeparts verifikasjon For råvarer og halvfabrikata forlanger profesjonelle kunder tiltagende mer konkrete miljøinformasjon enn et miljømerke på emballasjen. Det kan være for komponenter eller kjemikalier som leveres til en kunde som benytter disse i produksjon av et endelig produkt. For eksempel et tonn standardsement som benyttes til betong i et boligprosjekt, en plastikkanne som påfylles ensileringskjemikalie til landbruket, eller en kilowattime vannkraft til oppvarming av et kontorbygg. Hvordan man henter frem og sammenstiller denne miljøinformasjonen, basert på livssyklusvurderinger (LCA) og tredje parts verifikasjon, er beskrevet i ISO 14040-serien for LCA og ISO/TR 14025 for Type III miljøvaredeklarasjoner. Mer informasjon: http://www.nho.no/miljo Se Miljøvaredeklarasjoner Næringslivets Hovedorganisasjon, Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner 23088175 solfrid.foss@nho.no 11

2. Faremerking av produkter og stoffer Det er fastsatt forskrifter for merking av produkter som medfører spesiell fare med hensyn til miljø, helse, brann, og eksplosjon. Formålet med faremerking er å veilede forbrukere og andre brukere av produkter. Produkter med merking bør om mulig unngås. Merket for Miljøskadelig finnes på rene kjemiske stoffer. Vær oppmerksom på at forskriften ikke pålegger produsent eller importør å merke stoffblandinger. Kontakt: www.sft.no Fareremerker BRANNFARLIG MEGET GIFTIG GIFTIG ETSENDE HELSESKADELIG IRRITERENDE MILJØ- SKADELIG EKSPLOSIVT OKSYDERENDE EKSTREMT BRANNFARLIG MEGET BRANNFARLIG 3. Merker hvor miljø er ett av flere kriterier Navn og logo Kommentar Kontaktinfo WWF-Pandaen Pandaen til Verdens Naturfond (WWF) finnes på noen få produkter i Norge. Disse produktene kommer fra bedrifter som WWF har samarbeidsavtale med. En viss prosentdel av omsetningen til pandamerkede produkter går til WWF slik at organisasjonen kan arbeide for å redde truede dyrearter. www.wwf.no Godt norsk Godt Norsk Merkeordningene som utgår fra Stiftelsen Matmerk skal gjøre det mer attraktivt å produsere og kjøpe norske kvalitetsmatvarer. Miljøkravene dreier seg om genmodifisering, azofargestoffer og bruk av nitrit/nitrat. www.matmerk.no Tlf: 24 14 83 00 12

4. Produsenters egne merker Vær obs på produsenter og leverandørers egne merkeordninger. Disse er ikke offisielle og er av varierende kvalitet. Her må innkjøpere og forbrukere ha en sunn skepsis. Krev gjerne at leverandørene dokumenterer sine påstander, og still selv kritiske spørsmål. 13

5. Miljøledelse/miljøsertifisering Standarder for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Fokus må rettes mot hvilken miljøpåvirkning virksomheten har, for så å fastslå hvilke miljøpåvirkninger som er vesentlige og hvilke forbedringstiltak som er aktuelle. I tråd med denne analysen utformes en miljøpolitikk og et miljøforbedringsprogram med miljømål og tidsfrister. For å oppnå miljømålene må det innføres et styringssystem, bl.a. prosedyrer, rapporteringsrutiner og ansvar. Det kreves at virksomheten arbeider kontinuerlig med å redusere sin miljøpåvirkning. 5a. bransjeovergripende miljøledelse Navn og logo Kommentar Kontaktinfo NS-EN ISO 14 001:1996 er en global standard. Standarden krever ikke at bedriften har gjennomført store miljøtiltak før sertifisering. Minimumskravet er at man oppfyller krav i lover, forskrifter og eventuelle utslippstillatelser. Utover dette utvikler hver bedrift seg fra det nivået de er på ved sertifisering. http://www.iso.ch/i so/en/ iso9000-14000/iso14000/ iso14000index.html eller www.nho.no 14

EMAS EMAS Eco-Management and Audit Scheme er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter, både offentlige og private. Kravene i EMAS er like kravene i det NS-EN ISO 14001:1996, med noen tillegg for EMAS: Virksomheten må kunne beskrive kriteriene for valg av hvilke miljøpåvirkninger de vil arbeide med. Det legges mer vekt på at medarbeiderne i virksomheten skal trekkes med i prosessen, og virksomheten må årlig utgi en verifisert miljørapport som er åpen for allmennheten. http://europa.eu.int/ comm/environment/ emas www.brreg.no/ registrene/emas/ Miljøfyrtårn er et Miljøledelsessystem, og samtidig et miljøhandlingssystem til bruk på virksomhetsnivå. Sertifikat fornyes hvert 3. år. Miljøfyrtårn er utviklet for små- og mellomstore virksomheter (smb) og offentlige virksomheter. Miljøfyrtårnsertifisering er et lavterskeltilbud og det er forholdshvis enkelt å tilfredsstille de bransjevise kravene. Miljøverndepartementet støtter Miljøfyrtårn. EU anbefaler Miljøfyrtårn (Eco-Lighthouse) til bruk innen EØS området. Telefon 38 07 50 40 www.miljofyrtarn.no 15

5b. bransjespesifikk miljøledelse Navn og logo Kommentar Kontaktinfo Grønt Flagg Grønt Flagg i Norge er del av den internasjonale Eco- Schoolsordningen. Mer enn 6000 skoler i mer enn 20 land deltar. Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Ordningen utvikler krav med utgangspunkt i hver enkelt skoles situasjon, det vil si at kravene kan variere fra en skole til en annen. www.fee.no Blått flagg Miljøsertifiseringsordning som henvender seg til strender, marinaer og båteiere. Brukerne av en strand eller marina som er sertifisert med Blått Flagg skal være trygge på at standarden hva gjelder miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet er på et høyt nivå og i henhold til strenge krav. En skal enkelt kunne orientere seg om hvilke fasiliteter stranden eller marinaen har, og hvor disse befinner seg på området. Ordningen utvikler krav med utgangspunkt i hver enkelt bedrifts situasjon. det vil si at kravene kan variere fra en virksomhet til en annen. Green Globe Green Globe 21 er en paraplyorganisasjon for nesten 1000 bedrifter i over 100 land. Green Globe 21 ønsker å bli betraktet som et keep fit program som assisterer medlemmene i å nå miljømål, uavhengig av dagens nivå. www.fee.no www.greenglobe.com 16

Green Award Alle sjøgående fartøyer bør oppfylle internasjonale og nasjonale lover og forskrifter som er globalt anerkjent av sjøfartsindustrien. Green Award flagget kan gis til alle fartøyer og havner som er ekstra sikre og ekstra rene miljømessig. www.greenaward.org 17