SOSI standard - versjon 3.0 2-337. Databeskrivelse : Løsmassegeologi

I standard - versjon 3.0 2-337 Databeskrivelse : Løsmassegeologi

I standard - versjon 3.0 2-338 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - Historikk og status Denne side er blank 2-338

I standard - versjon 3.0 2-339 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - Historikk og status 1 Historikk og status Første spe begynnelse til standardisering av løsmasseavsetninger startet ved en utarbeidelse av en intern rapport ved NGU i 1993, og som har gradvis utviklet seg gjennom erfaringene man har gjort under utarbeidelse av digital geologisk informasjon for lokal forvaltning. I I-standarden har løsmassedata til nå vært berørt usystematisk i flere av databeskrivelseskapittlene. Noe opprydding ble utført i forbindelse med utarbeidelsen av råstoffutvinningsstandarden. Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 2 2.1 1994-01-01 Løsmasserelaterte objekter, sporadisk representert under forskjellige kapitler. 2.2 1995-02-22 Per Ryghaug, NGU Noe mer utarbeidet i forbindelse med utviklingen av standard for råstoffutvinning som eget kapittel. 2.2.1 1996/97 NGU/Iarb.gr.6 Justeringer, feilrettinger i råstoffutv.st. 3.0 1997-06-10 NGU v/p. Ryghaug Forslag til standard for løsmassedata og A. Reite 3.0 1997-09-09 NGU/Iarb.gr.6 Justeringer og tillegg Aktuell ansvarlig: I-sekretariatet Per Ryghaug NGU IT-tjenesten Geologisk informasjonssenter Tlf 32 11 81 00 Tlf: 73904011 1.1 Endringslogg fra I - versjon 2.21 Innholdet i denne standarden kommer som et tillegg til databeskrivelsene i I-standarden, versjon 2.2.1. I-elementet JRDART er flyttet til dette kap. fra råstoffstandarden fordi det står mer sentralt for dette kapittelet. 2-339

I standard - versjon 3.0 2-340 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - Innledning 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter pesifikasjonen beskriver areal, grenser og punktobservasjoner knyttet til kvartærgeologisk kartlegging i Norge. pesifikasjonen er ment å gjelde for hele fastlandet. tandarden inneholder også temakoder for kvikkleireområder. NGU har i et samarbeid med NGI utarbeidet et forslag til standard også for tema knyttet til den geotekniske kartleggingen/undersøkelsene i kvikkleireområder. Forslaget til egenskapsinndelingen behøver en bredere faglig gjennomgang før det beskrives som en standard. Forslaget kan fås ved henvendelse NGU. pesifikasjonen er utviklet av en prosjektgruppe ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) under ledelse av Per Ryghaug, i egenskap av temasenter for geologiske miljødata. pesifikasjonen er ment å dekke alle målestokker/kartserier, og det er satt av rom for utvidelser spesielt med tanke på fremtidig kartleggingsaktivitet i store målestokker. 2.2 Formål Formålet har vært å fremskaffe en helhetlig spesifikasjon vedr. objekter det er naturlig å registrere i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Gjennom en standardisert beskrivelse av løsmasseavsetningene vil en oppnå mer effektiv kartproduksjon, gjøre data lettere tilgjengelig og forbedre betingelsene ved leveranse av data. Formålet har vært å bidra til økt bruk av geologisk informasjon i lokal forvaltning gjennom bruk av GI. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger Det kvartærgeologiske kartet har eksistert i mange år, og funnet sin standardiserte uttrykksform og sitt innhold. Økende aktivitet i tett befolkede områder, og arbeider i stadig større målestokk vil trolig kreve utvidelser av denne standarden. pesielt utvikler NGU nå et opplegg for mer detaljert skredkartlegging som bør bli en del av standarden. Egenskapsdelen kan også forventes å øke i tiden fremover. Innspill fra andre geologiske miljøer er ventet, noe som vil føre til en videreutvikling av standarden. Videre bør en se på et utvidelse for bruk på kontinentalsokkelområdene og valbard. m ønskelig kan man utvide antallet definisjoner på geologiske termer og presisering av begrep. Kvalitetsbegrepet i I har til nå vært tilpasset kvaliteten av grunnrissene (FKB). De geologiske temaene som legges opp på grunnkartene stiller andre krav til kvalitetsbeskrivelse og metadata. Utvidelse av kvalitetsbeskrivelsen, som forutsettes å foreligge i denne versjonen av I kan derfor bidra til at enkelte av kvalitetsparametrene som nå er benyttet for geologi-kapittelet blir overflødig. Dette vil i så fall bli endret i neste versjon av I. Arbeidsgruppe 4. har utarbeidet tema for oljesektoren. Det er naturlig å tenke seg en harmonisering mellom de to arbeidsgruppenes resultater vedr. beskrivelse av sedimentene på sokkelen. 2-340

I standard - versjon 3.0 2-341 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - er og presisering av begrep 3 er og presisering av begrep En standard, som skal beskrive kvartærgeologiske forhold i Norge, har mange faguttrykk. Behovet for definisjoner av begrep kan være stort dersom man ikke er fagmann på området. For å unngå å gjøre standarden større enn nødvendig, er definisjoner lagt inn i selve skjemaene. Når det gjelder forklaring til spesialuttrykk henvises det til lett tilgjengelig litteratur på området, som samtidig vil gi ikkegeologen en bedre forståelse av den geologiske sammenhengen. - Kvartærgeologisk kart over Norge, 1:1 mill., tema jordarter (Thoresen, M.,Norges geologiske unders. 1991). 2-341

I standard - versjon 3.0 2-342 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - Datamodell 4 Datamodell Datamodell - løsmasser Marin grense (MG) Kan samtidig være Være avgrenset av Jordartsgrense Har Mektighetsflate 2 2 Mektighetsgrense Har Formelementlinje Grenser mot Har Har dybde til Dybdeflate Dybdegrense 2 Marin grense (MG) flate pptrer i Kan ha Består av Løsmasseflate Har Formelement symbol Kan ha Kan ha Løsmasse lokalitet Kan ha Jordart Har Ligger under Kan ha Inneholde trategrafipunkt Kan ha Løsmasseborhull Kan ha Kvikkleire område 2-342

I standard - versjon 3.0 2-343 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner 5 I-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for løsmassedata, og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen eller i råstoffutvinningsstandarden. Utarbeidelsen av unike koder for jordarter ble presentert i råstoffutvinningsstandarden, men står mer sentralt i forbindelse med denne standarden og er derfor flyttet hit. 5.1 JRDART / JRDARTTYP (JRDARTkode / JRDARTsTYPe) Jordartskode og et noe forkortet navn på jordarten (løsmasseavsetningen). Nærmere forklaring til definisjoner av jordartene og hvordan de ble dannet, er å finne i artikkelen; Kvartærgeologisk kart over Norge, 1:1 mill., tema jordarter (Thoresen M, Norges geologiske unders. 1991). Kode som er uthevet brukes fortrinnsvis ved generalisering (kart i små målestokker)...jrdart H3..JRDARTTYP T42 1 Løsmasser/berggrunn under vann (uspes.) 10 Morenemateriale, uspesifisert 11 Morenemateriale, tykt dekke 12 Morenemateriale, tynt dekke 13 Moreneleire 14 Avsmeltningsmorene 15 Randmorene 20 Breelvavsetning 21 Breelv- og elveavsetning 30 Bresjøavsetning 31 Bresjø- og/ eller breelvavsetning, uspesifisert 35 Innsjøavsetning 36 Innsjø og/eller bresjøavsetning, uspesifisert 40 Hav- og fjordavsetning, uspesifisert 41 Hav- og fjordavsetning, tykt dekke 42 Marin strandavsetning, tykt dekke 43 Hav-, fjord- og strandavsetn., tynt dekke 44 kjellsand 50 Elve- og bekkeavsetning, uspesifisert 51 Elveavsetning, sammenhengende dekke 52 Elveavsetning, tynt og usammenh. dekke 53 Flomavsetning, uspesifisert 54 Flomavsetning, sammenhengende dekke 55 Flomavsetning, tynt og usammenh. dekke 60 Vindavsetning 70 Forvitringsmateriale, uspesifisert 71 Forvitringsmateriale, tykt sammenh. dekke 72 Forvitringsmateriale, tynt usammenh. dekke 73 Blokkhav 80 kredmateriale, uspesifisert 81 kredmateriale, tykt dekke/ur 82 kredmateriale, tynt dekke 83 Fjellskred/teinsprang 84 Fjellskred 85 teinsprang 86 Jordskred 87 nøskred 90 Torv og myr (organisk materiale) 100 Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 101 Tynt, usammenh. løsm.dekke, uspesifisert 110 Bart fjell og tynt torvdekke, uspesifisert 120 Fyllmasse (antropogent matr.), uspesifisert 121 teintipp 130 Bart fjell 140 Bart fj. og fj. m/ tynt el. usam.h. løsm. 2-343

I standard - versjon 3.0 2-344 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner 150 Tynt, usammenh. løsm.dekke, uspesifisert 5.2 FRMELLIK / FRMELLITY (FRMELementLInjeKde / FRMELementLInjeTYpe) Kvartærgeologiske formelementer, utformet som linjetema på kvartærgeologiske kart. Viser former skapt under isavsmeltingen, elve-/bekkeformer, strandformer eller skredformer mm. Ved flere av linjesymbolene må en ta hensyn til digitaliseringsretningen for å få tegnet ut symbolet riktig. B! De samme formelementene kan også forekomme som punktregistrering. Da anvendes I-elementet FRMELPKTK og FRMELPKTTY i kapittel 5.4...FRMELLIK H3 (Glasiale overflateformer) Elv-/bekk.avsetn trandform kredform Forklaring..FRMELLITY T28 1 Drumlin 2 Drumlinlignende form 3 Randmorene 4 Rogenmorener Rygger av morenemateriale, orientert på tvers av brebevegelsen 5 Fluted surface Parallelle striper i overflate 11 tor dødisgrop Grytehull 12 Esker Ryggformet breelvavsetning 13 Breelvnedskjæring 21 meltevannsløp pylerenne 22 Lateralt smeltevannsløp pylerenne, ensidig 23 meltevannsløp over pass verløpspass 24 tort gjel (1) høyre side sett i digitaliseringsretningen 25 tort gjel (2) venstre side sett i digitaliseringsretningen 26 Gjel, breelv Lite 27 pylefelt 41 Iskontaktskråning 42 trandlinje, bredemt sjø ete 43 trandvoll, bredemt sjø Dannet av bredemt sjø 44 Pløyemerke, isfjell 51 Nivasjonskant 101 Elve/bekkenedskjæring 102 Tidligere elve/bekkeløp 103 Flomløp 104 tort gjel, elv/breelv 105 Gjel, elv/breelv 106 Vifteform 107 Ravine 108 Terassekant 201 trandvoll 202 trandlinje, løsmasser 203 trandlinje, fjell 204 Abrasjonskant 301 kredvifte 302 kredløp 303 nøskredvoll 304 nøskredtunge 305 Front, fjellskred 2-344

I standard - versjon 3.0 2-345 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner Andre former Maringeol. Form 306 kredkant 350 teinstriper Frostfenomen 351 Rygg 501 Nedskjæring i løsmassene 502 Lineament 503 andbølge 5.3 AVETYMK / AVETMBL / AVETNTYPE (AVETningsYMbolKde / AVETningyMBL / AVETNingsTYPE ) ymbolkode, -symbol og typebetegnelse for små løsmasseavsetninger på kvartærgeologiske kart. Disse avsetningene er hovedsakelig de samme som for I-elementet JRDART, men med noen tilføyelser og forenklinger. Avsetningene er for små til å bli tegnet ut som flater på kart, og er derfor representert som punkttema...avetymk H3 For PTEMA 4547..AVETMBL T2..AVETNTYPE T30 10 M Morenemateriale 13 M1 Moreneleire 14 A Avsmeltningsmorene 20 B Breelvavsetning 30 Bs Bresjøavsetning 35 In Innsjøavsetning 36 Bi Bresjø og innsjøavsetning 49 H Hav- og fjordavsetning 42 U Marin strandavsetning 45 Br Brakkvannavsetning 50 E Elveavsetning 60 V Vindavsetning 70 F Forvitringsmateriale 80 R kredmateriale 83 R kredmateriale, steinsprang 84 R* kredmateriale, snøskred 85 R kredmateriale, løsmasseskred 90 T Torv og myr 100 t Humusdekke, tynt 120 Z Fyllmasse 5.4 FRMELPKTK / FRMELPKTTY (FoRMELementPunKTKde / FoRMELementPunKTTYpe ) Kvartærgeologiske formelementer, utformet som punkttema på kvartærgeologiske kart. Viser former skape under isavsmeltingen, elve-/bekkeformer, strandformer og skredformer mm. B! De samme formelementene kan også forekomme som linjeregistrering. Da anvendes I-elementet FRMELLIK og FRMELLITY i kapittel 5.2...FRMELPKTK H3 Forklaring..FRMELPKTTY T35 For PTEMA 4546 2-345

I standard - versjon 3.0 2-346 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner (Glasiale overflateformer) Andre kvartærgeologiske overflateformer 201 Drumlin 202 Drumlinlignende form 203 Parellelle furer i overflaten 211 Isskuringsstriper 212 Isskuringsstriper; to mulige retn. 213 Isbevegelse; alder ikke bestemt Isbevegelse mot observasjonspunktet 214 Isbevegelse mot obs. pkt. Alder bestemt 215 Isskuringsstriper; rel. alder 1 Yngste isbevegelsesretning 216 Isskuringsstriper; rel. alder 2 217 Isskuringsstriper; rel. alder 3 Eldste isbevegelsesretning 221 teinorientering teinorientering i morene 222 teinorientering; to mulige retn. Retning ikke bestemt 223 teinorientering; alder ikke best. 224 teinorientering; rel. alder 1 Yngst 225 teinorientering; rel. alder 2 226 teinorientering; rel. alder 3 Eldst 231 igdbrudd igdbrudd isbevegelse mot observasjonssted 232 Parabelriss Parabelriss isbevegelse mot observasjonssted 233 Rundsva 234 Kame 241 Liten dødisgrop 242 Esker 243 ynkegrop etter isfjell 244 Gjel 245 teinstripe 246 Flomløp/smeltevannsløp 301 trømgrop 302 Grop-sandflukt 303 Lita flygesanddyne 304 anddyner 305 Haug/rygg Haug- og ryggformet overflate 306 Markert haug/rygg 311 Plastiske former I overflaten 312 Jettegryte 313 Karst 321 Tuemark 322 Palser Palsmyr 323 Polygonmark 324 olifluksjonstunge (sigejordstunge) 327 Karst 5.5 AKVYMBK / AKVYMBTY (AndreKVartærgeologiske YMBolKder / AndreKVartærgeologiske YMBolTYper) Andre symboler på kvartærgeologiske kart. Bygges ut etter behov. Forklaring PTEMA 4547.. AKVYMBK H3..AKVYMBTY T35 2-346

I standard - versjon 3.0 2-347 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner Fjell/blokk 401 Fjellblotning 402 Høyt blokkinnhold I overflaten 403 teinblokk Blokk, større enn 256 mm i diameter 404 tor steinblokk Blokk opp til 3 kubikkmeter kred 411 kredmasser 412 teinsprang og fjellskred 413 Løsmasseskred 414 Aktiv bekke/elve erosjon 415 Liten utglidning 416 Masser fra leirskred 417 nøskred 418 nøskredtunge 419 Bakkeplanering 420 Fyllmasse Ressurser 501 kjellokalitet 502 Mulig skjellsandforekomst 503 Påvist skjellsandforekomst 504 Massetak i drift 505 Massetak, nedlagt Grunnvann 551 Grunnvannsutslag Kildeutspring, kilde 552 Kildehorisont Horisont med grunnvannsutslag Datering mm, 601 Marin grense (MG) Punkt med måling av høyd for marin grense( i m.o.h.) 602 Fossilfunnsted 603 14C-lokalitet Radiocarbondatering Prøvelokaliteter/ analyser 611 Kornstørrelsesfordeling Prøvelokalitet, med kornstørrelsesfordeling 612 Mekanisk styrke (sprøhet/flisighet) Prøvelokalitet, mekanisk styrke (sprøhet/flisighet) 613 Bergarts- og mineralinnhold Prøvelokalitet, bergartsog mineralinnhold 614 Annet (betong, abrasjon ol.) Prøvelokalitet, annet (betong, abrasjon ol.) 701 leire ymboler som angir dominerende kornstørrelse for sorterte løsmasseavsetninger. * 702 iltig leir 703 leirig silt 704 ilt 705 andig silt 706 iltig sand 707 and 708 Grusig sand 709 andig grus 710 Grus 711 teinig grus 712 Grusig stein 713 tein Maringeologiske 801 Grunn grusgrop Depresjon symboler 802 Gassutsivingsgrop; sirkulær 803 Gassutsivingsgrop; avlang * Ved kornstørrelsesangivelsen angis den dominerende fraksjon i substantiv. Dersom andre fraksjoner inngår med mer enn 10%, er disse omtalt i adjektivform, f.eks. sandig grus (grus dominerer, sand utgjør mer enn 10%, andre fraksjoner enkeltvis utgjør mindre enn 10%). For usorterte avsetninger (f.eks. morenemateriale) er kornstørrelsen ikke angitt. 2-347

I standard - versjon 3.0 2-348 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner 5.6 AKGELTEMA (AnnetKvartærGELogiskTEMA) Andre kvartærgeologisk tema, f.eks. over-/under marin grense, isskille, hovedvannskille mv. Bygges ut etter behov. Forklaring.. AKGELTEMA H2 1 Areal over marin grense 2 Areal under marin grense 11 Isskille før hovedavsmeltningen 21 Hovedvannskillet 5.7 INFILT_K / INFILT_KL (INFILTrasjonsKde / INFILTrasjonsKLasse) Kode og klassifisering på løsmassenes egenskaper til å infiltrere og rense avløpsvann og kloakk 4 Uegnet (inkl. bart fjell) silt- og finsandavsetninger, forvitr Tette masser eller fjell. Torv/myr, humusdekke, leire, skredmateriale og bart fjell 5 Ikke klassifisert Infiltrasjonsegenskapene er ikke klassifisert. Registreringen er ikke differensiert nok. Fyllmasser er også plassert i denne klassen 5.8 GRVANN_K / GRVANN_KL (GRunnVANNsKde / GRunnVANNsKLasse) Kode og klassifisering på løsmassenes potensiale til å inneholde grunnvannsressurser...grvann_k H1 Forklaring.. INFILT_K H1.. INFILT_KL T25 1 Godt egnet tørre volum sand og grus over grunnvannsnivået. Breelv-, elve- og strandavsetninger inkl. sorterte partier i randmorener 2 Middels egnet Begrenset volum sand og grus over grunnvannsnivået, samt større avsetninger med noe dårligere infiltrasjonskapasitet. amme avsetningstyper som klasse 1, men med høyt grunnvannsnivå. Dessuten tykke morenedekke, ablasjonsmorene, dårlig sorterte randmorener 3 Mindre egnet må/grunne avsetninger med noe infiltrasjonskapasitet, samt større avsetninger med lav infiltrasjonskapasitet. Tynt morenedekke, tynne marine avsetninger (fjordavs./strandvs.), finkornige bresjøsedimenter, tykke marine..grvann_kl T33 1 Påvist betydelig grunnvannsressurs Forklaring Grunnvannsressursen er påvist med godt resultat ved detaljundersøkelser (prøveboring) 2-348

I standard - versjon 3.0 2-349 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner 2 Mulig betydelig grunnvannsressurs 3 Begrenset grunnvannsressurs 4 Løsmassene dårlig egnet Antatt mulig grunnvannsressurs, men er ikke detaljundersøkt. Breelv-, elve- og strandavsetninger som står i hydraulisk forbindelse med vassdrag/innsjø og andre store mektige breelv- og elveavsetninger (selvmatende magasin) Muligheten er til stede for små grunnvannsuttak. Mindre breelvog elveavsetn. som ikke står i hydraulisk forbindelse med vassdrag/innsjø, grove eller meget tette morener, tynne strandavsetn., innsjøsed samt elv- /bekk og breelvavsetninger < 10000 m 3. Det er påvist eller det antas at løsmassene ikke inneholder en grunnvannsressurs av betydning. 5 Ikke klassifisert Grunnvannspotensialet er ikke klassifisert. Registreringen (kartleggingen) er ikke differensiert nok 5.9 AVFALLD_K / AVFALLD_KL (AVFALLsDeponiKde / AVFALLsDeponiKLasse) Løsmassene klassifisert etter hvor egnet de er som tetningslag under en fylling. Man bør her ta forbehold om at løsavsetningene på et kvartærgeologisk kart ikke gir eksakte data for hvor tykke massene er. Forklaring.. AVFALLD_K.. AVFALLD_KT H1 1 T18 Gode egenskaper 2 Middels egenskaper 3 Dårlige egenskaper 4 Uegnet 5 Ikke klassifisert 2-349

I standard - versjon 3.0 2-350 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - I-basisnavn definisjoner 5.10 GRNFHLD_K / GRNFLH_KL (GRunNForHoLDKde / GRunNForHoLDKLasse) Med grunnforhold menes her løsmassenes egenskaper med tanke på bæreevne, setningsbevegelser, skredog rasfare og teleaktivitet ved belastning, drenering eller andre byggtekniske påvirkninger... GRNFHLD_K H1 Forklaring.. GRNFHLD_KL T31 1 Gode grunnforhold God bæreevne, liten fare for setningsbevegelser, skred og ras og liten teleaktivitet. 2 Middels grunnforhold Middels bæreevne 3 Dårlige grunnforhold Dårlig bæreevne, fare for setningsbevegelser, skred og ras og stor teleaktivitet. 4 Uegnede grunnforhold 5 Ikke klassifisert 5.11 EDMEKTHET (EDimentMEKTIGHET) Mektigheter (lagtykkelsen) til sedimenter og sedimentbergarter, målt i meter. Forklaring. DEF.. EDMEKTHET D5.1 # 5.12 EDDYBDEM (EDimentDYBdeiMilliekunder) Dybden med til en bestemt sedimentflate eller fast fjell (TWT) målt i millisekunder. Forklaring. DEF.. EDDYBDEM D5.1 # 5.13 EDDYBDEME (EDimentDYBdeiMEter) Dybden med til en bestemt sedimentflate eller fast fjell målt i meter. Forklaring. DEF.. EDDYBDEME D5.1 # 2-350

I standard - versjon 3.0 2-351 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 er og presiseringer av objektklassene Alle objektene får her en nærmere presisering. Jordartsflaten (FTEMA) med tilhørende avgrensning (LTEMA) er hovedobjekttypen. Representasjonspunktet for en flate er normalt ikke angitt, men er bærer av klassifikasjonene (egenskapene) til jordarten (jordartsflaten). BJTYPE Jordartsflate Jordartsgrense Jordart:ikkesynl Jordartgr_ikkesy An_kvgeol_flate Fullstendig navn på objektet Forklaring Jordartsflate, avsetningstype fra kvartærgeologisk kart Jordartsgrense, grense mellom ulike jordarter Jordartsflate, ikke synlig Jordartsflate som ikke er synlig på overflaten. (Er bl.a. på overflaten av betydning for utvikling av avledede tema for Avgrensing av jordartsflate, ikke synlig på overflaten Annen kværtærgeologisk flate infiltrasjon og grunnvann, og for maringeologi). Avgrensing av jordart som ikke er synlig på overflaten Andre kvartærgeologisk relaterte flater som f.eks detaljert kartlegging av infiltrasjonsegenskaper, avsmeltningshistorie mv. An_kvgeolflat_gr Avgrensing av annen kværtærgeologisk flate Andre kvartærgeologisk relaterte avgrensinger, detaljert kartlegging av infiltrasjonsegenskaper mv. Mektighetsflate Mektighetsflate (mektigheten til stratigrafiske enheter). Mektighetskart i forbindelse med maringeologisk kartlegging Mektighflate_gr Mektighetsflategrense Mektighetslinje eller avgrensing av mektighetsflate Dybdeflate Dybdelinje Maringrenseflate Marin_grense Dybdeflate. Definert av dybden med til en bestemt geologisk flate (f.eks. ned til fast fjell). toveis gangtid (TWT) målt i millisek. eller meter. Dybdelinje eller avgrensing av dybdeflate Marin grense (MG), -flate. mrådene henholdsvis under og over marin grense Marin grense (MG). Avgensing av høyeste havnivå etter siste istid Glasi_ovflfrmlin Glasial overflateformlinje Glasiale overflateformer (f.eks. dødisgrop, vifte, haug, rygg) som er linjeformer Glasi_ovflfrmpkt Glasial overflateformpunkt ymboler - glasiale overflateformer (f.eks. dødisgrop, haug, rygg) An_kvgeolovflfrm An_kvgeolsymbol trategrafipunkt Løsmasseborhull Kvikkleireområde Annen kvartærgeologisk overflateform Annet kvartærgeologisk symbol Andre kvartærgeologiske overflateformer (f.eks. strand-, elv-/bekk- og skredformer) Andre løsmassesymboler på kvartærgeologiske- og maringeologiske kart Punkt for informasjon om stratigrafi og kornstørrelse Løsmasse-borhull mråde hvor det er påvist eller antatt påvist kvkkleire i undergrunnen Kvikkleir_omr_gr Kvikkleireområdegrense Grense som angir område hvor det er påvist eller antatt kvikkleire i undergrunnen Kvikkleir_delomr Kvikkleiredelområde Delområde skilt ut etter nærmere undersøkelser, f.eks. et faresoneområde, område som krever spesiell arealbruk eller delområder som antas å oppføre seg forskjellig ved en eventuell skredsituasjon Kvikkleir_dom_gr Delelinje mellom to kvikkleire - delområder 2-351

I standard - versjon 3.0 2-352 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - bjektbeskrivelse 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan råstoffutvinningen blir kodet i I. Nye kvalitetsparametre er under utarbeidelse, og vil ligge på alle objektene. bjektklasse: I-koding std / Merknad..BJTYPE opsjon Grafisk I-navn - verdi element/ objekt Jordartsflate FLATE FTEMA 4540 JRDART JRDARTTYP INFILT_K INFILT_KL GRVANN_K GRVANN_KL AVFALLD_K AVFALLD_KT GRNFHLD_K GRNFHLD_KL Jordartsgrense LINJE KURVE LTEMA YNBAR 4540 Jordart_ikkesynl FLATE FTEMA 4541 JRDART JRDARTTYP INFILT_K INFILT_KL GRVANN_K GRVANN_KL AVFALLD_K AVFALLD_KT GRNFHLD_K GRNFHLD_KL Jordartgr_ikkesy LINJE KURVE LTEMA YNBAR 4541 An_kvgeol_flate FLATE FTEMA AKGELTEMA 4542 An_kvgeolflat_gr LINJE LTEMA 4542 KURVE Mektighetsflate FLATE FTEMA EDMEKTHET 4543 Mektighflate_gr LINJE KURVE LTEMA EDMEKTHET 4543 Dybdeflate FLATE FTEMA EDDYBDEM EDDYBDEME 4544 Dybdelinje LINJE KURVE LTEMA EDDYBDEM EDDYBDEME 4544 4545 Maringrenseflate FLATE FTEMA AKGELTEMA Marin_grense LINJE LTEMA 4545 KURVE Glasi_ovflfrmlin LINJE LTEMA 4546 KURVE FRMELLIK FRMELLITY Glasi_ovflfrmpkt PUNKT PTEMA FRMELPKTK FRMELPKTTY An_kvgeolovflfrm LINJE KURVE LTEMA FRMELLIK FRMELLITY 4546 4547 2-352

I standard - versjon 3.0 2-353 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - bjektbeskrivelse An_kvgeolsymbol PUNKT PTEMA AKVYMBK AKVYMBTY AVETYMK AVETMBL AVETNTYPE 4547 trategrafipunkt PUNKT PTEMA 4548 Løsmasseborhull PUNKT PTEMA 4549 Kvikkleireområde Kvikkleir_omr_gr Kvikkleir_delomr Kvikkleir_dom_gr FLATE LINJE FLATE LINJE FTEMA LTEMA FTEMA LTEMA 4551 4551 4552 4552 Minst en av attributtene må defineres med kode 6.3 I-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på noen vanlige I-datagrupper for løsmassegeologi. Det er forsøkt å unngå bruk av multiple koder, av hensyn til anvendelsen i ulike GI-verktøy. Kvalitets- og metadataparameterne er vist først i GELGI- kapittelet. De fleste parametrene er lagt på linjetema for Jordarten. Jordartsflate (Utbredelsen av en løsmasseavsetningene i et område).flate <serienummer>:..ftema <temanummer>..jrdart <Kode for jordartsflate>..jrdarttyp <Jordarstype>..INFILT_K <kode for infiltrasjonsegenskaper>..infilt_kl <Infiltrasjonsegenskapsklasse>..GRVANN_K <Kode for grunnvannspotensialet>..grvann_kl <Grunnvannspotensialklasse>..TEMAJUT <Temajustering fra standard klassifikasjon>..ppdatert <ppdateringsdato>..nø <nord> <øst> <høyde> Kommentar TEMAJUT er nødvendig for å flagge at supplerende data har medført at avledet tema ikke lenger følger standard klassifisering. Avgrensing av en Jordartsflate.LINJE <serienummer>:..ltema <temanummer>..kvalitet <mg><ng><synb>..kmm <kommunenummer>..medium <hvor objektet befinner seg i geografien>..ynbar <hvor synbar og sikker grensen er>..temakvk <kode for tematisk kvalitet>..temakvkl <klasse for tematisk kvalitet>..digdat <Dato for digitalisering>..ppdatert <ppdateringsdato>..pprinnel <referanse til opprinnelsen til data>..nø <nord> <øst> Kommentar KVALITET som multippel tema forsøkes unngått ved separate egenskapstema; MAALEMETD, YNBARHET, NYAKTIGHT I tillegg er det utviklet flere kvalitetsparametre som benyttes inntil generelle egenskaper er utviklet i I-standarden. Linjetema har pr. i dag ikke høydeopplysninger. 2-353

I standard - versjon 3.0 2-354 Databeskrivelse : Løsmassegeologi - bjektbeskrivelse Glasiale formelementer (som viser spor etter isavsmelting).linje <serienummer>:..ltema <temanummer>.. FRMELLIK <formelementkode>.. FRMELLITY <formelementtype>..kmm <kommunenummer>..medium <hvor objektet befinner seg i geografien>..ynbar <hvor synbar og sikker grensen er>..tekakvk <kode for tematisk kvalitet>..temakvkl <klasse for tematisk kvalitet>..pprinnel <referanse til opprinnelsen til data>..nø <nord> <øst> Kommentar KVALITET som multippel tema forsøkes unngått ved separate egenskapstema; MAALEMETD, YNBARHET, NYAKTIGHT I tillegg er det utviklet flere kvalitetsparametre som benyttes inntil generelle egenskaper er utviklet i I-standarden. Linjetema har pr. i dag ikke høydeopplysninger. 6.4 Eksempler Eksempler på I-fil med løsmassedata vil bli utarbeidet på et senere tidspunkt 2-354