Sogndal kommune Kommunalteknikk Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg i Sogndal kommune Oktober 2004
Føreord Stadig fleire VVA-anlegg blir bygd ut i privat regi i Sogndal kommune, for deretter å bli overteke av kommunen for drift og vedlikehald. Der kommunen skal stå som framtidig eigar av VVA-anlegga, er det viktig at desse blir bygd ut slik at kommunen sine overordna målsetjingar i planar og rutinar ved drift og vedlikehald blir ivareteke. For å sikre ynskjeleg standard på anlegga som kommunen stiller til VVA-anlegg, har tenesteeining for Kommunalteknikk nedfelt krava i ei VVA-norm for Sogndal kommune med vedtak i formannskapet den 14.10.2004, sak 0072/04. Norma vil vere nyttig overfor utbyggarar, rådgjevarar og entreprenørar, og kommunen voner den vil bidra til ei effektiv og ryddig handsaming i utbyggingsprosjekt. i Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
1 ADMINISTRATIVT...1 1.1 FØREORD...1 1.2 VERKEOMRÅDE...1 1.3 UNNTAK...1 1.4 REVISJON...1 1.5 VILKÅR FOR KOMMUNAL OVERTAKING...1 1.6 PLAN OG BYGNINGSLOVA...1 2 PLANMATERIALE/DOKUMENTASJON...2 2.1 GENERELT...2 2.2 KRAV TIL TEIKNINGAR...2 2.2.1 MÅLESTOKK... 2 2.2.2 TEIKNINGSFORMAT... 3 2.2.3 TEIKNESYMBOL... 3 2.2.4 REVISJON AV TEIKNINGAR... 3 2.3 PLANFØRESETNADER...3 2.3.1 VEG... 3 2.3.2 VATN- OG AVLØP... 4 3 TEKNISKE KRAV...6 3.1 VEGANLEGG...6 3.1.1 GENERELT... 6 3.1.2 UNDERBYGNING OG SKRÅNINGAR... 6 3.1.2.1 Skråning/skjering i jordmassar... 6 3.1.2.2 Skråning/skjering i fjell... 6 3.1.2.3 Grunnforsterking... 6 3.1.2.4 Fyllingar... 6 3.1.3 VEGFUNDAMENT/OVERBYGNING... 6 3.1.3.1 Filterlag... 6 3.1.3.2 Forsterkingslag... 6 3.1.3.3 Berelag... 7 3.1.3.4 Vegdekke... 7 3.1.4 DRENERING AV VEGANLEGG... 7 3.1.4.1 Stikkrenner... 7 3.1.4.2 Sandfangskum... 7 3.1.4.3 Drenering/drensrøyr... 7 3.1.5 KANTSTEIN... 7 3.1.6 BELEGNINGSSTEIN/GATESTEIN... 7 3.1.7 MUR... 7 3.1.8 REKKVERK/LEDEGJERDE... 8 3.1.9 KABELANLEGG... 8 3.1.10 VEG- OG GATELYS... 8 3.1.11 SKILTING OG OPPMERKING... 8 3.1.12 BRUER... 8 ii Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3.2 VATN- OG AVLØPSANLEGG...8 3.2.1 GENERELT... 8 3.2.2 KRAV TIL MIN. DIMENSJONAR... 9 3.2.2.1 Brannvatn... 9 3.2.3 GRØFTER... 9 3.2.3.1 Leggjedjup, overdekning og frostsikring... 9 3.2.3.2 Leidningsfundament og botnforsterking... 9 3.2.3.3 Sidefylling/beskyttelselag... 10 3.2.3.4 Tilbakefylling... 10 3.2.3.5 Grøft for greinleidningar/stikkleidningar... 10 3.2.3.6 Sperrevegg/sperresjikt... 10 3.2.3.7 Boring av grøft... 10 3.2.4 RØYRLEIDNINGAR/RØYRDELAR... 10 3.2.4.1 Krav til røyr og røyrdelar for vassforsyning... 10 3.2.4.2 Krav til røyr for avløpsanlegg... 11 3.2.5 RØYRLEGGING... 11 3.2.5.1 Vinkelendring og bøying av røyr... 11 3.2.5.2 Tilknyting... 12 3.2.5.3 Forankring... 12 3.2.5.4 Grunne leidningar... 12 3.2.6 KUMMAR... 12 3.2.6.1 Kumramme og lokk... 12 3.2.6.2 Vasskummar... 12 3.2.6.3 Avløpskummar... 13 3.2.7 UTSPYLING/PLUGGKØYRING... 13 3.2.8 OVERVATN/OVERVASSDISPONERING... 13 3.2.9 ANDRE ANLEGG/INSTALLASJONAR... 13 4 UTFØRING, KONTROLL OG OVERTAKING...14 4.1 GENERELT...14 4.2 KRAV TIL ENTREPRENØR...14 4.3 MATERIALLEVERANSE/MOTTAKSKONTROLL...14 4.4 TETTLEIKSPRØVING...14 4.5 RØYRINSPEKSJON...14 4.6 REINGJERING/DESINFEKSJON...15 4.7 INNMÅLING...15 4.8 OVERTAKING OG REKLAMASJONSTID...15 STANDARDTEIKNINGAR: Nr. Tittel Datert Revidert 1 Sandfang Juni 2004 2 Sluk med sandfang og sidesluk Juni 2004 iii Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
1 ADMINISTRATIVT 1.1 FØREORD Denne norma inneheld dei krav kommunen stiller til veg, vatn- og avløpsanlegg (VVA-anlegg), inklusive veg/gatelys, når kommunen skal eige, drifte og vedlikehalde anlegga. 1.2 VERKEOMRÅDE Norma gjeld for alle kommunale og private anlegg som kommunen skal overta. Ved utbyggingsavtalar blir norma lagt til grunn for kravspesifikasjon. 1.3 UNNTAK Ved spesielle høve kan det gjerast unntak frå norma. Alternative løysingar må dokumenterast som forsvarleg, og garanti for funksjonalitet kan krevjast. 1.4 REVISJON Heile norma, eller delar av den, vil kunne bli revidert. 1.5 VILKÅR FOR KOMMUNAL OVERTAKING Dersom kommunen skal overta VVA-anlegg må følgjande vere oppfylt: Leidningane inngår som ein del av det kommunale hovudleidningsnettet VVA- anlegget er bygd i samsvar med norma for kommunen Det er gjort særskilde vedtak om overtaking 1.6 PLAN OG BYGNINGSLOVA All planlegging av VVA-anlegg skal utførast av føretak, godkjent etter gjeldande reglar gjevne i, - eller i medhald av, plan- og bygningslova. 1 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
2 PLANMATERIALE/DOKUMENTASJON 2.1 GENERELT Rådgjevar/konsulent skal ha sentral eller lokal godkjenning for PRO/KPR i dei aktuelle fagområda. Kommunen kan krevje framlagt dei utrekningane som er grunnlaget for val av dimensjonar, løysingar m.m. Planmateriale/dokumentasjon skal vere tilpassa prosjektet slik at alle nødvendige tekniske detaljar og løysingar kjem tydeleg fram. Omfang av planmateriale/dokumentasjon skal avklarast med kommunen. Planmateriell for utbygging skal normalt som minimum innehalde: Utbyggingsplan/reguleringsplan Planteikning veg/va Lengdeprofil veg/va Kumteikningar Grøftetverrsnitt Evt. detaljering Materialval Beskrivande masseoppsett NS 3420 eller Statens vegvesen sin prosesskode. Ved søknad om kommunal overtaking av private anlegg, skal det gå klart fram kva anlegg som er omfatta av søknaden. Ved overtaking skal det leverast innmålingskart (på digital format), trykkprøvingsprotokoll og overføring av eigedomsrett og/eller tilkomstrett, sjå også kapittel 4. 2.2 KRAV TIL TEIKNINGAR 2.2.1 MÅLESTOKK Målestokk skal veljast slik at det som skal presenterast kjem fram på ein god måte. Den valte målestokk skal førast på teikningane i tal og skala for måling ved opp- og nedkopiering. Val av målestokk skal normalt vere følgjande: Oversiktsplan 1:5000 eller 1.2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500 eller 1:200 Lengdeprofil - horisontalt 1:1000 eller 1:500 - vertikalt 1:200 eller 1:100 2 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 eller 1:50 eller 1:20 Kum 1:50 eller 1:20 eller 1:10 Grøftetverrsnitt 1:20 eller 1:10 Detaljar 1:20 eller større 2.2.2 TEIKNINGSFORMAT Teikningar skal så langt det er mogleg produserast i standardformat i A-serien. Bretting av teikningar skal vere i samsvar med NS 1416. 2.2.3 TEIKNESYMBOL Teiknesymbol på prosjekterte leidningar skal vere i samsvar med NS 3039. Teiknesymbol på prosjekterte vegar skal vere i samsvar med NS 4201. 2.2.4 REVISJON AV TEIKNINGAR Ved endring av teikningar etter at teikningane er datert, signert og godkjent skal revisjonen dokumenterast på teikning i revideringsfelt over tittelfeltet. Det skal vere med markering som lokaliserar endringa i teikningslista. 2.3 PLANFØRESETNADER 2.3.1 VEG Retningsliner for vegutforming og vegoppbygging er utarbeida med heimel i Samferdsledepartementet sine forskrifter etter Veglova 13. Forskriftene gjelder alle offentlege vegar. Mynde til å fråvike vegnormalane innafor forskriftene sine rammer er tillagt kommunen. Utforming av veg skal vere i samsvar med Statens vegvesen sine handbøker 017 Veg- og gateutforming og 018 Vegbygging, med dei fråvik/tillegg som er føreteke av kommunen. Følgjande punkt skal i tillegg gjelde: Snuplass for lastebil i blindveg skal dimensjonerast for type køyretøy L (lastebil). Trafikkbelastning skal fastsetjast ut ifrå ÅDT, dimensjoneringsperiode skal vere 10 år og aksellast 10 t. Gang- og sykkelveg skal dimensjonerast for 6 tonn akseltrykk. Maksimal stigning 100, i slyng skal stigninga flatast ut til 50. Breidde og kurvatur skal vere i samsvar med reguleringsplan. Avkøyrsle frå hovudveg skal utformast i samsvar med retningsliner utgjeve av vegdirektoratet den 16.juli 1964 Avkøyrsler frå off. veg, sist endra i 2003. 3 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
2.3.2 VATN- OG AVLØP Følgjande punkt skal gjelde ved planlegging av vatn- og avløpsanlegg: Utrekning av vassforbruk For vassforsyning skal berekning av vassforbruk vere i samsvar med NS- EN 805. Brannvassforsyning I tilknyting til busetnad med småhus skal uttaket for brannvatn ha kapasitet på 20 l/s. Ved anna bygningsmasse skal kapasiteten vere 50 l/s fordelt på to uttak. Ved utbygging av nye vassforsyningsanlegg skal det sikrast brannvassforsyning til sprinkleranlegg der dette kan bli kravd. Ved rehabilitering av gamle vassforsyningsanlegg skal det sikrast brannvassforsyning til sprinkleranlegg dersom dette er mogleg. Dimensjonerande trykk i vassforsyning Vasstrykket skal vere tilstrekkeleg. I område med gamle vassforsyningsanlegg skal alle til ei kvar tid ha vasstrykk på minst 1,0 bar. I område med nye anlegg skal vasstrykket til ei kvar tid vere minst 2,0 bar. Maksimalt statisk trykk skal vere 8,0 bar. Vassleidningar skal dimensjonerast for eit driftstrykk på minst 10 bar I tillegg gjeld følgjande: Avgrensa hagevatning vert tillate. Transportsystem for avløp Nye kommunale avløpsanlegg skal byggjast med separatsystem, dvs. spillvatn og overvatn kvar for seg. Plassering Leidningsanlegg skal leggjast slik at det er god tilkomst for drift og vedlikehald. Leidningstrasear skal i størst mogleg grad leggjast på offentleg grunn eller grunn som skal overtakast av det offentleg. Der leidningane må leggjast i privat grunn skal det føreliggje tinglyst avtale som gjev kommunen rett til å legge og ha liggjande leidningsanlegg, og drive vedlikehaldsarbeid av desse. Sanering/rehabilitering Ulike metodar for sanering og rehabilitering skal vurderast og kalkulerast. Metode skal veljast ut frå stadlege omsyn og leidningen sin tilstand. I tettbygde strok skal dei samfunnsmessige kostnadene ved å grave opp ei gate trekkast inn i vurderinga ved val av metode dersom det ikkje er nødvendig å grave av andre årsaker. Grunne leidningar Grunne leidningar kan vere aktuelt: 4 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
i friluftsområde der ein på grunn av vegetasjonen ikkje vil drenere grunnen med djupe grøfter. for å oppretthalde nødvendig fall på leidningane av økonomiske omsyn ved at ein kan unngå sprenging i grøfta. Grunne leidningar kan tillatast i enkelte tilfelle. Dersom slike anlegg skal overtakast til kommunalt drift og vedlikehald skal dette vere avklart med kommunen på førehand. Som grunnlag for kommunen sin vurdering av slike anlegg skal det leggjast fram berekningar som dannar grunnlag for dimensjonering og val av materiale. 5 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3 TEKNISKE KRAV 3.1 VEGANLEGG 3.1.1 GENERELT Utforming av veg skal vere i samsvar med Statens vegvesen sine handbøker 017 Veg- og gateutforming og 018 Vegbygging. Lokale tilpassingar skal avklarast med kommunen. Toleransekrav skal vere i samsvar med NS 3420. 3.1.2 UNDERBYGNING OG SKRÅNINGAR 3.1.2.1 Skråning/skjering i jordmassar Jordskråningar skal normalt ha helning 1:2, men må tilpassast erosjonstilhøve og stabiliteten til jordarten. 3.1.2.2 Skråning/skjering i fjell Fjellskjeringar skal normalt ha helning 5:1, men må tilpassast bergart, forvitring og oppsprekking. 3.1.2.3 Grunnforsterking Vegen skal fundamenterast til fjell eller fast grunn. Ved dårleg grunn skal det grunnforsterkast. Bruk av lett materiale til grunnforsterkning eller bruk av fiberduk, jordarmering eller andre metodar vil vere avhengige av lokale forhold. Bruk av slike metodar skal byggjast på kvalifiserte geologiske vurderingar og skal godkjennast av kommunen. 3.1.2.4 Fyllingar Fyllingar skal normalt ha helning 1:2, men må tilpassast erosjons- og stabilitetstilhøva. 3.1.3 VEGFUNDAMENT/OVERBYGNING 3.1.3.1 Filterlag Det skal leggjast ut filterlag når det er fare for at finstoff frå grunnen kan trenge opp i forsterkingslaget slik at dette blir telefarleg. Sand/grus og fiberduk kan nyttast. 3.1.3.2 Forsterkingslag Forsterkingslaget skal normalt byggast opp av sprengt stein, kult eller pukk. Sand og grus kan også nyttast. 6 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3.1.3.3 Berelag Massane skal tilfredsstille kornfordelingskurve for berelagsgrus i samsvar med handbok 018. 3.1.3.4 Vegdekke Vegen skal ha fast dekke, minimum mjukasfalt MA16, 100 kg/m2 på køyrevegar og 90 kg/m2 på gangvegar/fortau. 3.1.4 DRENERING AV VEGANLEGG 3.1.4.1 Stikkrenner Minimumsdimensjon på stikkrenner skal vere i samsvar med handbok 018. Dimensjonering av stikkrenner ved avrenning frå små felt (mindre enn 2-5 km2) kan gjerast ved bruk av den rasjonelle formel. Ved større avrenningsfelt skal dimensjonering utførast særskilt. 3.1.4.2 Sandfangskum Drenering av veg mot sandfangskum. Maksimal avstand mellom sandfang skal vere min 80 lm. Sjå standardteikning nr. 1 Sandfang og nr. 2 Sluk med sandfang og sidesluk. 3.1.4.3 Drenering/drensrøyr Det skal normalt nyttast djupe sidegrøfter, men også lukka drensgrøft kan nyttast. I lukka drensgrøft skal det nyttast godkjende drensrøyr. Røyra skal leggjast med minimum fall 5. 3.1.5 KANTSTEIN Det skal nyttast kantstein av granitt i sentrumsområde. Kantstein skal vere i samsvar handbok 017. 3.1.6 BELEGNINGSSTEIN/GATESTEIN Belegningsstein kan nyttast i sentrumsområde. Val av type, omfang o.l. skal avklarast med kommunen. 3.1.7 MUR Det skal normalt nyttast naturstein i støttemurar for veg. Andre typar murar, t.d. betong(element), kan også nyttast, forskaling skal ha liggjande eller ståande bordforskaling på vissida. Helninga skal vere maks. 5:1. Det blir vist til Byggdetaljblad A 517.342 Store støttemurer og A 517.341 Små skilleog støttemurer. Statens vegvesen sin prosesskode, hovudprosess 7, kan også leggjast til grunn. 7 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3.1.8 REKKVERK/LEDEGJERDE Rekkverk/ledegjerde skal vere i samsvar med handbok 017. Utforming skal avklarast med kommunen. Detaljløysingar og estetiske omsyn skal ivaretakast. 3.1.9 KABELANLEGG Kabel skal plasserast på sida av VA-leidning i grøfta, men helst i eige grøft. 3.1.10 VEG- OG GATELYS Veglysanlegg skal ha så god standard at dei kan drivast utan at kommunen må føreta ombygging/investeringar. Eventuelt må veglysanlegget rustast opp til ein tilfredsstillande standard for eigar sin kostnad (gjeld ved kommunal overtaking av utbygde private anlegg). Veglysanlegget skal ha fabrikat og oppbygging som dei øvrige kommunale veglysanlegga. Dette av omsyn til reservedelslager. Gjennomsnittleg luminans skal minimum vere 1,0 cd/m2 langs køyreveg og 0,7 cd/m2 langs turveg/gangsti Heile veglysanlegget m/tenningar/matingar/fotoceller skal vere plassert slik at anlegget kan driftast og haldast vedlike av det utstyret kommunen disponerer. Anlegget skal ha eige tilknyting til nett med timeteljar, tidsstyring for inn-/utkopling, fotoceller og vera tilrettelagt for framtidig signaloverføring. Tilkomst til anlegget eller delar av anlegget som ligg på privat grunn skal vere sikra med tinglyste erklæringar. 3.1.11 SKILTING OG OPPMERKING Skilting og oppmerking skal vere utført i samsvar med godkjent skilt- og oppmerkingsplan før overtaking. Skilt skal utformast i samsvar med statens vegvesen sin handbok 050 Trafikkskilt. Oppmerking skal utformast i samsvar med statens vegvesen sin handbok 049 Vegoppmerking. 3.1.12 BRUER Statens vegvesen sin Handbok 100 - Bru-prosjektering skal nyttast. 3.2 VATN- OG AVLØPSANLEGG 3.2.1 GENERELT Utforming av VA-anlegg skal vere i samsvar med NKF og NORVAR sine VA/Miljøblad, med dei fråvik/tillegg som er føreteke av kommunen. Kommunenes Sentralforbund sitt Normalreglement for sanitæranlegg gjeld i Sogndal kommune. Toleransekrav skal vere i samsvar med NS 3420. 8 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3.2.2 KRAV TIL MIN. DIMENSJONAR Vassleidningar med krav til brannvatn skal ha min. dimensjon 160 mm. Vassleidning utan krav til brannvatn skal ha dimensjon min. 110 mm. Krav til min. dimensjon for avløpsleidning er 110 mm i bustadfelt og 160 mm for hovudstammar. Dimensjonering av avløpsleidningar skal avklarast med kommunen der norma ikkje er dekkande. Sjølvfallsleidningar skal leggast med min. fall på 10. Ved mindre fall skal sjølvreinsing dokumenterast ved skjerkraftsberekningar. 3.2.2.1 Brannvatn Det er sett følgjande krav til brannvatn i nye utbyggingsområde: Minimumsdimensjon for hovudleidning som fører til brannvassuttak er 160 mm. Minimumsdimensjon på greinleidning frå hovudleidning til brannhydrant er 110 mm. Det skal nyttast brannhydrantar med raud farge. Avstanden mellom brannhydrantane skal ikkje overstige 200 m. Brannvassuttak skal plasserast ved vinterbrøyta veg. 3.2.3 GRØFTER Leidningsgrøfter skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 5 "Grøfteutførelse for fleksible rør" og nr. 6 "Grøfteutførelse for stive rør" med dei presiseringar som kjem fram av norma. Tryggleik i grøft og graveskråningar, jfr. Arbeidstilsynet sine forskrifter. 3.2.3.1 Leggjedjup, overdekning og frostsikring Alle leidningar skal, der det er praktisk og økonomisk mogleg, leggjast på frostfri djupn. I Sogndal reknar ein frostfri djupn ved overdekning på 1,6 m på hovudleidningar og 1,8 m på stikkleidningar. Maksimal overdekning skal ikkje overstige 2,5 m. Ved mindre overdekning skal leidningane frostsikrast. Ved isolering skal det nyttast godkjent markisolasjon av typen ekstrudert polystyren (minimum 38 kg/m 3, 5 cm tjukk). Bruk av preisolerte/frostsikra VA-anlegg skal avklarast med kommunen. 3.2.3.2 Leidningsfundament og botnforsterking Leidningane skal fundamenterast på sjølvkomprimerande, knuste massar med kornstorleik 8-12 mm/12-16 mm. 9 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3.2.3.3 Sidefylling/beskyttelselag Som sidefyllingsmassar skal det nyttast sjølvkomprimerande knuste massar med kornstorleik 8-12 mm/12-16 mm. For betongleidningar kan det brukast massar med kornstorleik opp til 100 mm. 3.2.3.4 Tilbakefylling Tilbakefylling til grøfta over leidningssona skal, når ikkje anna er nemnt, utførast med gravemassar. Der grøfta går i veg eller fortau, skal tilbakefyllingsmateriale og komprimering tilfredsstille spesifikasjonane for vegoverbygning. 3.2.3.5 Grøft for greinleidningar/stikkleidningar Grøft for stikkleidningar skal leggjast ut til minimum 6,0 m utanfor hovudleidningsgrøfta eller til 1,0 m inn på privat eigedom. Der skjering eller fylling går inn på private tomter, skal stikkleidningane leggjast min. 1,0 m forbi skjeringstopp eller fyllingsfot. I fjellterreng skal grøfta sprengast og større stein fjernast til 1,0 m forbi avslutning av stikkleidning. 3.2.3.6 Sperrevegg/sperresjikt Der grøfta er brattare enn 200, og elles der det er fare for større vassig, skal det etablerast sperrevegg av betong (25 cm tjukk) om lag kvar 20. meter. Dersom stive røyr blir støypt inn skal det etablerast skøyt like etter avstivingsstaden som gjer vinkelendring mogleg. 3.2.3.7 Boring av grøft Det kan vere aktuelt å bore grøft under veg, ved elvekryssing og i fjell. Boring av grøft skal avklarast med kommunen. 3.2.4 RØYRLEIDNINGAR/RØYRDELAR 3.2.4.1 Krav til røyr og røyrdelar for vassforsyning Alle vassleidningar skal vere av PVC min. PN 12,5 (tilsvarar PN 10 gamal nemning) eller PE50 min. PN 10. PVC-røyr skal vere i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 10 Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale PE-røyr skal vere i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 11 Kravspesifikasjon for rør av PE- materiale Duktile støypejarnsrøyr er berre aktuelt der det over kortare strekk er naudsynt. Røyrdelar for vassforsyning: 10 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
I kummar skal det nyttast delar av duktilt støypejarn. Alle røyrdelar i kummar skal ha inn- og utvendig varmpåført epoxybelegg min 250 my. Det skal monterast spareflens i alle kummar. Alt. Pe-røyr med påsveisa krage og lausflens. I vasskummar skal det normalt nyttast ventilkryss/ventil T-røyr. Evt. kan det nyttast flensekryss/flense T-røyr med glattløps sluseventilar. Ventilane skal vere høgre lukkande utan ratt med nøkkeltopp. Det skal nyttast brannhydrant. Hydranten skal ha raud farge. Hydranten skal ha stoppekran i kum. Hydranten skal drenerast. Det skal monterast lufteventil ved høgbrekk på vassleidningen, endepunkt i stigning og etter alle hovudstengeventilar. Lufteventilen skal vere heilautomatisk. Det skal som hovudregel vere utspylingsmoglegheiter ved lågbrekk på vassleidningen. Bruk av reduksjonsventilar skal avklarast med kommunen. 3.2.4.2 Krav til røyr for avløpsanlegg Spillvassleidningar skal vere av PVC-U SN8, raudbrun farge. Overvassleidningar skal vere av betong eller PVC-U SN8, svart farge. Pumpeleidningar skal vere av PE eller PVC-U, raud farge. PVC grunnavløpsrøyr skal vere i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 10 Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale Betongrøyr (type MUVA/FAVA) skal vere i samsvar med VA/Miljø blad nr. 14 Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. 3.2.5 RØYRLEGGING Leidningar skal leggjast på same plan i grøfta. Ved trong kan likevel leidningane leggjast i fleire plan, t.d. ved fleire avgreiningar og kort avstand mellom kummar. 3.2.5.1 Vinkelendring og bøying av røyr Det er ikkje tillate med bøying av røyr. Det skal alltid nyttast langbend. Det skal nyttast spesialbend på 5 og 11 gr. i staden for bøying av røyr. 11 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
3.2.5.2 Tilknyting Alle stikkleidningar for vatn inklusive leidningar til brannhydrantar skal tilkoplast i kum og monterast med stengeventil. Alle stengeventilar på stikkleidningar skal merkast med slikt av haldbart materiale med innprega husnummer. Alle forgreiningar og stikkleidningar for spillvatn skal tilkoplast hovudstamma via stake/spylekum med minimum diameter på stigerøyr 400 mm. Sjå kap 3.2.6 om kummar. 3.2.5.3 Forankring Bend og anna armatur på leidningane må avstøttast. Der det høver skal leidningen forankrast mot inn- eller utvendig kumvegg. Utanfor kum skal det støypast forankringsplater eller nyttast prefabrikkert støttekloss. Dersom leidningen blir lagt med fall større enn 200 må det i tillegg til andre forankringar setjast i verk tiltak for å hindre forskuving av røyr eller fyllmassar i lengderetninga, t.d. med strekkfaste skøyter eller med heilsveisa røyr. Løysing skal avklarast med kommunen. 3.2.5.4 Grunne leidningar Der grunne leidningar er aktuelt, skal dei vere i samsvar med Byggdetaljblad A 515.004 del 1 og del 2 - "Prosjektering og utførelse av grunne ledninger". 3.2.6 KUMMAR Det skal nyttast separate kummar for vatn, overvatn og spillvatn. Det vert vist til VA/Miljø-blad nr. 1 "Kum med prefabrikkert bunn". Kummen skal utførast med prefabrikkert botnelement, men kan i særlege høve utførast med kumring med botn som vert plassert på singelfundament. Kumstigar skal vere i aluminiumsutføring av typen Metallux eller tilsvarande. 3.2.6.1 Kumramme og lokk Montering av kumramme og kumlokk skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32 "Montering av kumramme og kumlokk". Alle kummar skal ha kumlokk. Kumloka skal vere tette og spetthol skal vere pinnesikre. Lette kumlokk skal vere sjølvlåsande. Der kummane ligg i veg skal dei ha køyresterke lokk av støypejern i flytande ramme og topp lokk flukta med ferdig asfaltert veg. 3.2.6.2 Vasskummar Alle vasskummar skal vere av typen PREVA eller tilsvarande med fast konsoll for innfesting av armaturar, kjernebora og med tilpassa pakningar for alle leidningsgjennomføringar. Minimum diameter på vasskum er 1200 mm. 12 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
Kummane skal vere tette. Det skal monterast stige i alle vasskummar. Det skal kjerneborast for all holtaking i kumvegg. Det blir vist til VA/Miljø-blad nr. 9 " Rørgjennomføring i betongkum". Avstand mellom kummane skal ikkje overstige 200 m. 3.2.6.3 Avløpskummar Ved høgde på stigerøyr over 2,0 m skal det monterast nedstigningskum med minste diameter 1400 m. Ved nedstigning djupare enn 1,0 m skal det monterast kumstige. Til nedstigningskummar skal nyttast betongkummar med minikum. Stake- og spylekummar skal vere av plast med min. diameter 400 mm på stigerøyr. Maksimal avstand mellom kummar er ca. 40 m. Avstanden mellom kummane må sjåast i samanheng med stadlege tilhøve. 3.2.7 UTSPYLING/PLUGGKØYRING Tilrettelegging for pluggkøyring skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr.1 "Kum med prefabrikkert bunn" og nr. 4 "Rengjøring med myke renseplugger". Punkt for utspyling skal avklarast kommunen. 3.2.8 OVERVATN/OVERVASSDISPONERING Overvatn skal normalt førast til næraste bekk/elv. Andre løysingar skal avklarast med kommunen. 3.2.9 ANDRE ANLEGG/INSTALLASJONAR Andre anlegg eller installasjonar som trykkaukeanlegg, vasshandsamingsanlegg, høgdebasseng, reinseanlegg, avløpspumpestasjonar, overløp osb. skal avklarast med kommunen. 13 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
4 UTFØRING, KONTROLL OG OVERTAKING SOGNDAL KOMMUNE 4.1 GENERELT I byggeperioden skal kommunen delta på byggemøter og kommunen vil samstundes kunne utføre stikkprøvekontrollar. 4.2 KRAV TIL ENTREPRENØR Entreprenør skal tilfredsstille krava for godkjenning som utførande (UTF) og kontrollerande (KUT) i aktuelle tiltaksklassar etter forskrifter til plan- og bygningslova som føretak for ansvarsrett. Minst ein person på kvart grøftelag ha ADK1-kurs eller tilsvarande utdanning. 4.3 MATERIALLEVERANSE/MOTTAKSKONTROLL Utførande entreprenør skal stadfeste mottak av røyrleveranse skriftleg. Røyr og delar som ikkje er godkjent eller riktig montert skal leggast om/skiftast ut. Skader på rustbeskyttelseslag skal reparerast i samsvar med beskrivelse frå leverandøren. Når kommunen står som materialleverandør til anlegg skjer all utlevering frå kommunen sitt materiallager. Entreprenøren tek over ansvar for varene når dei er opplasta. 4.4 TETTLEIKSPRØVING Alle leidningar skal trykkprøvast i samsvar med norsk standard. Protokoll skal leggjast fram ved overtaking. Tettleiksprøving av trykkleidningar skal utførast i samsvar med NS 3551 og VA/Miljøblad nr. 25 "Tetthetsprøving av trykkledninger". Tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar skal utførast i samsvar med NS-EN 1610 og VA/Miljø- blad nr. 24 "Tetthetsprøving av selvfallsledninger". 4.5 RØYRINSPEKSJON Alle nye spill- og overvassleidningar skal kontrollerast med video. Inspeksjonen skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 51 "Rørinspeksjon med videokamera av avløpsledninger" av føretak som er godkjent av kommunen. Resultatet av kontrollen skal dokumenterast ved videoopptak og føring av røyrkontrollskjema. 14 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
4.6 REINGJERING/DESINFEKSJON Reingjering/desinfeksjon skal vere i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 Desinfeksjon av vannledningsnett og basseng. 4.7 INNMÅLING Ved overtaking skal det leggjast fram innmålingskart over leidningsnettet med XYZverdiar for topp vassleidning, innvendig botn på spillvatn/overvatn, senter kumlokk og alle knekkpunkt på leidningstraseen utanfor kummar. 4.8 OVERTAKING OG REKLAMASJONSTID Prosedyre for overtaking og reklamasjonstid skal vere i samsvar med NS 8450. 15 Norm for veg-, vatn- og avløpsanlegg
-8-379.265 7 71 Avfallstransport Atkometveger for rcnoveelonabller Det bsr vare klorbar veg Innill avtallsbeholderne, se fig. 71 a. Kommunene har ofte egne fasilagte maks. avslander som de godtar mellom bil og plass for beholder. Med "kjsrbat vogr m6nes veg der renovasjonsbilen kan komme lram og snu eller rygge pa for. svarllg mata, se fig. 71 b og c. Generelt bsr atkomstveg ha: - minste bredde: 3,0 m + skuldarbredde 0,5 m pa hver side - minste svingradius: 7,5 m + skulderbredde 0,5 m pa hver side - fri hoyde: 3,4 m pa flat veg, 3,6 m pa skra flater - stigning maks.: 1 :10 - kapasitetil A tale aksettrykk pa 10 tonn Vegene bsr vaere slik at bilene ikke trenger A rygge. Er dette umulig, kan man anlegge en sakalt vende. hammer som bsr ha: minste bredde i ratt strekning: 3,5 m + skulderbredde 0,5 m pa hver side - minste svingradius: 7,5 m + skulderbredde 0,5 m pa hver side Vegskuldrer skal vare uten hagemurer, stabbestein, beplantning o.l. Kantstein som skalpasseres, ma ikke vare hoyere enn 40 mm. Utforming av snuplass og vendehammer er vist i fig. 71 b og 71 c. Fig.71 c Veg med vendehammer Noivendige mal pa vegsystem der store biler ma rygge for A snu. 3 I Referanser nt----.-.zt '9. 71 a Renovasjonsbilen bsr komme n r innill beholdeme, Enkelte kommuner har vedtafl egne renovasjonslorskrifter med krav tll makslmal avstand. I I t I Flg. 71 b Snuplass tor store bller, krav tll mal 81 Forfatter og redakslon Bladet er revidert av Margrete Dalaker. Det erstatter blad med samme nummer utgitt i hssten 1987. Saksbehandler har vart Fred Solvik. Redaksjonen ble avsluttat i juni 1996. 82 Lltteratur 821 Evaluering av kildesorteringsordninger. SFT Rapport 93:13. Oslo, 1993. 822 Avfallsgebyrer i kommunene. SFT Rapport 94:14. Oslo, 1994. 823 Hjemmekompostering i kommunal renovasjon. SFT Rapport 95:03. Oslo, 1995. 824 Kildesortering i byomrader og spredt bebyggetse. Informasjonstiltak ved kildesortering i husholdninger. SFT Rapporl95:04. Oslo, 1995. 825 Utsortering av avfall. Miljomessige konsekvenser. SFT Rapport 95:11. Oslo, 1995. 826 Miljokostnader ved avfallshandtering. SFT Rapport 95:16. Oslo, 1995. 827 Kildesortering i byomrader og spredt bebyggetse. Kitdesortering og estetikk. SFT Rapport 95:26. Osto, 1995. 828 Komposteringsanlegg i Europa og USA. Tekniske lssninger og okonomi. SFT Rapport g5:12. Oslo, 1995. 829 Kildesortering i byomrader og spredt bebyggetse. Forelopige resultater fra kildesortering i Atte omrader. SFT Rapport 95:29. Oslo, 1995. 830 NBBL HAndbok. Reduksjon og kildesortering av avfall. Oslo, 1991. t {: NIKOI,AI OLSENS TRYKKEFI A.S