letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B
Innhold 0 Sammendrag... 5 1 Innledning... 6 1.1 Ramme for aktiviteten... 6 2 Generell informasjon... 7 2.1 Beliggenhet og lisensforhold... 7 2.2 Reservoarforhold... 8 2.3 Boring og brønndesign... 8 2.4 Biologiske ressurser... 10 2.4.1 Fiskeressurser... 10 2.4.2 Sjøfugl og pattedyr... 10 3 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks... 11 3.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 11 3.2 Kontroll, måling og rapprtering av utslipp... 11 3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier... 12 3.3.1 Omsøkte sorte kjemikalier... 12 3.3.2 Omsøkte røde kjemikalier... 13 3.3.3 Omsøkte gule kjemikalier... 14 3.3.4 Omsøkte grønne kjemikalier... 14 3.4 Borevæske... 15 3.4.1 Vannbasert borevæske... 15 3.4.2 Oljebasert borevæske... 15 3.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 16 3.5.1 Sementkjemikalier... 16 3.5.2 Hjelpekjemikalier... 16 3.5.3 Beredskapskjemikalier... 16 3.5.4 Riggkjemikalier... 17 3.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 17 3.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann... 17 3.5.7 Oljeholdige brukte kjemikalier... 17 4 Planlagte utslipp til luft... 18 4.1 Utslipp ved kraftgenerering... 18 4.2 Brønntesting... 18 4.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 18 5 Avfallshåndtering... 19 5.1 Håndtering av borekaks... 19 5.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 19 5.3 Annet avfall... 19 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 3 av 32
6 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp... 20 6.1 Miljørisiko... 20 6.2 Beredskap... 21 6.3 Konklusjon... 22 7 Referanser... 23 Vedlegg A... 24 Vedlegg B... 31 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 4 av 32
0 Sammendrag Statoil søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring og tilbaketilbakeplugging av letebrønn 35/11-16 Juv. Hovedformålet med letebrønnen 35/11-16 er å undersøke hydrokarbonpotensialet i sandsteiner av Kimmeridg/Tithon alder. Tidligst borestart er satt til medio november 2013, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 66 døgn inkludert permanent tilbakeplugging. Prosjektet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare borerigg Songa Trym. Vanndypet i området er om lag 363 m ± 2 m MSL og brønnen er planlagt boret til ca 3195 m TVD RKB. Brønnen ligger rett nord for Fram-feltet, og ca. 60 km fra land (Ytre Sula i Sogn og Fjordane). Topphullsseksjonene 36 og 26 planlegges boret med sjøvann og viskøse væskepiller med bentonitt og barite hvor kaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunn. De resterende seksjonene planlegges utført med vannbasert borevæske hvor kaks og overskudds borevæske blir returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Borestedsundersøkelsen gir ingen indikasjon på at det finnes koraller eller andre miljøsensitive habitat i området der brønnen er planlagt. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 35/11-16 Juv ligger for alle VØKer innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for perioden høst/vinter. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av denne letebrønn er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko for planlagt boreperiode. Det er satt krav til 7 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 4 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 8 Kystsystemer (type A eller B) og 8 Fjordsystemer (type A eller B) innen 6 døgn. I barriere 5 er det satt krav til 39 strandrenselag fordelt på 8 prioriterte områder med en korteste responstid på 8 dager. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 5 av 32
1 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbaketilbakeplugging av letebrønnen 35/11-16 Juv i lisens PL 090B. Hovedformålet med letebrønnen 35/11-16 er å undersøke hydrokarbonpotensialet i sandsteiner av Kimmeridg/Tithon alder. Tidligst borestart er satt til medio november 2013, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 66 døgn inkludert permanent tilbakeplugging. Prosjektet planlegges gjennomført med den halvt nedsenkbare borerigg Songa Trym. Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med boreaktivitetene og tilbaketilbakepluggingen av letebrønn 35/11-16 Juv. Vurderinger som ligger til grunn for valg av lokasjon og utslippspunkt er også gitt. Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn 35/11-16 Juv i Nordsjøen fått gjennomført en oljedriftsmodellering og miljørisikoanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv i Nordsjøen utført av DNV [1]. Denne danner grunnlag for vedlagt Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv [2]. 1.1 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 6 av 32
letebrønn 35/1 1-16 Juv, PL 090B AU- EPND&W EXNC- 00597 2 Generell informasjon 2.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn 35/11-16 Juv har posisjon bredde 61 o 08 01,100 N og lengde 003 o 32 01,154 E og brer seg over utvinningstillatelsen PL 090B i blokk 6407/8. Brønnen ligger nord for Fram-feltet og ca. 60 km fra land (Ytre Sula i Sogn og Fjordane). Vanndypet i området er om lag 363 m ± 2m MSL. Figur 2.1 viser lokasjonen til 35/11-16 Juv i forhold til omkringliggende felt. Eierforholdene for utvinningslisens PL 090B fremgår av Tabell 2.1. Figur 2.1 Beliggenhet til 35/11-16 Juv i forhold til omkringliggende felt Tabell 2.1: Rettighetsha vere på 35/11-16 Juv Selskap Andel Statoil Petroelum AS 45 % Wintershall Norge AS 25 % GDF SUEZ E&P Norge AS 15 % Idemitsu Petroleum Norge AS 15 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 7 av 32
2.2 Reservoarforhold Letebrønnen 35/11-16 Juv har potensielle reservoarenheter i sandsteiner av Kimmeridg/Tithon. Reservoartrykket estimeres til å være max 320 bar og reservoartemperaturen ca 124 C. 2.3 Boring og brønndesign All boreaktivitet på 35/11-16 Juv planlegges med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym som opereres av Songa Offshore. Operasjonen er estimert til å ha en varighet på 66 døgn inkludert permanent tilbakeplugging. Topphullsseksjonene 36 og 26 planlegges boret med sjøvann og viskøse væskepiller med bentonitt og barite hvor kaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunn. De resterende seksjonene planlegges utført med vannbasert borevæske hvor kaks og overskudds borevæske blir returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Tabell 2.2 gir en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonelengder og massebalanse for borevæske og kaks. Figur 2.2 skisserer brønnens design. Tabell 2.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type borevæskesystem Utslipp til sjø (borevæske) Kaks generert Kakshåndtering (utslipp til sjø, sendt til land etc.) OLF faktor Egenvekt/ utvasking (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn/m 3 ] 36" 388-448 60 9 7/8 388-980 592 Sw & Bentonite Sweeps/Displacement mud Sw & Bentonite Sweeps/Displacement mud 185 39 118 utslipp til sjø 3 700 26 79 utslipp til sjø 3 26" 448-980 532 Sw & Bentonite Sweeps/Displacement 1010 182 547 utslipp til sjø 3 mud 17½" 980-1650 670 Performadril 251 104 312 utslipp til sjø 3 12 ¼" 1650-2880 1230 Performadril 369 94 281 utslipp til sjø 3 8 1/2" 2880-3195 315 Performadril 94 12 35 utslipp til sjø 3 P&A NA 0 Performadril 0 0 0 3 Totalt - 3399,0-2609,0 457,0 1371,1 - - Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 8 av 32
Well: 35/11-16 Rev 21.06.2013 Field: Juv WELL SCHEMATIC All depths refer to RKB. HOLE Rig: Songa Trym RKB-MSL: 25.0 m CASING LOT / FIT TOC/TOL CSG SHOE Max Pp Sh @ shoe SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS CENTRALIZERS TVD MD TVD MD MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG] [SG] Seabed 388 388 388 388 388 Sea bed Sea bed 36" 448 30" Interval: 388m -448m 448 Type: 457 lbs/ft, X-56, RL-4 HC DS 1,03 Seawater Drift: 26,813" 1.35 SG 448 448 675 Interval: 388m -675m Sea bed Sea bed 26" 675 20" Type: 133 lbs/ft, N-80, Tenaris ER Centek slider II TBA 1,03 1,25 1,31 Seawater Drift: 18,543" 675 675 1.35 SG LOT @ shoe FLUID Interval: 388m -1730m UROS 1430 1430 17 1/2" 1730 13 3/8" Type: 72 lbs/ft, P-110, Vam TOP TBA 1,2 1,61 1,68 WBM 1730 Drift: 12,258" 1680 1680 1730 1730 12 1/4" 2800 9 5/8" Interval: 1680m -2800m UROS TBA 2800 Type: 53,5 lbs/ft, P-110, Vam TOP Drift: 8,508" 2500 2500 1,13 1,58 1,79 WBM 2800 2800 8 1/2" 3195 OH Interval: 2800m -3195m Reservoir 1,1 WBM 3195 Figur 2.2 Designskisse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 9 av 32
2.4 Biologiske ressurser 2.4.1 Fiskeressurser Torsk, sei og sild er noen av de kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Nordsjøen. Makrell, brisling og kolmule er andre fiskearter som det høstes volummessig mindre av enn de tre førstnevnte.[3] 2.4.2 Sjøfugl og pattedyr De viktigste sjøfuglene innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Nordsjøen er ærfugl, fiskemåke, sildemåke og gråmåke. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå. De viktigste sjøpattedyrene i influensområdet inkluderer hvalartene nise, vågehval og kvitnos og selartene havert og steinkobbe.[3] Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 10 av 32
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 3.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) e: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 3.2 Kontroll, måling og rapprtering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 11 av 32
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbaketilbakeplugging og er basert på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 3.2. Tabell 3.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbaketilbakeplugging av brønnen på 35/11-16 Juv består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 3.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Total mengde grønt stoff 3348,5 912,7 Total mengde gult stoff 442,5 93,5 3.3.1 Omsøkte sorte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 3.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 12 av 32
For Songa Trym er hydraulikkoljen, HydraWay HVXA, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Trym, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 12 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 3.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon HydraWay HVXA 15 HydraWay HVXA 22 HydraWay HVXA 32 HydraWay HVXA 46 Funksjon Hydraulikkolje Hydraulikkolje Hydraulikkolje Hydraulikkolje Leverandør Statoil Fuel & Retail Sverige AB Statoil Fuel & Retail Sverige AB Statoil Fuel & Retail Sverige AB Statoil Fuel & Retail Sverige AB Prosentandel miljøfarge Svart Rød Grønn Estimert årlig forbruk (kg) Estimert forbruk ved utskifning av system (kg) 55,5 44,5 0 0 3000-79,5 20,5 0 0 3000-60,5 39,5 0 0 3000-64 36 0 0 3000 - Opsjon ved Hydraulikkolje/væske 100,0 utskiftning 25000 Sum 12000 25000 3.3.2 Omsøkte røde kjemikalier Det søkes ikke om utslipp eller forbruk av kjemikalier i rød miljøklassifisering utover forbruk av hydraulikk kjemikaliene gitt i tabell 3.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 13 av 32
3.3.3 Omsøkte gule kjemikalier Tabell 3.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder. Tabell 3.3 Estimert forbruk av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbrukk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Y1 Y2 Y1 Y2 BOP kjemikalier 1,65 0,00 1,6 0,0 Vaskekjemikalier 0,62 0,00 0,6 0,0 Gjengefett 0,43 0,00 0,0 0,0 Vannbasert borevæske 223,00 214,00 47,1 43,8 Sementering 2,85 0,00 0,3 0,0 Totalt 228,55 214,00 49,7 43,8 De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gule Y1, som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. e Y2 kjemikalier har fått sin miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet. Det er kun planlagt å bruke ett produkt med Y2 klassifisering. Dette er borekjemikaliet Performatrol som er en leirestabilisator som hindrer opptak av vann fra formasjonen. 3.3.4 Omsøkte grønne kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 14 av 32
3.4 Borevæske 3.4.1 Vannbasert borevæske 35/11-16 Juv er planlagt boret med sjøvann og viskøse væskepiller i topphullsseksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, Tabell A-2. Fra 17 ½ seksjonen og inn til reservoaret planlegges boring med vannbasert borevæske. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. 9 7/8 (pilothull), 36 og 26 brønnseksjonene De øverste hullseksjonene er planlagt boret med 1,03 sg /sjøvann. For å rense hullet vil det bli pumpet en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til +/- 1,35 sg bentonitt borevæske. 30 lederør og 20 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert. 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ brønnseksjonene Seksjonene vil bli boret etter at BOP og stigerør er installert. Det er planlagt å benytte det vannbaserte borevæskesystemet Performadril. Etter boring av 12 ¼ seksjon vil 9 5/8 forlengelsesrør bli satt ca. 50 m inn i 13 3/8" foringsrør og sementert til ca 900m over 9 5/8 sko. Borekaks vil da bli separert over shaker og sluppet til sjø. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Borevæskesystemet består av to gule kjemikalier, Gem GP og Performatrol. Kjemikaliene blir benyttet som leirskiferstabilisator. Utover dette består borevæskesystemet utelukkende av PLONOR-kjemikalier. 3.4.2 Oljebasert borevæske Det planlegges ikke for bruk av oljebasert borevæske på 35/11-16 Juv. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 15 av 32
3.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier 3.5.1 Sementkjemikalier Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en sikkerhetsmargin på sementmengden som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Foringsrør for topphullseksjonene: 100 % av teoretisk ringromsvolum. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Foringsrør for topphullseksjonene: 25 % av teoretisk ringromsvolum. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå tilbakeplugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering på 35/11-16 Juv. Tabell A-4 i vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram. 3.5.2 Hjelpekjemikalier Det henvises til kapittel 3.3.1 for informasjon om kjemikalier i lukkede systemer. Ut over dette er det ikke planlagt brukt andre hjelpekjemikalier. 3.5.3 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i vedlegg B, tabell B-1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 16 av 32
3.5.4 Riggkjemikalier Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-5. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket. Vaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. 3.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. 3.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø. De resterende mengdene vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. 3.5.7 Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er Brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 17 av 32
4 Planlagte utslipp til luft 4.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har estimert varighet på 66 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 4.1. NOG standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 4.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Diesel CO2 CO2 NOx NOx nmvoc nmvoc Dieseldrevne motorer Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 12 3,17 38 0,07 0,84 0,005 0,06 Totalt for 66 døgn 792 2511 55,4 4,0 4.2 Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for letebrønn 35/11-16 Juv. 4.3 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 18 av 32
5 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7145, 7144, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører». Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 5.1 Håndtering av borekaks Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shale shaker og sluppet over bord. Statoil anser utslipp av vannbasert borekaks på havbunnen som akseptabel løsning for letebrønn 35/11-16 Juv. 5.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 5.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 19 av 32
Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø 6 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp 6.1 Miljørisiko Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn 35/11-16 Juv i nordlige Nordsjøen fått gjennomført en full miljørisikoanalyse utført av DNV [1] og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet [2]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFOsystemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [4] og NOGs veileder [5] for miljørettede beredskapsanalyser. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 35/11-16 Juv ligger for alle VØKer innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for perioden høst/vinter. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av denne letebrønn er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko for planlagt boreperiode. For fisk er mulige konsekvenser (bestandstap) gitt en utblåsning fra Juv så lave at det ikke er gjennomført videre beregninger for miljørisiko. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 20 av 32
Det er viktig å merke seg at pelagisk og kystnær sjøfugl i utgangspunktet kan tilhøre samme bestand, men at analysene er basert på to ulike datasett etter sjøfugls tilholdssted i ulike perioder av året. I vår-/ sommersesongen vil hekkebestandene av de pelagiske artene trekke inn mot kysten (hekkekoloniene), og inngår i denne perioden i datasettet for kystnær sjøfugl. I planlagt boreperiode (høst/vinter) vil de pelagiske artene i stor grad være distribuert på åpent hav. Sjøfugl på åpent hav er dimensjonerende for risikonivået i planlagt boreperiode, med henholdsvis 8,4 % av akseptkriteriet for mindre miljøskade, 36,2 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, 41 % av akseptkriteriet for betydelig miljøskade og 39 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Det beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr er betydelig lavere enn for sjøfugl. Akseptkriteriet for Lomvi er på 188% av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade i perioden april-juli. Det kan likevel konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen Juv er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko dersom planlagt aktivitet ikke forskyves inn i vår-/sommersesongen april-juli. Miljørisikoen overskrider Statoils akseptkriterier for miljøskade i vår-/sommersesongen. For mer detaljert informasjon, se vedlagt Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv. 6.2 Beredskap Krav til oljevernberedskap er satt ut fra et beregnet behov for antall NOFO-systemer. Det er satt krav til 7 NOFOsystemer i barriere 1 og 2, med responstid på 4 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 8 Kystsystemer (type A eller B) og 8 Fjordsystemer (type A eller B) innen 6 døgn. I barriere 5 er det satt krav til 39 strandrenselag fordelt på 8 prioriterte områder med en korteste responstid på 8 dager. Tabell 6.1 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 35/11-16 Juv Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 7 NOFO-systemer Første system innen 4 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Tilsvarende 8 Kystsystem (type A eller B) og 8 Fjordsystemer (type A eller B) innen 6 døgn. Før borestart skal strategiplaner og detaljerte kart for berørte prioriterte områder være tilgjengelige. Barriere 5 Strandsanering Totalt 39 strandrenselag fordelt på 8 prioriterte områder. Korteste responstid 8 dager. Antall strandrenselag og responstid Fjernmåling og miljøundersøkelser - Akutt olje forurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 21 av 32
6.3 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 22 av 32
7 Referanser 1. DNV. Rapport for Statoil ASA; Oljedriftsmodellering og miljørisikoanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv i Nordsjøen. 2. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv. Statoil (2013) (vedlagt søknad) 3. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) Meld. St 37, (2012-2013) 4. NOFOs planverk - www.nofo.no 5. OLF/NOFO (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyser Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 23 av 32
Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 24 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Tabell A-1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde Bruksområde Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Y1 Y2 Rød Grønn Y1 Y2 Rød BOP kjemikalier 3,9 1,6 0,0 0,0 0,8 1,6 0,0 0,0 Vaskekjemikalier 2,7 0,6 0,0 0,0 2,7 0,6 0,0 0,0 Gjengefett 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Vannbasert borevæske 2581,2 223,0 214,0 0,0 821,8 47,1 43,8 0,0 Sementering 760,7 2,8 0,0 0,0 87,4 0,3 0,0 0,0 Totalt 3348,5 228,5 214,0 0,0 912,7 49,7 43,8 0,0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 25 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Forbruk Handelsnavn Funksjon Miljø- per klassifisering kjemikalie Til land per kjemikalie Utslipp per kjemikalie Grønn % av stoff Y1 Y2 Rød Grønn Forbruk Y1 Y2 Rød Grønn Utslipp Y1 Y2 Barite Weighting Agent Grønn 1777,4 0,0 579,6 100 0 0 0 1777,4 0,0 0,0 0,0 579,6 0,0 0,0 0,0 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 3,7 0,0 2,8 100 0 0 0 3,7 0,0 0,0 0,0 2,8 0,0 0,0 0,0 Bentonite Viscosifier Grønn 139,5 0,0 105,3 100 0 0 0 139,5 0,0 0,0 0,0 105,3 0,0 0,0 0,0 Soda Ash Viscosifier Grønn 3,2 0,0 2,3 100 0 0 0 3,2 0,0 0,0 0,0 2,3 0,0 0,0 0,0 BARAZAN Viscosifier Grønn 12,3 0,0 4,3 100 0 0 0 12,3 0,0 0,0 0,0 4,3 0,0 0,0 0,0 BARACARBs LCM Grønn 13,0 0,0 4,6 100 0 0 0 13,0 0,0 0,0 0,0 4,6 0,0 0,0 0,0 STEEL SEAL LCM Grønn 9,0 0,0 3,3 0 100 0 0 0,0 9,0 0,0 0,0 0,0 3,3 0,0 0,0 KCL Salinity Grønn 551 0,0 109 100 0 0 0 551,0 0,0 0,0 0,0 109,0 0,0 0,0 0,0 DEXTRID E Filtration Control Agent Grønn 18,6 0,0 3,63 100 0 0 0 18,6 0,0 0,0 0,0 3,6 0,0 0,0 0,0 PERFORMATROL Shale Stability 214 0,0 43,8 0 0 100 0 0,0 0,0 214,0 0,0 0,0 0,0 43,8 0,0 PAC LE Viscosifier Grønn 38,9 0,0 7,84 100 0 0 0 38,9 0,0 0,0 0,0 7,8 0,0 0,0 0,0 GEM GP Shale Stability 214 0,0 43,8 0 100 0 0 0,0 214,0 0,0 0,0 0,0 43,8 0,0 0,0 N-DRIL HT PLUS Filtration Control Agent Grønn 19,6 0,0 1,96 100 0 0 0 19,6 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 BRINEDRIL-VIS Viscosifier Grønn 4 0,0 0,4 100 0 0 0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 Sum - - 3018,2 0,0 912,7 - - - - 2581,2 223,0 214,0 0,0 821,8 47,1 43,8 0,0 Rød Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 26 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske Det benyttes ikke oljebasert borevæske i letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 27 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier BARITE Handelsnavn Bruksområde Klassifisering Weighting Agent Forbruk tonn Utslipp tonn Grønn 94,946 40,712 100,0 0,0 % av stoff Forbruk stoff (tonn) Utslipp stoff (tonn) Grønn Y1 Y2 Grønn Y1 Y2 Grønn Y1 Y2 0,0 94,946 0,000 0,000 40,712 0,000 CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn 4,058 0,395 100,0 0,0 0,0 4,058 0,000 0,000 0,395 0,000 0,000 Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn 360,592 3,959 100,0 0,0 0,0 360,592 0,000 0,000 3,959 0,000 0,000 Cement Class G with EZ-Flo II and Cement Grønn 19,892 0,608 100,0 0,0 19,892 0,000 0,000 0,608 0,000 SSA-1 0,0 0,000 CFR-8L Dispersant 3,406 0,048 64,0 36,0 0,0 2,180 1,226 0,000 0,031 0,017 0,000 ECONOLITE LIQUID Extender Grønn 1,312 0,016 100,0 0,0 0,0 1,312 0,000 0,000 0,016 0,000 0,000 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,164 0,025 100,0 0,0 0,0 0,164 0,000 0,000 0,025 0,000 0,000 Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Cement Grønn 163,977 24,620 100,0 0,0 0,0 163,977 0,000 0,000 24,620 0,000 0,000 GASCON 469 Gas-Control Grønn 16,600 2,148 100,0 0,0 0,0 16,600 0,000 0,000 2,148 0,000 0,000 Halad-300L NS Fluid Loss 5,082 0,763 91,4 8,7 0,0 4,642 0,440 0,000 0,697 0,066 0,000 Halad-400L Fluid Loss 1,750 0,043 79,0 21,1 0,0 1,382 0,368 0,000 0,034 0,009 0,000 HR-4L Retarder Grønn 4,008 0,447 100,0 0,0 0,0 4,008 0,000 0,000 0,447 0,000 0,000 HR-5L Retarder Grønn 6,530 0,622 100,0 0,0 0,0 6,530 0,000 0,000 0,622 0,000 0,000 NF-6 Defoamer 0,878 0,245 7,4 92,6 0,0 0,065 0,813 0,000 0,018 0,227 0,000 Tuned Light XL Blend series Cement Grønn 72,180 9,070 100,0 0,0 0,0 72,180 0,000 0,000 9,070 0,000 0,000 Tuned Spacer E+ Spacer Additive Grønn 8,196 4,026 100,0 0,0 0,0 8,196 0,000 0,000 4,026 0,000 0,000 Sum 763,571 87,747 - - - 760,724 2,847 0,000 87,428 0,319 0,000 0,000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 28 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet Grønn % av stoff Y1 Y2 Y3 Grønn Forbruk stoff Y1 Y2 Y3 Grønn Utslipp stoff Jet-Lube NCS-30 ECF Gjengefett (Borestreng) 0,33 0,03 1,13 98,87 0,0 0,0 0,0 0,33 0,0 0,0 0,0 0,03 0,0 0,0 Jet-Lube Seal Guard ECF Gjengefett (Foringsrør) 0,11 0,01 2,44 97,56 0,0 0,0 0,0 0,11 0,0 0,0 0,0 0,01 0,0 0,0 Microsit Polar Vaskemiddel 3,30 3,30 81,22 18,78 0,0 0,0 2,7 0,62 0,0 0,0 2,7 0,62 0,0 0,0 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydraulikkvæske 2,4 2,4 32,6 67,4 0,0 0,0 0,8 1,65 0,0 0,0 0,8 1,65 0,0 0,0 Commercial MEG Antifrysemiddel Grønn 3,1 3,1 100,0 0,0 0,0 0,0 3,1 0,00 0,0 0,0 3,1 0,00 0,0 0,0 Totalt 9,2 8,8 - - - - 6,5 2,7 0,0 0,0 6,5 2,3 0,0 0,0 Y1 Y2 Y3 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av slopkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Til land per kjemikalie Utslipp per kjemikalie Grønn % av stoff Y1 Y2 Y3 Grønn Forbruk Y1 Y2 Y3 Grønn Utslipp til sjø Y1 Y2 Y3 Grønn Deponering til land Y1 Y2 Y3 TC Surf Emulsjonsbryter 1,00 0,98 0,02 0 100 0 0 0,00 1,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00 0,98 0,00 0,00 Wigoflock AFF Flokkuleringsmiddel Grønn 1,00 0,99 0,01 100 0 0 0 1,00 0,00 0,00 0,00 0,01 0,00 0,00 0,00 0,99 0,00 0,00 0,00 Vannbehandlingskjemikalie 0,20 0,19 0,01 93 0 7 0 0,19 0,00 0,01 0,00 0,01 0,00 0,00 0,00 0,18 0,00 0,01 0,00 WT-1099 Sum 2,20 2,16 0,04 1,19 1,00 0,01 0,00 0,02 0,02 0,00 0,00 1,17 0,98 0,00 0,00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 29 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Tabell A-7 Totalt forbruk av kjemikalier i lukket system Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg) Svart Rød Grønn Svart Rød Grønn HydraWay HVXA 15 Hydraulikkolje Svart 3000 0 55,5 44,5 0 0 1665 1335 0 0 HydraWay HVXA 22 Hydraulikkolje Svart 3000 0 79,5 20,5 0 0 2385 615 0 0 HydraWay HVXA 32 Hydraulikkolje Svart 3000 0 60,5 39,5 0 0 1815 1185 0 0 HydraWay HVXA 46 Hydraulikkolje Svart 3000 0 64 36 0 0 1920 1080 0 0 Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 25000 0 100 25000 Sum 37000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 30 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på 35/11-16 Juv Miljø- % av stoff Konsentrasjon Handelsnavn Funksjon klassifisering Grønn Rød kg/m³ Helseklassifisering Utslipp per kjemikalie Til land per kjemikalie Baracarb (All grades) Tapt sirkulasjon Grønn 100 0.1-800 Grønn 20 20 BARAKLEAN DUAL Wellbore clean up chemical 43 57 0.1-300 in a pill 0 10 BARAKLEAN GOLD Detergent 70 30 0.1-300 in a pill 0 10 Barofibre F/M/C Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 0.1-150 Grønn 5 5 BDF 460 Viskositetsendrer 100 0.1-25 20 Citric Acid ph regulerende Grønn 100 0.1-10 2 2 Mica Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 15-115 Grønn 2 2 NF-6 Skumdemper 7,43 92,57 0.1-0.5 Grønn 2 2 PAC LE Viskositetsendrende kjemikalier Grønn 100 0.1-10 Grønn 10 10 PAC RE Viskositetsendrende kjemikalier Grønn 100 0.1-10 Grønn 10 10 Sodium Bicarbonate ph regulerende Grønn 100 0.1-10 Grønn 10 10 Sourscav H2S Fjerner 100 0.1-6 Grønn 0 5 Starcide Biosid 100 0.1-1.5 Grønn 0 5 STEELSEAL (All grades) Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 0 10-300 Grønn 20 20 Lime Alcalinity control agent Grønn 100 0 0.1-15 Grønn 10 10 WALLNUT Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 15-115 Grønn 2 2 BAROLIFT E Sweep agent Grønn 100 0 0.5-2 Grønn 5 5 Baro-Lube NS Friksjonsreduserende kjemikalier 0 100 2-5% Grønn 0 20 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 31 av 32
letebrønn 35/11-16 Juv, PL 090B Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-07-09 Side 32 av 32