INFOHEFTE SANDO BARNEHAGE Revidert 21.08.2017 Sando barnehage
INNHALD Side Kontaktinformasjon 3 Presentasjon av barnehagen 4 Personalet 5 Bli kjend i barnehagen 6 Dagsrytme 7 Barnegruppene 8 Å vere foreldre i barnehagen 9 Vennskap i barnehagen 10 Barn og kriser 11-12 Råd og utval 12 Plan for foreldresamarbeid 13 Samarbeid med andre 14-17 Overgang barnehage skule 18 Årshjul overgang barnehage skule 19 Mål for det siste året i barnehagen 20 Ferie for barnehagebarn 21 Barn og sjukdom 21 Politiattest og teieplikt 21 Fyrstehjelpskurs 21 Forventningar 22 Praktisk informasjon 23-24 2
KONTAKTINFO Postadresse: Sando barnehage Torget 1 3570 Ål Adresse: Opsatavegen 145 3570 Ål Hovudnummer: 32 08 54 65 Styrar: 32 08 54 66 Styrar mobil: 95 78 88 91 Vesleberg: 99 28 79 30 Satakroken: 99 28 78 82 Bernt Ivar Hjelmsø ( Styrar ): bernt-ivar.hjelmso@aal.kommune.no Sando barnehage: Sando.barnehage@aal.kommune.no Ål kommune: www.aal.kommune.no 3
PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Sando barnehage er ein kommunal heiltidsbarnehage med barn i alderen 10 mnd. 6 år. Barnehagen vart opna 19. august 2013 og heldt til i grenda Sando på Ål. Barnehagen har store, lyse og trivelege rom. Vi har ein felles garderobe, eit stort kjøkken samt tilgang til både gymsal og sløydsal. Avdelingane våre heiter Vesleberg og Satakroken, og namna har tilknyting til grenda. Ute har vi eit stort leikeområde og ein stor fotballbane. Vi har gangavstand til fleire fine turområde og brukar dei ofte. Her hos oss legg vi vekt på å skape gode kvardagar for barna der tryggheit, fellesskap, omsorg og det å bry seg om kvarandre, står sentralt. Vi vil vera tydelege og nærverande vaksne for barna, og gje dei trygge rammer KVAR DAG. Sando barnehage skal vera ein god stad å vera både for små og store. Barna skal oppleve glede, føle seg betydningsfulle og velkomne hos oss. Vi vil skape gode barndomsminne ved å bry oss om kvarandre, vera ein del av eit fellesskap og føle at «eg er verdt noko» uavhengig av prestasjonar. Vi legg vekt på gode naturopplevingar året rundt. 4
PERSONALET Alle i personalet skal kunne seie: «Dette er den beste arbeidsplassen eg har hatt!». Vi har lyst til å «smitte» kvarandre med livsglede og meistring. To viktige ting som vi har fokus på er «inspirasjon» (få utanfrå) og «motivasjon» (må kome frå oss sjølve ein eigeninnsats krevst). Det blir sagt at god og open kommunikasjon kan vera det som får ei verksemd som er god på innsida til å skine på utsida. Det er noko vi arbeider mot! Vi må alle ta ansvar for eigen deltaking og førebuing. Personalgruppa er sentral for kvaliteten på tilbodet i barnehagen vår. Det betyr at vi må leggje stor vekt på at vi stadig er i utvikling. Vi gjer kvarandre rettleiing og tek ansvar, som fremmar eiga meistring. Det å ha eit positivt fokus er med på å halde sjukefråveret nede. Vi er ei lita personalgruppe som verdset kvarandre. Alle kan, og vi bruker tid på å diskutere og reflektere over kva barnehagearbeidet betyr for kvar enkelt av oss m.a.(barnesyn, interesser og haldningar ). Vi er viktige personar og modellar i barna sin kvardag. Vi VIL VERA EI PERSONALGRUPPE SOM LYTTAR, STØTTAR OG UTFORDRAR KVARANDRE. 5
BLI KJEND I BARNEHAGEN Det fyrste møtet med barnehagen legg grunnlaget for at barnet skal trivast. Saman gir foreldra og personalet barnet den beste starten i barnehagen. Ved oppstart i barnehagen starter ei bli-kjend periode for dei nye barna. Barnet treng tid til å bli kjend med ute- og inneområdet i barnehagen, slik at det veit kvar det skal leike, ete og evt. sove. Barnet har behov for både faste rutinar og spennande inntrykk, slik at det kan glede seg til å komme i barnehagen. Når de kjem i barnehagen fyrste dagen, blir alle nye barn møtt av ein primærkontakt. Den som er primærkontakt har ansvar for å vise dykk barnehagen. Primærkontakten følgjer barnet opp i kvardagen den fyrste tida og gjer seg godt kjend med vanar og rutinar frå heimen. Barn er forskjellige, og tida dei treng for å bli trygg er individuell. Det er viktig at foreldra set av god tid til å vere saman med barnet i oppstarten. Når barnet skal leverast er det viktig å ta seg god nok tid slik at det blir klart for å skiljast frå foreldra. Det er viktig å skape gode leveringsrutinar. Det vert gjort avtalar om kor lange dagar som trengst dei fyrste dagane. Vi er heile tida tilgjengeleg på telefon i barnehagen og vi gjer tilbakemelding på korleis det går. Leiar på avdelinga har ei oppstartsamtale med kvar familie. «Det finst berre to varige gåver vi kan håpe å gi barna våre. Den eine er røter, den andre er vengjer» Astrid Lindgren 6
DAGSRYTME Tidspunkt Kva skjer? 07.00 Barnehagen opnar 07.45 09.00 Frukost på kjøkkenet 07.00 11.00 Leik inne / ute. Prosjektarbeid. Matlaging inne / ute Samlingar. Aktivitetar inne / ute Tur (nokre gong er vi på ein lengre tur og kjem attende til kl 14.00) Rydding og vask av hender Ca 10.30 Lunsj / frukt Vesleberg. Ca 11.00 Lunsj / frukt Satakroken Ca 11.45 Påkledning Aktivitetar inne / ute 14.00 Fruktmåltid. Ekstra mat frå matboksen/ yoghurt for dei som ynskjer det 14.30 17.00 Leik inne / ute 17.00 Barnehagen stenger Info om måltid: Vi har tilbod om tre måltid dagleg. Barna har med matpakke heimanfrå og matboksar blir lagt i kjøleskåpet. Ein dag i veka har vi matdag, men matpakke kan vera lurt å ha med likevel. Barna får lettmjølk og frukt i barnehagen. Frukt, mjølk og matdag blir betalt med kostpengar på foreldrebetalinga. Barna får vatn når dei er tørste. Alle må ha med namna flaske i barnehagen til bruk inne og ute. Vassflaskene har eiga plass på avdelinga. Hugs å ta med flaska heim for vask. 7
BARNEGRUPPENE Sando barnehage har eit hovudfokus på friluftsliv og fysisk aktivitet. Med utgangspunkt i det, har alle aldersgruppene dyrenamn. Skulestartarar Elg Rev Hare Ekorn Mus 8
Å VERE FORELDRE/FØRESETTE I BARNEHAGEN Når foreldra og personalet har ein open, tillitsfull og varm kommunikasjon, fører det til at barnet trivst betre i barnehagen. Positive foreldre gir positive barn. Hels på og prat med barn, foreldre og tilsette. Tenk på korleis de omtalar andre familiar og barnehagen heime. Foreldre treng ikkje å vite alt, men engasjement påverkar trivselen og utviklinga til barnet positivt. Ver interessert i og nysgjerrig på korleis barnet har hatt det i barnehagen. La barnet få tid til å fortelje på sin eigen måte, og snakk om barnehagen heime. Foreldra er dei som kjenner barnet best, og dei må ha tru på si eiga rolle. Foreldra må «lese» korleis barnet har det, og ta omsyn til at barnet blir sliten i barnehagen. God dialog skapar tillit mellom foreldra og personalet. Når saker oppstår, skal ein ta dei opp på ein open og ærleg måte. Kritikk er eit lite eigna verktøy for samarbeid. Bruk foreldrerådet og samarbeidsutvalet aktivt. Foreldra må engasjere seg i barnehagespørsmål og diskutere seg imellom. «Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen vareta barnas behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehagelova 1. Nemningane «hjemmet» og «foreldrene» omfattar òg andre føresette. Barnehagen skal vareta foreldra sin rett til medverknad og samarbeide nært og i forståing med foreldra, jf. barnehagelova 1 og 4. Samarbeidet mellom heimen og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for at barnet skal trivast og utvikle seg.» (Rammeplan for barnehagen innhald og oppgåver). Å arbeide godt, tett og opent med foreldra er heilt avgjerande for at barnehagen vår skal bli eit bra tilbod til barna. Vi ynskjer at foreldra skal vere synlege og tydelege, og gje oss tilbakemelding på kva dei ynskjer for sitt barn. «Å vite at du er der anten det er nært eller langt unna betyr at eg aldri er heilt åleine» Marion C. Garretey 9
VENNSKAP I BARNEHAGEN Å få ein venn og vera ein venn er noko av det viktigaste i livet til eit barn. Foreldra og personalet i barnehagen fremjar vennskap mellom små barn. Vennskap Hels på og prat med barna og foreldra du møter i barnehagen. Støtt opp under barna sitt vennskap. Vis at du liker vennene til barnet, prat med dei og invitèr dei med heim eller på aktivitetar. Rollemodell Snakk fordelaktig og positivt om dei andre i barnehagen. Ver bevisst på at oppfordringar til barnet skal speglast i eigen praksis. Kjensler for andre Hjelp barnet til å snakke om kjensler og om korleis det kjennest å bli halden utanfor og bli forskjellsbehandla. Oppmuntre barnet til å dele og vere raus. Turtaking Oppmuntre barnet til å vente på tur, gi og få og byte på å bestemme i leiken. Lær barnet å løyse konfliktar på ein god måte. Avklaring av roller og forventningar Foreldra og personalet samarbeider om korleis dei skal gå fram for å hindre at enkeltbarn blir haldne utanfor eller blir plaga. «Ingen ville vel ønskje å leve utan venner; sjølv om han hadde alle andre goder» Aristoteles 10
BARN OG KRISER Korleis prate med barn om kriser av «ulik grad av alvor?» Det er ikkje skadeleg for barn å prate om, men det kan vera utfordrande for vaksne å skulle svare på store spørsmål om liv og død. Dessutan kan det vera vanskeleg for foreldre, tilsette og andre å ta innover seg barns liding. Barn er sensitive med omsyn til reaksjonar hos nære voksen personar og dei vil ofte avstå frå å prate om kritiske hendingar og opplevingar for å skåne dei. Dei mister dermed verdifull emosjonell støtte som kan bidra til å redusere etterverknadar og heve deira meistringsevne. Generelle råd: Små barn stiller store spørsmål. Dersom du blir fullstendig overrumpla kjøp deg tid! Fortel barnet at dette er eit viktig spørsmål som skal pratast om veldig snart, men at du treng å tenke litt fyrst, fordi du synast at det fortjener ei god forklaring. Ver lydhør overfor barna, svar på det dei spør om, men påfør dei ikkje belastningar som endå ikkje har nådd dei. Dette forutset ein proaktiv haldning der me undersøkjer kva barna har fått med seg av t.d. skremmande nyheiter. Du kan spørje barnet kva det tenker på når nokon pratar om nyheitene. Du kan ôg spørje meir direkte om barnet nokon gong blir engsteleg og tenkjer mykje på det som har vore i nyheitene. Understrek at dersom barnet lurer på noko, så er det rett og viktig å spørje, og du vil svare så godt det let seg gjere. Finn balansen mellom aktivitet og det å vente. Ver ikkje underaktiv slik at samtalen døyr ut, men vèr heller ikkje overaktiv slik at merksemda til barnet sloknar. Barn ynskjer og fortjener vår beste voksenversjon i eit språk dei kan begripe, ikkje ein barneversjon der krisa forenklast til det ugjenkjennelige. I etterkant av kritiske hendingar som får stor mediedekning, legjast det som oftast ut forklaringar skrevet av erfarne fagpersonar på nettet. Disse er ikkje meint som fasit, men kan gje deg idear til korleis du ynskjer å formidle informasjon til dine barn. Ta ikkje initiativ til samtalar om vanskelege tema rett før leggetid. Sørg gjerne også for å planlegge når samtalen skal vera, slik at du unngår at noko forstyrrar eller avbrot. Dersom du kjem i fare for å seie noko «dumt», er ikkje dette verdas undergang. Er du i kontinuerlig dialog med barnet, kan feiltrinn rettast opp og uttalelsar korrigerast og justeres undervegs. Det viktigaste er å vere ein tilstedeverande, empatisk voksenperson med respekt for barnets opplevingar og forstand. Fortell alltid sannheten om hendingar\ som rammer barn direkte, slik at barna ikkje opplever at versjonen utvidast og fakta gradvis blir forverra ettersom tida går. 11
Dersom informasjon hemmeligholdes, vil mange hendingar og reaksjonar i familien fremstå som uforståelege for barn. Når dei omsider får vite den fulle og heile sanninga, vil det dessuten oppstå ein troverdighetskrise mellom barn og vaksne. Barna som opplever dramatiske belastningar, eksempelvis at mor eller far må i fengsel, bør oppfordras til å kun prate med utvalgte vaksne som har kjennskap til situasjonen. På denne måten beskyttas dei mot invaderande utspørring frå nysgjerrige jevnaldrande og andre vaksne. Kilde: Barneombodet RÅD OG UTVAL SU I lov om barnehagar 4. «Foreldreråd og samarbeidsutval», er oppnemning og praktisering av samarbeidsutval heimla. Samarbeidsutval skal sikre samarbeidet mellom heim og barnehage. SU (Samarbeidsutvalet) tek avgjersler som er viktige for heile barnehagen. Der er både foreldre, personale og kommunen representert. FAU Foreldre sitt arbeidsutval (FAU) er eit arbeidsutval for foreldrerådet. FAU har ansvar for ulike arrangement og kan kalle inn til foreldrerådsmøte dersom dei ynskjer å drøfte saker med heile foreldregruppa. 12
PLAN FOR FORELDRESAMARBEID Månad August September Oktober November Desember Januar Kva Informasjonsmøte for nye foreldre. Oppstartsamtale for nye foreldre. Foreldrerådsmøte og val av representantar til dei ulike råda. Foreldremøte på avdelingane. SU-møte konstituering FAU konstituering Foreldresamtalar. Foreldresamtalar forts SU møte. Julegrantenning. Nissedag og grautfest. SU møte. Februar Mars April Mai Juni Foreldremøte. Foreldresamtalar SU møte. Foreldresamtalar forts.. Dugnad. SU-møte. Sommaravslutning. Gommo-og goffa kaffi. Besøksdag nye barn. SU møta er annankvar månad. Om det kjem opp saker som må avgjerast mellom dei oppsette møta, blir det kalla inn til ekstra møte. 13
SAMARBEID MED ANDRE Tverrfagleg team Tverrfagleg team er eit førebyggande initiativ som skal gripe inn raskt og ha ein rådgjevande og rettleiande funksjon. Føremålet med tverrfagleg team er tidleg innsats i høve barn/unge og familiane deira, og byggjer på idèen om at me saman får til nødvendig endring og utvikling. Tverrfagleg team er sett saman av kontaktpersonar frå pedagogisk-psykologisk teneste (PPT), barneverntenesta, helsestasjonen og psykisk helse. PPT, helsestasjonen og psykisk helse møter fast i tverrfaglege møter saman med representantar frå den einskilde barnehage og skule. Representanten frå barnevern deltek ved innkalling. Andre instansar kan inviterast etter behov. Tverrfagleg møte skal vere eit lågterskeltilbod til barnehage, skule og føresette. Målet med møta er å gje fagleg støtte så tidleg som mogleg. Med fleire instansar til stades kan ein hjelpe raskare og gjere arbeidet meir effektivt. Føresette som ynskjer hjelp i tverrfagleg møte, kan ta kontakt med eigen barnehage eller skule. Når tilsette ynskjer å drøfte tilhøve kring eit barn skal føresette få høve til å vere med på møtet eller gje samtykke til ope drøfting. Eit anna alternativ er anonym drøfting. Primærkontaktmøte med PPT Vi har jamlege drøftingsmøte med PPT. Dette er eit uformelt møte der saker og undringar drøftast på eit så tidleg stadium som rå, slik at det kan settast inn nødvendige tiltak. Om styrar eller pedagogisk leiar ynskje å drøfte forhold rundt einskildbarn med namn med PPT, skal foreldra alltid informerast og gje samtykke. Studentar og elevar Vi samarbeider med Ål ungdomsskule, Ål vidaregåande skule og høgskular om utplassering av elevar. Vi meiner at det er viktig med dyktige tilsette i barnehagen og då må elevane ha praksisplassar, noko vi stiller med. 14
PPT for Ål og Hol Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) er ei interkommunal teneste for kommunane Ål og Hol. PPT skal mellom anna gi barnehagar rettleiing om å leggje til rette for barn som treng det. PPT skal hjelpe barnehagar i å leggje tilbodet betre til rette for barn med særskilde behov. Korleis kan du som forelder kontakte PPT: Før du tek kontakt med PPT, bør du prate med barnehagen/helsestasjon om di uro for barnet ditt. PPT har primærkontaktar som har faste møter med barnehagen. Primærkontakten kan saman med barnehagen gje deg råd i høve til ditt barn. Dersom det er behov for meir bistand frå PPT, kan barnet tilvisast til PPT. Tilvising skjer på eige tilvisingsskjema, som barnehagen har. Kontakt barnehagen for hjelp med utfylling av skjemaet. Barnehagen utformer ein pedagogisk rapport som blir sendt saman med tilvisinga. Tilvisinga skal gjerast i samarbeid med barnhagen/skulen og foreldre, og skal underteiknast av foreldre og styrar. Kven kan kontakte PPT: Foreldre kan tilvise eigne barn på eige initiativ. - Elevar over 15 år kan ta kontakt med PPT på eige initiativ. - Barnehage og skule. Kontaktinformasjon: Telefon: 320 85 280 Besøksadresse: Familiens Hus, Sundrevegen 95 A, 3570 Ål Postadresse: Torget 1, 3570 Ål Internett: www.aal.kommune.no/tjenester/skule-og-opplaring/pedagogiskpsykologiskteneste-for-al-og-hol-ppt/ Helsestasjonen Helsestasjonen er organisert under oppvekstsektoren. Leiar for helsestasjonen er helsesyster. Helsestasjon er eit tilbod til alle barn i kommunen og skal ivareta heilskapen i det førebyggande og helsefremjande arbeidet: - Fremje psykisk og fysisk helse. - Fremje gode sosiale og miljømessige tilhøve. - Førebygge sjukdom og skade. Kontaktinformasjon: Telefon: 320 85 290 Besøksadresse: Familiens Hus, Sundrevegen 95-97. Postadresse: Torget 1, 3570 Ål Internett: www.aal.kommune.no/tjenester/helse/al-helsestasjon/ 15
Hallingdal barnevernteneste Barneverntenesta skal sikre at barn og unge som lever under tilhøve som kan skade utviklinga og helsa til barnet, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal vi vere med og sjå til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barneverntenesta har fokus på førebyggjande tiltak for einskildbarn, deira familiar og nettverk. Vidare arbeider vi også med saker der barn og unge, for kortare eller lengre tid,treng å bu hos andre enn sine biologiske foreldre. I alle saker jobbar barneverntenesta etter fire overordna prinsipp: - Omsynet til barns beste - Det biologiske prinsipp - Rett hjelp til rett tid - Minste inngreps prinsipp Tenesta er organisert i fire team, for å kunne handsame sakene best mogleg: 1. Mottak- og undersøkingsteam - Informasjon, førebygging og mottak av nye meldingar. 2. Tiltaksteam - Frivillige hjelpetiltak. 3. Omsorgsteam - Oppfølging av plasserte barn i fosterheimar og institusjonar. 4. Familieteam - Arbeider med hjelpetiltak i familiar. Barneverntenesta er ein del av tverrfagleg team for barnehagar og skular i Ål kommune. Dei deltek ikkje med fast representant i møta, men blir kontakta etter behov. Kven kan kontakte barneverntenesta: - Foreldre kan søkje om tiltak for sitt barn. - Foreldre kan be om råd/rettleiing. - Barn/ungdom kan be om hjelp. - Andre offentlege instansar har meldeplikt viss dei er bekymra for eit barn. - Privatpersonar som er bekymra for eit barn kan melde frå om dette. Kontaktinformasjon: Telefon: 320 85 310 (kl. 9.00 15.30) Besøksadresse: Familiens Hus, Sundrevegen 95 A, 3570 Ål Postadresse: Torget 1, 3570 Ål E-post: barnevern@aal.kommune.no Internett: www.barnevernet.no 16
Psykisk Helse Psykisk helse har kvalifisert personell som er lett tilgjengeleg utan tilvising. Deira fordel er at dei er tilgjengeleg på kort varsel, kan gi «fyrstehjelp», og vil alltid søkje å løyse utfordinga der den har oppstått, saman med andre. Avdelinga er representert i alle tverrfaglege møte i skular og barnehagar, og samarbeider med foreldre og andre hjelpeinstansar. Dei tilpassar tiltaket og nyttar t.d. leik, gruppesamtalar og nettverksmøte, alltid på barnet sine premissar. Kven kan kontakte psykisk helse: Foreldre og tilsette i barnehagen kan ta direkte kontakt med avdelinga når det er bekymringar knytt til det einskilde barn, mobbing, samhandling med foreldre m.m. Kontaktinformasjon: Avd.leiar: Maj-Britt Svartveit tlf.nr: 32 08 53 36 mbs@aal.kommune.no Besøksadresse: Helsetunvegen 3 (Gamle helsestasjonen) Postadresse: Torget 1, 3570 Ål. Internett: www.aal.kommune.no/tjenester/helse/psykisk-helse1/ 17
OVERGANG BARNEHAGE SKULE Ål kommune har utarbeidd eigen plan for overgang mellom barnehage og skule. Den gjeld alle barn i kommunen. Plan for overgang skal sikre samanheng i læringsløpet til barn og unge i Ål kommune. Barn og unge med føresette skal kjenne seg trygg på at alle blir møtt av ein barnehage og skule som kjenner dei og legg til rette for tidleg innsats og ein god start. Overgangsplanen skal sikre: Gode rutinar, lik praksis og systematisk samarbeid mellom einingane. Ein meiningsfull samanheng i læringsløpet. Tidleg innsats for barn med særskilte behov. Ein trygg skulestart for barn som byrjar i 1. klasse og for dei føresette. For barn med spesielle behov startar førebuingane 2-3 år før overgangen for å sikre at tilhøva blir lagt til rette på best mogleg måte ved skulestart. For barn med fleirspråkleg bakgrunn har barnehagen ekstra merksemd kring språkutvikling og meistring hos barnet i samarbeid med føresette. Skulen har ekstra fokus kring dette i oppstart på skulen for å kartlegge det språklege nivået. Kva kan du som føresett bidra med heime før skulestart: Prat og les mykje med barnet ditt. La barnet få erfaring med: Kle på seg. Knyte skolisser, klyppe, lime, teikne osb. Pakke sekken sin og bære den sjølv. Kva trafikk og trafikkreglar er. Gå gjerne skulevegen fleire gonger og leik i skulegarden om de har moglegheit for det. Treffe barn i nærmiljøet som går på eller skal byrje på same skule. Få ansvar. Ta i mot og utføre beskjedar. Gå aleine på toalettet / reinslegheit. Gje barnet gode vanar ved matbordet. Halde orden og ta vare på sakene sine. Ta omsyn til andre / utsette eigne behov og vente på tur. Spele og følgje reglar i spel og leik. Lær dei òg å bli ein «god tapar». 18
ÅRSHJUL OVERGANG BARNEHAGE SKULE NÅR TILTAK ANSVAR August August/ september Oktober/ November Oppstart for siste året i barnehagen før skulestart Etablere gruppe for skulestartarar i barnehagen Barnehagen Felles foreldremøte for skulestartarar. 1. klasse besøker barnehagen. Foreldresamtale med føresette til skulestartarar. Oppvekstkontoret Skulen Barnehagen 1 desember Siste frist for elektronisk innskriving i 1.klasse Føresette Januar/ Februar Informasjon om skulestartarar med spesielle behov. Barnehagen 1.mars Siste frist for søkje om SFO-plass Føresette Mars/ Barnesamtale i barnehagen med skulestartarar. april Oppstart individuell konsultasjon med skulestartarar og føresette på helsestasjonen. Siste individuelle foreldresamtale i barnehagen Mai/ Juni Overføringsmøte frå barnehagen til barneskulen Skulestartarar møter faddergruppe. Foreldremøte for skulestartarar på skulen. Besøksdag på skulen for skulestartarar. Barnehagen Helsestasjonen Barnehagen Barnehagen Skulen Skulen Skulen August Oppstart i 1.klasse Oktober Velkomstbrev til 1.klassingen med invitasjon til fyrste skuledag og oppstartsperiode i 1.klasse. Skulen Oktober Skulehelsetenesta besøker 1.klasse Januar Attendemeldingsmøte til barnehagen om elevene i 1.klasse Skulen 19
MÅL FOR DET SISTE ÅRET I BARNEHAGEN Mål for skulestartarane i Ål kommune er å sikre at alle skulestartarar grunnleggande ferdigheiter som er avgjerande for ein god overgang til skulen. Barnehagen nyttar «Mål for skulestartarane i Ål kommune». Mål og kjenneteikn er styrande for tiltak i skulerstartargruppa i barnehagen. Mål: - Barna syner evne til sjølvhevding. - Barna syner evne til sjølvregulering. - Barna syner evne til felles merksemd. - Barnet er sjølvstendig i det daglege. - Barna har grunnleggande motoriske ferdigheiter. - Barna har eit forventa språkleg medvit. - Barna kjenner til grunnleggande ord og over / underbegrep.. - Barnet er på førskjemastadiet i teikneutvikling. 20
FERIE FOR BARNEHAGEBARN Ein barnehageplass vert gjeve for eit barnehageår og fakturert for 11 månadar. Dei som ikkje tek ut ferie i 1 månad (4 veker) innanfor gjeldande barnehageår, må betale ekstra for opphald i barnehagen utover dei 11 månadene. Følgjande reglar gjeld: Ferien skal vere planlagt og avtalt med personalet på førehand. Berre heile veker vert rekna som ferieveker. Ei heil ferieveke er det same dagtal som barnet sin barnehageplass. Dei fire vekene treng ikkje takast i samanheng, men må vere heile veker. Dei kommunale barnehagane er stengd jul og påske og vert rekna som ei ferieveke. Dei kommunale barnehagane er stengd dei to siste vekene i juli. Om barna brukar barnehagen noko i ei oppsett ferieveke, vert ikkje denne veka rekna som ferie. Barn som har byrja i barnehagen før nyttår, skal ha 4 veker ferie (evt. betale for ekstra veker.) Barn som byrjar i barnehagen etter nyttår, må ta ut 2 ½ veker ferie (evt. betale for ekstra veker.) Nokre periodar av barnehageåret kan det vere aktuelt med innskrenka opningstid. Dette gjeld dagar som ligg tett inn til feriar. (jul/påske og sommar) BARN OG SJUKDOM Barnehagen rettar seg etter retningslinjer og faglege råd frå folkehelseinstituttet («Barnehagar og smittevern»). Sjå for øvrig heftet «Kan eg gå i barnehagen i dag?» for info om barnet kan gå i barnehagen. POLITIATTEST OG TEIEPLIKT Alle tilsette og vikarar må ha levert politiattest om at dei kan jobbe med barn. Dei må òg skrive under på teieplikt. FYRSTEHJELPSKURS Alle tilsette er med på fyrstehjelpskurs med hovudfokus på barn, annankvart år. 21
Dei ansatte i barnehagen: FORVENTNINGAR Personalet skal prioritere ute-tida. Dei vaksne skal vere rollemodellar, skape nysgjerrigheit og gje opplevingar. Me skal undre oss saman med barna og bruke kunnskapen me har. Det er viktig at det tileignast ny kunnskap for å gje barna erfaring med naturen. Dei vaksne skal vere positive og oppmuntrande til å vera ute, kunne sjå behovet og ynskjer til det einskilde barn, og gje barna utfordringar ut ifrå eigne forutsetningar. Foreldre: Sende med funksjonelle sko/klede til all slags vêr. Passe på at det er nok skifteklede til kvar tid. Pakke tursekk på turdagar og gjerne legge fram det du meiner barnet skal ha på seg denne dagen. Ha ei positiv haldning til det å vera ute. Vere førebilete for barna i forhold til natur og miljøspørsmål. Bl.a. ved å stoppe motoren ved levering og henting i barnehagen. Påkledning: Trelagsprinsippet: Ull innerst (superundertøy eller bomull om barnet reagerer på ull) og ull/fleece som mellomlag. Ytterklede bør bestå av dress som tåler vêr og vind, samt at den skal vere lett å bevege seg i. Tørre og varme barn leiker best, difor er det viktig at barna er riktig og godt kledd. Informasjon: Alle foreldre må følgje med på: Skooler (foreldreportal) Oppslag i barnehagen. Barnehagen si heimeside. www.aal.kommune.no Månadsplan blir hengt opp i barnehagen, lagt ut på Skooler og sendt med heim i papir. Ved henting: Viktig informasjon om ditt barn får du av personalet. Om du ynskjer meir utfyllande informasjon om noko, ta kontakt med personalet. Sorg og kriser i heimen: Skulle det oppstå ein sorg og krisesituasjon i heimen (skilsmisse, sjukdom, dødsfall o.l.) er det viktig at barnehagen får vite om det så me kan ha eit ekstra samarbeid for barnet sitt beste. 22
PRAKTISK INFORMASJON Klede / utstyr For at vi i barnehagen skal kunne halde orden på klede og utstyr til barna, må alt vera namna. (Dette gjeld også sko, yttertøy, sekk, vassflaske, matboks, frukt eller anna barna har med) Bruk merkelapp eller tusj/merkepenn. Barna bør ha minst eit klesskift i barnehagen tilpassa årstid. Klesskiftet kan ligge i sekken eller i garderobehylla. Barna må ha med ekstra votter og sokkar m.m. vinterstid. Bleier blir lagt i hyller på stellerommet, hugs å namne bleiepakka. Vi ynskjer helst ikkje up-and-go-bleier. Regntøy og støvlar bør vera i barnehagen. Barna treng gode innesko. Vi anbefalar sandalar som gir god støtte til små føter, unngå crocs. Sandalar skal stå i skohylla på garderobeplassen etter henting p.g.a. reinhald. Skitne klede (også yttertøy og regntøy) må de ta med heim til vask. (Skittent yttertøy heng på knaggane ute, når vi har gått inn). Det er ikkje høve til å ha med eigne leiker eller småting til barnehagen. Vi ber alle om å ta av yttersko i vindfanget før de går inn i avdelinga om det er veldig skitne sko. Dette gjeld både vaksne og barn. Soving Barn som søv i barnehagen, søv ute i eiga vogn eller i reiseseng/flatseng inne. Ta med teppe, smukk eller kosedyr om det trengst. Dei som har med vogn, plasserer denne i vognrommet, etter avtale med personalet på avdelinga. Informasjon Informasjon blir lagt ut på Skooler. Vi ber dykk følgje med på den kvar dag når portalen er klar til bruk. Det heng ei tavle ute ved hovudinngangen som foreldre og andre kan bruke. Brev og infoskriv som skal heim, blir lagt i posthylla. På Ål kommune sin heimeside ligg informasjon som er viktig om du ikkje har barn i barnehage elle skule. Spør oss om det er noko de lurar på. 23
Henting, fråvær m.m. Det er viktig å nytte tida ved levering/henting til informasjon, og samtale mellom foreldre og personale (beskjedar, info om dagsform, spesielle hendingar, m.m.) Ver sikker på at dei vaksne i barnehagen veit at barnet ditt har kome/vorte henta for dagen. Vi ynskjer å møte barna i garderoba når dei kjem, men må også ta oss av barn som et frukost eller er på avd. Følg barnet inn på kjøkkenet/avdelinga dersom personalet ikkje har høve til å møte i garderoba. Då får vi ynskt velkomen og teke i mot alle. De kan ôg ringe på klokka til kvar avdeling, som er plassert i yttergarderoba. Blir barna henta av andre enn foreldra, må vi ha beskjed om dette på førehand! Gi oss beskjed seinast om morgonen dersom barnet ikkje kjem i barnehagen. Det er ein fordel om barna er i barnehagen mellom kl.09.30 og 14.00 p.g.a. turar eller andre felles opplegg. Gje beskjed i god tid om barna kjem seinare/blir henta før. La ikkje barnet gå ut av portane og ut på parkeringsplassen åleine, når det blir henta. Hjelp oss å halde portane stengt, også etter at barna har gått inn og ut. Helse Barnehagen må bli informert dersom barna har allergiar, kroniske sjukdomar, el.l. (sjå eige skjema ). Det er viktig for oss å få beskjed om t.d. brannkoppar, augekatarr eller andre smittsame barnesjukdommar. Medisinering i barnehagen skal avtalast skriftleg på eige skjema. Gebursdagsfeiring Barnehagen ynskjer å legge vekt på opplevingar i staden for kaker. Gebursdagar blir feira med eiga gebursdagssamling. Gebursdagsbarnet får vera med og bestemme innhaldet i samlinga: velje ut sang, rim/regle, leik eller eventyr. Siste gongen barnet feirar gebursdag i barnehagen (skulestartarane) får det velja mellom bollar, sjokoladekake, lappar eller muffins. Gebursdagsbarnet deltek i dette arbeidet. Invitasjonar til private selskap skal ikkje delast ut i barnehagen. Når barnet har sin siste dag i barnehagen fordi det sluttar, bytter barnehage eller skal starte på skula kan det avtalast med personalet om å ha med is. Kjøp / bytte av dagar Det er mogleg å kjøpe ekstra dagar dersom det er ledig kapasitet. Dette må avtalast på førehand med personalet, de må dessutan fylle ut skjema om kjøp av dag. Pris pr.dags dato er kr 250. Er det ledig plass, går det òg an å bytte dagar innanfor same veke. Kontakt barnehagen i god tid. 24
«I kreative barnehagar møtast undring og nysgjerrigheit med glede, tid og openheit. Vi lyttar,skapar og leiker kvar dag» 25