1 av 8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse 17.10.2014 14/00187-1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Eystein M. Andersen, tlf. +47 35 91 74 24 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19, jf. 22 - Vemork gamle kraftverk: Skarsfosdam I-Vemork - Tinn kommune Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 22, jf. 15 og 19 vil Telemark fylkeskommune varsle om at det startes arbeid med fredning av Vemork gamle kraftverk fra Skarsfosdam I til Vemork i Tinn kommune. Vi ber om at eventuelle merknader til varselet sendes Telemark fylkeskommune innen fire uker fra mottakelse av dette brev eller senest 5. januar 2015. Varslets omfang Varslet gjelder gnr/bnr fra Skardfoss til Vemork: 122/8, 138/11, 129/10 og 2, 129/24-25, 129/26, 129/57, 129/5, 129/1, 129/11, 129/41 133/1, 133/11, 133/6, 133/5, 133/12, 133/9, 133/10, 133/8, 138/4, 139/1, 137/18 (=137/10 i matrikkelen), 137/19 og 137/12 i Tinn kommune. Fredningsforslaget er tenkt å omfatte følgende i henhold til lov om kulturminner 15: 1. Skarsfosdam I, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele konstruksjonen slik den ligger under vann frem til lukehuset. 2. Skarsfosdam I lukehus med inntak, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte eksteriøret inkludert murkonstruksjoner for inntak under vann, og følgende deler av interiøret: 2.1 Demontert bjelkestengsel lagret i bygget. 2.2 Takkonstruksjon med trebord, inkludert jerndrager for bjelkestengsel. 3. Tilløpstunell Vemork fra Lukehus Skarsfosdam I til Vemork topp med tverrslag 1-9, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele konstruksjonen med tilløpstunell og tverrslag. 4. Tipper nr. 2-7 mellom Skarsfosdam I og Vemork, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte tippene i full omkrets slik de ligger åpent i terrenget. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Foretaksregisteret Telemark Fylkeskommune 940 192 226 Team kulturminnevern Bankkonto Hovedkontoradresse E-post 5083 05 42083 Fylkesbakken 10 3715 Skien
Telemark fylkeskommune 2 av 8 5. Felt med rallarristning i berget mellom tverrslag 6 og 7, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele bergflaten. 6. Oppbygd tilkomst- og tursti fra Krokan ned til ruinen av Hydros første kraftstasjon, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte stiens oppbygning og trasé. 7. Ruin av Hydros første kraftstasjon ved Kvernhusfossen for bygging av Vemork, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele konstruksjonen med fundamenter for turbin og generator, rørgatefundament og rester av inntaksdam, dvs. hele strukturen over og under bakken/vannet som industriarkeologisk kulturminne. 8. Gjenfylt ruin av eldste fordelingsbasseng og fundamenter etter bassenghus og lukehus på Vemork topp, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele ruinen som industriarkeologisk kulturminne slik den ligger under bakken med synlig åpen grusplass og grunnmursrester og støttemur i naturstein. 9. Omløpskanalen «Brudesløret» på Vemork topp, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele konstruksjonen i dens fulle lengde. 10. Hytte/brakke ved Ventilkammerhuset på Vemork topp, Tinn kommune. Eventuell fredning avklares i fredningsforslaget når byggets historie er undersøkt nærmere. 11. Ventilkammerhuset på Vemork topp, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte eksteriøret inkludert bombeskyttelsen og interiøret med deler av inventaret. Omfanget av fredning av interiør og inventar avklares i fredningsforslaget. 12. Rørgate til Vemork gamle kraftstasjon, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte følgende deler: 12.1Rør, 11 stk. 12.2Betongkonstruksjoner. 12.3Trapp. 12.4Trallebane. 12.5 Stolper og lysarmatur. 12.6 Vakttårn fra 2. verdenskrig. 12.7 Mur for rassikring. 13. Sluskedilten fra stasjonsbygningen til Vemork topp, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte stiens oppbygning og trasé. 14. Vemork kraftstasjonsbygning, bygningsnr. 165838009, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte eksteriøret og deler av interiør og inventar med fokus på maskinhallen. Omfanget av fredning av interiør og inventar avklares i fredningsforslaget. 15. Vemork reservekraftstasjonsbygning med strømfordelings- og trafotårn, bygningsnr. 165838017, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte eksteriøret og deler av interiør og inventar med fokus på maskinhallen. Omfanget av fredning av interiør og inventar avklares i fredningsforslaget.
Telemark fylkeskommune 3 av 8 16. H2O destillasjonsanlegg, bygningsnr. 165838017, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte eksteriøret. Eventuell fredning av interiøret avklares i fredningsforslaget. 17. Bygningselementer som er bevart i sin opprinnelige kontekst fra den revne Hydrogenfabrikken foran Vemork kraftstasjon, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte som industriarkeologisk kulturminne alle bevarte bygningselementer som ligger i sin opprinnelige kontekst under bakken, som f.eks. gulv og vegger. Fredningen er ikke tenkt å omfatte løse og ødelagte bygningselementer løsrevet fra sin opprinnelige plassering i bygget. 18. Utløpsbygning med basseng og luke, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte eksteriøret og interiøret med maskineri. Omfanget av fredning av interiør og inventar med maskineri avklares i fredningsforslaget. 19. Hengebrua, Tinn kommune. Fredningen er tenkt å omfatte hele konstruksjonen. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 vil omfatte hele eller deler av alle nevnte gnr /bnr i et område rundt objektene nevnt ovenfor. Forslag til avgrensning av fredningsområdet og detaljert utformet formål for dette vil bli avklart i fredningsforslaget. Bakgrunn Det er i henhold til Stortingsmelding nr. 35 (2012-2013) Fremtid med fotfeste et uttrykt nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020. Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Vemork gamle kraftverk, Skarsfosdam I-Vemork, foreslås derfor fredet for å bidra til å nå målet om et representativt utvalg fredete kulturminner innen 2020. Vemork er fremhevet som et anlegg av nasjonal verdi i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK) som var et samarbeid mellom NVE, Riksantikvaren og kraftbransjen representert med bl.a. Hydro. Allerede i 1960-årene pekte NVE på at anlegget var verdifullt og derfor måtte skånes fra rivning som var intensjonen. Det ble inngått avtale mellom Industridepartementet og Hydro om bevaring. I 1988 innstilte Vestadutvalget Vemork som verneverdig i gruppe 1. Vurderingene fra den gang er styrket og supplert i KINK. En fredning av hele det gamle Vemorkanlegget vil juridisk og forvaltningsmessig følge opp KINKs konklusjoner. Et forslag til fredning vil være i tråd med Telemark fylkeskommunes Strategi for kultur og kulturarv. Fylkeskommunen har som mål å utfylle dagens fredningsliste for Telemark med kulturminner som gjør listen mer representativ, herunder fremheve Telemarks tidlige og vesentlige betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Vemork gamle kraftverk som pioneranlegg fra den elektriske kraftproduksjonens begynnelse og som første ledd i produksjonslinjen for kunstgjødsel i Rjukan I- anlegget er en viktig del av dette. Et nominasjonsarbeid for å få kulturminner knyttet til den elektrisk baserte kunstgjødselindustrien i Notodden og Tinn inn på UNESCOs verdensarvliste ble startet høsten 2010. Flere fredninger har blitt gjennomført og er under arbeid som et ledd i dette prosjektet. Transportåren og fabrikkområdene er blitt sikret etter kulturminneloven, og nå gjenstår i hovedsak objekter fra byområdene og kraftproduksjonen.
Telemark fylkeskommune 4 av 8 Begrunnelse Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon med den elektrisk baserte industriens gjennombrudd. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900- tallet. Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse. Vemork gamle kraftverk er en del av dette og viser industrirevolusjonen på 1900-tallet. Vemork gamle kraftverk, Skarsfosdam I-Vemork, fremstår som i hovedsak godt bevart og godt lesbar som helhet. Teknologi Vemork gamle kraftverk var første ledd i produksjonslinjen i det såkalte Rjukan I-anlegget for produksjon av kunstgjødsel. Vemork er således uløselig knyttet til hele Hydros banebrytende industriprosjekt som var av stor nasjonal betydning. Planleggingen av både Vemork og Såheim kraftstasjoner pågikk samtidig fordi de er bygd i serie ved å utnytte det samme vannfallet og utgjøre hvert sitt byggetrinn i etableringen av fabrikkanleggene på Rjukan. En fredning vil derfor supplere og styrke fredningene av Såheim kraftstasjon, Såheim kraftstasjon i fjell og fabrikkbygningene på Rjukan. Kraftverket er et viktig vitnesbyrd om den pionervirksomhet i internasjonal målestokk som ble utøvd på Rjukan for utnyttelse av vannressursene for elektrisitetsproduksjon. Vemork var et storskala pioneranlegg som representerte et stort steg fremover i vannkraftteknologien. Det var første gang man bygde et høytrykksanlegg med tunnel i fjell og regulering i høyfjellet. Stasjonens 10 aggregater ga med en vanntilførsel på 47 m3 en ytelse på 140 000 effektive hk (103 MW). Pelton-turbinene var i sin tid verdens største, og francis-turbinen i reservekraftstasjonen var den i verden med det høyeste fall for francis-turbiner da den ble satt i drift i 1920-årene. Aggregatene med to likestrømsgeneratorer og en vekselstrømsgenerator på samme aksling er spesielle og sjeldne. Vemork var verdens største kraftstasjon da den sto ferdig i 1911, og gjennomføringen av anlegget hadde vært et storverk i teknologiske løsninger og logistikk. Anlegget dannet erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge, og er representativ for store kraftstasjoner fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor viktig at hele anlegget med sine vitenskapelige og kultur- og industrihistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner. Kraftverket kan leses og forståes som helhet med funksjon og virkemåte fra inntaksdam til kraftoverføring og hvordan det hele ble bygd. Mye av det eldre tekniske utstyret i stasjonen er bevart, og den håndborede og for sin tid tidlige tilløpstunellen er til og med fortsatt i bruk. Fredningen omfatter derfor ikke bare kraftstasjonsbygningen og rørgaten, men hele anlegget med inntaksdam, lukehus, tilløpstunell osv, samt industriarkeologiske spor knyttet til anlegget. Den fire kilometer lange tilløpstunellen med mange tverrslag og tipper er representativ og illustrerende for driftsmåten tidlig på 1900-tallet, men også et sterkt vitnesbyrd om det harde arbeidet som ble utført med dynamitt, muskelkraft og kunnskap av rallarene. De best bevarte tippene tas med. Historiefortellingen om byggingen av anlegget styrkes med hengebrua og de best bevarte delene av stiene som ble benyttet for tilkomst og frakt, og av den bevarte rallarristningen fra 1909 mellom tverrslag 6 og 7. Til sammen gir det et godt bilde av hvordan det til da største kraftanlegg noensinne ble bygd mellom 1906 og 1911.
Telemark fylkeskommune 5 av 8 Restene etter Hydros første kraftstasjon ved Kvernhusfossen er også avgjørende for forståelsen av hvordan anlegget ble til. Den leverte byggestrøm til byggingen av Vemork-anlegget og fabrikkene. Restene er godt lesbare. Det er et av flere objekt i området som er mer eller mindre borte og i stor grad mangler integritet, men hvor fortellende og lesbare industriarkeologiske spor finnes som strukturer både over og under bakken. Disse sporene er det viktig å ta vare på som del av helheten på grunn av deres fortellende og vitenskapelige verdi. De er viktige for fremtidig forståelse og formidling av Vemork-anlegget som helhet. Andre industriarkeologiske spor er restene etter fordelingsbasseng med lukehus på Vemork topp og restene av den revne Hydrogenfabrikken foran kraftstasjonsbygningen. Sporene etter fordelingsbassenget med lukehus på Vemork topp er avgjørende for forståelsen av vannets vei til turbinene. Disse sporene gjør anlegget som helhet fra inntaksdam til ferdig elektrisitet tilnærmet komplett lesbart. Hydrogenfabrikken med det tilhørende og fortsatt stående H2O destillasjonsanlegget er ikke direkte knyttet til kraftproduksjonen, men henger likevel uløselig sammen med kraftanlegget som ledd i produksjonslinjen fra kraft til utskiping av ferdig kunstgjødsel. Beliggenheten vitner om behovet for nærhet til kraftkilden, og etableringen forårsaket endringer i maskinparken i kraftstasjonen. I tillegg kommer krigshistorien. Krigsminner Vemork gamle kraftverk er uløselig knyttet til krigshistorien, hvilket også har bidratt til at anlegget er internasjonalt kjent. Tungtvannsaksjonen i 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse fra norsk krigshistorie, men at det skjedde i den nå revne Hydrogenfabrikken er mindre kjent. Det skal derfor gis åpning for at restene etter Hydrogenfabrikken kan tas frem og formidles. De spor som finnes på Vemork fra krigen hører naturlig hjemme på fredningslisten som i dag har dårlig representasjon av krigsminner. Fredningen er derfor tenkt å omfatte bombebeskyttelsen fra 1943 rundt Ventilkammerhuset, vakttårnet i rørgaten og de industriarkeologiske restene etter Hydrogenfabrikken som enkeltminner. Videre vil områdefredningen sikre strukturer i landskapet fra bombingen av området. To bombekrater ligger vest for stasjonen, og i terrenget nedenfor stasjonen ligger plassen for tilfluktsrommet som ble bombet. Arkitektur Det var typisk for perioden at det ble lagt vekt på arkitekturen når de viktigste kraftstasjonsbygningene ble planlagt og bygd. Vemork er et godt eksempel på den arkitektoniske og kulturhistoriske bevisstheten som var sentral i den industrielle utviklingen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Det er knyttet store arkitektoniske verdier til spesielt kraftstasjonsbygningen, men også de mindre byggene som ventilkammerhus og lukehus - alt tegnet av da 24 år gamle domkirkearkitekt Olaf Nordhagen. Kraftstasjonsbygningen er blitt ikonisk der den ruver i landskapet med sin 110 meter lange steinkledde fasade. Den er representativ for tidens arkitektoniske uttrykk, men ble i møtet med funksjonen og landskapet nærmest et nasjonalt symbol og kjent også internasjonalt. Det er et særegent harmonisk samspill mellom arkitektur, funksjon og natur. Bygget oppleves som et monumentalt eventyrslott på platået i fjellsiden, hvilket også Hydro og Sam Eyde markedsførte det som. Bygningen er støpt i betong og kledt med naturstein. Bruken av huggen stein i fasadene kan trolig tilskrives Nordhagens innsikt i eldre norsk arkitektur, ikke minst kirkearkitektur, og føyer seg inn i tidens oppfatning av arkitektur med nasjonalt preg. Samtidig føyer stasjonen seg inn i internasjonal arkitektur hvor rustikk naturstein gjerne ble brukt når middelalder og renessanse var inspirasjonskilden. I følge muntlige overleveringer skal Sam Eyde ikke ha villet godkjenne de opprinnelige tegningene slik de var ved byggestart, fordi stasjonen ikke hadde fått den monumentale utforming som dens dominerende beliggenhet skulle tilsi, og derfor
Telemark fylkeskommune 6 av 8 sendte ilbud etter den unge arkitekten Nordhagen. Etter å ha sett tegningene og akseptert oppdraget om en mer monumental løsning ferdig til neste ettermiddag, tegnet Nordhagen stasjonen. Det er tydelig at han gjenbruker motiver fra vinnerutkastet til det nå fredete Bergen Bibliotek som han fikk Houen fonds pris for et par år tidligere. Område og landskap Det er nødvendig å sikre objektenes virkning, plassering og innbyrdes sammenheng i landskapet ved en områdefredning. Objektenes verdi som enkeltminner og samlet helhet er avhengig av at den landskapsmessige og strukturelle sammenheng de står i blir opprettholdt. Landskapet inneholder strukturdannende element som er viktige for totalforståelsen av anlegget, slik som f.eks. stabbesteiner langs stier og veier, dreneringskanaler, trapper, fundamentrester, støttemurer, lesbar trasé med fundamentrester for gassrørledning, planerte flater for nå revet bebyggelse, idrettsanlegg og annet. En oversikt over slike element vil komme i fredningsforslaget. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete anlegg og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med formålet med fredningen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medføre at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før tiltak i tråd med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene og detaljene. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke om tilskudd til istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Områdefredningen etter 19:
Telemark fylkeskommune 7 av 8 Områdefredningen skal sikre objektenes virkning, plassering og innbyrdes sammenheng i landskapet. Objektenes verdi som enkeltminner og samlet helhet er avhengig av at den landskapsmessige og strukturelle sammenheng de står i blir opprettholdt. Områdefredningen skal sikre hoveduttrykket til landskapet/topografien og ivareta strukturdannende og historiefortellende element knyttet til kraftanleggets eldste fase. Det betyr bl.a. at det, så lenge formålet med områdefredningen ivaretas, ikke vil ligge tiltaksbegrensninger på ikke-fredet bebyggelse og konstruksjoner i området, slik som f.eks. fritidseiendommer og ikke-fredete deler av kraftanlegg, at det under visse rammer kan utføres tømmerdrift, og at evt. spredt ny bebyggelse kan oppføres i tråd med gjeldende planverk og etter dispensasjon fra kulturminneloven. Videre saksgang I samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1 annet ledd vil melding om igangsettelse av fredningssak kunngjøres i Varden, TA og Rjukan Arbeiderblad. Varslet vil også bli kunngjort på Telemark fylkeskommunes internettsider: http://www.telemark.no. Et fredningsforslag vil bli utarbeidet etter innkomne merknader til varslet. Dette er et omfattende arbeid og kan ta noe tid før forslaget foreligger. Forslaget vil bli sendt på høring til berørte parter og bli lagt ut til offentlig ettersyn. Deretter skal forslaget ev. bearbeides før saken behandles politisk i kommunestyret og fylkeskommunen. Til sist sendes saken til Riksantikvaren for endelig vedtak. Vi oppfordrer til at det som er varslet fredet blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er gjennomført. Det innebærer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr. 10.1 "Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak" på http://www.riksantikvaren.no. Vi ber om at eventuelle merknader til varselet sendes Telemark fylkeskommune innen fire uker fra mottakelse av dette brev eller senest 5. januar 2014. Med hilsen Telemark fylkeskommune Team kulturminnevern Eystein M. Andersen Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Telemark fylkeskommune 8 av 8 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Norsk Vemork 3660 RJUKAN Industriarbeidermuseum Norsk Hydro postboks 980 0240 OSLO Skøyen Inger-Kristin Bjaalid Terneveien 54 4049 HAFRSFJORD Egil Stensrud Sam Eydes gate 3660 RJUKAN 6C Kjell Klevjer Aas Jonsokgata 19 3922 PORSGRUNN Anne Furuodden Aas Jonsokgata 19 3922 PORSGRUNN Gro Haraldsen Baumannsgate 4 3916 PORSGRUNN John Arild Jakobsen Prestegardslie 12 3656 ATRÅ Berit Styrvold Bråthen Svaddevegen 14 3660 RJUKAN Per Erik Opsahl Ulsrudvegen 23 2848 SKREIA Statnett SF Yngvild.Haugen@Statnett.no Pb 4904 Nydalen 0423 OSLO Solveig Furuodden leil. 2009, Skansen terrasse 15 1062 OSLO