TELEFAKS VÅRREF. DERESREF- 14/ DERE5 DATO. 168 (Rjukan) Tinn - Te

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Siri Hagen og Elisabeth Nordling INNVALGSTELEFON TELEFAKS VÅRREF. DERESREF- 14/ DERE5 DATO ARK. B - B ' ygmnger VÅR DATO 168 (Rjukan) Tinn - Te Å/rfzi Se rnottakerliste KOPE VEMORKGAMLEKRAFTVERK SKARFOSDAMI-VEMORK TINN KOMMUNE- VEDTAKOM FREDNINGMEDHJEMMELI LOV OM KULTURMINNER 15 OG 5 19 JF 22 Vi viser til tidligere utsendt freiiningsforslag for Vemork gamle kraftverk, datert , som har vaertpå høring hos berørte parter og instanser.pågrunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med lijeiniiieli lov omkulturminner9.juni 1978nr og19,jf. 22,freder Riksantikvaren Vemork garnle kraftverk, Skarfosiiarii I- Veinor/r, grir/biir. 122/8, 129/1, 2, 5, 10, 11, 24, 25, 26, 57, 133/1, 5, 6, 8, 9, 10, 11, 12, 137/12,18, 19, 138/4, 11 og 139/1 i Tinn koininnne. AskeladdenID: (1 til 22). Omfanget av fredningen Fredningen etter S 15 tiiiifrztter følgende: 1. Skarsfosdnm Iined luke/iris, Tinn konimiine (ID ). Fredningen oinfiitter hele konstruksjoner: slik denliggerundervmmfrem til lukelniset,ogiukeliusetseksteriør inkludert rnurkoristriiksjonerfor inntak under vann, ogfialgendedelerav in teriøret: 1.1. Deriioritert bjelkesterigsellagret i bygget Takkoiistriiksjoii med trebord, iiikliiilert jerndragerfoi' bjelkesteiigsel. Tilløpstunell med tverrslag 1-9, Tinn komrmme (ID ). Fredningen omfatter /fiele konstruksjonen:ned tilløpstiiiiell og tverrslag medporter og dører Steintipp nr. 2 inellom Skarsfosdnm I og Vernork, Tinn kommune (ID ). Fredningen ornfatter tippen ifiill omkretsslik den ligger åpent i terrenget. Steintippnr. 3 mellom Sknrsfosdmn I og Veinork,Tinn koinininie(id ). Fredningen iimfatter tipperi ifull innkretsslik den ligger åpent i terrenget. Riksantikvaren - Llirektomtel for krilturnunneforvaltning A: Dmnnxngensgnte 13 Pb. 81% Pep >4Oslo - Tlf: l 00 ~

2 Steintipp nr. 4 rnellorn Skarsfosdarn I og Veniork, Tinn konzmiine (ID ). Fredningenomfatter tippen ifull omkretsslik den liggeråpent i terrenget. Steintipp nr. 5rnellom Skarsfosdarri I og Veniork, Tinn kornrniine (ID ). Fredningenivmfattertippen ifull omkretsslik den liggeråpent i terrenget. Steintipp nr. 6 melloni Skarsfosdani I og Vernork, Tinn korrnniine (ID ). Fredningen ornfatter tippen ifull omkrets slik den ligger åpent i terrenget. Steintipp nr. 7 rnelloin Skarsfosdarn I og Vemork, Tinn kommune (ID ). Fredningenomfatter tippen ifull omkretsslik den liggeråpent i terrenget. Fordelingsbilsserigog lukelius(gjenfyltruin), Tinn kornmulie(id ).Fredningen om atter hele ruinen som industriarkeologiskkulturminne slik den ligger under bakken med synlig åpen grusplizss, grunnmursrester og støttemur i naturstein. Ventilkarnmerluis (Drosselklapphus), Tinn kommune (ID ). Fredningen ornfattereksteriør-etinkludert bombebeskyttelsen,heleinteriøret ogfølgende delerav iriventaret: Transformator med eget oppmnrt rom i øst Vaktbu Trottelveritiler (spjeldventiler) nr med rørgaterør, ventilhus, dreiespjeld medfester og dreielager,elektriskmotor (på ventil 1-7),Izydrauliskåpne- /lukkernekanisme mekanisk åpne-/lukkespake med kabel, målere, og øvrige tekniskeog maskinelledeler Hi/ilrauliskloddfor oljetrykkfall Drivverk til trallebanenmedjernbjelke,trinser, kjettinger, drivlijiil og øvrige deler. 11. Rørgate til Vernorkgamle kraftstasjivn, Tinn kornmiine (ID ). Fredningen ornfatterfialgende deler: Rør, 11 stk Betongkonstruksjorier rundt rørene Trapp Trallebane Stolper og lysarmatur Vaktbufra 2. verdenskrig Miirfor rassikring. 12. Veniork kraftstasjonsbygriing, bygningsnr , Tinn koinmune (ID ). Fredningen omfatter eksteriøret og liele interiøret i Maskinlial len rnedfølgende inventar: Måleskiveog skiltfor aggregat Fundamentramme til turbin 1, 2, 3 og Aggregat 5, 6, 7, 8, 9 og 10 med turbiner, generatorer, akslinger, ventiler, inagnetiserirzgsmaskiner, viftelzjuli ziegg,regulator ogøvrige tekniskedeler Driftsaggregiit(liusaggregat)med turbin, gerieratorfor likestrøm,generatorfor oekselstiønz, iikslinger, remrner og drivlijiil, veritil, rnagrietiseririgsrrzaskirier, inåleskiverogøvrigetekniskedeler. Riksantikvaren - Direktorallel lnr kulllu'n1imw[o1'vz1lllung DrL»11ru ng,en-agate 17»- Pb. 81% Dep. - 0() T1{: A: 40094

3 Traverskrarier med skinner, 2 stk. 13. I\) Veniorkreservekraftstasjonmed l\.) tiirri, bi/griingsrir , Tinn koinmiine(id ). Fredningen omfatter eksteriøret og hele iiiteriøret i Miiskirilialleri med følgende inventar: 13.1.Aggregat 12 med turbin, generator, iikslirig, iriagrietiseringsmaskin og øvrige tekniske deler, samt rekkverk og stige Traverskranmed skinner 14. Tappelukeliusmedbassengog luke, Tinn koinrniiiie(id ).Fredningen omfatter eksteriøret inkludert luke og bassengmiir, og in teriøret med følgende inventar: 14.1.Drivverkinaskineri for luke. En gainmel og en ny motor, og strømforsyning med skap, brytere og tre transjomiiitorer Omiøpskiiiialeii «Brudesløretm Tinn kornrnilrie (ID ). Fredningen iimfatter helekoristruksjoneni densfulle lengdemed tunell, inureri naturstein og betong. Kvernhusfosseiri kraftstasjori til Vemork, Tinn kornmurie (ID ). Fredningen omfatter helekonstruksjonenoverog under niarkozierjlateri/tiannetsom industriarkeologisk kulturminne med følgende deler; 16.1.Fundamentjor turbiner' og generatorer rørgatefiiriiiariieiit Rest av klinket røri inntaksdammen Ruin av inn taksdarn med rnurer og liikeâpriinger Hengebrua, Tinn kommune (ID ). Fredriingen omfatter liele konstruksjonen. Sluskeiiilten, Tinn kommune (ID ). Fredriingerz omfatter stiens oppbygning og traséfra stasjonsbygiiingentil Vemorktopp. Kvernhusfossensti, Tinn kornmune(id ).Oppbygd tilkomst-og titrstifra Krokan ned til ruinen av Kvernluisfossenkrajtstiisjoii.Fredningenoriifatterstiens oppbygning og trase. Felt med rallarristriing i berget nielloin tverrsliig 6 og 7, Tinn koirnniine (ID ). Fredningen omfatter hele bergflateii. H20 destilliisjonsarilegg,byginingsiir , Tinn koinmiine(id ). Fredningen omfatter eks teiiøret. I-Iydrogenfiibrikkeii Vernork, Tinn konnnu ne (ID ). Fredningen omfatter som industriarkeologisk kulturniiifirze alle bevarte bi/griiiigseleiiieifztersom er i sin opprinnelige kontekst under bakken,somfeks. gulv og vegger.fredningen omfatter ikkeløseog ødelagtebygningselenieriterløsrevetfra sin opprinneligeplassering i bygget. Riksantikvaren - Direktoratet for kulluruumlefnrvalllmlg, Dronningensgate 13 ' Pb. 81% Dep. ~ ' T1t:22940~1U0 - A: 40()94

4 4 Fredningen etter S 19 ornjfatter et område rundt objektene avmerket på kartet nedenfor: Forøvrigedetaljkart,sedokumentasjorisveillegg. -Jfe-:r ~.,,; N Meters Vemorkgamle kraftverk - fredning etter kulturminneloven 15 og 19 g vørrnrl crnraonvgrmsmng - Enkofiminner Formålet medfredningen Fredningen har sornforrnål å bevare kraftverket med alle sine teknisk-industrielle deler som et pioneranlegg for iitnyttelseav vannressursene for elektrisitetil industrienfra begynnelsenav 1900~tallet. Fredningenskalsikrelesber/tetenav vannetsveiogomformingentil elektrisitetfra inntaksdamvia tunell,fordelingsbasseng, ventilhus,rørgateogaggregatil utløpog kraftoverføring. Fredningenharsomformålå sikreveinork-anlegget someksempel påhvordandenarkitektoniske bevissthetenvar sentrali denindustrielleutviklingeni Norgepa'begynnelsenav 1900~tallet.Den skalsikrearkitektureni bygningeneogkonstruksjonene. Bildelioveilstriiktiireni det arkitektoniskeiittrykket,konstruksjonenogdetaljeringen, såsomjasadeløsningmeddekor, vinduer,tlører,iriateriallirukogoverflaterskalopprettholdes. Fredningenskalsørgefor å bevare sanimerilzerzgeri mellomiirkitektoniskuttrykk,funksjonoglandskap. Riksantikvaren- Direktoratet lur kulluru\inneiorvall11mg_ A: Drunnuyqellfigate13 ' Pb.81%De-p. U03-LUslu Tlf:

5 5 Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og oveiflater inkludert teknisk utstyr i interiør somornfattesavfiedriirigeri.maskiner og annet tekniskinventar skal bevaresfor å sikre lesbarhetenav kraftverketog de teknologihistoriske,liistoriefortellendeog vitenskapeligeverdiene knyttet til utnyttelsen av vannetfor elektrisiteti et kraftanleggfra begynnelsenav 1900-tallet. Fredningen av tilløpstunell med tverrslag og steintipper har somformål å sikrelesbarhetenav vannets veifra irintaksdam til kraftstasjon og rnetoden for tunelldriving med boring, sprengning, opplasting og uttransportering av steininasserfraflere tverrslag. Fredningen skalogså sikre tunell, tverrslag og tipper som et vitnesbyrd om storverketi logistikksom ble utøvd da kraftanleggetble bygd. Fredningen av Kvernhusjvsseri kraftstasjon har som formål å bevare de industriarkeologiske restene både over og under markoverflateri av anlegget som leverte byggestrøm til byggingen av Veinorkgarnlekraftverk.Den skal sikre dens vitenskapeligeogfortellendeverdi som del av liellieten. Sluskediltenog Kvernhusfossensti bleopprettet av rallarene som delav et større system av stier for tilkomstogfrakt. Stieneog rallarristningene er viktigehistoriefortellendeelementerog kilder somforteller om hvordan Vemorksompionerarileggblebygd av rallarer. Fredningenav disse anleggene skal sikre/fysiske spor, sanimen rnedfredningen av Kvernhusjvssen, og bidra til å ivareta kulturminnene som viktigeliistoriskekilder til dennefortellingen. Fredningen av hengebrua skal sikredens uttrykk og lzistoriefortellendeverdi medfiinksjon som veifor tilkomstogfrakt under og etter byggingenav anlegget. Bådehovedstrukturen i det funksjonelleog arkitektoniskeuttrykket og detaljeringen,så som tekniskeløsninger, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av H2O destillasjonsanleggog HydrogenfabrikkenVernorkhar somformål å illustrere kraftverketsplass i produksjonslinjeiifor kunstgjødselog sammenhengenmelloni kraftkilde og hydrogenproduksjon. Den skal videre sikre fysiske spor fra anlegget som var åsted for tungtvannssabotasjen under 2. verdenskrig,bådeover og under markoverflaten,fredningen av Hydrogenfabrikkenskalsammen med vaktbua i rørgaten og bombebeskyttelsenrundt Ventilkamirierhuset sikre defysiske sporene etter Vemork som arena for internasjonale sabotasjeaksjonerunder 2. verdenskrig. Områdefredningenskalsikre objektenesvirkning, plassering og iiinbyrdessammenliengi landskapet.objektenesverdi somenkeltminnerog sarnlethelheter avhengigav at landskapetsom underbyggerog sikrer objektenesstrukturelle sarnmenherigblir opprettholdt.områdefrediiingen skal sikre uttrykket til landskapet/topografienog ivareta elernentersom bidrar til områdets karakter og til opplevelsenav objektenei landskapsrommet.herunder stabbesteinerlangs stier og veier, trapper, støttemurer, dreneringskanaler,fundamentrester for gassrørledning,planerte flater for nå revet bebyggelse,idrettsanleggog annet. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelseneer utfornieti samsvar medfredningens formål og gjelder i tillegg til kul turmirzneloziens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminnerfra nyere tid. Fredningsbestemmelserjor bygninger/anlegg fredet etter kulturminneloven S 15: 1 Det er ikketillatt å rive, skadeellerflytte objekteneeller delerav ilisse,iiiklurlert teknisk utstyr som er omfattet av fredriirigen. R1k;.u1l1l<varen Direklomlel for kulluruli.rlnel'orvdlu1u1g A: Drolmingensgate 13 Pb. 81% Dep. 0 0()?s-LOslo Tlf:

6 Det er ikke tillatt å byggeom objekteneseksteriøreller interiør. Llnrztattjfra detteer eventuelletilbakeføringer, jff punkt 6. Seogså'punkt 8 og9. Deter ikketillatt å skifteut elementerellermaterialer, forandreoverflaterellerutføre annetarbeidutoverordinærtvedlikeholdpåobjekteneseksteriør.unntattfra detteer eventuelletilbakeføringer, jf. punkt 6. Seogsåpunkt8, 9og 10. Det er ikke tillatt å skifte ut elementereller materialer,forandre overflater eller utføre annetarbeidutoverordinærtvedlikeholdi interiørellerpåtekniskutstyr somer ornfattetavfredriingen.llnntattfra detteereventuelletilbakeføringer, punkt 6. Se ogsåpunkt 8, 9 og10. Alt vedlikeholdogall istandsettirigskalskjemedtradisjonellematerialerogmetoder tilpassetobjektenesegenartogpåenmåtesomikkeredusererdearkitektoniskeog kul turhistoriske zierdieiie. Tilbakeføringer til opprinneligellertidligereutseendeog/ellerkonstruksjonerkan tillatesi særligetilfellerurideríforiitsetnirigav at tiltaketkangjørespået sikkert, dokumentertgrunnlagogetterdispensasjon fra forvaltningsinyridiglieten. Sepunkt8. Fredningsbestemiiielser for området fredet etter kulturminneloven S 19: 7 Innenfordetfredeteområdetmådetikkesettesi verktiltak ellerbruksendringsom kanforandreområdetskarakterellerpåannenmåternotvirkeforniåletmed fredningen.dettegjelderallefornzerfor bebyggelse, anleggogutvidelseav veiereller parkeringsplasser,oppsettingav gjerder, endring av beplantning, belysning eller belegg,planering, masseuttak,utfylling ogandre landskapsinngrep.seogsåpunkt 8, 9 og12. Dispensasjon 8 Fredningenmedførerat detmåsøkesomtillatelse/dispensasjon til å settei gangalle typertiltak somgår ut overvanligvedlikehold, jf. kulturminneloven 15aog19 tredjeledd.søknadomtillatelseskalsendesfylkeskommunen somavgjøromtiltaket kan iverksettes,evt. på vissevilkår. Oppstår det tvil om hva somansessomvanlig vedlikehold, skalfylkeskommunen likeledeskontaktes Kiilturmirineforvaltningenskalgi dispensasjon for mindrevesentligetiltak somer nødvendige for å tilpasseobjekteneogområdetil forsvarligbruk,sålengedetikkeer i strid medforrnåletmedfredningen.detkangis dispensasjontil ågravefrem objekt 22 Hydrogenfabrikken etter arkeologisk metode med vilkår om bla. sikring, dersom dettilrettelegges for formidlingav objektet. Fredningenskalikkeværetil liiridenfoi'nødvendigesikkerhetsmessige oppgraderinger av tilløpstunnelen, jf. forskrift omsikkerhetvedirassdragsanlegg (darnsikkerlietsforskriften).det skal sålangt sornrnulig tashensyn til kulturminnets verneveriti.tiltakkangjennomføresetterdispensasjon. Tiltaksomi eventuellenødssituasjoner mågjøresavsikkerhetshensyri, kan gjennomføresutendispensasjon. l slikesituasjonerskaldet,sålangtdeter mulig, tas liensyn til kultunnirirzeiiesverneverdi. Eventuelletiltak skal iimiddelbart irieddeles fylkeskomrnurierz. Riksantikvaren- Direktoratet [or kullurn1inne=forvall11u1g_ [)ro1u1i11ge11sgate13 - I"b.81% Dep. - ()()3J.Os1u- T1f: ()0- A: 40694

7 7 12 Fredliiiigeiz at' ouiriitlet rundt skal ikke væretil lzinderfor begrensettanmzerdrzft, skuter-, skí- og si/kkeltruséer,eller tiltak på ikke-jfretletbebyggelseog konstruksjoneri området,slik sonijée/cs. fiititlseiendonimerogikke-fleilefelieleriw krnftanlegg,sti' lengejoriruilct nzcdfredrzingenivaretas. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete hus og anlegg og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg foreleggeskommunale myndigheter. Det gjøresoppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreliggefør arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold: Det er eier somhar ansvarfor det løpendevedlikeholdet av fredetebygninger og anlegg.det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er at mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene og detaljene skal bevares. Vedlikehold av fredete bygninger og anleggskal så langt som mulig skjei samsvarmed opprinnelig utførelse,teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvarmed fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg,visesdet til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold - A eie et fredet hus, Dispensasjon: Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse/ dispensasjontil å settei gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Sepkt. 8i fredningsbestemmelsene. Økonomisk tilskudd: Det er anledning til å søke fylkeskommunen og Riksantikvaren om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom det etter 15ablir gitt dispensasjonmed vilkår som virker fordyrende på arbeidet,skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. å 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelseav og krav til søknad. Kort karakteristikk av kulturminnet Vemork gamle kraftverk var verdens størsteda det sto ferdig i 1911,og er blant annetkjent for teknologi, arkitektur og krigshistorie. Kraftverket utnytter 299,5meter av Månastotalefall forbi Rjukanfossen.Restenutnyttes av Såheimkraftverk lenger ned i dalen. Vemork gamle kraftverk er et system av tunneler, tverrslag og overløp mellom vanninntaket ved Skardfossog fordelingsbasseng, og rørgater ned til selve kraftstasjonen med sitt maskineri. Kraftverket var første ledd i Hydros produksjonslinje for kunstgjødsel.kraftstasjonsbygniiigenmed sin monumentale arkitektur ruver i landskapet på et 125 meter høyt platå i fjellsiden. Kraftverket var i drift frem til 1971da nye Vemork sto ferdig. Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturininneturvaltning A: Dronningensgate13 - Pb.81% Dep. - tltb-t Oslo ' Tlf: Ut) - w\vw.ra.nu

8 8 Begrunnelse for fredningsvedtaket. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet på den andre industrielle revolusjon med den elektrisk baserte industriens gjennombrudd i Norge. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne Velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på tallet. Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse. Vemork gamle kraftverk er en del av dette. Teknologi Vemork gamle kraftverk var første ledd i produksjonslinjen i det såkalte Rjukan l-anlegget for produksjon av kunstgjødsel. Vemork er således uløselig knyttet til hele Hydros banebrytende industriprosjekt som var av stor nasjonal betydning. Planleggingen av både Vemork og Såheim kraftstasjoner pågikk samtidig fordi de er bygd i serie ved å utnytte det samme vannfallet og utgjør hvert sitt byggetrinn i etableringen av fabrikkanleggene på Rjukan. Fredningen av Vemork gamle kraftverk supplerer og styrker fredningene av Såheim kraftstasjon, Såheini kraftstasjoni fjell og fabrikkbygningene på Rjukan. Kraftverket er et viktig vitnesbyrd om den pionervirksomhet i internasjonal målestokk som ble utøvd på Rjukan for umyfttelse av vannresstirsene for elektrisitetsproduksjon. Vemork var et storskala pionerarilegg som representerte et stort steg fremover i vannkraftteknologien. Det var første gang man bygde et høytrykksanlegg med tunnel i fjell og regulering i høyfjellet. Stasjonens 10 aggregater ga med en vanntilførsel på 47 m*en ytelse på effektive hk (103 MW). Pelton-turbinene var i sin tid verdens største, og Francis-turbinen i reservekraftstasjonen var den i verden med det høyeste fallet for Francis-turbiner da den ble satt i drift i 'l920-årene. Aggregatene med to likestrømgeneratorer og en vekselstrømgeiierator på samme aksling er spesielle og sjeldne. Gjennomføringen av anlegget var et storverk i teknologiske løsninger og logistikk. Anlegget dannet erfaringsgrunnlag for senere utbygging av store kraftverk i Norge, og er representativ for store kraftstasjoner fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor viktig at hele anlegget med sine vitenskapelige og kultur- og industrihistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner. Kraftverket kan leses og forståes som en helhet med funksjon og virkemåte fra inntaksdam til kraftoverføring og hvordan det hele ble bygget. Mye av det eldre tekniske utstyret i stasjonen er bevart, og den håridborede og for sin tid tidlige tilløpstunellen er til og med fortsatt i bruk. Fredningen omfatter derfor ikke bare kraftstasjonsbygriingeii og rørgaten, men hele anlegget med inntaksdam, lukehus, tilløpstunell med mer, samt industriarkeologiske spor knyttet til anlegget. Den fire kilometer lange tilløpstunellen med mange tverrslag og tip per er representativ og illustrerende for driftsmåten tidlig på 1900-tallet, men også et sterkt vitnesbyrd om det harde arbeidet som ble utført av rallarene med dynamitt, muskelkraft og kunnskap. De best bevarte tippene er med i fredningen. Historiefortellingene om byggingen av anlegget styrkes gjennom fredningen av hengebrua, de best bevarte delene av stisystemet som ble benyttet for tilkomst og frakt, samt rallar-ristningen fra 1909 mellom tverrslag 6 og 7. Til sammen gir disse elementene et godt bilde av hvordan det til da største kraftanlegg noensinne ble oppført i årene melloni 1906 og 'l9ll. Restene etter Hydros første kraftstasjon ved Kvernhusfossen er også avgjørende for forståelsen av hvordan anlegget ble til. Stasjonen leverte byggestrøm til byggingen av Vemork-anlegget og fabrikkene. Restene er godt lesbare og er et av flere objekter i området som i stor grad mangler Riksantikvaren - Direklumlvl tor kulllirnimnellwrvalliuiig A: Dronningeirsgrite 13 - Pb. 81% Dep. Ullll Oslo * Tlf: Z

9 Q integritet, men hvor fortellende og lesbare industriarkeologiske spor finnes som strukturer både over og under bakken. Disse sporene er det viktig å ta vare på som del av helheten på grunn av deres fortellende og vitenskapelige verdi. De er viktige for fremtidig forståelse og formidling av Vemork-anlegget som helhet. Andre industriarkeologiske spor er restene etter fordelingsbasseng med lukehus på Vemork topp og restene av den revne I-lydrogenfabrikken foran kraftstasjonsbygiiingen. Sporene etter fordelingsbassenget med lukehus på Vemork topp er avgjørende for forståelsen av vannets vei til turbinene. Disse sporene gjør anlegget som helhet fra inntaksdam til elektrisitet tilnærmet komplett lesbart. Hydrogenfabrikken med det tilhørende og fortsatt stående H20 destillasjonsanlegget er ikke direkte knyttet til kraftproduksjonen, men henger likevel uløselig sammen med kraftanlegget som ledd i produksjonslinjen fra kraft til utskiping av ferdig kunstgjødsel. Beliggenheten vitner om behovet for nærhet til kraftkilden, og etableringen forårsaket endringer i maskinparken i kraftstasjonen. l tillegg kommer historien om internasjonale sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig. Krigsminner Vemork gamle kraftverk er uløselig knyttet til andre verdenskrig, hvilket også har bidratt til å gjøre anlegget internasjonalt kjent. Tungtvannsaksjoneii i 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse fra norsk krigshistorie. Det gis derfor åpning for at restene etter l-lydrogenfabrikken kan tas frem og formidles. De spor som finnes på Vemork fra krigen hører naturlig hjemme på fredningslisten som i dag har dårlig representasjon av krigsminner. Fredningen omfatter derfor bombebeskyttelsen fra 1943 rundt Ventilkaminerhuset, vaktbua i rørgaten og de ind ustriarkeologiske restene etter Hydrogenfabrikken som enkeltmiiiner. l tillegg ligger to bombekrater innenfor områdefredningen vest for stasjonen, og i terrenget nedenfor stasjonen lå tilfluktsrommet som ble bombet. Arkitektur Det var typisk for perioden at det ble lagt vekt på arkitekturen når de viktigste kraftstasjonsbygningene ble planlagt og bygd. Vemork er et godt eksempel på den arkitektoniske og kulturhistoriske bevisstheten som var sentral i den industrielle utviklingen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Det er knyttet store arkitektoniske verdier til spesielt kraftstasjonsbygningen, men også til de mindre byggene som ventilkammerhus og lukehus - alt tegnet av da 24 år gamle Olaf Nordhagen. Kraftstasjonsbygningen er blitt ikonisk der den ruver i landskapet med sin 110 meter lange steinkledde fasade. Den er representativ for tidens arkitektoniske uttrykk, men ble i møtet med funksjonen og landskapet nærmest et nasjonalt symbol og kjent også internasjonalt. Det er et særegent harmonisk samspill mellom arkitektur, funksjon og natur. Bygningen med rørgate har derfor stor opplevelsesverdi. Bygget oppleves som et monumentalt eventyrslott på platået i fjellsiden, hvilket også Hydro og Sam Eyde markedsførte det som. l følge muntlige overleveringer skal Sam Eyde ikke ha villet godkjenne de opprinnelige tegningene slik de var ved byggestart, fordi stasjonen ikke hadde fått den monumentale utforming som dens dominerende beliggenhet skulle tilsi. Han sendte derfor ilbud etter den unge arkitekt Nordhagen. Etter å ha sett tegningene og akseptert oppdraget om en mer monumental løsning ferdig til neste ettermiddag, tegnet Nordhagen stasjonen. Det er tydelig at han har gjenbrukt motiver fra vinnerutkastet til det nå fredete Bergen Bibliotek som han fikk Houen fonds pris for et par år tidligere. Område og landskap Det er nødvendig å sikre objektenes virkning, plassering og iruibyrdes sammenheng i landskapet ved en områdefredning. Objektenes verdi som enkeltminner og funksjonelle Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturminnetorvtiltiiiiig A; Dronningensgate 13 Pb. 81% Dep. ~ 0074 Oslo Tlf: 2294 Ol UU

10 sammenheng er avhengig av at landskapet som underbygger og sikrer objektenes strukturelle sammenheng blir opprettholdt. Viktige elementer som bidrar til områdets karakter er stabbesteiner langs stier og veier, trapper, støttemurer, dreneringskanaler, fundamentrester for gassrørledning, planerte flater for nå revet bebyggelse, idrettsanlegg og annet. Autentisitet og integritet Vemork kraftanlegg, Skarsfosdam l-vemork, er i hovedsak godt bevart og helheten er godt lesbar. Bare fordelingsbasseng med lukehus på Vemork topp og instrumentrom med bl.a. transformatorceller i stasjonsbygningen er mer eller mindre borte. Ventilkammerhus og tappelukehus har bevart komplett maskinutstyr og maskinhallene har turbiner og generatorer fra flere faser representert. Anlegget har følgelig tilstrekkelig integritet. Anlegget som helhet fremstår med god autentisitet. Det er gjort få endringer og de objekt som er revet er lesbare ruiner. Formspråk, materialbruk, funksjonell lesbarhet og setting og karakter fremstår med stor grad av ekthet. Obiekter som faller utenfor fredningen l varsel om oppstart av fredningssak ble hytte/brakke ved Ventilkarriinerhiiset på Vemork topp tatt med som mulig fredningsobjekt. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at bygningen har hatt funksjon som linjehytte for NVE, deretter Statkraft og Statnett. Bygningen har ingen historisk sainineiilieng med Vemork gamle kraftverk og tas derfor ut av fredningen. Dagens eier ønsker å rive hytten. Beskrivelse av fredningsobjektene AskelnddcnlD: (1 til 22. Se detaljert beskrivelse av fredningsobjektene i dokumentasjonsvedlegget. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødeparteineiitet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 9. februar nr.1. Eiendomsforhold Norsk Hydro står som grunneier av størstedelen av arealet. De eier følgende gnr/ bnr. 122/8,129/1, 2, 5,10,11,24, 25,26,133/1, 10, 137/12,18, 19, 138/41,11 og 139/1. Hydro er også eier av alle oppgitte objekter som omfattes av fredningen. Norsk industriarbeidermuseum er bruker av Vemork kraftstasjonsbygning, H20 destillasjonsanlegg og reservekraftstasjon på gnr/ bnr. 133/1. Statnett er bruker av gnr/ bnr. 133/ 10 for sitt koblingsanlegg. Resterende gnr/ bnr. er fritidseiendommer som ligger innenfor områdefredningen og eies av privatpersoner. Riksanlikvareii - Direktoratet tur kullurniiniiellirvalliiuig A: -l(i(»\)j Drunnu1gJ,e11sg.lte13 ' Pb. 81% Dep. ' Oslo Tlf: Z2 94 U4(líl

11 Gnr/ bnr: 129/ 57 eies av Per Erik Opsahl, Skreia. 133/ 5 eies av Anne Furuodclen Aas, Porsgrunn, Solveig Friruodden, Oslo og Gro Haraldsen, Porsgrunn. 133/6 eiesav Egil Stensrud,Rjukan. 133/ 8 eies av Berit Styrvold Bråthen, Rjukan. 133/ 9 eies av john Arild Iacobsen, Atrå. 133/11 eies av Inger-Kristin Bjaalid, Hafrsfjord. 133/12 eies av Kjell Klevjer Aas, Porsgrunn. Reguleringsstatus Fredningsområdet omfattesav kommunedelplan for Øvre del av Månavassdragetvedtatt Fredningsområdet er her regulert som LN F-område. Mellom Skardfoss og Vemork topp er det regulert ski- og skuterløype.området med lukehuset for SkarfosdainI er båndlagtsom kulturminne. Det samme er tipp 3, 4, 6, 7, 8 og 9, området fra Krokan og ned til og med Kvernhusfossenog området fra Vemork topp ned rørgata til Kraftstasjonsbygningenog videre til Våer. Forholdet til naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelsesom berører iiatiirinangfoldet, skal prinsippene i naturmaiigfoldloven legges til grunn. Vi viser til lov nr. 100, Lov om forvaltning av naturens mangfold Riksantikvaren har gjennomført søk i Artsdatabankens «Artskart» og Miljødirektoratets «Naturbase» for å fremskaffe kunnskap om beslutningsgrunnlaget. Dette er i samsvar med kravene i na turinaiigfoltlloxfeii 7. Fredningen av Vemork gamle kraftstasjon innebærer en opprettholdelse av dagens situasjon, og har etter vår vurdering ingen eller sværtbegrensedekonsekvenserfor naturmangfoldet,jf. naturmaiigfoldloveii 8. Bakgrunn for fredningen Det er i henhold til Stortingsmelding nr. 35 ( )Frernfid mcdf0t_fe5tet uttrykt nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal værevedtaksfredetinnen Det er et overordnet inål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøeiie skal bli bedre. Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20.århundre er i dag i liten grad representertblant fredete objekter. Vemork gamle kraftverk, Skarsfosdam I-Vemork fredes for å bidra til å nå målet om et representativt utvalg fredete kulturminner innen Vemork er fremhevet som et anlegg av nasjonal verdi i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK). KINK var et samarbeidmellom NVE, Riksantikvaren og kraftbransjen representertmed bla. Hydro. Allerede i 1960-årenepekte NVE på at anleggetvar verdifullt og derfor måtte skånes fra intensjonen om riving. Det ble inngått avtale mellom Industridepartementet og Hydro om bevaring. I 1988 innstilte Vestadutvalget Vemork som verneverdig i gruppe 1. Vurderingene fra den gang er styrket og supplert i KINK. Fredningen av hele det gamle Vernork-anleggetvil juridisk og forvaltningsmessigfølgeopp konklusjonenei KIN K. R11<sa.nlLkvaren Direktoratet lur kullurininriefurvxillimig A: Dronningensgate13 Pb.81% Dep Oslo ' Tlf: Z2 )40400 vv\vw.rd.11o

12 Fredningen er også i tråd med Telemark fylkeskommunes Strategi for kultur og kulturarv. FYlkeskommunen har som mål åutf Ylle da g ens _ fredningsliste t for Telemark med kulturminner som gjør listen mer representativ, herunder å fremheve Telemarks tidlige og vesentlige bet Y'dnin 8 for Norges o utviklin _ å som industrinason. j l Vemork garnle kraftverk er som pioneranlegg fra den elektriske kraftproduksjonens begynnelse og som første ledd i produksjonslinjen for kunstgjødsel i Rjukan l-anlegget en viktig del av dette. Nominasjonarbeidet for å få kulturminner knyttet til den elektrisk baserte kunstgjødselindustrien i Notodden og Tinn inn på UNESCOs verdensarvliste ble startet høsten Flere fredninger har blitt gjennomført og er under arbeid som et ledd i dette prosjektet. Transportåren og fabrikkområdene er blitt sikret etter kulturminneloven, og nå gjenstår objekter fra byornrâcleiie og kraftproduksjonen. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Varsel om oppstart av fredning: Telemark fylkeskommune varslet oppstart av ordinær fredningssak med frist for innspill 5. januar [samsvar med kulturminneloven 22 nr.1, annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, T/\ og Rjukan Arbeiderblad. Uttaler til varsel om oppstart av fredningssak og Telemark fylkeskommunes kommentarer til disse: 1.Irmspillfra N VE: a. NVE påpeker at tilløpstunnelen til Vemork kraftverk er i bruk og er et klassifisert vassdragsa nlegg som kommer inn under bestemmelsene i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Det må derfor være en forutsetning at fredningen ikke blir til hinder for at det kan gjennomføres eventuelle nødvendige sikkerhetsmessige oppgraderinger. b. NVE skriver at Vemork kraftverk er et viktig kulturminne innen vassdrags- og energisektoren, og er utvalgt i NVEs tema plan Kulfurnziniieri :torsk krujftjvroriziksjtvrz. De ønsker lykke til med fredningsarbeidet. Fylkes/(om/numms kommenta r: a. Dette mener vi nå er sikret gjennom bestemmelse nr. 10. b. Bakgrunnen i KIN K er omtalt under bakgrunn for fredningen. 2. lnnspillfra [olm Arild jacobsen, grunneier av 133/9. a. Jacobsen mener at det må komme bedre fram at fredningsforslaget ikke gelder eksisterende fritidsbebyggelse, men kun de 19 aktuelle objektene. Dette for åunngå uheldige rnisforståelser og fordyrende saksbehandling ved framtidige tiltak på eiendommen hans. b. Han er også av den oppfatning at det vil bety en økonomisk belastning og vil forringe eiendommens verdi om den blir oppfattet som en del av fredningen. c. Han skriver at kommunale saksforvaltere allerede har gitt uttrykk for at det vil bli vanskelig å få godkjent mindre fasadeendringer med bakgrunn i forestående fredningssak. F_L/lkcslcomnzzlHenskormncntnr: Rlksaiilikviireii Dlrekuvralel lor kulturuiuinefivrvallnmg A; flroiinuigeimsgate13 ' Pb. 81% Dep. - ()03 L Oslo - Tlf: (10-

13 â. b. C. Vi mener _U1 at fredningsforslaget p) svarer tydelig på denne problemstillingen både under overskriften «Omfangetav fredningsforslaget»innledningsvis og i bestemmelsenes punkt 12. Her kommer det tydelig frem at bebyggelsen på eiendommen ikke er fredet. Telemark fylkeskommune kan ikke seat fredningsforslagetskal kunne påvirke eiendommensverdi. Bygningenepå eiendommener som presisertikke oinfattet av fredningen. Områdefredningenav eiendommenleggeri liten grad begrensinger,så lengeformålet med ornrådefredningenivaretas,dvs. at virkningen på de fredete bygninger og objekter i nærhetenikke påvirkes negativt. Dettegjelder i hovedsak virkning av volum og farger eller materialer. Det betyr at de flestetyper tiltak kan gjennomføres. For denne eiendommen er det i hovedsak hensynet til omgivelsene for tilløpstunell, fordelingsbassengog ventilkammerhuset med rørgatesomskal tas.vi kan ikke se at et slikt hensyn, som til dels alt gjelder etter plan- og bygningslovens bestemmelser, skal kunne påvirke eiendommens verdi negativt fra dagens situasjon. Eiendommenhar alleredei flere år vært regulert av kommunen som del av et bevaringsområdefor Vemork etter plan- og bygningsloven. Dette må bero på en misforståelse.fredningenleggersom nevnt ingen føringer på bygningene så lenge endringer ikke virker negativt inn på de bygninger og objekter som er fredet i nærheten. Dersom det legges føringer på mindre fasadeendringer, så bygger det på plan- og bygningsloven helt uavhengigav fredningen og styresav kommtmen. Befarineer på stedet: Det er foretatt flere befaringer og møter med eiere, brukere og andre aktører høsten og vinteren 2014.Dialogen med Norsk Hydro har vært tett. Det er før varsel om høring ble sendtut gjort en gjennomgangog avklaring av flere problemstillinger sammenmed Hydro. De viktigste punktene var: Hydro ønsketpresisert at områdefredningen ikke skal leggebegrensingerpå for eksempeltømmerdrift, bygging av tømmerveier,nybygg, renovering av eksisterende bygningsmasse,arbeid på bekkeinntak m.m. uten å måtte gå tunge søknadsprosesser. Dette forholdet er til dels imøtekommet gjennom fredningsbestemmelsenes punkt 9, 10, 11 og 12. Roller og ansvar rundt skjøtsel, vedlikehold og sikkerhet for Sluskedilteii og Kvernhusfossen sti er uavklart. Fylkeskommunen har tatt initiativ til en prosess i kommunal regi som skal finne en løsning i et samarbeid mellom Hydro, kommunen og Telemark Turistforening. Hydro må kunne gjøresikkerhetstiltak på tilløpstunellen. Detteer ivaretatt gjennom fredningsbestemmelsenespunkt 10 og Statnett skal utvide sitt anlegg på Vemork topp. Dette er avklart og samstemt med fredningen i samarbeid med Statnett. Hydro stilte spørsmål om hvorvidt kartfesting av tilløpstunellen kunne følge fredningssakensom offentlig tilgjengelig. Dette er avklart etter uttale fra NVE. Riksantikvaren - Direklriratel for kullurmmiielorvaltimig D1'u1um1ge115gz1te13 Pb.81% Dep. U034Oslo Tlf: A: 40694

14 Sjefingeniør Dag.Nortim i N VE har svart følgende: «Vannveien til Vemork kraftverk er plassert i konsekvensklasse 1 etter bestemmelsene i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften)_ 7-8i sammeforskrift gjelder ifasstlragsaiwleggi konsekvensklasse2, 3 og 4. NVE kan imidlertid med hjemmel i sammeforskrift 8-2 gjøre bestemmelsene i 7-8 gjeldende i enkelttilfeller, dvs. også for anlegg i konsekvensklasse1.opplysninger om at det er etablerten vannvei mellom Skarsfossog Vcmorkstoppenfremgår av kart på blant annetwww.nve.no. På Statenskartverk sinehjemmesider, finneslett detaljert informasjon om plassering av tipper og plassering av enkelte tverrslag. Tverrslageneseslett i terrenget.vemork kraftverk er plasserti klasse2 etter forskrift om forebyggendesikkerhet og beredskapi energiforsyningen (beredskapsforskriften)å 5-2.Vi finner etter dette ikke grunnlag for å kreve at korrekt plassering av vannveien til Vemork kraftverk med tverrslag ikke skal kunne kartfestes og være offentlig i forbindelse med fredningssakcn» Avklaringene har gjort at Hydro ikke har hatt merknader til varselom oppstart. Offentlig;høring: Fredningsforslagetble sendtpå høring til berørteparter og lagt ut til offentlig ettersyni perioden i samsvarmed kulturminneloven 22nr.2 ble høringen kunngjort i avisene Varden, TA, og Rjukan Arbeiderblad, samt Norsk lysningsblad. Det kom følgende merknader til høringsforslaget: 1. lrznspillfm Norsk Hydro: a. b. C. d. e. Veienei området trengerstadig rehabilitering og oppgradering.smalereveipartier må utvides ettersomkjøretøyblir større.rydding av skog må tillates for å kunne bedre siktlinjer uten at det må søkes om dispensasjon. Ansatteog hytteeierehar i alle år fått hentetrær til ved i området på tilviste plasser. Hydro ber om at dette kan fortsette uten dispensasjon. Dersom man av kraftverkstekniske årsaker må øke tverrsnittet i tunellen, som er i full bruk i dag,må ikke fredningenværetil hinder for dette.for å sikre tverrslag må det på flere stedergjerdesog dissemå vedlikeholdesslik at menneskerog dyr ikke skal falle ut for skrenter. Dette må vi kunne utøve for å sikre områdene uten å måtte søke om dette. Oin det av fremtidige produksjonstekniske årsaker tilsier at Hydro må kunne iverksette gjenstøpingav enkeltetverrslag,må dettekunne løsesuten at fredningen setteren stopp for dette. Tverrslag 10, som er fra 1970og ligger innenfor verneområdet, er et viktig riggoiriråde for kraftverksdrift. Dennebrukessom innkjøring inn i tunnelsystemet.(tverrslag6 er også et tverrslag som benyttes for å kjøre inni tunellen). For tverrslagene 10 og 11 er det tapperør. Disse må kunne oppgraderes etter behov. Områdene utenfor disse tverrslagene må Hydro kunne disponere fritt i forbindelse med anleggsarbeider. Grafting for å ledevartnvekk fra tverrslag 10og 11er viktig for å drenereoverflatevann og vann fra tunell. Hydro bemerker at de har tatt i bruk tipp nr. 8 til diverse formål. Denne ligger innenfor verneområdet og vil med tiden forsvinne etter hvert som man henter ut steinmasser. Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturininiiellvrvaltning flronningensgate 13 - Pb. 51% Dep. - ()().'?»+ Oslo ' Tlf: A; 40094

15 I3 h. i. j. k. Tippen vil etter hvert bli tilbakeført til tidligere terreng og tilsådd med stedlig vegetasjon. Hydro påpeker at utløpsbygning i deres terminologi heter Tappelukehus. Adkomsten til Kvernhusfossenkan væreproblematisk. Hydro ønskerikke ansvarfor sikkerhetentil allmennheteni dette området. Kjøredekketpå hengebruamå byttesda dette begynner å bli dårlig. Hydro må følge myndighetspåleggved tilsyn av brua. Ved jevnemellomrom blir brua kontrollert av godkjent organ. Hydro må forholde seg til de krav som myndighetene pålegger for å kunne kjørepå brua. I fremtiden må de ha mulighet til å bytte bærekablerog kjøredekke. På sydsiden av brua går veien i en krapp sving. For å få til en mindre krapp sving med transport av materiell til kraftverket i en krisesituasjonmå man kunne utvide brua noe dersom Vemorksporet ikke kan benyttes. Før fredning av Sluskedilten fra Vemorktoppen ned til gamle Vemork kraftstasjon må ansvar for sikkerheten til allmennheten samt vedlikeholdsansvar for stien klarlegges. Hydro har egennytteav dennestien, slik at her vil de ta et visst ansvarfor vedlikeholdet. Men for å få til en helhet ønskerde at kommunen tar mer ansvarsidende ønskerå tilrettelegge for økt bruk av stien i sin markedsføring, slik vi har forstått det. Hydro ønskerikke ansvarfor noen del av Kvernhusfossensti selvom de er grunneier langshele traséen.dette er en sti som på enkeltepartier går helt ut mot kantenav Rjukanfossen.Her er det oppsprekking i enkeltefjellpartier somi verstefall kan raseut. I tillegg er rekkverket mer enn 100år gammelt. Dette ble oppsatt før Hydro sin tilblivelse og soliditeten til dette er usikkert. Stiener ofte brukt av turister i sommerhalvåret. Denne stien ønsker også kommunen å ha med i sin sti og løypeplan. Hydro etterlysernoen som har ansvarfor kontroll av sikkerhet samt drift og vedlikehold av traséen.marispelet avholdes i begynnelsenav stien slik at det til tider kan vaere mangemenneskersom ønskerå gå stien ned til munningen av Rjukanfossen.Tilsyn for sikkerheten bør utøvesav organ somhar kompetansepå dettefeltet. Hydro er positive til fredningen. De har planlagt og til dels igangsatttiltak på flere objekter.skarfosdaml med lukehus, trappen til rørgata og deler av reservekraftstasjonenskal settesi stand. Fylke5kommLu1eI15komnlerztrzrer: a. Rydding av skog for siktlinjer til veier regnes som ordinært vedlikehold og trenger ikke å omsøkes.det sammegjelder vedlikehold og rehabilitering av veier. Utvidelseav veier krever imidlertid søknad om dispensasjonetter bestemmelse8. Sålengeutvidelsen ikke strider mot formålet med fredningen eller endrer områdets karakter vesentlig, så skal d. det gis dispensasjon for slike utvidelser, jf. bestemmelse 7 og 9. Henting av trær til ved kan fortsette uten dispensasjon, jf. bestemmelse 12. Oppgradering av tilløpstunellen i form av økning av tverrsnittet kan det dispenseresfor etter bestemmelse10.det sammegjelder evt. strengt nødvendig gjenstøpingav tverrslag. Vedlikehold av gjerder er selvsagtikke søknadspliktig. Oppsetting av nye gjerder på grunn av sikkerhet skal det gis dispensasjonfor etterbestemmelse9. Det er åpning for alle disse tiltakene etter bestemmelse 9 og 12. Virksomhet og bruk av området ved tverrsalg 10og 11som pågår i dag kan fortsette somfør. Det sammesom punkt d. Vi retter dette og bruker korrekt terminologi. Allmenhetens sikkerhet i området rundt kraftstasjonsruinenmå ivaretasuavhengig av fredningen. Det står grunneier fritt til å sperreav området om nødvendig.det er selvsagtønskeligat stien og området er tilgjengelig, men vi har det ikke som et krav. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturumuiettirvaltnuig Dronningensgate13 - Pb.81% Dep. - 00?»-LOslo Tlf: Ut) - w\v\\tm.no A: 40694

16 h. Dissetiltakene for hengebruaivaretasav bestemmelse8, 9 og 11.Nødvendige sikkerhetsmessigeoppgraderingerav brua, slik at den kan brukes skal det selvsagt dispenseres for. i. Se punkt g. Vi setter pris på at Hydro her tar et ansvar for å opprettholde stien, slik at den ikke gror igjen. Når det gjelder vedlikehold, så vil vi påpeke at dette i utgangspunkteter eiersansvarog at kulturminnemyndighetene kan bidra med noe økonomisk støtte for sikring og istandsettelser av stiens trasé slik at den blir opprettholdt somlesbar. j. Sepunkt g og i. Vi ser at det er en allmenn interesse for at stien holdes åpen for publikum og kan brukes,og at dettemedfører størrevedlikeholdsbehovog sikkerhetskrav.dette er imidlertid situasjonenuavhengigav en fredning. Telemark fylkeskommunehar tatt initiativ til en dialog mellom eier, kommunen og DNT om dette og vil holde dennei gang med det mål å finne en løsningfor allmenn tilgjengelighet. k. Vi takker Hydro for en positiv holdning og godt samarbeid, og vil rose Hydro for de initiativ de tar for istandsettelse av kulturminnene de har i sitt eie. 2. [nnspillfm Statnett: a. Statnett fikk den konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å byggeet nytt 420kV-koblingsanleggpå Vemorktoppenog rive eksisterende300kvanlegg.konsesjonenomfatter ogsåtillatelse til å etablereet nytt kontrollbygg, justering av kraftledningstraseerinn til det nye anleggetog rett til å benyttearealertil rigg- og premonteringsplasser.det ble stilt somvilkår i konsesjonom å utarbeideen miljø-, transport- og anleggsplan(mta) sombl.a.skal beskrivehvordan hensynettil kulturminnene etter gamle Vemork kraftverk skal foregå. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart.mta-planen skalfølgesav entreprenørenunder anleggsarbeidene. Statnett viser til dialog med Telemark fylkeskommune om planene, og godkjente detaljerfor ivaretagelseav kulturminner i anleggsperioden.statnettønskerå bruke områdetpå en mestmulig skånsommåte under anleggsperioclenog tar flere forhåndsregler,men vil samtidig understrekeat området vil bærepreg av anle` gsarbeid over en toårs periode. Fi/lkcskurriirztirierzs kuirunentnr: å. Fylkeskommunener sværttilfreds med en god dialog med Statnettomkring planene, bl.a.i møte29.oktober2014og gjennominformasjonsutveksling.statnetthar oversendt delkapitler i MTA-plaijen som omhandler arealbruk som er i nærhet til kulturminnene etter gamlevemork kraftverk. Statnetthar fått akseptfra fylkeskommunenfor detaljkartet over arealbruk under anleggs- og driftsperioden, og har fått anbefalinger om hvordan nærliggendekulturminner somomfattesav fredningen skal hensyntasunder anleggsperioden.fylkeskommunensanbefalingerer inkluderti detaljplanleggingenogi krav vedlagt MTA-planen. Fylkeskommunener godt fornøyd med de tiltak Statnettskissererfor beskyttelseav kulturminnene i området under anleggsperioden. Vi er klar over at området vil bære pregav anleggsvirksomheti et par år, men vektleggerat dette er midlertidig og viktig i et langsiktig sainfunnsperspektiv.fredningenskal ikke væretil hinder for drift, vedlikehold og oppgradering av koblingsanlegget. Riksantikvaren - Direktoratet for kullurnumwlx-rvaluung Drn11ru11ge11sgal<=1.1 - Pb.81% Dep Oslo - Tlf: wu-w.ra.nu A; 4u(.~ )4

17 Mottaker Anne Furuodd en Aas Berit Styrvold Bråthen Egil Stensrud Gro Haraldsen Hydro Energi AS Kontaktperson Adresse \=.\ Post 3922 PORSGRUNN 3660 RIUKAN 3660 RJU KAN 3916 PORSGRUNN 3660 RJUKAN Inger-Kristin Bjaalid John Arild Jakobsen Kjell Klevjer Aas Norsk Industriarbeidermuseum PerErik Opsahl Solveig Furuodden i é j RJUKAN 3656ATRÅ 3922 PORSGRUNN 3660RJUKAN 2848 SKREIA 1062 OSLO Statnett SF 0423 OSLO R1ks 1I1l1k\m1'o ~n - U1rukln1 dl«-l lur kullurmuuieli:rvalliung Drs)11I1u1_ge11s3;.1t+~l3 - Pb.81% Dep. - L}0.»4U.s[«v - THIZZ \V\\ VV.lkl.HU A: ~H)(1 )-1

18 Telemark fylkeskommune ser bare behov for å gjøre to endringer i forslaget etter høringsrunden. Det er endret bruk av terminologi på objekt nr. 14 etter merknad fra Hydro, og etter egen vurdering en presisering i bestemmelse nr. 9 av åpning for å grave frem objekt 22 Hydrogenfabrikken. Politisk behandling i Tinn kommune: Forslaget ble etter høringsrunden sendt til Tinn kommune for politisk behandling, jf. kulturminneloven Tinn kommunestyre gjorde følgende vedtak: «Vemork gamle kraftverk er et meget omfattende fredningsobjekt, og det er et særdeles viktig objekt i verdensarvsøknaden. Tinn kommunestyre støtter Telemark fylkeskommunes forslag til fredning etter kulturminneloven 15 og 19 av Vemork gamle kraftverk, Skarsfosdam I- Vemork i Tinn kommune» Politisk behandling i Telemark fylkeskommune: Saken ble politisk behandlet i Hovedutvalg for kultur i fylkeskommunen med følgende vedtak: «Telemark fylkeskommtme rår Riksantikvaren til å frede Vemork gamle kraftverk - Skarfosdain l-vemork etter kulturminnelova 15 og 19, slik forslaget er lagt fram etter høyring i Tinn kommune» Forslag til fredning ble oversendt til Riksantikvaren for endelig vedtak den Opplysning om klageadgang og tinglysing Mksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Klima- og miljødepartemeritet innen tre uker etter at det mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Eventuell klage stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes Riksantikvaren. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Vedlegg: Kopi til: Telemark fylkeskommune - Kulturseksjonen, Postboks 2844, 3702 SKIEN Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturuunnettvrvaltituig A Dronningensgate 13 - Pb Dep Oslo Tlt: