Arkivkatalog. Hillesøy kommune 1855-1963



Like dokumenter
Arkivkatalog. Ullsfjord kommune Tromsø kommunearkiv

FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE

Arkivnr. Arkivstykkets innhold Tidsrom Merknad Hyllenr. 010.A.1 Møtebok C A.3 Do C004.1.

Levanger, Åsen, Frol, Skogn

Harran kommune

FR 01 Dødsmeldinger

0.SENTRALADMINISTRASJONEN

Singsås Kommune

Støren kommune

Andørja kommune Foreløpig arkivkatalog

KOMMUNENS SENTRALADMINISTRASJON FORMANNSKAPET/KoMMuNEsTy~~T ~ Vedtaksbok ordføreren Forhandlingsprotokoll

Ørland kommune

Bjugn Kommune

SNILLFJORD KOMMUNE Seriesignatur Innhold Fra Til Merknad Hyllenr.

Jøssund kommune

GRONG KOMMUNE

Lånke kommune

0 SENTRALADMINISTRASJON Valgstyre Formannskap og kommunestyre Sognekommuner/sognekasse Legater...

Sørli kommune

Seriesign. Arkivskaper: Innhold: Fra: Til: Hylle: Oppbev. Merknad: Oversikt over de sittende repr.i kommunens ulike

Introduksjon til arkivkatalogen for Setskog kommune

Seriesignatur Arkivskaper Innhold Fra Til Merknad Hylleplassering. Formannskap 010.A.001 Tolga Formannskap Forhandlingsprotokoll C

1 PLANLEGGING OG ØKONOMI Kommunekassen/Herredskassen Revisjon Ligningskommisjon, ligningsnemnd, ligningskontor...

A - Møtebøker Serien er komplett i angitt tidsrom

ASKIM KOMMUNE KOMMUNEINGENIØREN

Børsa gml. kommune Foreløpig registrering, pr Seriesign. Arkivskaper Innhold Fra Til Merknad Hyllenr Løpenr

LISTE OVER ARKIVER I ÅS KOMMUNES ARKIVDEPOT (ÅSKA)

L1001 Møtebok Otterøy kommunestyre NKA A /5. L1002 Møtebok Otterøy kommunestyre NKA A /5

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER

Katalog. over. Os Kommunearkiv

BYARKIVET en kilde til kunnskap

Skaun kommune Foreløpig registrering, pr Seriesign. Arkivskaper Innhold Fra Til Merknad Hyllenr Løpenr

A - Møtebøker Serien er komplett i angitt tidsrom

Interkommunalt Arkiv Finnmark. Talvik kommune ble sammenslått med Alta kommune f.o.m

ARKIVKATALOG GRATANGEN KOMMUNE / /90. Foreløpig katalog

FORORD. Noen av arkivsakene i kommunearkivet kan være i så dårlig forfatning at de ikke kan lånes ut på lesesalen.

Kortfattet kommunal administrasjonshistorie

DYRØY KOMMUNE /1989

FOLLOARKIVET KATALOG DR 004 Helse og sosial. Drøbak fattigstyre...2. Drøbak vergeråd Drøbak edruelighetsnemnd...11

VEILEDNING FOR AVLEVERING AV PAPIRARKIV. Avlevering av kommunalt papirarkiv

Lierne kommune

Kongensgate skole. Arkivet utgjør ca. 4 hyllemeter.

KATALOG OVER MELHUS KOMMUNES ARKIV

4 HELSESTELLET... 38

Holtålen / Haltdalen kommune

0. SENTRALADMINISTRASJON

Administrasjonshistorie og veiledning for bruk av kommunearkivene fra Agdenes (1896- ) og Lensvik ( )

FOLLOARKIVET KATALOG DR 003 Skole, kirke, og kultur. Drøbak skolekommisjon/skolestyre...2. Drøbak folkeskole Drøbak husflidsskole...

Klæbu kommune Foreløpig registrering

Arkivsenterets åpningstider

ARKIVKATALOG SØRREISA KOMMUNE / /1990. Foreløpig katalog

LENVIK KOMMUNE / /89

Vardø herred / Båtsfjord distriktslege og helseråd

Arkivskaper Arkivserie/ Kommentar Periode HM

STORFJORD KOMMUNE 1921/

KIRKENES BYGNINGSARBEIDERFORENING

FORORD. Arkivmaterialet etter Kristiansand oppgjørsnemnd består av og tar for seg krigsskadeerstatninger og tildeling av herreløse radioapparater.

ARKIVKATALOG NORDREISA KOMMUNE / /88. Foreløpig katalog

FORELØPIG ARKIVKATALOG MÅLSELV KOMMUNE

L0001 Forhandlings- og tilsynsprotokoll ASTA/001/05/7 Skadet.

Arkivkatalog. Ibestad kommune Foreløpig katalog

Kristiansand haandgjerningsskole

Inderøy gamle kommune

Arkiv: AS 1066 Namsos kommunestyret Aktør: Namsos kommunestyre / Nummer Innhold Tidsrom Plassering

B - KOPIBØKER 0001 Kopibok A 003 2/1

TROMSØ FAGLIGE SAMORGANISASJON

Alta distriktslege og helseråd

Arkiv: AS-1000 Namsos kommune, ingeniørvesenet Aktør: Namsos kommune / Nummer Innhold Tidsrom Plassering

KATALOG over. AUSTRE MOLAND KOMMUNEARKIV

Arkivnavn: A-3384 Bergen Lokaltrafikkforbund Arkivsignatur: A-3384 Depotinstitusjon: BBA Tidsrom: Fritt tilgjengelig (lesesalreglement ol.

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale.

VARDØ BYS JURISDIKSJON

A - MØTEBØKER, REFERATPROTOKOLLER, FORHANDLINGSPROTOKOLLER O.L Møtebok for styret

TROMSØ HANDELS- OG KONTORFUNKSJONÆRERS FORENING

Arkivnr. Arkivstykkets innhold Tidsrom Merknad Hyllenr. 010.A.1 Møtebok C

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Børseskogn/Skaun gml. kommune Foreløpig registrering, pr Seriesign. Arkivskaper Innhold Fra Til Merknad Hyllenr Løpenr

Finnmark Sangerforbund

Transkript:

Arkivkatalog Hillesøy kommune 1855-1963 Tromsø kommunearkiv 1990

1 Forord For å bevare og sikre kommunens eldre arkiver bevilget Tromsø kommune i 1988 midler til ordning av arkivene fra de fire kommunene Ullsfjord, Hillesøy, Tromsøysund og Tromsø bykommune. Disse kommunene ble 1.1.1964 slått sammen til Tromsø kommune. Ordningsarbeidet har pågått i perioden 1.9.1988 til 31.10.1990. Det er utarbeidet en arkivkatalog for hver av de fire tidligere kommunene. Statsarkivet i Tromsø har stilt til rådighet arbeidsplass for ordningsprosjektet og arbeidet har foregått under kyndig tilsyn av statsarkivar Liv Mykland. Et omfattende og svært verdifullt kildemateriale er med dette gjort tilgjengelig for ulike brukere. Hillesøy eksisterte som egen kommune fra 1855 til 1963. I perioden 1838-1849 ble sognene Hillesøy, Lenvik og Målselv administrert av et felles formanns- og representantskap. I perioden 1849-1855 hadde Lenvik og Hillesøy felles kommunal administrasjon (Målselv ble eget formannskapsdistrikt i 1849). Hillesøy kommunearkiv omfatter stort sett materiale fra perioden 1855-1963, men inneholder også en del arkivsaker fra tiden før Hillesøy ble egen kommune. I tillegg finnes en del materiale fra tiden etter 1964, særlig fra de enkelte skolene, som vi har funnet det naturlig å ta med her. Arkivsakene er for det meste avlevert fra de kommunale kontorene i Tromsø, og fra lagerrom i rådhuset. Skolematerialet er derimot innsamlet på de enkelte skolene. I tillegg til de tre undertegnede har Tore Sørensen, Marit Reiersen og Marianne Finøen vært med på noe av ordningsprosjektet. En hjertelig takk til alle som har bidratt med opplysninger til katalogen. Tromsø 31.10.1990 Ordningsprosjektet for Tromsø kommunes eldre arkiver Ketil J. Zahl Arne G. Edvardsen Liv H. Willumsen

Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning... 5 Kommunearkivene. Lovbakgrunn... 5 Hillesøy kommune Administrativ inndeling/forandringer... 6 Arkivmaterialet... 6 Omfang... 6 Ordning... 6 Registrering... 7 Merknader... 7 Stavemåte... 7 Manglende arkivsaker... 7 Byarkivets merknader i 2012... 7 De folkevalgte organer og kommunens sentraladministrasjon... 9 Formannskapet og herredsstyret... 9 Forhandlingsprotokoller... 9 Kopibøker... 9 Journaler... 10 Journalvedlegg... 10 Korrespondanse og saksdokument ordnet etter emne 1838-1963... 11 Arkiv ordnet etter NHF's arkivnøkkel 1944-1965... 13 Valgregistre (protokoller)... 18 Anvisningsprotokoller... 18 Inventarlister... 19 Nemnder, styrer, komiteer og utvalg under formannskapet... 19 Valgstyret... 19 Valgmanntall... 19 Valgbøker (forhandlingsprotokoller)... 19 Veinemnda... 19 Skatteutvalget... 19 Gamlehjemskomiteen... 20 Folkeregisteret... 20 Folkeregisteret... 20 Økonomiforvaltning... 21 Herredskassen... 21 Kopibøker... 21 Journaler... 21 Korrespondanse og saksdokument... 21 2

3 Sammendrag av regnskapene... 22 Kirkeregnskap... 22 Skoleregnskap (protokoller)... 22 Fattigregnskap (protokoller)... 22 Regnskapsprotokoller... 22 Kassabøker... 22 Kassadagbøker... 23 Regnskapsjournaler... 23 Kontobøker... 23 Råbalanse... 24 Balanse... 24 Hovedbøker... 24 Oppgjørs- og statusbøker... 24 Gjeldsoversikt... 24 Refusjonsprotokoller for fattigvesenet... 24 Driftsregnskap... 25 Kommuneregnskap... 25 Regnskapsbilag... 25 Lærernes pensjons- og vikarkasse... 25 Innfordringslister for skatt (skattelister)... 25 Overligningsnemndas skattelister (utskrift)... 26 Restanselister, skatt... 26 Sentralregister for sjømenn... 27 Arbeidsgiverregister/skattetrekk... 27 Utpantingsprotokoller... 27 Auksjonsprotokoller... 27 Revisjonen... 28 Revisjonsprotokoller... 28 Ligningskommisjonen/ligningsnemnda... 28 Forhandlingsprotokoller... 28 Journaler og kopibøker... 28 Korrespondanse og saksdokument... 28 Ligningsprotokoller... 28 Skattelister... 29 Kladdelister... 29 Kladdelister ordnet etter roder... 30 Avskrivningsprotokoller... 32 Kirke og kultur... 32 Kirketilsynet/menighetsrådet... 32

4 Kirkevergen, Brensholmen gravlund... 33 Det geistlige lønningsforn... 33 Undervisning... 33 Skolekommisjonen/skolestyret... 33 Forhandlingsprotokoller... 33 Kopibøker... 33 Journaler... 34 Korrespondanse og saksdokument ordnet kronologisk 1913-1945... 34 Korrespondanse og saksdokumenter ordnet etter emne 1885-1943... 34 Anvisningsbøker... 34 Forhandlingsprotokoller for tilsynsutvalgene for skolekretsene... 34 De enkelte skolene... 35 Framhaldsskolene i Hillesøy... 36 Skoleprotokoller for kretsene... 36 Buvik skole... 37 Brensholmen skole... 37 Sommarøy skole... 37 Sørfjord skole/kattfjord sentralskole... 38 Nordfjord skole... 38 Vasstrand (Ytre Kattfjord) skole... 38 Ersfjord skole... 38 Rekvik skole... 39 Sosiale oppgaver... 39 Fattigkommisjonen/fattigstyret... 40 Forhandlingsprotokoller... 40 Kopibøker... 40 Journaler... 40 Korrespondanse og saksdokument ordnet kronologisk 1846-1937... 41 Fortegnelse over understøttede... 41 Understøttelsesprotokoller... 41 Anvisningsbøker... 41 Barnevernsnemnda... 41 Trygdekassen... 41 Forhandlingsprotokoller... 41 Journaler... 42 Korrespondanse... 42 Arbeidsgiverprotokoller... 42 Premieregningsjournaler... 42 Kassasammendrag... 42

5 Kassaoppgjørsbøker... 42 Kassabøker/-memorialer... 42 Kontobøker... 43 Hovedbøker... 43 Restansebøker... 43 Arbeidsledighetsnemnda... 43 Tiltaksnemnda... 43 Helserådet... 43 Det stedlige fabrikktilsyn... 43 Rettspleie... 44 Overformynderiet... 44 Nærings- og ressursforvaltning... 44 Småbruks- og bolignemnda... 45 Jordstyret... 45 Forhandlingsprotokoller... 45 Kopibøker... 45 Journaler... 45 Korrespondanse og saksdokumenter 1934-1966... 45 Tellingsprotokoller for jordbruksareal... 45 Dyrkingsplaner... 46 Tilskuddsprotokoller... 46 Anvisningsprotokoller... 46 Dyrevernsnemnda... 46 Redskapsnemnda/fiskerinemnda... 46 Krise- og reguleringstiltak... 46 Provianteringsrådet... 47 Forsyningsnemnda/Oljenemnda... 47 Kontrollnemnda/Prisnemnda... 48 Forhandlingsprotokoller... 48 Journaler... 48 Journalvedlegg... 48 Dispensasjoner og spesielle prisreguleringsavgjørelser... 48 Privatarkiver... 48 Rekvik kraftverk... 48 Innledning Kommunearkivene. Lovbakgrunn Det er kommunens ansvar at kommunens eget arkivmateriale blir tatt vare på i samsvar med

6 lover, regler og retningslinjer. I kommunestyreloven av 12. nov. 1954, kap. 5, paragraf 34, heter det: "Ordføreren sørger for at kommunestyrets og formannskapets bøker og dokumenter holdes forsvarlig oppbevart og ordnet." Riksarkivaren har det faglige tilsyn med kommunearkivene. Han har delegert denne retten til statsarkivarene, som inspiserer arkivene og gir retningslinjer for ordning og oppbevaring. Hillesøy kommune Administrativ inndeling/forandringer Lov om formannskap på landet av 14.1.1837 påbød opprettelsen av kommunale styrer i hvert prestegjeld. Lenvik prestegjeld besto av Lenvik hovedsogn og annekssognene Hillesøy og Målselv. Disse kom da etter loven til å utgjøre et formannskapsdistrikt. Formannskapet skulle generelt bestå av fra 3 til 9 formenn og alle sogn i prestegjeldet skulle være representert. I tillegg skulle det velges representanter, tre ganger så mange som formennene og fordelt etter samme regler. Målselv annekssogn ble skilt ut som eget formannskapsdistrikt ved kgl.res. 14.3.1849. Hillesøy sogn ble noe utvidet ved kgl.res. 22.2.1853, da gårdene Engenes, Greipstad, Sandøy, Buvik og Torsnes tilhørende Tromsø sogn ble lagt til Hillesøy sogn. Ved kgl.res. 7.12.1854 ble Lenvik prestegjeld delt i to formannskapsdistrikter, slik at Lenvik sogn utgjorde det ene og Hillesøy sogn det andre. Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune. Arkivmaterialet Omfang Arkivmengden for Hillesøy kommunearkiv utgjør 32 hyllemeter (hm). Ordning Arkivmaterialet er sammensatt av flere enkeltarkiv, dvs. det er et eget arkiv for hver kommunal etat, nemnd eller komitè. Under ordningsarbeidet er det tatt hensyn til hvordan arkivsakene opprinnelig var ordnet, så langt dette har latt seg gjøre. Arkivsakene er inndelt etter følgende serieinndeling: - 1. Forhandlingsprotokoller (møtebøker) - 2. Kopibøker (utgående brev)

7-3. Journaler (oversikt over inn- og utgående brev) - 4. Journalvedlegg (inngående brev) - 5. Korrespondanse og saksdokument - 6. Anvisningsbøker (anviste utbetalinger) - 7. Regnskap Arkivuverdige saker (trykksaker, ekstra kopier, ubrukte skjema osv.) er fjernet under ordningsarbeidet. Hvert arkivstykke (protokoll, arkivboks eller kart) er merket med nummerert etikett. Registrering Alle arkivsakene er registrert på edb slik det framgår av denne katalogen. Følgende opplysninger kommer fram om hvert enkelt arkivstykke: - Navn på arkivskapende organ - Tidsrom som dette arkivstykke dekker - Bestemmelse av arkivstykket - Merknader Merknader For utfyllende administrative opplysninger om hvert enkelt forvaltningsorgan, viser vi til boka Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. (Universitetsforlaget 1987). For opplysninger av lokal karakter har vi brukt informanter fra distriktene. I tillegg har vi benyttet - Love og Anordninger 1814-1876 - Norsk Lovtidende, 1962 og 1963. - Carl Bertheussen og Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy, b. I og II (Finnsnes 1988) Alf Kiil: Målselv bygdebok, b. I (Stavanger 1982) Stavemåte Stavemåten i eldre stedsnavn og ord er normalisert til gjeldende rettskriving. Manglende arkivsaker Arkivene er ikke komplette. Særlig på grunn av flytting til nye lokaler har eldre kommunalt arkivmateriale havnet på tilfeldige steder. Eksempelvis kan det nevnes at innsamling av skolemateriale på Brensholmen skole førte til at ligningsnemndas arkiv ble funnet i kjelleren på skolen. Det kan fremdeles befinne seg kommunalt arkivmateriale i kommunen, men man må regne med at noe av det materialet som ikke er registrert i denne katalogen, er gått tapt. Byarkivets merknader i 2012 Vi har i ettertid tilpasset de gamle arkivkatalogene til internett. I februar-april 2012 har vi arbeidet med å registrere korrespondansen (ordnet etter arkivnøkkel) på nytt, slik at den er søkbar på emne/stikkord. Vi gjør oppmerksom på at vi har brukt de samme betegnelsene som ble benyttet da materialet ble skapt. Dette gjelder også en del skrivemåter. Noe materiale er tilbakeført til Statsarkivet i Tromsø. Dette gjelder virksomheter som tidligere var

statlig og/eller blitt statlig. Dette gjelder folkeregistrene, kirkelige virksomhet (det er bestemt at arkivet skal til statsarkivet), helserådene, trygdekassene mfl. Vi har markert med rødt i katalogen de arkivene som ligger på statsarkivet og med blått det materiale som mangler og som vi ikke kan gjøre rede for hvor er. 8

9 De folkevalgte organer og kommunens sentraladministrasjon Tidlig på 1900-tallet ble den gamle læreboligen på Brensholmen brukt til herredsstyremøter. Det første kommunelokalet for Hillesøy, et hus som var flyttet fra Malangen, ble i 1924 oppført ved siden av kirka på Austein. Dette huset ble brukt til herredsstyremøtene, men det var ingen kommunale kontorer der. Kommunelokalet fungerte også som et samlingssted for innbyggerne i kommunen ved sommerens to - tre kirkehelger. På lørdagene var ordfører, herredskasserer og lensmann til stede og folk betalte skatt og gjorde opp sine andre mellomværender med kommuneadministrasjonen. Etter krigen ble herredsstyremøtene holdt på Sommarøya, delvis på skolen og delvis i rorbuer. Kommuneadministrasjonen var spredt helt fram til kommunesammenslåinga i 1964. Det var slik at f.eks. formannskapets kontor lå der ordføreren bodde. I tiden før 1964 lå de kommunale etatene på følgende steder: - Ligningskontoret Storslett/Brensholmen - Herredskassen Sommarøy - Trygdekassen Sommarøy/Botnhamn - Skoleinspektøren Ersfjordbotn Formannskapet og herredsstyret Noe av korrespondansen er, som man vil se, fra den perioden da sognene Hillesøy, Lenvik og Målselv utgjorde et felles formannskapsdistrikt. Forhandlingsprotokoller 1 1855-1885 2 1885-1887 Defekt 3 1887-1907 4 1907-1920 5 1920-1928 6 1923-1925 Formannskapets innstillinger 7 1928-1933 8 1933-1938 9 1938-1951 Formannskapet 10 1951-1957 Formannskapet 11 1957-1961 Formannskapet 12 1961-1963 Formannskapet 13 1938-1945 Kommunestyret 14 1945-1950 Kommunestyret 15 1950-1955 Kommunestyret 16 1955-1959 Kommunestyret 17 1960-1963 Kommunestyret Kopibøker 18 1856-1888 19 1888-1894

10 20 1894-1906 21 1906-1917 22 1917-1924 23 1924-1933 24 1933-1938 25 1938-1950 26 1948 27 1946-1947 (arkivboks) 28 1948-1949 28 1951-1952 29 1961 (arkivboks) 30 1962 (arkivboks) 31 1963 (arkivboks) Journaler 32 1856-1890 33 1891-1907 34 1907-1917 35 1917-1923 36 1923-1925 37 1925-1928 38 1928-1931 39 1931-1933 40 1933-1935 41 1935-1937 42 1937-1938 43 1938-1940 44 1940-1941 45 1946-1948 46 1956-1957 47 1957-1958 48 1960-1961 49 1961-1962 50 1962-1963 51 1963 52 1963-1964 Journalvedlegg 53 1872 53 1879-1889 54 1881-1886 55 1887-1890 56 1891-1892

11 56 1894 57 1895-1897 57 1899 58 1902-1906 59 1907-1909 60 1910-1913 61 1913-1916 62 1916-1919 63 1918-1923 64 1920-1922 65 1921-1927 66 1925-1929 67 1930-1932 68 1932-1933 69 1933-1935 70 1933-1936 71 1935-1939 72 1936-1938 73 1939 74 1940-1941 Korrespondanse og saksdokument ordnet etter emne 1838-1963 75 1946 Saker behandlet i herredsstyre og formannskap 75 1950-1958 Ubehandlete dokumenter 75 1956 Budsjett 75 1952 Boligspørsmål 75 1952-1957 Legebolignemnd 75 1944-1947 Konsesjoner for eiendommer 75 1944-1960 Fiskeri 75 1944-1957 Rekvisisjon av husrom 75 1945-1950 Vedhugst. Dokumenter om okkupasjonen 75 1960-1961 Valg 76 1946-1951 Valg, kommune 76 1958-1960 Valg, kommune

76 1960 Folketelling, krets 1-12 76 1955 Kommunevalget 1955, DNA og valgstatistikk 77 1883-1897 Desisjoner, behandlet som sak i herredstyremøte 20.8.1906 77 1945-1954 Ligning 78 1936-1937 Budsjett 78 1940-1945 Budsjett 78 1950-1956 Budsjett 78 1960-1963 Budsjett 79 1946-1960 Herredskasserer 79 1946-1954 Herredskasserer, revisjon/desisjon 80 1838-1951 Verdidokumenter 81 1946-1959 Kirke 81 1955 Kommunens 100-årsjubileum, 4. september 82 1950-1961 Botnhamn skole 82 1962 Kontrakt Botnhamn skole, varme- og sanitæranlegg 82 1962 Kontrakt Botnhamn skole, ventilasjonsanlegg 83 1943-1955 Skole 84 1956-1957 Skole 85 1958-1959 Skole 86 1959-1961 Skole 87 1949-1957 Yrkesopplæring 87 1957-1961 Yrkesopplæring, stønad 88 1946-1957 Forsorgsvesen 88 1954-1959 Barnevern og oppfostring 89 1936-1937 Trygdekassen, rikstrygdeverket 89 1944-1949 Trygdekassen, rikstrygdeverket 89 1951-1960 Trygdekassen 89 1952-1955 Trygdenemnd 89 1944-1957 Alderstrygd, barnetrygd 90 1944-1948 Arbeidsløshetsnemnd 90 1945-1960 Arbeidsnemnd 91 1950-1959 Tiltaksnemnd 91 1957-1960 Næringsliv 92 1943-1956 Distriktslege, helsevesen 93 1957-1959 Distriktslege, helsevesen, -stønad 93 1960-1961 Distriktslege, helsevesen, tannrøkt 12

13 93 1945-1949 Jordmødre, distriktslege 93 1942-1949 Badstu 94 1946-1953 Kommunens eiendommer 94 1946-1958 Kommunale boliger 95 1944-1953 Veier 96 1953-1956 Veier 97 1953-1960 Veier 98 1958-1959 Veier 98 1946-1956 Samferdsel 99 1957-1960 Samferdsel 100 1946-1959 Vannforsyning 100 1946-1957 Havnevesen, Husøy statsbrønn 100 1954-1957 Husøy vannverk 101 1945-1960 Rettsvesen 101 1946-1957 Reguleringssaker 101 1949-1951 Lønnsforhandlinger 102 1954-1959 Bustadnemnd 103 1946-1954 Husbanken 103 1945-1948 Småbruk- og boligbank 103 1912-1933 Fiskeribanken, kontragarantier 103 1945-1948 Fiskeribanken 104 1943-1960 Jordbruk, skogsaker, veterinær, dyrevern 105 1942-1957 Forsyningsnemnd 105 1956-1960 Brannstyre 105 1946-1954 Naturskadefond 106 1947-1954 Flytting av folk fra Øyfjordvær til Husøy 107 1944-1949 Postvesen 107 1946-1954 Kraftforsyning (1946-48), telefon/post 108 1949-1959 Kraftforsyning 109 1946-1955 Forsvar, idrett 109 1948-1961 Sivilforsvar Arkiv ordnet etter NHF's arkivnøkkel 1944-1965 000 001 110 1961 00 Diverse skriv ordfører og formannskap 110 1961 000 Diverse skriv ordfører og formannskap

110 1962 000 Diverse skriv ordfører og formannskap 110 1962-1963 000 Diverse skriv ordfører og formannskap 110 1962 001 Kommunedeling 110 1961-1962 001 Kommunedeling 110 1958-1960 001 Kommuneregulering/avisutklipp 001-002 111 00 Generelt. Diverse skriv til ordfører og formannskap 111 001 Kommunens organisasjon. Kommunereguleringer/avisutklipp 111 1961-1962 002 Møter, fester, kongresser etc. 001-004 112 1961-1963 011/12 Stortingsvalg, kommunevalg 112 021c Innkalling kommunestyret/formannskap 112 026 Generalutskrifter 112 027 Særutskrifter 112 Særutskrift 112 029 Diverse korrespondanse med fylkesmannen 112 032 Kommuneforbundet/forhandlingsorganisasjon 112 034 Kommunelokale/kommunehus 112 037 Reiser diettgodtgjørelse 026-036 113 1960 026 Generalutskrifter 1960 113 1956-1961 027 Særutskrifter. Merknad til vedtak mv 113 1956-1960 029 Diverse korrespondanse 113 1950-1960 034 Kommunelokale. Kommunens lokaler. «Skøelv» 14/1, salg 113 1944-1952 036 Forsikringer/kunngjøringer ansettelser 040-143 114 1961-1963 041 Instrukser og reglementer 114 042/043 Lønninger, overenskomster, pensjon 114 046 Kommunekasserer/assistent 114 047 Ligningssjef/assistent 114 101 Ansvarsforsikring 114 051 Arkivordning 114 102 Overformynder 114 111 Politi (lensmann) 114 122 Lagrettemenn, domsmenn, rettsvitner 114 125 Sakførere 114 131 Sorenskriver/tinglysning 114 141 Militære utskrivninger/militærtjeneste 114 142 Sivilforsvar 041-051 115 1946-1958 041 Diverse instrukser/regler kommunal statistikk 115 1960 042/043 Pensjonskasse lønnsforhandlinger 115 1960 046 Herredskassereren 115 1944-1960 047 Ligningssekretær/assistent 115 1944-1961 051 Veiledning i arkivering 14

102-224 116 1946-1960 102 Overformynderi rettsspørsmål, forhandlinger under okkupasjon 116 1960 111 Lensmann/politi/sakførere/rett 116 1948-1959 143 Heimevern 116 1960-1962 201 Kirke 116 1961 201 Kirke 116 1962-1965 201 Kirke 116 1960 202 Prester, kirkesanger, kirke (A201 og 206) 116 1960-1961 206 Diverse saker vedrørende kirkearbeidet (A201 og 202) 116 1960 211 Skolesaker (A214) 143-221 117 1961-1963 145 Skyttersaker 117 201 Kirker, kirkegårder, krematorium 117 202 Prestegårder og presteboliger 117 206 Menighetspleie/menighetsråd 117 211 Folkeskolen,/skolestyret 117 212 Framhaldsskolen 117 214 Ungdomsskoler/diverse skoler 117 221 Yrkesskoler 223-321 118 1961-1963 223 Stipendier Stipend 1963 118 231/232 Kommunens boksamlinger 118 233/234 Fortidsvern/minnesmerker 118 243 Sang, musikk og kunst for øvrig 118 Hålogaland teater 118 302 Arbeidsløshetsoppgaver/arbeidsnemnd 118 312 Bidrag til private boligrep. 118 321 Alminnelig forsorg/forsorgsfors. 302-335 119 1960 302 Arbeidsnemnda planer, tiltak 119 1957 32 Kommuneforbundet kommunalmeldinger 119 1953-1960 311 Forsorgsvesenet forsorgsforst. (A312) 119 1958-1960 335 Gamlehjem. Legebolig. Kommunehus (A324) 119 1960-1961 335 R.T.V. Trygdekasse mv. 119 1953-1960 335 Trygdespørsmål. Alderstrygd. Barnetrygd 324-400 120 1961-1963 324 Gamlehjem (driften). Aldershjem 120 335 Syke- og ulykkestrygd. Alderstrygd. Barnetrygd 120 345 Edruelighetssaker 120 354 Bidrag til mødre/barnevern 120 355 Husmorvikarer 120 361 Helselagene/sanitet/Røde Kors 120 362 Bidrag til foreninger og institusjoner 345-506 121 1950-1960 345 Edruelighet. Røde Kors. Sanitet (A361) 121 1958-1960 354 Barnevern 121 1943-1960 355 Husnemnd 15

121 1950-1960 401 Jordmorstillingene 121 1952-1960 506 Flytting fra Øyfjordvær. Statsstøtte 121 1950-1963 506 Husøy/vassverk/Vegsaker/reg. 400-511 122 1961-1963 401 Leger, tannleger, jordmødre 122 405 Helseråd/helsespørsmål 122 431 Kommunale badeanstalter 122 444 Stønad til idrettsformål/idrett 122 451 Friluftsliv/naturfredning 122 503/504 Bygningssaker/reguleringssaker 511-543 123 1960 511 Brannstyre. Bygningsråd 123 1958-1960 522 Havnevesen. Statsbrønner (A528) 123 1952-1961 543 Vannvesen 123 1959-1960 543 Vassforsyning på landsbygda 511-566 124 1961-1963 511 Brannvern 124 522 Havnevesen 124 528 Fyrbelysning 124 543 Vannverk/kloakker 124 552 Elveforbygning 124 561b Grunnervervelser 124 Grunnavståelser 124 Skillemerking 561 125 1960-1961 561 Vegsaker 125 1960-1962 561 Vegsaker 125 1961 561 Vegsaker 125 1961-1963 561 Vegsaker 125 1962 561 Vegsaker 125 1962 561 Vegsaker 566-651 126 1961-1963 566 Bruer mv., ikke u/vegv. 126 601 Handelsbrev/handelsnæring 126 608 Kinodrift bevilling 126 611 Hoteller, herberge, bevertning (A612 og 613) 126 621 Arbeidstilsyn/Fabrikktilsyn 126 625 Hjemmeindustri 126 626 Utbyggingsfondet 126 631 Jakt, utryd. Rovdyr, fiske (A632 og 633) 126 633a Fiskerier saltvanns 126 645 Husdyr, dyrevern/hunder 126 647 Naturskader 601-652 127 1944-1960 601 Handel. Prisbestemmelser. Bakerier mv. 127 1946-1960 621 Fabrikk- og boligtilsyn 127 1957-1958 626 Nord-Norges-planen 127 1945-1960 631 Rovdyr, hunder, jakt og ferskvannsfiske (A632, 633 og 16

645) 127 1960 651 Kraftforsyning/Elektrisitet 127 Jord- og skogstell 127 1956-1960 608 Militærsaker. Idrettss..Utdel. (A444) 647 128 1955-1958 647 Skredsaker, skadesaker 128 1956-1961 647 Skredsaker, skadesaker 128 1958 647 Skredsaker, skadesaker 128 1958-1959 647 Skredsaker, skadesaker 128 1958-1959 647 Skredsaker, skadesaker 647 129 1959-1960 647 Naturskader 129 1960-1961 647 Naturskader, fraflytting 129 1959-1960 647 Naturskader, fraflytting. Inneholder også 1966 651-800 130 1961-1963 741 Post, tjenestemerke, telefon, kringkasting (A742 og 744) 130 711/712 Ferger/rutebåter 130 703/704 Ruter/takster 130 701 Bil bevillinger/konsesjoner 130 652 Jord- og skogbruk 130 651 Kraft og lysverk 703-812 131 1961 703/704 Samferdsel/skysser mv. 131 1955-1960 741 Telefonanlegg/Postverk (A742 og 744) 131 1959-1960 801/802 Budsjettet. Regnskaper 131 1954-1960 803 Revisjon 131 1948-1955 804 Revisor Leif Hestvik 131 1955-1960 811 Ligningsnemnd og utvalg etc. 131 1946-1960 812 Skatteprosesser Diverse skattespørsmål 800-816 132 1961-1963 803 Regnskap, revisjon og desisjon 132 801/802 Budsjettforslag, behandling, budsjettendringer 132 Budsjett for 1962 132 Budsjett for 1963 132 804 Distriktsrevisor 132 811 Reduksjonstabell/ligningsnemnd 132 814 Fylkesskatt 132 815 Matrikkel/eiendomsskatt 803 133 1949-1962 Regnskap 1949/50-1962 814-841 134 1950-1961 814/815 Skattefogd/skatteinspektør/fylkesskatt 134 1957-1960 816 Skatteinngang skattetrekk 134 84 Garantibok/Bustadbank/Husbank 134 1959-1960 817 Skattenemnd ettergivelse 134 1947-1959 841 Bustadbanken 17

18 134 1960 841 Bustadbanksaker 134 1960-1961 841 Bustadbanksaker 816-842 135 1961-1963 841 Bustadbanken 135 832 Forsikring/forsikringsselskap 135 831 Kommunens eiendommer 135 817 Nedsettelse av skatter og avgifter. Ettergivelse 135 823 Fonds 135 816 Innfordring av skatter og avgifter 841-847 136 1961 841 Bustadbanksaker 136 1961-1962 841 Bustadnemnda 136 1962 841 Bustadnemnda 136 1952-1960 842 Husbanken 136 1949-1960 843 Fiskarbanken 136 1949-1960 845 Kommunalbanken 136 1952 847 Privatbanker mv 842 137 1961-1963 842 Husbanken 137 845 Kommunens utlån/kommunalbanken 137 847 Private banker/sparebanker 137 851/852 Folkeregister/folketelling 137 901 Forsyningsnemnda/brensel/byggenemnd (A902 og 903) 137 911/912 Priskontroll/boligformidling 137 Fjorårets budsjett 848-922 138 1944-1961 851/852 Folkeregisteret 138 1946-1947 848 Hypotekbanken 138 1958-1960 901 Forsyningsnemnder/byggenemnd (A902 og 903) 138 1945-1961 911/912 Priskontrollnemnder etc. 138 1947-1960 921/922 Krigsskader Valgregistre (protokoller) 139 1895-1936 Valgte medlemmer i nemnder, styrer, råd osv. 139 1938-1963 Valgte medlemmer i nemnder, styrer, råd osv. Anvisningsprotokoller 140 1898-1923 141 1922-1933 142 1932-1937 143 1937-1939 144 1939-1941 145 1941-1943 146 1943-1946 147 1946-1947 148 1947-1949

19 149 1949-1951 Inventarlister 150 1946-1960 Kommunale kontorer Nemnder, styrer, komiteer og utvalg under formannskapet Valgstyret Valgstyret hadde til oppgave å administrere kommune- og stortingsvalg. Valgene ble gjort opp ved at styret gjennomgikk valgmanntall, valgbøker og stemmesedler. Lensmannen var medlem av valgstyret og det kan derfor finnes valgstyremateriale i lensmannsarkivene. Valgmanntall 153 1936 154 1953 Valgbøker (forhandlingsprotokoller) 155 1921-1959 Stemmestyret i Øyfjordvær, ytre Øyfjord 155 1921-1959 Stemmestyret i Galnslått 155 1921-1961 Stemmestyret i Fjordgård 155 1921-1961 Stemmestyret i Balsfjord 155 1921-1961 Stemmestyret i Botnhamn 155 1925-1955 Stemmestyret i indre Øyfjord 155 1925-1955 Stemmestyret i Hekkingen 155 1925-1961 Stemmestyret i Galnslått 155 1933-1961 Stemmestyret i Husøy Veinemnda 151 1935-1937 Forhandlingsprotokoll Skatteutvalget I Hillesøy kommune er skatteutvalget kalt ligningsutvalg. Se under økonomiforvaltning. 152 1936-1937 Forhandlingsprotokoll

20 Gamlehjemskomiteen 156 1946-1964 Forhandlingsprotokoll Folkeregisteret Med folkeregisterloven 29.4.1905 fikk kommunene adgang til å opprette register over innbyggerne. "Lov" om folkeregistre av 3.9.1942 bestemte at det skulle opprettes folkeregistre i alle landets kommuner. 1942-loven ble legalisert ved lov 15.11.1946. Loven tillot flere kommuner å utgjøre ett folkeregisterdistrikt. Fra 1.1.1965 ble folkeregistrene statlige iflg. lov av 21.6.1963. Folkeregisterets arkivmateriale er delt mellom kommunens arkiv og Statsarkivet. Folkeregisterkort avleveres til Statsarkivet. Folkeregisteret 563 1945 Fortegnelse over evakuerte til Hillesøy pr. 7.3.1945 (arkivboks)

21 Økonomiforvaltning Skatt Før 1860 hadde fattig- og skolekommisjonene oppgaven med å utligne skattene (fattig- og skoleskattene). Ligningskommisjonen ble opprettet i 1860-årene. Den fikk til oppgave å utligne kommuneskatt, etter 1892 også statsskatt. Kommisjonen var også første instans mht. klage på ligning. I 1911 ble ligningskommisjonen omdøpt til ligningsnemnda. Overligningskommisjonen ble også opprettet i 1860-årene. Den var andre instans mht. klage på ligning. I 1911 ble den omdøpt til overligningsnemnda. Ligningsrådet ble opprettet i 1911, påbudt i byene og frivillig på landet. Det skulle gjennomgå selvangivelsene/næringsoppgavene. Rådet ble avskaffet i 1955. Skatteutvalget. Skattelovene av 1882 og 1911 gav herredsstyret adgang til å ettergi utlignet skatt, dette kunne gjøres av et eget skatteutvalg valgt av formannskap/herredsstyre. Herredskassereren var ansvarlig for innkreving av kommuneskatt. Herredskassen Arkivmaterialet for herredskassereren fra perioden før 1854, stammer fra den tiden Hillesøy hadde felles herredskasserer med Lenvik og Målselv. Liste over herredskasserere i Hillesøy finnes i bind I av Kulturbilder fra gamle Hillesøy (Bertheussen/Solvang 1988, s. 323). Kopibøker 157 1905-1914 Presskopibok Journaler 158 1949 Korrespondanse og saksdokument 159 1880-1924 159 1935 159 1939-1940 159 1934-1935 Sorenskriver 159 1934-1936 Jordmødre 159 1935-1936 Ang. skattetrekk

22 Sammendrag av regnskapene 160 1922-1927 161 1928-1929 162 1929-1930 163 1930-1931 164 1931-1932 165 1932-1933 166 1933-1934 Kirkeregnskap 167 1834-1888 168 1886-1913 Regnskap og revisjon (arkivboks) Skoleregnskap (protokoller) 169 1863-1885 169 1863-1885 Fattigregnskap (protokoller) 170 1836-1886 170 1863-1885 170 1863-1885 170 1887-1890 Regnskapsprotokoller 171 1857-1886 172 1887 173 1887-1922 174 1888 175 1936-1937 176 1868-1875 Melinnkjøp Kassabøker 177 1887-1905 178 1888-1892 Innbetalt skatt 179 1906-1911 180 1911-1916 Mugg 181 1916-1920 182 1920-1926 183 1926-1929 184 1929-1932 185 1932-1933 186 1933-1934 187 1934-1935

23 Kassadagbøker 188 1940-1942 189 1941-1963 190 1942-1943 191 1943-1944 192 1944-1945 193 1945-1946 194 1946-1947 195 1946-1959 Barnetrygd 195 1937-1948 Alderstrygd 195 1948-1959 Alderstrygd 195 1945-1949 Stønad for evakuerte Regnskapsjournaler 196 1922-1925 197 1926-1930 198 1930-1933 199 1933-1934 200 1934-1935 Kontobøker 201 1887-1902 202 1889-1891 203 1934-1935 204 1936-1942 205 1938-1939 206 1938-1942 207 1939-1940 208 1940-1941 209 1941-1942 210 1942-1943 211 1942-1944 212 1943-1944 213 1944-1945 214 1944-1947 215 1903-1919 Handelsskatt 216 1930-1938 Handelsskatt 217 1941-1942 Riskontro 218 1937-1948 Alderspensjonister 219 1947-1957 Barnetrygd 220 1957-1959 Barnetrygd 221 1936-1938 De ordinære budsjett 222 1945-1946 Drifts- og kapitalregnskap 223 1946-1947 Drifts- og kapitalregnskap 224 1946-1957 Vedlikehold av veier 580 1957-1960 Skatteavregning andre kommuner 581 1957 Skatteavregning (skjema C) 582 1960-1961 Skatteavregning (skjema C)

24 583 1961-1962 Skatteavregning (skjema C) 584 1957-1958 Skatteavregning 585 1961-1963 Skatteavregning Råbalanse 225 1942-1943 226 1945-1946 Balanse 227 1947-1951 (arkivbokser) 228 1951-1955 229 1955-1959 230 1959-1963 231 1963-1964 Hovedbøker 232 1940-1949 233 1954-1955 Oppgjørs- og statusbøker 234 1942-1943 235 1945-1946 236 1946-1948 237 1948-1950 238 1950-1951 239 1952-1953 240 1954-1955 241 1956-1958 242 1958-1959 243 1959-1963 (arkivboks) Gjeldsoversikt 244 1917-1939 Gjeldsoversikt (protokoll) 244 1917-1939 Vedlegg til kommunens gjeld i div. banker Refusjonsprotokoller for fattigvesenet 245 1887-1902 246 1903-1919

25 247 1905-1934 248 1929-1937 249 1943-1949 Driftsregnskap 250 1947-1948 251 1948-1949 252 1949-1950 253 1950-1951 254 1951-1952 255 1952-1953 256 1953-1954 257 1954-1955 258 1955-1956 259 1956-1957 260 1957-1958 261 1958-1959 262 1959-1960 263 1960-1961 264 1961 265 1962 266 1963 Kommuneregnskap 267 1950-1956 267 1957-1958 267 1962-1963 Regnskapsbilag 268 1849-1888 268 1936-1938 Angående dagsverkarbeid Lærernes pensjons- og vikarkasse 269 1930-1939 Regnskapsbok Innfordringslister for skatt (skattelister) 270 1886-1889 270 1891-1905 270 1915-1916 271 1921-1922 272 1922-1923 273 1924-1925 274 1925-1926 275 1926-1927

26 276 1929-1930 277 1930-1931 278 1931-1932 279 1931-1932 280 1932-1933 281 1932-1933 282 1946-1947 283 1947-1948 284 1948-1949 285 1949-1950 286 1950-1951 287 1951-1952 288 1952-1953 289 1953-1954 290 1954-1955 291 1955-1956 292 1956-1957 293 1957-1958 294 1958-1959 295 1959 296 1959-1960 297 1960-1961 298 1961-1962 299 1962 300 1962-1963 Overligningsnemndas skattelister (utskrift) 301 1946-1947 302 1950-1951 303 1951-1952 304 1951-1952 305 1952-1953 306 1952-1953 307 1953-1954 308 1953-1954 309 1955-1956 310 1955-1956 311 1956-1957 312 1958-1959 313 1959-1960 314 1960-1961 315 1961 316 1961 317 1961-1962 318 1962-1963 319 1963-1964 320 1963-1964 Restanselister, skatt 321 1886-1894 321 1899-1902

27 321 1900-1904 Dekker perioden fra 1893 321 1906 321 1910-1913 322 1913-1915 322 1915-1916 322 1917-1918 322 1919-1920 322 1920-1921 323 1922-1923 323 1923-1924 323 1924-1925 323 1925-1926 323 1926-1927 323 1927-1928 324 1928-1929 324 1929-1930 324 1930-1931 324 1941 325 1941-1946 326 1946-1950 327 1955-1957 328 1957-1963 329 1951-1952 (arkivboks) 330 1951-1952 330 1954-1955 331 1957-1958 (arkivboks) 586 1957-196 Protokoll for differanse ved skatterestanseopptak Sentralregister for sjømenn 332 1961-1963 Arbeidsgiverregister/skattetrekk 333 1957 Utpantingsprotokoller 334 1944-1963 Auksjonsprotokoller 335 1894-1902

28 Revisjonen Revisjonsprotokoller 336 1863-1885 336 1863-1885 Kirkekassens regnskap 336 1883-1898 336 1942-1959 336 1962-1963 Ligningskommisjonen/ligningsnemnda Forhandlingsprotokoller 337 1897-1920 338 1924-1938 339 1938-1944 Journaler og kopibøker 340 1895-1907 341 1944-1947 Journal Korrespondanse og saksdokument 342 1935-1936 Fylkesskattestyret 342 1935-1937 Skatteinspektøren 342 1944-1945 Ligningsprotokoller 343 1863-1897 Fattigligning, defekt 343 1865-1882 Skoleligning, defekt 343 1895-1914 Statsskatten 344 1884-1892 345 1892-1901 346 1903-1909 347 1911 348 1912 349 1915-1919 350 1919-1927 351 1927-1931 Kommune- og statsskatt 352 1931-1937 Kommune- og statsskatt 353 1937-1939 Kommune- og statsskatt 354 1937-1938

29 Skattelister 355 1937-1938 Kommuneskatt 356 1943-1944 Utskrift av klagebehandlingen 357 1944-1945 Kommuneskatt 358 1947-1948 Statsskatt 359 1963 587 1963 Forskuddsskatt Kladdelister 360 1895-1900 361 1906-1907 362 1908 363 1909 364 1910 365 1911 366 1912 367 ca. 1913 368 1913-1916 (arkivbokser 368-374) 369 1916-1919 370 1919-1921 371 1921-1924 372 1924-1927 373 1927-1929 374 1929-1931 375 1931-1932 376 1931-1932 377 1932-1933 378 1932-1933 379 1933-1934 380 1933-1934 381 1934-1935 Defekt 382 1934-1935 383 1935-1936 384 1935-1936 385 1936-1937 386 1936-1937 387 1936-1937 388 1937-1938 Røssholmen - Rekvik 388 1937-1938 Ersfjord 388 1937-1938 Vasstrand 388 1937-1938 Nordfjord

30 388 1937-1938 Sørfjord 388 1937-1938 Sommarøy 388 1937-1938 Brensholmen 389 1937-1938 Buvik 389 1937-1938 Stønnesbotn 389 1937-1938 Botnhamn 389 1937-1938 Balsfjord 389 1937-1938 Fjordgård 389 1937-1938 Øyfjordvær 389 1938-1939 Baltsfjord 389 1938-1939 Botnhamn Kladdelister ordnet etter roder Rode I-II Røssholmen - Rekvik. Rodene omfatter de såkalte Nordøyene (Håja, Hersøya, Bjørnøya, Røssholmen, Sessøya) og kommunens nordligste del av Kvaløya (fra Madseng til Skamtind). Rode III Ersfjorden. Roden omfatter området fra Myrnes til Bremneset. Rode IV Vasstrand. Roden omfatter Angstauren og de ytre deler av Kattfjorden (fra Vasstrand til Tulleng og fra Oldervik til Sandneshamn). Rode V Nordfjord. Roden omfatter de gårdene i Nordfjorden som ligger innenfor Tulleng. Rode VI Sørfjord. Roden omfatter de gårdene i Sørfjorden som ligger innenfor Oldervik. Rode VII Sommarøy. Roden omfatter de søndre øyene i kommunen nord for Malangen (Tussøya, Sommarøya, Hillesøya, Edøya). Rode VIII Brensholmen. Roden omfatter gårdene fra Storsletta til Austein. Rode IX Buvik. Roden omfatter gårdene fra Torsnes til Engenes. Rode X Stønnesbotn. Roden omfatter de indre deler av Stønnesbotn (fra Yttergården til Galnslott). Rode XI Botnhamn. Roden omfatter de ytre deler av Stønnesbotn (fra Gavlen til Lanes og fra Botnhamn til Sand). Rode XII Balsfjord. Roden omfatter gårdene Laukvik, Hekkingen, Giska og Baltestad. Rode XIII Fjordgård. Roden omfatter området i Øyfjorden fra Husøy til Fjordgård. Rode XIV Øyjordvær. Roden omfatter området Tofta - Øyfjordvær Breivik. 390 1947-1948 Rode I-IX 391 1948-1949 Rode IX 391 1949-1950 Rode I-VI 392 1949-1950 Rode VII-IX 392 1950-1951 Rode I-IV

31 393 1950-1951 Rode V-XI 394 1951-1952 Rode IV-IX 394 1952-1953 Rode I-III 395 1952-1953 Rode IV-X 396 1952-1953 Rode XI-XIII 396 1953-1954 Rode IV-VIII 397 1953-1954 Rode IX 397 1954-1955 Rode I-V 398 1954-1955 Rode VI-IX 398 1955-1956 Rode I-II 399 1955-1956 Rode III-VIII 400 1955-1956 Rode IX-X 400 1956-1957 Rode I-V 401 1956-1957 Rode VI-IX 401 1957-1958 Rode I-II 402 1957-1958 Rode III-VII 403 1957-1958 Rode VIII-IX 403 1958-1959 Rode I-V 404 1958-1959 Rode VI-IX 404 1959-1960 Rode I-III 405 1959-1960 Rode IV-VIII 406 1959-1960 Rode IX 406 1960-1961 Rode I-VI 407 1960-1961 Rode VII-IX 407 1961-1962 Rode I-III 408 1961-1962 Rode IV-VIII 409 1961-1962 Rode IX 409 1962-1963 Rode I-VI 410 1962-1963 Rode VII-IX 410 1963-1964 Rode I-III 411 1963-1964 Rode IV-VIII 412 1963-1964 Rode IX 412 1964-1965 Rode I-IV 413 1964-1965 Rode V-VIII

32 Avskrivningsprotokoller Avskrivningsprotokollene ble brukt for å lette ligningsarbeidet. Den bokførte verdien av driftsmidlene ble årlig redusert og påvirket dermed skattegrunnlaget. 414 1938-1965 Røssholmen-Rekvik 414 1938-1966 Ersfjord 414 1938-1965 Tulleng - Vasstrand - Sandneshamn 414 1938-1966 Nordfjord og Tulleng 414 1938-1964 Sørfjord og Sjøtun 414 1938-1966 Sommarøy og Tussøy 414 1938-1966 Brensholmen 414 1938-1965 Buvik og Bakkevoll Kirke og kultur Kirketilsynet ble opprettet 1898 (jfr. lov 3. august 1897 om kirker og kirkegårder). Kirketilsynet hadde som oppgave å føre tilsyn med kirkehuset. Lov 3. desember 1920 nr. 4 opprettet menighetsråd. Dette overtok kirketilsynets oppgaver og hadde i tillegg som oppdrag å arbeide for å fremme menighetens åndelige liv. Menighetsrådet overtok og videreførte i noen tilfelle kirketilsynets protokoller. Kirkevergene førte fra gammel tid regnskap for kirkene, Norske Lov 1687 (2-9) bestemte at det skulle oppnevnes kirkeverger og prestens medhjelpere. Etter 1897-lovene ble kirkevergene kommunalt valgt og funksjonen lagt under kirketilsynet. Lov 14. juli 1897 nr. 1 om geistlige embetsmenns og kirkesangeres lønning (Lønningsloven) opprettet kommunale geistlige lønningsfond. Tidligere hadde prestene bl.a. hatt inntekter av tiende, høytidsoffer, offerskjeppe mv. Loven erstattet disse inntektene med en fast sum i penger som grunnbyrde på hvert matrikulert bruk. Lønningsfondet skulle også forvalte legater, gaver mv. Kirketilsynet/menighetsrådet I Hillesøy ble det første kirketilsyn valgt 20.5.1898. 415 1922-1950 Journal 415 1923-1924 Manntall, kirkelige stemmeberettigede 415 1950-1954 Anvisningsbok 416 1903-1949 Korrespondanse 417 1940-1955 Korrespondanse

33 Kirkevergen, Brensholmen gravlund 418 1945-1965 Gravprotokoll 418 ca. 1896 Kart 418 1918 Kart Det geistlige lønningsforn Det første styret for lønningsfondet i Hillesøy ble valgt 20.5.1898. 419 1903-1920 Forhandlingsprotokoll 419 1913-1952 Kopibok 419 1902-1952 Journal 419 1902-1958 Regnskapsprotokoll Undervisning Skoleforordningen av 1739 grunnla almueskolen på landet. Plakat av 6.5.1741 opprettet skolekommisjoner på prestegjeldsnivå. Disse ble kommunale ved formannskapslovene 14.1.1837. Det kombinerte formannskap ("skoleformannskap") ivaretok skolesakene fram til den nye skoleloven 16.5.1860. Nå ble det lovbestemt at sognepresten skulle ha tilsyn med elevenes undervisning og han skulle være ordfører i skolekommisjonen. Ved skolelovene av 26.6.1889 opphørte stiftsdireksjonen (biskop og skoledirektør) å være overordnet skolemyndighet, skoledirektøren ble nå alene om overtilsynet. Skolestyrets formann skulle nå velges fritt blant skolestyrets medlemmer. Det ble bestemt at hver skolekrets på landet skulle ha et tilsynsutvalg, som fikk til oppgave å føre tilsyn med skolen og virke for orden og god skolesøkning. Skolelovene 16.7.1936 opprettet lærerråd ved hver skole. Ved folkeskoleloven 10.4.1959 ble det åpnet for forsøk med obligatorisk 9-årig skole. Loven om framhaldsskoler kom 8.11.1946. Skolene ble styrt av skolestyret og med skoledirektøren som overtilsyn. Framhaldsskolen ble avviklet etterhvert som 9-årig obligatorisk skole ble gjennomført. Skolekommisjonen/skolestyret Forhandlingsprotokoller 420 1957-1963 Kopibøker 421 1892-1911

34 422 1911-1916 423 1916-1923 424 1923-1939 425 1937-1943 (arkivboks) Journaler 426 1890-1911 427 1911-1914 428 1914-1918 429 1918-1924 430 1924-1929 mugg 431 1929-1931 432 1931-1935 433 1935-1938 434 1938-1939 435 1939-1942 436 1942-1946 Korrespondanse og saksdokument ordnet kronologisk 1913-1945 437 1913-1943 (arkivboks) 438 1941-1945 Korrespondanse og saksdokumenter ordnet etter emne 1885-1943 439 1924-1943 Søknader på lærerstillinger (arkivboks) 440 1885 Skolekasseregnskap 440 1939 Inventarlister 440 1941 Planer for skoleinternat 440 1936-1941 Materiell og lærebøker 440 1942-1943 Brensel, kroppsøving 440 1948-1964 Korrespondanse og saksdokument Anvisningsbøker 441 1893-1914 Defekt 441 1914-1928 441 1928-1934 441 1934-1935 441 1935-1944 Forhandlingsprotokoller for tilsynsutvalgene for skolekretsene 442 889-1953 Brensholmen skolekrets 442 1955-1971 Brensholmen skolekrets 442 1902-1971 Sommarøy skolekrets

35 442 1889-1971 Indre Kattfjord skolekrets 442 1892-1957 Ytre Kattfjord skolekrets 442 1890-1962 Ersfjord skolekrets 442 1890-1969 Nordøyene skolekrets De enkelte skolene Før skolehusene ble bygd foregikk undervisningen i private hus. Omgangsskolelæreren reiste rundt fra krets til krets og holdt skole noen uker av gangen på hvert sted. Læreren brakte med seg det nødvendige skolemateriell. For Botnhamnkretsene ble eksempelvis undervisningen holdt i heimgården til lærer Aaker på Heimdal. For innerste del av fjorden ble det holdt skole i Galnslått og på Yttergård. disse kretsene ble de første skolebygningene oppført henholdsvis i 1917 (Galnslått) og 1911 (Botnhamn). De fleste kretsene i Hillesøy fikk skolestuer omkring århundreskiftet. Det ble holdt skole adskilt for småskolen og storskolen, i de eldste skoleprotokollene kalt 1. og 2. avdeling. For skolene på "yttersida" av Hillesøy kommune ble elever fra andre øyer og fra steder uten vei internert i private hus under skolegangen. Dette fenomenet er særpreget for øykommuner der lang og vanskelig skolevei gjør det umulig å reise fram og tilbake til skolen hver dag. Helt fra 1. klasse av ble elevene i skoleperiodene internert på det stedet der skolehuset lå. Internering av elever var vanlig i Hillesøy helt fra begynnelsen av århundret og fram til 1970-tallet. Dette gjaldt elever som gikk på skole i Rekvik, i Ersfjordbotn og i Botnhamn. Hillesøy kommunearkiv mangler skolemateriale for Senjadelen etter 1900. Det materiale som måtte finnes bevart, befinner seg på skolene i distriktet. Kretsinndeling: Kretsinndelingen er satt opp ut fra opplysninger i de eldste skoleprotokollene samt informantopplysninger. Denne har i store trekk stått ved lag fram til kommunesammenslåinga i 1964, se kart s. viii. Krets 1: Leirstranden krets omfattet området på Kvaløya fra Engenes til og med Marsletta. Krets 2: Ytre Stønnesbotn krets omfattet på østsida av fjorden området fra Gavelen til Lanes og på vestsida av fjorden området fra Botn (Botnhamn) til Sand. Laukvik er i noen skoleprotokoller ført opp tilhørende krets 2, i andre tilhørende krets 3. Indre Stønnesbotn krets omfattet den indre del av fjorden: Fra Finnes på østsida til Breidablikk på vestsida. Krets 3: Balsfjord krets omfattet området fra Hekkingen på østsida av fjorden til og med Balstadvær på vestsida. Krets 4: Øyfjord krets omfattet området fra Husa på østsida av fjorden til Breivik på vestsida. Krets 5: Brensholmen krets omfattet før 1902 området fra Brensholmen til Storsletta på

Kvaløya og øyene Sommarøy, Hillesøy og Edøy. Sommarøy-kretsen ble opprettet i 1902. Den omfattet øyene vest for Brensholmen; Hillesøy, Sommarøy og Edøy. Krets 6: Ytre Kattfjord krets omfattet gårdene Sandnes og Oldervik på vestsida av fjorden og gårdene Tulleng og Vasstrand på østsida. Tussøya og Agnstauren tilhørte også denne kretsen. Indre Kattfjord krets omfattet gårdene fra Sjånes og rundt fjorden til Lauklines. Lauklines føres noen ganger inn i skoleprotokollene tilhørende indre Kattjord krets, noen ganger tilhørende ytre Kattfjord krets. Krets 7: Nordøyene krets omfattet Sessøya, Bjørnøya, Røssholmen, Håja, Hersøya, Rekvik, Madseng og Bremnes. Dessuten ble barna fra Skamtinden ført til Rekvika etter ca. 1930, fordi det var lettere for dem å komme seg til denne skolen. Tidligere gikk de på skole i Ersfjorden, det var den skolekretsen de hørte til i. Ersfjord krets omfattet på nordsida av fjorden gårdene fra Skamtind til Ersfjordbotn, på sørsida av fjorden gårdene fra Krokskar til Ersfjordbotn. Mot nord og øst falt kretsgrensen sammen med kommunegrensen mellom Hillesøy og Tromsøysund. 36 Framhaldsskolene i Hillesøy Framhaldsskolen i Hillesøy var ikke obligatorisk, elevene måtte søke om plass. De to protokollene vi har fått inn er for skoleåret 1957/58 ført for Botnhamn og Sommarøy framhaldsskoler. Fra skoleåret 1958/59 til 1963/64 er de ført for Sørfjord (1958-61) og Kattfjord (1961-64) framhaldsskole. 443 1957-1964 Skoleprotokoll 444 1957-1964 Dagbok over skolesøkningen Skoleprotokoller for kretsene 445 1838-1854 For Hillesøy sogn, med rodeinndeling 445 1855-1862 For Hillesøy sogn, med rodeinndeling 445 1866-1882 "Fasteskolen" i Hillesøy sogn 446 1868-1872 Krets 1, 2, 3 og 4 446 1870-1878 Krets 1, 2, 3 og 4 446 1873-1877 Krets 1, 2, 3 og 4 446 1878-1881 Krets 1, 2, 3 og 4 446 1879-1891 Krets 1, 2, 3 og 4 447 1882-1886 Krets 1, 2, 3 og 4 447 1887-1890 Krets 1, 2, 3 og 4 447 1889-1890 Krets 1 447 1889-1892 Krets 1 447 1863-1865 Krets 1, 5, 6 og 7 447 1863-1868 Krets 1, 5, 6 og 7 447 1868-1872 Krets 5, 6 og 7 448 1869-1875 Krets 5, 6 og 7 448 1873-1876 Krets 5, 6 og 7 448 1876-1886 Krets 5, 6 og 7 448 1878-1881 Krets 5, 6 og 7 448 1887-1892 Krets 5 og 6

37 448 1888-1892 Krets 6 og 7 448 1889-1891 Krets 6 og 7 598 1892-1921 Krets 7 Buvik skole Skolen i Buvik for Leirstranden krets ble bygd i 1917 og var i bruk fram til 1966. Før 1917 var det omgangsskole på Greipstad og på Berg i Buvika. Da skolen i Buvika ble bygd i 1917, streiket elevene fra Greipstad og Engenes i tre år pga. for lang skolevei og manglende innkvarteringsmuligheter. Etter streiken fikk disse elevene gå på skole på Bakkejord i Tromsøysund kommune. Etter at skolen i Buvika ble lagt ned, har elevene fra området gått på skole på Brensholmen. 449 1942-1958 Karakterprotokoll (Avgangsvitnesbyrdprotokoll) 450 1942-1961 Skoleprotokoll 451 1930-1961 Dagbok over skolesøkningen 452 1944-1966 Utlånsbok for Buvik skoleboksamling 453 1945-1960 Tilvekstliste og regnskapsbok for Buvik skoleboksamling Brensholmen skole Før århundreskiftet ble det holdt omgangsskole i den gamle lærerboligen på Brensholmen. Denne ble revet og satt opp på Austein, like ved kirka, sannsynligvis i 1907. Ny skolebygning ble satt opp i 1958. Ny skole ble bygd i 1973 på samme tomta, nåværende Brensholmen barne- og ungdomsskole. 454 1892-1921 Skoleprotokoll 455 1905-1947 Skoleprotokoll for Lerstranden, Brensholmen og Sommarøy skoler 456 1947-1967 Skoleprotokoll 457 1905-1952 Dagbok over skolesøkningen for Lerstranden, Brensholmen og Sommarøy skoler 458 1952-1971 Dagbok over skolesøkningen 459 1942-1959 Utlånsbok for Brensholmen skoleboksamling Sommarøy skole Den første skolen som kom i gang på Sommarøya, var Sommarøy Baptistmenighets Privatskole (som fast skole fra 1890). Før 1902 gikk de ordinære elevene fra Sommarøy på skole hos omgangslærer på Brensholmen. I 1902 ble Sommarøy egen skolekrets og den kommunale skolen kom i gang. Den første skolen lå nærmere Hillesøya enn den nåværende. I 1910 ble en annen skole tatt i bruk, den ble modernisert flere ganger og var i bruk fram til 1967. 460 1890-1892 Skoleprotokoll, Sommerøy Baptistmeninghet privatskole 461 1892-1939 Skoleprotokoll (Begynt som prot. for Sommarøy Baptistmenighets privatskole) 462 1910-1931 Skoleprotokoll 463 1938-1958 Skoleprotokoll

38 464 1958-1971 Skoleprotokoll 465 1920-1959 Dagbok over skolesøkningen 466 1958-1972 Karakterprotokoll Sørfjord skole/kattfjord sentralskole På samme måten som ellers i kommunen ble skolen før århundreskiftet holdt rundt om i private hus. For Indre Kattfjord krets ble det i 1892 bestemt at det skulle være skole annen hvert år i Nordfjord og Sørfjord. Denne ordningen varte fram til 1903, da Sørfjordens skolehus ble tatt i bruk. Den gamle skolen i Kattfjord, Indre Kattfjord folkeskole, ble påbegynt i 1902 og tatt i bruk i 1903. Den lå 1 km nærmere Nordfjord enn nåværende Kattfjord skole, som ble bygd i 1957 og tatt i bruk i 1958. 588 1892-1929 Skoleprotokoll for læreren i Indre Kattfjord krets (1892-1913) Sørfjord krets (1913-1929) 579 1898-1949 Skoleprotokoll Indre Kattfjord folkeskole 589 1937-1954 Skoleprotokoll 467 1954-1972 Skoleprotokoll 468 1962-1975 Skoleprotokoll 590 1892-1918 Dagbok over skolesøkningen i Indre Kattfjord krets (1892-1913) Sørfjord krets (1912-1918) 591 1937-1953 Dagbok over skolesøkningen 469 1953-1964 Dagbok over skolesøkningen 470 1954-1969 Dagbok over skolesøkningen Nordfjord skole 592 1946-1961 Skoleprotokoll 593 1946-1961 Dagbok over skolesøkningen Vasstrand (Ytre Kattfjord) skole Vasstrand skole ble bygd i 1902 og nedlagt i 1958. 471 1892-1938 Skoleprotokoll, defekt 472 1938-1958 Skoleprotokoll 473 1892-1926 Dagbok for skolesøkningen, defekt 474 1925-1958 Dagbok for skolesøkningen 475 1943-1957 Vasstrand skoleboksamling, Utlånsprotokoll Ersfjord skole Før århundreskiftet ble omgangsskole holdt hos Lorentz Thode, Ersfjordbotn. Den første skolen ble bygd i 1904, og lå bare noen meter fra dagens skole. Elever fra husstandene Myrnes, Sletta, Sandholmen og Krokskar var internert i private hjem i Ersfjordbotn under skolegangen. Denne skolen var i bruk helt fram til kommunesammenslåinga i 1964, da gikk elevene fra Ersfjorden en periode på skole i Kaldfjord fram til ny skole ble bygd i Ersfjordbotn i 1980. Skoleinspektøren for Hillesøy kommune hadde kontor på den gamle skolen i Ersfjorden fra

39 ca. 1945 til 1964. 600 1892-1912 Skoleprotokoll 476 1913-1920 Skoleprotokoll 599 1920-1926 Skoleprotokoll 477 1926-1945 Skoleprotokoll 478 1892-1912 Dagbok over skolesøkningen 479 1913-1940 Dagbok over skolesøkningen Rekvik skole Omgangsskole for Nordøyene krets ble holdt i Rekvika hos Karl Martinsen. Det ble holdt omgangsskole også på Sessøya og Bjørnøya. Skolen i Rekvika ble bygd i 1916 og det ble holdt skole der fram til 1975. Både elever og lærer kom med båt til Rekvika til de 3-ukers periodene skolen ble holdt. Elevene ble internert i privathus i Rekvika, hver "internatmor" hadde fra 2-4 elever boende hos seg i skoleperiodene utenom sine egne barn. Elevene skulle ha med seg tørrmat heimefra, men fikk kokemat der de bodde. Denne ordningen ble praktisert hele tida skolen i Rekvika var i gang. Etter at skolen i Rekvika ble nedlagt i 1975, har skolebarna fra Rekvika gått på Tromvik skole. 480 1919-1952 Skoleprotokoll 481 1952-1975 Skoleprotokoll 482 1892-1918 Dagbok over skolesøkningen, Nordøyene krets 483 1918-1951 Dagbok over skolesøkningen 484 1951-1975 Dagbok over skolesøkningen Sosiale oppgaver Fra begynnelsen av 1800-tallet ble helse- og fattigvesen gradvis utbygd. Gjennom lover og forordninger ble de offentlige myndigheter etterhvert pålagt et større ansvar på det sosiale område. Fra 1838 ble fattigstellet et kommunalt anliggende. Fattigkommisjonens viktigste oppgaver var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulle nyte understøttelse og i hvilken form, og se til at fattede vedtak ble satt ut i livet. Fram til 1863 dekket kommisjonen selv utgiftene ved å utligne fattigskatt. Denne oppgaven ble ved fattiglovene av 1863 overdratt til ligningskommisjonen. Fattigloven av 1900 var felles for by og land. Fattigkommisjonen ble nå omdøpt til fattigstyre. Etterhvert ble det opprettet også andre kommunale organer som skulle ta seg av sosiale oppgaver. Provisoriske sunnhetskommisjoner ble opprettet i prestegjeldene ved kgl.res. 1831. Sunnhetsloven av 1860 gjorde disse permanente og ga helsevesenet en fastere organisasjon. På landet ble kommisjonene ledet av distriktsleger. Sunnhetskommisjonene ble fra ca. 1905 kalt helseråd og de fikk ved særlover stadig nye oppgaver. Utbyggingen av et trygdevesen tar til med opprettelsen av ulykkesforsikring for

fabrikkarbeidere i 1894. Etterhvert ble det utbygd til å omfatte ulykkestrygd også for fiskere og sjømenn (1908-), syketrygd (1909-), barnetrygd (1915-), alderstrygd (1936-), arbeidsledighetstrygd (1938-) og uføretrygd (1953-). I 1896 ble det opprettet vergeråd. Disse ble avløst av barnevernsnemnder i 1953. Nemndenes oppgaver var å treffe vernetiltak overfor barn under 18 år, når forholdene barnet levde under var av en slik karakter at det ikke kunne gis den omsorg, pleie eller behandling det hadde krav på, eller fordi barnets manglende tilpasning til omgivelsene krevde særskilte tiltak. Lov av. 24.6. 1938 nr. 8 om arbeidsledighetstrygd opprettet arbeidsledighetsnemnder i alle kommuner. Nemndas viktigste oppgave var å fremme sysselsettingen i kommunen. Ifølge Sysselsettingsloven av 1947 skulle tiltaksnemnda overta arbeidsoppgavene til arbeidsledighetsnemnda. Dessuten skulle tiltaksnemnda ha tilsyn med arbeidsformidling og yrkesrettledning. Fabrikktilsynsloven av 1892 bestemte en fast organisering av tilsynet med helse- og sikkerhetsforhold ved fabrikkene. Fabrikkinspektører ble tilsatt og et stedlig fabrikktilsyn ble valgt av det enkelte kommunestyre. Til å begynne med besto det stedlige fabrikktilsynet av sunnhetskommisjonens formann samt ett av sunnhetskommisjonens medlemmer. Bestemmelsene ang. stedlig fabrikktilsyn ble tatt opp igjen arbeidervernlov av 1947 og 1956. 40 Fattigkommisjonen/fattigstyret Hillesøy har hatt egen fattigkommisjon på sognnivå fra 1846. Forhandlingsprotokoller 485 1846-1892 486 1892-1962 Kopibøker 487 1846-1881 488 1882-1905 489 1905-1918 490 1918-1934 491 1934-1946 Journaler 492 1846-1900 493 1905-1912 494 1912-1917 495 1917-1922 496 1922-1925 497 1925-1930 498 1930-1935 499 1935-1940 500 1940-1946

41 Korrespondanse og saksdokument ordnet kronologisk 1846-1937 501 1846-1908 (arkivboks) 502 1884-1911 503 1888-1922 504 1913-1925 504 1936-1937 Fortegnelse over understøttede 578 1865-1895 Understøttelsesprotokoller 505 1901-1918 Fast understøttede over 15 år Anvisningsbøker 506 1890-1912 507 1912-1926 508 1926-1934 509 1934-1945 Barnevernsnemnda Hillesøys første vergeråd ble valgt 28.7.1900. Det ble valgt fire personer fra Hillesøy og i tillegg var sorenskriveren, sognepresten og distriktslegen medlemmer. Sorenskriveren var formann for rådet og det eldre materialet befinner seg i arkivene til sorenskriveren i Tromsø (før 1916) og sorenskriveren i Malangen (etter 1916). 510 1954-1958 Forhandlingsprotokoll 511 1954-1963 Journal Trygdekassen Forhandlingsprotokoller 512 1910-1963 Trygdekassens styre

42 Journaler 513 1937-1945 Trygdenemnda Korrespondanse 514 1934-1937 Fiskerimanntallsnemndas korrespondanse (arkivboks) Arbeidsgiverprotokoller 515 1963 Premieregningsjournaler 516 1961 Kassasammendrag 517 1944-1952 518 1953-1956 Kassaoppgjørsbøker 519 1963 Kassabøker/-memorialer 520 1940-1942 Utbetalinger 521 1942-1943 Utbetalinger 522 1947-1948 Utbetalinger 523 1948-1950 Utbetalinger 524 1950-1952 Utbetalinger 525 1940-1943 Innbetalinger 526 1943-1945 Innbetalinger 527 1943-1945 Innbetalinger 528 1946-1951 Innbetalinger 529 1961 Kassamemorial 530 1962 Kassamemorial 531 1963 Kassamemorial 532 1949-1959 Frivillig premie 532 1958-1959 Forsørgertrygd 532 1960-1961 Trygd for ikke-arbeidstakere 532 1955-1957 Underkassabok for manntallstrygd og fiskerpremie 532 1959-1961 Underkassabok for manntallsførte fiskere, fangstmenn, m.v. 532 1961-1962 Underkassabok for manntallstrygden

43 Kontobøker 533 1955-1963 Andre trygdekasser Hovedbøker 594 1960 595 1961 596 1962 Restansebøker 534 1948-1953 Manntallstrygden 534 1953-1956 Manntallstrygden 534 1956-1962 Manntallstrygden 534 1949-1952 Syke- og arbeidsløsetrygden 534 1956-1962 Trygd for ikke-arbeidstakere 534 1958-1963 Restanseoppgaver Hillesøy trygdekasse Arbeidsledighetsnemnda 535 1939-1942 Kopibok 536 1939-1943 Journal Tiltaksnemnda 537 1952-1955 Korrespondanse (arkivboks) Helserådet Hillesøy var ikke eget legedistrikt før i 1937. Distriktslegen var helserådets sekretær og tok dermed vare på arkivet. Arkivsaker fra Hillesøy helseråd finnes derfor trolig i distrikslegens arkiv. 01451 1905-1953 Fødselsprotokoll, se Tromsøysundarkivet: Arkivboks 1451, tredje protokoll. 538 1930-1962 Tuberkuloseprotokoll Det stedlige fabrikktilsyn 539 1937-1964 Kopibok 539 1937-1964 Journal 539 1921-1957 Bedriftsfortegnelse

44 Rettspleie I landkommuner ble det opprettet overformynderier ved lov av 1857. For landkommuner i Troms og Finnmark ble imidlertid loven gjort gjeldende før i 1899. På landet ble overformynderiet administrert av sorenskriveren. Overformynderiets oppgave var å forvalte umyndiges midler. Dette gjaldt både umyndige av år og umyndiggjorte. Lovgivningen omfattet også arvinger som var fraværende og som derfor ikke kunne overta og forvalte arven. Overformynderiet utøvde forvaltningen selv og gjennom oppnevnte verger. Det som fantes av arkivsaker for forliksrådet i Hillesøy (en domsforhandlingsbok 1927-32), er overført til Statsarkivet i Tromsø. Overformynderiet 541 1959-1963 Regnskap (arkivboks) Nærings- og ressursforvaltning Den lokale nærings- og ressursforvaltningen ble bygd ut i tiden omkring århundreskiftet og 1. verdenskrig. For å lette tilgangen til jord og boliger og for å øke produksjonen av næringsmidler innenfor jordbruk, skogbruk og fiskeri, ble det opprettet statlige låneinstitusjoner og kommunale organer som skulle forvalte og regulere virksomheten innenfor primærnæringene. Ved lov 9.6.1903 ble det opprettet kommunale organer som senere ble slått sammen til småbruks- og bolignemnder. Statlige midler ble stilt til rådighet for kommunene. Disse midlene ble igjen forvaltet av småbruks- og bolignemndene. Pengene skulle lånes ut til ubemidlede som ønsket å skaffe seg bolig og/eller jord, dette som et ledd i arbeidet med oppretting av arbeiderbruk (småbruk) og bygging av boliger. I 1917 ble det opprettet næringsnemnder som i 1920 ble avløst av jordstyrer. Jordstyret skulle tilsette det nødvendige personale til å planlegge og kontrollere jorddyrkningsarbeidet i herredet. Dyrevernsloven av 1935 (pgf. 11) påla kommunestyrene å velge en dyrevernsnemnd. Nemnda skulle hjelpe politiet med å påse at bestemmelsene om dyrevern ble overholdt. Fiskerinemnder ble opprettet ved lov 1.8.1919. Fiskerinemnda skulle komme med anbefalinger til kommunestyret og fiskeribanken om hvem som skulle anbefales lånegaranti mht. innkjøp eller ombygging/reparasjon av fiskefartøy.

45 Småbruks- og bolignemnda 542 1947-1963 Forhandlingsprotokoll 542 1935-1942 Korrespondanse Jordstyret Den første næringsnemnda (jordstyret) for Hillesøy ble valgt 30.3.1918. Forhandlingsprotokoller 564 1942-1963 565 1958-1963 Kopibøker 543 1921-1941 (arkivboks) Journaler 544 1930-1941 (arkivboks) 566 1947-1951 567 1952-1956 568 1956-1960 569 1960-1964 Korrespondanse og saksdokumenter 1934-1966 545 1934-1940 Korrespondanse 545 1937-1939 Rundskriv, meddelelser og tilståelsesskriv 546 1935-1936 Planutkast til våningshus og driftsbygninger 546 1935-1937 Instrukser, korrespondanse m.v. 546 1939-1941 Transporterklæringer 570 1956-1965 Inseminasjon 570 1956-1963 Årsmeldinger 570 1960-1961 Situasjonsanalyse 570 1952-1966 Organisasjonsforandringer mv. i forb. med kommunesammenslåingen Tellingsprotokoller for jordbruksareal 57 1939-1945

46 Dyrkingsplaner 548 1929-1930 Nr. 1 548 1930-1931 Nr. 2 548 1931-1933 Nr. 3 548 1934-1936 Nr. 5 Tilskuddsprotokoller 547 1922-1931 Oppgave over jorddyrking med statsbidrag 572 1929-1953 Jorddyrking, bureising, gjødselkjellere og reparasjon av uthus 573 1939-1956 Nydyrking og grøfting 574 1950-1963 Nydyrking 575 1957-1964 Grøfting, beite og slått 576 1953-1964 Gjødselskjellere og siloer Anvisningsprotokoller 577 1954-1957 Kraftfor Dyrevernsnemnda Hillesøys første dyrevernsnemnd ble valgt 16.8.1935. 549 1941-1963 Forhandlingsprotokoll 549 1936-1963 Journal 549 1946-1964 Korrespondanse Redskapsnemnda/fiskerinemnda Den første fiskerinemnda for Hillesøy ble valgt 12.11.1921. Det materialet som er bevart for Hillesøy dreier seg om lån og bidrag til fiskeredskaper. 550 1935 Korrespondanse (arkivboks) Krise- og reguleringstiltak Etter ordre fra Statens Provianteringskommisjon 5.8.1914 ble det opprettet provianteringsråd i de enkelte kommunene. Rådene var frivillig organisert til lov av 26.7.1916 trådte kraft. Deres oppgave var i hovedsak å sørge for tilstrekkelig forsyning av mat og brensel. Ved lov 7.12.1923 ble provianteringsrådene avskaffet, men i enkelte kommuner ble de opprettholdt som frivillige institusjoner fram til 1926.

47 Lov 9.6.1939 opprettet forsyningsnemnder i alle kommuner. Forsyningsnemndene ble i stor grad organisert på samme måte som provianteringsrådene, og fikk mange av de samme gjøremålene. Kontrollnemndas viktigste oppgave var å se til at det ikke fant sted utilbørlige prisberegninger innenfor næringslivet. Nemnda ble innført 4.8.1914 som en underavdeling av provianteringsrådet. Trustloven 12.3.1926 innførte "selvstendige" kontrollnemnder som skulle velges av kommunestyret, både forbrukere og næringsdrivende skulle være representert. Ved prisloven av 1953 ble kontrollnemndene avløst av prisnemnder. I realiteten var det bare et navneskifte som fant sted. Provianteringsrådet Iflg. valgregistrene for Hillesøy ble det første provianteringsrådet valgt 3.8.1918 og det siste 5.12.1922. 551 1914-1924 Forhandlingsprotokoll 552 1914-1923 Journaler (arkivboks) 553 1916-1921 Korrespondanse (arkivboks) 554 1916-1918 Bestillingsbok 554 1918 Salgsliste 554 1917-1918 Brenselprotokoll 554 1915-1925 Kassajournal 554 1914-1919 Kontobok 555 1918-1924 Kontobok 555 1918-1920 Restanseprotokoll 555 1917-1922 Statusbok 555 1914-1922 Revisjonsprotokoll 555 1917-1924 Revisjonsprotokoll Forsyningsnemnda/Oljenemnda Den første forsyningsnemnda for Hillesøy ble valgt 9.9.1939. Den siste ble valgt 1.4.1960 og skulle være i funksjon til 31.3.1962. 556 1940-1945 Forhandlingsprotokoll 556 1941-1943 Journal 556 1943-1946 Journal 557 1940-1945 Korrespondanse (arkivboks)

Kontrollnemnda/Prisnemnda Den 3.8.1918 ble den første kontrollnemnd for Hillesøy valgt. Etter 1948 ble det valgt to avdelinger: En avdeling for alminnelige saker og en for fast eiendom. For perioden 1956-59 ble det også valgt en egen avdeling for husleie. 48 Forhandlingsprotokoller 558 1939-1955 Journaler 559 1942-1952 (arkivboks) 560 1952-1963 (arkivboks) Journalvedlegg 561 1953-1963 (arkivboks) Dispensasjoner og spesielle prisreguleringsavgjørelser 562 1942-1945 Privatarkiver Rekvik kraftverk 597 1947-1978 Forhandlingsprotokoll 597 1947-1967 Korrespondanse og saksdokument 601: Neste ledige etikettnummer