1 PLANLEGGING OG ØKONOMI Kommunekassen/Herredskassen Revisjon Ligningskommisjon, ligningsnemnd, ligningskontor...

Transkript

1 1

2 Introduksjon til arkivkatalogen... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale... 4 Næringsveier... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen... 4 Ordførere i Søndre Høland før kommunesammenslåingen i SENTRALADMINISTRASJON Valgstyre Formannskap og kommunestyre Sognekommuner/sognekasse Legater Folkeregister PLANLEGGING OG ØKONOMI Kommunekassen/Herredskassen Revisjon Ligningskommisjon, ligningsnemnd, ligningskontor SKOLE, KIRKE OG KULTUR Skolestyre (Skolekommisjon) Folkeskolene og skolekretsene Lund skole Framhaldsskolene Kirkelige organer SOSIALSTELLET Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre, sosialstyre Vergeråd/ Barnevernsnemnda Edruskapsnemnd Kretssykekassen (Trygdekassa) Alderstrygd Barnetrygd HELSESTELLET / 443 Søndre Høland Alders- og sykehjem TEKNISKE OPPGAVER /521 Bygningsrådet/ Bygningskommunen Brannkommunen NÆRINGSDRIFT Småbruk- og bustadnemnd (Arbeidskomité) Husnemnd Husnemnd/ Husbanknemnd/ Byggenemnd Jordstyret (Næringsnemnda) Skogråd Skogutvalg Viltnemnd Kommunale eiendommer SAMFERDSEL

3 8 ANDRE KOMMUNALE ORGANER Overformynderiet Provianteringsråd Forsyningsnemnd Diverse ARKIVLISTE SØNDRE HØLAND KOMMUNE

4 Introduksjon til arkivkatalogen Denne katalogen gir en oversikt over arkivet etter Søndre Høland kommune for tidsrommet Unntaksvis er det registrert arkivstykker ut over dette tidsrommer. Dette gjelder spesielt skolekretsene. Det har vært naturlig å beholde skolekretsenes arkiver samlet frem til skolenes nedleggelse, selv om kommuneadministrasjonen har blitt forandret. Til sammen er det ordnede og registrerte arkivet på ca 21 hyllemeter. Det inneholder arkivmateriale etter 35 arkivskapere, 121 arkivserier og ca 457 arkivstykker. Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale Søndre Høland ble etablert som egen kommune 1. juli1924, da Høland kommune ble delt i kommunene Søndre og Nordre Høland. Søndre Høland hadde ved delingen 2106 innbyggere. Da kommunen i 1. januar 1966 ble slått sammen med Aurskog-Høland, hadde kommunen 2173 innbyggere. Den nye kommuneadministrasjonen etablerte seg på Furulunden i Hemnes, og de var her fram til kommunesammenslåingen i Ved etableringen startet Søndre Høland med eget kommunearkiv, og det gamle arkivet fulgte Nordre Høland. Av denne grunn er det naturlig å søke informasjon om Søndre Høland før 1924 i arkivmaterialet for Høland, senere Nordre Høland. Næringsveier Kommunen er beliggende i den sørlige delen av Aurskog-Høland kommune, og grenser i øst til Setskog og Rømskog. I syd grenser kommunen til Rødnes, og i vest til Trøgstad. På grunn av beliggenheten har kommunen gjennom tidene hatt mye samarbeid med nabokommunene utenfor Aurskog-Høland. Søndre Høland er en innlandskommune med skogsdrift og gårdsdrift som primærnæringer, og tømmerfløtingen i Haldenvassdraget var nok tidligere en viktig tilleggsnæring for mange i kommunen Skulerud var endestasjon for Aurskog - Hølandsbanen, og her møttes jernbanen og dampbåten Turisten, som betjente vannveiene til Halden. Prestegjeld og sokneinndelingen Da formannskapslovene ble innført i 1837 hadde Høland prestegjeld i Nedre Romerike Fogd - og Sorenskriveri i Christiania Stift i Akershus Amt følgende sokneinndeling: - Løken Hovedsogn med Bjørkelangen - Hemnes Annex sogn - Sitskogens Annex sogn Hovedsognet Løken hadde fast prestebolig. Etter at Søndre Hølands gamle kirke hadde brent ned, ble kirken flyttet dit den er i dag, og ny kirke bygget som korskirke

5 Ordførere i Søndre Høland før kommunesammenslåingen i 1965 Søndre Høland kommune Theodor Skullerud og Simen Olberg Lars Kr. Krohg og A. J. Simonsen J. Olberg Joh. Haugen Bjørn Chr. Torp Hans Kviserud og

6 Nedenfor følger en generell administrasjonshistorisk oversikt og en generell arkivomtale for de fleste arkivskaperne som finnes i kommunearkiva. Det er samtidig tatt med noe omtale og oversikt over hva som er funnet av arkivmateriale etter disse i kommunearkivet. For arkivoversikt uten omtale, se bakerst i arkivkatalogen. 0 Sentraladministrasjon 011 Valgstyre Valgstyre for stortingsvalg ble opprettet for landkommunene ved lov av Tidligere hadde sokneprest og fut hatt ansvaret for valgforretningene og manntallet. Valgstyret ble sammensatt av formannskapet og lensmannen som var manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret. Etter lov av kunne kommunestyret etter samtykke av fylkesmannen velge en annen manntallsfører. Valgforretningene ble ført i egen valgprotokoll(valgbok) for stortingsvalg. Manntallsfører skulle legge fram utkast til manntall, som ble gjennomgått av manntallsnemnda, før de ble lagt ut. Manntallsnemnda var sammensatt av manntallsfører og to medlemmer, valgte av og blant, formannskapet. Manntallsnemnda førte sine forhandlinger i en egen møtebok. Etter at manntallet var lagt ut, kunne endringer bare gjøres etter vedtak i valgstyret. Dersom valget ble gjennomført på mer enn tre ulike stemmesteder i hver kommune, skulle valgstyret oppnevne lokale stemmestyre, bestående av tre medlemmer fra hver krets. Stemmestyrene skulle føre egen protokoll. Stortingsvalg ble gjennomført hvert tredje år frem til 1938, da ble valgperioden utvidet til fire år. Valgstyre for kommunevalg ble innført ved endringer i lov av Valgstyret skulle være sammensatt av formannskapet og lensmannen, som var manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret. Dersom kommunen var delt i flere sokn, skulle hvert sokn ha eget valgstyre. Denne ordningen varte fram til Manntall skulle utarbeides av lensmannen sammen med formannskapet( eller formennene i soknet). Fra 1901 skulle lensmannen utarbeide manntallet alene. Manntallsfører skulle legge fram utkast som ble gjennomgått av manntallsnemnda før det ble lagt ut. Manntallsnemnda ble sammensatt av manntallsfører og to medlemmer valgt av og blant formannskapet. Etter at manntallet var lagt ut, kunne endringer bare gjøres etter vedtak i valgstyret. Dersom valget ble gjennomført på mer enn tre stemmesteder i hver kommune, skulle valgstyret oppnevne lokale stemmestyre i hver krets. Fra 1925 skulle hver skolekrets holde egne valgting. Stemmestyrene skulle føre egen protokoll. Fra 1837 ble det holdt kommunevalg annet hvert år. Valgperioden var fire år, slik at halvparten av formennene og representantene ble skiftet ut ved hvert valg. Kommunevalg ble holdt hvert tredje år fra 1896, og fra 1947 ble valgperioden utvidet til fire år. I denne arkivkatalogen etter S. Høland valgstyre er følgende materiale registrert: 01. VALGSTYRE Arkivskaper: 012 Valgstyre 6

7 Serie A: Møtebøker A 001 Møtebok for Statsborgelige valg - Søndre Høland A 002 Protokoll - Valgstyret i S. Høland 1961 Serie Fa: Valgbøker Fa 001 S.Høland valgstyre - Valgbok for statsborgelige valg - Trineberg skolekrets Fa 002 S.Høland valgstyre - Valgbok - Lund krets Fa 003 S.Høland valgstyre - Valgbok - Stenersby krets Fa 004 S.Høland valgstyre - Valgbok - Mørk krets Serie Fb: Valgbøker - Kommunale verv Fb 001 Valgkommiteens protokoll - Kommunale verv ca Fb 002 Valgkommiteens protokoll - Kommunale verv 24 feb jan -48 Fb 003 Valgkommiteens protokoll - Kommunale verv Fb 004 Valgkommiteens protokoll - Kommunale verv 10 des aug -61 Fb 005 Valgkommiteens protokoll - Kommunale verv Fc 001 Serie Fc: Valgbøker - Kommunale verv En trekasse med arkivkort over kommunale styrer, råd og komiteer og deres medlemmer Arkivskaper: 013 Stemmestyre i valgkretsene Serie F: Stemmestyreprotokoller F001 Stemmestyreprotokoll for Østbye skolekrets F002 Stemmestyreprotokoll for Gangnes skolekrets F003 Stemmestyreprotokoll for Mørk og Gangnes skolekrets F004 Stemmestyreprotokoll for Stenersby skolekrets F005 Stemmestyreprotokoll for Stenersby og Kragtorp skolekrets F006 Stemmestyreprotokoll for Lund skolekrets F007 Stemmestyreprotokoll for Trineberg skolekrets Arkivskaper: 014: Manntallsnemd Serie Ga: Manntallsprotokoller Ga 001 Manntal - kommunale valg - Hemnes sogn Formannskap og kommunestyre Formannskapslovene av fastsatte at det hvert prestegjeld skulle opprettes en kommune, som skulle styres av et formannskap og et representantskap. Formannskap og representantskap skulle velges hver for seg, og det skulle være tre ganger så mange representanter som formenn. I prestegjeld som var delt i flere sokn skulle disse valg gjennomføres soknevis. Formannskapet skulle velge ordfører og varaordfører. Representantskapet hadde ingen funksjon alene, men møtte sammen med formennene etter innkalling fra formannskapet for å behandle saker om tillatelse til nye tiltak, kjøp og salg av eiendommer og andre viktige økonomiske saker. Dette fellesorganet ble senere kalt eller kommunestyre. Forhandlingene til formannskap og representantskap skulle refereres i formannskapets forhandlingsprotokoll. Det skulle også føres brevjournal og kopibok. Disse protokollene skulle 7

8 autoriseres av amtmannen (fylkesmannen). I lov av ble bestemmelsene om føring av postjournal og kopibok tatt ut av loven. Medlemmene av fattigkommisjonen og skolekommisjonen skulle tiltre formannskapet når fattig- og skolesaker skulle behandles. Denne ordningen det kombinerte formannskapet varte til 1845 for fattigstellet sin del. For skolestellet ble det kombinerte formannskap opphevet ved skoleloven av I herreder med soknedelt fattig- og skolestell, skulle bare formenn fra det aktuelle sokn møte sammen med kommisjonene. Ved lovendring av ble retten til å velge ordfører og varaordfører og til å gjennomføre revisjon og desisjon av kommuneregnskapene overført fra formannskapet til kommunestyret. Ordfører og varaordfører skulle fremdeles velges blant formennene. Ved lov av ble valgordningen forandret slik at kommunestyret kunne velges under ett. Kommunestyret skulle så velge ¼ av medlemmene som formannskap, ordfører og varaordfører. Kommuneloven av stadfestet den eksisterende ordningen med kommunestyre og formannskap, og ga nye bestemmelser om nye faste stillinger i kommunen, slik som herredskasserer og formannskapssekretær. (I praksis ble dette i mange kommuner en delt stilling). Kommunens kompetanse har alltid blitt regnet for å være negativt avgrenset. Kommunen kan sette i gang tiltak på alle andre områder enn der det er lovbestemt at de ikke kan gjøre det. Fra 1921 fikk kommunestyret anledning til å opprette utvalg for å løse faste eller særlige oppgaver. (Brannkommune, bygningskommune). Loven stadfestet også kommunestyrets rett til å opprette kommunale virksomheter og ga regler for valg av styre og revisjon av regnskapene til disse. I lov av ble det bestemt at en kommune som ikke maktet å innfri sine gjeldsforpliktelser, kunne settes under administrasjon av departementet. I midlertidig lov av ble disse bestemmelsene innskjerpet. Kommunen skulle styres av et administrasjonsstyre, sammensatt av en representant fra kommunestyret og en fra fordringshaverne, samt de som ble oppnevnt av Kongen. Etter begge lovene skulle kommunestyre og formannskap fortsette i sine funksjoner, men uten rett til å gjøre vedtak som kunne føre til utgifter for kommunen. Kommunestyret kunne likevel uttale seg i slike saker og anke vedtaka inn for departementet. Kommuneloven av førte ikke med seg vesentlige endringer i kommunenes organisering og drift. Formannskapslovene ga amtmannen (Fylkesmannen) rett og plikt til å godkjenne (Approbere) vedtak som ble gjort av kommunestyret. Vedtak som hadde store økonomiske konsekvenser skulle approberes av Kongen. I 1921-loven ble dette endret, slik at negative vedtak (utsettelse, avslag o.l) ikke trengte approbasjon. Denne ordningen varte fram til lov av som avgrenset fylkesmennenes fullmakt til å underkjenne vedtak som lå utenfor kommunen sitt kompetanseområde eller vedtak i strid med gjeldende lov. Fylkesmannen skulle også godkjenne budsjettvedtak i kommuner som mottok skatteutjevningsmidler. I arkivmateriale etter formannskap og kommunestyre finnes det møtebøker (forhandlingsprotokoller), kopibøker og brevjournaler. Korrespondanse og saksdokumenter ble fram til ca 1935 ordnet kronologisk etter journalnummer og dato. I 1935 kom den første arkivnøkkelen på markedet, Roalds arkivsystem. I 1951 kom den første arkivnøkkelen som var utarbeidet av Norges Herredsforbund (NHF). I 1963 og 1976 kom det reviderte utgaver av NHFs arkivnøkkel. Enkelte kommuner holdt fast på ordningen etter journalnummer og dato fram til åra. Det er store variasjoner på når kommunene gikk over til å benytte de ulike arkivsystemene. 8

9 NB! De arkiverte saksdokumentene etter kommunene i Aurskog-Høland er hovedsakelig grovsortert årstall. De nyere dokumentene fra N. Høland og Aurskog er grovsortert på år og sak. En har ikke funnet det regningssvarende å foreta finsortering av dokumentene!!! NB! For å forstå sammenhengen i kommunenes administrasjon er det også nødvendig å se: 023- Sognekommuner/sognekasse 02. FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Serie A: Møtebøker A 1 Formannskapets forhandlingsprotokoll A 2 Formannskapets forhandlingsprotokoll A 3 Formannskapets forhandlingsprotokoll A 4 Forhandlingsprotokoll for Herredsting A 5 Ordførerens vedtaksbok A 6 Formannskapets forhandlingsprotokoll A 7 Formannskapets forhandlingsprotokoll A 8 Kommunestyrets forhandlingsprotokoll A 9 Formannskapets forhandlingsprotokoll Serie B: Kopibøker B 1 Formannskapets kopibok B 2 Formannskapets kopibok B 3 Formannskapets kopibok feb 1955 Serie Ca: Register Ca 1 Saksregister til formannskapet og Herredsstyrets møtebøker Serie Cb: Postlister/ Journaler Cb 1 Formannskapets journal Cb 2 Formannskapets journal Cb 3 Formannskapets journal Cb 4 Formannskapets journal Cb 5 Formannskapets journal Cb 6 Formannskapets journal Cb 7 Formannskapets journal Cb 8 Formannskapets journal Cb 9 Formannskapets journal Cb 10 Formannskapets journal Serie E: Generelt saksarkiv E 001 Boks - Inneholder papirer fra / Formannskapsmøter (Grovsortert på år) 1931 Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte

10 E 002 Boks - Inneholder papirer fra / Formannskapsmøter (Grovsortert på år) / Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyret/Formannskapets korrespondanse 1932 Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte E 003 Boks - Inneholder papirer fra / Formannskapsmøter (Grovsortert på år) Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte E 004 Boks - Inneholder papirer fra / Formannskapsmøter (Grovsortert på år) Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyremøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyremøte og Herredsstyremøte Fylkestinget 1952 Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte og Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyre/ Formannskapsmøte Herredsstyremøte Fylkestinget 1953 E 005 Boks - Inneholder papirer fra / Formannskapsmøter (Grovsortert på år) Herredsstyremøte Kommuneregnskap Budsjettforslag Formannskapets korrespondanse 1955 E 006 Boks - Formannskapets korrespondanse (Grovsorter i mapper ) Formannskapets korrespondanse Fylkesmannens merknader og godkjenninger E 007 Boks - Formannskapets korrespondanse (Grovsorter i mapper ) Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse E 008 Boks - Formannskapets korrespondanse (Grovsorter i mapper ) Formannskapets korrespondanse

11 Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse 56 Formannskapets korrespondanse E 009 Boks - Formannskapets korrespondanse (Grovsorter i mapper ) Formannskapets korrespondanse 80 Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse E 010 Boks - Formannskapets korrespondanse (Grovsorter i mapper ) Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse E 011 Boks - Formannskapets korrespondanse (Grovsorter i mapper ) Formannskapets korrespondanse Formannskapets korrespondanse Sognekommuner/sognekasse I formannskapsloven av 1837 står det i 20 at når en sak utelukkende angår et enkelt sogn eller enkelte av sognene, skal kun de formenn eller representanter som dertil henhører, delta i stemmegivningen derover, men saken foredrages av formennenes ordfører, om enn denne ikke har stemme deri. I formannskapslovens 2 står det at det skal være soknevise valg på formenn og representanter. Slik ble kirkesognene hjemlet som sognekommune i formannskapsloven som således gir hjemmel for både Formannskapsdistrikt/herredskommuner og sognekommuner. Hver herredskommune kunne ha flere soknekommuner som ble ledet av et Soknestyre. Soknekommunene var tiltenkt en mindre rolle, og da vesentlig i forbindelse med kirkeforvaltningen. Kirkene var kommunal eiendom før loven om kirke og kirkegårder kom i Soknestyret måtte derfor sørge for inntekt til vedlikehold av kirkene. Det var egen kirkekasse i sokna. Det ble imidlertid en klar tendens i løpet av 1880-tallet til at stadig flere saksområder ble lagt under sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmel for dette først kom på plass i Videre var det slik at mange sokn hadde egen fattig- og skole kommisjon før De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt (fattigkommune) eller skoledistrikt (Skolekommune). Formannskapslovene åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. I praksis ble det ingen forandring, og ordningen ble videreført i Fattigloven av 1863 og Skoleloven i Det langsiktige resultat ble derfor at også disse saksfeltene ble knyttet til soknekommunen. Det samme gjaldt kornmagasin, som gjerne var organisert og forvalt soknevis. Soknekommunen kunne også ta opp mange andre saker, slik som elektrisk forsyning, vannforsyning, utbygging av telefonnettet, diverse helsetiltak og utbygging av gamlehjem. Soknestyret vedtok sitt eget budsjett, og kunne etter Landskatteloven 133 kreve inn skatt, dersom t godkjente dette. (Blant de skatter som ble krevd inn var kongetiende, som vel er selvforklarende, vinholdspenger er en avgift presten skulle ha til altervin. Dette var en av flere mindre avgifter presten skulle ha, for eksempel skolepenger. Frigårdstiende var en liten sedvanebestemt avgift noen få sorenskrivere på Østlandet hadde krav på. Den kunne bestå av konge, kirke- og prestetiende av èn gård i hvert 11

12 prestegjeld. Avgiften finnes omtalt under Sorenskriver i Norsk historisk leksikon eller på nettet). Statsarkivets svar av juni 2010! Til sammen bidro denne flytting av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til soknestyret, og dermed fra kommunen til soknekommunen. Denne maktforskyvningen var en viktig underliggende årsak til de mange kommunedelingene i Norge på begynnelsen av 1900-tallet og tidligere. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte spesialkommunene, dvs ordninger som brannkommune og bygningskommune. Landkommuneloven av 1921 opprettholt soknekommunene og det samme gjorde landkommuneloven av Lovene bestemte at sognekommunene skulle ivareta saker som ikke var lovhjemlet og saker som allerede var de enkelte soknekommuners ansvar. Det er store variasjoner mellom de enkelte herredskommuner med hensyn til utbyggingsnivået av soknekommunene. Soknekommunene ble ved lov av opphevet fra , men soknedelt kirkeforvaltning ble opprettholt. Utbyggingen av soknekommunene avspeiler seg i arkivene til de enkelte kommunene, både i innhold og mengde. Protokoll fra møtene i soknestyrene kan være ført inn i møteboka for formannskap/ (Aurskog før 1919), eller de kan være ført i egne møtebøker. I arkivmaterialet etter S. Høland kommune finnes ikke dokumenter etter sognekassen. 036 Legater Under S. Høland finner vi de nedenfor angitte legater. Utbetaling fra legatene er opphørt, og legatenes videre skjebne er for tiden (2010) oppe til politisk behandling. Arkivskaper: 036 Legater Se under Aurskog!!! Forhandlingsbok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat 050 Folkeregister Med folkeregisterloven av 1905 fikk kommunene adgang til å opprette register over innbyggerne. Denne fullmakt ble i liten grad benyttet før det under okkupasjonen ble gitt en rekke nye bestemmelser om folkeregistrering. Bestemmelsene førte til at kommunene fikk eget folkeregisterkontor. Med lov av 6. august 1942 og 3. september 1942 kom den endelige utformingen av det nye systemet for folkeregistrering: Kommunens regnskapsfører skulle også overta registerføringen over fødsler, vielser og dødsfall blant dissentere. Dette hadde før ligget hos sognepresten. Arkivskaper: 05 Folkeregister Serie C: Postlister/Journaler C 001 Søndre Høland Folkeregister - Journal 1. nov

13 1 Planlegging og økonomi 121 Kommunekassen/Herredskassen Regnskapsføringen for kommunens kasser har utviklet seg fra et system med særskilte regnskap og regnskapsførere for de enkelte kasser, fram til et felles regnskap og en felles kommunekasse med kommunekasserer. (herredskasse/herredskasserer). By og landkommuner hadde ulike foreskrifter for regnskapsføringen frem til 1942 da de fikk felles foreskrift. Utredningen nedenfor gjelder landkommunene. Før 1837 førte skole- og fattigkommisjonen hvert sitt regnskap, gjerne med presten som regnskapsfører. Med formannskapslovene i 1837 ble ansvaret for de kommunale kassene lagt til formannskapet, og regnskapsførerne og kassererfunksjonene ble også lagt under formannskapet. Samtidig ble det pålagt formannskapet å overta revisjon og desisjon (endelig godkjenning) av regnskapene. Hvert sokn skulle ha sin skole-, fattig- og soknekasse. I tillegg kunne det finnes andre kommunale kasser som for eksempel kirkekasse for den enkelte kirke, vegkasse, etc. Herredskassen skulle etter hvert dekke andre kommunale utgifter. Det ble normalt ført separate regnskap for de enkelte kassene, selv om kassene fikk felles regnskapsfører. Budsjett og utligning ble knyttet nærmere sammen i 1860-årene, og etter hvert fikk de enkelte kassene felles regnskapsprotokoller. Departementet gav nærmere bestemmelser for regnskapsføringen Kontoplan ble innført, og det skulle føres et kassaregnskap (Kassabok) og et nettoregnskap (Regnskapsbok) som viste virkelige inn- og utbetalinger. Disse bestemmelsene ble i prinsippet stående til 1936 for landkommunene. Da kom det nye foreskrifter som presiserte sammenhengen mellom budsjett og regnskap, og prinsippet om dobbel bokføring. I 1942 kom nye forskrifter som ble felles for by- og landkommunene. Det kom endringer i Disse ble avløst av nye forskrifter fra Med skatteloven av 1882 kom det viktige endringer i forbindelse med innkreving av skatt. Før den tid var det på landet lensmannen/fogden som krevde inn matrikkelskatten. De andre skattene som ble utlignet på formue og næring ble innbetalt til de respektive regnskapsførerne eller særskilte innkrevingsmenn (for eksempel på skole- og fattigskatt). Ble ikke skatten betalt kunne den kreves inn ved utpanting, som ble utført av fogd/lensmann. Etter 1882 ble det kommunekassereren som ble skatteinnkrever, og fikk fullmakt til utpanting for alle skattekrav. Landkommuneloven av fastsatte at det skulle tilsettes herredskasserer (kommunekasserer). I mindre kommuner ble denne stillingen ofte delt med en halv stilling som formannskapssekretær. I arkivene finnes regnskapsmateriale fra de enkelte kassene i tiden før Etter den tid finnes mer samlet for kommunekassen. Det er ført eget regnskap for skatteinnkrevingen. De enkelte forskriftene har i stor grad vært retningsgivende for utformingen av regnskapsmaterialet i disse arkivene. Fra 2.halvår 1913 til 1. halvår 1960 var budsjett-/regnskapsåret ført fra 1.juli til 30. juni. Fra 1.januar 1961 er dette identisk med kalenderåret. 1. PLANLEGGING OG ØKONOMI Arkivskaper: 121 Kommunekasse/Herredskasse Serie C: Brevjournaler C 001 S. Høland Herredskasse Postjournal Inngående C 002 S. Høland Herredskasse Postjournal Utgående C 003 S. Høland Herredskasse Postjournal Inngående

14 C 004 S. Høland Herredskasse Postjournal Utgående C 005 S. Høland Herredskasse Postjournal C 006 S. Høland Herredskasse Postjournal Serie E: Generelt saksarkiv E 001 BOKS - Herredskassens Korrespondanse Innkommende skriv Innkommende skriv Innkommende skriv Innkommende skriv Utgående skriv. S. Høland kommunale kontor E 002 BOKS - Herredskassens Korrespondanse Utgående skriv Utgående skriv Utgående skriv Serie F: Skatteregnskap Serie Fea: Kassabøker/Skattedagbøker for innbetalt skatt Fea 001 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 002 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 003 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 004 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 005 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 006 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 007 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 008 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 009 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 010 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 011 S. Høland herredskasse - Skattedagbok Fea 012 S. Høland herredskasse - Skattedagbok S. Høland skattedistrikt - Skatteliste over kommuneskatten Serie Ffb: Skattelister/ Innfordringslister Ffb 001 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1924/25 Ffb 002 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1926/27 Ffb 003 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1927/28 Ffb 004 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1929/30 Ffb 005 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1931/32 Ffb 006 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1933/34 Ffb 007 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1936/37 Ffb 008 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste Ffb 009 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1942/43 Ffb 010 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1943/1944 Ffb 011 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1944/1945 Ffb 012 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1945/1946 Ffb 013 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1946/1947 Ffb 014 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1947/1948 Ffb 015 S. Høland skattedistrikt - Skatteliste 1948/1949 Ffb 016 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1949/50 Ffb 017 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1950/51 Ffb 018 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1951/52 14

15 Ffb 019 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1952/53 Ffb 020 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1953/54 Ffb 021 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1954/55 Ffb 022 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1955/56 Ffb 023 S. Høland skattedistrikt - Innfordsringsliste 1956/57 Serie R: Kommuneregnskap Serie Ra: Årsregnskap Serie Raa: Kommuneregnskap (Hovedregnskap) Raa 001 Kommuneregnskap S. Høland kommunekasse Raa 002 Kommuneregnskap S. Høland kommunekasse Raa 003 Kommuneregnskap S. Høland kommunekasse Raa 004 Kommuneregnskap S. Høland kommunekasse Rab 001 BOKS - S. Hølands Budsjetter Budsjetter Budsjetter Rac 001 BOKS - S. Hølands Regnskaper Regnskap Serie Rb: Regnskapsavslutning Serie Rba: Oppgjørs- og statusbok Rba 001 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 002 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 003 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 004 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 005 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 006 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 007 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 008 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 009 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 010 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse Rba 011 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse 1960 II Rba 012 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse 1961 Rba 013 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse 1962 Rba 014 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse 1963 Rba 015 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse 1964 Rba 016 Oppgjørs- og statusbok S. Høland kommunekasse 1965 Serie Rbb: Råbalansebok Rbb 001 Råbalansebok S. Høland kommunekasse Rbb 002 Råbalansebok S. Høland kommunekasse Rbb 003 Råbalansebok S. Høland kommunekasse Rbb 004 Råbalansebok S. Høland kommunekasse Rbb 005 Råbalansebok S. Høland kommunekasse Rbb 006 Råbalansebok S. Høland kommunekasse

16 Serie Rc: Hoved- og kontobøker Serie Rca: Hovedbok Rca 001 Hovedbok S. Høland kommunekasse Rca 002 Hovedbok S. Høland kommunekasse 1942 Rca 003 Hovedbok S. Høland kommunekasse Rca 004 Hovedbok S. Høland kommunekasse Rca 005 Hovedbok S. Høland kommunekasse Serie Rcb: Kontobok for det ordinære budsjett Rcb 001 S. Høland kommune - Kontobok for det ordinære budsjett Rcb 002 S. Høland kommune - Kontobok for det ordinære budsjett Serie Rcc: Kontobok for drifts- og kapitalregnskapets poster Rcc 001 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse Rcc 002 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1944/45 Rcc 003 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1945/46 Rcc 004 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1946/47 Rcc 005 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1947/48 Rcc 006 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1948/49 Rcc 007 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1949/50 Rcc 008 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1950/51 Rcc 009 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1951/52 Rcc 010 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1952/53 Rcc 011 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1953/54 Rcc 012 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1954/55 Rcc 013 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1955/56 Rcc 014 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1956/57 Rcc 015 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster - S. Høland kommunekasse 1957/58 Serie Rcd: Kontobok for alle andre konti Rcd 001 Kontobok for andre konti - S. Høland kommune Serie Rce: Kontobok for aktiva og passiva Rce 001 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse 1942 Rce 002 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Rce 003 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Rce 004 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Rce 005 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Rce 006 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Rce 007 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Rce 008 Kontobok for aktiva og passiva - S. Høland kommunekasse Serie Re: Dagbokføring Serie Rea: Kassabøker Rea 001 Kassabok for Søndre Høland herredskasse 1924/-25 Rea 002 Kassabok for Søndre Høland herredskasse 1925/26 Rea 003 Kassabok for Søndre Høland herredskasse Rea 004 Kassabok for Søndre Høland herredskasse

17 Serie Reb: Kassajournaler Reb 001 Kasse Journal for innbetalinger - S. Høland Herredskasse Reb 002 Kasse Journal for utbetalinger - S. Høland Herredskasse Serie Rec: Kassememorial/ Kassadagbøker Rec 001 S. Høland herredskasse - Memorial Rec 002 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse jan juni 1941 Rec 003 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1941/42 Rec 004 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse Rec 005 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1943/44 Rec 006 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1944/45 Rec 007 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1945/46 Rec 008 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1946/47 Rec 009 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1947/48 Rec 010 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1948/49 Rec 011 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1949/50 Rec 012 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1950/51 Rec 013 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1951/52 Rec 014 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1952/53 Rec 015 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1953/54 Rec 016 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1954/55 Rec 017 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1955/56 Rec 018 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1956/57 Rec 019 Kassa Memorial - S. Høland herredskasse 1957/58 Rec 020 Kassabok - S. Høland kommuneregnskapet 1958/59 Rec 021 Kassabok - S. Høland kommuneregnskapet 1959/60 Rec 022 Kassabok - S. Høland kommuneregnskapet 2. halvår 1960 Rec 023 Kassabok - S. Høland kommuneregnskapet Rec 024 Kassabok - S. Høland kommuneregnskapet Rec 025 Kassabok - S. Høland kommuneregnskapet 1965 Serie Red: Anvisningsbøker Red 001 S. Høland herred - Anvisningsbok Red 002 S. Høland herred - Anvisningsbok Red 003 S. Høland herred - Anvisningsbok 1961 Red 004 S. Høland herred - Anvisningsbok Red 005 S. Høland herred - Anvisningsbok Revisjon Formannskapslovene bestemte at kommunestyret skulle sørge for at regnskapene for kommunens kasserer ble revidert av to oppnevnte menn, og desidere dem. Kgl. Res 10. september 1837 bestemte at denne ordningen skulle gjelde fra og med 1837 regnskapene. Med enkelte unntak har denne ordningen fortsatt. Kommuneloven av 1954 opprettholt kravet om fast revisor og det var adgang til å ha revisor og revisorstyre sammen med andre kommuner. Dette har blitt en vanlig ordning, og kalles gjerne distriktsrevisjonen. Kommunerevisjonen skal revidere skatteregnskapene etter skattebetalingsloven av Arkivskaper: 131 Revisjon F 001 Revisjonsprotokoll for S. Høland kommune F 002 Revisjonsprotokoll for S. Høland kommune F 003 Revisjonsprotokoll for S. Høland kommune

18 141 Ligningskommisjon, ligningsnemnd, ligningskontor Formannskapslovene av 1837 gjorde kommunene selvstendige i økonomiske saker, men de hadde ingen bestemmelser om skatt. Tidligere praksis ved utligning og innkreving av skatt holdt derfor frem som før De generelle utgiftene til kommunene ble dekket ved refusjoner av matrikkelskatten. Ligningsrett var en del av grunnlaget for de nyopprettede kommunene i Etter datidens tenkemåte ble det utlignet skatter øremerket til de forskjellige formål. Vi finner fattigskatter, skoleskatt, veiskatt, kirketiende mv, samt generell kommuneskatt for å drive den nye kommunestrukturen. Skolekommisjonen hadde ansvaret for utligning av skoleskatten fram til , da denne retten ble overført til kommunestyret, eller en likningskommisjon valgt av kommunestyret. Fattigkommisjonen utlignet på tilsvarende måte sine skatter frem til Fattigloven av trådte i kraft. Likningskommisjonen overtok også denne oppgaven. Fattigloven fastsatte også at det skulle velges en overligningskommisjon for å behandle klager på ligningen. Skattelovene av innførte en felles kommuneskatt, som skulle utlignes av ligningskommisjonen på grunnlag av eiendomsverdi angitt i matrikkelen, samt inntekt og formue. Det kunne også opprettes en overskattekommisjon for å behandle klagesaker for skatteytere bosatt utenfor kommunen. Matrikkelen var ett av skattefundamentene på landet. Kommunene disponerte dette alene etter 1836, men ved lov av ble det bestemt at den gjeldende matrikkel skulle revideres. Etter lov av var ikke prestegjeld og formannskapsdistrikter lenger sammenfallende, og matrikuleringsloven av 1863 innførte herred som vanlig betegnelse på landkommuner. Loven fastsatte at det hvert enkelt herred skulle opprettes en herredskommisjon til å foreta matrikulering (skylddeling) av alle eiendommer. Etter behandling og høring i flere instanser trådte den reviderte nye matrikkelen i kraft ved kgl.res. 29. mai Matrikkelen er arkivert under ligning og skatt. Etter lov av kunne det opprettes ligningskommisjoner for hvert enkelt sogn. Ved lov av ble ligningskommisjonen også tillagt ansvaret for utligning av statsskatt. Ligningskommisjonen og overligningskommisjonen endret ved lov av navn til ligningsnemnd og overligningsnemnd. Skatteloven av 1911 innførte også allmenn plikt til å levere selvangivelse og næringsoppgaver, og den utlignede skatten skulle bygge på disse. Det ble enkelte steder også opprettet et særskilt ligningsråd som skulle gjennomgå selvangivelsene. Der det ikke ble opprettet ligningsråd var det fortsatt ligningsnemnda som ivaretok disse oppgavene. Etter lov av ble det pålagt å opprette et eget ligningsutvalg til å foreta den første gjennomgang av selvangivelser og næringsoppgaver. Formannen i ligningsnemnda skulle være formann i ligningsutvalget. Ligningsutvalgets oppgave var hovedsakelig å tilrettelegge arbeidet for ligningsnemnda som avgjorde ligningen. Ligningsrådet og ligningsutvalget ble avskaffet ved lov av Fra 1957 ble ligningen lagt om, slik at de fleste kom til å betale skatt av årets inntekt (forskuddsskatt /skattetrekk i lønn). Tidligere ble skatten betalt etterskuddsvis. Ved endringslov av 1963 ble ligningen overført til staten fra 1. januar I tillegg til de ordinære stats- og kommuneskattene har det blitt ilignet en rekke særskatter: Ref : (Lov 11.juni 1857 om hundeavgift og lov om hundeavgift 26.juni 1925). Hundeskatten ble gradvis utfaset i siste halvdel av 1900-tallet Konjunkturskatten Tilleggsskatt til kommunene på større inntekter Ekstraordinær formueskatt Alderstrygdavgift, utlignet sammen med statsskatten 18

19 Krigspensjonsavgift, som for alderstrygden Avgift til arbeiderfondet Særskilt skatt på inntektsstigning 1946 Engangsskatt på formuestigning Krigsskadeavgift, utlignet på grunnlag av statsskatteligningen Verneskatt. Arkivene etter ligningsvesenet vil inneholde forhandlingsprotokoller(møtebøker) etter ligningskommisjonen og de andre organene, samt kopibøker og brevjournaler. Det var også vanlig at kommunestyret nedsatte forskjellige Skattetakstnemnder/Takstutvalg i forbindelse med ligningsansettelsen. Dokumentene fra disse er også samlet i ligningsarkivet. Ligningsprotokollene, som viser utligningen av skatten, er den viktigste, og ofte den mest omfattende arkivserien. I disse bøkene finner vi ofte også et eget avsnitt fra klagebehandlingen i Overligningsnemnda. Fra 1892 kom opplysninger om statskatt med i ligningsprotokollene, ofte ført i egne protokoller for kommuneskatt og statskatt. Kladdelistene kan også finnes i arkivmaterialet. Disse inneholder selve ligningsutregningen, og har detaljerte opplysninger fra selvangivelse og næringsoppgaver. NB! Det er verd å merke seg at ligningen i denne sammenheng besto i å beregne og utligne skatt. Skatteinnkrevingen ble utført av Fogd, senere Lensmann, Kemner, Skatteoppkrever i samsvar med egne ligningslister. Ligningslistene inneholder i alt vesentlig det samme opplysninger som ligningsprotokollene, men disse ble oversendt til skatteoppkrever og er egentlig en del av skatteoppkrevers (kommunekasserers) arkivmateriale. Det finnes av denne grunn en egen del av arkivet under Kommunekassen som omhandler skatteinnkrevingen!!!!!! Skattelovene av 1882 og 1911 gav t adgang til å ettergi ilignet skatt. I den forbindelse ble det opprettet egne skatteutvalg = skattekomité til å behandle disse sakene. Skatteloven av 1952 gjorde det obligatorisk å ha et slikt utvalg. Saksgang skattesaker: Ligningsnemnda utskriver skatter Skatteklager behandles av overligningsnemnda Fortsatte skatteklager behandles av skatteutvalget ved uenighet avgjør t! (Fogd/lensmann/kemner/herredskasserer/skatteinnkrever) krever inn skatt! Arkivskaper: 14 Ligning/skatt Arkivskaper: 141 Ligningsnemd/Ligningskontor Serie A: Møtebøker A 001 S. Høland ligningsnemnd - Møtebok A 002 S. Høland ligningsnemnd - Møtebok A 003 S. Høland ligningsnemnd - Møtebok Serie C: Brevjournaler C 001 Ligningsnemndas brevjournal mars mars 1943 C 002 Ligningsnemndas brevjournal C 003 Ligningsnemndas brevjournal juni C 004 Ligningsnemndas brevjournal C 005 Ligningsnemndas brevjournal

20 Serie E: Generelt saksarkiv E 001 E 002 E 003 E 004 Boks - inneholdende: Engangsskatt og etterligninger Boks - inneholdende:(ligningskontorets innkommende saker) Innkommende saker/ skriv/ div Boks - inneholdende:(ligningskontorets utgående skriv) Utgående skriv Boks - inneholdende:(ligningskontorets utgående skriv) Utgående skriv Kladdelister Serie Laa: Kladdelister for lønnsmottakere Laa 001 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 002 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 003 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 004 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 005 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 006 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 007 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 008 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 009 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 010 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 011 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 012 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 013 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste Laa 014 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 015 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 016 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 017 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 018 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 019 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 020 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Laa 021 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for lønnsmottakere Serie Laa: Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. Laa 022 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - I Laa 023 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - II Laa 024 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - III Laa 025 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - I Laa 026 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - II Laa 027 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - III Laa 028 S. Høland skattedistrikt - Løsbladet kladdeliste for lønnsmottakere mfl. - IV Serie Lab: Kladdeliste for prosentligning Lab 001 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 002 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 003 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 004 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning

21 Lab 005 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 006 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 007 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 008 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 009 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 010 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 011 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 012 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 013 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 014 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 015 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 016 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 017 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Lab 018 S. Høland skattedistrikt - Kladdeliste for prosentligning Serie Lac: Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk Lac 001 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - ( 1-374) 1955/56 Lac 002 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - ( ) 1955/56 Lac 003 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - ( ) 1955/56 Lac 004 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - (1-425) 1956/57 Lac 005 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - ( ) 1956/57 Lac 006 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - ( ) 1956/57 Lac 007 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - ( ) 1956/57 Lac 008 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - I 1958/59 Lac 009 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - II 1958/59 Lac 010 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - III 1958/59 Lac 011 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - IV 1958/59 Lac 012 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - I 1959/60 Lac 013 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - II 1959/60 Lac 014 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - III 1959/60 Lac 015 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - IV 1959/60 Lac 016 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - I 1960 Lac 017 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - II 1960 Lac 018 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - III 1960 Lac 019 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - IV 1960 Lac 020 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - I 1960/61 Lac 021 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - II 1960/61 Lac 022 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - III 1960/61 Lac 023 S. Høland skattedistrikt - Behandlings-/utskriftsblad for jordbruk - IV 1960/61 Behandlingsblad for skatt Lac 024 Boks - inneholdende: Behandlingsblad - I Lac 025 Boks - inneholdende: Behandlingsblad - II , , Lac 026 Boks - inneholdende: Behandlingsblad - I Lac 027 Boks - inneholdende: Behandlingsblad - II , , Lac 028 Boks - inneholdende: Behandlingsblad - I

22 Lac 029 Boks - inneholdende: Behandlingsblad - II , , Serie Lba: Ligningsprotokoll over kommuneskatt og statskatt Lba 001 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 002 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 003 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 004 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 005 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 006 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 007 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 008 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 009 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 010 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 011 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 012 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 013 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 014 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 015 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 016 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 017 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 018 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 019 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 020 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 021 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 022 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 023 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Lba 024 Ligningsprotokoll for Søndre Høland ligningskommisjon Serie Lbe: Skogligningsprotokoll Lbe 001 S. Høland skattedistrikt - Skogligningsprotokoll Serie Lbf: Etterskottspliktige Lbf 001 S. Høland skattedistrikt - Etterskottspliktige Inntektsåret Serie Lbg: Tilleggsskatt Lbg 001 Protokoll - Tilleggsskatt Serie Lca: Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v. Lca 001 S. Høland kommune - Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v Lca 002 S. Høland kommune - Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v Lca 003 S. Høland kommune - Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v Lca 004 S. Høland kommune - Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v.????????????? Lca 005 S. Høland - Selvangivelser fra næringsdrivende ca Serie Lcc: Registerkort for skatteinnbetalingen Lcc 001 Treeske - Registerkort for skatteinnbetalingen Ca Arkivskaper: Skattetakstnemnd F 001 S. Høland takseringsutvalget - Takstprotokoll 25 jun jun -18 F 002 S. Høland - Takstprotokoll