4 HELSESTELLET... 38

Transkript

1 1

2 Introduksjon til arkivkatalogen... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale... 4 Næringsveier... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen... 4 Ordførere i Aurskog før kommunesammenslåingen i SENTRALADMINISTRASJON Valgstyre Formannskap og kommunestyre Sognekommuner/sognekasse Legater Folkeregister PLANLEGGING OG ØKONOMI Kommunekassen/Herredskassen Revisjon Ligningskommisjon, ligningsnemnd, ligningskontor SKOLE, KIRKE OG KULTUR Skolestyre (Skolekommisjon) Folkeskolene og skolekretsene Framhaldsskolene Aurskog interkommunale realskole Aurskog kino SOSIALSTELLET Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre, sosialstyre Vergeråd/ Barnevernsnemnda Edruskapsnemnd Tilsynsmannen for riksforsikringsanstalten / Rikstrygdeverket Kretssykekassen (Trygdekassa) Barnetrygd Arbeidsformidling HELSESTELLET TEKNISKE OPPGAVER /521 Bygningsrådet/ Bygningskommunen Brannkommunen Aurskog Finnstadbru vannverk Aurskog kommunale E-verk NÆRINGSDRIFT Småbruk- og bustadnemnd (Arbeidskomité) Husnemnd Husnemnd/ Husbanknemnd/ Byggenemnd Jordstyret (Næringsnemnda) Skogråd Skogutvalg

3 7 SAMFERDSEL ANDRE KOMMUNALE ORGANER Forliksrådet Overformynderiet Provianteringsråd Forsyningsnemnd ARKIVLISTE AURSKOG KOMMUNE

4 Introduksjon til arkivkatalogen Denne katalogen gir en oversikt over arkivet etter Urskog og Blaker kommune for tidsrommet Unntaksvis er det registrert arkivstykker ut over dette tidsrommer. Dette gjelder spesielt skolekretsene. Det har vært naturlig å beholde skolekretsenes arkiver samlet frem til skolenes nedleggelse, selv om kommuneadministrasjonen har blitt forandret. Til sammen er det ordnede og registrerte arkivet på ca 21 hyllemeter. Det inneholder arkivmateriale etter 52 arkivskapere, 190 arkivserier og ca 624 arkivstykker. Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale Urskog blei 1837 etablert som eget formannskapsdistrikt, og besto opprinnelig av Urskog med Blaker sogn. Denne ordningen varte fram til 1.juli 1919, da Aurskog og Blaker fikk status som egne kommuner. Urskog hadde ved fradelingen i innbyggere. Aurskog het tidligere Urskog, men ved Kgl. res av 6.januar 1908 ble navnet forandret til Aurskog. Navnet Aurskog har kommunen fra den gamle gården Aurr, som tidligere var prestegård. Navnet Aur kan tolkes som fast grunn med mye Aur (grus og grov sand, blandet med småstein). NB! Av ovennevnte grunn finner vi felles protokoller for Herredsstyret i Urskog og Blaker sognestyre fram til 1919!! Dette gjenspeiler seg også i kommunekassens regnskaper. Næringsveier Aurskog var en typisk innlandskommune med skogsdrift og gårdsdrift som primærnæringer. Aurskog er sentralt beliggende i den nordlige delen av Aurskog-Høland kommune. På slutten av 1700-tallet ble den Fredrikshaldske Kongevei anlagt, og den gikk gjennom både Aurskog og Blaker, og krysset Glomma med ferge over Blakersundet. Blaker skanse ble bygget for å beskytte overfarten. Fergen ble nedlagt i 1928, og trafikken ble da omdirigert over Rånåsfoss og Bingsfoss. I 1857 besluttet Stortinget å bygge jernbane til Sverige, og Kongsvingerbanen ble åpnet i Det ble bygget stasjon i Blaker, og dette var ytterligere et skritt i sentraliseringen av Urskog-Blaker kommune. Urskog-Hølandsbanen som ble åpnet mellom Skulerud og Sørumsand i tiden gikk også gjennom Aurskog, og den betydde mye for kommunens utvikling i begynnelsen av det 1900-århundre. Prestegjeld og sokneinndelingen Da formannskapslovene ble innført i 1837 besto Urskog prestegjeld i Nedre Romerike Fogd - og Sorenskriveri i Christiania Stift i Akershus Amt av Urskog hovedsogn med Blakjer annekssogn. Urskog fikk ny kirke i 1882, og det ble også bygget et kapell på Nordre Mangen. Dette ble åpnet 12 aug Blaker fikk ny kirke i

5 Ordførere i Aurskog før kommunesammenslåingen i 1965 Aurskog kommune Kapt C. F. Michelet Thorvald Heyerdahl og Hans P. Nordbye Anders Nordbye Ole A. Haneborg O.A. Berg G. Hogstad Lars Henriksen Nordbye Kasper A. Hanneborg Hans Jensen Nordbye Johan G. Loxhaug Gudmund Toverud Petter Brubak O. A. Sauge Jens O. Waaler Ole N. Sletner Ivar Beite og Johan Rotbæk ( ) Svend Holmsen Halvor Løhren Einar Hoff Borger Dalby Olaf Morgenlien

6 Nedenfor følger en generell administrasjonshistorisk oversikt og en generell arkivomtale for de fleste arkivskaperne som finnes i kommunearkiva. Det er samtidig tatt med en oversikt over hva som er funnet av arkivmateriale etter disse i kommunearkivet. For arkivoversikt uten omtale, se bakerst i arkivkatalogen. 0 Sentraladministrasjon 011 Valgstyre Valgstyre for stortingsvalg ble opprettet for landkommunene ved lov av Tidligere hadde sokneprest og fut hatt ansvaret for valgforretningene og manntallet. Valgstyret ble sammensatt av formannskapet og lensmannen som var manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret. Etter lov av kunne kommunestyret etter samtykke av fylkesmannen velge en annen manntallsfører. Valgforretningene ble ført i egen valgprotokoll(valgbok) for stortingsvalg. Manntallsfører skulle legge fram utkast til manntall, som ble gjennomgått av manntallsnemnda, før de ble lagt ut. Manntallsnemnda var sammensatt av manntallsfører og to medlemmer, valgte av og blant, formannskapet. Manntallsnemnda førte sine forhandlinger i en egen møtebok. Etter at manntallet var lagt ut, kunne endringer bare gjøres etter vedtak i valgstyret. Dersom valget ble gjennomført på mer enn tre ulike stemmesteder i hver kommune, skulle valgstyret oppnevne lokale stemmestyre, bestående av tre medlemmer fra hver krets. Stemmestyrene skulle føre egen protokoll. Stortingsvalg ble gjennomført hvert tredje år frem til 1938, da ble valgperioden utvidet til fire år. Valgstyre for kommunevalg ble innført ved endringer i lov av Valgstyret skulle være sammensatt av formannskapet og lensmannen, som var manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret. Dersom kommunen var delt i flere sokn, skulle hvert sokn ha eget valgstyre. Denne ordningen varte fram til Manntall skulle utarbeides av lensmannen sammen med formannskapet( eller formennene i soknet). Fra 1901 skulle lensmannen utarbeide manntallet alene. Manntallsfører skulle legge fram utkast som ble gjennomgått av manntallsnemnda før det ble lagt ut. Manntallsnemnda ble sammensatt av manntallsfører og to medlemmer valgt av og blant formannskapet. Etter at manntallet var lagt ut, kunne endringer bare gjøres etter vedtak i valgstyret. Dersom valget ble gjennomført på mer enn tre stemmesteder i hver kommune, skulle valgstyret oppnevne lokale stemmestyre i hver krets. Fra 1925 skulle hver skolekrets holde egne valgting. Stemmestyrene skulle føre egen protokoll. Fra 1837 ble det holdt kommunevalg annet hvert år. Valgperioden var fire år, slik at halvparten av formennene og representantene ble skiftet ut ved hvert valg. Kommunevalg ble holdt hvert tredje år fra 1896, og fra 1947 ble valgperioden utvidet til fire år. I denne arkivkatalogen etter Aurskog valgstyre er følgende materiale registrert: Arkivskaper: 012 Valgstyre Serie A: Møtebøker 6

7 A 001 Valgstyrets møtebok Serie Fb: Valgbøker - Kommunale verv Fb 001 Forhandlingsprotokoll - Kommunale verv Serie Fc: Valgbøker - Mottatte forhåndsstemmer Fc 001 Protokoll over forhåndsstemmer i Aurskog valgsogn 1930 Fc 002 Protokoll over forhåndsstemmer 1947 Arkivskaper: 013 Stemmestyre i valgkretsene Serie F: Stemmestyreprotokoller F 001 Stemmestyreprotokoll for Ulviken krets F 002 Stemmestyreprotokoll for Lokshaug krets F 003 Stemmestyreprotokoll for Fagerlien krets F 004 Stemmestyreprotokoll for Aursmoen krets F 005 Stemmestyreprotokoll for Haneborg krets F 006 Stemmestyreprotokoll for Ekeberg krets F 007 Stemmestyreprotokoll for Ovlien krets Arkivskaper: 014: Manntallsnemnd Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok for manntallsnemnda Formannskap og kommunestyre Formannskapslovene av fastsatte at det hvert prestegjeld skulle opprettes en kommune, som skulle styres av et formannskap og et representantskap. Formannskap og representantskap skulle velges hver for seg, og det skulle være tre ganger så mange representanter som formenn. I prestegjeld som var delt i flere sokn skulle disse valg gjennomføres soknevis. Formannskapet skulle velge ordfører og varaordfører. Representantskapet hadde ingen funksjon alene, men møtte sammen med formennene etter innkalling fra formannskapet for å behandle saker om tillatelse til nye tiltak, kjøp og salg av eiendommer og andre viktige økonomiske saker. Dette fellesorganet ble senere kalt herredsstyre eller kommunestyre. Forhandlingene til formannskap og representantskap skulle refereres i formannskapets forhandlingsprotokoll. Det skulle også føres brevjournal og kopibok. Disse protokollene skulle autoriseres av amtmannen (fylkesmannen). I lov av ble bestemmelsene om føring av postjournal og kopibok tatt ut av loven. Medlemmene av fattigkommisjonen og skolekommisjonen skulle tiltre formannskapet når fattig- og skolesaker skulle behandles. Denne ordningen det kombinerte formannskapet varte til 1845 for fattigstellet sin del. For skolestellet ble det kombinerte formannskap opphevet ved skoleloven av I herreder med soknedelt fattig- og skolestell, skulle bare formenn fra det aktuelle sokn møte sammen med kommisjonene. 7

8 Ved lovendring av ble retten til å velge ordfører og varaordfører og til å gjennomføre revisjon og desisjon av kommuneregnskapene overført fra formannskapet til kommunestyret. Ordfører og varaordfører skulle fremdeles velges blant formennene. Ved lov av ble valgordningen forandret slik at kommunestyret kunne velges under ett. Kommunestyret skulle så velge ¼ av medlemmene som formannskap, ordfører og varaordfører. Kommuneloven av stadfestet den eksisterende ordningen med kommunestyre og formannskap, og ga nye bestemmelser om nye faste stillinger i kommunen, slik som herredskasserer og formannskapssekretær. (I praksis ble dette i mange kommuner en delt stilling). Kommunens kompetanse har alltid blitt regnet for å være negativt avgrenset. Kommunen kan sette i gang tiltak på alle andre områder enn der det er lovbestemt at de ikke kan gjøre det. Fra 1921 fikk kommunestyret anledning til å opprette utvalg for å løse faste eller særlige oppgaver. (Brannkommune, bygningskommune). Loven stadfestet også kommunestyrets rett til å opprette kommunale virksomheter og ga regler for valg av styre og revisjon av regnskapene til disse. I lov av ble det bestemt at en kommune som ikke maktet å innfri sine gjeldsforpliktelser, kunne settes under administrasjon av departementet. I midlertidig lov av ble disse bestemmelsene innskjerpet. Kommunen skulle styres av et administrasjonsstyre, sammensatt av en representant fra kommunestyret og en fra fordringshaverne, samt de som ble oppnevnt av Kongen. Etter begge lovene skulle kommunestyre og formannskap fortsette i sine funksjoner, men uten rett til å gjøre vedtak som kunne føre til utgifter for kommunen. Kommunestyret kunne likevel uttale seg i slike saker og anke vedtaka inn for departementet. Kommuneloven av førte ikke med seg vesentlige endringer i kommunenes organisering og drift. Formannskapslovene ga amtmannen (Fylkesmannen) rett og plikt til å godkjenne (Approbere) vedtak som ble gjort av kommunestyret. Vedtak som hadde store økonomiske konsekvenser skulle approberes av Kongen. I 1921-loven ble dette endret, slik at negative vedtak (utsettelse, avslag o.l) ikke trengte approbasjon. Denne ordningen varte fram til lov av som avgrenset fylkesmennenes fullmakt til å underkjenne vedtak som lå utenfor kommunen sitt kompetanseområde eller vedtak i strid med gjeldende lov. Fylkesmannen skulle også godkjenne budsjettvedtak i kommuner som mottok skatteutjevningsmidler. I arkivmateriale etter formannskap og kommunestyre finnes det møtebøker (forhandlingsprotokoller), kopibøker og brevjournaler. Korrespondanse og saksdokumenter ble fram til ca 1935 ordnet kronologisk etter journalnummer og dato. I 1935 kom den første arkivnøkkelen på markedet, Roalds arkivsystem. I 1951 kom den første arkivnøkkelen som var utarbeidet av Norges Herredsforbund (NHF). I 1963 og 1976 kom det reviderte utgaver av NHFs arkivnøkkel. Enkelte kommuner holdt fast på ordningen etter journalnummer og dato fram til åra. Det er store variasjoner på når kommunene gikk over til å benytte de ulike arkivsystemene. NB! De arkiverte saksdokumentene etter kommunene i Aurskog-Høland er hovedsakelig grovsortert årstall. De nyere dokumentene fra N. Høland og Aurskog er grovsortert på år og sak. En har ikke funnet det regningssvarende å foreta finsortering av dokumentene!!! 8

9 NB! For å forstå sammenhengen i kommunenes administrasjon er det også nødvendig å se: 023- Sognekommuner/sognekasse Arkivskaper: 021 Sentraladministrasjon Serie Aa: Herredsstyret/ Formannskapets møtebøker Aa 1 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 2 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 3 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 4 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 5 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 6 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 7 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 8 Herredstingets møtebok Aa 9 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 10 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 11 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Serie Ab: Formannskapets møtebøker Ab 1 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 2 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 3 Ordførerens vedtaksbok Ab 4 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 5 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 6 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 7 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 8 Formannskap Forhandlingsprotokoll Serie B: Kopibøker B 1 Urskogs Formandsskabs Copibog B 2 Urskoug Kommune Copibog B 3 Urskogs Formandsskabs Kopibog B 4 Aurskogs Formannskaps Kopibok Serie Ca: Register Ca Saksregister for kommunestyremøter og formannskap Fra Serie Cb: Postlister/Journaler Cb 1 Formannskapets Dagbog/Brevjournal Nov des 1873 Cb 2 Urskogs Formandsskabs Dagbok Cb 3 Urskogs Formandsskabs Brevjournal Cb 4 Urskogs Formandsskabs Brevjournal Cb 5 Urskoug Kommune Brevjournal Cb 6 Urskoug Kommune. Brevjournal Cb 7 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 8 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 9 Urskogs Formandsskabs Brevjournal Cb 10 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 11 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 12 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 13 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 14 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 15 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Gjelder kun Herredsstyret etter Formannskapet begynte med egne protokoller etter denne protokollen 9

10 Cb 16 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 17 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 18 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 19 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 20 (Ordføreren i Aurskogs) Brevjournal for Aurskog kommunale kontor Cb 21 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 22 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 23 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Serie E: Generelt saksarkiv E 001 Boks Grovsortert på år Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og Blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse Urskog formannskaps første reglement fra 1837 ligger lagret under 1838 sammen med transkripsjon E 002 Boks Grovsortert på år Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og Blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse E 003 Boks. Grovsortert på år Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og Blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse E 004 Boks Grovsortert på sak Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse Mappe 1: Kirke- og skole Mappe 2: Ligning og skatt Mappe 3: Rundskriv / div Mappe 4: Kommunikasjon/Vassdrag Mappe 5: Legater/Ener Balteruds legat Mappe 6: Skole/Fattigkasse/Revisjon Mappe 7: Blaker sognekasses regnskap 1908 Mappe 8: Bank E 005 Folioboks 3 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1911 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1912 E 006 Folioboks 4 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse Omhandler både Aurskog og Blaker 4 Omhandler både Aurskog og Blaker 10

11 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1915 E 007 Folioboks 5 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1917 E 008 E 009 E 010 E 011 E 012 Boks Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapskorrespondanse 1921 Boks Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1929 Boks Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1936 Boks Aurskog kommune - sakspapirer Sortert på saksnummer / Boks Aurskog kommune - sakspapirer Sortert på saksnummer / Serie R: Regnskap/Økonomi 6 R 001 Aurskogs Formannskap Anvisningsbok R 002 Aurskogs Formannskap Anvisningsbok W 001 Serie W: Gjenstander Boks Gamle stempler ca Sognekommuner/sognekasse I formannskapsloven av 1837 står det i 20 at når en sak utelukkende angår et enkelt sogn eller enkelte av sognene, skal kun de formenn eller representanter som dertil henhører, delta i stemmegivningen derover, men saken foredrages av formennenes ordfører, om enn denne ikke har stemme deri. I formannskapslovens 2 står det at det skal være soknevise valg på formenn og representanter. Slik ble kirkesognene hjemlet som sognekommune i formannskapsloven som således gir hjemmel for både Formannskapsdistrikt/herredskommuner og sognekommuner. Hver herredskommune kunne ha flere soknekommuner som ble ledet av et Soknestyre. Soknekommunene var tiltenkt en mindre rolle, og da vesentlig i forbindelse med kirkeforvaltningen. Kirkene var kommunal eiendom før loven om kirke og kirkegårder kom i Soknestyret måtte derfor sørge for inntekt til vedlikehold av kirkene. Det var egen kirkekasse i sokna. Det ble imidlertid en klar tendens i løpet av 1880-tallet til at stadig flere saksområder ble lagt under sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmel for dette først kom på plass i Videre var det slik at mange sokn hadde egen fattig- og skole kommisjon før De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt (fattigkommune) eller skoledistrikt (Skolekommune). Formannskapslovene 5 Omhandler både Aurskog og Blaker 6 Fortsettelsen finnes under kommunekassens anvisningsbøker 11

12 åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. I praksis ble det ingen forandring, og ordningen ble videreført i Fattigloven av 1863 og Skoleloven i Det langsiktige resultat ble derfor at også disse saksfeltene ble knyttet til soknekommunen. Det samme gjaldt kornmagasin, som gjerne var organisert og forvalt soknevis. Soknekommunen kunne også ta opp mange andre saker, slik som elektrisk forsyning, vannforsyning, utbygging av telefonnettet, diverse helsetiltak og utbygging av gamlehjem. Soknestyret vedtok sitt eget budsjett, og kunne etter Landskatteloven 133 kreve inn skatt, dersom herredsstyret godkjente dette. (Blant de skatter som ble krevd inn var kongetiende, som vel er selvforklarende, vinholdspenger er en avgift presten skulle ha til altervin. Dette var en av flere mindre avgifter presten skulle ha, for eksempel skolepenger. Frigårdstiende var en liten sedvanebestemt avgift noen få sorenskrivere på Østlandet hadde krav på. Den kunne bestå av konge, kirke- og prestetiende av èn gård i hvert prestegjeld. Avgiften finnes omtalt under Sorenskriver i Norsk historisk leksikon eller på nettet). Statsarkivets svar av juni 2010! Til sammen bidro denne flytting av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til soknestyret, og dermed fra kommunen til soknekommunen. Denne maktforskyvningen var en viktig underliggende årsak til de mange kommunedelingene i Norge på begynnelsen av 1900-tallet og tidligere. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte spesialkommunene, dvs. ordninger som brannkommune og bygningskommune. Landkommuneloven av 1921 opprettholt soknekommunene og det samme gjorde landkommuneloven av Lovene bestemte at sognekommunene skulle ivareta saker som ikke var lovhjemlet og saker som allerede var de enkelte soknekommuners ansvar. Det er store variasjoner mellom de enkelte herredskommuner med hensyn til utbyggingsnivået av soknekommunene. Soknekommunene ble ved lov av opphevet fra , men soknedelt kirkeforvaltning ble opprettholt. Utbyggingen av soknekommunene avspeiler seg i arkivene til de enkelte kommunene, både i innhold og mengde. Protokoll fra møtene i soknestyrene kan være ført inn i møteboka for formannskap/herredsstyre (Aurskog før 1919), eller de kan være ført i egne møtebøker. I herredskassens arkivmateriale finnes det også arkivmateriale etter de enkelte sognekasser. (Spesielt gjelder dette arkivmateriale fra Aurskog, der sognekassen i perioden synes å ha vært den dominerende kasse. Herredskassen fikk kun disponere inntekter fra handels- og hundeskatt, alle andre skatteinntekter ble styrt av sognekassen.) Jeg har ikke funnet det hensiktsmessig å forsøke å trekke ut sognekassens dokumenter i Kommunekassens arkivmateriale. Møtereferater finnes også sammenblandet med Kommunestyre/ formannskapets referater, og regnskapsbøker finnes sammenvevd med kommunekassens regnskap 021 Sognekommuner/ Sognekasse 7 Bakgrunn R 001 Urskaug Sognekasse - Regnskapsbok (Kirketiender, Kongeskatt, Vinhold, med mer + Lærerlønn) R 002 Urskaug Sognekasse - Regnskapsbok (Kirketiender, Kongeskatt, Vinhold, med mer + Lærerlønn) R 003 Urskaug Sognekasse - Regnskapsbok (Kirketiender, Kongeskatt, Vinhold, med mer Sognekassens regnskap må sees i sammenheng med kommuneregnskapet, da begge regnskap til dels er ført i de samme bøker 12

13 Lærerlønn) C Urskaug Sognekasse - Diverse løse skriv ca Legater Under Urskog-Blaker finner vi de nedenfor angitte legater. Utbetaling fra legatene er opphørt, og legatenes videre skjebne er for tiden (2010) oppe til politisk behandling. 036 Legater F 001 BOKS - Samleboks for legater MP 1: Hans Pedersen Ness legat MP 2: Ener Christoffersen Balteruds legat MP 3: Brukseier H. Haneborgs legat MP 4: Caspar Olsens legat MP 5: Legater diverse Forhandlingsbok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Protokoll - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Regnskapsbok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Kassabok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Forhandlingsbok - Johan Olsen Dingsrud og Hustru Matheas legat A 001 Forhandlingsbok - Snedkermester Hans Pedersen Ness legat B 001 Kopibog - Snedkermester Hans Pedersens legat C 001 Brevjournal - Snedkermester Hans Pedersens legat R 001 Cassebog - Snedkermester Hans Pedersen Ness legat E 001 Mappe - Diverse saksdokumenter R 001 Regnskapsbok - Ener Christoffersen Balteruds legat E 001 Mappe - Diverse saksdokumenter R 001 Kassabok - Brukseier H.Haneborgs legat E 001 Mappe - Diverse saksdokumenter R 001 Regnskapsbok - Casper Olsens legat E 001 Mappe - Diverse saksdokumenter Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat E 001 Mappe - Diverse saksdokumenter - Testamente, stadfestelse, med mer Folkeregister Med folkeregisterloven av 1905 fikk kommunene adgang til å opprette register over innbyggerne. Denne fullmakt ble i liten grad benyttet før det under okkupasjonen ble gitt en rekke nye bestemmelser om folkeregistrering. Bestemmelsene førte til at kommunene fikk eget folkeregisterkontor. Med lov av 6. august 1942 og 3. september 1942 kom den endelige utformingen av det nye systemet for folkeregistrering: Kommunens regnskapsfører skulle også overta registerføringen over fødsler, vielser og dødsfall blant dissentere. Dette hadde før ligget hos sognepresten. Dokumenter som viser fødsler, vielser og dødsfall i Aurskog i perioden ligger i Statsarkivet. 13

14 050 Folkeregister F 001 F 002 Boks Personlister (A H) Folkeregistrering 1942 Boks Personlister ( I- O) Folkeregistrering Planlegging og økonomi 121 Kommunekassen/Herredskassen Regnskapsføringen for kommunens kasser har utviklet seg fra et system med særskilte regnskap og regnskapsførere for de enkelte kasser, fram til et felles regnskap og en felles kommunekasse med kommunekasserer. (herredskasse/herredskasserer). By og landkommuner hadde ulike foreskrifter for regnskapsføringen frem til 1942 da de fikk felles foreskrift. Utredningen nedenfor gjelder landkommunene. Før 1837 førte skole- og fattigkommisjonen hvert sitt regnskap, gjerne med presten som regnskapsfører. Med formannskapslovene i 1837 ble ansvaret for de kommunale kassene lagt til formannskapet, og regnskapsførerne og kassererfunksjonene ble også lagt under formannskapet. Samtidig ble det pålagt formannskapet å overta revisjon og desisjon (endelig godkjenning) av regnskapene. Hvert sokn skulle ha sin skole-, fattig- og soknekasse. I tillegg kunne det finnes andre kommunale kasser som for eksempel kirkekasse for den enkelte kirke, vegkasse, etc. Herredskassen skulle etter hvert dekke andre kommunale utgifter. Det ble normalt ført separate regnskap for de enkelte kassene, selv om kassene fikk felles regnskapsfører. Budsjett og utligning ble knyttet nærmere sammen i 1860-årene, og etter hvert fikk de enkelte kassene felles regnskapsprotokoller. Departementet gav nærmere bestemmelser for regnskapsføringen Kontoplan ble innført, og det skulle føres et kassaregnskap (Kassabok) og et nettoregnskap (Regnskapsbok) som viste virkelige inn- og utbetalinger. Disse bestemmelsene ble i prinsippet stående til 1936 for landkommunene. Da kom det nye foreskrifter som presiserte sammenhengen mellom budsjett og regnskap, og prinsippet om dobbel bokføring. I 1942 kom nye forskrifter som ble felles for by- og landkommunene. Det kom endringer i Disse ble avløst av nye forskrifter fra Med skatteloven av 1882 kom det viktige endringer i forbindelse med innkreving av skatt. Før den tid var det på landet lensmannen/fogden som krevde inn matrikkelskatten. De andre skattene som ble utlignet på formue og næring ble innbetalt til de respektive regnskapsførerne eller særskilte innkrevingsmenn (for eksempel på skole- og fattigskatt). Ble ikke skatten betalt kunne den kreves inn ved utpanting, som ble utført av fogd/lensmann. Etter 1882 ble det kommunekassereren som ble skatteinnkrever, og fikk fullmakt til utpanting for alle skattekrav. Landkommuneloven av fastsatte at det skulle tilsettes herredskasserer (kommunekasserer). I mindre kommuner ble denne stillingen ofte delt med en halv stilling som formannskapssekretær. I arkivene finnes regnskapsmateriale fra de enkelte kassene i tiden før Etter den tid finnes mer samlet for kommunekassen. Det er ført eget regnskap for skatteinnkrevingen. 14

15 De enkelte forskriftene har i stor grad vært retningsgivende for utformingen av regnskapsmaterialet i disse arkivene. Fra 2.halvår 1913 til 1. halvår 1960 var budsjett- /regnskapsåret ført fra 1.juli til 30. juni. Fra 1.januar 1961 er dette identisk med kalenderåret. NB! For Aurskog Blaker er Sogneregnskap og kommuneregnskap uadskillelige, og sognekassens bøker er derfor arkivert sammen med kommuneregnskapet. NB!! Se også 023 Soknekommuner/Soknekasse 1. PLANLEGGING OG ØKONOMI Arkivskaper: 12 Kommunekasse/Herredskasse Bakgrunn Serie E: Generelt saksarkiv C Samleboks, inneholdende: C Aurskog kommunale kontor - diverse skriv Serie F: Skatteregnskap Serie Fca: Skatterestanser Fca 001 Restanseliste (Hundeskatt) - Aurskog herredskasse Fca 002 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fca 003 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fca 004 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fca 005 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fe: Skatteinnbetalinger Fea: Kassabøker/Skattedagbøker for innbetalt skatt Fea 001 Urskaugs communecasse Contobog (Skattedagbok) Fea 002 Urskaugs communecasse regnskapsbok/skattedagbok Fea 003 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 004 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 005 Skattedagbok for Aurskog herredskasse aug okt 1939 Fea 006 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 007 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 008 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 009 Skattedagbok for Aurskog herredskasse jan Fea 010 Skattedagbok for Aurskog herredskasse juni 1950 Fea 011 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Nov jan 1953 Fea 012 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Feb april 1954 Fea 013 Skattedagbok for Aurskog herredskasse apr juni 1955 Fea 014 Skattedagbok for Aurskog herredskasse aug 1955 Fea 015 Skattedagbok for etterskott Fea 016 Skatteprotokoll - Agrippaperm m/kort over utskrevet skatt og innbetalinger Fed: Innbetalt forskuddsskatt Fed 001 Skattedagbok for forhåndstrekk - Aurskog herredskassererkontor

16 Fef: Dagbok over hundeskatt Fef 001 Skattedagbok over hundeskatt Fef 002 Skattedagbok over hundeskatt Serie R: Kommuneregnskap 8 Serie Ra: Årsregnskap Serie Raa: Kommuneregnskap (Hovedregnskap) Raa001 Folioboks - Uordnede dokumenter 3 mapper med Kommune-, fattig- og skolekassens regnskaper med bilag 1850 og mapper med div dok. Restanselister, skatteinnkreving, skatteklager, med mer Raa002 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa003 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa004 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa005 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa006 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folio-omslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folio-omslag knyttet med bånd Raa007 Folioboks - Uordnede dokumenter Herredskassererens regnskap 1913/1914 Raa008 Folioboks - Aurskog herredskasses bilag Mappe 1: Bilag 1912 Mappe 2: Bilag 1913 Mappe 3: Bilag 1914 Raa009 Folioboks - Aurskog herredskasses bilag 8 Jeg har valgt å legge Sognekassen og kommuneregnskapet samlet, da det til dels er benyttet de samme bøker til begge regnskap. Se for øvrig merknader til de enkelte bøker!! 16

17 Mappe 1: Bilag 1914 Mappe 2: Bilag 1915 Mappe 2: Bilag 1932 Serie Raa -1: Kommuneregnskap (Hovedregnskap) - for BLAKER Raa Folioboks - Samleboks for Blaker Mappe - Blaker herredskasses? Regnskap Mappe - Blaker herredskasses? Regnskap Mappe - Blaker sognekasseres Regnskap Mappe - Blaker Ligningsliste 1908 Mappe - Forklaring fra Blaker fattigstyre 1898, 1899, 1911 og 1913 Serie Raa: Regnskapsbøker for nettoregnskapet Raa 001 Urskaugs communecasse regnskapsbok Raa 002 Regnskapsprotokol for Urskougs Hovedsogns Herredskasse Raa 003 Urskog sognekasse regnskap Raa 004 Urskog herredskasse regnskap Raa 005 Urskogs herredskasses regnskap NB!!!!!!Sognekasse!!! Herredskasse etter Raa 006 Urskog herredskasse regnskap Serie Rac: Skolekasseregnskap Rac 001 Aurskogs skolekasse - kassabok Rac 002 Aurskogs skolekasse - regnskap Serie Rb: Regnskapsavslutning Serie Rba: Oppgjørs- og statusbok Rba 001 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 002 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 003 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 004 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 005 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 006 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 007 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 008 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 009 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 010 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 011 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 012 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse 1963 Rba 013 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse 1964 Rba 014 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse og Aurskog komm. E-verk 1965 Serie Rbb: Råbalansebok Rbb 001 Råbalansebok - Aurskog kommunale kontor og Aurskog E-verk Rbb 002 Råbalansebok - Aurskog kommunale kontor og Aurskog E-verk Rbb 003 Råbalansebok - Aurskog kommunale kontor og Aurskog E-verk Rbb 004 Råbalansebok - Aurskog kommunale kontor

18 Serie Rc: Hoved- og kontobøker Serie Rca: Hovedbok Rca 001 Hovedbok - Aurskog Herredskassererkontor Rca 002 Hovedbok - Aurskog Herredskassererkontor Rcb 003 Hovedbok - Aurskog Herredskassererkontor Serie Rcb: Kontobok for det ordinære budsjett Rcb 001 Kontobok for det ordinære budsjett Rcb 002 Kontobok for det ordinære budsjett Serie Rcc: Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster Rcc 001 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1942/43 Rcc 002 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1944/45 Rcc 003 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1945/46 Rcc 004 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1946/47 Rcc 005 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1947/48 Rcc 006 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1948/49 Rcc 007 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1949/50 Rcc 008 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1951/52 Rcc 009 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1953/54 Rcc 010 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1954/55 Serie Rcd: Kontobok for alle andre konti Red001 Kontobok /Dagbok Lærerlønninger med mer??????? Rcd 001 Kontobok for alle andre konti Serie Rce: Kontobok for aktiva og passiva Rce 001 Kontobok for aktiva og passiva Rce 002 Kontobok for aktiva og passiva Rce 003 Kontobok for aktiva og passiva Serie Rd: Sideordnet bokføring Serie Rdc: Kontobok for refusjonsdebitorer Rcd 001 Utbetalinger ved sosialforsorg Rcd 002 Utbetalinger ved sosialforsorg Rcd 003 Utbetalinger ved sosialforsorg mars april 1944 Rcd 004 Utbetalinger ved sosialforsorg Rcd 005 Utbetalinger ved sosialforsorg nov juni 1950 Rcd 006 Utbetalinger ved sosialforsorg juli mars 1955 Rcd 007 Kontobok for refusjonsdebitorer ved fattigforsorgen - Aurskog herredskasse Serie Re: Dagbokføring Serie Rea: Kassabøker Rea 001 Urskogs herredskasse - Kassabok/regnskap Rea 002 Urskogs herredskasse - Kassabok/regnskap Rea 003 Urskogs herredskasse - Kassabok/regnskap Rea 004 Kassabok for Urskaug Herredskasses regnskap Urskog herredskasse regnskap - Kassabok Herredskasse - Sognekasse Rea 005 etter juni Rea 006 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok

19 Rea 007 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Rea 008 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Herredskasse etter 1919?? Rea 009 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Herredskassen eller Sognekasse?? Rea: Dagbøker Rea 010 Dagbok for Aurskog herredskasse Rea 011 Dagbok for Aurskog herredskasse Rea 012 Dagbok for Aurskog herredskasse Rea 013 Dagbok for Aurskog herredskasse???? Reb: Kassajournaler Reb 001 Kassajournal for innbetalinger til Aurskog herredskasse Juli Feb 1942 Serie Rec: Kasse-memorial Rec 001 Memorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 002 Memorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 003 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 004 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 005 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 006 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 007 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 008 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor juni 1948 Rec 009 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 010 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 011 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 012 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor okt 1952 Rec 013 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor juli okt 1955 Rec 014 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 015 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor juli 1956 Rec 016 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor og Aurskog E-verk Red: Anvisningsbøker 9 Red 001 Kassajournal for utbetalinger - Aurskog herredskasse juli des 1937 Red 002 Kassajournal for utbetalinger - Aurskog herredskasse jan nov 1940 Red 003 Kassajournal for utbetalinger - Aurskog herredskasse des jun Revisjon Formannskapslovene bestemte at kommunestyret skulle sørge for at regnskapene for kommunens kasserer ble revidert av to oppnevnte menn, og desidere dem. Kgl. Res 10. september 1837 bestemte at denne ordningen skulle gjelde fra og med 1837 regnskapene. Med enkelte unntak har denne ordningen fortsatt. Kommuneloven av 1954 opprettholt kravet om fast revisor og det var adgang til å ha revisor og revisorstyre sammen med andre kommuner. Dette har blitt en vanlig ordning, og kalles gjerne distriktsrevisjonen. Kommunerevisjonen skal revidere skatteregnskapene etter skattebetalingsloven av Arkivskaper: 13 Revisjon F 001 Revisjonsprotokoll for Urskog Herredskasse Eldre anvisningsbøker finnes under formannskap/ kommunestyre 19

20 F 002 Protokoll til Revisjonsantegnelser for Urskog sognekasseregnskap F 003 Revisjonsprotokoll for Aurskog kommune F 004 Revisjonsprotokoll for Aurskog kommune Ligningskommisjon, ligningsnemnd, ligningskontor Formannskapslovene av 1837 gjorde kommunene selvstendige i økonomiske saker, men de hadde ingen bestemmelser om skatt. Tidligere praksis ved utligning og innkreving av skatt holdt derfor frem som før De generelle utgiftene til kommunene ble dekket ved refusjoner av matrikkelskatten. Ligningsrett var en del av grunnlaget for de nyopprettede kommunene i Etter datidens tenkemåte ble det utlignet skatter øremerket til de forskjellige formål. Vi finner fattigskatter, skoleskatt, veiskatt, kirketiende mv, samt generell kommuneskatt for å drive den nye kommunestrukturen. Skolekommisjonen hadde ansvaret for utligning av skoleskatten fram til , da denne retten ble overført til kommunestyret, eller en likningskommisjon valgt av kommunestyret. Fattigkommisjonen utlignet på tilsvarende måte sine skatter frem til Fattigloven av trådte i kraft. Likningskommisjonen overtok også denne oppgaven. Fattigloven fastsatte også at det skulle velges en overligningskommisjon for å behandle klager på ligningen. Skattelovene av innførte en felles kommuneskatt, som skulle utlignes av ligningskommisjonen på grunnlag av eiendomsverdi angitt i matrikkelen, samt inntekt og formue. Det kunne også opprettes en overskattekommisjon for å behandle klagesaker for skatteytere bosatt utenfor kommunen. Matrikkelen var ett av skattefundamentene på landet. Kommunene disponerte dette alene etter 1836, men ved lov av ble det bestemt at den gjeldende matrikkel skulle revideres. Etter lov av var ikke prestegjeld og formannskapsdistrikter lenger sammenfallende, og matrikuleringsloven av 1863 innførte herred som vanlig betegnelse på landkommuner. Loven fastsatte at det hvert enkelt herred skulle opprettes en herredskommisjon til å foreta matrikulering (skylddeling) av alle eiendommer. Etter behandling og høring i flere instanser trådte den reviderte nye matrikkelen i kraft ved kgl.res. 29. mai Matrikkelen er arkivert under ligning og skatt. Etter lov av kunne det opprettes ligningskommisjoner for hvert enkelt sogn. Ved lov av ble ligningskommisjonen også tillagt ansvaret for utligning av statsskatt. Ligningskommisjonen og overligningskommisjonen endret ved lov av navn til ligningsnemnd og overligningsnemnd. Skatteloven av 1911 innførte også allmenn plikt til å levere selvangivelse og næringsoppgaver, og den utlignede skatten skulle bygge på disse. Det ble enkelte steder også opprettet et særskilt ligningsråd som skulle gjennomgå selvangivelsene. Der det ikke ble opprettet ligningsråd var det fortsatt ligningsnemnda som ivaretok disse oppgavene. Etter lov av ble det pålagt å opprette et eget ligningsutvalg til å foreta den første gjennomgang av selvangivelser og næringsoppgaver. Formannen i ligningsnemnda skulle være formann i ligningsutvalget. Ligningsutvalgets oppgave var hovedsakelig å tilrettelegge arbeidet for ligningsnemnda som avgjorde ligningen. Ligningsrådet og ligningsutvalget ble avskaffet ved lov av Fra 1957 ble ligningen lagt om, slik at de fleste kom til å betale skatt av årets inntekt (forskuddsskatt /skattetrekk i lønn). Tidligere ble skatten betalt etterskuddsvis. Ved endringslov av 1963 ble ligningen overført til staten fra 1. januar

21 I tillegg til de ordinære stats- og kommuneskattene har det blitt ilignet en rekke særskatter: Ref : (Lov 11.juni 1857 om hundeavgift og lov om hundeavgift 26.juni 1925). Hundeskatten ble gradvis utfaset i siste halvdel av 1900-tallet Konjunkturskatten Tilleggsskatt til kommunene på større inntekter Ekstraordinær formueskatt Alderstrygdavgift, utlignet sammen med statsskatten Krigspensjonsavgift, som for alderstrygden Avgift til arbeiderfondet Særskilt skatt på inntektsstigning 1946 Engangsskatt på formuestigning Krigsskadeavgift, utlignet på grunnlag av statsskatteligningen Verneskatt. Arkivene etter ligningsvesenet vil inneholde forhandlingsprotokoller(møtebøker) etter ligningskommisjonen og de andre organene, samt kopibøker og brevjournaler. Det var også vanlig at kommunestyret nedsatte forskjellige Skattetakstnemnder/Takstutvalg i forbindelse med ligningsansettelsen. Dokumentene fra disse er også samlet i ligningsarkivet. Ligningsprotokollene, som viser utligningen av skatten, er den viktigste, og ofte den mest omfattende arkivserien. I disse bøkene finner vi ofte også et eget avsnitt fra klagebehandlingen i Overligningsnemnda. Fra 1892 kom opplysninger om statskatt med i ligningsprotokollene, ofte ført i egne protokoller for kommuneskatt og statskatt. Kladdelistene kan også finnes i arkivmaterialet. Disse inneholder selve ligningsutregningen, og har detaljerte opplysninger fra selvangivelse og næringsoppgaver. NB! Det er verd å merke seg at ligningen i denne sammenheng besto i å beregne og utligne skatt. Skatteinnkrevingen ble utført av Fogd, senere Lensmann, Kemner, Skatteoppkrever i samsvar med egne ligningslister. Ligningslistene inneholder i alt vesentlig det samme opplysninger som ligningsprotokollene, men disse ble oversendt til skatteoppkrever og er egentlig en del av skatteoppkrevers (kommunekasserers) arkivmateriale. Det finnes av denne grunn en egen del av arkivet under Kommunekassen som omhandler skatteinnkrevingen!!!!!! Skattelovene av 1882 og 1911 gav herredsstyret adgang til å ettergi ilignet skatt. I den forbindelse ble det opprettet egne skatteutvalg = skattekomité til å behandle disse sakene. Skatteloven av 1952 gjorde det obligatorisk å ha et slikt utvalg. Saksgang skattesaker: Ligningsnemnda utskriver skatter Skatteklager behandles av overligningsnemnda Fortsatte skatteklager behandles av skatteutvalget ved uenighet avgjør herredsstyret! (Fogd/lensmann/kemner/herredskasserer/skatteinnkrever) krever inn skatt! NB! Soknestyret vedtok sitt eget budsjett, og kunne etter Landskatteloven 133 kreve inn skatt, dersom herredsstyret godkjente dette. Arkivskaper: 14 Ligning/skatt Arkivskaper: 141 Ligningskommisjon/Ligningsnemnd/Ligningskontor 21

22 Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsprotokoll - Urskog ligningskommisjon A 002 Forhandlingsprotokoll - Urskog ligningskommisjon A 003 Forhandlingsbok - Aurskog ligningsnemnd A 004 Forhandlingsbok - Aurskog ligningsnemnd Serie C: Brevjournaler C 001 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 002 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 003 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 004 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 005 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd Serie Lba: Ligningsprotokoller (Kommuneskatt) Lba 001 Urskoug herred's Ligningsprotocol Lba 002 Ligningsprotokoll - Urskoug ligningsnemnd Lba 003 Ligningsprotokoll - Urskoug ligningsnemnd Lba 004 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 005 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 006 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 007 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 008 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 009 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 010 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 011 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 012 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 013 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 014 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Serie Lbb : Ligningsprotokoll over statsskatt Lbb 001 Statsskatprotokol for Urskoug Herred Lbb 002 Statsskatprotokol for Urskaug Herred Lbb 003 Statsskatprotokol for Urskog Herred Lbb 004 Statsskatprotokol for Urskog skattedistrikt Lbb 005 Statsskatprotokol for Urskog skattedistrikt Lbb 006 Statsskatprotokol for Aurskog skattedistrikt Lbb 007 Statsskatprotokol for Aurskog ligningsnevnd Lbb 008 Statsskatprotokol for Aurskog ligningsnevnd Serie Lbh: Ligningsliste (Listene ligger i folioboks) Lbh 001 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1876 Lbh 002 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1878 Lbh 003 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1880 Lbh 004 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1881 Lbh 005 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1882 Lbh 006 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1884 Lbh 007 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1885 Lbh 008 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1896 Mappe - Ligningsliste for Blaker - Urskoug ligningskommisjon 1908 Serie Lbe: Skogligningsprotokoll Lbe 001 Skogligningsprotokoll - Aurskog Likningskontor Serie Lca: Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v. Lca 001 Protokoll over mottatte lønnsoppgaver - Aurskog ligningsnemnd

23 Arkivskaper: 142 Overlikningsnemnd A 001 Møtebok - Aurskog overlikningsnemnd F 001 Skattesak - Ragnar Hanneborg Arkivskaper: 143 Ligningsråd A 001 Forhandlingsbok - Aurskog ligningsråd A 002 Møtebok - Aurskog likningsråd A 003 Møtebok - Aurskog likningsråd Serie 145: Skatteutvalg/ Skattekomité A 001 Forhandlingsbok for Skatteutvalget i Aurskog F 001 Refusjonsprotokoll / Nedsatt og ettergitt skatt F 002 Strøkne og nedsatte skatter Arkivskaper: 181 Herredskommisjonen A 001 Urskog Herredscommission - Forhandlingsbok

24 2 Skole, kirke og kultur 211 Skolestyre (Skolekommisjon) Grunnlaget for det moderne skolestellet ble lagt ved Skoleforordningen av 1739 som fastsatte innholdet i undervisningen i skolene. Denne ble fulgt opp av Skoleplakaten av 1741, som fastsatte at Amtmann og Prosten skulle samle fire av de beste menn i hvert prestegjeld. Denne Skolekommisjon ble ledet av sognepresten, og dens oppgave var å utarbeide en plan for organiseringen av undervisningen i prestegjeldet, samt sette opp budsjett for skolestellet, og utligne skoleskatt på innbyggerne. Dette dokumentet blir ofte kalt skolefundas. For hvert sokn skulle kommisjonen peke ut en eller flere menn til å kreve inn skoleskatten, og føre regnskap for sognets skolekasse. I 1816 ble sammensetningen av skolekommisjonen endret til å omfatte presten, hans medhjelpere, lensmannen og prestegjeldets valgmenn. Først i 1827 kom det en skolelov som førte til et bedre skoletilbud. Denne loven bygde også i det vesentlige på forordningen og plakaten, men det ble satt minimumskrav til skolestellet. Skolekommisjonen skulle fastsette tallet på skoledistrikt og omgangsroder, utligne skoleskatt og pålegge de med matrikulert jord å ta imot omgangsskolen. Kommisjonen kunne også be regjeringen om fritak fra lovpåbudet om fast skole ved hovedkirken. I 1834 ble det utarbeidet skoleplaner for de enkelte stift, med instruks for lærerne. Formannskapslovene av 1837 la skolens økonomi under formannskapet. Når det ble behandlet skolesaker skulle kommisjonen, (med unntak av de folkevalgte medlemmene), tiltre formannskapet. Dette formannskap ble kalt kombinert formannskap, eller skoleformannskap. Formannskapet skulle tilsette regnskapsfører for skolekassen. Hvert sogn kunne etter formannskapsloven ha sin egen skolekommisjon, eller den kunne være felles for formannskapsdistriktet. Landskoleloven av 1860 fastsatte at et formannskapsdistrikt i regelen skulle utgjøre en skolekommune. Eksisterende ordninger skulle likevel fortsette til kommune/soknestyret gjorde vedtak om å endre dette. Skolekommisjonen skulle være sammensatt av presten, residerende kapellan, en representant for lærerne, ordføreren i formannskapet og så mange kommunalt valgte medlemmer som kommunestyret bestemte. Sognepresten var lovbestemt formann i kommisjonen. Skolekommisjonen skulle lage fremlegg til skolebudsjett og legge dette fram i formannskapet, og dele skolekommunen inn i skolekretser. Presten hadde møterett i formannskap og kommunestyre under behandlingen av skolesaker. Folkeskoleloven av 1889 fastsatte at en herredskommune kunne deles i flere skolekommuner. Loven innførte navnet skolestyre og gjorde presten til vanlig medlem av dette. Formannen kunne nå velges fritt mellom medlemmene. Skoledirektøren erstattet også Stiftsdireksjonen som overordnet organ for det kommunale skolestellet. Skoleloven påla skolestyrene å utarbeide kommunale skoleplaner, og det ble sammen med skoledirektøren utarbeidet et utkast til skoleplan som skulle være retningsgivende for skolestyrene. Skolestyret fikk rett til å tilsette lærere. Skoleloven av 1889 innførte også et Tilsynsutvalg som skulle ha et øye med skolens behov og drift. Vi finne de første møtebøkene fra dette utvalget fra ca Dette var også stort sett slutten på omgangsskolene som hadde vært vanlig tidligere. Fra rundt 1910 finner vi mange steder innskuddsprotokoller fra skolesparekassene. Mange skoler fikk skolebibliotek på 1920/30 tallet, og vi finner også divers bøker og protokoller fra disse. Skoleloven av 1936 fastsatte at alle skolekretser skulle være representert av av de medlemmene kommunestyret valgte til skolestyret. Ordføreren eller en annen 24

25 formannskapsmedlem skulle være medlem av skolestyret. Skolestyret fikk rett til å tilsette skolestyrere og skoleinspektører for kommunen. Skoleloven av 1959 var felles for by og land. Skolestyret skulle i sin helhet velges av kommunestyret. Alle kommuner skulle ha et skoleråd og alle skoler skulle ha et lærerråd. Kommunen fikk plikt til å tilsette skoleinspektører. I 1958 ble Kristian Sørli tilsatt som skoleinspektør i N. Høland, og kontorfunksjonen fikk navnet skolekontor. Korrespondanse til skolekontoret blir derfor å betrakte som skoleinspektørens korrespondanse. I arkivet etter skolestyret finnes det møtebøker, kopibøker og brevjournaler. I arkivmaterialet finner vi også anvisningsbøker og personaloversikter. Regnskapet for skolekassen er ofte flettet sammen med kommuneregnskapet. Arkivskaper: 211 Skolestyret Serie A: Møtebøker A 001 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 002 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 003 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 004 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 005 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog skolestyre Serie C: Postlister C 001 Brevjournal - Aurskog skolestyre C 002 Brevjournal - Aurskog skolestyre E 001 E 002 E 003 E 004 E 005 E 006 Serie E: Generelt saksarkiv Boks - Inneholdende: Mappe - Skolestyrets korrespondanse før 1920 ca Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Mappe - Skolestyret - Diverse - Etter 1953 Boks - Nytt arkiv - Inneholdende: Mappe - Innstilling fra plankomiteen for 9-årig skole i Aurskog ca 1957 Mappe - Møteprotokoll - Skolenemnda i Aurskog Mappe - Refusjonskrav - Lærerlønn og skoleskyss Mappe Helse og hygiene Mappe Budsjett Gjelder utredning av mulighetene for 9-årig skole 25

26 Mappe Skoleskyss Mappe Leie av lokaler Mappe Utleie/bortforpaktning Mappe Tjenesteboliger og leiligheter Mappe Kommunestatistikk ca Mappe - 853a - Skolestatistikk - Barneskolen Mappe - 853b - Skolestatistikk - Framhaldsskolen Mappe - 853c - Skolestatistikk - Lærersituasjonen E 007 E 008 Boks - Inneholdende: Mappe - Haneborg skole - Byggtegninger - Fundament 1955 Mappe - Haneborg skole - Beskrivelse og masseberegning 1955 Mappe - Haneborg skole - Byggtegninger 1955 Mappe - Haneborg skole - Kontrakt og tegninger - Elektriske anlegg 1956 Mappe - Haneborg skole - Kontrakt og tegninger - VVS 1956 Mappe - Haneborg skole - Beplantningsplan 1959 Mappe - Haneborg skole - Div sakspapirer Mappe - Aursmoen skole - Div tegninger og papirer Boks - Inneholdende: Mappe - Skolene i Aurskog - div Tjenestemenn - Lærermapper Fra 1936? til 1965??? Boksen inneholder også div skriv og møtebok for Aurskog lærerlag - Se Serie R: Regnskapsarkiver R 001 Anvisningsbok - Aurskog skolestyre R 002 Anvisningsbok - Aurskog skolestyre Arkivskaper: Skolestyrets Eksamensnemd A 001 Møteprotokoll - Skolestyrets Eksamensnemnd i Aurskog Sensurprotokoll for eksamensnemnda i Aurskog (Aursmoen, Lokshaug og A 002 Haneborg) Arkivskaper: 214 Skoleboksamling F 001 Oversikt over bøker i skoleboksamlingene F 002 Låneprotokoll - Bøker ca F 003 Fortegnelse over bøker utlånt fra Haneborg kretsboksamling F 004 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 005 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 006 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 007 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 008 Protokoll for skoleboksamlingen - Lokahaug kreds Arkivskaper: 217 Lærerlag Aurskog lærerlag - Grå mappe - Diverse dokumenter + møtebok

27 231 Folkeskolene og skolekretsene Plakaten av 1741 fastsatte at skolekommisjonen skulle dele prestegjeldet i skoledistrikt og roder. Et skoledistrikt var et område som ble dekket av en lærer, ofte et sogn. Distriktet ble delt i roder (Skoleholdslaug) som omfattet de gårdene som lå slik til at barna kunne ha felles omgangsskole, vanligvis ei grend. Rodene hadde skole et par måneder i året, slik at hele distriktet ble dekket i løpet av et år. Skoledistriktene og rodene ble forandret etter hvert som kravene til undervisning ble større. Skoleloven av 1860 fastsatte at skolekommunene skulle deles opp i skolekretser. Kretsen skulle normalt ha en fast skole, men omgangsskolen var fremdeles vanlig i de fleste kommuner. Dette betydde at det i de fleste kommuner ble etablert en fast skole, og flere halvfaste skoler i utkantstrøkene. Loven fastsatte også at skolestyret skulle oppnevne tilsynsmenn for kretsene, og at det skulle holdes kretsmøte når kretsen ble påført økonomiske plikter. Skoleloven av 1889 utvidet denne ordningen slik at hver skolekrets skulle ha et tilsynsutvalg, sammensatt av tre representanter valgt i kretsmøte, og et av skolestyret sine medlemmer som formann. Tilsynsutvalget skulle føre tilsyn med skolen i kretsen, og arbeide for god skolesøkning og orden i skolen. Skolestyret kunne delegere sin myndighet til tilsynsutvalget. På kretsmøtet hadde alle skatteytere over 25 år stemmerett, sammen med foreldrene til elevene. Kretsmøtet hadde rett til å uttale seg om og gjøre vedtak i saker som gjaldt skolen. Ordningen med tilsynsutvalg og kretsmøter ble stadfestet av skolelovene av 1936 og Fra 1959 ble det obligatorisk med lærerråd på skolene. Arkivmaterialet fra skoler og kretser omfatter noen få serier: Skoleprotokollen ble fra starten av ført av læreren i et skoledistrikt og omfattet rodene i distriktet. Dette har ført til at flere av de tidligste skoleprotokollene har notater fra to eller flere skoler. Senere ble protokollen ført for en eller flere klasser i en krets. Skoleprotokollen inneholder opplysninger om karakterer og frammøte på skolen. I noen tilfelle inneholder skoleprotokollen igså inventarliste for skolen. Originalt registrerte læreren også løpende fravær i skoleprotokollen, men denne funksjonen ble mot slutten av 1800-tallet overtatt av Dagboka, senere klassedagboka. Denne inneholder bare opplysninger om elevene sitt frammøte/fravær og eventuelle opplysninger om årsaken til fravær. Avgangsprotokoller eller eksamensprotokoller ble ofte ført for hele skolekommunen. Møteboka til tilsynsutvalg og kretsmøter ble ført fra 1889, og stundom har den samme protokollen vært i bruk fr til ut på 1970-tallet. Møtebøkene er arkivert under de enkelte skolene. Arkivskaper: 231 Folkeskolene Bakgrunn Arkivskaper: Aursmoen skole A 001 Forhandlingsprotokoll Aursmoen skoles Tilsynsutvalg A 002 Møtebok - Aursmoen skolekrets Tilsynsutvalg F 001 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 002 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 003 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 004 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 005 Dagbok - Aursmoen folkeskole

28 F 006 Klassedagbok - Aursmoen skole - klasse 1c F 007 Inn- og utskrivingsprotokoll - Aursmoen folkeskole G 001 Karakterprotokoll for småskolen - Aursmoen kreds G 002 Skoleprotokoll - Aursmoen folkeskole G 003 Skoleprotokoll - Aursmoen kreds G 004 Skoleprotokoll - Aursmoen storskole G 005 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 006 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 007 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse 4, 6 og G 008 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 009 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 010 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 011 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 012 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 013 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 014 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 015 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse 5a og 6 a Y 001 Oppgjørsbok - Aursmoen skole Arkivskaper: Haneborg skole Forhandlingsprotokoll Haneborg skoles Tilsynsutvalg F 001 Vaalers skolekrets - Dagbok ( ), Haneborg ( ) F 002 Mærli folkeskole - Dagbok ( ) - Haneborg folkeskole ( ) F 003 Haneborg skole - Dagbok F 004 Haneborg skole - Dagbok F 005 Haneborg skole - Dagbok F 006 Haneborg skole - Dagbok F 007 Haneborg skole - Dagbok F 008 Haneborg skole - Dagbok F 009 Haneborg skole - Dagbok F 010 Haneborg skole - Dagbok F 011 Haneborg skole - Dagbok F 012 Haneborg skole - Dagbok F 013 Haneborg skole - Dagbok ( ) - Praktisk underv. Aurskog framhaldsskole ( ) F 014 Haneborg skole - Dagbok G 001 Haneborg skole - Skoleprotokoll G 002 Haneborg skole - Skoleprotokoll G 003 Haneborg skole - Skoleprotokoll G 004 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 005 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 006 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 007 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 008 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 009 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 010 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 011 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 012 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 013 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 014 Haneborg skole - Karakterprotokoll ca ?? Y 001 Møteprotokoll - Foreldrelaget "Haneborg skoles venner"

29 Y 002 "Kassabok" - Foreldrelaget "Haneborg skoles venner" Y 003 Protokoll for Haneborg skoles Sparekasse Y 004 Haneborg skole. Inventarliste - Sløydsalen Y 005 Haneborg skole. Inventarliste - Skolekjøkkenet Y 006 Haneborg skole. Inventarliste Arkivskaper: Ovlien, Mangen og Fagerlien skoler A 001 Forhandlingsprotokoll Ovlien skoles Tilsynsutvalg F 001 Mangen folkeskole( ), Ovlien( ),Mangen( ),Fagerlien( ) - Dagbok F 002 Ovlien folkeskole - Dagbok F 003 Ovlien folkeskole - Dagbok( ), Haneborg( ) G 001 Ovlien skole ( ),Mangen( ),Mærli( ) - Skoleprotokoll G 002 Ovlien folkeskole - Skoleprotokoll G 003 Mangen folkeskole - Skoleprotokoll G 004 Fagerlien folkeskole - Karakterprotokoll Arkivskaper: Ulviken skole A 001 Forhandlingsprotokoll - Skolestyrets tilsynslag - Ulvikens tilsynsutvalg F 001 Dagbok og Skoleprotokol - Lauscheugs Skolekreds - Ulvigen skole Arkivskaper: Lokshaug skole F 001 Dagbok - Lokshaug folkeskole F 002 Dagbok for smaaskolen - Lokshaug kreds F 003 Dagbok - Lokshaug folkeskole F 004 Dagbok - Lokshaug folkeskole G 001 Skoleprotokoll - Lokshaug folkeskole Y 001 Protokol med fortegnelse over undervisningspliktige børn i alderen 7-15 år - Lokshaug skolekreds Y 002 Inn- og utskrivingsprotokoll - Kreds "E" (Loschaug, Balterud, Hareton, Ulvigen, mm.) Y 003 Inn- og utskrivingsprotokoll - Lokshaug folkeskole Arkivskaper: Ekeberg skole A 001 Forhandlingsprotokoll - Egeberg tilsynsutvalg F 001 Dagbok - Ekeberg folkeskole F 002 Dagbok - Ekeberg folkeskole F 003 Dagbok - Ekeberg folkeskole G 001 Skoleprotokoll - Ekeberg folkeskole G 002 Skoleprotokoll - Ekeberg folkeskole G 003 Skoleprotokoll - Ekeberg folkeskole G 004 Avgangsvitnemål - protokoll - Ekeberg folkeskole (Senere Aursmoen folkeskole) Y 001 Protokol med fortegnelse over undervisningspliktige børn i alderen 7-15 år - Ekeberg skolekrets

30 252 Framhaldsskolene Ved kommunesammenslåingen var det tre framhaldsskoler i Aurskog-Høland kommune. Disse var lokalisert på Bråte skole i Søndre Høland, samt på Haneborg og Ekeberg skoler i Aurskog, disse to siste var samlet under fellesbetegnelsen Aurskog framhaldsskole. Framhaldsskolen på Ekeberg ble flyttet til Aursmoen fra 1. jan 1966, og i følge skolestyrevedtak ble framhaldsskolen på Haneborg overført til Aursmoen fra skoleåret 1966/67. Framhaldsskolene i Aurskog ble således samlet på Aursmoen skole, mens framhaldsskolen fortsatte som før på Bråte skole. Når man leser dagbøker og karakterprotokoller for framhaldsskolen i Aurskog bør man være klar over at bøkene fra de to framhaldsskolene ble videreført på Aursmoen framhaldsskole, framdeles under betegnelsen Aurskog framhaldsskole. Arkivskaper: 252 Aurskog framhaldsskole A 001 Møtebok - Lærerråd i Aurskog framhaldsskole - Ekeberg og Haneborg Arkivskaper: Haneborg framhaldsskole F 001 Dagbok - Aurskog framhaldsskole - Haneborg G 001 Karakterprotokoll - Haneborg framhaldsskole G 002 Karakterprotokoll - Haneborg og senere Aursmoen framhaldsskole Arkivskaper: Ekeberg framhaldsskole F 001 Dagbok - Aurskog framhaldsskole - Ekeberg G 001 Karakterprotokoll - Ekeberg framhaldsskole G 002 Karakterprotokoll - Ekeberg framhaldsskole. Fra 1.jan 66. Aursmoen Arkivskaper: Aursmoen Framhaldsskole 253 Aurskog interkommunale realskole Aurskog interkommunale realskole ble startet i 1911 på Skrepstad på Bjørkelangen, men den ble etter kort tid flyttet til Bliksrud, der den holdt til frem til Skolen ble da flyttet til Blekkhuset på Lierfoss, hvor i hovedsak var frem til nedleggelsen 1. juni For ytterligere informasjon, se eget arkivstoff. Arkivskaper: 253 Aurskog interkommunale realskole - Lierfoss Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok for Aurskog interkommunale Realskole A 002 Forhandlingsbok - Interkommunale realskole på Lierfoss Serie C: Postlister C 001 Brevjournal for Aurskog interkommunale Realskole Fa 001 Dagbok for III, II og I middel klasse Fa 002 Dagbok for III, II og I middel klasse Fa 003 Dagbok for IV middel klasse Fa 004 Dagbok fra Lierfoss middelskole. I, II og III klasse Fa 005 Dagbok fra Aurskog middelskole -I og III real Fa 006 Dagbok fra Aurskog interkomm Relskole - I real Fa 007 Dagbok fra Aurskog interkomm Relskole - II real Fa 008 Dagbok fra Aurskog interkomm Relskole - III real

31 Fb 001 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse 1A Fb 002 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse 1B Fb 003 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse 1A Fb 004 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 005 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 006 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 007 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 008 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 009 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 010 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 011 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 012 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 013 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Fb 014 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Fb 015 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Fb 016 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Ga 001 Hølands middelskole Bjørkelangen - Karakterprotokol for I, II og III efterm.? Ga 002 Karakterprotokol fra Gymn I Ga 003 Hølands middelskole Bjørkelangen - Karakterprotokol for IV middelklasse Ga 004 Karakterprotokoll Aurskog middelskole Ga 005 Karakterprotokoll Urskog - Hølands middelskole Ga 006 Karakterprotokoll for Aurskog middelskole Ga 007 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole Ga 008 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole Ga 009 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I - real Ga 010 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I - real Ga 011 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I A - real Ga 012 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I B - real Ga 013 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I - real Ga 014 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - Forhåndskarakterer II real Ga 015 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 016 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 017 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 018 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 019 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 020 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 021 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - Forhåndskarakterer III real Ga 022 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 023 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 024 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 025 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 026 Eksamensprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Gb 001 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 002 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 003 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 004 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 005 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 006 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 007 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 008 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 009 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 010 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 011 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Gb 012 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Gb 013 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse

32 Gb 014 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Serie R: Regnskap R 001 Hovedbok for Aurskog interkommunale realskole R 002 Regnskapsbok for Aurskog interkomm realskole R 003 Regnskapsbok for Aurskog realskole R 004 Regnskapsbok for Aurskog interkomm realskole Serie Y: Ymse Y 001 Matrikkel for Aurskog interkomm. Realskole Y 002 Pensumprotokoll for Aurskog interkomm. Realskole Y 003 Åreberetning fra Aurskog interkomm. Realskole Y 004 Referat fra elevaftener holdt ved Aurskog interkomm. realskole Y 005 "Lørdagshygge" - Organ for 2.real klasse Y 006 "Lørdagshygge" - Organ for 2.real klasse Y 007 Skolebilde fra Aurskog interkomm Realskole primo 40-åra? Y 008 Skolebilde fra Aurskog interkomm Realskole Aurskog kino Arkivskaper: 265 Aurskog kino Ra 001 Kassadagbok Ra 002 Kassadagbok Ra 003 Kassadagbok Rb 001 Hovedbok Rb 002 Hovedbok Aurskog kinematograf 1920 Arkivskaper: 27 Kirken m.v ALLE disse protokollene er avlevert til Statsarkivet Fødselsregister Vigselsregister Dødsfallregister for Aurskog kommune Sosialstellet 311 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre, sosialstyre I tiden ble det opprettet fattigkommisjoner i hvert stift. Kommisjonene hadde to hovedoppgaver: å sørge for at de rette almisselemmene (syke, gamle og de som ikke klarte seg selv) fikk hjelp 32

33 å straffe late og ørkesløse betlere samt andre omstreifende egenrådige og udydige mennesker. Sognekommisjonen var sammensatt av presten, ev. kapellanen, lensmannen, presten sine medhjelpere og etter sognepresten sitt forslag af fogden beskikkede 2 sognsmænd. Ved utgangen av hvert år skulle de sende forståelige regnskap til overkommisjonen, sammen med opplysninger om fattigvesenet. De fattige skulle holde seg i sitt sokn. Soknekommisjonen skulle dele de almisseverdige inn i legder hos bøndene slik at de fikk mat, drikke og husvære. Friske barn og voksne skulle være med i arbeidet på gården. De som ikke var bønder, skulle i stedet betale penger til fattigkassa. Til å holde sokna ryddet for tiggere og omstreifere skulle soknekommisjonen oppnevne to bygdevektere. I 1816 kom trolig endring i sammensetningen: de af fogden beskikkede 2 sognemænd ble erstattet av valgmenn. Formannskapslovene av 1837 opprettet det såkalte kombinerte formannskap, eller fattigformannskapet. Formannskapet fikk nå ansvaret for fattigkommisjonen. Fattigkommunen skulle enten tilsvare soknet som før 1837, eller hele formannskapsdistriktet. Når fattigsaker skulle behandles, møtte fattigkommisjonen med unntak av de folkevalgte medlemmene sammen med formannskapet ev. formennene fra det aktuelle soknet. Ved fattiglovene av 1845 forsvant overkommisjonene. På landet skulle fattigkommisjonen bestå av presten som ordfører, og så mange valgte medlemmer som formennene og kommunestyret bestemte. De viktigste oppgavene var å sette opp budsjett og bestemme hvem som skulle få hva slags støtte. Kommisjonen hadde rett til å fastsette avgiftene på brennevin, vin og øl. Formenn og kommunestyret skulle sammen med fattigkommisjonen dele fattigkommunen opp i underdistrikt og roder. Fattigkommisjonen skulle utpeke en tilsynsmann for fattigkommunen og en rodemester for hver rode. Hvis nødvendig kunne de også tilsette fattigvektere/bygdevektere. De fattige ble delt inn i klasser: 1) de som ikke kunne arbeide 2) barn 3) de som delvis kunne forsørge seg selv og familien. Fattigkommisjonen skulle ha en forhandlingsprotokoll, kopibok for utgående brev og brevjournal. Kommisjonen kunne også føre manntallsprotokoll over fattiglemmer og legdsprotokoller /legdsruller. I landsfattigloven av 1863 var ikke lenger presten selvskrevet formann i fattigkommisjonen, men var fremdeles medlem. Fattigkommisjonen skulle lage framlegg til budsjett som skulle godkjennes av kommunestyret, m.a. størrelsen på fattigkassa. Manntallsprotokoller over fattiglemmer ble påbudt. De som ikke tjente tilstrekkelig til eget og familiens underhold kunne plasseres på fattiggårder. Fattigloven av , gjaldt både by og land. For fattigforsorga og kretstilsynet skulle det utarbeides egne planer som departementet skulle godkjenne. Skillet mellom de ulike fattigklassene falt bort. Fortegnelse over understøttede Trængende, som erstattet manntallsprotokollene ble påbudt. I følge 1900-loven skulle det nyttes trykte skjema til hjemstavnsforklaringer. Attestene som innflytterne hadde med seg skulle være utstedt av lensmannen. Legdsordningen falt nå bort. De som mottok støtte fra fattigkassa mistet en del samfunnsretter. Blant annet fikk de ikke stemmerett før i Ved lov av 1949 endret fattigstyrene navn til forsorgsstyre. Ved nyorganisering ved lov om sosial omsorg av gjaldt både by og land ble forsorgsstyret nå til sosialstyret. 33

34 Arkivskaper: 311 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgsstyre, sosialstyre Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsprotokoll for Urskougs Fattigcommision A 002 Aurskog fattigstyre - Forhandlingsbok A 003 Aurskog sosialstyre - Møtebok Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok for Urskoug fattigstyre aug jun 1936 Serie C: Brevjournaler C 001 Brevjournal - Ankommende skrivelser - Fattigstyret i Urskog C 002 Fattigstyret i Aurskog. Journal over inn- og utgåtte skrivelser Serie E: Generelt saksarkiv E 001 BOKS Aurskog forsorgsstyre - Saksarkiv ordnet i mapper pr år A Mappe - Forklaringer fra Blaker fattigstyre 1898, 1899, 1913 og 1914 Serie F: Fortegnelser over understøttede/trengende F 001 Flytteprotokoll i Overfattigdistriktet ca F 002 Aurskog fattigkommune. Fortegnelse over inn- og utflyttede F 003 Aurskog forsorgsvesen - Hovedliste over forsorgsunderstøttede F 004 Urskoug fattigkasse - Dagbok F 005 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) F 006 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) F 007 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) juni 1945 F 008 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) Serie Ra: Regnskap Ra 001 Urskoug fattigkasse - Contobog Ra 002 Urskoug fattigkasse - Regnskap Ra 003 Urskoug fattigkasse - Regnskap Serie Rb: Refusjoner og anvisninger Rb 001 Urskog Fattigstyre - Anvisningsprotokoll Rb 002 Aurskog forsorgsvesen - Anvisningsbok Rb 003 Riskontro (Refusjonsbok) for Aurskog fattigvesen Vergeråd/ Barnevernsnemnda Vergeloven(1896) trådte i kraft 1900 og bestemte at barn under 16 år (18 år fra 1934) kunne settes bort til fosterforeldre, i barnehjem, eller lignende dersom de hadde gjort straffbare handlinger, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller hadde en adferd som gjorde at foresatte eller skole kunne styre dem. I hver kommune skulle det velges et vergeråd, sammensatt av sorenskriveren, presten og fem medlemmer valgt av kommunestyret. Fra 1907 kunne det opprettes flere vergeråd i hver kommune. 34

35 Barnevernsnemnda etter Barnevernsloven av 1953 (trådte i kraft 1. juli 1954), erstattet vergerådene. Alle medlemmene av a ble valgt av kommunestyret. Oppgavene til barnevernsnemnda var stort sett de samme som for vergerådet, men det skulle utnevnes tilsynsfører for hvert enkelt barn. Vergerådet og barnevernsnemnda skulle føre møtebok. Arkivskaper: 313 Vergeråd/Barnevernsnemnd Serie A: Møtebøker A 001 Møtebok - Urskoug værgeraad A 002 Møtebok - Aurskog barnevernsnemnd Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog barnevern Serie C: Brevjournaler C 001 Brevjournal - Aurskog barnevern B Mappe - Aurskog vergeråd - Mappe - Saksdokumenter ca B Mappe - Barnetilskott + div skri Edruskapsnemnd I 1930-årene ble det etablert en egen alkoholistomsorg i Norge. Edruskapsloven av 1932 ble ikke satt i kraft før 1. juli Inntil videre gjaldt derfor midlertidig lov av 24. juni 1933 om edruskapsnemnder. Denne loven bestemte at kommunestyrene kunne vedta å opprette edruskapsnemnder. Der nemnder ikke ble opprettet skulle fattigstyret ta seg av de oppgavene som loven ellers la til edruskapsnemndene. Først ved endringslov av 26.mai 1939 nr 4 ble det fortgang i etableringen av edruskapsnemnder i kommunene. Loven bestemte at alle kommuner skulle ha edruskapsnemnder. Arkivskaper: 314 Edruskapsnemnd Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok Aurskog Edruelighetsvesen Tilsynsmannen for riksforsikringsanstalten / Rikstrygdeverket Lov om ulykkestrygd for arbeidere i fabrikker (ulykkesforsikringsloven) kom Til å administrere loven sentralt opprettet staten i 1895 Riksforsikringsanstalten. Kommunene ble pålagt å oppnevne en eller flere tilsynsmenn som skulle forvalte Riksforsikringsanstaltens gjøremål lokalt, og skaffe til veie opplysninger som avar nødvendige for den sentrale saksbehandlingen. Kommunen fastsatte tilsynsmannens lønn, som ble delt med halvparten på kommunen og halvparten på Riksforsikringsanstalten. I tillegg til industriarbeiderforsikringen fikk tilsynet ansvaret for å administrere ulykkestrygdene for fiskere (lov av ) og sjøfolk (lov av ). Lov av la opp til en samordning av trygdeordningene. Riksforsikringsanstalten kunne bestemme at forretningsføreren for kretssykekassen skulle være tilsynsmann for ulykkestrygdene, og skulle alene dekke utgiftene til tilsynsmannen. Lov av fastsatte at de offentlige trygdekassene nå tok over 35

36 administrasjonen av ulykkestrygdene direkte underlagt Rikstrygdeverket. (tidl Riksforsikringsanstalten). Arkivskaper: 351 Riksforsikringsanstalten F 001 Riksforsikringsanstaltens Utpantingsprotokoll Kretssykekassen (Trygdekassa) Syketrygdloven av fastsatte at det skulle opprettes en eller flere offentlige sykekasser i kommunen. Kretssykekassene skulle ledes av et styre som ble valgt av og mellom kretssykekassens stemmeberettigede medlemmer, innskuddspliktige arbeidsgivere og av kommunestyre. Plikt til å være medlem av kretssykekassen hadde først og fremst tilsatte i privat og offentlig tjeneste når de hadde fylt 15 år, og hadde en viss inntekt. Frivillige kunne også være medlemmer. Generalforsamling skulle holdes hvert år. Kommunestyret skulle tilsette forretningsfører for kretssykekassen. Kretssykekassen var et selvstendig rettssubjekt. Ved lov av skulle kommunestyret velge alle medlemmene av styret. Forretningsføreren fikk rett til å delta på styremøtene og generalforsamling uten stemmerett. Ved syketrygdloven av skiftet kretssykekassene navn til trygdekasser, og tok samtidig over administrasjonen av ulykkestrygdene. De årlige generalforsamlingene ble avskaffet. Trygdekassa fikk ansvaret for å administrere de ulike trygdene som etter hvert ble opprettet. Lov av fastsatte at syketrygden var obligatorisk. Trygdekassen fikk også ansvaret for alderstrygd og barnetrygd. Lov av samordnet de ulike trygdeordninger i Folketrygdloven. Lov av overførte trygdekassens oppgaver til et lokalt statlig trygdekontor. Arkivskaper: 352 Kretssykekassen Serie A: Møtebøker A 001 Møtebok for Aurskog kretssykekasse Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog Kredssykekasse Serie C: Postlister C 001 Brevjournal - Aurskog Kredssykekasse Serie E: Generelt saksarkiv C Diverse sakspapirer ca Serie R: Regnskapsarkiver R 001 Kassabok - Aurskog Kredssykekasse jan april Barnetrygd Kommunen kunne ha egne kommunale alderstrygdordninger. Administrasjonen ble vanligvis lagt til et trygdestyre, oppnevnt av kommunestyret. Staten gav ikke støtte til de kommunale trygdeordningene, og utgiftene måtte hvert år på vanlig måte bevilges av kommunestyret. Alderstrygdloven ble vedtatt I den enkelte kommune skulle det være en alderstrygdnemnd, der trygdestyret oppnevnte formannen og kommunestyret de andre medlemmene. Kommunestyret kunne bestemme at det skulle tilsettes en lønnet 36

37 forretningsfører. Nemnda skulle lede administrasjonen av alderstrygden i kommunen og føre tilsyn med trygden. Alderstrygdloven av bestemte at trygdekassen fikk ansvaret for alderstrygda. Arkivskaper: 353 Alderstrygdnemnd/ Trygdekasse/ Trygdekontor R 001 Kassabok for Aurskog trygdekasse jan des 1937 C Div sakspapirer - Aurskog trygdekasse 1946 Barnetrygdloven av bestemte at alderstrygdnemnda også skulle være barnetrygdnemnd. Fra 1957 fikk trygdekassen ansvaret for barnetrygda, i likhet med alderstrygda. I arkivmaterialet etter alders- og barnetrygdnemnda vil det finnes møtebøker, journaler, kopibøker og korrespondanse. De to nemndene førte selvstendige protokoller, selv om de hadde samme styret. For alderstrygda vil det også finnes personmapper, ofte ordnet etter nummer med alfabetisk register. Det finnes også regnskapsbøker på utbetalinger fra de to nemndene. Det er ikke funnet dokumenter fra barnetrygden i arkivmaterialet! 381 Arbeidsformidling Arkivskaper: 381 Arbeidsformidling/Arbeidsnemnd/ Tiltaksnemnd Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok for Aurskog arbeidsløshetsnemnd, A 002 Møteprotokoll - Tiltaksnemnda i Aurskog Serie C: Postjournaler C 001 Brev - Journal I - Aurskog arbeidsformidling Juli mars 1943 C Serie E: Generelt saksarkiv Undersøkelse av arbeidskraft bosatt i Aurskog, men som jobber i andre kommuner

38 4 Helsestellet Aurskog Alders- og Sykehjem. Bygget ble originalt oppført som et samarbeidsprosjekt mellom Nordre Høland og Aurskog. Kapasiteten på Bjørkelangen Aldershjem måtte utvides, og det var da naturlig for Nordre Høland å samarbeide med Aurskog om et Aldershjem. Senere ble bygget utvidet med en sykehjemsdel (1979?), og det ble rehabilitert i Aurskog fødehjem fra 1949??? til 1951??? Del av Aurskog Alders og Sykehjem Arkivskaper: Aurskog fødehjem F 001 Pasientfortegnelse - Aurskog fødehjem. jan des 1951 R 001 Kassabok - Aurskog fødehjem. feb Arkivskaper: 461 Arbeidstilsyn A 001 Møtebok - Aurskog stedlige arbeidstilsyn Ett møte! MAK??? 1954 C 001 Brevjournal - Aurskog stedlige arbeidstilsyn C Arbeidstilsynets korrespondanse Tekniske oppgaver Behovet for å få løst visse tekniske oppgaver oppsto først i de større byene. I disse ble det opprettet brannkommisjoner på 1700-tallet, og i første halvdel av 1800-tallet fokk de fleste kjøpesteder egne brann-, bygnings- og reguleringskommisjoner. Etter hvert fikk også ladestedene og en del tettsteder på landet slike kommisjoner. Tettstedene dannet egne brannog bygningskommuner. Først ved bygningsloven av 1965, som ble gjort gjeldende for hele landet fikk alle landkommuner bygningsråd. 511/521 Bygningsrådet/ Bygningskommunen De første bygningslovene her i landet kom i de største byene. Oslo fikk sin bygningslov i Den alminnelige bygningsloven av 1845 som ble gjort gjeldende for kjøpe- og ladesteder utenom byene, kunne også omfatte større samlinger av bygninger på landet. Med bygningsloven av 1924 m/endringer kom bygningsrådet, som avløste bygningskommisjonen og reguleringskommisjonen i de bymessige områdene. Det kom et tillegg til loven i Loven om bygningsvesenet av 1869 slo fast at når bygningsloven av 1845 ble gjort gjeldende for en herredskommune, kunne det opprettes en bygningskommune og et bygningskommunestyre. Bygningskommuneloven ble opphevet i Brannkommunen Brannloven av 1854 ga generelle bestemmelser om at Kongen kunne opprette brannkommisjoner i ladestedene og andre større samlinger av bygninger på landet. Brannloven av 1854 slo også fast at dersom et ladested eller et tettsted på landet ikke dannet egen herredskommune skulle fogden sørge for at huseierne seg imellom valgte fem 38

39 representanter. Disse skulle representere huseierne i spørsmål som vedgikk brannvern, og sto for utligning av fellesutgiftene til dette. Utligningen, brannskatten, skulle skje på bakgrunn av branntakstsummen til bygningen. Disse funksjonene kunne etter 1869 tillegges brannkommunen, dersom det var opprettet en slik på stedet. I 1908 kom det ny felles brannlov for by og land, men ordningen med brannkommuner fortsatte, dersom ikke herredsstyret overtok utgiftene med brannvernet for området. Brannkommunen gikk ut ved lov om brannvern av Arkivskaper: 550 Veier/Eiendom F 001 Komp veier for AH-banen Diverse ang. anlegget Aurskog kirke- Hjellebøl E 001 BOKS - inneholdende: Mappe 1: Kompensasjonsveien - Utredningsplaner og kostnadsoverslag 1960 Mappe 2: Kompensasjonsveien - Arbeidskraftsundersøkelse 1963 Mappe 3: Kompensasjonsveien - Div korrespondanse - Lokal saksbehandling 1960 Mappe 4: Gamle skylddelingspapirer ca 1960 Mappe 5: Regnskapsbok - Nordre Mangen vei Aurskog Finnstadbru vannverk Arkivskaper: 554 Aurskog Finstadbru Vannverk A 001 Urskog Finnstadbru vannverk Møtebok R 001 Kassadagbok R 002 Sammendragsbok. Oversikt over andelshavere/brukere i vannverket? ca R 003 Andelsbok og regnskap med mer F 001 Mappe - Erklæringer fra andelshaverne Aurskog kommunale E-verk Aurskog kommunale E-verk fikk kraft fra flere lokale små E-verk. Dette må ikke forveksles med Rånåsfoss som var et statlig kraftverk. Per Erik Nilsen har mer bakgrunnsstoff Arkivskaper: 572 Aurskog kommunale E-verk E 001 BOKS - Aurskog komm E-verk Diverse skriv Grovsortert! Mappe 1: Saker behandlet av styret Mappe 2: Transportutvalget Mappe 3: Nye kraftlinjer - Mangen - Ovlien, mfl Mappe 4: Div papirer Mappe 5: Div fakturabilag 1922 F 001 Utbyggingsoversikt Aurskog komm E-verk Høy/lavspentnett G 001 Aurskog komm E-verk Avlesningsprotokoll G 002 Aurskog komm E-verk Avlesningsprotokoll G 003 Strømleveringsbok - Aurskog komm E-verk ? G 004 Strømleveringsbok - Aurskog komm E-verk

40 G 005 Strømleveringsbok - Kundefakturering - Aurskog komm E-verk G 006 Strømleveringsbok - Av- og tilgang - Aurskog komm E-verk H 001 Lagerbok II for Aurskog komm E-verk ca 1919? H 002 Lagerprotokoll, installasjon - Aurskog komm E-verk Ra 001 Kassajournal for Urskog komm Elektricitetsverk apr 1922 Ra 002 Kassajournal II for Urskog komm Elektricitetsverk mai mars 1928 Ra 003 Kassajournal III for Urskog komm Elektricitetsverk april juni 1936 Ra 004 Kassajournal IV for Urskog komm Elektricitetsverk juli juni 1942 Ra 005 Kassememorial for Aurskog komm E-verk sep okt 1948 Ra 006 Kassememorial for Aurskog komm E-verk okt Ra 007 Kassememorial for Aurskog komm E-verk Ra 008 Kassememorial for Aurskog komm E-verk jan 1957 Ra 009 Kassememorial for Aurskog komm E-verk juni 1959 Rb 001 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rb 002 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rb 003 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rb 004 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rc 001 Kontobok for aktiva og passiva Rc 002 Kontobok for aktiva og passiva juli jun 1952 Rd 001 Hovedbok for Aurskog komm E-verk Rd 002 Hovedbok - Aurskog komm E-verk Re 001 Leverandørkontobok for Urskog komm E-verk Rf 001 Kundefordringer - Regnskapsprotokoll ca Rf 002 Kundefordringer - Regnskapsbok - Aurskog komm E-verk 1966 Rf 003 Kundefordringer - Restanseliste for Aurskog komm E-verk Næringsdrift 600 Aurskog Sparebank Aurskog sparebank opprettet på Toverud gård 24 august Sparebankens vedtekter ble godkjent ved kgl res 21 okt Aurskog kommune garanterte for 4000 Spd ved oppstarten, og av denne grunn er det naturlig at dokumenter fra bankens virke inngår i det kommunale arkivet. Arkivskaper: 600 Aurskog sparebank Ra 001 Kassadagbok - Urskoug sparebank Ra 002 Kassadagbok - Urskoug sparebank Ra 003 Kassadagbok - Urskoug sparebank?? Rb 001 Avdragsoversikt over lån Rc 001 Utlån - Oversikt over låntagere og nedbetaling av lån - Urskaugs Sparebank Rc 002 Utlån - Oversikt over låntagere og nedbetaling av lån - Urskaugs Sparebank Ca

41 611 Småbruk- og bustadnemnd (Arbeidskomité) 612 Husnemnd Ved lov av ble Den norske Stats Arbeiderbruk og Boligbank opprettet. Banken skulle styres av Hypotekbankens direksjon. Bankens formål var å gi lån til småkårsfolk for kjøp av småbruk og bygging eller kjøp av bolighus. Lånene ble gitt mot kommunal garanti. Kommunestyret skulle opprette en arbeidskomité til å vurdere lånesøknader for småbruk, og en arbeidskomité til å vurdere søknader om boliglån. På landsbygda kunne komiteene slås sammen, og ble kalt småbruk- og bustadnemnd. Tre av arbeidkommiteens medlemmer skulle holde takst over eiendommen. Lånesøknaden ble, sammen med komiteens uttalelse og takstforretning, sendt kommunestyret, som avgjorde om det skulle gis kommunal garanti for lånet. I 1915 ble Arbeiderbruk- og Boligbanken avløst av Den Norske Stats Småbruks- og Boligbank. Småbruks- og bustadnemnda fungerte som før. Et arbeidsutvalg av nemnda skulle vurdere og taksere eiendommen det var søkt lån for. Ved lov av skiftet navnet til Norges Småbruk- og Bustadbank, og på landsbygda fikk småbruks- og bustadnemnda de samme medlemmene som jordstyret, men formannen i nemnda skulle være oppnevnt av bankens styre. Ved lov av om Statens Landbruksbank ble småbruk- og bustadnemndene erstattet med tillitsmenn, valgt av bankstyret. Samtidig endret banken navn til Statens Landbruksbank. Arkivskaper: 612 Småbruk- og Bustadnemd/Bank A 001 Forhandlingsbok for Urskog Arbeidsnævnd for Småbruk- og boliglån, senere Bustadnemnda Husnemnd/ Husbanknemnd/ Byggenemnd Den Norske Stats Husbank ble opprettet i 1946, og dens lånetilbud kom i tillegg til Småbrukog Boligbankens. De enkelte kommunestyrer skulle velge en husnemnd. Kommunestyret kunne bestemme at småbruks-og/eller bolignemnda skulle fungere som husnemnd også for lån i husbanken. Husnemndas oppgave var å vurdere lånesøknader og byggeplaner og gi sin uttalelse. Søknader som nemnda kunne tilrå sendte den videre til takstnemnda, som ga sin uttalelse sammen med forhåndstakst. Kommunestyret ga til sist sin uttalelse om lånesøknaden og eventuelt tilsagn om kommunal støtte. 621 Jordstyret (Næringsnemnda) Lov av påla proviantrådene eller særskilte nemnder å arbeide for at folk kunne leie jord for å dyrke landbruksprodukter til eget bruk. Provisorisk anordning av og midlertidig lov av fastsatte at kommunestyret skulle velge en eller flere næringsnemnder, som skulle arbeide for å øke jordbruksproduksjonen i kommunen. Oppgavene til nemnda var m.a.o. å gi innstilling til kommunen om avståing av jord som ikke ble holdt i hevd, slik at denne kunne leies ut til private og bli drevet helt eller delvis for kommunens regning, og å gi pålegg om utleie av hester til jordbrukere som manglet trekkraft. 41

42 I arkivene etter næringsnemndene vil en kunne finne møtebøker og regnskapsprotokoller. I arkivene etter provianteringsrådet vil det også kunne finnes arkivmateriale etter arbeidet med å øke jordbruksproduksjonen. Lov av fastsatte at det i hver kommune eller sokn skulle velges et jordstyre, sammensatt av tre jordbrukskyndige medlemmer. Jordstyret skulle tilsette en eller flere til å planlegge og kontrollere jorddyrkingen i kommunen. Lov av fastsatte at ett av medlemmene i jordstyret skulle være bygningskyndig. Ved lov av (Jordloven) ble tallet på medlemmer i jordstyret utvidet til fem. Loven fastsatte at jordstyret skulle hjelpe kommunen med å skaffe til veie jord for de som søkte om dette, enten gjennom frivillig salg, eller gjennom omregulering. Jordstyret kunne også gripe inn dersom jordbruket ble vanstelt. Jordstyret skulle også hjelpe de jordsøkende med ordning av den økonomiske delen av jordkjøpet. Lov av presiserte at jordstyret skulle utarbeide plan for utnytting av dyrkningsjord, særlig med sikte på å utvide bruk som var for små og legge forholdene til rette for boligbygging. Staten gav gjennom diverse fond lån og støtte til boligbygging og jorddyrking. Nye tilskuddsordninger kom etter hvert. Etter de til enhver tid gjeldende regler kunne jordstyret anbefale søknader om tilskudd til jorddyrking, gjødselkjellere, potetkjellere, silobygg, reparasjon av eldre driftbygninger og våningshus, eller til nyoppføring av bygninger på bureisingsbruk o.s.v. Anbefalingene gikk til landbruksselskapet i fylket, som avgjorde søknaden. Det skulle også føres kontroll med ferdiggjøringen av arbeidet og utbetalingen av godkjente tilskudd. Oppgavene for jordstyret ble etter hvert så mange, at det i de fleste kommuner ble opprettet jordstyrekontorer som skulle ta seg av de daglige gjøremål. Dette kontoret ble normalt ledet av en fastlønnet person som var jordbruksutdannet. Dette kunne være en jordstyresekretær eller en herredsagronom. Herredsagronomen var tilsatt i et herredsagronomdistrikt, som kunne være to eller tre kommuner. Han sorterte faglig under landbruksselskapet, senere landbrukssjefen i fylket, og ble lønnet av staten og delvis av herredsagronomdistriktet. Herredsagronomen skulle fra 1959 være saksforbereder og faglig konsulent for jordstyret. Etter 1945 var det vanlig at jordstyret uttalte seg i konsesjonssaker. Jordloven av 1955 erstattet loven fra Etter den fikk jordstyret en god del statlige oppgaver når det gjaldt å verne om den dyrka og dyrkbare jorda, og det som var mest formålstjenlig for samfunnet når det gjaldt tilrettelegging av jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til, og til beste for de som har jordbruk som yrke. Med virkning fra 1981 ble de kommunale jordstyrene sine oppgaver overtatt av staten. Jordstyrekontoret ble statlig, og fikk navnet landbrukskontoret, og jordstyret skiftet navn til landbruksnemnda, som blir valgt av kommunestyret. I arkivene fra jordstyret vil det for tidsrommet kunne finnes møtebøker, kopibøker, brevjournaler, korrespondanse, gårds og eiendomsarkiv, dyrkningsplaner og protokoller, protokoller for de forskjellige tilskudd, daglister, anvisningsbøker, regnskapsbøker og bilag m.m. I 1947 fikk småbruk- og bustadnemnda felles medlemmer med jordstyret, men formannen ble oppnevnt av banken. Således vil det i arkivet etter jordstyrekontoret, også finnes arkiv etter snåbruk- og bustadsnemnda, som skulle behandle og anbefale lånesøknadene for Småbruk- og bustadbanken. Arkivskaper: 621 Jordstyre Serie A: Møtebøker 42

43 A 001 Møtebok/Journal - Urskog jordstyre A 002 Forhandlingsprotokoll for Aurskog jordstyre A 003 Møtebok - Aurskog jordstyre A 004 Møtebok - Aurskog jordstyre A 005 Møtebok - Aurskog jordstyre Serie C: Postjournaler C 001 Journal for inn- og utgåtte skrivelser jan okt 1942 Serie E: Generelt saksarkiv E 001 Boks - Jordstyrets saksarkiv MP 1: Jordstyret, diverse MP 2: Søknader om tilskott til nydyrking MP 3-31: Grunnavståelser/ Ekspropriasjoner E 002 Boks - Jordstyrets saksarkiv MP 1: Diverse MP 2: Potettelling 1944 MP 3: Vedrørende såkorn, mv MP 4: Høsteoppgaver MP 5: Arealtelling 1945 MP 6: Åkerarealet, klager, mv 1944 MP 7: Landbrukstellinger, organisasjon MP 8: Hester, våronna MP 9: Hester til Wermacht MP 10: Tobakksarealet, div 1944 MP 11: Høu og halmlevering MP 12: Kunstgjødsel, anvisninger 1945 MP 13: Byggetillatelser, mv MP 14: Traktorkjøring MP 15: Traktorer, generatormontering MP 16: Kjøp av elektrisk motor 1945 Serie F: Dyrkningsprotokoller F 001 Dyrkningsprotokoll F 002 Dyrkningsprotokoll ca Serie Ga: Tilskott til jorddyrkning Ga 001 Tilskott til overflatedyrking 1958 Ga 002 Forhøyd nydyrkingstilskudd til småbrukere Ga 003 Forhøyet tilskott til bureisere ca Ga 004 Tilskott til nydyrking ca Ga 005 Tilskott til grøfting ca Serie Gb: Tilskott til jordbruket Gb 001 Tilskott til siloanlegg, gjødseloppsamling og potetkjellere ca Gb 002 Tilskott til siloanlegg ca Gb 003 Tilskudd til innlegging av vann Gb 004 Tilskott til gjenlegging av vannløp ca Serie H: Dagslister for kraftfôr H 001 Dagliste for anvisning av kraftfôr til forbrukere Serie R: Regnskaper R 001 Kassabok for Aurskog jordstyre jan des 1966 R 002 Regnskapsbok for Aurskog jordstyre Serie Y: Ymse 43

44 Y 001 Protokol vedr. Saakornindkjøbet Y 002 Hefte - Kornkjøpregnskaper 1908 Arkivskaper: 624 Dyrevernsnemnd A 001 Dyrevernsnemnden i Aurskog - Møteprotokoll og postjournal Skogråd 633 Skogutvalg Ut fra skogvernloven 1893 skulle herredsstyrene lage vedtekter for verneskog og tilsette skogoppsynsmenn. Fra1908 skulle det og velges et skogråd. Ved skogervervsloven 1909 skulle det i tillegg være et skogutvalg til å ta seg av konsesjonssaker. Skogvernloven 1932 påla alle kommuner å ha et skogråd. Herredsskogmestrene ble etter hvert sekretærer for skogutvalgene, noe som ble lovfestet i Hele skogsektoren gikk over til staten sammen med jordstyrene i Arkivskaper: 632 Skogråd Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok - Aurskog skogråd A 002 Forhandlingsbok - Aurskog skogråd Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog skogråd E 001 Serie E: Generelt saksarkiv BOKS - Aurskog Skogråd + Skogutvalget MP 1: - Dokumenter Før 1949 MP 2: - Dokumenter MP 3:Diverse driftsplaner med strikk rundt 1952 MP 4: Aurskog herred - Skogtakstberegning basert Landskogtakseringens prøveflater 1959 MP 5: Skogutvalgets saksdokumenter vedr eiendomsoverdragelser Serie R: Regnskaper R 001 Kassadagbok - Aurskog skogråd ca R 002 Kassadagbok - Aurskog skogråd ca R 003 Kassadagbok - Aurskog skogråd ca F 001 Avvirkningsoversikt - Aurskog skogråd ca G 001 Investeringsavgift - Aurskog skogråd ca G 002 Investeringsavgift - Aurskog skogråd ca Arkivskaper: 633 Skogutvalg Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsprotokoll for Urskoug skogutvalg Serie C: Postjournaler 44

45 C 001 Brevjournal for Urskog skogutvalg Ca Serie E: Generelt saksarkiv Diverse saksdokumenter vedr eiendomsoverdragelser NB!!! Se Merknad!! NB!! Arkivskaper: 650 Kommunale eiendommer A001 Forhandlingsprotokoll vedrørende kommunens innkjøpte eiendommer R001 Regnskap vedrørende ny Kommunebygning på Aursmoen Samferdsel Se 550 Veier og eiendom 8 Andre kommunale organer 811 Forliksrådet Forliksrådets dokumenter overføres fortløpende til Statsarkivet Arkivskaper: 811 Forliksrådet Protokol for Urskoug forlikskommune Protokol for Urskoug forlikskommune Overformynderiet Overformynderiets oppgave har vært å forvalte de umyndige sine midler. Dette gjelder både umyndige av år, umyndiggjorte og arvinger som er fraværende, og derfor ikke kan overta og forvalte arven. Overformynderiet på landsbygda går tilbake til 1770-åra, og ble administrert av sorenskriverne. Ved lov av , gjeldende fra 1859, ble overformynderiet gjort kommunalt. Et overformynderidistrikt skulle normalt tilsvare et tinglag, men kunne etter vedtak i formannskapet det gjaldt, tilsvare en kommune eller flere tinglag. Slike endringer skulle godkjennes av Amtmannen. Sorenskriveren og formannskapet utnevnte to overformynderer i hvert distrikt. Disse skulle utnevne verger sammen med Sorenskriveren. Vergene skulle forvalte myndlingenes kapital under kontroll av overformynderne. Overformynderne skulle årlig avlegge regnskap over midler som var under deres ansvarsområde. Ved lov av ble reglene for overformynderiet like for by og land. Det skulle nå være ett overformynderi i hver kommune, og overformynderne skulle velges formannskapet. I arkivene finner vi forskjellige bøker fra overformynderiets arbeide. Dette er møtebøker, dagbøker, kopibok og overformynderiruller. Rullene inneholder fastlagte skjema for myndlingene med opplysninger om kapital og verge. Den store rulle ble opprinnelig ført når kapitalen var over 40 Spd. Den mindre rulle ble ført fra 1863 når kapitalen var mindre. 45

46 Hver verge skulle føre egen vergebok, med opplysninger om sin forvaltning av myndlingenes kapital. Det skulle videre føres protokoll over panteobligasjoner. Fra 1897 skulle det føres protokoll for skifteutlegg til myndlingene, og fra 1929 skulle det også registreres og føres protokoll over uskiftede bo. Ut over dette finnes det i arkivmaterialet forskjellige register og regnskapsmateriale. Arkivskaper: 812 Overformynderi A 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Forhandlingsprotokoll B 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Kopibok C 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Dagbok C 002 Aurskog overformynderi - Dagbok/Postjournal Fa 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Rulle Fa 002 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Rulle. ca Fb 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets mindre rulle ca Ga 001 Overformynderiets Protokol over Skifteudlæg. Ca Gc 001 Aurskog overformynderi - Register over umyndige og verger ca Ha 001 Urskaugs overformynderi - Protokoll over panteobligasjoner ca E 001 R 001 FOLIOBOKS - Aurskog overformynderi Mappe 1: Othilde Haneborg - Diverse papirer Mappe 2: Aktiebrev til myndlingene Olaf, Frithjof og Ragnar Nordbye ca 1885 Mappe 3: Avkall - Lodsedler Diverse - Avskrifter av GAMLE papirer fra riksarkivet ca FOLIOBOKS - Aurskog overformynderi Mappe 1: Aurskog overformynderis regnskap Mappe 2: Aurskog overformynderis regnskap Mappe 3: Aurskog overformynderis regnskap R b001 Urskaugs overformynderi - Kassebok ca R b002 Aurskog overformynderi - Kassabok ca Provianteringsråd Provianteringsråd ble opprettet som en frivillig ordning fra august Lov av bestemte at det skulle være provianteringsråd i alle kommuner, og i kgl. res samme dag ble rådenes oppgaver bestemt. Provianteringsrådet skulle holde seg orientert om forsyningssituasjonen for matvarer, brensel, drivstoff, for og andre nødvendige varer. Videre skulle rådene sørge for forsyning av og bygge opp reservelager av disse varene. Rådet skulle føre kontroll med prisene og fastsette maksimalpriser for norskproduserte matvarer og brensel. Provianteringsrådet skulle sørge for at forbrukerne fikk statssubsidierte varer til rimelige priser og i passende mengder. Dette kunne gjøres gjennom oppretting av kommunale utsalg, eller ved avtaler med handelsmenn. 46

47 Fra ble priskontrollen overtatt av en egen kontrollnemnd. Fra samme tidspunkt kunne det opprettes egne nemnder for omsetning av fødevarer og brensel. Disse nemndene ble valgt av kommunestyret og underlagt provianteringsrådet. Lov av påla provianteringsrådene å arbeide for at folk kunne få leie jord til dyrking av åker- og hagevekster til eget bruk. Jfr Næringsnemndene i jordstyret. Provianteringsrådets medlemmer, med ordføreren som formann, fungerte som tellestyre ved opptelling av korn-, mel-, og potetbeholdningen i landet Siden ble det flere tellinger. Provianteringsrådene skulle ha minst tre medlemmer, minst en kvinne, og produsenter og forbrukere skulle være representert i rådet. Provianteringsrådene skulle ha lønnet forretningsfører. Etter 1923 ble provianteringsrådene avviklet som statlig tiltak, men de kunne fortsette som en frivillig ordning. I arkivene etter provianteringsrådene og de forskjellige særnemnder vil det finnes m,øtebøker, brevjournaler, korrespondanse og regnskapsprotokoller. Det kan også finnes forskjellige registre og lagerprotokoller over rasjoneringskort og innkjøpt og rasjonert vare. I arkivet etter provianteringsrådet i Aurskog kommune er det registrert følgende materiale: Arkivskaper: 840 Provianteringsråd og Næringsnemd Folio Boks - Provianteringsrådet - Korninnkjøpet Diverse dokumenter F 001 UORDNET!!! ca 1918 R 001 Kassabok for A. Næringsnemnd mai okt Forsyningsnemnd Etter lov av ble det opprettet forsyningsnemnder i alle kommuner. Det ble i stor grad organisert på samme måte som provianteringsrådene, og fikk mange av de samme gjøremål. Kommunestyret kunne velge særnemnder til å ta seg av oppgaver som var lagt til forsyningsnemnda, som rasjoneringsnemnd, vedutvalg / brenselutvalg, kabelnemnd, skonemnd, oljenemnd o.l Disse ble regnet som avdelinger av forsyningsnemndea. Forsyningsnemnda skulle ha lønnet forretningsfører tilsatt av kommunestyret, og om nødvendig andre lønnede funksjonærer. Forsyningsnemnda skulle primært sikre forsyningen av de mest nødvendige forbruksvarer til innbyggerne. Funksjonen til nemnda kan deles inn slik: - Skaffe tilgang til viktige varer og føre tilsyn med omsetningen av varene - Oversikt over lager og etablering av reservelager for viktige varer - Rasjonering til husstander, virksomheter og institusjoner - Utdeling av rasjoneringskort og føring av daglister for kontroll med dette - Telling av areal, jordbruksprodukter og varer hos handlende Arkivet etter forsyningsnemnda kan inneholde møtebøker, kopibøker, brevjournaler, korrespondanse og saksdokumenter, anvisnings- og regnskapsprotokoller. Mer tilfeldig vil det finnes husstandregisteer, husdyrregister, leverandørregister, register over søknader om rasjoneringskort, daglister over utdeling av de forskjellige rasjoneringskortene, og daglister for tildeling av forskjellige mengder av de forskjellige varesortene, kontrollregnskap over utdelte rasjoneringskort, med mer. 47

48 I arkivet etter forsyningsnemnda i Aurskog er det registrert følgende materiale: Arkivskaper: 841 Forsyningsnemnd A 001 Forsyningsnemndas forhandlingsbok F 001 Forsyningsnemnda. Dagliste for kraftfôr F 002 Forsyningsnemnda. Dagliste for kraftfôr G 001 Protokoll for kornregnskapet ca G 002 Protokoll for kornregnskapet R 001 Reskontro for forsyningsnemndas salg ca H 001 Boks - Forsyningsnemnda -Beholdningsoppgaver/Oversikt over utdelte rasjoneringskort Forsyningsnemnda - Oppgaver over mottatt slakt 1943 I 001 Boks - søknader om subsidiert kunstgjødsel, og søknad om lommelyktbatterier mv ca

49 Arkivliste Aurskog kommune 0. SENTRALADMINISTRASJON 01. VALGSTYRE Arkivskaper: 012 Valgstyre Serie A: Møtebøker A001 Valgstyrets møtebok Serie Fb: Valgbøker - Kommunale verv Fb001 Forhandlingsprotokoll - Kommunale verv Serie Fc: Valgbøker - Mottatte forhåndsstemmer Fc001 Protokoll over forhåndsstemmer i Aurskog valgsogn 1930 Fc002 Protokoll over forhåndsstemmer 1947 Arkivskaper: 013 Stemmestyre i valgkretsene Serie F: Stemmestyreprotokoller F001 Stemmestyreprotokoll for Ulviken krets F002 Stemmestyreprotokoll for Lokshaug krets F003 Stemmestyreprotokoll for Fagerlien krets F004 Stemmestyreprotokoll for Aursmoen krets F005 Stemmestyreprotokoll for Haneborg krets F006 Stemmestyreprotokoll for Ekeberg krets F007 Stemmestyreprotokoll for Ovlien krets Arkivskaper: 014: Manntallsnemd Serie A: Møtebøker A001 Forhandlingsbok for manntallsnemnda FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Bakgrunn Arkivskaper: 021 Sentraladministrasjon Serie Aa: Herredstyret/ Formannskapets møtebøker Aa 1 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 2 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 3 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 4 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 5 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 6 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 7 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 8 Herredstingets møtebok Aa 9 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 10 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll Aa 11 Herredsstyrets Forhandlingsprotokoll

50 Serie Ab: Formannskapets møtebøker Ab 1 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 2 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 3 Ordførerens vedtaksbok Ab 4 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 5 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 6 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 7 Formannskapets Forhandlingsprotokoll Ab 8 Formannskap Forhandlingsprotokoll Serie B: Kopibøker B 1 Urskogs Formandsskabs Copibog B 2 Urskoug Kommune Copibog B 3 Urskogs Formandsskabs Kopibog B 4 Aurskogs Formannskaps Kopibok Serie Ca: Register Ca Saksregister for kommunestyremøter og formannskap Fra Serie Cb: Postlister/Journaler Cb 1 Formannskapets Dagbog/Brevjournal Nov des 1873 Cb 2 Urskogs Formandsskabs Dagbok Cb 3 Urskogs Formandsskabs Brevjournal Cb 4 Urskogs Formandsskabs Brevjournal Cb 5 Urskoug Kommune Brevjournal Cb 6 Urskoug Kommune. Brevjournal Cb 7 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 8 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 9 Urskogs Formandsskabs Brevjournal Cb 10 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 11 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 12 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 13 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 14 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 15 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 16 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 17 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 18 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 19 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 20 (Ordføreren i Aurskogs) Brevjournal for Aurskog kommunale kontor Cb 21 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 22 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Cb 23 Formannskapets Journal - Postliste over inn- og utgående skrivelser Serie E: Generelt saksarkiv E001 Boks Grovsortert på år Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og Blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse Urskog formannskaps første reglement fra 1837 ligger lagret under 1838 sammen med transkripsjon 50

51 E002 Boks Grovsortert på år Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og Blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse E003 Boks. Grovsortert på år Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og Blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse E004 Boks Grovsortert på sak Boksen inneholder: Urskog kommune, samt Urskog og blaker sognestyrets forhandlede saker, og Formannskapets korrespondanse Mappe 1: Kirke- og skole Mappe 2: Ligning og skatt Mappe 3: Rundskriv / div Mappe 4: Kommunikasjon/Vassdrag Mappe 5: Legater/Ener Balteruds legat Mappe 6: Skole/Fattigkasse/Revisjon Mappe 7: Blaker sognekasses regnskap 1908 Mappe 8: Bank E005 E006 E007 E008 E009 E010 E011 E012 Folioboks Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1911 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1912 Folioboks Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1914 Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1915 Folioboks Herredsstyrets forhandlede saker og formannskapets korrespondanse 1917 Boks Herredsstyrets forhandlede saker og formandskapskorrespondanse 1921 Boks Herredsstyrets forh saker og formannskapets korrespondanse 1929 Boks Herredsstyrets forh saker og formannskapets korrespondanse 1936 Boks Aurskog kommune - sakspapirer Sortert på saksnummer / Innstilling til Aurskog formannskap vedr kommunesammenslåingen 1965 Boks Aurskog kommune - sakspapirer Sortert på saksnummer /

52 E013 Boks Aurskog kommune - sakspapirer Sortert på saksnummer / Serie R: Regnskap/Økonomi R001 Aurskogs Formannskap Anvisningsbok R002 Aurskogs Formannskap Anvisningsbok Serie Y: Ymse A 001 Forhandlingsprotokoll m/div papirer for Urskoug Fellesforeningslocale W001 Serie W: Gjenstander Boks Gamle stempler ca Sognekommuner/ Sognekasse Bakgrunn R001 Urskaug Sognekasse - Regnskapsbok (Kirketiender, Kongeskatt, Vinhold, med mer + Lærerlønn) R002 Urskaug Sognekasse - Regnskapsbok (Kirketiender, Kongeskatt, Vinhold, med mer + Lærerlønn) R003 Urskaug Sognekasse - Regnskapsbok (Kirketiender, Kongeskatt, Vinhold, med mer + Lærerlønn) C Urskaug Sognekasse - Diverse løse skriv ca Legater F001 BOKS - Samleboks for legater MP 1: Hans Pedersen Ness legat MP 2: Ener Christoffersen Balteruds legat MP 3: Brukseier H. Haneborgs legat MP 4: Caspar Olsens legat MP 5: Legater diverse Forhandlingsbok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Protokoll - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Regnskapsbok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Kassabok - Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat Forhandlingsbok - Johan Olsen Dingsrud og Hustru Matheas legat A001 Forhandlingsbok - Snedkermester Hans Pedersen Ness legat B001 Kopibog - Snedkermester Hans Pedersens legat C001 Brevjournal - Snedkermester Hans Pedersens legat R001 Cassebog - Snedkermester Hans Pedersen Ness legat E001 Mappe - Diverse saksdokumenter R001 Regnskapsbok - Ener Christoffersen Balteruds legat E001 Mappe - Diverse saksdokumenter R001 Kassabok - Brukseier H.Haneborgs legat E001 Mappe - Diverse saksdokumenter R001 Regnskapsbok - Casper Olsens legat E001 Mappe - Diverse saksdokumenter Lensmann Holmsen og Holm Holmsens legat E001 Mappe - Diverse saksdokumenter - Testamente, stadfestelse, med mer

53 050 Folkeregister F001 F002 Boks Personlister (A H) Folkeregistrering 1942 Boks Personlister ( I- O) Folkeregistrering PLANLEGGING OG ØKONOMI Arkivskaper: 12 Kommunekasse/Herredskasse Bakgrunn Serie E: Generelt saksarkiv C Samleboks, inneholdende: C Aurskog komm kontor - diverse skriv Serie F: Skatteregnskap Serie Fca: Skatterestanser Fca 001 Restanseliste (Hundeskatt) - Aurskog herredskasse Fca 002 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fca 003 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fca 004 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fca 005 Restanseprotokoll - Aurskog herredskasse Fe: Skatteinnbetalinger Fea: Kassabøker/Skattedagbøker for innbetalt skatt Fea 001 Urskaugs communecasse Contobog (Skattedagbok) Fea 002 Urskaugs communecasse regnskapsbok/skattedagbok Fea 003 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 004 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 005 Skattedagbok for Aurskog herredskasse aug okt 1939 Fea 006 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 007 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 008 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Fea 009 Skattedagbok for Aurskog herredskasse jan Fea 010 Skattedagbok for Aurskog herredskasse juni 1950 Fea 011 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Nov jan 1953 Fea 012 Skattedagbok for Aurskog herredskasse Feb april 1954 Fea 013 Skattedagbok for Aurskog herredskasse apr juni 1955 Fea 014 Skattedagbok for Aurskog herredskasse aug 1955 Fea 015 Skattedagbok for etterskott Fea 016 Skatteprotokoll - Agrippaperm m/kort over utskrevet skatt og innbetalinger Fed: Innbetalt forskuddsskatt Fed001 Skattedagbok for forhåndstrekk - Aurskog herredskassererkontor Fef: Dagbok over hundeskatt 53

54 Fef 001 Skattedagbok over hundeskatt Fef 002 Skattedagbok over hundeskatt Serie R: Kommuneregnskap Serie Ra: Årsregnskap Serie Raa: Kommuneregnskap (Hovedregnskap) Raa 001 Folioboks - Uordnede dokumenter 3 mapper med Kommune-, fattig- og skolekassens regnskaper med bilag 1850 og mapper med div dok. Restanselister, skatteinnkreving, skatteklager, mm Raa 002 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa 003 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa 004 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa 005 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa 006 Folioboks - Uordnede dokumenter Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Urskougs herredskasses regnskap med bilag. I folioomslag knyttet med bånd Raa 007 Folioboks - Uordnede dokumenter Herredskassererens regnskap 1913/1914 Raa 008 Folioboks - Aurskog herredskasses bilag Mappe 1: Bilag 1912 Mappe 2: Bilag 1913 Mappe 3: Bilag 1914 Raa 009 Folioboks - Aurskog herredskasses bilag Mappe 1: Bilag 1914 Mappe 2: Bilag 1915 Mappe 2: Bilag 1932 Serie Raa -1: Kommuneregnskap (Hovedregnskap) - for BLAKER Raa Folioboks - Samleboks for Blaker Mappe - Blaker herredskasses? Regnskap Mappe - Blaker herredskasses? Regnskap Mappe - Blaker sognekasseres Regnskap Mappe - Blaker Ligningsliste

55 Mappe - Forklaring fra Blaker fattigstyre 1898, 1899, 1911 og 1913 Serie Raa: Regnskapsbøker for nettoregnskapet Raa 001 Urskaugs communecasse regnskapsbok Raa 002 Regnskapsprotokol for Urskougs Hovedsogns Herredskasse Raa 003 Urskog sognekasse regnskap Raa 004 Urskog herredskasse regnskap Raa 005 Urskogs herredskasses regnskap NB!!!!!!Sognekasse!!! Herredskasse etter Raa 006 Urskog herredskasse regnskap Serie Rac: Skolekasseregnskap Rac 001 Aurskogs skolekasse - kassabok Rac 002 Aurskogs skolekasse - regnskap Serie Rb: Regnskapsavslutning Serie Rba: Oppgjørs- og statusbok Rba 001 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 002 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 003 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 004 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 005 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 006 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 007 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 008 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 009 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 010 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 011 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse Rba 012 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse 1963 Rba 013 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse 1964 Rba 014 Oppgjørs- og statusbok for Aurskog kommunekasse og Aurskog komm. E-verk 1965 Serie Rbb: Råbalansebok Rbb 001 Råbalansebok - Aurskog komm kontor og Aurskog E-verk Rbb 002 Råbalansebok - Aurskog komm kontor og Aurskog E-verk Rbb 003 Råbalansebok - Aurskog komm kontor og Aurskog E-verk Rbb 004 Råbalansebok - Aurskog komm kontor Serie Rc: Hoved- og kontobøker Serie Rca: Hovedbok Rca 001 Hovedbok - Aurskog Herredskassererkontor Rca 002 Hovedbok - Aurskog Herredskassererkontor Rcb 003 Hovedbok - Aurskog Herredskassererkontor Serie Rcb: Kontobok for det ordinære budsjett Rcb 001 Kontobok for det ordinære budsjett Rcb 002 Kontobok for det ordinære budsjett Serie Rcc: Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 55

56 Rcc 001 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1942/43 Rcc 002 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1944/45 Rcc 003 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1945/46 Rcc 004 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1946/47 Rcc 005 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1947/48 Rcc 006 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1948/49 Rcc 007 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1949/50 Rcc 008 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1951/52 Rcc 009 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1953/54 Rcc 010 Kontobok for drift- og kapitalregnskapets poster 1954/55 Serie Rcd: Kontobok for alle andre konti Red001 Kontobok /Dagbok Lærerlønninger med mer??????? Rcd 001 Kontobok for alle andre konti Serie Rce: Kontobok for aktiva og passiva Rce 001 Kontobok for aktiva og passiva Rce 002 Kontobok for aktiva og passiva Rce 003 Kontobok for aktiva og passiva Serie Rd: Sideordnet bokføring Serie Rdc: Kontobok for refusjonsdebitorer Rcd 001 Utbetalinger ved sosialforsorg Rcd 002 Utbetalinger ved sosialforsorg Rcd 003 Utbetalinger ved sosialforsorg mars april 1944 Rcd 004 Utbetalinger ved sosialforsorg Rcd 005 Utbetalinger ved sosialforsorg nov juni 1950 Rcd 006 Utbetalinger ved sosialforsorg juli mars 1955 Rcd 007 Kontobok for refusjonsdebitorer ved fattigforsorgen - Aurskog herredskasse Serie Re: Dagbokføring Serie Rea: Kassabøker Rea 001 Urskogs herredskasse - Kassabok/regnskap Rea 002 Urskogs herredskasse - Kassabok/regnskap Rea 003 Urskogs herredskasse - Kassabok/regnskap Rea 004 Kassabok for Urskaug Herredskasses regnskap Urskog herredskasse regnskap - Kassabok Herredskasse - Sognekasse Rea 005 etter juni Rea 006 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Rea 007 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Rea 008 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Herredskasse etter 1919?? Rea 009 Urskog sognekasse regnskap - Kassabok Herredskassen eller Sognekasse?? Rea: Dagbøker Rea 010 Dagbok for Aurskog herredskasse Rea 011 Dagbok for Aurskog herredskasse Rea 012 Dagbok for Aurskog herredskasse Rea 013 Dagbok for Aurskog herredskasse???? Reb: Kassajournaler Reb 001 Kassajournal for innbetalinger til Aurskog herredskasse Juli Feb 1942 Serie Rec: Kassememorial 56

57 Rec 001 Memorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 002 Memorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 003 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 004 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 005 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 006 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 007 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 008 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor juni 1948 Rec 009 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 010 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 011 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 012 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor okt 1952 Rec 013 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor juli okt 1955 Rec 014 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor Rec 015 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor juli 1956 Rec 016 Kassememorial - Aurskog herredskassererkontor og Aurskog E-verk Red: Anvisningsbøker Red 001 Kassajournal for utbetalinger - Aurskog herredskasse juli des 1937 Red 002 Kassajournal for utbetalinger - Aurskog herredskasse jan nov 1940 Red 003 Kassajournal for utbetalinger - Aurskog herredskasse des jun 1942 Arkivskaper: 13 Revisjon F 001 Revisjonsprotokoll for Urskog Herredskasse F 002 Protokoll til Revisjonsantegnelser for Urskog sognekasseregnskap F 003 Revisjonsprotokoll for Aurskog kommune F 004 Revisjonsprotokoll for Aurskog kommune Arkivskaper: 14 Ligning/skatt Arkivskaper: 141 Ligningskommisjon/Ligningsnemnd/Ligningskontor Bakgrunn Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsprotokoll - Urskog ligningskommisjon A 002 Forhandlingsprotokoll - Urskog ligningskommisjon A 003 Forhandlingsbok - Aurskog ligningsnemnd A 004 Forhandlingsbok - Aurskog ligningsnemnd Serie C: Brevjournaler C 001 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 002 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 003 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 004 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd C 005 Brevjournal - Aurskog likningsnemnd Serie Lba: Ligningsprotokoller (Kommuneskatt) Lba 001 Urskoug herred's Ligningsprotocol Lba 002 Ligningsprotokoll - Urskoug ligningsnemnd Lba 003 Ligningsprotokoll - Urskoug ligningsnemnd Lba 004 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 005 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 006 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd

58 Lba 007 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 008 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 009 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 010 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 011 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 012 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 013 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Lba 014 Ligningsprotokoll - Aurskog ligningsnemnd Serie Lbb : Ligningsprotokoll over statsskatt Lbb 001 Statsskatprotokol for Urskoug Herred Lbb 002 Statsskatprotokol for Urskaug Herred Lbb 003 Statsskatprotokol for Urskog Herred Lbb 004 Statsskatprotokol for Urskog skattedistrikt Lbb 005 Statsskatprotokol for Urskog skattedistrikt Lbb 006 Statsskatprotokol for Aurskog skattedistrikt Lbb 007 Statsskatprotokol for Aurskog ligningsnevnd Lbb 008 Statsskatprotokol for Aurskog ligningsnevnd Serie Lbh: Ligningslister Lbh 001 Folioboks - Inneholdende Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1876 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1878 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1880 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1881 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1882 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1884 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1885 Ligningsliste - Urskoug ligningskommisjon 1896 Mappe - Ligningsliste for Blaker - Urskoug ligningskommisjon 1908 Serie Lbe: Skogligningsprotokoll Lbe 001 Skogligningsprotokoll - Aurskog Likningskontor Serie Lca: Journal for selvangivelser, næringsoppgaver m.v Lca 001 Protokoll over mottatte lønnsoppgaver - Aurskog ligningsnevnd Arkivskaper: 142 Overlikningsnemd A 001 Møtebok - Aurskog overlikningsnemnd F 001 Skattesak - Ragnar Hanneborg Arkivskaper: 143 Ligningsråd A 001 Forhandlingsbok - Aurskog ligningsråd A 002 Møtebok - Aurskog likningsråd A 003 Møtebok - Aurskog likningsråd Serie 145: Skatteutvalg/ Skattekomité A 001 Forhandlingsbok for Skatteutvalget i Aurskog F 001 Refusjonsprotokol / Nedsatt og ettergitt skatt F 002 Strøkne og nedsatte skatter

59 Arkivskaper: 181 Herredskommisjonen A 001 Urskog Herredscommission - Forhandlingsbok SKOLE, KIRKE OG KULTUR Arkivskaper: Skole Arkivskaper: 211 Skolestyret Serie A: Møtebøker A 001 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 002 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 003 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 004 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre A 005 Møteprotokoll - Aurskog Skolestyre Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog skolestyre Serie C: Postlister C 001 Brevjournal - Aurskog skolestyre C 002 Brevjournal - Aurskog skolestyre E 001 E 002 E 003 E 004 E 005 E 006 Serie E: Generelt saksarkiv Boks - Inneholdende: Mappe - Skolestyrets korrespondanse før 1920 ca Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Boks - Inneholdende: Skolestyreskriv - Sortert på år. Arkivert i konvolutter med påskrift Mappe - Skolestyret - Diverse - Etter 1953 Boks - Nytt arkiv - Inneholdende: Mappe - Innstilling fra plankomiteen for 9-årig skole i Aurskog ca 1957 Mappe - Møteprotokoll - Skolememda i Aurskog Mappe - Refusjonskrav - Lærerlønn og skoleskyss Mappe Helse og hygiene Mappe Budsjett Mappe Skoleskyss Mappe Leie av lokaler Mappe Utleie/bortforpaktning Mappe Tjenesteboliger og leiligheter Mappe Kommunestatistikk ca Mappe - 853a - Skolestatistikk - Barneskolen Mappe - 853b - Skolestatistikk - Framhaldsskolen

60 Mappe - 853c - Skolestatistikk - Lærersituasjonen E 007 E 008 Boks - Inneholdende: Mappe - Haneborg skole - Byggtegninger - Fundament 1955 Mappe - Haneborg skole - Beskrivelse og masseberegning 1955 Mappe - Haneborg skole - Byggtegninger 1955 Mappe - Haneborg skole - Kontrakt og tegninger - Elektriske anlegg 1956 Mappe - Haneborg skole - Kontrakt og tegninger - VVS 1956 Mappe - Haneborg skole - Beplantningsplan 1959 Mappe - Haneborg skole - Div sakspapirer Mappe - Aursmoen skole - Div tegninger og papirer Boks - Inneholdender: Mappe - Skolene i Aurskog - div Tjenestemenn - Lærermapper Fra 1936? til 1965??? Boksen inneholder også div skriv og møtebok for Aurskog lærerlag - Se Serie R: Regnskapsarkiver R 001 Anvisningsbok - Aurskog skolestyre R 002 Anvisningsbok - Aurskog skolestyre Arkivskaper: Skolestyrets Eksamensnemd A 001 Møteprotokoll - Skolestyrets Eksamensnemnd i Aurskog Sensurprotokoll for eksamensnemnda i Aurskog (Aursmoen, Lokshaug og A 002 Haneborg) Arkivskaper: 214 Skoleboksamling F 001 Oversikt over bøker i skoleboksamlingene F 002 Låneprotokoll - Bøker ca F 003 Fortegnelse over bøker utlånt fra Haneborg kretsboksamling F 004 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 005 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 006 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 007 Haneborg skoleboksamling - Utlånsbok F 008 Protokol for skoleboksamlingen - Lokahaug kreds Arkivskaper: 217 Lærerlag Aurskog lærerlag - Grå mappe - Diverse dokumenter + møtebok Arkivskaper: 231 Folkeskolene Arkivskaper: Aursmoen skole A 001 Forhandlingsprotokoll Aursmoen skoles Tilsynsutvalg A 002 Møtebok - Aursmoen skolekrets Tilsynsutvalg F 001 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 002 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 003 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 004 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 005 Dagbok - Aursmoen folkeskole F 006 Klassedagbok - Aursmoen skole - klasse 1c

61 F 007 Inn- og utskrivingsprotokoll - Aursmoen folkeskole G 001 Karakterprotokoll for småskolen - Aursmoen kreds G 002 Skoleprotokoll - Aursmoen folkeskole G 003 Skoleprotokoll - Aursmoen kreds G 004 Skoleprotokoll - Aursmoen storskole G 005 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 006 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 007 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse 4, 6 og G 008 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 009 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 010 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 011 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 012 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 013 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 014 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse G 015 Karakterprotokoll - Aursmoen skole - klasse 5a og 6 a Y 001 Oppgjørsbok - Aursmoen skole Arkivskaper: Haneborg skole Forhandlingsprotokoll Haneborg skoles Tilsynsutvalg F 001 Vaalers skolekrets - Dagbok ( ), Haneborg ( ) F 002 Mærli folkeskole - Dagbok ( ) - Haneborg folkeskole ( ) F 003 Haneborg skole - Dagbok F 004 Haneborg skole - Dagbok F 005 Haneborg skole - Dagbok F 006 Haneborg skole - Dagbok F 007 Haneborg skole - Dagbok F 008 Haneborg skole - Dagbok F 009 Haneborg skole - Dagbok F 010 Haneborg skole - Dagbok F 011 Haneborg skole - Dagbok F 012 Haneborg skole - Dagbok F 013 Haneborg skole - Dagbok ( ) - Praktisk underv. Aurskog framhaldsskole ( ) F 014 Haneborg skole - Dagbok G 001 Haneborg skole - Skoleprotokoll G 002 Haneborg skole - Skoleprotokoll G 003 Haneborg skole - Skoleprotokoll G 004 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 005 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 006 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 007 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 008 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 009 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 010 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 011 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 012 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 013 Haneborg skole - Karakterprotokoll G 014 Haneborg skole - Karakterprotokoll ca ?? Y 001 Møteprotokoll - Foreldrelaget "Haneborg skoles venner"

62 Y 002 "Kassabok" - Foreldrelaget "Haneborg skoles venner" Y 003 Protokoll for Haneborg skoles Sparekasse Y 004 Haneborg skole. Inventarliste - Sløydsalen Y 005 Haneborg skole. Inventarliste - Skolekjøkkenet Y 006 Haneborg skole. Inventarliste Arkivskaper: Ovlien, Mangen og Fagerlien skoler A 001 Forhandlingsprotokoll Ovlien skoles Tilsynsutvalg F 001 Mangen folkeskole( ), Ovlien( ),Mangen( ),Fagerlien( ) - Dagbok F 002 Ovlien folkeskole - Dagbok F 003 Ovlien folkeskole - Dagbok( ), Haneborg( ) G 001 Ovlien skole ( ),Mangen( ),Mærli( ) - Skoleprotokoll G 002 Ovlien folkeskole - Skoleprotokoll G 003 Mangen folkeskole - Skoleprotokoll G 004 Fagerlien folkeskole - Karakterprotokoll Arkivskaper: Ulviken skole A 001 Forhandlingsprotokoll - Skolestyrets tilsynslag - Ulvikens tilsynsutvalg F 001 Dagbok og Skoleprotokol - Lauscheugs Skolekreds - Ulvigen skole Arkivskaper: Lokshaug skole F 001 Dagbok - Lokshaug folkeskole F 002 Dagbok for smaaskolen - Lokshaug kreds F 003 Dagbok - Lokshaug folkeskole F 004 Dagbok - Lokshaug folkeskole G 001 Skoleprotokoll - Lokshaug folkeskole Y 001 Protokol med fortegnelse over undervisningspliktige børn i alderen 7-15 år - Lokshaug skolekreds Y 002 Inn- og utskrivingsprotokoll - Kreds "E" (Loschaug, Balterud, Hareton, Ulvigen, mm.) Y 003 Inn- og utskrivingsprotokoll - Lokshaug folkeskole Arkivskaper: Ekeberg skole A 001 Forhandlingsprotokoll - Egeberg tilsynsutvalg F 001 Dagbok - Ekeberg folkeskole F 002 Dagbok - Ekeberg folkeskole F 003 Dagbok - Ekeberg folkeskole G 001 Skoleprotokoll - Ekeberg folkeskole G 002 Skoleprotokoll - Ekeberg folkeskole G 003 Skoleprotokoll - Ekeberg folkeskole G 004 Avgangsvitnemål - protokoll - Ekeberg folkeskole (Senere Aursmoen folkeskole) Y 001 Protokoll med fortegnelse over undervisningspliktige børn i alderen 7-15 år - Ekeberg skolekrets Arkivskaper: 252 Aurskog framhaldsskole Bakgrunn A 001 Møtebok - Lærerråd i Aurskog framhaldsskole - Ekeberg og Haneborg

63 Arkivskaper: Haneborg framhaldsskole F 001 Dagbok - Aurskog framhaldsskole - Haneborg G 001 Karakterprotokoll - Haneborg framhaldsskole G 002 Karakterprotokoll - Haneborg og senere Aursmoen framhaldsskole Arkivskaper: Ekeberg framhaldsskole F 001 Dagbok - Aurskog framhaldsskole - Ekeberg G 001 Karakterprotokoll - Ekeberg framhaldsskole G 002 Karakterprotokoll - Ekeberg framhaldsskole. Fra 1.jan 66. Aursmoen Arkivskaper: Aursmoen Framhaldsskole Arkivskaper: 253 Aurskog interkommunale realskole - Lierfoss Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok for Aurskog interkomm. Realskole A 002 Forhandlingsbok - Interkommunale realskole på Lierfoss Serie C: Postlister C 001 Brevjournal for Aurskog interkomm Realskole Fa 001 Dagbok for III, II og I middel klasse Fa 002 Dagbok for III, II og I middel klasse Fa 003 Dagbok for IV middel klasse Fa 004 Dagbok fra Lierfoss middelskole. I, II og III klasse Fa 005 Dagbok fra Aurskog middelskole -I og III real Fa 006 Dagbok fra Aurskog interkomm Relskole - I real Fa 007 Dagbok fra Aurskog interkomm Relskole - II real Fa 008 Dagbok fra Aurskog interkomm Relskole - III real Fb 001 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse 1A Fb 002 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse 1B Fb 003 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse 1A Fb 004 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 005 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 006 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 007 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 008 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse Fb 009 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 010 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 011 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 012 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse II Fb 013 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Fb 014 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Fb 015 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Fb 016 Klassedagbok - Aurskog interkomm realskole - klasse III Ga 001 Hølands middelskole Bjørkelangen - Karakterprotokoll for I, II og III efterm.? Ga 002 Karakterprotokoll fra Gymn I Ga 003 Hølands middelskole Bjørkelangen - Karakterprotokoll for IV middelklasse Ga 004 Karakterprotokoll Aurskog middelskole Ga 005 Karakterprotokoll Urskog - Hølands middelskole

64 Ga 006 Karakterprotokoll for Aurskog middelskole Ga 007 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole Ga 008 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole Ga 009 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I - real Ga 010 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I - real Ga 011 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I A - real Ga 012 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I B - real Ga 013 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - I - real Ga 014 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - Forhåndskarakterer II real Ga 015 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 016 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 017 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 018 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 019 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 020 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - II - real Ga 021 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - Forhåndskarakterer III real Ga 022 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 023 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 024 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 025 Karakterprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Ga 026 Eksamensprotokoll Aurskog interkomm. Realskole - III - real Gb 001 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 002 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 003 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 004 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 005 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 006 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - I klasse Gb 007 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 008 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 009 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 010 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - II klasse Gb 011 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Gb 012 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Gb 013 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Gb 014 Klasseprotokoll Aurskog interkomm Realskole - III klasse Serie R: Regnskap R 001 Hovedbok for Aurskog interkommunale realskole R 002 Regnskapsbok for Aurskog interkomm realskole R 003 Regnskapsbok for Aurskog realskole R 004 Regnskapsbok for Aurskog interkomm realskole Serie Y: Ymse Y 001 Matrikkel for Aurskog interkomm. Realskole Y 002 Pensumprotokoll for Aurskog interkomm. Realskole Y 003 Åreberetning fra Aurskog interkomm. Realskole Y 004 Referat fra elevaftener holdt ved Aurskog interkomm realskole Y 005 "Lørdagshygge" - Organ for 2.real klasse Y 006 "Lørdagshygge" - Organ for 2.real klasse Y 007 Skolebilde fra Aurskog interkomm Realskole primo 40-åra? Y 008 Skolebilde fra Aurskog interkomm Realskole 1949 Arkivskaper: 265 Aurskog kino 64

65 Ra 001 Kassadagbok Ra 002 Kassadagbok Ra 003 Kassadagbok Rb 001 Hovedbok Rb 002 Hovedbok Aurskog kinematograf 1920 Arkivskaper: 27 Kirken m.v ALLE disse protokollene er avlevert til Statsarkivet Fødselsreg Vigselsregister Dødsfallregister for Aurskog kommune SOSIALSTELLET 32 Sentrale administrasjoner Arkivskaper: 311 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgsstyre, sosialstyre Klausulert: Adopsjon 100 år, Barnevern og farskapssaker 80 år Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsprotokoll for Urskougs Fattigcommision A 002 Aurskog fattigstyre - Forhandlingsbok A 003 Aurskog sosialstyre - Møtebok Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok for Urskoug fattigstyre aug jun 1936 Serie C: Brevjournaler C 001 Brevjournal - Ankommende skrivelser - Fattigstyret i Urskog C 002 Fattigstyret i Aurskog. Journal over inn- og utgåtte skrivelser Serie E: Generelt saksarkiv E 001 BOKS Aurskog forsorgsstyre - Saksarkiv ordnet i mapper pr år A Mappe - Forklaringer fra Blaker fattigstyre 1898, 1899, 1913 og 1914 Serie F: Fortegnelser over understøttede/trengende F 001 Flytteprotokoll i Overfattigdistriktet ca F 002 Aurskog fattigkommune. Fortegnelse over inn- og utflyttede F 003 Aurskog forsorgsvesen - Hovedliste over forsorgsunderstøttede F 004 Urskoug fattigkasse - Dagbok F 005 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) F 006 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) F 007 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) juni 1945 F 008 Dagbok - (Oversikt over bortsatte og trygdede personer) Serie Ra: Regnskap Ra 001 Urskoug fattigkasse - Contobog Ra 002 Urskoug fattigkasse - Regnskap Ra 003 Urskoug fattigkasse - Regnskap Serie Rb: Refusjoner og anvisninger Rb 001 Urskog Fattigstyre - Anvisningsprotokoll Rb 002 Aurskog forsorgsvesen - Anvisningsbok

66 Rb 003 Riskontro (Refusjonsbok) for Aurskog fattigvesen Arkivskaper: 313 Vergeråd/Barnevernsnemnd Serie A: Møtebøker A 001 Møtebok - Urskoug værgeraad A 002 Møtebok - Aurskog barnevernsnemnd Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog barnevern Serie C: Brevjournaler C 001 Brevjournal - Aurskog barnevern B Mappe - Aurskog vergeråd - Mappe - Saksdokumenter ca B Mappe - Barnetilskott + div skri Arkivskaper: 314 Edruskapsnemd Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok Aurskog Edruelighetsvesen Trygdestellet Arkivskaper: 351 Riksforsikringsanstalten F 001 Riksforsikringsanstaltens Utpantingsprotokoll Arkivskaper: 352 Kretssykekassen Serie A: Møtebøker A 001 Møtebok for Aurskog kretssykekasse Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog Kredssykekasse Serie C: Postlister C 001 Brevjournal - Aurskog Kredssykekasse Serie E: Generelt saksarkiv C Diverse sakspapirer ca Serie R: Regnskapsarkiver R 001 Kassabok - Aurskog Kredssykekasse jan april 1929 Arkivskaper: 353 Alderstrygdnemnd/ Trygdekasse/ Trygdekontor R 001 Kassabok for Aurskog trygdekasse jan des 1937 C Div sakspapirer - Aurskog trygdekasse 1946 Arkivskaper: 355 Arbeidsløshetsnemnd Arkivskaper: 381 Arbeidsformidling/Arbeidsnemnd/ Tiltaksnemnd 66

67 Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok for Aurskog arbeidsløshetsnemnd, A 002 Møteprotokoll - Tiltaksnemnda i Aurskog Serie C: Postjournaler C 001 Brev - Journal I - Aurskog arbeidsformidling Juli mars 1943 C Serie E: Generelt saksarkiv Undersøkelse av arbeidskraft bosatt i Aurskog, men som jobber i andre kommuner HELSESTELLET Arkivskaper: Aurskog fødehjem Arkivskaper: Aurskog fødehjem F 001 Pasientfortegnelse - Aurskog fødehjem. jan des 1951 R 001 Kassabok - Aurskog fødehjem. feb Arkivskaper: 461 Arbeidstilsyn A 001 Møtebok - Aurskog stedlige arbeidstilsyn Ett møte! MAK??? 1954 C 001 Brevjournal - Aurskog stedlige arbeidstilsyn C Arbeidstilsynets korrespondanse TEKNISKE OPPGAVER Arkivskaper: 550 Veier/Eiendom F 001 Komp veier for AH-banen Diverse ang. anlegget Aurskog kirke- Hjellebøl E 001 E 002 BOKS - inneholdende: Mappe 1: Kompensasjonsveien - Utredningsplaner og kostnadsoverslag 1960 Mappe 2: Kompensasjonsveien - Arbeidskraftsundersøkelse 1963 Mappe 3: Kompensasjonsveien - Div korrespondanse - Lokal saksbehandling 1960 Mappe 4: Gamle skylddelingspapirer ca 1960 Mappe 5: Regnskapsbok - Nordre Mangen vei BOKS - inneholdende: "Kommunale eiendommer" - Div hjemmelsdokumenter, skjøter etc. ca Arkivskaper: 554 Aurskog Finstadbru Vannverk A 001 Urskog Finnstadbru vannverk Møtebok R 001 Kassadagbok R 002 Sammendragsbok. Oversikt over andelshavere/brukere i vannverket? ca R 003 Andelsbok og regnskap med mer F 001 Mappe - Erklæringer fra andelshaverne Arkivskaper: 572 Aurskog kommunale E-verk E 001 BOKS - Aurskog komm E-verk Diverse skriv Grovsortert! Mappe 1: Saker behandlet av styret Mappe 2: Transportutvalget Mappe 3: Nye kraftlinjer - Mangen - Ovlien, m.fl

68 Mappe 4: Div papirer Mappe 5: Div fakturabilag F 001 Utbyggingsoversikt Aurskog komm E-verk Høy/lavspentnett G 001 Aurskog komm E-verk Avlesningsprotokoll G 002 Aurskog komm E-verk Avlesningsprotokoll G 003 Strømleveringsbok - Aurskog komm E-verk ? G 004 Strømleveringsbok - Aurskog komm E-verk G 005 Strømleveringsbok - Kundefakturering - Aurskog komm E-verk G 006 Strømleveringsbok - Av- og tilgang - Aurskog komm E-verk H 001 Lagerbok II for Aurskog komm E-verk ca 1919? H 002 Lagerprotokoll,inatallasjon - Aurskog komm E-verk Ra 001 Kassajournal for Urskog komm Elektricitetsverk apr 1922 Ra 002 Kassajournal II for Urskog komm Elektricitetsverk mai mars 1928 Ra 003 Kassajournal III for Urskog komm Elektricitetsverk april juni 1936 Ra 004 Kassajournal IV for Urskog komm Elektricitetsverk juli juni 1942 Ra 005 Kassememorial for Aurskog komm E-verk sep okt 1948 Ra 006 Kassememorial for Aurskog komm E-verk okt Ra 007 Kassememorial for Aurskog komm E-verk Ra 008 Kassememorial for Aurskog komm E-verk jan 1957 Ra 009 Kassememorial for Aurskog komm E-verk juni 1959 Rb 001 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rb 002 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rb 003 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rb 004 Kontobok for drift- og kapitalregnskap Rc 001 Kontobok for aktiva og passiva Rc 002 Kontobok for aktiva og passiva juli jun 1952 Rd 001 Hovedbok for Aurskog komm E-verk Rd 002 Hovedbok - Aurskog komm E-verk Re 001 Leverandørkontobok for Urskog komm E-verk Rf 001 Kundefordringer - Regnskapsprotokoll ca Rf 002 Kundefordringer - Regnskapsbok - Aurskog komm E-verk 1966 Rf 003 Kundefordringer - Restanseliste for Aurskog komm E-verk NÆRINGSDRIFT Arkivskaper: 600 Aurskog sparebank Ra 001 Kassadagbok - Urskoug sparebank Ra 002 Kassadagbok - Urskoug sparebank Ra 003 Kassadagbok - Urskoug sparebank?? Rb 001 Avdragsoversikt over lån Rc 001 Utlån - Oversikt over låntagere og nedbetaling av lån - Urskaugs Sparebank Rc 002 Utlån - Oversikt over låntagere og nedbetaling av lån - Urskaugs Sparebank Ca Arkivskaper: 612 Småbruk- og Bustadnemd/Bank 68

69 A 001 Forhandlingsbok for Urskog Arbeidsnævnd for Småbruk- og boliglån, senere Bustadnemnda R 001 Regnskapsprotokoll over lån i Bostedbanken og Husbanken, Oversikt over lån ca Jordbruk Arkivskaper: 621 Jordstyre Serie A: Møtebøker A 001 Møtebok/Journal - Urskog jordstyre A 002 Forhandlingsprotokoll for Aurskog jordstyre A 003 Møtebok - Aurskog jordstyre A 004 Møtebok - Aurskog jordstyre A 005 Møtebok - Aurskog jordstyre Serie C: Postjournaler C 001 Journal for inn- og utgåtte skrivelser jan okt 1942 Serie E: Generelt saksarkiv E 001 Boks - Jordstyrets saksarkiv MP 1: Jordstyret, diverse MP 2: Søknader om tilskott til nydyrking MP 3-31: Grunnavståelser/ Ekspropriasjoner E 002 Boks - Jordstyrets saksarkiv MP 1: Diverse MP 2: Potettelling 1944 MP 3: Vedrørende såkorn, mv MP 4: Høsteoppgaver MP 5: Arealtelling 1945 MP 6: Åkerarealet, klager, mv 1944 MP 7: Landbrukstellinger, organisasjon MP 8: Hester, våronna MP 9: Hester til Wermacht MP 10: Tobakksarealet, div 1944 MP 11: Høy og halmlevering MP 12: Kunstgjødsel, anvisninger 1945 MP 13: Byggetillatelser, mv MP 14: Traktorkjøring MP 15: Traktorer, generatormontering MP 16: Kjøp av elektrisk motor 1945 Serie F: Dyrkningsprotokoller F 001 Dyrkningsprotokoll F 002 Dyrkningsprotokoll ca Serie Ga: Tilskott til jorddyrkning Ga 001 Tilskott til overflatedyrking 1958 Ga 002 Forhøyd nydyrkingstilskudd til småbrukere Ga 003 Forhøyet tilskott til bureisere ca Ga 004 Tilskott til nydyrking ca Ga 005 Tilskott til grøfting ca Serie Gb: Tilskott til jordbruket Gb 001 Tilskott til siloanlegg, gjødseloppsamling og potetkjellere ca Gb 002 Tilskott til siloanlegg ca

70 Gb 003 Tilskudd til innlegging av vann Gb 004 Tilskott til gjenlegging av vannløp ca Serie H: Dagslister for kraftfôr H 001 Dagliste for anvisning av kraftfôr til forbrukere Serie R: Regnskaper R 001 Kassabok for Aurskog jordstyre jan des 1966 R 002 Regnskapsbok for Aurskog jordstyre Serie Y: Ymse Y 001 Protokol vedr. Saakornindkjøbet Y 002 Hefte - Kornkjøpregnskaper 1908 Arkivskaper: 624 Dyrevernsnemnd A 001 Dyrevernsnemnden i Aurskog - Møteprotokoll og postjournal Skogbruk, jakt og fiske Arkivskaper: 632 Skogråd Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsbok - Aurskog skogråd A 002 Forhandlingsbok - Aurskog skogråd Serie B: Kopibøker B 001 Kopibok - Aurskog skogråd E 001 Serie E: Generelt saksarkiv BOKS - Aurskog Skogråd + Skogutvalget MP 1: - Dokumenter Før 1949 MP 2: Dokumenter MP 3:Diverse driftsplaner med strikk rundt 1952 MP 4: Aurskog herred - Skogtakstberegning basert Landskogtakseringens prøveflater 1959 MP 5: Skogutvalgets saksdokumenter vedr eiendomsoverdragelser Serie R: Regnskaper R 001 Kassadagbok - Aurskog skogråd ca R 002 Kassadagbok - Aurskog skogråd ca R 003 Kassadagbok - Aurskog skogråd ca F 001 Avvirkningsoversikt - Aurskog skogråd ca G 001 Investeringsavgift - Aurskog skogråd ca G 002 Investeringsavgift - Aurskog skogråd ca Arkivskaper: 633 Skogutvalg Serie A: Møtebøker A 001 Forhandlingsprotokoll for Urskoug skogutvalg Serie C: Postjournaler C 001 Brevjournal for Urskog skogutvalg Ca

71 Serie E: Generelt saksarkiv Diverse saksdokumenter vedr eiendomsoverdragelser NB!!! Se Merknad!! NB!! Arkivskaper: 634 Viltnemd Arkivskaper: 650 Kommunale eiendommer A001 Forhandlingsprotokoll vedrørende kommunens innkjøpte eiendommer R001 Regnskap vedrørende ny Kommunebygning på Aursmoen SAMFERDSEL 8. ANDRE KOMMUNALE ORGANER Arkivskaper: 812 Overformynderi A 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Forhandlingsprotokoll B 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Kopibok C 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Dagbok C 002 Aurskog overformynderi - Dagbok/Postjournal Fa 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Rulle Fa 002 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets Rulle. ca Fb 001 Urskaugs overformynderi - Overformynderiets mindre rulle ca Ga 001 Overformynderiets Protokoll over Skifteudlæg. Ca Gc 001 Aurskog overformynderi - Register over umyndige og verger ca Ha 001 Urskaugs overformynderi - Protokoll over panteobligasjoner ca E 001 R 001 FOLIOBOKS - Aurskog overformynderi Mappe 1: Othilde Haneborg - Diverse papirer Mappe 2: Aktiebrev til myndlingene Olaf, Frithjof og Ragnar Nordbye ca 1885 Mappe 3: Avkall - Lodsedler Diverse - Avskrifter av GAMLE papirer fra riksarkivet ca FOLIOBOKS - Aurskog overformynderi Mappe 1: Aurskog overformynderis regnskap Mappe 2: Aurskog overformynderis regnskap Mappe 3: Aurskog overformynderis regnskap R b001 Urskaugs overformynderi - Kassebok ca R b002 Aurskog overformynderi - Kassabok ca KRISE- OG REGULERINGSTILTAK Arkivskaper: 840 Provianteringsråd og Næringsnemnd F 001 Folio Boks - Provianteringsrådet - Korninnkjøpet Diverse dokumenter UORDNET!!! ca

72 R 001 Kassabok for A. Næringsnemnd mai okt 1919 Arkivskaper: 841 Forsyningsnemnd A 001 Forsyningsnemndas forhandlingsbok F 001 Forsyningsnemnda. Dagliste for kraftfôr F 002 Forsyningsnemnda. Dagliste for kraftfôr G 001 Protokoll for kornregnskapet ca G 002 Protokoll for kornregnskapet R 001 Reskontro for forsyningsnemndas salg ca H 001 Boks - Forsyningsnemnda Beholdningsoppgaver /Oversikt over utdelte rasjoneringskort Forsyningsnemnda - Oppgaver over mottatt slakt 1943 I 001 Boks - søknader om subsidiert kunstgjødsel, og søknad om lommelyktbatterier mv ca Diverse Arkivskaper: Ymse C Moses Olsens Aardahls konkursbo 72