TROSOPPLÆRING MED ALLE HEL 2014 «Tilrettelagt trosopplæring» visjon og virkelighet (Del 1 v/inkluderingsrådgiver Leif Johannes Netland, Stavanger bispedømme)
FORMÅL Inkludering og tilrettelegging er en av de «Sentrale dimensjonene» i trosopplærings-planen. I dette seminaret går vi inn i denne tematikken og jobber med veien fra plan til praksis. Hva må til for at et tiltak skal være tilrettelagt for deltakere med særskilte behov? Hvilke verktøy og ressurser kan vi bruke for å få dette til? Vi ønsker også å ta pulsen på situasjonen ute i felten, og dele eksempler og erfaringer vi kan lære av.
Inkludering og tilrettelegging èn av de 11 dimensjonene i
T T (tilrettelagt trosopplæring) skal innarbeides i menighetens grunnforståelse En kirke hvor mennesker med utviklingshemming ikke får mulighet til å være en del av menighetsfellesskapet, blir selv en kirke med redusert funksjonsevne Derfor skal alle barn og unge får et reelt tilbud om trosopplæring Med T T menes: universell utforming (tilrettelegging av de fysiske forholdene) OG individuell tilrettelegging (individuelt tilpassede tiltak)
I arbeidet med dette kan vi lene oss på Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven gir nødvendig bakgrunn til arbeidet med universell utforming Opplæringsloven OG Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven gir nødvendig bakgrunn til arbeidet med Individuell tilrettelegging
Viktig ressurshefte til hjelp i dette arbeidet:
Om heftet Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle: Uavhengig av handikap eller behov, og så langt det overhode er mulig, er Den norske kirke forpliktet til å gi barn og unge like muligheter for deltakelse i trosopplæring og konfirmasjon. Målgruppen for heftet er først og fremst alle med lederansvar i lokalmenigheten; biskop, prost og kirkeverge og ledere av bispedømmeråd, kirkelig fellesråd og menighetsråd. Det er et ledelsesansvar å sørge for at kirkelig ansatte får mulighet til å oppfylle kirkens forpliktelse overfor barn og unge med behov for individuell tilrettelegging. I dette heftet pekes det på overordnede verdier og premisser i møte med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Samtidig omtales konkrete spørsmål om rettigheter, plikter og ansvarsforhold. Heftet skal hjelpe til for å realisere visjonen om reell deltagelse slik at barn og unge er inkludert i menigheten på egne forutsetninger. Heftet er utgitt av KA/Kirkerådet, og kan bestilles på KA`s hjemmesider :http://www.ka.no/artikkel/article/8134
Derfor må vi spørre: Hvem har behov for tilpasset opplæring og særskilt tilrettelegging i menighetens trosopplæring? Hva må vi gjøre for at barn og unge uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon skal få dele sin tro? Hvordan inkluderer vi barn og unge med nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemninger i fellesskapet og i menighetens tjeneste? Hvordan kan vi etablere et godt samarbeid med det enkelte barn/unge, deres foreldre/foresatte og kommunale tjenester (helsesøster, PPT, spesialskoler, annet støtteapparat osv?)
Men hva gjør vi så? Fellestiltak Individuell tilnærming Særskilte tiltak
Et blikk på ett av mange gode verktøy / ressurser Presentere Bli kjent i kirken
Nå som «TIP-bok» på IKO
Aktivitetshefte til hver deltaker
Hva handler det om? Kursopplegg med samlinger og måltidsfellesskap Har sitt utspring i kirkekurs for mennesker med utviklingshemming. 15 år siden første kurs Velprøvde metoder passer for langt flere grupper IKO-opplegget er særskilt tilpasset barn fra 9-10 årsalder som er «kirkeuvante». 10-12 åringer mest aktuelt? (Tårnagenter/speiderpatruljer/grupper?) 11 forskjellige tema kurset kan f.eks foregå over fire samlinger Nøkkelelementer: - ta på, bli kjent med, trene på ulike roller, ritualene
Viktige prinsipper Erfaringene her kommer fra mennesker som har vansker med å abstrahere Det liturgiske / gudstjenestelige preget ved trosopplæringen er viktig en bærebjelke Bygge fellesskap der alle får bidra og ta imot I menighetens fellesskap veksler en mellom å være - Mottaker - Deltaker - Medarbeider
Grunnidèer - Deltakelse - Opplevelser - Gjentakelse - Sansene Første time: Kirkerommet siste halvtime: Måltidsfellesskap/kirkekaffe Kirkerommet som sanserom Bestemme en fast ramme som er lik hver gang, som skaper gjenkjennelse og trygghet selv om tema er nytt Arbeidshefte/aktivitetsbok bør hver deltaker få
GODE RAMMER (1) Vi bruker liturgien og gudstjenesten som ramme for innholdet i dette kursopplegget. Struktur og oversikt skaper gjenkjennelse og trygghet. Dette er viktig for mange barn i dagens samfunn. For mennesker med utviklingshemming er denne strukturen en forutsetning for å lykkes. (fra boka s 13) Vi tenker litt høyt sammen om dette. Har vi noen erfaringer fra dette? Noen gode eksempler? Kan noe av trosopplærings-arbeidet styrkes gjennom dette?
GODE RAMMER (2) I mange lokale planer ser en nå at den liturgiske formen blir brukt i stor utstrekning,- i mange ulike varianter. Formen synes å egne seg godt i formidling til barn og unge. For noen kan dette virke som et paradoks for andre kan det kjennes som en lette Sier dette noe om grunnleggende behov i målgruppene våre: oversikt, gjenkjennelse, trygghet? (boka s.13) Vi fortsetter å dele tanker og erfaringer rundt dette
GODE RAMMER (3) Gjennom mange år har vi sett at den gudstjenestelige rammen legger til rette for tilbedelse. Dette språket har få omveier. Vi ber,- vi lærer ikke om bønn. Derfor kan et Bli kjent i kirken-kurs være grenseoverskridende. Det er mer enn et kurs. Det er et kurs der møtet og opplevelsen av samhørighet som regel blir en realitet. Samhørighet med hverandre og med Gud. Slike møtepunkt rører ved oss, på en måte en kanskje ikke var forberedt på (boka s.13) Tanker erfaringer utfordringer?
Fra kap 8: Konfirmantundervisning for alle Den nye gudstjenestereformen legger vinn på økt involvering og deltakelse i liturgien. Dette bør få konsekvenser for arbeidsformene i den lokale trosopplæringen. Alle profiterer på økt gudstjenestepraksis. Det gjelder like mye for ungdom som er såkalt normalt fungerende. For unge med intellektuelle handikap er en slik arbeidsform på mange måter en forutsetning for å lykkes. Kunnskap og erfaring hører sammen, og mer gudstjenestepraksis/øvelse kan gi et langt større utbytte av de sentrale delene av den kristne tro. I det liturgiske landskapet tilber vi Gud. Vi praktiserer kutter omveiene.
Vi ser på bok og arbeidshefte Ide-dugnad og erfaringsutveksling Har vi noen gode praksis-erfaringer med bruk av noen av disse temaene? Hvor i trosopplæringsplanen kan vi ha nytte av dette? Kan dette være et redskap til å opprette tiltak på tvers av aldersgrupper / slå sammen aldersgrupper? Hvem må vi ha med på laget for å kunne bruke dette hos oss?
Bli kjent i kirken vil Skape TRYGGHET Likeverd og inkludering forutsetter at alle finner samme plattform å handle ut i fra. Å delta, og å oppleve tilhørighet, forutsetter trygghet. Trygghet for hva som forventes. Trygghet for hva som skal skje. Trygghet for at alle i fellesskapet vil hverandre vel. Dette er helt uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon DET ER GJENNOM Å HANDLE, AT HOLDNINGER SKAPES