ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.12.2015 Beredskapsplaner for Marine Harvest Norway Formål: Dette dokumentet er ment som en sjekkliste / hjelp til å håndtere ulike typer uhell eller kriser. I tillegg gir det informasjon om krav til beredskap, varslingsflyten ved ulike typer hendelser. Generelt skal informasjonsflyt følge Den som har oppdaget hendelsen nærmeste linjeleder driftsleder nærmeste leder i kriseteam. NB : Dersom den som varsler videre ikke får kontakt med vedkommende/gruppe som skal varsles, skal neste person/gruppe p å varslingsliste varsles direkte. Dokumentet er felles for alle områder og avdelinger i Marine Harvest Norway; terminal, industri, matfisk, ferskvann, salg og logistikk. I tillegg til dette dokumentet finnes regionspesifikk eller områdespesifikke varsli ngslister. Dokumentet omhandler følgende type hendelser: 1. Alvorlig personskade... side 2 2. Dødsfall på arbeidsplassen... side 3 3. Savnet person... side 4 4. Brann eller eksplosjon...... side 5 5. Havari av anlegg, flåter, båter eller utstyr side 6 6. Strømstans og/eller teknisk svikt slakteri side 7 7. Alger, maneter og massedød av fisk... side 8 8. Rømming av fisk... side 9 a. Tiltak for å redusere risiko for rømming b. Tiltak dersom rømming har skjedd 9. Lakselus og resistens... side 11 10. Listeførte sykdommer... side 12 11. Alvorlige utslipp/ forurensning... side 14 12. Kriser vedrørende mattrygghet... side 15 13. Massefravær av ansatte... side 16 14. Systemsvikt.. side 17 02.05.2016 11:57:02 1 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 1. A lvorlig personskade Neste revisjonsdato 01.12.2015 Ved ulykke som medfører alvorlig personskade, den som første oppdager fare eller er den først ankomne til en ulykkes -/skadeplass, skal igangsette tiltak. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Vurdere skade Vurdere omfang av skade kontakte legevakt evt. 113 Den som oppdaget skaden Behandle Behandle skade så godt som mulig, følg henvisning fra lege/113. Den som oppdaget Varsle Alvorlige personskader/ fraværskader skal umiddelbart varsles linjevei til Region direktør og videre til adm. dir. og ihht varslingsliste Ulykke/alvorlig personskade. skade / avdelingsleder Transport Frakte person til sykehus/leg evt. vente på sykebil avtale med legevakt Den som oppdaget skaden Støtte Psykisk støtte til skadede Kriseteam Sikre Etterbehandling Utredning/ evaluering Sikre skadestedet for evt. inspeksjon arbeidstilsyn/politi Få hjelp til etterbehandling av arbeidskolleger der dette er nødvendig. (kontakter BHT) Hvis eksterne firma er innblandet i ulykken skal driftsleder/linjeleder sørge for at det foreligger en skriftlig utredning i etterkant av ulykken. Kriseteam Kriseteam / avdelingsleder Varsling ved alvorlig personskade Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Fabrikksjef/områdeleder Regions direktør Kriseteam Varsling til Lege AMK 113 /avdelingsleder Fabrikksjef eller områdeleder Regions direktør VO Regionalt kriseteam HR - avdeling HVO Bedriftshelsetjenesten Pårørende Arbeidstilsynet Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 2 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 2. D ødsfall på arbeidsplassen Neste revisjonsdato 01.12.2015 Den som første oppdager fare eller er den først ankomne til en ulykkes -/skadeplass, skal igangsette tiltak. Tiltak Krav til utførelse Ansvar HLR Gjenopplivningsforsøk skal igangsettes Den som først oppdager Ring 113 Varsle 113, følg deres henvisninger. Den som først oppdager Varsle Dødsfall skal varsles ihht Varslingslisten Ulykke/alvorlig personskade. / avdelingsleder Sikre stedet Ved dødsfall skal stedet sikres til etter at politi og arbeidstilsyn h ar vært på stedet, og gjort sine undersøkelser. / avdelingsleder Sorgen bearbeides Det skal legges til rette slik at de nærmeste kollegene får mulighet til å bearbeide sorgen. Regionalt kriseteam kontakter BHT Regionalt Krise Team Varsling ved dødsfall på arbeidsplassen Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Fabrikksjef/områdeleder Regions direktør Kriseteam Varsling til Lege AMK 113 /avdelingsleder Fabrikksjef eller områdeleder Regionsdirektør VO Regionalt kriseteam HR - avdeling HVO Bedriftshelsetjenesten Pårørende Arbeidstilsynet Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 3 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 3. Savnet person Neste revisjonsdato 01.12.2015 Den som første oppdager at en person er savnet, eller har mistanke om dette, skal igangsette tiltak Tiltak Krav til utførelse Ansvar Kontakte Prøve å få kontakt med vedkommende på telefon/mobil/vhf. Den som oppdager at person er savnet Lete Varsle Søke Lete/ søke etter den savnede innendørs og utendørs. Ved savnet person skal det varsles ihht varslingsliste Ulykke/alvorlig personskade Skaffe båter og mannskap klar til søk. Den som oppdager at person er savnet Den som oppdager at person er savnet / avdelingsleder Varsling ved savnet person Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Fabrikksjef/områdeleder Regions direktør Kriseteam Varsling til Politi AMK 113 Fabrikksjef eller områdeleder Regions direktør VO Regionalt kriseteam HR - avdeling HVO Bedriftshelsetjenesten Pårørende Arbeidstilsynet Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 4 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 4. B rann eller eksplosjon Neste revisjonsdato 01.12.2015 Ved brann/eksplosjon og andre situasjoner hvor det kan være fare for brann / eksplosjoner, skal fabrikker forholde seg til industrivernprosedyrer. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Tiltak ved alarm/ Ved alarm skal alle komme seg ut av bygget og se etter at arbeidskolleger Den første som brann kommer seg ut. oppdager fare Ved branntilløp på flåte bør flåte forlates. Ansatte involverte Ved brann i båt der det er sannsynlig at man må hoppe på sjøen - sjekk at patronen i vesten sitter skikkelig i og ta på evt. flytedrakt/redningsdrakt. Kontakt 110 Lokalisere brann Varsling Ved brann/eksplosjon på industrianleggene skal industrivern umiddelbart iverksette handling ihht lokale industrivernplaner. Brannvesenet skal varsles ring 110 Om mulig lokalisere brannen, og forsøke å slukke så fremt den ikke er for stor. Viktig at man ikke setter liv og helse på spill. Bra nn og eksplosjoner skal varsles i hht varslingsliste Ulykke/alvorlig personskade Industrivernleder Den første som oppdager fare Den første som oppdager fare Drifts leder Varsle naboer Ved fare for spredning skal naboer varsles Varsling ved brann eller eksplosjon Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Fabrikksjef/områdeleder Regions direktør Kriseteam Varsling til Brann - og redningsvesenet 110 Fabrikksjef eller områdeleder Regions direktør Regionalt kriseteam Bedriftshelsetjenesten Pårørende Arbeidstilsynet Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 5 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 5. Havari av anlegg, flåter, b åter eller utstyr Neste revisjonsdato 01.12.2015 Ved havari av båt / flåte / anlegg eller utstyr, den som første oppdager fare eller er den først ankomne til en ulykkes -/skadeplass, skal igangsette tiltak. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Varsling Varsle politi, 112., varsle overordnede som etablerer kriseteam Den som oppdager hendelsen Berørt ansatt Søke hjelp Evakuering Sikring Ta kontakt med nærliggende anlegg, båter osv; gjøre anrop om hjelp. Båt: Der man h ar anledning til det, ta på redningsdrakter evt. komme seg i redningsflåte Få tak i båt som kan hjelpe til med å sikre flåte/anlegg fra videre havari Den som oppdager hendelsen Berørt ansatt De som er ombord Regionalt kriseteam Varsling ved havari av anlegg, flåter, båter eller utstyr Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Fabrikksjef eller områdeleder Regionsdirektør Kriseteam Varsling til Politi 112 Kystverket Redningsskøyte Fabrikksjef eller områdeleder Regions direktør Regionalt kriseteam Bedriftshelsetjenesten Pårørende Arbeidstilsynet Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 6 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 6. Strømstans og/eller teknisk svikt slakteri Neste revisjonsdato 01.12.2015 Ved strømstans og/eller annen teknisk, skal følgende tiltak iverksettes for å opprettholde god fiskevelferd og unngå tap/skade på fisk. Tiltak skal iverksettes så raskt som mulig, og også for kortere stanser dersom fisken viser tegnt på stress. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Stanse innpumping Slipp ned or - kast/trenging ventemerd, stopp trenging brønnbåt, samt tøm pumperør dersom mulig. ventemær Dersom forlenget oppholdstid i levendekjølingstank skal CO 2 - nivå senkes og O 2 tilførsel økes. Fiskens tilstand overvåkes. Tømme levendekjølingstank Ved svikt som forventes vedvare mer enn en time skal levendekjølingstanken tømmes for fisk dersom drift av utstyr tillater det. Om mulig kan evt tank kjøres fram manuelt, fisk bløgges manuelt og deretter flyttes over til utblødningstank manuelt. Leder slakteri Hindre fisk i å ligge i luft Varsling Alle posisjo ner i fabrikken skal tømmes for fisk så langt det lar seg gjøre. Fisk kan evt pakkes manuelt. Flytting av fisk til kar med is vurderes ut i fra kjernetemperatur. Dersom noe uforutsett skjer og man ikke får gjennomført over nevnte rutiner, og dette resulterer i redusert fiskevelferd og/eller tap av fisk/ kvalitetsforringelse skal det varsles om dette til mattilsynet i henhold til slakteriforskriftens 9 på saker som vedgår fiskevelferd. Salg savdeling varsles ved mistanke om kvalitetsforringelse. Leder slakteri/ fillet Kvalitetsleder Varsling ved strømstans og/eller teknisk svikt slakteri Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Avdelingsleder Fabrikksjef Kvalitetsleder Varsling til Avdelingsleder Fabrikksjef og kvalitetsleder Regions direktør (behov vurderes) Lokalt mattilsyn og salg (behov vurderes) 02.05.2016 11:57:02 7 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 7. Alger, maneter og massedød av fisk Neste revisjonsdato 01.12.2015 Ved dødelighet som overstiger kapasiteten på vårt eget utstyr for opptak og behandling av dødfisk og/ eller andre situasjoner hvor det er grunn til å frykte stor dødelighet i anlegget, så som ved alger, maneter, ferskvannstilstrømming eller fare for sykdom sutbrudd av annen art. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Varsle Ved massedød varsles i hht varslingsliste Alger, maneter og massedød av fisk Opptak Fortsett opptak av dødfisk med tilgjengelige midler Vurdere bemanning Vurdere bistand Oksygenerings - utstyr Sikre kapasitet ensilasje Vurder behov for ekstra mannskap Vurder omfang, om nødvendig bruk av dykkertjeneste for å få oversikt Vurdere behov for oksygenering -, beskyttelses utstyr for å lindre oksygenstress på fisk som er utsatt for algeangrep/gjelleskade, men fortsatt er i live og/eller der hvor algesituasjonen tilsier langvarig nedsatt oksygennivå Sikre kapasitet for å ta unna forventet dødelighet de neste dagene (ekstra kvern, ensileringsmiddel, ensilasjetanker). Sjekk logistikk, kapasitet hos mottaker. / fiskehelseleder / fiskehelseleder / fiskehelseleder / områdeleder Direktelevering Sikre kapasitet båt Årsak og prøvetaking Nødslakt Vurder direktelevering av dødfisk til mottaker (krever dispensasjon fra Mattilsynet) Vurder, evt sikre beredska på båt med pumpesystemer (brønnbåt, arbeidsbåt, fiskebåt) Vurder årsak og p rognose, evt sikre prøver (vannprøver, fisk), konferer med fiskehelseleder. OBS hygiene ved kontakt med arbeidsbåter, dykkere osv hvis årsak ikke er avklart som ikke - smittsom. Vurder nødslakt ut fra forhold på anlegg, i båt eller i ventemerd. Evt endring i slakteplan gjøres sammen med slakteplanlegger og driftsleder ventemerd. Sikre at aktuell fisk har prioritet på slakteriet, og at den kan slaktes uten foreg ående merdsetting Fiskehelseleder/ områdeleder Fiskehelseleder/ områdeleder Fiskehelseleder Fiskehelseleder Slakteprioritet ventemerd / fabrikksjef Smittehygiene Dersom relevant, foreta vurdering av og iverksette relevante Fiskehelseleder/ smittehygienisk beredskap for håndtering, transport og slakteri samt sikre Kvalitetsleder at berørt personell er kjent med og forstår disse. Skjer nødslakting på grunnlag av sykdom følges prosedyre id 30972 «Hygieneplan ved utslakting av syk fisk» dersom relevant. Forsikring Varsle forsikringsselskap Produksjonssjef Varsling ved alger, maneter og massedød av fisk Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Varsling til Områdeleder/fabrikksjef og fiskehelseleder Fabrikksjef eller Regionsdirektør områdeleder Regionsdirektør Regionalt kriseteam Kriseteam Mattilsynet 02.05.2016 11:57:02 8 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.12.2015 Planning og evt salgsavdeling dersom dødelighet påvirker slakteplan Forsikringsselskap Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intr anet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 8. Rømming av fisk a) Tiltak for å redusere risiko for rømming Avgjørende for å begrense skade ved rømming, er å oppdage denne tidligst mulig. Dette oppnås med en systematisk overvåkning samt et bevisst forhold til arbeidsoperasjoner som representerer økt rømmingsrisiko. Akvakulturdriftsforskriften 37. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Risikoanalyse Anlegget skal ha gjennomført risikovurdering med hensyn på å / minimalisere risiko for rømming Områdeleder Risiko - operasjoner R isiko - reduserende tiltak Systematisk overvåkning Dokumentasjon Anlegget skal ha identifisert hvilke driftsoperasjoner som innebærer risiko for rømming herunder krav til operasjoner som innebærer håndtering av fisk, lasting og lossing. Slep av merder med fisk i er ikke tillatt i selskapet. For hver risikooperasjon skal det gjennomføres relevante risikoreduserende tiltak Anlegget skal ha etablert rutiner slik at eventuelt rømming kan oppdages raskest mulig Etablert systematisk overvåkning, gjennomført risikovurdering og tiltak skal dokumenteres / områdeleder / områdeleder / områdeleder b) Tiltak dersom rømming har skjedd Den som først oppdager at rømming av fisk skjer, eller får mistanke om det, ha r plikt til å sørge for at lokale myndigheter blir varslet og at umiddelbare tiltak blir igangsatt. Akvakulturdriftsforskriften 38 og 39. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Varsle Ved rømming varsles i hht varslingsliste Rømming av fisk Den som oppdager hendelsen Finne årsak Vurdere årsak og omfang av rømming / områdeleder Redusere omfang Ved skade på not reparere skaden umiddelbart Vurdere Kontakte evt. dykker for vurdering og reparering av skade / områdeleder Gjenfangst garn Starte gjenfangst med garn samme dag som rømming oppdages / områdeleder Dusør Vurdere behov for bruk av dusør for å stimulere til økt fiske blant fritidsfiskere Produksjonssjef/ regionsdirektør Offentlig informasjon Vurdere behov for oppslag på lokale samlingssteder som synliggjør type fisk som har rømt, samt dusørordning og kontaktperson Produksjonssjef/ regionsdirektør Gjenfangst fiske Kontakte lokale fiskere/ fiskemottak for gjenfangst Produksjonssjef/ områdeleder 02.05.2016 11:57:02 9 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.12.2015 Assistanse Varsle myndigheter Kontakte evt naboanlegg for assistanse ved gjenfangst Varsle Mattilsynet/ Fiskeridirektoratet. Dette skal skje uten forsinkelser etter at hendelsen ble oppdaget. / områdeleder / områdeleder Varsle forsikring Varsle forsikringsselskap / områdeleder Varsling ved rømming av fisk Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen / områdeleder Fabrikksjef eller områdeleder Regionsdirektør Kriseteam Varsling til Områdeleder /fabrikksjef og fiskehelseleder samt Fiskeridirektoratet på epost fmc@fiskeridir.no på fastsatt skjema http://www.fiskeridir.no/akvakultur/skjema/r oemming Melding skal være sendt innen 2 timer at mistanken oppstod. Regionsdirektør Regionalt kriseteam Mattilsynet Fylkesmannens miljøvernavdeling Planning og evt salgsavdeling dersom rømming påvirker slakteplan Forsikringsselskap Evt lokale Elveeierlag, Jeger - og Fiskeforeninger, fritidsfiskere, yrkesfiskere Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 10 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 9. Lakselus og resistens Neste revisjonsdato 01.12.2015 Dersom lusenivå er over grenseverdier over tid, eller om avlusingsbehandling ikke gir ventet effekt, skal det iverksettes tiltak. Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg 9 og 10. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Varsle Varsle i hht varslingsliste Lakselus og resistens og rapportere internt hendelse. For øvrig skal behandlingen evalueres og rapporteres til Den som oppdager hendelsen Mattilsynet og særskilt følsomhetsundersøkelse iverksettes. Alternativ Ved mistanke om at anlegget ikke vil overholde gitte maksimumsgrenser Fiskehelseleder behandling etter gjennomført avlusing, vurdere alternativ medikamentell behandling Utslakting Dersom alternativ behandling ikke finnes, eller ikke kan gjennomføres innen rimelig ti d, eller vil representere velferdsmessige plager for fisken, skal en planlegge gjennomføring av nødslakt Områdeleder/ Produksjonssjef Brakkleggingstid Vurdere om foreliggende resistenssituasjon krever økt brakkleggingstid Fiskehelseleder/ Produksjonssjef Varsling ved lakselus og resistens Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Områdeleder Regionsdirektør Fiskehelseleder Varsling til Områdeleder/fabrikksjef og fiskehelseleder Regionsdirektør Administrerende direktør Mattilsynet 02.05.2016 11:57:02 11 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 10. Listeførte sykdommer Neste revisjonsdato 01.12.2015 Ved mistanke om eller påvist listeført sykdom skal tiltak iverksettes. Akvakulturdriftsforskriften 12 og 13. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Ved mistanke - Fiskehelse - varsling Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er ansvarlig forårsaket av sykdom, skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold. Helsekontrollen skal gjennomføres av fiskehelseleder eller fiskehelsebiolog. Mattilsyne t skal varsles umiddelbart ved uavklart forøket dødelighet i akvakulturanlegg eller akvakultur - områder for bløtdyr, eller ved annen grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3 hos akvakulturdyr. Ved mistanke - Fiskehelse - Restriksjoner på Dersom det er grunn til mistanke om sykdom på liste 1, eller sykdom ansvarlig t ransport på liste 2 i et område som er erklært fritt eller med uavklart status, skal akvatiske dyr ikke tas ut av eller inn i akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr hvor mistanken o ppstod. Mattilsynet kan gi tillatelse til at akvatiske dyr tas ut fra eller inn til området. Kravet over gjelder tilsvarende ved grunn til mistanke om sykdom på liste 2 i et område som er omfattet av et godkjent overvåknings - eller bekjempelsesprogram for den aktuelle sykdommen. Kravet i første ledd gjelder tilsvarende ved grunn til mistanke om en sykdom på liste 3. Kravet gjelder inntil Mattilsynet har fått analysert prøver tatt i akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr, og resultatene av analysene viser at sykdommen ikke er påvist. Med mindre Mattilsynet vedtar noe annet, gjelder kravene i første, andre og tredje ledd også når sykdom blir påvist. Ved mistanke restriksjoner på avl Ved påvisning sykdommer på liste 1 Ved påvisning sykdommer på liste 2 Ved påvisning sykdomm er på liste 3 Akvakulturdyr i eller fra akvakul turanlegg eller akvakulturområder for bløtdyr der det er grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, skal ikke brukes til avl og reproduksjon. Mattilsynet kan gi tillatelse til avl og reproduksjon dersom smitte ikke kan overføres vertikalt og derso m virksomheten har smittemessige rutiner som sikrer mot krysskontaminering. Forbudet gjelder til det er avgjort at sykdom på liste 1, 2 eller 3 ikke er påvist. Akvakulturdyr som har kliniske tegn til smittsom sykdom, skal ikke brukes til avl og rep roduksjon. Slakting og evt destruksjon gjøres etter tillatelse fra Mattilsynet. Etter utslakting skal nøter tas opp og hele anlegget desinfiseres. Slakting og evt destruksjon gjøres etter tillatelse fra Mattilsynet. Etter utslakting skal nøter tas opp og hele anlegget desinfiseres. I tillegg vil Mattilsynet vurdere å opprette et kontrollområde. Mattilsynet oppretter kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone. Når det er påvist en sykdom på liste 3 i et akvakultur - anlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, skal døde akvakulturdyr fjernes fra anlegget fortløpende og destrueres. Mattilsynet kan fatte vedtak om hvordan øvrige akvakulturdyr skal håndteres, herunder om de skal slaktes, avlives eller destrueres, og innen hvilken tid. Etter utslakting skal nøter tas opp og hele anlegget desinfiseres. Fiskehelse - ansvarlig Fiskehelse - ansvarlig Fiskehelse - ansvarlig Fiskehelse - ansvarlig 02.05.2016 11:57:02 12 / 18
I D: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.12.2015 Varsling ved mistanke eller påvisning av listeførte sykdommer Ansvarlig for varsling Den som oppdager økt dødelighet eller unormal adferd på fisk Fiskehelseansvarlig Varsling til Fiskehelseansvarlig og driftsleder Mattilsynet Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 13 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 11. Alvorlige utslipp/forurensing Neste revisjonsdato 01.12.2015 Den som f ørste oppdager utslipp / forurensning skal igangsette tiltak. Omfatter både utslipp fra oss og utslipp som kan ramme/påvirke oss. Gjelder mistanke om, anklager om eller fare for at utslipp skal skje (kjemikalier, olje, ensilasje, fôr, feilmedisinering osv. ) Tiltak Krav til utførelse Ansvar Utslipp fra MH Varsling i.h.h.t. varslingsliste Vurdere årsak og omfang og sette i verk tiltak for å stoppe utslippet Vurdere konsekvenser for evt. fisk i anlegg / ventemerder og sette i verk tiltak aktuelle tiltak (stopp fôring / stopp slakting / levering av fisk) Den som oppdager hendelsen Utslipp fra andre Dersom utslippet oppdages av oss: Varsling i.h.h.t. varslingsliste Vurdere konsekvenser for evt. fisk i anlegg / ventemerder og sette i verk aktuelle tiltak (stopp fôring / stopp slakting / levering av fisk / etc.) Den som oppdager hendelsen Oppsamling Det er regionens ansvar å sørge for oppsamling dersom dette er mulig - f.eks oljeutslipp Varsling og evt tilbaketrekking Dersom kriseteamet vurderer at utslippet/forurensing kan ha påvirkning på pr odukt, må dette testes ut grundig, og varsling og evt tilbaketrekking skal gjennomføres. Produkt i slike tilfeller kan også være levende fisk, eks smolt fra settefiskanlegg til sjøanlegg, eller det kan være slaktefisk på vei til slakteri. Destruksjon er i slike tilfeller aktuelt, og da destruksjon på mottakersted eller annet egnt sted. Kriseteam avgjør dette i hvert enkelt tilfelle. Se ellers prosedyre for tilbaketrekking av produkter Den som oppdager hendelsen/ nærmeste leder/ industrivern Regionalt kriseteam Varsling til myndigheter Øvelser Miljømynd igheter skal alltid varsles ved utslipp /forurensing Øvelser skal gjennomføres generelt årlig i hver region. Slike øvelser kan være alvorlig utslipp, men også andre hendleser som rømming, brann, alvorlig personskade osv Regionalt kriseteam Reg ionsdirektør/ produksjonssjef/ fabrikksjef Varsling ved alvorlige utslipp/forurensing Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Fabrikksjef eller områdeleder Regionsdirektør Kriseteam Varsling til Politi 112 Brann - og redningstjenesten 110 Kystverket Redningsskøyte Fabrikksjef eller områdeleder Regions direktør Regionalt kriseteam Mattilsynet 02.05.2016 11:57:02 14 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.12.2015 Fylkesmannens miljøvernavdeling Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 12. Kriser vedrørende mattrygghet Den som først oppdager avvik/hendelser som negativt kan påvirke trygg mat skal igangsette tiltak. Årsak til avvik/hendelse skal stanses/elimineres, og nærmeste leder/kriseteam varsles. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Varsling Ved hendelser eller tilstan der som kan påvikrke mattryggheten skal nærmeste leder umiddelbart varsles, og produksjonen stanses dersom det er mulig. Den som oppdager hendelsen/ tilstanden Definisjon Dersom kriseteamet vurderer at hendelsen kan ha påvirkning på trygg mat, skal vars ling og evt tilbaketrekking gjennomføres. Kriseteam Massebalanse Varsling internt Varsling til myndigheter og andre berørte parter Varsling kunder og tilbaketrekking Det foretas en massebalanse test og oversikt over kunder som har mottatt aktuell fisk Dersom krisen håndteres av lokalt k riseteam, skal sentralt kriseteam holds orientert om saken. Salgsansvarlig informeres og gis fortløpende informasjon om hvilke kunder som er berørt/hvilke parti de har mottatt. Mattrygghetsansvarlig i teknisk team informeres alltid. Kommunikasjonsansvarlig informeres ut i fra sakens omfang og alvorlighet. Mattilsynet varsles alltid ved hendelser som påvirker mattrygghet. Det samme gjelder DNV MHN s sertifiseringsbyrå. ISO 220000 (punkt 5.6) krever varsling vdr mattrygghetskriser. Salgsansvarlig informeres og gis fortløpende informasjon om hvilke kunder som er berørt/hvilke parti de har mottatt. Salgsavdeling varsler kunder og evt tilbaketrekking gjøres i samråd med kriseteam. Destruksjon er i slike tilfeller aktuelt, og da destruksjon på mottakersted eller an net egnt sted. Kriseteam avgjør dette i hvert enkelt tilfelle. Se ellers prosedyre for tilbaketrekking av produkter Logistikk og salg (etter beskjed fra kriseteam) Regionalt kriseteam Kriseteam Kriseteam og salgsavdeling Varsling ved kriser vedrørende Mattrygghet Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen / avdelingsleder Fabrikksjef eller Varsling til / avdelingsleder Fabrikksjef eller områdeleder Regionsdirektør 02.05.2016 11:57:02 15 / 18
I D: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) områdeleder Neste revisjonsdato 01.12.2015 Regionsdirektør Regionalt kriseteam Regionalt kriseteam Salgsavdeling Mattilsynet dersom relevant Sertifiseringsorgan Mattrygghetsansvarlig i Marine Harvest Technical Services Hendelsen skal rapporteres i selskapets interne hendelses - system http://intranet.marineharvest.net/sites/incidents/default.aspx 02.05.2016 11:57:02 16 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 13. Massefravær av ansatte Neste revisjonsdato 01.12.2015 Dagens smittesituasjon tilsier ikke at vi kan regne med massefravær. Imidlertid kan denne situasjonen endres raskt. Mest nærliggende årsak til massefravær er influensa og da særlig Svineinfluensa. Større og langvarige beredskapsplaner ansees derfor foreløpig som unødvendige for MHN. Influens aen vil ikke influere på produktet vårt, men eventuelt på den daglige drift og vareflyt, spesielt for fabrikker og videre i verdikjeden. Område Arbeidskraft på fabrikken Logistikk og planlegging Tiltak For MHN er det mangel på arbeidskraft i fabrikkene våre vi anser som størst e faktor for å hindre normal daglig drift. Hver fabrikk kan be bemanningsbyrå ha tilkallingshjelper i beredskap ved behov. Dette inngår ikke i sentral avlate. Logistikk og Planleggings avdelings daglige drift er også sårbar ved større frafall i personell. Tiltak; a) Alle funksjoner er satt opp med back - up b) Personer med det minste tegn på symptomer sendes hjem umiddelbart. c) Viktigste funksjoner er fullt utstyrt for å kunne jobbe fra isolatet i hjemmet. Sjø og ferskvann Enkeltanlegg i sjø og på ferskvann regnes som mindre smitteutsatt enn resten av selskapet. (Mindre kontakt med mye folk) Ti ltak: Naboanlegg kan drifte for hverandre ved behov. Kontorer i salg og administrativt Kontorer i salg og administrativt kan MHN styre med intern back - up for hverandre i ulike funksjoner Ifm første tilfelle av Svineinfluensa er ekstra desinfeksjonspunkter etablert 02.05.2016 11:57:02 17 / 18
ID: 34152-1 Beredskapsplaner for Marine Harvest RN Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato 06.01.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 16.10.2014 (Gudmund Bye) 14. Systemsvikt Neste revisjonsdato 01.12.2015 Dersom det oppstår systemsvikt i form av strømstans, pumpesvikt eller liknende, skal tiltak iverksettes slik at smittehygiene og dyrevelferd blir ivaretatt. Tiltak Krav til utførelse Ansvar Varsle Den som først blir oppmerksom på systemsvikt, skal varsle i hht varslingsliste Systemsvikt og rapportere internt hendelse dersom Den som oppdager hendelsen relevant Oversikt Sammen med nærmeste linjeleder skal det skaffes oversikt hvor på linjen, i rørsystemet, eller i pumpeslanger det fortsatt kan befinne seg fisk Nærmeste driftsleder Nødstrøms - aggregat Nødstrømsaggregat kobles inn snarest råd er der det er naturlig å ha de tte tilgjengelig. Nærmeste driftsleder Reservepumpe Reservepumpe skal innen 5 minutter kunne kobles inn for å sikre gjenværende fisk i rørsystemet friskt vann og evt., ved langvarige stans over 15 minutter sikre at rørsystemer tømmes Nærmeste driftsleder Brønnbåtpumper Vurdere bruk av pumpekapasitet fra brønnbåt som reserveløsning Nærmeste driftsleder Varsling ved systemsvikt Ansvarlig for varsling Den som oppdaget hendelsen Varsling til Nærmeste linjeleder Områdeleder/fabrikksjef og fiskehelseleder 02.05.2016 11:57:02 18 / 18
ID: 27701-5 Kriseplan rømming Region Nord Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Ber edskapsplaner Region Nord Godkjent dato 19.01.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.11.2015 (Super User) Neste revisjonsdato 01.03.2016 Kriseplan; M istanke eller rømming av fisk fra sjøanlegg Omfang: Gjelder ved rømninger eller mistanke til rømming. Planen dekker også hendelser som: Dokument refe ranser: Skjema fra fiskeridir. Avvikspros. Incident report Avtaler med dykkerselskap Avtaler med lokale fiskere Aktuell forskrift Ansvarlig Varsling Håndtering Normalisering Den som I Nermeste overordnet Stopp rømmingen og begrens oppdager skadeomfanget. rømming en Iht varslingsliste Ansvar for at beredskapsplanen settes Telling av i verk umiddelbart. gjenstående Dykkere skal tilkalles umiddelbart for å finne ut hvor eventuelt rømming kan ha skjedd Kryss av på sjekkliste eller i logg etter hvert som tiltakene er gjennomført Ved mistanke: iverksette overvåkningsfisket i anlegget Ved rømming: Gjenfangst * iverksettes umiddelbart med anleggets egne ressurs er, det skal settes ut minimum 5 stk garn med riktig maskestørrelse. Lokale fiskere med avtale om gjenfangst kontaktes iht myndighetenes tillatelse. Den visuelle inspeksjon av anlegget skal intensiveres. Bruke anleggets kamera for å forsøke å avdekke hvor rømningen kan ha skjedd. Opplining kan gjøres dersom fisken ikke trenges. Om mulig få oversikt over hvor stort antall det er mistanke om har rømt. Det rapporteres umiddelbart til Fiskeridirektoratets regionkontor muntlig, og skjema for melding om mistanke om rømming fylles ut og sendes pr. fax/mail/post. Meldingsskjema finnes på; http://www.fiskeridir.no/fiskeridirekto ratets - bereds k apsportal/roemming - av - fisk Del 1 sende som melding om mistanke, del 2 sendes der rømming er stadfestet ved antall og biomasse. fisk sette s i gang så snart som praktisk mulig for å kunne fastsette antall fisk som er rømt. Avviks melding skal beskrive årsaken til rømmingen og skissere tiltak for å forebygge nye rømminger. 02.05.2016 11:57:53 1 / 2
ID: 27701-5 Kriseplan rømming Region Nord Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Ber edskapsplaner Region Nord Godkjent dato 19.01.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.11.2015 (Super User) Produksjons sjef Varsler iht liste. Neste revisjonsdato 01.03.2016 Det tas telefonisk konta kt med fylkesmannens miljøavdeling for å informere, da de har mulighet for å åpne for laksefiske i området. Forsikringsselskapet informeres. O pp - summering og evaluering av hendelsene Region - direktør Varsl er iht liste. INCIDENT REPORT skal registreres inn i database Informasjon til presse * Gjenfangst: På basen oppbev ares lett tilgjengelig minimum 5 stk garn med riktig maskevidde. Dette bruket skal i sjøen på strategiske steder, og ikke mer enn 500 meter fra anlegget, umiddelbart etter at rømning er oppdaget. Bruket skal stå ute og røktes så lenge det fanges rømt laks. 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 07.12.2010; endret adresse til web - siden for å melde rømming. 19.03.2015: Oppdatert på nye mal og sendty til godkjenning. GMS 24.08.2015: Presisert forskriftskrav om mistanke om rømming. 27.11.2015: Endret beskrivelse vedr overvåkningsfiske. 02.05.2016 11:57:53 2 / 2
I D: 37929-2 Lokal beredsskapsplan MHN RN. Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato Nei Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Beredskapsplan ved rømming av fisk Lokalitet: Formål: Denne lokale b eredskapsplanen er utarbeidet for å sikre at bedriften er i stand til å håndtere mistanke om rømming, rømming eller uforutsette hendelser som kan medføre fare for rømming. Alle ansa tte skal kunne starte gjenfangst ved rømming eller ved mistanke om rømming. Personell på lokalitet 1. Skadebegr ensende tiltak a. Løft skadd del av not over vannlinje. b. Legg ut avkastnot eller lignende for å tette over hull. c. Benytt tilgjengelige dykker for å sy igjen hull. 2. Varsle driftsleder. 3. Avvent videre instruks fra ledelse. Gjenfangstfiske Garn befinner seg på Flåten/ Landbase n på 5 stk. småmaska (10,5 omfar. 60mm), fiskestørrelse > 0,5 kg 5 stk. mellomstore (9 omfar. 75mm), - fiskestørre lse 0,5 til 2,0 kg 5 st k. for stor fisk( 7 omfar. 90mm) fiskestørrelse < 2,0 kg. Lokale fiskere (avtale) NN tlf: NN tlf: /områdeleder 1. Varsle fiskeridirektoratet. a. Minimum kort melding på telefon 03415. 2. Iverksette gjenfangstfiske a. Iverkset gjenfangstfisk etter prosedyre. 3. Oppdatere fiskeridirektoratet a. Skriftlig varsling til fiskeridirektoratet b. Opprett kontakt med fiskeridirektoratets regionskontor. 4. Varsle andre internt i selskapet Bruker arbeidsbåten til henting og utsett av garn. Minimum 3 mann til operasjonen. Viktige kontakter Fiskeridirektoratets varslingstelefon 0 34 1 5 Områdeleder : Tlf: : Tlf Dykker: Tlf:91230000 Notleverandør: Tlf:75059494 02.05.2016 11:58:23 1 / 3
I D: 37929-2 Lokal beredsskapsplan MHN RN. Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato Nei Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Beredskapsplan ved ulykker og personskader Lokalitet: Formål: Denne lokale b eredskapsplanen utarbeidet for å sikre at bedriften og de ansatte er i stand til å håndtere større ulykker, andre uforutsette hendelser, for å sikre liv og at det gjøres det som kan gjøres i en eventuell krisesituasjon. Personell på lokalitet 1. Oppdage og begrense Få oversikt og evakuere ved behov for det. - Begrense personskader - Begrense materielle skader. Dersom ulykke med strøm, se til at den skadde er frakoblet strøm før førstehjelp 2. Varsle Hvem, hva, hvor 3. Avvent videre instru ks fra ledelse Førstehjelp 1. Sjekk bevissthet 2. Frie luftveier 3. Sjekk etter normal puls 4. Stabilt sideleie dersom normal puls 5. Hjerte - lunge - redning ved unormal pust 30 kompresjoner og 2 innblåsinger GJENTA! 6. Skadde må holdes varm 7. Nedkjøling dersom brannskader 8. D ersom skade involveres strøm skal lege kontaktes. 9. Førstehjelpsutstyr lokalisert i flåte og båter. Båre og Hjerte starter i flåte gang (1.etg.). Ledelse 1. Få oversikt Hvem, Hva, Hvor. 2. Organiser Iverksett tiltak iht. beredskapsplan Beredskapsplan ligger??? 3. Varsle andre internt i selskapet Lokalitetsledere Øvrig ledelse Viktige kontakter Områdeleder : Tlf: : Tlf: Legevakt: Tlf: Nasjonalt legevakt 116/117 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 02.05.2016 11:58:23 2 / 3
I D: 37929-2 Lokal beredsskapsplan MHN RN. Prosess Felles Region Nord / Krise - og beredskapsplaner / Beredskapsplaner Region Nord Godkjent dato Nei Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Beredskapsplan ved sykdomsutbrudd og mas sedød Lokalitet: Hjellberget Formål: Denne lokale b eredskapsplanen utarbeidet for å sikre at bedriften og de ansatte er i stand til å sikre en best mulig håndtering av massedød uansett årsak. Personell på lokalitet 1. Oppdage og begrense - V urde re unormaliteter i appetitt, adferd og fisk. - Stans fôring og vurder hva som er galt. - Dersom det er grunn for å tro at det er smittefare gjør alt for å forhindre smitte ut fra lokaliteten straks. 2. Varsle driftsleder eller øvrig ledelse dersom unormaliteter oppdages. 3. Avvent videre instruks fra ledelse Ledelse 1. Kontakt veterinær/mattilsynet. - Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved, uavklart forøket dødelighet, mistanke om meldepliktig sykdom, eller andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige ko nsekvenser for fisken. - Med forøketdødelighet menes dødelighet større enn 0,5 for fisk under 0,5 kg, og større enn 0,25 for fisk over 0,5 kg. Organiser 2. Iverksett tiltak iht. beredskapsplanen. 3. Varsle andre internt i bedriften. e, øvrige leder e Viktige prosedyrer 1. Dødfiskhandtering 2. Renholdsplan båt, landbase og flåte 3. Beredskapsplan 4. Renhold, hygiene, slusing 5. Hygieneplan ved ILA og PD. 6. Varslingsliste Kapasitet på anlegget Kvernen (?? kw) er på? m 3 Ensilasje tank?? m 3 AkvaRen vakttlf. 474 84 619 ScanBio 452 25 564 Viktige kontakter Mattilsynet. Sentralt tlf: 06040 Lokalt tlf: 75123200 Fiskehelsetjenesten: tlf:48055956 Marin Helse, Koen 95 21 09 42 Fiskehelseleder: Frode Vik - Mo 93 63 71 20 Områdeleder : Tlf: Tlf: : Tlf: 02.05.2016 11:58:23 3 / 3
ID: 15290-4 Ettersyn av flytende anlegg i sjø Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 18.12.2014 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmu nd Bye) Neste revisjonsdato Ettersyn av flytende oppdrettsanlegg i sjø - prosedyre 1. Formål: Formålet med prosedyren er å sikre at anleggenes hovedkomponenter; nøter, flytekrager, flåte og fortøyninger, sjekkes for slitasje og at feilbelastninger oppdages på et tidlig tidspunkt slik at dette kan rettes opp for å unngå rømning eller havari. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/ Krav til utførelse Ansvar stikkord Omfang Prosedyren omfatter ettersyn av flytende oppdrettsanlegg i sjø. - Inspeksjon før utsett av fisk, drift, spesielle arbeidsoperasjoner og ved meldt uvær Iverksetting Iverksetting og oppfølging av prosedyren Utsett av nye Åpningen på noten skal ikke komme under vannoverflaten. nøter V ed senere observasjoner av sei eller torsk på innsiden av noten skal en med sikkerhet vite at dette skyldes hull i nota. Ved overlining skal nøtene sys sammen. Inspeksjon av Undersøk nøtene grund ig for hull og rifter før utsetting. nøter før utsett av smolt og overlining av fisk Før innsett av fisk skal nøtene inspiseres av dykker. Instruks: Sjekkpunkter ved dykkerinspeksjon - Dykkerrapport - Notsertifikat/Servicekort Strekktest Nøtene skal strekktes tes i henhold til NS 9415. - Notsertifikat/Servicekort Ettersyn nøter 1 - gang pr uke Og ved meldt og etter uvær Nøter som ikke får videreført sertifikat skal kasseres. Kontrolleres iht brukermanual fra leverandør. - at det ik ke er gnag eller tilløp til hull i nota ved vannlinjen - at nota henger riktig og at tyngden av lodd belaster opphalertau - sjekk alle nøter om det har kommet villfisk inn i. - sjekk om det er dødfisk i nota som håven ikke fanger. Kamera. - har det kommet inn vil lfisk, er det mistanke om rømming. Kontrolleres iht til sjekklister i serviceloggen, AquaLog. Registreres i: Sjekkliste i serviceloggen, AquaLog. Insp ved spes Ved spesielle operasjoner som avlusning, sortering og splitting skal operasjoner in speksjon utføres som ved Ettersyn nøter 1 - gang pr uke Ettersyn Kontrolleres iht til sjekklister i serviceloggen, AquaLog. flytekrager Registreres i: Sjekkliste i serviceloggen, AquaLog. Ettersyn flåte Kontrolleres iht til sjekkl ister i serviceloggen, AquaLog. Registreres i: Sjekkliste i serviceloggen, AquaLog. Stålflåter slip settes hvert 4.år for kontroll av bunn samt bunnsmøring. På betongflåter spyles bunnen før nye utsett. Ved flytting av flåter til annen lokalitet skal de d esinfiseres. Ettersyn Kontrolleres iht til sjekklister i serviceloggen, AquaLog. fortøyninger Registreres i: Sjekkliste i serviceloggen, AquaLog. Serviceloggen Skal holdes à jour 02.05.2016 10:58:55 1 / 2
ID: 15290-4 Ettersyn av flytende anlegg i sjø Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 18.12.2014 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmu nd Bye) Dokument - Skjema: - Servi celogg referanser - Inspeksjonsrapport dykkerinspeksjoner Instruks: - Sjekkpunkter ved dykkerinspeksjon 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: Neste revisjonsdato 12/11-12: Endret i henhold til nytt regime for dokumentasjon på ett ersyn. Kontrollplan hovedkomponenter 02.05.2016 10:58:55 2 / 2
ID: 15297-4 Fôring - prosedyre Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Fôr og fôring Godkjent dato 29.02.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 26.02.2016 (Gudmund Bye) Neste rev isjonsdato 26.02.2017 Fôring - prosedyre 1. Formål: Sikre at laksen får en mest mulig riktig fôrdosering ved hvert måltid og a t alle merder blir besøkt og ettersett hver dag og å kunne dokumentere dette. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Omfang Prosedyren gjelder fôring ved alle matfiskanlegg i Marine Harvest Norway, region Nord. Iverksetting og oppfølging Ansvar for at pr o sedyren blir iverksatt, Produksjonsjef Ansvar for at den blir fulgt. - Fòringsstrategi og valg av fòr utarbeides av driftsleder i samarbeid med drifts koordinator. En skriftlig fôringsstrategi skal henge oppslått på ett sted som er lett synlig for de som fôrer. - Sørge for at alle s om fôrer fisken har forstått strategien og at strategien gjennomføres på samme måte i praksis, uavhengig av hvem som e r ansvarlig for fôring den gitte dagen. - Fôring kan foregå ved bruk av automat, fôringsanlegg, fôrkanon eller håndfôring. - Ved tildeling a v medisinfô r kan det benyttes håndfôring, fôrkanon, f oringsanlegg elle r automat. Det er viktig at medi sinfòr adskilles fra normalt fòr slik at det, når medisinkuren avsluttes, ikke utfòres medisinfôr. U t styr som er benyttet til utfôring av medisinfôr skal rengjøres etter avsluttet kur og før det fylles på med ordinært for. Handlingsbeskrivelse / Utførelse - Det skal primært benyttes hjelpemidler for å forsikre seg om at fisken får tildelt riktig mengde fôr, som kamera eller doppler. Registreringer - Hvis teknisk kontrollutstyr ikke benyttes skal alle merde r besøkes underveis og ved slutten av hver utfôringsperiode for visuelt å kontrollere appetitten til fisken. Ved bruk av teknisk kontr ollutstyr skal visuell appetittkontroll utføres regelmessig for å være sikker på at teknisk kontrollutstyr fungerer etter hensikten. - Kontroller strømforholdene ved oppstart fôring og underveis i fôringsdagen for å forsikre at fôret treffer kontrollutstyret og at ikke noe fôr går ut av merda. - Alle merder med fisk i skal jevnlig etterses utover dagen. Merder med fisk på sulti ng, skal besøkes minimum en gang per dag for å kontrollere at alt er som det skal. - Ved uttak av fôr fra lager skal fôr med eldst produksjonsdato taes ut først. För som er gått ut på dato, skal ikke benyttes. D riftstekniker kvitterer i skjema for daglige registreringer, at visuell undersøkelser foretatt og at alt var i orden. Hvis noe er galt skal dette om mulig rettes på, og føres opp i avviksskjema. Driftstekniker 02.05.2016 11:05:01 1 / 2
ID: 15297-4 Fôring - prosedyre Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Fôr og fôring Godkjent dato 29.02.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 26.02.2016 (Gudmund Bye) Alle registreringer på fôring føres inn i Akvafarmer. Dokumentreferanser Ingen 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: Oppdatert i henhold til ny praksis og endrede ansvarsområder 1/6-11: Lagt til heading i dokumentet. 3/122014. Lagt inn ansvarsfo rhold. Neste rev isjonsdato 26.02.2017 02.05.2016 11:05:01 2 / 2
ID: 15308-2 Dykkerinspeksjoner Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 18.12.2014 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.03.2010 Dykkerinspeksjoner 1. Formål: Formålet med denne instruksen er å sikre at ; - dykkerinspeksjoner utføres etter faste intervaller som et ledd i å sikre anlegget mot at fisk rømmer. - utføres for å sikre at nøter og utstyr står riktig i sjøen slik at skade på fisk unngås - utføres i henhold til gjeldende HMS krav 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Iverksetting og oppfølging er ansvarlig for - at det utfø res dykk erinspeksjoner etter fa s ts att intervall. - bemanning er i forhold til forskriftskrav (minimum 3 stykker) Handlingsbeskrivelse Det skal alltid være en inspeksjon av anlegget Driftsled er / Utførelse - Etter at det er satt i sjøen, før det kommer fisk i anleg get og etter notskift - I perioden desember til og med mai skal det være minimum tre inspeksjoner av anlegget (notskift inngår som en av disse) - I perioden juni til november vil anlegget inspiseres under vasking av Tilbakemelding fra dykker nøter (i praksis minimum 3 ganger) a. Hvordan står nota i sjøen? Loddtyngde, innfesting, fare for gnaging? b. Står håven riktig i noten og er funksjonell? Slit asje på tau, henger tauene riktig, lengde på loddtau osv. c. Var det død fisk i noten? Mengde død fisk, fersk/kadaver øs, hvorfor ikke i d ødfiskhåv? d. Var det hull i noten? Sted, størrelse og mulig årsak. e. Var det annen fisk i noten? Type og mengde. f. Var noten begrodd? Type, anslå % areal, påslag blåskjell? g. Lus og allmenntilstand på laksen? Lus eller ikke lus?, sår på fisken, oppførsel, størrelsesfordeling (jevn/ujevn) h. Notér under merknader om noe er unormalt. Diskuter dette med driftsleder. Driftsl eder Registreringer Inspeksjonsrapport m/sjekkpunkter utfylles etter dykkerinspeksjoner, eller tilsvarende opplysninger gis i egen rapport fra dykkerselskapet. Rapporten skal innholde navn på dykker. Dokumentreferanser Dykkerinspeksjoner, ra pport m/ sjekkpunkter 3. Annen informasjon Ved kontraktsinngåelse skal vi sjekke at innleid selskap har de nødvendige godkjenni n gene for den type arbeid vi skal bruke dem til Sikkerhet; eller andre ansvarlige skal påse at det alltid brukes bemanning i hht forskriftskrav i fm dykking på lokaliteten. 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 1/6-11: Beskrivelse under pkt 3 Sikkerhet er utvidet. Engelsk beskrivelse er fjernet. 02.05.2016 10:59:39 1 / 2
I D: 15308-2 Dykkerinspeksjoner Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 18.12.2014 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.03.2010 M H N Region Nord 02.05.2016 10:59:39 2 / 2
ID: 15310-1 Måling av oksygen i sjøanlegg Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 22.03.2015 (Roger Petter sen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Måling av oksygen i sjøanlegg - prosedyre. 1. Formål: Logging av oksygenverdier skal gjennomføres i alle sjøanlegg i henhold til denne prosedyren. Overvåkinga skal fylle følgende behov: o myndighetenes krav til oksygenovervåking o g i driftsleder løpende kunnskap om lokalitetens bæreevne ut fra årstid, biomasse, algevekst og variasjoner i tidevann, strøm og tid på døgnet. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/ Krav til utførelse stikkord Omfang Gjelder alle ma tfiskanlegg i Marine Harvest Norway, region Nord. Iverksettelse og Ansvarlig for at prosedyren blir iverksatt oppfølging Ansvarlig for at arbeidet utføres i henhold til gjeldene prosedyre. Utførelse o Oksygen skal måles på faste dyp og faste prøvetakingssteder, avmerket på en kartskisse over anlegget. o Til oksygenmåling skal det brukes bærbare målere av typen Oxyguard eller et automatisk målesystem. Alt utstyr skal være funksjonstestet og kalibrert før det tas i bruk og kali brerings - og servicerutiner skal gjennomføres etter bruksanvisning / manual. o Målinger føres i % metning. o Begroing av nøter skal registreres etter prosedyre for begroingskontroll. o Oksygenloggerne skal nummeres og legges inn i Servicelog Ansvar Produksjons sjef Regi streringer - Daglig Oksygenmåling o Det skal måles daglig i 2 merder. Ei fast merd, og ei not som rulleres. o Måling skal gjøres inne i merd ved fôring, 5 m dyp ved utstrøms - sida. Dersom fisken spiser på helt andre dyp kan dybden justeres etter dette. o Det skal også måles utenfor samme merd i innstrømsretning, på samme dyp som den innvendige målinga. o Temperaturegistreres i anlegg. o Tetthet i anlegg skal registreres o Begroing av nota, skala 0 3 Resultater føres fortløpende i AquaFARMER. I tillegg skal alle oks ygenregistreringer sikres og kunne dokumenteres. ANBEFALTE GRENSEVERDIER Oksygen: Lave verdier er mest aktuelt på seinsommeren/ høst i anlegg med stor fisk, lavest verdier måles oftest om natta. Hvis oksygenverdier i inngående vatn er lave vil det uanset t vannutskifting bli vanskelig å holde gode nok verdier inne i merdene. Redusert oksygen vil i første omgang gi redusert fôropptak og fôrutnyttelse, i ekstrem grad også føre til økt dødelighet. Veiledende minimumsgrense for oksygen i vatn inn i merd = 70 % metning. Veiledende minimumsgrense for oksygen i vatn ut fra merd = 60 % metning. 02.05.2016 11:02:06 1 / 3
ID: 15310-1 Måling av oksygen i sjøanlegg Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 22.03.2015 (Roger Petter sen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Dokument - referanser AVVIK Definisjon av avvik: omfatter både oksygenmålinger og produksjonstall: o Registrert lav oksygen i inngående vannstrøm eller for stort fall i oksygennivå gjennom merd. o Uforklarlige svingninger i matlyst og / eller oppførsel i merd. TILTAK VED AVVIK 1. Gjøre oksygenmålinger i flere merder og på flere dyp/tidspunkter. 2. Gå gjennom tall for målinger av oksygen og temperatur, tettheter, matlyst og registreringer av notbegroing. 3. Kontakte matfiskansvarlig og helsetjeneste. 4. Vurdere endringer i fôringsregime 5. V urdere umiddelbare tiltak mht notreingjøring Skjema for registrering av oksygen i sjøanlegg Utskrift fra miljøstasjon. Skjema for bruk og kali brering av oksygenmåler Prosedyre for begroingskontroll. 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 2/ 6-11. Spesifisert ansvarsområde. 02.05.2016 11:02:06 2 / 3
ID: 15310-1 Måling av oksygen i sjøanlegg Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 22.03.2015 (Roger Petter sen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato MARI NE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok Document title 1. Purpose: 2. Descriptions of processes and responsibilities: Tasks/key word Implementation Responsibility 2. Other info rmation 3. Log of changes; describe briefly changes from last version: 02.05.2016 11:02:06 3 / 3
ID: 15313-1 Inspeksjon med kamera Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 11.01.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Inspeksjon med kamera - prosedyre. 1. Formål: Formålet med prosedyren er å oppdage uregelmessigheter i nøtene som kan føre til rømming. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar O mfang Prosedyren omfatter alle nøter som det er fisk i. Iverksettelse og oppfølging Utførelse Registreringer Ansvar for at prosedyren iverksettes og følges. Alle nøter skal inspiseres 1 gang pr uke med kamera. Kameraet senkes da ned slik at bunnen observe res. Det skal spesielt legges merke til: om det er villfisk i nota om dødfiskhåven ikke fungerer om nota står fint i sjøen ev. andre ting om nota er grodd Kontrollen skal registreres på fastsatt skjema. Alle uregelmessigheter som oppdageskal føres på skjema. Dokumentreferanser Ingen 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 02.05.2016 11:01:06 1 / 1
ID: 15316-3 Dykkerinspeksjoner - rapport med sjekkpunkter Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 29.02.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 26.02.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.03.2010 Dykkerinspeksjoner - rapport m/sjekkpunkter Anlegg: Dato: Kontakt: Notnummer: Omkrets: Dybde: Max dybde: 1. Stod noten bra i sjøen Ja Nei Årsak, utbedring Årsak, utbedring 2. Var håven funksjonell Mengde, alder, årsak 3. Var det død fisk Antall, dybde, størrelse årsak 4. Var det hull i noten Antall, størrelse og type 5. Var det annen fisk i noten 6. Var noten begrodd Ty pe av begroing, når skal den rengjøres 02.05.2016 11:00:02 1 / 2
ID: 15316-3 Dykkerinspeksjoner - rapport med sjekkpunkter Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 29.02.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 26.02.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.03.2010 Ble det registrert noen fare for rømming? Ja; Nei; Hvis ja, beskriv: Andre merknader: Er fisken stresset/ lett skremt, er det sår, svømmemønst er V edlegg Ja Nei Signatur / na vn på dykker leder Signatur / navn på dykker Signatur / navn på hjelpemann Signatur oppdretter 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 21/6-12: Lagt til signaturfelt for alle i dykkerteamet 03.02.2016: Fjernet kulepunkt 7: Lus 03.02.2016: Fjernet avsnitt vedrørende fisketetthet. 02.05.2016 11:00:02 2 / 2
ID: 34067-4 Lyssetting av sjøanlegg - prosedyre Prosess Fel les Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 29.04.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 31.10.2016 Lyssetting av sjøanlegg - prosedyre. 1. Formål: Formålet med prosedyren er å sikre at det er tilstrekkelig lyssetting på de merder der det er ønskelig for å unngå kjønnsmodning på fisken. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsfor hold: Oppgaver/ stikkord Omfang Iverksettelse og oppfølging Utførelse Krav til utførelse Prosedyren omfatter all fisk som settes i sjøen, der annet ikke er bestemt ut fra spesielle vurderinger. For 0 åring gjelder følgende vurderinger. 0 - årring som settes ut etter 15. august og e r unde r 350 gram til den 20. desember skal ikke lyssettes. Antall lys som skal brukes i hver merd skal være i henhold til det som står beskrevet under. Ved lyssetting i siste del av perioden, er det viktig dette gjøres på dager som det er skyfritt Ansvar for at prosedyren iverksettes Ansvar for at prosedyren og følges. Det skal ved lyssetting være min 2 x 1000 w i 120 m og 3 x 1000 W i 160 m. Sette inn nye punkt på lyssett ing: Troms 15.okt - 1.mai, Sørfold til Sør - Helgeland: 15.nov - 1.mai, NT: 25.nov - 1.mai 1 - åringer - Område nord (Troms) lys settes ut før 15.oktober t og slukkes 1.mai - Område midt (Sørfold- Alstahaug) lys settes ut før 15.november og slukkes 1.mai. - Område sør (Brønnøy- Nord - Trøndelag) lys settes ut før 25.november og slukkes 1.mai. Om ikke annet er avtalt, skal all 1 - åringer lyssettes. 0 - åringer - Lys settes på i perioden 1. november til 05. januar og slåes av 20. april, første vinter i sjøen. Ved lyssetting skal slakteplan ligge til grunn får hvor mange enheter som skal lyssettes. Vurdering skal gjøres av produksjonssjef og slakteplanlegger for hvert utsett. Bakgrunnen er fare for kjønnsmodning. I tillegg skal det vurderes for enkelte områder lyssetting mot lus. Vurderingen gjøres da av p roduksjonssjef og f iskehelseansvarlig. Skal det settes lys mot lus, må lysene settes ut før utsett er p å plass i de aktuelle områdene. - Mot lys mot lus kreves det kun et Idema lys på 1000W/LED - lys på 400 w eller. - Lys mot lus må ikke monteres dypere enn 12-15m pga risikoen for høy fisketetthet. DL må kvalitetssikre dybden på lys og not. Ansvar Produk sjonssjef Produksjonssjef Produksjonssjef/ Slakteplanlegger. Produksjonssjef / Fiskehelseansvarlig Registreringer Det skal føres j ournal på når lysene er slått på og av, samt ved driftsstans. Ved 02.05.2016 11:01:36 1 / 2
ID: 34067-4 Lyssetting av sjøanlegg - prosedyre Prosess Fel les Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 29.04.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) driftsstans skal årsak også angis. Neste revisjonsdato 31.10.2016 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 15.01.2015. Oppdatering av styrke på lys og når det skal brukes 26.10.2015. Presisering på lyssetting av nullåring 09.04.2016: Endring av periode 1 - åringer de ulike områdene for region Nord. Endring av ansvarsområde. RAP 02.05.2016 11:01:36 2 / 2
ID: 34069-5 Sulting av fisk Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiska nlegg / Drift biologi Godkjent dato 22.02.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 22.02.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 01.11.2015 Sulting av fisk 1. Formål: Denne prosedyren skal sikre fiskevelferd og matvaretrygghet i forbindelse med sortering, flytting, behandling og transport ved at fisken som håndteres er tilstrekkelig sultet. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgav er/stikkord Krav til utførelse Ansvar Ansvar og myndighet Omfang Temperatur - begrensinger Sult etider Registreringer Avviksbehandlin g Produksjonssjef sjø har ansvar for å iverksette prosedyren har ansvar for å følge opp prosedyren. Denne prosedyren med tilhørende sultematrise g jelder matfisk. For stamfisk vises det til egen prosedyre. Denne strategien gjelder fortrinnsvis frisk fisk, men kan også gjelde syk fisk så fremt det i hvert tilfelle er vurdert som forsvarlig. N år det gjelder syk fisk overstyres strategien av den fiskeh elseansvarliges anbefalinger. Hvis fisken er syk og den fiskehelse - ansvarlige mener at fisken bør sultes i en annen v arighet enn de t strategien tilsier, så skal både driftsleder og biologisk - eller fòr koordinator u nderrettes om dette i så god tid som mulig. Prosedyren gjelder både åpen og lukket transport. Sortering, flytting, behandling og transport skal normalt ikke foregå ved temperaturer under 4 o C og over 16 o C (slaktetransport er unntatt). Ved en evt. gjennomføring av slike operasjoner ved temperaturer utenfor grenseverdien skal dette risiko vurderes. Ved temperaturer under 6 o C skal fisken sultes i 5 døgn, se punkt under. Minimum 3 døgn sulting før brønnbåttrans port ved temperatur over 6 o C. Minimum 5 døgn sulting før brønnbåttransport ved temperatur under 6 o C, de to ekstra døgnene med sulting er merket med blått. Maximum 14 døgn sulting til fisken er slaktet med mindre kundespesifikasjoner tilsier noe annet NB : Kortest mulig sultetid skal alltid tilstrebes. Før slakting sultes fisk i 3 døgn uavhengig av temperatur. Ved senere uttak fra samme not vil da sultetid naturlig bli lengre. Før behandling og håndtering av fisk sultes fisken ihht sultematrise under punkt 3. Denne strategi kan avvikes jfr siste avsnitt under «omfang». Fòring registreres i Aqua farmer Vannkvalitet i brønnbåt skal overvåkes. Eventuelle avvik fra fastlagte interne krav avviksbehandles i TQM. Produksjonssjef sjø Fiskehelse - leder Brønnbåt - koordinator Brønnbåt - koordinator 02.05.2016 11:04:24 1 / 2
ID: 34069-5 Sulting av fisk Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 22.02.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 22.02.2016 (Gudmund Bye) 3. Annen informasjon : Sultematrise Neste revisjonsdato 01.11.2015 MH N Region Nord BEHANDLINGER FLYTTINGER SLAKTING Brønn båt, Spyler, Thermo Badebehandling Medisin fôr Brønn båt Slakte levering Under 6 o Over 6 o Under 10 o C, C, Ved C, Ved Ved bade - Over 10 o C, Ved f.eks. brønnbåt, Ved bruk av medisinfôr, 1 d øgn f.eks. brønnbåt, 4 behandling, 2 bade - behandling, 1 Se også tabell på side 1 Se også tabell på side 1 2 d øgn fôringsstopp før oppstart med d øgn fôringsstopp d øgn d øgn fôringsstopp om sultetider. om sultetider. fôringsstopp før medisinfôr før behandlingen. fôringsstopp før før b ehandlingen. behandlingen. behandlingen. Dag Eksempel; Eksempel; Eksempel; Eksempel; Eksempel Slice H 0 2 O 2 H 2 O 2 Alphamax Alphamax Vanlig fôring Fôring Fôring Fôring Fôring 1 Sulting Sulting Sulting Sulting Sulting Sulting Sulting 2 Sulting Sulting Sulting Badebehandling Fôring med slice Sulting Sulting 3 Sulting B ehandling Badebehandling Sulting Sulting 4 Sulting Sulting Sulti ng 5 B ehandling Sulting Sulting 6 Opplasting i brønnbåt 7 8 Opplasting i brønnbåt 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 27.05.2013 ANH: Ny prosedyre ihht ny sultestrategi 3 dager. 13.03.2014 Lagt til kriterie om lenger sulting ved temperaturer under 6 o C. ANH 20.11.2014: Lagt til Gunnar Lorentzen som ansvarlig under ett punkt på sultetider. 20.11.2014: Lagt til punkt om sultetider ved intern flytting 09.01.2015: Klargjort anvars - og myndighetsforhold 11.02.2015: Klargjort og realitetsvurdert av Frank Øren og Frode Vik - Mo 15.02.2016: Endringer i sultetider og skrevet inn døgn der det har stått dager. 02.05.2016 11:04:24 2 / 2
ID: 34075-1 Operasjoner som medfører fare for rømming - prosedyre[1] Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift teknisk Godkjent dato 21.08.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 30.09.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Operasjoner som medfører fare for rømming - prosedyre 1. Formål: Formålet for prosedyren er å sikre at risikofylte operasjoner planlegges og vurderes i forkant for å hindre at det skjer rømming. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkor d Krav til utførelse Ansvar Ved overlining og notskifte skal nøtene syes sammen med tau med minimumstykkelse på 2,0 millimeter, og med dobbelt halvstikk som sikring minimum hver 10 cm, ved at det tres et tau med en minimumsdiameter på 8 millimeter gjennom maskerekken under toppternene som festes i gelendret i begge ender. Tauet låses av Overlining og hver 2. meter (minimum). notskifte Notdeler som blir liggende under eller ved overflaten skal overvåkes visuelt under notskiftet/oversvømmingen. Hvis mulig s kal disse delene strammes opp med tau mot gelender, eller holdes oppe med blåser. Besøk av større eksterne fartøyer i anlegget Bruk av egne båter Ved ankomst av større eksterne fartøyer som brønnbåt og liknende skal det være en mann fra anlegget med kjennskap til anleggets fortøyninger tilstede. Båten får ikke legge til eller fra anlegget før våre egene folk har gjort en vurdering på at dette er trykt (med tanke på hvordan nøter og fortøyninger står og vind og strøm tilstand) og gitt klarsignal for dette. Ved tillegging til flåte skal vær og strømforhold vurderes slik at en unngår å skade fortøyninger Ved tillegging til flytekrage skal vær og strømforhold vurderes slik at en unngår å skade fortøyninger og not. Vurder fare for å skade nota med propell. En skal ikke legge til flytering dersom strømmen fører nota utenfor ringen. Dri ftsleder 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 22.10.2013 ANH: Punkt med sleping av merd med fisk er fjer net da dette ikke gjøres. 02.05.2016 11:02:35 1 / 1
ID: 34113-1 Smoltutsett prosedyre Prosess Felles Region Nord / Smoltutsett / Utsett Godkjent dato 19.04.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 30.09.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato MARI NE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok Smoltutsett Formål:. Sikre at all smolt som settes ut i Marine Harvest er av god kvalitet som sikrer ra sk vekst og lav t svinn. Etablere god kontakt mellom settefiskanlegg og matfiskanlegg for å sikre god kommunikasjon og planlegging før utsett. Gjere slik at smolt utsettet skjer på en skånsom måte og sikre at det ikkje skjer rømming. 1. Beskrivelser av prose sser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Planlegging Regionleder ferskvann utarbeider forslag til smoltfordeling (anlegg, størrelse og partier) utfr a smolt behov et til sjø anleggene. Disse godkjennes av sjø før endelig fordeli ng. Det må etableres god kontakt mellom settefisk og matfisk anlegg i god tid før leveransen. Viktig det i fellesskap legges planer som sikrer k orrekt antall og snittvekt i alle leveranser. Riktig fôr, nøter med maskevidde tilpasset smolten og evt. rensefi sk må være bestilt i god tid før utsett. Produksjonssjef Sjø, Fiskehelsesjef Sjø og Regionleder Ferskvann utarbeider egen transportinstruks før utsett av ny generasjon. Planen sendes til Mattilsynet for godkjenning der dette er påkrevd (sjå vedlegg Transp ort instruks Høst 12) Bestilling av brønnbåt i god tid før utsettet, og planlegging for slippsetting, vask desinfisering. Regionsleder ferskvatn/ Produksjonssjef Sjø FV/SJØ SJØ Regionsleder F erskvatn /Produksjonssjef Sjø /Fiskehelsesjef Sjø Regionleder Ferskvann Smoltkvalitet /Levering av smolt Alle smoltpartier skal sjekkes på smoltanlegget i god tid før levering. God dokumentasjon over smoltkvalitet / smolttester. Sjekke brønnbåt ved ankomst om renholdsprosedyrer er følgt. Ved leveranser skal telling fortrinnsvis unngåes, dersom dette allikevel er nødvendig skal den mest skånsomme metode benyttes. Legge ved alle relevante opplysninger i leveringsmappen (sjå smoltdokument) Fiskehelsesjef sjø D riftsleder FV 02.05.2016 11:03:09 1 / 2
ID: 34113-1 Smoltutsett prosedyre Prosess Felles Region Nord / Smoltutsett / Utsett Godkjent dato 19.04.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 30.09.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Mottak av sm olt Sjekke tilstanden i brønnen ved ankomst, ved unormal oppførsel på fisken ta ut minst 20 fisk som fryses ned på anlegget. Ved lossing er det anlegget sin mann som har kommandoen mht. tempo, når driftsleder ikke er tilstede må han/h un delegere ansvar og mynd igheit. Dersom lasten skal deles i flere merder bør all fisken telles slik at eventuelt feiltelling eller avvik kan registreres. På interne leveranser skal vi prøve å unngå behov for telling. Ved mottak av smolt skal fuglenettet draes til side for utpumping/håving og monteres på igjen etter mottak. Sjø Etter leveransen Utsettet overføres i Aqua Farmer frå settefisk til matfisk. D okument asjon og følgebrevet som følger lasten skal oppbevares i perm på lokalitet. God spredning av fôret, minst 60 % av noten skal dekkes daglig. Gode rutiner for dødfisk håndtering med daglig fjerning av dødfisk og nøyaktig registrering av dødsårsak. Smolten skal gies den største oppmerksomhet. Dette krever fast personell som har an svar og tid for oppfølging av smolten. Hovedfokus i denne fasen hurtig tilvekst og gode rutiner. Evaluering av smoltkvalitet, tilvekst og dødelighet utføres etter 90 dager i sjø. Sjø 1. Vedlegg: Transportinstruks Høstsmolt 2012 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 02.05.2016 11:03:09 2 / 2
ID: 34114-1 Smoltutsett Prosess Felles Region Nord / Smoltuts ett / Utsett Godkjent dato 19.04.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Smoltutsett - prosedyre 1. Formål: Sikre at utsettet av smolt skjer på en forsvarlig og skånsom måte som ivaretar kvaliteten på smolten. Likeledes sjekke ut at alle papirer og dokumenter som vedrører smoltutsettet foreligger. 2. B eskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Omfang Prosedyren gjelder fra smolten ankommer med brønnbåt og til den er levert i merd. Iverksetting og oppfølging Ansvar for at rutinen blir iverksatt Ansvar for a t prosedyren blir fulgt opp Produksjonssjef Handlingsbeskrivelse/ 1. All fisk fra ett rom skal leveres til kun en merd. Utførelse 2. Det antall smolt som settefiskanlegg oppgir benyttes som antall utsatt. 3. Det skal være folk fra anleggetil stede under hele mottaket, også ved tillegging og fralegging av brønnbåten. 4. Det skal være dagslys når smolten settes i sjøen. 5. Ved all uttak og innsetting av fisk fra eller til båt hvor det benyttes håv skal det legges nett mellom båtripe og merd på steder hvor det er en teoretisk sjanse for at fisk kan rømme. 6. Smolten skal vurderes i henhold til: Sykdomstegn Transportskader Sår Risttap Parrmerker Generell kommentar om det inntrykk fisken gir deg Adferd Levering fra eksternt settefiskanlegg; All smolt skal telles ut av brønnbåten. Kontroller at telleutstyret teller rett. Hvis det registreres avvik; vurderer hvorvidt avviket er av en slik karakter at det bør føre til erstatning fra smoltleverandør eller transportør. Ta eventuelt ut prøve av fisk. I tilf elle avvik som tilsier erstatning eller reduse rt pris skal det umiddelbart ta s kontakt med leverandør eller transportør for å diskutere saken, og komme frem til en løsning. Gi melding til controller i regionen hvis dette fører til endring i betalingsrutine r. Registreringer Sjekkliste for rengjøring og desinfeksjon av skip Kopi av loggen til brønnbåt og dokumentasjon på re n hold og desi n feksjon av båten. Det siste trengs bare ved første last hvis leveringen foregår kontinuerlig. Så snart b åten ha r vært brukt til annet oppdrag skal ny dokumentasjon foreligge 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: Tatt ut dette med telling inn i båt, lyssetting, båt med ett rom bare skal levere til ei merd. Fje rnet krav om smoltskjema. Dette ligger på database. 1/3-11. Spesifisert ansvarsområde, utvidet formål til også å gjelder fiskevelferd og endret format til en side 02.05.2016 11:03:45 1 / 2
I D: 34114-1 Smoltutsett Prosess Felles Region Nord / Smoltuts ett / Utsett Godkjent dato 19.04.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato M H N Region Nord 02.05.2016 11:03:45 2 / 2
ID: 15220-2 Overføring av fisk til og mellom ulike oppdrettsregioner Prosess Felles Region Nord / Fiskehelse / Lus og avlusing Godkjent dato 11.08.2015 (Frode Vik - Mo) Endret dato 29.01.2015 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato MARINE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok Overføring av fisk mellom regionene 1. Formål: Hensikten med proserdyreren er å minimalisere risiko for spr edningen av sykdom mellom ulike oppdrettsregioner. Som hovedregel skal fisk produsert i en region, slaktes i samme region. Dersom MHN ønsker å fravike fra hovedregelen skal følgende prosedyre følges. 2. Beskrivelse av prosesser og avsvarsforhold ved flytting av levende fisk til slakting : Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Sykdomsstatus Fiskegruppen skal være fri for klinisk sykdom. Det skal ikke være påvist eller mistanke om alvorlig smittsome sykdom. Slakteplanlegger Fisken på gjeldene lokalitet skal ikke ha historikk på klinisk ILA Historikk ILA og og PD eller være båndlagt på bakgrunn av offentlige liste 1 - og 2 - PD sykdommer. Slakteplanlegger Screening Alle fisk som skal overføres fra en region til en annen skal være testet med RT - PCR teknikk for ILA og PD, med negativt resultat. Prøvesvar skal foreligge tidligst 6 uker før overføring. Dersom overføringen pågår utover en periode på 4 mnd, nye prøver tas. Slakteplanlegger Manglende screening Positiv screening Mistanke om eller påvist klinisk ILA og PD Meldingsrutiner Slakteplanlegger skal varsle Fiskehelseleder i avsenderregionen i god tid før overføring av fisk til andre regioner slik at helsetjenesten kan ta ut screeningprøver. Ved flytting av fisk, der det ikke foreligger helseattest og ikke foreligger resultat for ILA og PD vha RT - PCR, kan fisken kun flyttes med lukket transport. Slakting i mottakesregionen skal da foregå som sanitærslakting. Fisk med påvist positivt resultat vha RT - PCR for ILA og PD skal kun flyttes med lukket transport. Slakting i tilhørende region skal da f oregå som offentlig godkjent sanitærslakting. Ved mistanke om eller påvist klinisk ILA og PD skal fisk ikke sendes ut av en region ller tas inn i en region. Ve d planlegging av overføring av fisk fra en region til en annen skal fiskehelseleder i avsender og mottaksregionen ha melding før overføring, for å avklare helsestatus og eventuelt kunne iverksette nødvendig prøvetaking. Slakteplanlegger Slakteplanlegger Slakteplanlegger Slakteplanlegger 3. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 3/6-10 Fjernet retningslinjer ved overføring av sløyd laks og filet. 02.05.2016 11:45:45 1 / 1
I D: 15307-2 Desinfeksjon av utstyr som flyttes til ny lokalitet - prosedyre Prosess Felles Region Nord / Renhold og hygiene / Smittefore byggende tiltak Godkjent dato 11.08.2015 (Frode Vik - Mo) Endret dato 29.01.2015 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 30.11.2016 M ARI N E H ARVEST N ORWAY AS Kvalitetshåndbok Desinfeksjon av utstyr som flyttes til ny lokalitet - prosedyre 1. Formål: Å s ikre at det ikke flyttes smitte sammen med utstyr over på ny lokalitet, og å sikre at forskrift vedrørende desinfeksjon av utstyr blir fulgt. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Omfang Prosedyren gjel der desinfeksjon av utstyr fra det tas opp fra en lokalitet og til det er desinfisert og flyttetil en ny. Iverksetting og oppfølging A nsvar for at rutinen blir fulgt Handlingsbeskrivelse/ Utførelse - Merder skal skrapes eller spyles rene for rur, skjell og alger, eller kan legges på land i minimum en måned, dette bør kombineres med stiming. F ør den kan ta s i bruk på ny lokalitet. - Nøter skal ta s opp, vaskes, desinfiseres og barkes før de settes ut igjen. Hvis barking ikke er aktuelt skal nøte ne behandles med desinfiserende midler i et bad, eller lagres på land i minimum 6 måneder. - Tauverk skal også mekanisk renses for på vekster og ligge på land i minimum en måned før de settes ut på ny lokalitet og desinfiseres i et bad med desinfeksjonsmidde l.. - Båter som blir flyttetil ny lokalitet skal avfettes, vaskes og desinfiseres både innvendig og utvendig før de tas i bruk. Hvis de er grodde under skal de i tillegg slipsettes og rengjøres under vannlinjen. - Annet utstyr skal enten vaskes og desinfiser kjemisk eller ved stiming. - Ved kjemisk desinfeksjon benyttes fremgangsmåter anvist fra produsent av desinfeksjonsmiddel. - Hvis noen skal dra fra en lokalitetil en annen skal det skiftes klær, støvler og lignende. Det skal ikke benyttesamme klær på t o ulike lokaliteter uten at disse er vasket eller desinfisert først. - Utstyr som blir flyttet fra eksterne oppdrettsanle gg skal desinfiseres før det ta s i bruk på anlegget hvis det ikke kan dokumenteres at forsvarlig desinfeksjon allered er utført på utsty ret. Utstyreskal sluses inn etter avtale med helsetjenesten. Ved henting av søppel eller plastemballasje skal det stilles krav om desinfeksjon av trailer hvis denne har vært innom andre oppdrettsbedrifter før de kommer innom oss. Registreri nger Ingen dokumentasjon utover behandling av at nøter føres i not kartotek og behandling av merder føres i merdkartotek 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 10/2-10: Fjernet hyperlink i dokumentet. 14/11-12: Endret innhold i første avsnitt i pkt 2.3 «Handlingsbeskrivelse/Utførelse» 02.05.2016 11:47:42 1 / 2
I D: 15307-2 Desinfeksjon av utstyr som flyttes til ny lokalitet - prosedyre M H N Region Nord Prosess Felles Region Nord / Renhold og hygiene / Smittefore byggende tiltak Godkjent dato 11.08.2015 (Frode Vik - Mo) Endret dato 29.01.2015 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 30.11.2016 02.05.2016 11:47:42 2 / 2
ID: 18224-2 Renhold, hygiene og slusing. Prosess Felles Region Nord / Renhold og hygiene / Renholds - og hygienrutiner Godkjent dato 11.01.2015 (Roger Pette rsen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato MARINE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok Renhold, hygiene og slusing 1. Formål: Hensikten med prosedyren er å hindre at ekstern smitte og smitte me llom lokalitetene kommer til anlegget via folk som er ute på anlegget. Det er også viktig å fremme renslighet og hygiene på arbeidsplassen. 2. Beskrivelse av prosesser og a n svarsforhold: Iverksetting og oppfølging Omfang Ansvar og myndighet Utførelse 1. Generelt: 2. Slusing; 3. Arbeidsklær: 4. Soneinndeling: 5. Renhold og orden: Ansvar for at prsedyren blir iverksatt, Ansvar for at den blir fulgt. Prosedyren gjelder orden, renhold, behandling av arbeidstøy, desinfisering, slusing og soneinndeling av anlegget og personell. Ansvar for at prosedyren blir iverksatt og fulgt. Anlegget skal holdes rent og i orden til enhver tid, det skal være orden og alle ting skal ha sin faste plass. Hver og en har ansvar for å bidra til at arbeidsplassen og de sosiale rom fremstår som et rent og hyggelig sted å oppholde seg. Ingen skal ha mulighet å kunne komme inn i anlegget uten å skifte klær og skotøy. Alternativt kan engangstøy/skoovertrekk benyttes. Det sk al være fot - og hånddesinfeksjon ved inngang og mellom avdelinger. (Plan for dette gjennomgås m/helsetjeneste/driftsleder) Det skal benyttes egne arbeidsklær når man er på anlegget. Disse skal ikke brukes utenfor anlegget. Besøkende skal få utdelt egne ar beidsklær til bruk på industriområdet. Arbeidsklærne skal vaskes regelmessig og henge på faste plasser når de ikke er i bruk. Ved spesiell smitterisiko eller det er to generasjoner i anlegget skal det iverksettes soneinndeling. Det skal beskrives hvordan dette fungerer. Baser og båter skal være rene og ryddige. Båtdekk skal spyles hvis de er skitne, fôrlager skal kostes og søppel skal taes hånd om så snart det oppstår. Hender, hansker, støvler eller klær som har vært i Produksjonssjef 02.05.2016 11:49:30 1 / 2
ID: 18224-2 Renhold, hygiene og slusing. Prosess Felles Region Nord / Renhold og hygiene / Renholds - og hygienrutiner Godkjent dato 11.01.2015 (Roger Pette rsen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato kontakt med levende eller død fisk s kal etterpå vaskes eller desinfiseres. Det skal finnes en renholdsplan på anlegget. Planen skal godkjennes av driftsleder. Ved utbrudd av sykdom skal egen prosedyre iverksettes. Registreringer Utført renhold i henhold til planen skal regist reres på eget skjema. Avviksmelding skal benyttes ved brudd på rutinen. Dokumentreferanser Renholdsplan 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 1/3-11: Endret navn på dok slik at det samsvarer med top p teks ten. Engelsk versjon fjernet. 3/*12 2014. Lagt til ansvarsforhold 02.05.2016 11:49:30 2 / 2
ID: 30568-1 Fôrlevering og fortøyning av fôrbåt - prosedyre Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Fôr og fôring Godkjent dato 11. 01.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Fôrlevering og fortøyning av fôrbåt 1. Formål: Fôrbåtene er store og utsetter anlegg for store krefter og det er viktig at det tas tilstrekkelige forhåndsregler for å unngå skader på folk, utstyr eller anlegg. Denne prosedyren skal sikre at fôrbåtene blir tilstrekkelig fortøyd og at andre forhold for sikkerhet ved levering ivaretas. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: (DL = driftsleder anlegg, DT = driftstekniker anlegg) Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Iverksetting og oppfølging Ansva r for at pr o sedyren blir iverksatt, Ansvar for at den blir fulgt. Produksjonssjef Forhåndsinformasjon Fôrbåt skal ha tilstrekkelig kjennskap til anleggets beliggenhet, Sk ipper fôrbåt/ til fôrbåt fortøyninger og utstyr for å sikre en trygg levering av fôr. DL/Fôrkoordinator Kommunikasjon før levering Vurdere om det er forhold for fôrmottak Ved levering av fôr til flere anlegg i samme fjord Smittesikker levering Fortøyni ng av fôrbåt Anlegget skal i god tid før levering kontaktes på telefon for å avtale tidspunkt for levering og evnt. andre detaljer Anlegget skal så tidlig som mulig varsles dersom det oppstår forsinkelser el ler andre forhold som kan påvirke fôrleveringa Fôrbåt /logistikk skal så tidlig som mulig varsles ved endringer i forbindelse med levering f.eks. dersom bestilt volum ikke kan mottas Vurdere om det er forhold til å ta i mot fôrbåt på anlegget. Både mannska på båt og på MHN sitt anlegg skal være enig før det skal tas inn båt for å levere fôr. Begge parter kan si nei og dette skal respekteres. Ankomst/fôrlevering skal avs luttes umiddelbart dersom det er fare for skade på personell og/eller utstyr Dersom båten skal levere fôr til flere av MHN sine anlegg i samme fjor d skal det så l angt det lar seg gjøre leveres fôr til den minste fis ken først og deretter til eldre fisk. Ved sykdom skal andre forhåndsregler tas ved levering, avhengig av hvilken sykdom det gjelder. Fôrleverandørene har egne prosed yrer for smittesikker levering. Disse er alle fôrbåter pliktet til å følge. Anlegget skal minimum to ganger per år etterspør ballastlogg og desinfeksjonslogg fra fôrbåt for å sikre at smittevern blir ivaretatt. Fôrbåter som ikke losser på DP skal fortøyes tilstrekkelig til fôringsflåte som følger: Glatte pullerter skal aldri brukes til fortøyning av fôrbåt Så langt det er mulig skal man unngå å kjøre på springen ved lossing av fôr Alle fôrbåter skal ha fire fortøyninger i flåte to spring og to brest. Bres t er med tau som er riktig dime nsjonert for å stramme tilstrekkelig opp. Høydeforskjell mellom flåte og båt som oppstår under lossing av fôr fra båt skal hensynstas ved stramming av fortøyning, spes ielt ved bruk av korte brest. Dersom det er fysiske hindringer i veien som gjør at det ikke lar seg gjøre med fire fortøyninger på enkelte av Marine Harvest sine flåter, har fôrleverandør ansvar for å kontakte driftsleder og fôrkoordinator Skipper fôrbåt Skipper fôrbåt/logistikk DL DL/ DT/ Skipper Fôrbåt DL/Skipper fôrbåt Skipper Fôrbåt Skipper F ôrbåt DL /Fôrkoordinator DL /Skipper fôrbåt 02.05.2016 11:06:13 1 / 2
ID: 30568-1 Fôrlevering og fortøyning av fôrbåt - prosedyre Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Fôr og fôring Godkjent dato 11. 01.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 03.12.2014 (Gudmund Bye) Ved lossing på DP Neste revisjonsdato i den bestemte r egion i Marine Harvest, som vil prøve å legge til rette og finne løsninger som begge parter er komfortabel med. Dersom man likevel må kjøre på springen og det ikke er mulig for båten å fortøye med fire fester skal det være folk til stede på brua under loss ing! Godkjent tauverk og utstyr skal benyttes ved fortøyning og tilstrekkelig fendring for å unngå slitasje. Ved lossing på DP skal det alltid være folk til stede på brua. Skipper på fôrbåt Ved bemanningsfri levering Fôrlevering Dersom uhellet først er ute Ved bytte av flåte på anlegget Ansatte på anlegget må ikke ha på seg refleks ved mottak av fôr når båten ligger på DP, da dette vil påvirke posisjon. Det skal foreligge en skriftlig avtale dersom anlegget skal motta fôr uten selv å være til stede. Denne avtalen skal være mellom den enkelte båt og anlegg og nødvendige sikkerhetsregler samt smitterisiko, skal være ivaretatt i en slik avtale. Alle involverte skal bruke godkjent personlig sikkerhetsutstyr under levering for personell på anlegget inne bærer dette bruk av redningsvest, hjelm og sikringsradio. Før lossinga starter skal mannskap på anlegget gi presis informasjon til fôrbåt hvor det tydelig går frem hvor mye fôr som skal fylles på den enkelte silo, samt evnt. info om hvor mye som skal loss es på angitt sted, eks. landbase/fôrlager. Fôrbåt er ansvarlig for at lossing skjer i.h.t. oppgitt informasjon og skal informere mannskap på anlegget umiddelbart dersom det oppstår avvik. Det skal være gode kommunikasjonsmuligheter mellom anlegg og fôrb åt under levering, slik at det kan gis informasjon begge veier dersom det opp står endringer eller problemer. Dette inn e bærer enten radiokommunikasjon eller at anlegg mottar en nødstopp - bryter fra fôrbåt slik at de har mulighet for å stoppe lossinga. Ansatt e på MH sitt anlegg skal ikke kjøre kran som tilhører fôrbåt. Avvik føres på fraktbrev før fôrbåt går fra anlegget etter endt levering. Ved signering av fraktbrev bekrefter man at korrekt mengde og type fôr er levert, hvis ikke annet er kommentert på frak tbrevet dette gjelder begge parter. Dersom fô r båten skulle være borti flåte, fortøyninger eller anlegg skal det straks varsles til driftsleder på anlegget, som videre varsler aktuelle personer i produksjonsledelse/administrasjon i forhold til hvilken skade som er påført og evnt. fare for rømming. Varslingslister benyttes. Når ett MHN anlegg by tter fôringsflåte skal fôrleverandør på forhånd varsles om dette, slik at de kan tilrettelegge for optimal levering av fôr og om nødvendig legge anlegget inn på rute til annen båt som kan være mer egnet til den nye flåten. DT/DL DL / Skipper fôrbåt DL /DT DL /DT Skipper Fôrbåt DL /DT /Skipper fôrbåt DL/DT/Skipper fôrbåt Skipper fôrbåt/dt/dl DL /Fôrkoordinator 3. Annen info rmasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 02.05.2016 11:06:13 2 / 2
ID: 33978-1 Skadedyrkontroll Prosess Felles Region Nord / Renhold og hygiene / Skadedyrkontroll Godkjent dato 13.10.2015 (Gunn Mari Strømstad) Endret dato 30.09.2014 (Gudmund Bye) Sis te revisjon Neste revisjonsdato 11.08.2016 Kontroll med og bekjempelse av skadedyr 1. Formål: Sikre effektiv bekjempelse av skadedyr (gn agere og insekter) på settefiskanlegg og på stamfisk/ matfiskanlegg hvor fôr lagres på land, slakteri og terminal.dette for å unngå smittespredning til produkt o g fiskefôr, samt hindre skade på utstyr. 2. Beskrivelse r av prosesser og ansvarsforhold : Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Avtale med innleid firma Det skal foreligge avtale med innleid firma for skadedyrkontroll. Kvalitetsleder/drift - eller avdelingsleder Det skal gjennomføres inspeks joner med kontroll og vedlikehold av åtes tasjoner og insektsfeller i hht avtale. Registreringer Bygningsmessige forhold Håndtering av avfall For slakteri og terminal gjennomføres minimum 6 kontroller pr. år. For ferskvannsanlegg og landbaser med fòr gjennomføres minimum 4 besøk pr år. Åtestasjoner og feller skal være nummerert og inntegnet på kart over området. Åtestasjoner skal ikke plassereslik at det er fare for kontaminering av produkt. Rapportering foregår i hovedsak elektronis k. Det skal foreligge oversikt over funn/resultat fra tidligere inspeksjoner slik at utvikling kan overvåkes. Ved behov gjennomføres trendanalyse av resultater for å avdekke eventuelle problemområder i samarbeid med skadedyr firma. Datablad for gift so m benyttes skal registreres i EcoOnline. Ved bygningsmessigendringer eller nybygg skal behovet for åtestasjoner eller insektsfeller vurderes i samarbeid med innleid firma. Vindu og porter skal være tett e og holdes lukket, d et skal monteres fluene tting på vinduer som kan åpnes, hvor dette er nødvendig. Ut eområdet skal være ryddig og uten avfall som tiltrekker skadedyr. Skadedyrfirma Skadedyrfirma Skadedyrfirma Kvalitetsle der /drift eller avdelingsleder (i samarbeid med skadedyrfirma) Kvalitetsleder /drift- eller avdelingsleder Drift - eller avdelingsleder 3. Annen informasjon Definisjon: Med skadedyr menes: Rotter, mus, fugler, hunder, katter, mink, kry pende og flygende insekter osv. 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 02.05.2016 11:51:41 1 / 1
ID: 33986-3 Lakselus forebygging egenkontroll registreringer og behandling Prosess Felles Region Nord / Fiskehelse / Lus og avlusing Godkjent dato 11.08.2015 (Frode Vik - Mo) Endret dato 17.06.2015 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 15.03.2016 Lakselus forebygging, egenkontroll, registreringer og behandling 1. Formål : Hensikten med prosedyren er å; - forebygge smitte og spredning av lakselus til villfisk og fisk i oppdrett. - sikre god kontroll med lus - effektiv avlusning og forebygge resistensu tvikling 1. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Regelverk Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg. Sk al være kjent og tilgjengelig for alle anleggets ansatte. / fiskehelseleder Forebygging Tellefrekvens og temperatur Fritak for telling Rutiner for telling Antall fisk ved telling Andre krav ved telling av lakselus Regist rering Grenseverdier Valg av lokalitet ut fra hensyn til påslag av lus og mulighet for effektiv avlusing. Utsettsplaner samordning av generasjoner i samme strømområde. H olde nøter og merder fri for groe Fjerne svimere og svekket fisk Leppefisk der dette er mulig Ved temperaturer lik eller ove r 4 o C skal forekomsten av lus undersøkes og registreres minst hver 7. dag. Ved temperaturer under 4 o C skal forekomsten av lus undersøkes og registreres minst hver 14. dag. Stamfisk er unntatt fra krav om telling ved temperaturer under 4 o C Krave ne til telling gjelder ikke dersom all fisk på lokaliteten skal slaktes ut innen 14 dager etter telling skulle vært gjennomført. Det skal telles og registreres lakselus i følgende stadier: voksne hunnlus, bevegelige stadier, og fastsittende stadier I alle anlegg skal alle merder undersøkes for forekomst av lus. Det skal telles 20 fisk fra hver merd Fisken skal fanges med orkastnot eller an nen metode som sikrer et representativt utvalg. Fisken skal være tilstrekkelig bedøvd før telling og det skal maks bedøves fem fisk om gangen. Før behandling av enkelt merder skal det være gjennomført telling av lakselus i alle merder. Antallet kjønnsmodne hunnlus, bevegelig stadier, fastsittende stadier og skottelus skal telles pr. individ og registreres i AquaFarmer. Det skal til en hver tid være færre enn 0,5 voksne hunnlus av lak selus i gjennomsnitt per i anlegget. Mattilsynet kan gi tillatelse til en høyere grenseverdi for Produksjonssjef Fiskehelseleder/ produksjonssjef 02.05.2016 11:44:46 1 / 3
ID: 33986-3 Lakselus forebygging egenkontroll registreringer og behandling Prosess Felles Region Nord / Fiskehelse / Lus og avlusing Godkjent dato 11.08.2015 (Frode Vik - Mo) Endret dato 17.06.2015 (Gudmund Bye) Planlegging Behandling Etterarbeid Rapportering Neste revisjonsdato 15.03.2016 M H N Region Nord stamfisk i siste halvåret den står i sjøen. Mattilsynet kan fastsette egne grenser for lakselus i soner angitt forskriftens 5 Anleggene skal følge opp offent lige og regionale vedtak som omhandler avlusing. skal varsle fiskehelseansvarlig i god tid før grenseverdi for avlusing oppnås. Fiskehelseleder kan i samråd med produksjonsledelse pålegge anlegg å avluse ved lavere nivåer. Det skal tas hensyn t il antall lus i ulike stadier, temperatur, Produksjonssjef / antatt utvikling i perioden fremover, sykdomssituasjonen i Fiskehelseleder anlegget, slakting og faren for smittespredning til andre anlegg. Benyttes det leppefisk i anlegget må også aspekter knyttet til dette tas med i vurdering ene. Type behandling og behandlingsmetodikk velges i samråd med Fiskehelseleder/ fiskehelseleder. Det skal tas hensyn til faktorer som fiskens størrelse, biomasse, appetitt og sykdomsstatus, samt faren for resistensutvikling. Anlegget er ansvarlig for at nødvendig utstyr er på plass, og fungerer. Husk verneutstyr. All behandling skal skje i henhold til MHN egne prosedyrer for / avlusning. Fiskehe lseleder Lusetelling skal gjennomføres før og etter behandling i hver enhet. Se tabell for anbefalt telling etter behandling. Avlusingsjournal for avlusingen skal føres under behandling for hver enhet, registreres og oppbevares på anlegget. Alt brukt utstyr repareres og rengjøres/desinfiseres umiddelbart etter endt avlusning og settes på fast plass. Lusepresenningene skal være reine og hele, men det er ikke et krav om desinfisering med mindre de skal benyttes ved flere anlegg. Evaluering av behandling skal gjennomføres etter hver Fiskehelsepersonell behandling. Effekt av avlusning under 90% anses som behandlingssvikt. Ved behandlingssvikt skal det rapporteres til Mattilsynet. Fiskehelsepersonell Ved sviktende behandlingseffekt skal de t gjennomføres bioassay for å avdekke nedsatt følsomhet eller resistens, om denne utviklingen er noe nytt for området. Om resistens er påvist tidligere anledninger skal evalueringa henvise til dette, og eventuelt behov for ytterlig testing vurderes. Mat tilsynet skal underrettes ved manglede effekt av behandling Fiskehelsepersonell og påvisning av nedsatt følsomhet og resistens. Tirsdag hver uke skal på sist ukes opplysninger om lus Produksjonssjef registreres på Altinn. Fastsatt rapport skal inneholde følgende opplysninger: Sjøtemperatur Behandling mot lakselus Hvilke virkestoffer og mengde virkestoffer som er benyttet ved behandling mot lakselus, Resultater av følsomhetstester, Mi stanke om resistens, Antall lakselus av voksne hunnlus, bevegelig og fastsittende stadier, og Art og antall rensefisk som er satt ut på lokaliteten siden sist brakklegging. 02.05.2016 11:44:46 2 / 3
ID: 33986-3 Lakselus forebygging egenkontroll registreringer og behandling Prosess Felles Region Nord / Fiskehelse / Lus og avlusing Godkjent dato 11.08.2015 (Frode Vik - Mo) Endret dato 17.06.2015 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 15.03.2016 3. Annen informasjon Tabell 1: Ove rsikt over ved hvilken tid det anbefales telling etter behandling. Middel Temperatur over 10 C Temperatur under 10 C. Slice (Emamektin) 7-14 dager 21-28 dager vinterstid* Alphamax (Deltametrin) 5-7 dager 7-14 dager Betamax (Cypermetrin) 7 dager 7-14 dager Salmosan (Azametifos) 2-4 dager** 4-7dager** Ektobann (Teflubenzuron) 7-14 dager *** 14-21 dager*** Diflubenzuron 7 dager 7-14 dager Hydrogen peroksid 7 dager 7 dager *Kan ta opp til 6 uker ved lave temperaturer (erfaringer fra vinterkampanj e) **kun adulte stadier bør være tellende. Ved evaluering av badebehandling ved høye temperaturer bør man telle kort tid etter behandling før de overlevende fastsittende lus rekker å utvikle seg til bevegelige ***på temperaturer under 11 C kan max effekt sees 2-3 uker etter behandling 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 26/1-10: Endret beskrivelse i prosessen, endret stillingstittel i hht stillingsinstruks. Lagt til tabell over behandlingstider og telling. 30/1-13 Oppdatert i h ht nye forskriftskrav. 06/2-14 Revisjon av prosedyre 09./3.15 Fjernet krav om registrering i AF 17/6-15: Endret ant fiske som skal telles pr merd. 02.05.2016 11:44:46 3 / 3
I D: 34064-2 Biomassekontroll Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Biomassekontroll Godkjent dato 29.04.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Biomassekontroll 1. Formål: Formålet med prosedyren er å sikre at forskriftskrav og krav satt i Driftstillatelsen for lokaliteten overholdes. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Ansvar og myndighet P roduksjonssjef sjø har ansvar for å iverksette prosedyren har ansvar for å følge opp prosedyren Produksjonssjef sjø / Bakgrunns - informasjon I Akvafarmer registreres utsett av fisk, fôring, dødlighet, miljø, flytting og slakting. Bas e rt på dette kalkuleres lagerbeholdning av levende fisk på hvert anlegg. Hva som registreres og ansvarlige er definert i prosedyre id 30482 Registreringer i AFA. - Forberedelser til utsett Smol tutsett Fòring og dødelighet Kontroll av biomasse Superbruker AFA oppretter prosjekt til nytt utsett. Her defineres : o Avdelingsnummer og bærer (fås av økonomisk controller) o Generasjon/årgang (Q2 / Q3) og Art (Atlantic salmon Spring / Atlantic Salmon Autumn) o Tilvekstmodell (settes til standard for regionen og er basert på historiske tall) Smolten flyttes ut fra settefiskanleggene t il hver merd på matfiskanlegget. Settefiskanlegget er ansvarlig for å legge ut rett antall og snittvekt som den har før utsett minus 1% telleusikkerhet i AFA. Antall fisk i settefiskanlegget er basert på siste vaksinering fratrukket dødelighet. Utsettstall registreres ihht prosedyre «Utsettstall ved smoltlevering til interne sjølokaliteter». Se prosedyre id 30339. Fôring registreres i AFA på matfiskanlegget daglig og tilvekst beregnes ut fra angitt Tilvekstmodell. Dødelighet registreres også daglig og fratrekkes beholdning i AFA Godkjenninger av snittvekt og biomasse alle anlegg blir avstemt ukentlig, mån edlig, og ved håndtering av fisken ved ulike arbeids operasjo ner gjennom produksjonssyklusen ved ulike SOX kontroller fra B0.1 til B6.8. Det blir gjort evaluering av biomasse av, driftskoordinator biologi i samarbeid med produksjonss jef. Avvik blir registrert i SOX dokumenter som lagres i Share point under lokalitet og område for region Nord. Driftskoordinator biologi Slakteplanlegger / Driftskoordinator biologi / Driftskoordinator biologi 02.05.2016 11:43:36 1 / 3
I D: 34064-2 Biomassekontroll Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Biomassekontroll Godkjent dato 29.04.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato Hvis det skulle være usikkerhet med hensyn på snittvekt i anlegget, må kontroll av biomasse gjøres ved snittveiing. - Snittveiing utføres enten manuelt e ller ved biomassemåler. Hvis snittveiing gjøres manuelt må sjøtemperatur være over 7 grader og lufttemperatur minimum 5 -. Det veiies da minimum 100 stk fisk pr. not. - Ved bruk av biomasseramme. Skal det være minimum 1000 stk fisk i analyse under ei måling. - har ansvaret for gjennomføring og loggføring av snittveiinger. M H N Region Nord Justeringer Alle justeringer av snittvekt i AFA gjennom vekstforløpet skal godkjennes av produksjonssjef. Grunnlag for vektjustering kan f.eks. være snittveiinger, slakteresultat eller sykdomssituasjon. Justeringer kan skje ut i fra to forhold: 1. Ved månedslutt vurderes stående biomasse av Produksjo nssjef og driftskoordinator biologi i samarbeid med. Avlåste tall I AFA ved m åneds slutt er godkjente tall. 2. Driftskoordinator biologi skal på forhånd ha regnet ut RGI og FF for alle merdene i sitt område, og ha en formening om hvilke som bør justeres og hvor mye. Produksjonssjef godkjenner beslutningene, endringene det fører til f orklares og dokumenteres i henhold til SOX biomasse kontroll. 3. Driftskoordinator biologi vurderer resultat fra slakt mot innmeldte tall, hvis det er et åpenbart grunnlag for en justering på resterende fisk fra representative merder, så gjøres de tte kun i s amråd med produksjonssjef. Prosessen forklares og dokumenteres ved mail fra og driftskoordinator biologi. Det skal ikke gjøres justeringer av biomassen bortsatt ved disse tre tilfellene All relevant informasjon k nyttet til justeringer legges på regionens område i Sharepoint og tagges med anleggsnavn og «Justering biomasse». Ansvaret ligger hos produksjonssjef, men dette kan delegeres for den spesifikke dokumentasjon. Informasjon lagres her: Legges i Sharepoint (Kvitteringsmulighet/dokument). Region sør: Region vest: Region midt: Region nord: Driftskoordinator biologi/ Produksjonssjef 02.05.2016 11:43:36 2 / 3
ID: 34064-2 Biomassekontroll Prosess Felles Region Nord / Fòr, fòring og biomassekontroll / Biomassekontroll Godkjent dato 29.04.2016 (Roger Pettersen) Endret dato 27.04.2016 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato 3. Annen informasjon Følgende faktorer er avgjørende for å ha kontroll på snittvekt og antall i merdene: o Antallet som telles ved utsett per merd er tilnærmet riktig, et avvik vil gjøre snittvekten proporsjonalt feil med størrelsen på avviket utover i produksjonen. o Høy dødelighet i smoltfasen skaper usikkerhet om antallet, siden dødfisken er liten, råtner og forsvinner fort ut nettmaskene. God oppfølging av dødf isktellingen er viktig. o Å ha god fôringskontroll, gjør at man er trygg på at fisken får tilnærmet det den ønsker. En analyse av tilvekst og fôrfaktor inneholder 1 hånds informasjon om biomassen såfremt man har god fôringskontroll. Tar med dette som egen bo lk. o Målinger av fisken, enten ved manuelle individmålinger av vekt og lengde eller ved bruk av biomasserammer, gir informasjon om biomassen. Erfaringsmessig så er kvaliteten på slike målinger litt tilfeldig, med en økende usikkerhet med størrelsen på fiske n. Informasjonen bør brukes som tilleggsstøtte til informasjonen fra fôringen. o Fôrfaktormatrisen i akvafarmer må være realistisk. o Vi har en god RGI modell i MH. Vi trenger en videreutvikling av KPIene i AF som gjør det mulig å manipulere antall og vekt. Analyse av tilvekst og fôrfaktor: o Lavere eller høyere utfôring enn forventet tilsier hhv at man får en lavere kalkulert tilvekst eller en høyere kalkulert tilvekst enn forventningen, hvis disse kalkulerte tilvekstene er usannsynlige, er det grunn til å jus tere til noe som er sannsynlig. F.eks en RGI på 115% er usannsynlig, den justeres til 100% som vurderes som mer realistisk. Det medfører at fôrfaktoren blir veldig høy f.eks 1,25 denne verdien justeres til noe sannsynlig ved å endre antallet. o Man skal vær e grundig i vurderingen av hva som er sannsynlig; Historisk resultat, trenden i tiden, sykdom eller andre ting som påvirker biologisk prestasjon bør tas med i vurderingen over hva som er sannsynlig. For ytterligere informasjon se vedlegg «Process descrip tion of financial key controls». 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 14.01.2014 Prosedyre gjennomgått og endret ihht nye globale føringer. ANH 09.01.2015: Klargjort ansvars - og myndighetsforhold. 09.04.2016: Endret beskrivelse fra snittveiinger til kontroll biomasse. Verifisering av biomasse er endret i henhold til SOX biomasse kontroll. Ansvar er endret. RAP 02.05.2016 11:43:36 3 / 3
ID: 34066-1 Dødfiskplukking, håndtering og rgistrering Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 11.06.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 12.01.2015 (Gudmund Bye) Neste revisjonsdato MARI NE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok Dødfiskplukking, handtering og registrering 1. Formål: Hensikten med prosedyreren er å sikre hygiene og re dusere smitterisiko ved anlegget, samt sikre at dødfisk blir registrert korrekt. 2. Beskrivelser av prosesser og ansvarsforhold: Oppgaver/stikkord Krav til utførelse Ansvar Ansvar og myndighet Produksjonssjef sjø har ansvaret for at prosedyren blir iv erksa tt. har overordnet ansvar for at rutinen blir fulgt og for føring av manuell journal samt elektronisk registrering. Drifttekniker som drar håvene har ansvar for å følge rutinen og for å føre intern dødfiskjournal. Ved unormal høy dødelighet ska l driftsleder ha beskjed og sette i gang nødvendig tiltak for å kartlegge omfang og videre fremgangsmetode. Produksjonssjef sjø Opptak av dødefisk Dødfisk og svimere plukkes og dødfisk håver dras daglig så fremt dette er mulig. Dødfiskh åvene skal trekkes på egne runder, og ikke mens fôring pågår. Dødfisken skal oppbevares i tette dødfiskstamper som er store nok til å få plass til dødfiskmengder utover det normale. Deretter leveres dødfisken i ensilasjeanlegg på flåte/base. Samtidig som håvene trekkes skal svimere som står ved notveggene håves, avlives og legges sammen med dødfisken. Utstyr som er i kontakt med dødfisk og dødfiskhåver vaskes og desinfiseres etter bruk etter retningslinjer i renholdsplan. Det skal ikke brukes samme håv ved ulike lokaliteter. Anlegget bør obdusere dødefisk regelmessig for å fange opp unormale funn så tidlig som mulig. Observasjoner gjort i forbindelse med egenobd uksjon registreres i AquaFarmer. Fiskehelsetjenesten kan beordre at dødefisk fryses ned. / Fiskehelsetjenesten Forøket dødelighet / mistanke om sykdom Ved mistanke om sykdom eller forøketdødelighet skal fiskehelseleder og produksjonssjef ko ntaktes. Med forøketdødelighet menes dødelighet større enn 0.5 for 02.05.2016 11:48:15 1 / 2
ID: 34066-1 Dødfiskplukking, håndtering og rgistrering Prosess Felles Region Nord / Drift av matfiskanlegg / Drift biologi Godkjent dato 11.06.2015 (Roger Pettersen) Endret dato 12.01.2015 (Gudmund Bye) Varsling til myndigheter Avliving av fisk Neste revisjonsdato fisk under 0.5 kg, og større enn 0.25 for fisk over 0.5 kg. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved, uavklart forøket dødelighet, mistanke om meld epliktig sykdom, eller andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken. Fisk skal avlives på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Fisk skal avlives ved: 1. Slag i hode som medfører bevissth etstap med påfølgende kutt av gjelllebuer, bløggingslag, som medfører blodtap, eller 2. Avlives med en medikamentell overdose av en tillatt bedøvelse til fisk. Fiskehelseleder Ensilering Medisinert fisk / fisk i karantene Re gistreringer Død fisk samles opp, kvernes og ensileres. Ensilasjen skal være mellom 3,6 3,9. Dette måles med lakmuspapir eller ph - meter, og justeres med tilstrekkelig mengde maursyre. ph i ensilasjen skal registreres ved overføring til tank og før levering. Ensilasje leveres til godkjent mottaksstasjon. Bruk verneutstyr ved håndtering av ensilasje/maursyre! Død fisk som er i karantene etter antibiotikabehandling skal ikke blandes med annen ensilasje. Mottaker skal kontaktes dersom antibiotikaholdig ensilasje skal leveres. Antall døde fisk og antallet svimere registreres i Aqvafarmer i henhold til gjeldende dødfiskkategorier. Egen obdusering av dødefisk Ved levering av ensilasje skal skjema Handelsdokument alltid fylles ut i tre eks. før lasting av ensilasje. - Original følger forsendelse til mottaksfirma for døde fisk - Kopi til transportør - Et eksemplar oppbevares i perm sammen med fraktbrev. 3. Annen informasjon 4. Endringslogg; beskriv kort endringer fra forrige versjon: 31/8-11: Spesifiser t tekst i pkt «avlivning» 27/9-12: Endret ph - interval for levering av ensilasje. 02/11-12: Fjernet nest siste ledd under opptak av død fisk. 02.05.2016 11:48:15 2 / 2