FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0901 RISØR STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3397-6
EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive
Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er d gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata tilknytning til publisering av amen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utføre dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 11. mars 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 3
4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomforing 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3.1. Utvalgsvarians 9 3.2. Frafall og utvalgsskjevhet 10 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4. Enheter, geografiske nivaer og kjennemerker 11 4.1. Enheter 11 4.2. Geografiske nivåer 12 4.3. Kjennemerker 13 4.3.1. Personkjennemerker 13 4.3.2. Boligkjennemerker 16 4.3.3. Husholdningskjennemerker 17 5. Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet ma brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 5
Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 19 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 19 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, kjonn og utdanning. 3. november 1989-2. november 1990 20 4. Personer 16 dr og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 21 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 22 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 23 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 24 7.1. Yrkesaktive 16 At- og over, etter arbeidstid i Aret og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 25 7.2. Yrkesaktive 16 ar og over, etter kjonn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 26 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid. 27 9.1. Yrkesaktive 16 M. og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring 27 9.2. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt 28 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 29 11. Yrkesaktive 16 Ar og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 30 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pa rom, kjokken. 3. november 1990 31 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 31 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 31 15. Boliger etter tallet på rom og tallet pa bosatte. 3. november 1990 32 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 32 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og storrelse. 3. november 1990 33 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 33 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990.. 34 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet pa familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november 1990 35 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 36 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 37 24. Bam 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 37 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 38 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 39 27.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraglelomrade. 3. november 1989-2. november 1990 41 27.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjonn og type bostedsstrolcigrunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 42 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BostedsstrOk/grunnkrets. 3. november 1990 44 Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent. 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift lndustri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 10 15 20 25 30 35 40 45 Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent. 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil 10 20 30 40 50 60 I Ti 1990 IMA 19801 70 80 90 100 Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelfing 1990 7
1. Formål HovedformAlet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er A gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdarmings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formalet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om foringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst dn person var registrert bosatt 3. november 1990. Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevmrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger i. 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir herefter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med 6 000 eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomfort slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BrormOy og VestvågOy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved d henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i 1990. Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomføringen av tellingen. Kostnadene ved å gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på sporreskjema. 2.3. Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet pd forhånd pd grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 år og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene pd listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt dn svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pd personniva og på en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegninniaget utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boligerihusholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestorrelseUtvalgsprosent 6 000-7 999 innbyggere 20,0 8 000-9999 14,3 10 000-49 999 " 10,0 50 000 innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger på et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utøvere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig d utnytte administrative data statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på å sammenligne pd individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål pd denne usikkerheten. Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storreisen på det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 200 000 4,7 8,3 47,0 33,2 14,9 10,5 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se avsnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 9
Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pd boliger/husholdninger i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent 25 50 100 500 Beregnet tall pd boliger/husholdninger 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for A angi nivået pd den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert pd en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke folgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket. Folgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til d finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall på 1 000 boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir 1 000 0,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser (1 000-2 37) og (1 000 + 37) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi. 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 6,4 2,6 1,6 0,3 4,7 0,9 3,7 0,7 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig A regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det 968 030 oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det 12 584 personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte sporsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger. Størrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sd hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgatt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar på grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i lopet av 1992. SSB gjennomfører en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. Undersøkelsen tar sikte på kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i 1992. 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november 1990. 4.1. Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet pd bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene 19-21 og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke hører med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert pd hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie pd et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (énpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 11
i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet på husholdninger i alt derfor lik tallet pd privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 Ar og over regnet som bosatte i felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegard, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, ogsa der rom som f.eks. kjokken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet pd privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i. 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal Nr ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byomradene kan ha over 1. 000. Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde bestar vanligvis av 1 000-3 000 personer i spredtbygde stra og 3 000-5 000 i tettbygde. I alt er det om lag 1 550 delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delomrdde. Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november 1990. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt pd sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, ma det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for omrader som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan ogsa gå på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok. 4.3. Kjennemerker 4.3.1. Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fodselsår.) Arbeidsreiser generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over som utforte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til iarbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av arbeidsreisespørsmålene. BAde i spørsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt pa ifolge Folkeregisteret 3. november 1990. Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet On veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pa. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november 1990. For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13
har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lag til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utført arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. BostedsstrOk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppen etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivd. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring pd 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmoteplass på arbeid OppmØteplassen er det stedet hvor oppgavegiver moue fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som moue på ulike steder, var til sjøs e.1., har ikke fast oppmøteplass. ReisemAte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
med. Det samme gjelder faste gjoremål, f.eks. d bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullført for skoleåret 1972/73 er også basert pd 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen spørreundersøkelse blant personer født i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De storste gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved A dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourfort av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lonn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 15
De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketellingen i 1980 mätte en ha 14ort minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap ei., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. 4.3.2. Boligkjennemerker Boligkjermemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er ogsa entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggedret er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, ogsa framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kdravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er ogsd tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gdrdsbruket. Et hus i kjede (ogsd enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skrdning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters avstand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer Ott sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke d være det (åpne løsninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I storrelsen pa kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet A ligge på ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, we, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pa boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pa rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet pd husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med å disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet p biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i avsnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pd barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen fierpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, barnehjem o.1., tilhører en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene. 4.3.3. Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 17
5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 tar sikte på A gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990. Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig A gi sammenlignbare tall for hele perioden. I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store. Der har vi satt tallene i parentes for i markere at folkemengden er beregnet. Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Nærmere dokumentasjon får du ved A henvende deg dit. I 1901 ble en del av SOndeled overfort til OsterrisOr (seinere Riots). I 1964 ble Søndeled slått sammen med Rion Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag pa kommuneniv a som gir den beste pdliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen. Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblasing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig A gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For A gjøre det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undernummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan Ms ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall Når en beregner totaltall pa grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil ogsä kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risen Tabell 1. Folkemengde l ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar 1 Ar Ar 1875.. (6055) 1920.. 6297 1960.. 6224 1980.. 6928 1900.. 7377 1946.. 5712 1970.. 6197 1990.. 6973 1 Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen. Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Alder 1 alt Separer- Separer- 1 alt Ugifte Gifte Enkemenn te og 1 alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte 1 alt 6973 3475 1658 1485 119 213 3498 1354 1490 431 223 0-4 406 205 205 201 201.. 5-9 438 227 227-211 211-10 - 14 482 254 254-228 228 - - 15-19 581 305 305 276 275 1. 20-24 462 231 219 12 - - 231 187 38 6 25-29 395 210 140 67 3 185 66 98 1 20 30-34 467 237 84 127 26 230 39 162 29 35-39 466 228 44 147 37 238 16 183 2 37 40-44 557 292 30 216 46 265 11 203 8 43 45-49 407 215 20 163 1 31 192 8 142 8 34 50-54 316 159 23 116 3 17 157 3 127 9 18 55-59 306 158 10 127 21 148 9 114 15 10 60-64 337 159 16 122 7 14 178 11 119 45 3 65-69 378 190 27 133 24 6 188 16 120 45 7 70-74 377 168 25 123 15 5 209 24 98 78 9 75-79 260 106 15 70 17 4 154 13 57 81 3 80-84 200 90 10 45 33 2 110 17 21 71 1 85-89 88 26 3 14 9 62 10 6 44 2 90-50 15 1 3 10 1 35 9 1 24 1 0-6 568 280 280-288 288 7-12 531 279 279 252 252 - - 13-15 328 180 180-148 148 - - 16-19 480 252 252-228 227 1 - - 20-44 2347 1198 517 569 112 1149 319 684 11 135 45-66 1513 764 72 587 19 86 749 36 545 101 67 67-1206 522 78 329 100 15 684 84 260 319 21 16-24 942 483 471 12-459 414 39. 6 25-39 1328 675 268 341 66 653 121 443 3 86 40-66 2070 1056 102 803 19 132 1014 47 748 109 110 16-29 1337 693 611 79-3 644 480 137 1 26 30-49 1897 972 178 653 1 140 925 74 690 18 143 50-66 1106 549 52 424 18 55 557 28 403 93 33 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 19
0901 Risør Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 Ar etter yrkesaktivitet, Norm og utdanningl. 3. november 1989-2. november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt 4340 1320 3020 1665 1355 69,6 75,2 63,7 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt Folkeskoleutdanning 1127 474 653 286 367 57,9 60,3 56,2 464 218 246 125 121 53,0 62,5 45,8 9-årig ungdomsskole 386 185 201 69 132 52,1 40,4 61,4 Ungdomsskolenivå oilers 277 71 206 92 114 74,4 89,3 65,5 Gymnasnivå I, 10 år, i alt 1315 429 886 449 437 67,4 78,1 59,1 Ailment fagfelt 340 152 188 77 111 55,3 67,0 49,3 Industri, håndverk og teknikk 421 98 323 281 42 76,7 81,4 55,3 Samferdsel 39 (17) (22). 15 (56,4) 78,9 Helsevern 64 15 49. 47 76,6. Jordbruk, skogbruk og fiske. 15' 75,8 Gymnasnivå I ellers 436 146 293 73' 220 ' 67,2 ' 91,3' 61,8 Gymnasnivå Il, 11-12 Ar, i alt 1086 215 869 572 297 80,0 81,0 78,6 Aliment fagfelt 249 (25) 224 93 131 90,0 86,1 92,9 Administrasjon og økonomi 132 (19) 113 37 76 85,6 86,0 85,4 Industri, håndverk og teknikk 472 114 358 337 (21) 75,8 78,6 (48,8) Samferdsel 53. 44 39. 83,0 81,3. Helsevern 32. (22). (22) (68,8) (73,3) Jordbruk, skogbruk og fiske 41 i. (31) (28) (75,6) (84,8) Tjenesteyting og forsvar 78 (30) 48 33 16 61,5 82,5 39,6 Gymnasnivå li ellers 29. (29). (24) (100,0). (100,0) Universitets- og høgskolenivå I, 13-14 Ar, i alt 309 50 234 148 86 75,7 83,6 80,4 Undervisning 44 39 (18) (21) 88,6 (100,0) (80,8) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 60 54 (24) (30) 90,0 (100,0) (83,3) Naturvitenskap og teknikk 70 65 65 92,9 100,0 Helsevern 52 40. 36 76,9. 77,6 Universitets- og høgskolenivå I ellers 83 (27) 36 36 43,4 57,1 Universitets- og høgskolenivå II, III og forskemivå, over 14 år, i alt 251 239 137 102 95,2 65,6 100,0 Undervisning 134 130 57 73 97,0 93,4 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 23 (23) (19) (100,0) (100,0) Naturvitenskap og teknikk 39 37 37 94,9 100,0 Universitets- og høgskolenivå Il, Ill og forskemivå ellers 55 49 (24) (25) 89,1 (80,0) (00,0) Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå 252 127 125 71 54 49,6 53,4 45,4 Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober 1990.... 20 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Rim Tabell 4. Personer 16 Ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 I alt I kke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt 1 alt I alt 5546 2477 3069 1697 1372 55,3 62,0 48,8 Alder 16-19 480 289 191 86 105 39,8 34,1 46,1 20-24 462 123 339 181 158 73,4 78,4 68,4 25-29 395 104 291 168 123 73,7 80,0 66,5 30-39 933 156 777 410 367 83,3 88,2 78,4 40-49 964 187 777 441 336 80,6 87,0 73,5 50-59 622 204 418 245 173 67,2 77,3 56,7 60-66 484 255 229 134 95 47,3 57,8 37,7 67-69 231 198 33 (22) 14,3 (18,8) 70-975 959 (16). (1,6). Ekteskapelig status Ugifte 1585 677 908 550 358 57,3 59,8 53,8 Gifte 2975 1146 1829 1000 829 61,5 67,3 55,6 Førgifte 986 654 332 147 185 33,7 44,3 28,3 Familletype Enslige 1335 836 499 340 159 37,4 50,9 23,8 Ektepar uten ugifte barn 1108 739 369 208 161 33,3 37,5 29,1 Ektepar med ugifte barn 2547 668 1879 1046 833 73,8 77,5 69,5 Mor/far med ugifte barn 556 234 322 103 219 57,9 62,4 56,0 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 21
0901 Risør Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 I alt Av dette Av dette Prosent Ialt Ialt 16-29 30-49 50-66 16-29 30-49 50-66 I alt 3069 1697 435 851 379 1372 386 703 268 100,0 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. 102 81 41 (26) (21) 3,3 Oljeutvinning og bergverksdrift 34 34 (23) ' 1,1 Industri 712 526 125 ' 283 113. 186. 59. 85. 35' 23,2 Kraft- og vannforsyning (22) (22). (7) Bygge- og anleggsvirksomhet 271 265 84. 123 58. 8,8 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 511 200 74 75 36 311 153 101 52 16,7 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 259 141 47 52 37 118 57 40 (21) 8,4 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tienesteyting. 159 102 79 (23) 57 (21) (32) 5,2 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1001 327 80 169 78 674 92 426 151 32,6 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 687 262 141 (94) 425 (56) 293 (70) 22,4 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 107 (83) (58) '. 3,5 Kontorarbeid 228 44 :. 183 : (94)7,4 Handelsarbeid 376 171 (61) (74) 205 (80) (88) 12,2 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. 123 (94) (49).. 4,0 Gruve- og sprengingsarbeid m.m.. '... Transport- og kommunikasjonsarbeid. 251 144 (45) (59) 107 (54) '. 8,2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid.... 853 753 211 374 163. 99. (61). 27,8 Servicearbeid og militært arbeid 442 141 (73) (58) 301 119 102 (74) 14,4 Yrkesstatus Ansatt 2707 1442 414 730 288 1265 368 633 252 88,1 Selvstendig 345 255 122 (91) (90) (61) 11,2 Familiemedlem uten fast lønn. Arbeidstid 1 åreti Bare heltid, i alt 2140 1497 344 798 334 643 202 317 124 69,6 Bare deltid, i alt 767 158 (68) 44 609 118 330 144 25,0 Både heltid og deltid, i alt 166. 123 (66) (57) 5,4 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid 1680 1211 191 715 300 469 (81) 275 113 54,7 Deltid 470 438 (62) 242 129 15,3 Både heltid og deltid i perioden 98. (70) 3,2 Yrkesaktiv 6-11 måneder 492 264 107 (88) (58) 228 100.. 102 16,0 Yrkesaktiv 1-5 måneder 331 162 98 169 116 10,8 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka 449 225 118 (61) 226 126 (74) 14,6 1-19 timer 401 (68) 333 (86) 142 (89).13,1 20-29 timer 307... -. 271 (45) 174 (52) 10,0 30-39 timer 1312 857 176 475 201 455 107 253 (95) 42,8 40 timer og over 600 512 101 286 126 (87). (60). 19,6 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risen' Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 I alt Alder 6-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-66 67- Prosent I alt 3069 191 339 291 777 777 418 229 49 100,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 102. (24) (29) (26) 3,3 Oljeutvinning og bergverksdrift 34.... 1,1 Industri 712 (19) 53 112 164 204 102 46. 23,2 Kraft- og vannforsyning (22)..... (0,7) Bygge- og anleggsvirksomhet 271 (25) 47 82 47 (30) (28) : 8,8 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 511 108 94 (25) 85 91 68 (20) (20) 16,7 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner. 259 57 36 56 36 (27) (31) 8,4 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 159. 50 61 : (16) 5,2 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1001 (30) 93. 49. 300 295 151 78 32,6 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 687 : 230 204 (93) (71) 22,4 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse 107 3,5 Kontorarbeid 228 : : : (60) (68) 7,4 Handelsarbeid 376 (54) (63) : (69) (93) 12,2 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 123 4,0 Gruve- og sprengningsarbeid m.m.. Transport og kommunikasjonsarbeid 251 : (54).: (46) (49).. 8,2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 853 : (73) 137 223 212 104 (70) 27,8 Servicearbeid og militært arbeid 442 (64) (91) : (83) (78) (67). 14,4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 23
0901 Risør Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 2. november 1990 Norm Alder Yrkesaktiv i Ialt12 6-11 1-5 16-29 30-49 50-66 67- måneder måneder måneder I alt 3069 1697 1372 821 1554 647 49 2249 492 331 Næring Jordbruk 67 46 (21). (31) (21) (47) Skogbruk.... Fiske og fangst (25) (25). 15 Oljeutvinning og bergverksdrift 34 34 (22) Industri i alt 712 526 186.182. 366 149. 571. 115. (58) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (17) Tekstil-, beklednings-, lag- og lagvareindustri. Trevareindustri 107 90 (17) 39 53 (81 ) Treforedling, grafisk industri og forlagsv.. 67 45 (22) (26) (25) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (28) (22). (16) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri... ' Verkstedindustri 421 325 96 95 233 92. 330. (51) Industri ellers 50 (17) 33. (28) Kraft- og vannforsyning (22) (22).. '. '.. Bygge- og anleggsvirksomhet 271 265. 87 126 57 : 145 (88) Varehandel 376 173 203 123 165 68 (21) 289 (57) Hotell- og restaurantdrift 135 (27) 108 108. (19) (59) 44 Landtransport 77 67 41 (22) (61). Sjøtransport (23) (23)... Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 159 51 108 83 45 (27) 121 Bank- og finansieringsvirksomhet 68 46 (22) 58 (50) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 91 56 35 (16) 57 (20) (52) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 182 121 61 52 94 37 126 Renovasjon og rengjøring.. '. Undervisning og forskningsvirksomhet 259 95 164 172 82 238 Helse- og sosialtjenester 453 81 372 81 276 96 351 (76) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport. 46 15 (31) (30) Personlig tjenesteyting 56. 46 (27)(20) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 687 262 425 (84) 434 164 581 (74) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt 107 (83) (72) 102 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 44. 44 Bedrifts- og organisasjonsledelse (62) (48)..., (58) Kontorarbeid 228 44 183 (47) 128 (47) 152 (50) Handelsarbeid 376 171 205 141 162 (58) 278 (52) (46) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 123 (94). (63). (88). Gruve- og sprengningsarbeid m.m.... Transport og kommunikasjonsarbeid 251 144 107 99 (96) (51) 181 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 853 753 99 238 435 174 601 157 (94) Jern- og metallvarearbeid 234 225. (55) 126 (53) 187 Elektroarbeid 200 163 (65) 111. 146 Trearbeid 163 158 (48) (78) 113 (45) Næringsmiddelarbeid... Maskin- og motordrift Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers. 190 142 (48) (55) (95) 122 Servicearbeid og militaart arbeid 442 141 301 192 161 (84)261 105. (77) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Rim' Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid heltid og og og Heltid'Deltid'deltid HeltidDeltiddel tid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- perioden den den I alt 3069 1680 470 98 277 169 (47) 183 128 Kjønn 1697 1211 194 (56) : (92) (70) 1372 469 438. (70).(83) 113 : (91) (58) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 102 (68) Oljeutvinning og bergverksdrift 34. industri 712 498 (85) Kraft- og vannforsyning (22) Bygge- og anleggsvirksomhet 271 134. (67) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 511 227 (89) : (51) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 259 168 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 159 (83) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. 1001 457 293. (71). (68) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 687 388 160 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt... 107 (92) Kontorarbeid 228 (73) (70) Handelsarbeid 376 198 (54) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid... 123 (83). Gruve- og sprengningsarbeid m.m.. Transport og kommunikasjonsarbeid 251 152. Industri-, bygge- og anleggsarbeid 853 571 118 (65) Servicearbeid og militært arbeid 442 118 128 * (53) ' Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 25
0901 Rim' Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 I alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt 12 6-11 1-5 1 alt 12 6-11 1-5 måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt 3069 1697 1271 265 162 1372 977 228 170 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 102 81 (60) (21) Oljeutvinning og bergverksdrift 34 34 Industri 712 526 418 (73). 186 126 Kraft- og vannforsyning (22) (22) Bygge- og anleggsviftomhet 271 265 146. (82) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 511 200 150 311 199 (48) (65) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 259 141 117 118 (88) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 159 102 (69) 57 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1001 327 260 (52) 674 526 102 (49) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 687 262 235 425 346 (47) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 107 (83) (78).. Kontorarbeid 228 44 183 117 (46) Handelsarbeid 376 171 128 205 149 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid... 123 (94) (74) Gruve- og sprengingsarbeid m.m..... Transport- og kommunikasjonsarbeid... 251 144 101 * 107 (80) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 853 753 535 139. (80) 99 (67) Servicearbeid og militært arbeid 442 141 (81) 301 180 (67) (55) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I alt I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over 40 I alt 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og...... over I alt 2620 1473 (68) 857 512 1147 333 271 455 (87) Alder 16-29 576 316 176 101 260 (86) (45) 107 30-49 1420 790 475 286 630 142 174 253 (60) 50-66 587 346 201 126 241 (89) (52) (95) 67-37 (21) (16)... Whin arbeidstid i uka Var ikke på arbeid (63) i... I - 19 timer 377 (68) (63) 309 2111 20-29 timer 339 (59).. 280 236 30-39 timer 1203 769 730. 434 411 40 timer og over 639 538 (93) 445 101 : (83) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring I alt I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over...... I alt 2620 1473 (68) 857 512 1147 333 271 455 (87) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. 85 72 (55) Oljeutvinning og bergverksdrift 34 34. Industri 633 477 364 (97) 156. (94) Kraft- og vannforsyning (22) (22) Bygge- og anleggsvirksomhet 222 216 129 (70) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 394 156 (49) (87) 238 (57) (60) (93) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 216 119 (53) (56) 97 (59) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. 123 86 (47) 37 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 891 291 162 109 600 219 167 184 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 27
0901 Riser Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt 1-29 30 timer Av dette Av dette timer og over I alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt 2620 707 1911 1473 1369 1147 542 Næring Jordbruk 51 38 Skogbruk. Fiske og fangst (24) (24) Oljeutvinning og bergverksdrift 34: * 34 Industri i alt 633 (66) 567. 477 461. 156 s 110 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings-, lam- og Izervareindustri. *.. Trevareindustri 89 (85) 78 (78) Treforedling, grafisk industri og forlagsv. 66 44 44 (22) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (28) (22) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri. *. I. : Verkstedindustri 368 343. 295 284. 73 (59) Industri ellers 49 (17) (32) Kraft- og vannforsyning (22) *. (22).. Bygge- og anleggsvirksomhet 222 205 216 199. Varehandel 304 99. 204 140 120 164 (84) Hotell- og restaurantdrift 90 (54) (16). 74. Landtransport 60 (56) 56 (56) Sjøtransport (17). (17). Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 139 99 46 93 (63) Bank- og finansieringsvirksomhet 53 (49) 41 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 70 (55) 45 (25) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 151 120 100 100 51 Renovasjon og rengjøring... '.. Undervisning og forskningsvirksomhet 252 111 141 95 (80) 157 (61) Helse- og sosialtjenester 408 229 179 76 (71) 332 108 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport (31) (26) Personlig tjenesteyting 44 34 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 652 247 405 256 237 396 168 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 106. (92) (83) (83). Kontorarbeid 183 (87) (96) 144 (62 ) Handelsarbeid 306 102 204 138 116 168 (88) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 102. (92) (88) (83). Gruve- og sprengingsarbeid mm..... '. Transport- og kommunikasjonsarbeid 198. 159 111 (94) (88) (65) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 740 (48) 692 656 626 (84) (66) Servicearbeid og militært arbeid 328 160 167 98 (92) 230 (75) 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Rim' Tabell 10. Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet pd arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 1 alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reisetid Reisetid I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere Reisetid I alt Under 45 min 45 min og over 1668 I alt 2396 350 136 (77) (60) 242 237 1566 102 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 604 (55) (91) (86) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (97) Kontorarbeid 183 Handelsarbeid 296 (59) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (77) Gruve- og sprengingsarbeid mm.. Transport- og kommunikasjonsarbeid 170 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 667 (83). (49) Servicearbeid og militært arbeid 298 (64) (64) 422 408 (77) (73) 130 126 207 196.. (96) (81) 534 486 (48) 171 167 Oppmøteplass og Norm (71) I bostedsfylket 1991 184 (76) 227 227 998 123 993 (61) (51) (46) 196 196 I bostedskommunen 1695 165 (61) (61) 214 214 803 113 892 (52) (46) (46) 182 18 0914 Tvedestrand 137 53,44 0903 Arendal (62) 0911 Gjerstad 2. 1i. Andre kommuner i fylket Utenfor fylket 181 150. 0301 Oslo (49) 2311 Nordsjøen syd 0805 Porsgrunn Andre steder utenfor fylket i33 Uoppgitt oppmøteplass 224 173 (51) `,'A 1503 819 684 1256 644 611 123 g2 1441 784 657 1237 640 597 114 (74) 0,54 (63) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 29
0901 Rim Tabell 11. Yrkesaktive 16 dr og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, opprnoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler I alt Bil Buss Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt 2046 1283 389 177 120 Oppmoteplass, toilet på arbeidsreiser og reisetid Oppmfateplass i bostedskommunen 1530 866 359 167 104 Reiste 1 gang (61) Under 45 min (61) 45 min og over.. Reiste 2-3 ganger 214 121 (68) Under 45 min 214 121 (68) 45 min og over.... Reiste 4 ganger eller flere 1256 704 276 152 99 Under 45 min 1237 700 267 152 99 45 min og over Oppmøteplass utenfor bostedskommunen 351 301 Reiste 1 gang (60) (50) Under 45 min. 45 min og over (50) Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over. Reiste 4 ganger eller flere 277 238 Under 45 min 209 178 45 min og over (69) (60) Uoppgitt oppmfateplass 165 116 Kjønn og alder 1064 727 168 (75) (50) 16-29 223 154 30-49 596 397 122. 50-66 229 165 67-982 556 222 102 (70) 16-29 210 132. 30-49 547 325 120 (46) 50-66 209 (94) (58) 67-. 30 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 aft Boliger Bosatte Fritt- Forretliggende Andre flingsenebolig ene- og Blokk, bygg, eller tomanns- leiegård bygg for I alt Pr. vaningsboliger og e.l. fell-es- bolig hus titsmåhus hus- knyttet holdning gårdsdrift e.l. 1 alt 2815 2155 472 135 53 6881 2,4 1 rom 91 41 (37) 143 1,6 Med kjøkken i alt 91 41 (37) 143 1,6 Kjøkken 6 m 2 eller storre 60 (32) (20) 93 1,6 Kjøkken mindre enn 6 m2 (31).. (49) (1,6) Uten kjøkken...... 2 rom 360 204 76 64 538 1,5 Med kjøkken i alt 355 199 76 64 525 1,5 Kjøkken 6 m2 eller større 223 147 (39) (32) 341 1,5 Kjøkken mindre enn 6 m 2 132 53 (37) (32) 185 1,4 Uten kjøkken...... 3 rom 459 308 104 (29) 876 1,9 4 rom 814 579 196 (34) 1915 2,4 5 rom 495 448 (40). 1420 2,9 Brom 311 295. 986 3,2 7 rom 163 156 530 3,3 8 rom 76 76 279 3,7 9 rom eller flere 46 46 194 4,2 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 1 alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshusterrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i alt 2815 2155 363 109 135 53 Bosatte i alt 6881 5565 762 211 242 101 Rom i alt 11968 9838 1281 322 359 168 Rom pr. bolig 4,3 4,6 3,5 3,0 2,7 3,2 Bosatte pr. bolig 2,4 2,6 2,1 1,9 1,8 1,9 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal l. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 Boligen eiesboligen eies I alt Gjennom Som For et 1 alt Privat borettslag 1 alt tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt 2815 2242 2010 231 573 (19) 129 425 Under 50 m2 202 79 50 (29) 123 (26) 97 50-59m2 180 103 76 (27) 77. 69 60-79m2 467 325 269 56 142 (36) 101 80-99 m2 644 556 506 50 89 (30) 52 100-129 m2 693 589 534 56 104 (20) 81 130-149 m2 230 218 215.. 150-199 m 2 276 255 255 (21) 200 m2 eller mer 124 116 107. Bosatte i alt 6881 5791 5356 434 1090 (62) 274 754 Bosatte pr. bolig 2,4 2,6 2,7 1,9 1,9 (3,3) 2,1 1,8 Rom i alt 11968 10177 9383 794 1791 (92) 408 1290 Rom pr. bolig 4,3 4,5 4,7 3,4 3,1 (4,8) 3,2 3,0 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 31
0901 Risør Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet pa bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom 1,... 1 2 3 4 5 6 7 8 9 eller flere Boliger i alt... 2815 91 360 459 814 495 311 163 76 46 1 936 59 230 206 299 64 49 (25) 2 770 99 141 187 204 68 (32) 3 390 73 137 61 49 (26) 4 440 (26) 139 86 87 52 (27) 5 217. 43 66 (39) (22) 6 eller flere.. 62.. Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 Husets byggeår 1 alt 1901-1921- 1941-1946- 1961-1971- 1981- -1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 1990 Boliger i alt 2815 646 144 152 (20) 374 398 744 337 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 2155 531 115 131 (20) 321 333 397 307 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 363 (26) (24) (36) 257 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 109 52 (19) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 135 (19) 73 Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militaarforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 53 (21) Ele-neleform Eies i alt 2242 494 94 90 301 310 656 279 Privat 2010 482 83 85 279 285 507 272 Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 231 (22) (25) 149 Leies i alt 573 152' 50 ' 62 ' 73 87 88 5E; Som tjenestebolig (19).... For et avgrenset tidsrom 129 43 -. (24) På andre vilkår 425 105 (40) 55 ' 53' 76 53 48 Oppvarmingskilde tn kilde, i aft 1093 243 48 58 128 162 351 100 Sentralvarme (25)... Elektriske ovner, varmekabler e.l. 609 95 (26) (30) 46 72 274 65 Ovner for flytende brensel 141 42 (28) (37) (26). Ovner for fast brensel 318 101' (19) 52 52 44 (33) To eller flere kilder, i alt 1722 404 96 95 246 236 393 237 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1036 248 68 59 128 100 214 214 Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 234 68 (32) 58 56 Ovner for fast og flytende brensel 66 (25) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (22) - Andre kombinasjoner 364 65' (24): 56' 661 ' 1 Bosatte i alt 6881 1450 288 332 (45) 802 928 1996 1039 Bosatte pr. bolig 2,4 2,2 2,0 2,2 (2,3) 2,1 2,3 2,7 3,1 Rom i alt 11968 2688 587 618 (102) 1558 1599 3227 1588 Rom pr. bolig 4,3 4,2 4,1 4,1 (5,1) 4,2 4,0 4,3 4,7 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Riser Tabell 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 I alt Med WC Sanitærutstyr Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt 2815 2609 2512 97 206 108 98 Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom 451 407 378 (29) 44 (26) 3 rom 459 405 383 (22) 54 (29) (25) 4 rom 814 750 726 (23) 65 (33) (32) 5 rom eller flere 1091 1047 1025 (22) 44 (29). Tabell 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 alt Av dette Husets byggeår med både bad og WC -1900 1901-1960 1961-1990 Boliger i alt 2815 2512 646 690 1479 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) I rom 91 81 (25) (21) 44 Med kjøkken 6 m2 eller større 60 50 (30) Med kjøkken mindre enn 6 m2 (31) (31). Uten kjøkken.... 2 rom 360 297 90 94 176 Med kjokken 6 m2 eller større 223 183 49 82 92 Med kjøkken mindre enn 6 m2 132 111 41 79 Uten kjøkken. -. -. 3 rom 459 383 119 153 187 4 rom 814 726 172 160 482 5 rom 495 467 111 122 262 6 rom 311 289 75 63 173 7 rom 163 155 (21) 47 95 8 rom 76 67. (24) (34) 9 rom eller flere 46 46. (26) EtasjeplasserIng. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 1389 1221 248 354 787 Kjelleretasje 67 47. 45 Underetasje 103 101 (29) (32) 41 1. etasje 870 761 133 205 531 2.etasje 271 233 60 72 140 3. etasje 62 62 (30) (19) 4.etasje I hus med heis.. I hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt 1426 1291 398 336 692 1. etasje og underetasje/kjeller 425 411 (30) 66 329 1. og 2. etasje 772 671 270 216 286 1. og 2. etasje og underetasje/kjeller 110 100 (40) (29) 41 1. 1 2. og 3. etasje 61 56 (25). (21) Andre etasjekombinasjoner 58 53 (33). Bosatte i alt 6881 6347 1450 1468 3963 Bosatte pr. bolig 2,4 2,5 2,2 2,1 2,7 Rom i alt 11968 10857 2688 2865 6414 Rom pr. bolig 4,3 4,3 4,2 4,2 4,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 33
0901 Risør Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I alt 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- I alt' 2815 6881 1907 857 933 964 622 715 632 253 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 2155 5565 1578 624 728 828 562 593 456 195 Småhus 472 973 261 167 182 98 (47) (96) (82) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. 188 343 (86) (66) (57) Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 451 681 (94) 150 (76) (59) (67) (74) 108 (52) Med kjøkken 445 668 (92) 145 (74) (59) (67) (74) 106 (52) Uten kjøkken.......... 3-4 rom 1273 2791 654 340 426 373 274 313 263 147 5 rom eller flere 1091 3409 1177 367 464 532 291 320 203 (53) Byggeår - 1900 646 1450 344 185 183 171 164 157 190 (56) 1901-1960 690 1468 273 186 163 170 124 221 206 126 1961-1990 1479 3963 1308 487 622 623 344 330 178 (71) Oppvarmingskilder En kilde, i alt 1093 2253 494 328 295 257 264 283 209 124 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el. 633 1196 297 185 197 141 (89) 113 106 (68) Ovner for flytende brensel 141 273.. (50) (58). Ovner for fast brensel 318 784 168 102 (75) 100 125 112 (73) To eller flere kilder, i alt 1722 4627 1432 530 672 707 368 425 366 12E.1 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1036 2883 986 339 522 427 170 188 190 (62) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 234 540 115 (54) (56) (66) (66) (60) (85) Ovner for fast og flytende brensel 66 155 Sentralvarme og én eller flere andre kilder (22) (49) Andre kombinasjoner 364 1000 285. 126 (83). 178. 113. 132. (61 ) Sanitærforhold Har både bad og WC 2512 6347 1836 800 920 921 576 630 461 203 Har WC, men ikke bad 97 130 (46) Har bad, men ikke WC 108 255 (72). Har verken bad eller WC 98 149. (53) Etasieplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 1389 3007 687 418 365 421 313 347 305 153 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje 1040 2337 545 282 292 338 248 290 208 134 2. etasje oiler hoyere 350 671 141 136 (73) (82) (65) (57) (97) I hus med heis I hus uten heis 350. 671. 141. 136. (73). (82). (65).(57). (97) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 1426 3873 1238 439 602 544 319 361 269 100 Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 2209 5550 1591 700 769 813 513 574 408 183 Elegieleform Eies i alt 2242 5791 1668 615 840 834 560 615 467 192 Privat 2010 5356 1560 539 777 788 541 564 416 172 Gjennom borettslag e.l. 231 434 108 (76) (63) (47) (51) (51) Leies 573 1090 257 242 127 130 (72) (93) 107 (61) Tallet på bosatte 1 936 936 118 142 98 (69) 172 176 147 2 770 1540 105. 146 109 (94) 265 384 350 (87) 3 390 1169 299 226 142 191 147 117.. 4 440 1761 732 219 360 324 102.. 5 217 1084 557 100 173 193... 6 eller flere 62 389 217 (49). (64) *... Se tekstdelen, pkt. 5. 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning'. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- I alt hus- 3 per- 3 holdbarn 1 alt 2 per- soner 1 alt 1 barn 2 barn eller finger soner eller flere flere Personer i alt 6881 936 2274 1357 917 3671 1289 1562 819 Familier 1 alt 3037 936 1078 765 313 1022 450 407 165 Husholdninger i alt 2815 936 949 679 271 930 396 379 154 Tallet på familier I husholdningen 1 familie 2602 936 828 592 236 838 342 351 145 2 familier 206 116 87 (29) 91 54 (28) 3 familier. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Toilet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive. 1143 647 406 376 (29) 90 71 Husholdning med 1 yrkesaktiv.. 847 289 236 168 67 322 113 146 63 Heltid 651 235 175 124 51 241 73 112 56 Deltid 196 54 60 45. 81 (40) (34) Husholdning med 2 yrkesaktive. 637 225 134 90 412 156 179 78 Begge på heltid 294 116 66 50 178 93 60 (25) En på heltid 295 89 55 (33) 206 55 105 46 Ingen på heltid 48 (20). (27).. Husholdning med 3 yrkesaktive. 159 74 74 85 46 (30) Alle på heltid (40) (24) (24).. To på heltid 81 (35) (35) 46 (30) En på heltid (31).. (20) ingen på heltid.. Husholdning med 4 yrkesaktive og over (29) (20) Ele-/Ieleform Eies i alt 2242 637 820 581 239 784 299 352 133 Privat 2010 515 768 542 226 728 280 315 133 Gjennom borettslag e l 231 123 52 (39) 57 (19) (38). Leies i alt 573 299 129 97 (32) 145 97 (27) (21) Som tjenestebolig (19)...... For et avgrenset tidsrom 129 49 (19). 61 48 På andre vilkår 425 245 105 79 (26). 75 49 Tallet på rom. Kjøkken 1 rom 91 59 (26) Med kjøkken i alt 91 59 (26) Kjøkken 6 m 2 eller større 60 (39). Kjøkken mindre enn 6 m 2.. (31) (20) Uten kjøkken..... 2 rom 360 230 73 63 56 47 Med kjøkken i alt 355 230 71 60 54 44 Kjøkken 6 m2 eller større 223 137 48 (39) (38) (33) Kjøkken mindre enn 6 m2... 132 93 (23) (21).. Uten kjøkken -..... 3 rom 459 206 157 126 (31) 96 57 (30) 4 rom 814 299 271 179 92 244 88 125 (31 ) 5 rom 495 64 221 176 45 210 90 83 (37) 6 rom 311 49 99 63 (36) 162 57 74 (32) 7 rom 163 (25) 62 (32) (30) 77 (26) (32) (19) 8 rom 76. (27).. 44. 9 rom eller flere 46. (34) I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdnin9er som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 35
0901 Riser Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- Personer Familier holdninger Husholdninger I alt 6881 3037 2815 100,0 100,0 100,0 Husholdningsstorrelse 1 person 936 936 936 13,6 30,8 33,3 2 personer 1540 857 770 22,4 28,2 27,4 3 personer 1169 451 390 17,0 14,9 13,9 4 personer 1761 479 440 25,6 15,8 15,6 5 personer eller flere 1474 313 279 21,4 10,3 9,9 Husholdningstype tnpersonhusholdninger 936 936 936 13,6 30,8 33,3 Alder - 24 64 64 64 0,9 2,1 2,3 25-34 142 142 142 2,1 4,7 5,0 35-44 118 118 118 1,7 3,9 4,2 45-69 289 289 289 4,2 9,5 10,3 70-79 176 176 176 2,6 5,8 6,3 80-84 83 83 83 1,2 2,7 2,9 85-64 64 64 0,9 2,1 2,3 Flerpersonhusholdninger uten barn' 2274 1078 949 33,0 35,5 33,7 Alder eldste person - 44 686 310 248 10,0 10,2 8,8 45-69 1091 499 462 15,9 16,4 16,4 70-79 398 216 193 5,8 7,1 6,9 80-84 (73) (39) (33) (1,1) (1,3) (1,2) 85 -...... Flerpersonhusholdninger med barn' 3671 1022 930 53,3 33,7 33,0 Alder yngste barn 0-6 1774 509 443 25,8 16,8 15,7 7-15 1506 401 380 21,9 13,2 13,5 16-17 391 112 106 5,7 3,7 3,8 Tallet på barn I husholdningen 1 barn 1289 450 396 18,7 14,8 14,1 2 barn 1562 407 379 22,7 13,4 13,5 3 barn 609 128 120 8,9 4,2 4,3 4 bam eller flere 210 37 34 3,1 1,2 1,2 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Husholdninger uten barn Hushold- I alt finger med barn I alt Alder eldste person -24 25-44 45-69 70-79 80- _ Husholdninger i alt 2815 930 1885 165 407 751 369 193 Disponering av personbil 1 bil 1465 558 907 74 210 445 131 47 2 biler 410 241 169 (38) 43 84 3 biler eller flere 63 (28) (35). Husholdningen disponerer ikke bil 878 103 775 45 142. 20; 237. 14 Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt 845 351 494 59 101 212 88 (34) Papir2 147 60 87.. (36) Glass2 581 254 327 41 71 151 45 (19) Batterier2 574 255 319 48 61 137 43 (30) Maling, lakk, olje e.1.2 139 62 77 (30) (24).. Annet avfall2 176 54 122. 76 (29) Husholdningen sorterer Rd%) avfall 1970 579 1392 106' 306 539 282 156 i I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder I alt Av dette 1 alt En av Begge I alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i ale 1647 1329 438 847 318 186 0-6 år 568 438 179 249 130 (48) 7-12 år 531 446 145 289 (85) (67) 13-17 år 548 445 114 309 103 (71) ' Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt. 4.1. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 37
0901 Risør Tabell 25. Personer 67 Ar og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Ialt Aldersgruppering 1 Aldersgruppering 2 67-79 år 80 år og over 67-74 år 75-79 år Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor alene med alene med alene med alene med flere flere flere flere I alt' 1116 265 598 148 105 163 445 102 153 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 842 176 470 103 (93) 108 388 (69) (82) Småhus 158 (83) : (63) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. (60) Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 190 (74) (64) (54) (50) Med kjøkken 187 (74) (61) (54) (47) Uten kjøkken... ' 3-4 rom 518 123 248 (83) (64).(83) 200 : (48) 5 rom eller flere 352 255. 206 : (49) Byggear - 1900 311 (78) 176. (54) 147 1901-1960 394 (83) 185 (69)(57). (49) 132 : (54) 1961-1990 355 (78) 206 (54) : (64) 178 OppvarmIngskilder En kilde, i alt 431 98 209 (83) (64) 168 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e I 224 (64) (92) (64) (69) Ovner for flytende brensel (81). Ovner for fast brensel 127. (77):. (66) To eller flere kilder, i alt 628 142 358 (64) (65): 103 288 ; (76 Sentralvarme og én eller flere andre kilder :. Andre kombinasjoner 622 13; 357 ::(64) (65): 9 i3. 28; : (70) 6 Sanitærforhold Har både bad og WC 860 152 505 118 (85) 108 418 : (87) Har enten bad eller WC 121 (59) Har verken bad eller WC (79). Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i 4 n etasje i alt 559 118 288 98 (55) (88) 232 : (57) 1. eta*, kjelleretasje eller underetasje 422 (64) 225 (83) (50) (49) 185 2. etasje eller høyere 137 (54) (64) (46) I hus med heis :. I hus uten heis 137 (54)..(64). (46) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 501 123 279 (49) (51) (78) 224 : (55) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 759 123 454 103 (80) (88) 374 : (80) Ele-/Ieleform Eies i all 856 167 497 103 (89) 118 409 (49) (88) Privat 771 132 467 (83) (89) 98 391 : (75) Gjennom borettslag e.l. (84).. Leies 204 (74) (70) (49)(47) t Se tekstdelen, pkt. 5. 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder 0-6 7-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80- Kommunen 6973 568 859 480 462 395 1897 622 484 231 637 338 3475 280 459 252 231 210 972 317 232 117 274 131 3498 288 400 228 231 185 925 305 252 114 363 207 Type bostedsstrok og Norm Tettsteder Tettbygde strok 4634 399 547 319 314 276 1300 378 303 146 417 235 2256 199 280 165 151 140 659 185 150 68 182 77 2378 200 267 154 163 136 641 193 153 78 235 158 3501 Risør 4418 383 518 305 299 261 1253 361 284 137 394 223 2153 191 266 160 144 134 635 176 138 66 169 74 2265 192 252 145 155 127 618 185 146 71 225 149 3502 Søndeled 216 16 29 14 15 15 47 17 19 9 23 12 103 8 14 5 7 6 24 9 12 2 13 3 113 8 15 9 8 9 23 8 7 7 10 9 Spredtbygde strøk 2315 168 308 159 147 114 589 244 180 83 220 103 1201 81 175 86 79 65 308 132 81 48 92 54 1114 87 133 73 68 49 281 112 99 35 128 49 Uoppgitt 24 1 4 2 1 5 8-1 2 - - Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Risør 2139 197 202 104 134 115 574 160 165 93 256 139 1027 101 105 56 62 57 303 80 73 44 99 47 1112 96 97 48 72 58 271 80 92 49 157 92 0101 Solsiden 149 16 11 10 9 11 44 6 4 8 23 7 68 8 5 5 2 7 19 6 1 3 9 3 81 8 6 5 7 4 25-3 5 14 4 0102 Buvika 177 21 13 13 10 7 48 16 18 6 16 9 94 16 5 10 3 3 28 8 9 2 7 3 83 5 8 3 7 4 20 8 9 4 9 6 0103 Almeheia 17 2 1 3.. 2 6 3 10 2-2 - 1 3 2-7 1 1 1 3 1 0104 Tja3rhjellen/Linddalen. 301 32 40 33 22 13 114 17 14 5 6 5 161 17 25 18 10 7 61 8 7 2 3 3 140 15 15 15 12 6 53 9 7 3 3 2 0105 Krana 269 29 26 13 21 19 68 23 30 14 21 5 136 13 14 6 11 12 37 9 16 8 9 1 133 16 12 7 10 7 31 14 14 6 12 4 0106 Løkka 97 8 11 4 7 5 27 16 8 3 7 1 49 4 6 2 3 1 14 10 4 1 3 1 48 4 5 2 4 4 13 6 4 2 4 0107 Risørhuset 78 2 10 4 7 5 20 6 2 5 14 3 36 2 5 1 4 4 10 3 1 1 5 42-5 3 3 1 10 3 1 4 9 3 0108 Viddefjell 248 20 14 6 10 17 40 28 38 18 43 14 119 10 5 3 6 6 21 15 14 12 20 7 129 10 9 3 4 11 19 13 24 6 23 7 0109 Tangen 125 10 13 1 7 6 41 2 11 6 17 11 61 4 6 1 2 3 26 1 4 4 6 4 64 6 7-5 3 15 1 7 2 11 7 0110 Steinramla 64 5 8 2 3 3 15 4 2 12 10 25 1 4 1 3 6 3 1 2 4 39 4 4 1 3-9 1 1 10 6 0111 Enghaven 113 9 10 3 5 3 29 6 7 8 22 11 55 6 5 3 3 2 16 2 3 2 10 3 58 3 5-2 1 13 4 4 6 12 8 0112 Rådhuset 80 6 7 3 5 8 16 6 4 4 15 6 40 4 5 1 4 4 8 4 1 7 2 40 2 2 2 1 4 8 2 4 3 8 4 0113 Kamperhaug 136 20 12 5 8 5 43 8 9 14 12 53 4 2 2 5 2 20 2 4 6 6 83 16 10 3 3 3 23 6 5 8 6 0114 Meieriet 101 9 11 2 8 5 20 3 5 5 27 6 41 5 9-2 1 8 3 2 1 9 1 60 4 2 2 6 4 12-3 4 18 5 0115 Kirkeberget 63 4 4 2 5 4 20 5 3 4 5 7 32 2 2 1 3 1 14 2 2 3 1 1 31 2 2 1 2 3 6 3 1 1 4 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 39
0901 Risør Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 1 alt Alder 0-6 7-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80-0116 Risen. kirke 118 4 12 2 4 3 25 12 5 5 14 32 45 3 7 2 2 i 12 4 1 3 2 8 73 1 5 2 2 13 a 4 2 12 24 0117 Oyer og holmer 3-1 2 - - 2.. _ - - 2 - - - - 1 _.., - - 1 - - - - - - 02 Søndeled ytre 3223 259 422 255 223 209 912 317 201 74 230 121 1605 119 220 132 114 109 459 155 103 38 113 43 1618 140 202 123 109 100 453 162 98 36 117 78 0201 Barmen 81 8 4 6 6 5 19 8 5 7 8 5 34-1 4 3 2 10 4 1 4 3 2 47 8 3 2 3 3 9 4 4 3 5 3 0202 Frydendal 191 9 3 13 14 10 33 22 14 3 23 47 91 3 2 8 7 7 20 12 7 2 12 11 100 6 1 5 7 3 13 10 7 1 11 36 0203 Vestlandsstykket 178 7 17 12 16 12 40 36 12 7 15 4 88 2 10 4 7 6 21 16 6 3 10 3 90 5 7 8 9 6 19 20 6 4 5 1 0204 Konvoibyen 451 24 33 47 43 36 109 62 35 14 35 13 222 11 19 24 20 18 44 32 20 9 20 5 229 13 14 23 23 18 65 30 15 5 15 8 0205 Randvik 562 53 75 47 43 40 170 43 28 10 38 15 280 30 40 29 20 21 83 17 15 3 16 6 282 23 35 18 23 19 87 26 13 7 22 g 0206 Terneveien 290 18 59 42 21 9 97 16 12 2 13 1 139 8 30 18 9 6 49 6 a 1 4-151 10 29 24 12 3 48 10 4 1 9 1 0207 Grundesundsmyra. 610 75 129 40 28 40 232 22 18 8 14 4 308 36 60 21 19 19 117 13 9 4 8 2 302 39 69 19 9 21 115 9 g 4 6 2 0208 Trandal 73 5 8 5 6 1 25 5 7 7 4 42 2 5 3 3 1 17 2 4 3 2 31 3 3 2 3-8 3 3-4 2 0210 Lindstal 158 9 19 9 8 13 32 25 13 6 16 8 76 2 g 5 3 5 16 14 6 4 6 6 82 7 10 4 5 8 16 11 7 2 10 2 0211 Krabbesund 120 5 21 7 3 5 26 13 9 5 22 4 63 2 13 3 2 4 14 6 6 1 10 2 57 3 8 4 1 1 12 7 3 4 12 2 0212 Hope 324 22 38 16 28 24 80 48 27 6 22 13 171 12 23 7 16 15 39 26 13 3 13 4 153 10 15 9 12 9 41 22 14 3 9 g 0213 BossvikiTorskeberg.. 185 24 16 11 7 14 49 17 21 6 17 3 91 11 8 6 5 5 29 7 8 4 8-94 13 8 5 2 9 20 10 13 2 9 3 03 Søndeled indre 1587 111 231 119 104 66 403 145 117 62 151 78 825 60 130 63 54 39 205 82 55 34 62 41 762 51 101 56 50 27 198 63 62 28 89 37 0301 Moen 251 14 37 21 14 4 74 15 28 6 30 8 128 8 21 11 7 3 37 6 12 4 13 6 123 6 16 10 7 1 37 9 16 2 17 2 0302 Røysland 138 12 21 14 7 4 44 14 4 6 11 1 72 5 12 6 7 2 22 9 1 4 4-66 7 g 8-2 22 5 3 2 7 1 0303 Akland 298 26 47 19 17 16 75 23 25 10 28 12 155 14 28 8 8 9 39 14 10 7 11 7 143 12 19 11 9 7 36 9 15 3 17 5 0304 Søndeled 229 12 36 20 16 9 49 23 15 11 19 19 119 6 17 13 9 5 23 17 9 5 7 8 110 6 19 7 7 4 26 6 6 6 12 11 0305 Hasåsmyr 216 13 30 19 15 11 55 18 18 8 19 10 111 5 17 10 8 4 29 8 9 3 12 6 105 8 13 9 7 7 26 10 9 5 7 4 0306 Sja Ag 102 6 16 5 6 3 24 12 4 5 12 g 53 4 9 3 3 3 11 7 2 3 3 5 49 2 7 2 3-13 5 2 2 9 4 0307 Sevik 112 5 14 10 15 2 29 9 2 a 13 5 60 2 9 4 g 2 14 6 1 4 6 3 52 3 5 6 6-15 3 1 4 7 2 0308 Hodnebei 139 18 21 6 8 g 29 15 6 5 12 10 71 12 13 3 2 4 16 5 4 3 4 5 68 6 8 3 6 5 13 10 2 2 8 5 0309 Gjernes 102 5 9 5 6 8 24 16 15 3 7 4 56 4 4 5 1 7 14 10 7 1 2 1 46 1 5 5 1 10 6 8 2 5 3 Uoppgitt 24 1 4 2 1 5 8 1 2 40 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 27.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november 1989-2. november 1990 Jordbruk, skog- 1 alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- nnunika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat Onesteyting Kommuneni 3069 102 34 712 (22) 271 511 259 159 1001 1697 81 34 526 (22) 265 200 141 102 327 1372 (21) 186 311 118 57 674 Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk 2061. 434 130 397 202 111 737 1071. 296 125 166 105 (64) 270 990. 138. 231 (97) (48) 467 3501 Risør 1954. 379 120 383 193 111 718 1006 '. 251 115 166 100 (64) 265 948. 128. 217 (93) (48) 454 35O2 Søndeled 107. (55)... (65). (45).... :... Spredtbygde strok 9914 (94) 240. 130. 152. (72). 236 611 (75) 205 130 (45) (49) (62) 379... 107.. 176 Uoppgitt........ Delområde og Norm 01 Risør 858. 165 (79) 175 (91) 280 470. 113 (79) (92) (45) (97) 388 -. (52). (83) (46). 182 02 Søndeled ytre 1476. 315 100 246 118 (86) 547 768. 230 (95) (79) (66) (49) 194 708 : (85). 167 (51). 353 03 Søndeled indre 718 (51) 194 (81) 128 (66). 149 444 159 (81).... 274. (88) 109 Uoppgitt i Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 41
0901 Riser Tabell 27.2. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 alt Tertiær Primair Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer Kommunen' 3069 102 1039 1930 1001 929 1697 81 847 770 327 443 1372 (21) 192 1160 674 486 Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strek 2061. 590 1448 737 710 1071. 447 604 270 335 990. 143 843 467 376 3501 Riser 1954. 524 1406 718 687 1006. 392 595 265 330 948. 133 811 454 358 3502 Søndeled 107. (65).. (65). (55)... : Spredtbygde strek 991 (94).. 410 487. 239. 248 611 (75) 376 161 (62) 99 379.. 326 176 149 Uoppgitt.. Delområde, grunnkrets og Norm 01 Riser 858 249 585 280 305 470 197 254 (97) 157 388 (52) 331 182 148 0101 Solsiden (74). (54)... 0102 Buvika (49) 0103 Almeheia........... 0104 Tjeerhjellen/Linddalen 112'. (74). (74). (45). :... 0105 Krana 146 ' (49) (87). (63) (94) (45) (51)... 0106 Løkka (48) *... *....... 0107 Risørhuset... 0108 Viddefjell (84). (55}... (55). (45).. 0109 Tangen (63)... (45). 0110 Steinramla. 0111 Enghaven (57).. 0112 Rådhuset....... 0113 Kamperhaug (58). (58).. (48). (48) 0114 Meieriet (48).... 0115 Kirkeberget.... Se tekstdelen, pkt. 5. 42 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 Risør Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 Tertiær I alt Primaar Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 0116 Rim' kirke : : :... :. -.. 2* : *. 02 Søndeled ytre 1476. 435 997547 450 768. 345 389 194 194 708. (90) 609 353 256 0201 Barmen.... :..... :.. 0202 Frydendal (67)..... :.. *.. 10i 0203 Vestlandsstykket.. (97) (56)... ig70. - (60). 0204 Konvoibyen 238.62 177 (89 ) 119. (72) (43L1 119 i. 105 0205 Randvik 222 :. 179 (86) S3} 115.. 61 108. 9131 : 0206 Terneveien 113 :. 10 N (59 ).. M : g 0207 Grundesundsmyra 348. 127 22 145 (77) (85) 165.. 184 4313 137 Q 0208 Trondal.. :. : : :.:.... 0210 Lindstal (53). :.. : -..... 0211 Krabbesund.... -... -.. 2...... 0212 Hope 138. (69). rila M :.. Kvinne r (48 ).. 0213 Bossvik/Torskeberg 98.. (69). re4.. 2. 03 Søndeled indre 718 (51 )316 353149 20 444 280 123 (82) 274. 230 106 121 0301 Moen 101 i. (48 )(48) (59).. :.... : 0302 Roysland..,1161 : : : :..: : 0303 Akland 116 : (53). (80). P) : 0304 Søndeled 106 -.. (65 )(46) (62)... 0305 Hasåsmyr 16 :. W1 i.17 : 0306 SjAvåg. : :... 0307 Sevik : R... s.. 0308 Hodnebra..... : : : : : :. 0309 Gjernes... gs : : : :.. : : Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 43
0901 Risør Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m 2bygget nin ningen rommene 2. et. eller 9 en eier dispo- er på etthøyere og ninger og WC og over etter 1960 boligen nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen 2815 2512 2537 1479 2242 1937 2209 388 Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strøk 1940 1792 1694 1058 1505 1271 1555 304 3501 Risen' 1851 1721 1605 1033 1434 1207 1497 298 3502 Søndeled 89 71 89 (25) 71 65 58 Spredtbygde strok 862 708 830 416 729 659 642 79 Uoppgitt Delområde og grunnkrets 01 Risør 969 856 839 281 710 589 734 146 0101 Solsiden 72 62 54. 44 (39) 57 (26) 0102 Buvika 77 62 65 (24) 58 (33) 61. 0103 Almeheia..... 0104 Tja3rhjellen/Linddalen 87 82 82 67 75 62 74 0105 Krana 131 125 122 56 92 75 118 0106 Lokka (38) (34) (34) (27) (28) (22) 0107 Risørhuset 49 49 (39) * (25) (24) 41 0108 Viddefjell 102 97 94 55. 80 84 72 0109 Tangen 66 52 47 57 43 (34) 0110 Steinramla...... 0111 Enghaven 51 (38) 41 (36) (20) (28) 0112 Rådhuset 42 (38) 42 (28) (30) (32) 0113 Karnperhaug 77 68 77 57 (39) 64 (23) 0114 Meieriet 66 65 60 55 (38) 58 (20) 0115 Kirkeberget (26). (26) (26)... 0116 Risør kirke 62 47 (35). (30) 42 (39) 02 Sondeled ytre 1239 1151 1106 916 1026 887 1034 183 0201 Barmen (21) -. (19)... 0202 Frydendal 61 58 43 (28) (37) (29) 52 (26) 0203 Vestlandsstykket 97 92 91 55 80 72 81 0204 Konvoibyen 220 215 164 199 164 124 210 74 0205 Randvik 211 206 191 198 184 136 163 (24) 0206 Terneveien 85 85 80 76 73 66 76 0207 Grundesundsmyra.. 209 209 197 196 186 192 180 (26) 0208 Trondal (33) (29) (33) (20) (33) (21) (26) 0210 Lindstøl 45 (36) (39). 41 (28) (32) 0211 Krabbesund (39) (33) (38) (26) (32) (34) (33) 0212 Hope 152 120 147 69 113 116 114 0213 Bossvik/Torskeberg 67 53 64 (30) 67 56 51 03 Søndeled indre 594 492 580 276 498 454 429 54 0301 Moen 84 72 84 44 66 64 64 0302 Røysland 57 52 54 44 44 54 52 0303 Akland 97 87 92 52 81 75 83 0304 Søndeled 88 78 88 (29) 72 64 51 0305 Hasåsmyr 77 65 77 (34) 67 60 59 0306 SjAvåg (38) (20) (35). (32) (20) 0307 Sevik 43 (28) 43 * (39) (36) (24) 0308 Hodnebo 70 59 68 (34)58 42 54 0309 Gjernes (40) (33) (38) (37) (40) (27) Uoppgitt I Boligen har Iløkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasie. 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0901 RISØR Song vane' Sundsd eno 1-1 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets ICartgnumlag M ca. 1:250000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Communehette, Folke- og boligtelling 1990
Utsnitt av kretskart Brennholmen,.'Lynghialmen -<=> 0 amhohnen Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr, 74/91 Statens kartverk Utsnitt av kretskart Kartgrunnlag M ca. 1:20 I I I Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
Avgrensing av Risør tettsted Mattiro nen 11/ BreLholmen -)Lyngluilmen 1,7 0 Oosholmen men 11 Slang/101M I,s Taraldskjer Avgrensing av Søndeled tettsted \ii a\ ', : V VA.VA,,;i, q, `'`. KroktiPena'sen - Stusstjernheiahe Heftusen HoOaaia \\ s (-/(ii).viebt7,:tolarigmyri \Bribljernn»;e - Pineknuten,::,7 C: ilufre i iti OrmåSeri. (pdai,,,, mkila's-en \ d Hasen $.)0P 11- /- (117110,t, / ' Has&, di si;/q eiberg et i IIIIS(11://SI.1,1 : a V r : - ( Him:Wit ' --1 Jr_Grj5 9,--,<fi efi''. \\,. - RegO.i2dstlyia o NS.6)' A`A', :---: 0:\41\i/t.\-0z:, -_ r---y:. //asda/ _ Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Ko rn munehefte, Folke- og boligtelling 1990
Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måte FoB c10 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Ikke slik: CIO LI 3 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. 0 Ingen EJ Ektefelle 0 Mor, far 0 0 Ja fl Nei Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid: Deltid: Svarte du nei her, skal du ikke tvile ut resten av denne siden. måneder måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990. Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei. Poststed. Samboer 1:1 Datter, sønn Søsken Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Besteforeldre, barnebarn 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? EJ Som fast eller midlertidig ansatt Som selvstendig næringsdrivende (eier) Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt. - 2. nov. 1990? Se rettledningen. [3 Ja Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? 0 1-9 timer 0 10-19 timer 0 20-29 timer 1-9 timer 10-19 timer 20-29 timer 30-34 timer 0 30-34 timer EJ 35-39 timer 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt. - 2. nov.? 35-39 timer 0 40 timer eller mer Ingen, jeg EJ arbeidet ikke denne uken 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt. - 2. nov.? Se rettledningen. E i: EJ Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed. Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Motte du på forskjellige steder denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt. - 2. nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. EJ Ingen, jeg er bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) Ingen, jeg vare] 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (en vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? 0 Under 15 min0 45-59 min EJ 15-29 min0 60-89 min 30-44 min 0 1 gang 0 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. 0 Bil0 Båt 2-3 ganger 1:1 90 min eller mer Virksomhet. Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke tylle ut resten av denne siden. Buss Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min Tog, trikk, T-bane 0 Annet
Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november 1990. Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990. Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. oppge Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. Fødselsår 4:rm Hadde ikke inntektsgivende arbeid 0 Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken LA 0 0 Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. El 80-99 m 2 0 2 03 0 4 0 5 06 J 7 08 0 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt ikvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. 0 Under 50 m 2 El 100-129 m 2 050-59 m 2 0130-149 m 2 2 0 60-79 m2 0 150-199 m 0 JaEl Nei o 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? ri 6 m 2 ellerri Det er ikke større kjøkken i leiligheten ri Mindre 2 enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 0 Ja0 Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 171 Sentralvarme "1 (radiatorer e.l.) "' Elektriske ovner, varmekabler e.l. 0 Ovner for flytende brensel (olje, parafin e.l.) Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 0 Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. KjelleretasjeD Underetasje El 1. El 2. 0 3 0 4. fl 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. O El Papir 0 Glass 0 Batterier Ei Annet avfall 5. eller høyere Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap ri Jeg/vi eier den alene eller sammen 1"4 med andre 0 D Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom fl Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? Ingen D i 0 2 0 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. Ingen særskilt sortering. Praktisk o"i vanskelig, mangler tilbud e.l. 0 Maling, lakk, olje e.l. fl 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. In Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Ti Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig ri Horisontaldelt tomannsbolig eller annet 1"1 boligbygg med mindre enn 3 etasjer O Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- "I' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? 0 Ja Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? 01 0 2 0 3 0 4 0 5 0 6 El 7 08 0 9 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) 0 1900 eller før 0 1946-1960 0 1901-1920 El 1961-1970 0 1921-1940 1971-1980 0 1941-1945 1981-1990