160 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske uttrykk forholder seg til hverandre og til samfunnsutviklingen. Kunnskap om hvordan kunsten har variert i ulike tider og samfunn gjør det også lettere å forstå og analysere kunstverker i allmennhet. Faget tar for seg et vidt spekter av emner, fra antikk arkitektur til temaer i nåtidens digitaliserte billedkultur, fra spørsmål om kunst og makt i middelalder og samtid til betrakterens opplevelse av verket som skjønt stygt. Folks syn på hva som er viktig i kunsten påvirkes av konvensjoner, sosiale forhold og individuell innstilling og identitet. Innenfor fagfeltet kunsthistorie tilbyr NTNU bachelorprogram, årsstudium og masterprogram. Kunsthistoriestudiene gir en generell innføring, og favner eldre, nyere, norsk og internasjonal kunst, samt fordypning i enkelte tidsepoker, temaer områder. Kunsthistoriestudiet gir innsikt i hvordan forskningsprosessen foregår, samt i kritisk vurdering av kilder og dokumenter. Undervisningen består av forelesninger, seminarer, byvandringer og ekskursjoner. For studenter på årsstudium og bachelor blir det hvert år arrangert ekskursjon til utlandet med varierende reisemål. Kunsthistorie er et fag med bred relevans i arbeidslivet. Studiet gir god bakgrunn for kulturelt og kulturpolitisk arbeid på lokalt så vel som på nasjonalt nivå. Museer, gallerier og mediesektoren er viktige arbeidsmarkeder. Kunsthistorikere arbeider gjerne ved institusjoner som forvalter kunst og materiell kultur gallerier, kunst- og kulturhistoriske museer, kulturforvaltning, kulturminnevern, antikvariske myndigheter, byplankontor, osv. I tillegg er det mange som jobber med visuell kommunikasjon, som billedredaktører, kunst- og arkitekturkritikere i dagspressen, i reklame, i kulturformidling, turistnæring, med mer. Kombinasjoner med økonomisk-administrative fag kan være nyttige for arbeid i kunst- og kulturadministrative stillinger. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se ntnu.no/studier/bkuh/jobb og ntnu.no/studier/mkuh/jobb. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE Basisdelen av kunsthistoriestudiet er en bredt anlagt kronologisk gjennomgang av billedkunst og arkitektur fra antikken til vår egen tid. Kunsten ses på bakgrunn av sin historiske, kulturelle og sosiale sammenheng. Fagets teoridanninger og tolkningstradisjoner inngår også som en del av basisstudiet. De ulike påbyggingsemnene tilbyr fordypning i utvalgte perioder og temaer; disse har ofte sammenheng med faglærernes pågående forskningsprosjekter. På påbyggingsnivået legges det vekt på teoretiske, metodiske og historiografiske problemstillinger i større grad enn på basisnivået. Læringsmål Bachelorutdanningen i kunsthistorie har tre hovedmål: 1. Kandidatene skal opparbeide innsikt i og kunnskap om kunstens internasjonale og nasjonale utvikling, og ha innsikt i sentrale epoker og verker. 2. Kandidatene skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og forvaltning der det er behov for kunsthistoriske kunnskaper. 3. Kandidatene skal være kvalifiserte for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene.
Kunsthistorie 161 Kunnskaper Bachelorkandidatene i kunsthistorie har oversiktskunnskap og innsikt i enkelttemaer er grundig orientert om basale diskusjoner, teorier, problemstillinger og metoder innenfor kunsthistoriefaget har kunnskap om kunsthistoriefagets utvikling, fagets tradisjoner og plass i samfunnet. Ferdigheter Bachelorkandidatene i kunsthistorie kan reflektere over og drøfte faglige problemstillinger, og begrunne fagbaserte valg kan analysere kunstverker og tekster om kunst, og formulere klare vurderinger av disse Generell kompetanse Bachelorkandidatene i kunsthistorie kan anvende relevant fagkunnskap og metoder til utredning og løsning av problemer i relevante jobber og videre studier har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk kan formidle faglig innsikt Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) KM1004 Kunsthistorie 7,5 Høst KUH1000 Introduksjonsemne 7,5 Høst KUH1011 Fra antikk til middelalder 15 Høst KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 30 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KUH2009 Teorier om kunst og samfunn fra Platon til våre dager 7,5 Høst KUH2010 Tekster som formet kunsthistorien 7,5 Vår KUH2200 Temaer i nyere kunst: Avantgardistiske strategier 7,5 Høst 2) KUH2201 Tema med ekskursjon: Gjenstandsfortellinger 7,5 Høst 2) KUH2202 Temaer i eldre kunst: Jøder og muslimer i middelalderens bildeverden 7,5 Vår 2) KUH2203 Utstillingsanalyse: Berlin som kontekst 7,5 Vår 2) KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 3) KM2017 Bacheloroppgave praksisvariant 15 Vår Ja 3) 4) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk samfunnsvitenskapelig bachelor- lektorprogram. 2) Heisemne. Har felles undervisning med tilsvarende emne på masternivå. 3) Forutsetter at 67,5 studiepoeng av fordypningen i kunsthistorie er bestått. 4) Emnet er adgangsbegrenset med totalt 5 plasser
162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 Strukturtabell Bachelor med fordypning i kunsthistorie Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KUH2010 Tekster som formet kunsthistorien 5 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap KUH2202 Temaer i eldre kunst KUH2203 Utstillingsanalyse Perspektivemne 4 V Fag 2 Fag 2 3 H Fag 2 Fag 2 KM2000 Bacheloroppgave KM2017 Bacheloroppgave - praksisvariant KUH2009 Teorier om kunst og samfunn fra Platon til våre dager 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid KUH2200 Temaer i nyere kunst KUH2201 Tema med ekskursjon 1 H KM1004 Kunsthistorie KUH1000 Introduksjonsemne KUH1011 Fra antikk til middelalder Oppbygging og struktur Obligatoriske emner i fordypningen (82,5 sp.): KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) KUH1011 Fra antikk til middelalder (15 sp.) KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid (30 sp.) KUH2009 Teorier om kunst og samfunn fra Platon til våre dager (7,5 sp.) KUH2010 Tekster som formet kunsthistorien (7,5 sp.) KM2000 Bacheloroppgave (15 sp.) KM2017 Bacheloroppgave praksisvariant (15 sp.) I tillegg velges påbyggingsemner på til sammen 15 studiepoeng blant disse emnene: KUH2200 Temaer i nyere kunst: Avantgardistiske strategier (7,5 sp.) KUH2201 Tema med ekskursjon: Gjenstandsfortellinger (7,5 sp.) KUH2202 Temaer i eldre kunst: Jøder og muslimer i middelalderens bildeverden (7,5 sp.) KUH2203 Utstillingsanalyse: Berlin som kontekst (7,5 sp.) Emnene som begynner med «KUH 22..» vil som regel undervises med vekslende tematisk spissing fra gang til gang, tilsvarende det som fremkommer etter kolon i emnetittelen. Undervisningen på disse emnene foregår sammen med studenter fra masternivå, med litt ulik pensumliste og eksamen. I tillegg til fordypningen kommer tre obligatoriske fellesemner (ex. phil., ex.fac. og perspektivemne) samt fag 2. Emnet KM1004 Kunsthistorie inngår som Examen facultatum (Ex.fac.) i bachelorgraden i kunsthistorie.
Kunsthistorie 163 Valg av fag 2 Bachelorstudenter i kunsthistorie anbefales å velge årsstudium innenfor de humanistiske fagene som fag 2. Studenter som ønsker å ta andre emner enn de som inngår i årsstudier/vedtatte emnegrupper, kan velge en fritt sammensatt del. Gjennom en avtale med Universitetet i Oslo er minst 5 studieplasser ved Det norske institutt i Roma reservert bachelorstudenter i kunsthistorie ved NTNU. Til sammen utgjør de kunsthistoriske og tverrfaglige emnene som her tilbys 60 studiepoeng, og de kan inngå i en fritt sammensatt del for studenter som ønsker et mer ettfaglig bachelorløp. Både som fag 2 og som friere fagsammensetninger, er språkfag, kulturminneforvaltning og filosofi alltid relevante fag for kunsthistoriestudiet. Hvis man ønsker å legge vekt på en spesiell interesse for eldre kunst anbefales antikkens kultur, historie latin. Når det gjelder nyere kunst, anbefales allmenn litteraturvitenskap, filmvitenskap og medievitenskap. Studenter som ikke velger fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og samtaleanalyse 7,5 Vår Utenlandsopphold På årsstudiet og bachelorprogrammet i kunsthistorie er ekskursjoner en del av undervisningsopplegget. I tillegg anbefales studentene å legge et eventuelt utvekslingsopphold i tredje og/ fjerde semester (som fritt sammensatt del som erstatter fag 2). Fordypningsemner i kunsthistorie fra andre nordiske universiteter kan også enkelt innpasses som påbyggingsemner i bachelorgraden. For studenter som ønsker et studieopphold utenom Norden, anbefaler vi sterkt et av universitetene som NTNU har utvekslingsavtale med. Universitetet i Oslo har et tverrfaglig studietilbud innen kunsthistorie, idehistorie og klassisk arkeologi ved Det norske institutt i Roma (DniR) som studenter ved NTNU kan søke på, og få innpasset i graden (se «Valg av fag 2»). Studenter som ønsker å studere i utlandet bør kontakte Institutt for kunst- og medievitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innenfor ulike typer faglig fordypning. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: ntnu.no/intersek studiesidene for kunsthistorie: ntnu.no/studier/bkuh/utenlands. Overgangsordninger Studenter som er tatt opp høsten 2015 tidligere og som har tatt KUH2002 KUH2008 fra tidligere studieplan kan velge fritt fra de nye emnene på kunsthistorie med emnekode som starter på 22. Til sammen må studenten ha et utvalg av 30 studiepoeng på 2000/22- nivå. Studenter som ikke har fulgt ordinær struktur, må gjøre individuelle tilpasninger i samsvar med emnetilbudet som gis. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon.
164 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i kunsthistorie gir mulighet for opptak til master i kunst og politikk, og kan i tillegg kvalifisere for opptak til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel kulturminneforvaltning, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold). ÅRSSTUDIUM I KUNSTHISTORIE Læringsmål Kandidatene skal opparbeide innsikt i og kunnskap om kunstens historie fra antikken til i dag. Kunnskaper Kandidatene har oversiktskunnskap og innsikt i enkelttemaer. Ferdigheter Kandidatene kan analysere kunstverker og tekster om kunst, og formulere vurderinger av disse. Strukturtabell Årsstudium i kunsthistorie Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 1 H KM1004 Kunsthistorie KUH1000 Introduksjonsemne KUH1011 Fra antikk til middelalder MASTER I KUNST OG POLITIKK Masterstudiet i kunst og politikk fokuserer særlig på de politiske aspektene ved kunst og kunsthistorie. Fagstudiets hovedvekt ligger på de skiftende politiske rammebetingelsene for kunsthistoriefagets og kunstens utøvelse, og på kunstens samfunnsendrende potensiale. For eksempel fokuseres det på maktaspekter ved kunstneriske fremstillinger både i de eldre og nyere epoker, på institusjonsdannelser og utformingen av kjønns- og klasseidentiteter. Masterstudiet i kunst og politikk innebærer selvstendig arbeid som krever stor grad av individuell innsats fra studentene. En stor del av studiet består i skriving av en masteroppgave. Studentene står fritt til å velge tema som kommuniserer med seksjonens fagkompetanse, og de utformer oppgavens problemstilling i samarbeid med veilederen sin. Som forberedelse til skriving av masteroppgaven får studentene en gjennomgang av fagets anvendte teorier og metoder, innsamling av kildemateriale, innføring i kritisk vurdering av ulike typer kilder, kunsthistoriefagets historie samt øvelser i muntlig og skriftlig formidling. Gjennom masteroppgaven skal studentene vise evne til selvstendig, vitenskapelig behandling av problemstillinger knyttet til det kunsthistoriske materialet. Dette kan omfatte kunstverker av ulik art, forskningslitteratur og kildemateriale. Studentene får individuell veiledning underveis.
Kunsthistorie 165 Læringsmål Masterutdanningen i kunst og politikk har tre hovedmål: 1. Kandidatene skal ha avansert kunnskap innenfor det kunsthistoriske fagområdet og ha spesialisert innsikt i sitt eget fagfelt. 2. Kandidatene skal være svært godt kvalifisert for karriere innen kunstinstitusjoner, forvaltning, media, undervisning og næringer hvor det er behov for kunsthistorisk kunnskap. 3. Kandidatene skal være særlig kvalifiserte for forskerutdanning annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i kunst og politikk har dyptgripende kunsthistorisk kunnskap og detaljert kompetanse på utvalgte felter kritisk bevissthet om sammenhengen mellom kunst og politikk spesialisert innsikt i fagtradisjoner og teoretiske perspektiver Ferdigheter Masterkandidatene i kunst og politikk kan håndtere og forvalte komplisert kunstnerisk materiale og analysere verker fra flere sider kan utvikle faglige ideer og problemstillinger på et høyt akademisk nivå både i større prosjekter og i detaljsammenheng, samt gi råd og foreta faglige evalueringer har sikker forståelse for kunsthistorisk metode som analytisk verktøy Generell kompetanse Masterkandidatene i kunst og politikk behersker den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og etterrettelighet kan håndtere, vurdere og kritisk analysere komplekse saksforhold, syntetisere relevant informasjon, og grunngi egne standpunkter Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i kunst og politikk er bachelorgrad med fordypning i kunsthistorie (minimum 80 studiepoeng), tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C bedre i det faglige opptakskravet.
166 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KUH3003 Kunsthistoriografi 15 Høst Ja KUH3008 Estetikk og politikk 7,5 Vår Ja KUH3011 Visuell kultur 15 Høst Ja KUH3200 Temaer i nyere kunst: Avantgardistiske strategier 7,5 Høst Ja 1) KUH3201 Tema med ekskursjon: Gjenstandsfortellinger 7,5 Høst Ja 1) KUH3202 Temaer i eldre kunst: Jøder og muslimer i middelalderens bildeverden 7,5 Vår Ja 1) KUH3203 Utstillingsanalyse: Berlin som kontekst 7,5 Vår Ja 1) KUH3090 Masteroppgave i kunst og politikk 60 Høst/Vår 2) Ja HIP3000 Humanister i praksis 7,5 Vår Ja 3) 1) Heisemne. Har felles undervisning med tilsvarende emne på bachelornivå. 2) Emnet strekker seg over masterprogrammets 4 semestre 3) Emnet er for studenter som ønsker større arbeidslivsretting av masterstudiet se mer informasjon under strukturtabell. Emnet har eget opptak. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur for masterstudiet i kunst og politikk. Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KUH3090 Masteroppgave i kunst og politikk 3 H KUH3011 Visuell kultur KUH3090 Masteroppgave i kunst og politikk 2 V KUH3008 Estetikk og politikk KUH32** Temaer i eldre kunst Utstillingsanalyse KUH3090 Masteroppgave i kunst og politikk Fremleggsseminar 1 H KUH3003 Kunsthistoriografi KUH3090 Masteroppgave i kunst og politikk Prosjektutvikling Eksperter i team HIP3000 Humanister i praksis KUH32** Temaer i nyere kunst Tema med ekskursjon Oppbygging og struktur Masterstudiet i kunst og politikk er bygd opp av fem emner på til sammen 52,5 studiepoeng. Både første og andre semester skal studentene velge mellom to ulike 7,5 poengs emner, for eksempel Temaer i eldre kunst Utstillingsanalyse (se tabellene). Slike valgbare emner har koder som begynner på «KUH 32..», og vil som regel ha ulik spissing fra gang til gang, slik det fremkommer etter kolon i emnetittelen. De undervises sammen med tilsvarende tema på bachelornivå, med litt ulik pensumliste og eksamen. I tillegg kommer det tverrfaglige emnet Eksperter i team (EiT) på 7,5 studiepoeng og en masteroppgave på 60 studiepoeng (KUH 3090). Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av
Kunsthistorie 167 Eksperter i team i eget avsnitt foran i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: ntnu.no/eit. Det er anledning til å søke opptak til Humanister i praksis (HIP3000) som erstatning for EiT, se nedenfor. Selv om det kun er Eksperter i team av masteremnene som krever fast oppmøte (emnet har obligatorisk undervisning), anbefaler instituttet ikke å gjennomføre masterstudiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, som på annen måte kommer i utakt med det ordinære studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Arbeidslivsretting av masterstudiet Studenter som ønsker et mer arbeidslivsrettet masterstudium kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. Emnet ligger i andre semester (vår). Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se www.ntnu.no/hip). HIP fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet. Emnet er en treningsarena der studentene anvender kompetansen sin på aktuelle problemstillinger, og får erfaring med å arbeide i tverrfaglige team. HIP gjennomføres som et intensivstudium i første halvdel av vårsemesteret (2. semester), og det kreves at studentene følger normal arbeidstid på den praksisplassen der de er utplassert i 15 arbeidsdager. I forkant av praksisperioden avvikles inntil tre kursdager med obligatorisk oppmøte. I etterkant kreves én dag oppmøte på avsluttende muntlig presentasjon. Masteroppgaven Masteroppgaven skal være på 28 000 40 000 ord, med emnekode KUH3090. Se for øvrig emnebeskrivelse for KUH3090 Masteroppgave i kunst og politikk. Masteroppgaven må normalt være et større arbeid. I særlige tilf kan flere mindre arbeider godkjennes dersom de har samme kvalitet og samme tematiske sammenheng som en vanlig masteroppgave, gitt en helhetlig sammenstilling. Gruppearbeid kan også godkjennes som masteroppgave dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret 15. mai i vårsemesteret. Prosjektutvikling og veiledning Utvikling av masterprosjektet tar til i første semester. Arbeidet innledes av forelesninger som setter idéog prosjektutvikling i fokus og som også gir informasjon om ulike oppgavetyper og de krav og retningslinjer som knyttets til masterstudiet. Dette inngår som en del av masteroppgaven. Se strukturtabellene over for oppbygging av masterprogrammet. Innen 30. september skal det leveres inn en kort prosjektskisse, som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene hjelper studentene med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Nye studenter skal levere en prosjektbeskrivelse på om lag 5 sider og litteraturliste. Dato for innlevering er 15. november. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde: arbeidstittel presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentenes plan for masterstudiet og tildeler studentene veiledere. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektutvikling og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters
168 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av mastergraden i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som «free mover» utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: ntnu.no/intersek studiesidene for kunsthistorie: ntnu.no/studier/mkuh/utenlands. Det finnes utvekslingsavtaler mellom instituttet og flere universiteter i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmus + Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår.) Studenter som planlegger å studere på deltid, som av andre grunner (for eksempel sykdom permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).