Fakta om kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag ansvar for 5530 personer under straffegjennomføring: 3159 i fengsel 1437 på samfunnsstraff 403 på promilleprogram 456 prøveløslatte 75 andre med pålagt oppfølging. Nøkkeltall 50 fengsler, to sentre for Narkotikaprogram med domstolskontroll og 18 friomsorgskontorer med i 26 underkontorer 2 949 årsverk ved fengslene 286 årsverk ved friomsorgskontorene 3 467 fengselsplasser 12 078 nyinnsettelser i fengsel 95,8 % utnyttelse av fengselskapasiteten 18 prosent av fengselskapasiteten brukes til varetekt 63 dager gjennomsnittstid i varetekt 7,4 % kvinneandel av de som ble satt i varetekt 103 dager gjennomsnittlig soningstid i fengsel 19 prosent innsatte med utenlandsk statsborgerskap 34 år gjennomsnittsalder for innsatte 48 personer under 18 år satt inn i fengsel i 2006 15 år er den kriminelle lavalder i Norge. Straffegjennomføringen Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres: i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) handlinger og legger til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, (åpent fengsel) i overgangsbolig en type fengsel som brukes ved slutten av soningstiden for innsatte som har særlig behov for bo- eller sosial trening og planlegge løslatelsen utenfor fengsel når halvparten av straffen er gjennomført, etter individuell vurdering som prøveløslatt med vilkår etter straffegjennomføringsloven 43, for eksempel møteplikt for kriminalomsorgen, bo et fastsatt sted, delta i behandling osv. ved heldøgnsopphold i institusjon eller i sykehus. Tre av fengslene: Bredtveit i Oslo, Ravneberget ved Sarpsborg og Sandefjord er kvinnefengsler. Det er kvinneavdelinger ved Skien, Stavanger, Sandeid, Bergen, Trondheim og Verdal fengsler. I tillegg organiseres ved behov kvinneenheter ved andre fengsler, for eksempel Bodø, Tromsø, Vadsø, Gjøvik, Drammen, Haugesund og Kristiansand, i tillegg ved tre overgangsboliger: Bodø, Sandaker og Auklend. Straffegjennomføringen er progresjonsrettet - den domfelte går gradvis mot mer frihet. Ca 32 % av fengselsdøgnene avvikles i fengsler eller avdelinger med lav sikkerhet - åpne plasser. Domfelte med ubetinget fengselsstraff på 74 dager eller mer kan løslates når 2/3 av straffetiden er gjennomført. De med kortere dommer, soner hele straffen. Arbeid i regi av kriminalomsorgen utgjorde 74 % av aktivitetstilbudet i fengslene i 2006. Undervisningstilbud i regi av skolemyndighetene kommer deretter, til sist programmer. s.2
Innsattkatergori og kjønn Menn Dom Varetekt Forvaring/Sikring Bot Kvinner De innsatte 60 % har et narkotikaproblem 30 % har psykiske plager de ønsker behandling for 70 % var ikke i lønnet arbeid ved fengsling 22 % har lese- og skrivevansker 8 % har ikke fullført grunnskole 50 % har ikke fullført videregående opplæring 30 % var uten egen bolig før fengsling 5 % av de som til enhver tid sitter i fengsel er kvinner 8 % av de som settes inn i fengsel er kvinner (kvinnene kortere dommer enn mennene) 939 menn og 50 kvinner under 21 år da de ble satt inn (2006) 267 menn og 19 kvinner var over 60 år (2006) 47 % dømt for vinningsforbrytelser 20 % dømt for drap og alvorlig vold 18 % dømt for promillekjøring 12 % dømt for narkotikarelaterte forhold 3 % dømt for sedelighet. Reaksjonene skal iverksettes raskt Fengselskapasiteten utnyttes med 96 %, soningskøen er redusert med ca 1000 dommer i løpet av 12 måneder. Køen var 14 september på 1445 dommer. Foruten maksimal utnyttelse av kapasiteten, bidrar midlertidige tiltak som f.eks. fremskutt løslatelse, dublering, forsterket sikkerhet ved enkelte fengsler med lav sikkerhet og raskere overføring til hjemlandet av utenlandske innsatte, til å redusere køen. Innsettelse i fengsel 12 078 personer ble satt i fengsel i 2006. Tallet omfatter domfelte, bøtesonere og varetektsinnsatte. 44 % av de domsinnsatte ble løslatt innen 30 dager, 76 innen 90 dager og 86 % innen 6 måneder. 6 % satt i mer enn ett år. Pr 100 000 innbyggere har Norge 85 i fengsel regnet ut fra andel av befolkningen som er over 15 år. Det er omtrent som i de øvrige nordiske land. Nyinnsettelser - Aldersfordeling/kjønn Antall 3000 2500 2000 Menn Kvinner Varetekt Pågripelse (arrestasjon) og varetektsfengsling er tvangsmidler som kan benyttes under etterforskning av eventuelle straffbare forhold. Retten beslutter varighet og omfang av restriksjoner som brev- og besøksforbud. Kriminalomsorgen kan bare pålegge varetektsinnsatte de innskrenkninger i friheten som er nødvendig for å sikre formålet med fengslingen og for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet. 1500 1000 500 0 <18 18-20 21-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-69 >69 Alder s.3
Forvaring Forvaring kan idømmes når en ordinær tidsbegrenset straffereaksjon ikke er tilstrekkelig for å beskytte samfunnet. Forvaring avløste i 2002 sikring som strafferettslig særtiltak. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i Akershus er for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit i Oslo er tilsvarende for kvinner. Ved utgangen av 2006 sonte 74 personer dom på forvaring. Straffegjennomføringsloven paragraf 12 Domfelte kan ifølge denne paragrafen gjennomføre straffen helt eller delvis ved heldøgnsopphold i institusjon dersom dette er nødvendig for å bedre deres evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Forvaltningssamarbeid Kriminalomsorgen samarbeider med andre etater og instanser om å legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenestene de har krav på, for eksempel innen helse-, sosial-, bolig-, opplæring- og arbeidsfeltet. Samarbeid med frivillige organisasjoner Kriminalomsorgen samarbeider med et bredt spekter av frivillige organisasjoner. Røde Kors, Frelsesarmeen, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP), forskjellige religiøse organisasjoner, Way Back, tidligere Livet etter soning og SON, Straffedes organisasjon i Norge er eksempler. Unge lovbrytere Unge har behov for tett oppfølging under og etter frihetsberøvelsen. Våren 2006 la regjeringen frem en stortingsmelding om alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere. Meldingen følges opp av et utvalg. Kontaktbetjent En integrert del av dagens fengselsbetjentrolle er å være kontaktbetjent for innsatte og motivere dem til å bruke straffegjennomføringstiden målrettet for å kunne leve et liv uten ny kriminalitet etter straffegjennomføringen. Målet er at alle domfelte og varetektsinnsatte skal ha kontaktbetjent. I 2006 hadde 91 % kontaktbetjent. Framtidsplan Framtidsplanlegging er et verktøy for å bruke straffegjennomføringen målrettet. Hovedmålgruppen er domfelte med straffer som gir adgang til prøveløslatelse eller som gjennomfører samfunnsstraff. Planen omfatter tiltakene domfelte ønsker å gjennomføre under straffegjennomføringen. 38 % av de innsatte i fengslene og 15 % av de samfunnsstraffdømte hadde framtidsplan. 97 % av de ordinært løslatte hadde et arbeid eller et skoletilbud å gå til ved løslatelse, 36,4 % av disse gikk til arbeid på det åpne arbeidsmarked. Foreldre i fengsel Ca halvparten av de innsatte har barn. I 2005 ble det utformet en foreldreveiledning som benyttes i flere fengsler. Ved blant annet Bredtveit kvinnefengsel, Trondheim fengsel, avdeling Leira, Trøgstad avdeling av Indre Østfold fengsel og Ringerike fengsel er det etablert eller under etablering besøksleiligheter som kan benyttes av innsatte som har gjennomgått kurset. Sikkerhet Sikkerhet i kriminalomsorgen tar sikte på å forbygge og håndtere situasjoner der samfunnets, ansattes innsattes og domfeltes trygghet trues. Alle ansatte i kriminalomsorgen har fått opplæring i etatens sikkerhetsprogram SIK. Et eksempel på sikkerhetsarbeid er narkotikakontroll. Prosjektet INFOFLYT er et informasjonssamarbeid mellom kriminalomsorgen og politiet. s.4
Telefonsamtaler Hovedregelen er at innsatte kan telefonere. Telefonsamtaler til og fra avdelinger med høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres. Kontroll betyr avlytting av samtalen. Mobiltelefon er ikke tillatt i fengsel. Rømning I 2006 rømte én person fra lukket fengsel, en rømte fra sykehusopphold med vakt og 7 rømte under fremstilling. Dagpenger Det utbetales dagpenger til de innsatte, satsen er på kr. 51,-. For særlig viktig arbeid kan det utbetales kr 20,- i tillegg. Å delta i skoletilbud og programmer på dagtid, gir samme rett til dagpenger som å delta i arbeidsdriften. De som soner i institusjon/sykehus under 12 får stønadspenger på 35 koner. Permisjon De fleste innsatte har for korte dommer til å omfattes av permisjonsreglene: Hvis ikke sikkerhetsmessige grunner taler mot det, kan innsatte få ordinær permisjon fra fengsel når de har sonet minst 1/3 av straffen og dette utgjør minst 4 måneder. I 2006 ble det innvilget 26 578 permisjoner, i 74 tilfelle uteble/kom innsatte for sent tilbake. Det er egne permisjonsregler for forvaringsdømte. Løslatelse fra fengsel Korte straffer sones helt ut. Ved dommer på 74 dager eller mer kan den innsatte løslates på prøve når to tredjedeler av straffen, dvs. minst 60 dager, er gjennomført og kriminalomsorgen anser at dette er tilrådelig. Det er i spesielle tilfelle adgang til å prøveløslate etter at halve straffen er sonet foruten kort tid før ordinær tid når særlige grunner taler for dette. Løslatelse fra forvaring følger egne regler. Tilsynsråd I hver kriminalomsorgsregion er det oppnevnt tilsynsråd på minst fire personer som fører tilsyn med fengslene og friomsorgskontorene og med behandlingen av domfelte og tilsatte. Frigang Etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder og når minst 1/3 av straffetiden er gjennomført, kan domfelte eventuelt innvilges anledning til for eksempel å gå på skole utenfor fengselet. s.5
Narkotikaprogram med domstolskontroll ND Rusmisbrukere som har begått gjentatt narkotikarelatert kriminalitet, og som vil ut av misbruket, kan idømmes Narkotikaprogram med domstolskontroll som et alternativ til ubetinget fengsel. ND ble i 2006 etablert som en treårig prøveordning i Oslo og Bergen. Programmet kan inneholde behandlingsopplegg, skole- og arbeidstiltak, oppfølging av eventuelle boligproblemer og tiltak som er viktige for den enkeltes rehabilitering og integrering i samfunnet. Det ble i 2006 avsagt 23 dommer på ND. Samfunnsstraff Retten kan idømme maksimum 420 timer samfunnsstraff med opptil ett års gjennomføringstid i saker som ellers ville kunne innebære fengsel i inntil ett år. Innholdet i straffen skal bidra til at den domfelte bryter med sitt kriminelle handlingsmønster, for eksempel ved å måtte møte presis og upåvirket av rusmidler til arbeidet samfunnsnyttig tjeneste, program og samtaler. I 2006 iverksatte friomsorgskontorene 2 683 dommer på samfunnsstraff, en økning på 139 fra året før. 18,4 % ble dømt for bedrageri/utroskap, 17,3 % narko og 17,4 tyveri. 16,6 % av dommene gjaldt kvinner. Promilleprogram Promilleprogram er en alternativ reaksjon overfor personer som ellers ville blitt idømt ubetinget fengselsstraff for ruspåvirket kjøring. Programmet består av undervisning, individuelle samtaler, kontroll og kartlegging av behandlingsbehov. 501 dommer på promilleprogram ble iverksatt i 2006. Programmer Kriminalomsorgens programmer er undervisning, ferdighetstrening og/eller strukturerte samtaler for domfelte og varetektsinnsatte. De kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Iverksatte oppdrag ved friomsorgskontorene 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Trend 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Organisering Kriminalomsorgen består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, seks regionadministrasjoner og fengslene og friomsorgskontorene. I tillegg kommer Kriminalomsorgens utdanningssenter og Kriminalomsorgens IT-tjeneste. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Kriminalomsorgens organisering er under vurdering. Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, gir etatsutdanning for fengsels- og verksbetjenter, tilbyr etter- og videreutdanning og driver forsknings- og utviklingsarbeid. Fengselsbetjentutdanningen er toårig. Det siktes mot å bringe utdanningen opp på treårig høyskolenivå. I 2006 ble det tatt opp 207 aspiranter. KRUS hadde 56 ansatte og KITT hadde 29 ansatte i 2006. s.6
Symbolforklaring Fengsel Friomsorgskontor Region vest Bergen fengsel Bjørgvin fengsel Vik fengsel Hustad fengsel Ålesund fengsel Lyderhorn overgangsbolig, Bergen Hordaland friomsorgskontor, Bergen Sogn og Fjordane friomsorgskontor, Florø Møre og Romsdal friomsorgskontor, Molde Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen Region sørvest Arendal fengsel Kristiansand fengsel Haugesund fengsel Sandeid fengsel Stavanger fengsel Åna fengsel Auklend overgangsbolig (Stavanger) Rogaland friomsorgskontor, Stavanger Vest-Agder friomsorgskontor, Kristiansand Aust-Agder friomsorgskontor, Arendal Region øst Bredtveit fengsel, forvaringsog sikringsanstalt Oslo fengsel Indre Østfold fengsel Fredrikstad fengsel Moss fengsel Sarpsborg fengsel Ravneberget fengsel Arupsgate overgansbolig (Oslo) Sandaker overgangsbolig (Oslo) Oslo friomsorgskontor Østfold friomsorgskontor, Fredrikstad Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo Region nord Trondheim fengsel Verdal fengsel Mosjøen fengsel Bodø fengsel Tromsø fengsel Vadsø fengsel Bodø overgangsbolig Sør-Trøndelag friomsorgskontor, Trondheim Nord-Trøndelag friomsorgskontor, Steinkjer Nordland friomsorgskontor, Bodø Troms friomsorgskontor, Tromsø Finnmark friomsorgskontor, Hammerfest Region sør Drammen fengsel Hassel fengsel Ringerike fengsel Bastøy fengsel Hof fengsel Horten fengsel Berg fengsel Sem fengsel Larvik fengsel Sandefjord fengsel Kragerø fengsel Skien fengsel Drammen overgangsbolig Buskerud friomsorgskontor, Drammen Vestfold friomsorgskontor, Tønsberg Telemark friomsorgskontor, Skien Region nordøst Ila fengsel, forvaring- og sikringsanstalt Ullersmo fengsel Hamar fengsel Ilseng fengsel Kongsvinger fengsel Gjøvik fengsel Vestre Slidre fengsel Bruvoll fengsel Akershus friomsorgskontor, Lillestrøm Hedmark og Oppland friomsorgskontor s.7
Vil du vite mer Etatsblad: Aktuelt for kriminalomsorgen Hjemmeside: www.kriminalomsorgen.no Kontakt Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Tlf 22 24 55 01 e-post: postmottak@jd.dep.no Kriminalomsorgen region øst, Urtegt. 9, Postboks 9006 Grønland. 0133 Oslo Tlf 23 30 49 50 e-post: region-ost@kriminalomsorgen.no Kriminalomsorgen region nordøst, Skedsmogt. 5. Postboks 151, 2001 Lillestrøm Tlf 64 84 71 50 e-post: region.nordost@kriminalomsorgen.no Kriminalomsorgen region sør, Kjellevn 21. Postboks 2166, 3103 Tønsberg Tlf 33 01 78 00 e-post: region.sor@kriminalomsorgen.no Kriminalomsorgen region sørvest, Gjesdalvn. 34. Postboks 674, 4305 Sandnes Tlf 51 97 39 00 e-post: region.sorvest@kriminalomsorgen.no Kriminalomsorgen region vest, Solheimsgt. 13. Pb 2444 Solheimsviken, 5824 Bergen Tlf 55 38 72 00 e-post: region.vest@kriminalomsorgen.no Kriminalomsorgen region nord, Havnegt. 2. Postboks 2651 Sentrum, 7415 Trondheim Tlf 73 56 16 10 Postboks 804 Sentrum, 7408 Trondheim e-post: region.nord@kriminalomsorgen.no G-0256 B Fakta om kriminalomsorgen Utgitt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. 2007. Opplag 7000. Produksjon: www.grafutura.no Foto: Pia Ø. Plitzko