OG NR. 12-7. ARGANG LØRDAG 29. MARS 1958 ~~ "':i c... o; s: ;:.3,o. ~ p CO -m Q ;;;:t Cl) <"1-. O,r\) "l... cc, LØSSSALG., L.E (I) DaN y g a ar d s vol d regjeri ngen De svekne løfters menn planla overfall på Røde Kors-fly, statsme: :'P01:::::::e:t~k:::S~:ertllh~ Interessant og avslørende artikkelserie av oberstløytnant Grønn-Lund i Asker og Bærum Budstikke I Alsker Qg Bærums Budstik- foruten et leidebrev som åpke har flygeren oberstløyt- net alle porter også ga ham nant Hans Grønn-Lund hatt med et budskap ~. såvidt vi gående en artikkelserie om foi1står fra den tyske,q1versine mangehånde opplevelser kommando - til den norske under okkupasjonen 1940-45.. øverstliwmmandnenc!e gene Artiklene gir et klart inn-i rai Ruge. Vi skal senere komtrykk av hvor kaotiske for- me tilbake til de tte budskap. holdene var i 1940 etter at\ re_ som ble betegnet som «hemgjeringen uten å mobilisere I melig». på forhånd, kastet de sam-i Vel, flygeren dro avgårde menraskede norske avdelinger med sitt fly - forsynt med med et nærmest latterlig ut- stlor.e RØde KOrs-merker på styr mot en - riktignok tall- vingene - og det var da helmessig underlegen, men vel- ler ingen tyske fly eller runtiutlrustet og veløvet motstan- luftskytska~oner som forgrep der. seg på RØde.Kors-flyet. An- Vi skal ikke komme nær- nerledes ble det da flyet kom mere inn på alle de nærmest frem til Nord-Norge. Flygerkomiske ting med spionfrykt ne ble her straks arrestert og og arrestasjoner, manglende tran.sportert rundt fra fengsel ordre iog samband, og med til fengsel. De fikk bl. a. vite overkommando og regjering at det var blitt gitt orsvimende rundt på ukjent dre fra den norske overkornsted. Det er jo alt sammen mando - fqrmodentlig etter SØrgelig godt kjentl nå av våre tilskynnelse av regjeringen - lesere. Men vi har lyst til å om å skyte nede RØde KorsomtaLe: en underliig lhistorte flyet! Det lot også uh at resom GrØnn-Lunet.forteller om gjeringen hadde klart å hisse en flytur han foretok mai opp befolkningen slik mot fly- 1940 fra det besatte S:Ør-Nor- gerne at en til slutt da tåken ge til Nord-Norge som da begynte å lette noe, måtte fremdele~ var besatt av de al- sette i sving en Slags skinnlierte Q1g endel norske avdelin- henrettelse av dem - med ger. Også ~onge, regjering og slkuddsalver inne i skogen - den norske hærs overkom- for å bevolige foilket som trumando befant seg der. et med å lynsje dem. Grønn-Lund forteller at Under alle disse forfølgelser han straks etlterhjemkomsten Q1g forhør, havnet Grønnfra det underlige felttoget ble Lund også hos general Ruge, oppsøkt aven representant som blant annet meget, fdr Norges RØde Kiars SQm vil- strengt spurte hvem det hemle ha ham til å flyet sivilt melige budskap var til. fly oppover til Nlord-Norge Budskapet er til Dem, gemed medisiner, som det var neral, svarte GrØnn-Lund. stor mangel på deroppe. Tys_ (Formodentlig et Øyeblikks I keme hadde gitt fritt leide pinlig taushet!) til dette fly og var selv me- BUdskapet gikk imidlertid get ivrige ettier å få det av- ut på at den tyske overkomgårde. Det ble ikke stillet be- mando gj erne ville komme i tingelser av noien art, den post forbindelse med den øverste som ble sendt! med flyet nord- norske militære ledelse, med over ble ikke engang sensu- sikte på forhandlinger om karert, og flygeren GrØnn-Lund pitu1asjon slik at unødig hadde også før avreisen en blodsutgydelse kunne unngås. samtale med den tyske repre_ Det er ganske interessant å sentant major Benecke som notere seg denne lille detalj.o-.c>..o-..o-..o-..o-..o-.o-.c>..o-..o- i forbindelse med dislkusj onen om kapitulasjonsavtajen. Det NESTE NUMMER ville jol nemlig 'Være høy/st påfallende om den tyske over_ av avisen kommer kommando etter denne henvendelse til den norske lørdag 12. april. overkommando undertegnet anseelse, målt med berøm-i ende taktikk. De løfter som en kapitulasjonsavtale med meisens vanlige kriterier, er han gir.. må likke være for den norske overkommando,. slom bare gikl-:: ut med deres svekne løfter. Det- De må helst være utformet hovedsake'li;g ';proporsjonajl bestemt og s.terkt definert. på en l o k a l kapitulasjon te dog under den forutset- i flert~dige ord eller begrelyd som den der finnes i ka- ning, at disse ansette og be- peil", SDm ved misbruk for- og da med en slik ordpi1julasjonsavtalen. Vi går ut rømte menn besitter en til- lengst har tapt et hvert innfra at selv de gullgallonerte svarende evne, ikke bare til h Old. ' Vi3mannea Laotse utsannhetsvitlner av typen Ros- å love men også til å lyve. ialt:> tl'l Kon,fusl US for cher Nielsen nå snart må la o'. o. V - set; - sin tåpeuge påstand om en De rna ha evnen hl a VrI seg snart 3000 år siden om dette IQl~al kapitulasjqln, uten for-i fra alle løf~er Q1g fra alt an-i tema. Han sa «Rettferdighe~ phktel:ser foir den norske part, svar for svlket. og menneskekjærlighet er i falle. En statsmann eller p::iiti- dag ikke annet enn tomme Ellers har oberstløytnant kei' bruker derfor en be na vn, de tj ener bare som en GrØnn-Lunds - vi kan vel kalle det avsløringer,.foranlediget et sint innlegg fra de Kors-flyet, en handlemåte,virrer menneskenes hjerter». maske for grusomhet og for- Norges RØde Kors, som imid_ som i propagandaen hittil har Det gj elder f'or en\ sta tsmann eller vanlig politiker lertid såvidt vi kan forstå, vært forbeholdt de «tyske helt ut bekreftler Grønn- barbarer» Dette ufyselige Lunds fremstilling. Organisa- brudd på folkerett og menne- først og fremst å love massen noe, som den dypt og in sjonen forsøker å forklare gå- skelighet, til og med rettet tene med følgende etter 1945 mot landsmenn ble etter hva derlig lengter etter, og derfor savner. Hvis den ikke sav.. selsomme og uvent,edr:! fqlr- det opplyses i artiklene bare klaring: «Tenk om tyskerne i hindret ved inngripen fra Ole ner noe, må der vekkes nye dette tilfelle ikke hadde no- Reistads side. en baktlanke? Det kan for Vi venter derfor med spenmange sikkert fol1tone seg ning på at de ansvarlige fqr stlilleise må fremstilles som krav og idealer, hvis tilfreds som en fabel. men mulighe- angrepsjoirdren på RØde Korsten er tilstede». flyet skal komme løpende til nødvendig..ta dette siste kan mest mulig attråverdig og Men hva så med den davæ- Asker og Bærums Budstikke drives så langt ved dyktig behandling, at folket plutselig rende nor s k e regj ering og med en artikkel som velter dens baktanker? Såvidt vi ansvaret over på andre - kan se står det urokket at hv'orfor ikke engei;skmenneden gj ennom den noirske over- ne? LØftene bør helst være noe savner noe de aldri ØnSiket seg. ~omm~ndo ga ordr~ td.l klapp-i Eller skal det. være «!X»> også helt enkelt, som alle forstår. Jakt pa og nedskytlllg av RØ- omkring dette? Når det er krig og derav følgende frykt, nød og savn, så lover man seier, fred, frihet Vår-turister ved Seinen for frykt og nød. Hvis noen blir forfulgt for deres tro eller politiske innstd.lling., passer det godt å love frihet på disse områder. Det hender også at der med fordel kan benyttes en annen fremgangsmåte. Slik som ChurchiLl, med sin psykologiske innsikt hvor det gj elder hans landsmenn, gj or _ de det, da han lovet! folket blod, svette og tårer. Denne effektive og geniale strek, høstet han meget ære for. At resultatet skulle bli bloid og svette i all fremtid, nevnte han selvsagt ikke. De helt store statsmenns - Franskmennene er i sannhet en kristen nasjon. Je~ dristighet som svindlere på har hørt at de ber inderlig; om hjelp for sine fiender i Afri- dette område, virk,er til dels ka. - Ja, men de ber om at hjelpen må komme fra den røde hær, for at NATO kan mobiliseres i korstog mot 001- sjetismen. imponerende. På intet annet felt, når de slike høyder som Forts. s. 8.
---- Svart til hvitt og hvitt til svart Når blir NRK åpen hans lå på ma,gen og samlet for Marie Hamsuns cigarstumper etter ham, som relikvier, og gj orde ham der opplesningskunst?, "Vi var en aften endel ven- \ ner samlet, og passiaren kom inn på hva var' den morsomste. og sørgeligste hending i det år som gikk. Alle slom (m var enige i at det! morsomste var å høre nyheten om pøbelopptøyene på Fornebu fly ettler til æresdoktor ved det norske universitlet. Ja. så fint behandlet blir man altså når en finner på å krenk.e vår nøytralitet, drepe hundrevis plass dengang den steinen av våre skolebarn og andre som var tiltenkt general Speidel traff den engelske, genening ellers! hundreder av vår sivilbefolkral Sulk. A jo, de høye herrer Mon ikke Bulganin i stillhet har skrevet seg bak øret, i NATO-rådet visste nok hva de gj,orde, dengang de anbrakte den tyske general Speidel ende har i utsikt her i Norge. denne fine behandling en fi på høyeste plass. De høye Men nå er det, jo logså så at herrer i NATO har jo også navnet Churchill etterhånden eksempler på hvordan Norge har fått en dårlig klang, likesom navnet England, og forsvarte seg mot de tyske landgangstropper i 1940, og derfor har da enkelt!e aviser hvordan kaxnpånden var begynt å kalle ham Sir Winston, for det lyder formodent dengang, takke'ti være venstre og MoWinckel[ med lig mere «nåbelt>. Men hvorfor så mange navn? Hvol'lfor sitt «Etikette»-forsvar, Nygaardsvold og Ei.na;r Gerhardsen, den siste som jo stlon for W. C., for det lukter ikke rett og Isle-tt ka.jte Sir W,i;n reiste rundt! på eksersersplassene og agiterte tror å lang vei. jo allikevel Churchill av ham sabotere vårt forsvar mest Og likeså har man forandret ordet «englender» til mulig, og! ik.ke minst forsvars_ minister Monsen, som jo hadde kr. 18000 om året for å benyttet begge navn., men nå «britte». Nede i Afrika har de ødelegge vårt forsvar. har de begynt å kalle sig «europeere>. Jeg lestje for en tid Jo, det var en ærefull krig for Norge. Konge og regjering siden en beretning aven afrikareisende, Treider Horn, om rømte landet den dag de skulle stå til ansvar for sin politikk, over til Churchill og fanget en giorilla og anbrakt lliogle. noen britter, som der hadde England - fienden - det denne i et bur. S.å puttet de en land, som først krenket vår negerpike også inn i buretl, i nøytralitet og til ham som håp om at der skulle bli en Ikynisk brakte Norge inn i forbindelse mellom disse, Så de krigen. Jeg må tenke på S.ven senere kunne reise omkring Hedins ord til Gustav S'medal og vise fram for verden et gorillamenneske. N egerpjiken under hans besøk i Stlockholm: «Det er altid de samsta gråt og bad om å få komme individerna i folket, som rømar från fosterlandet. nar bønner sto bare britene og ut igjen, men til alle hennes det blir krig. flirte. Pikenstm"eldre og pårørende hylte og skrek uten Så skulle Churchill og England hjelpe oss, het det, og vi for buret, og ville ha henne ut husker alle hvordan denne igj en, men disse ble fengslet hjelpen ytret seg. Vi husker og prylt., for de var jo «opprø,rere» mot de snille «britter> den gang engelske fly skulle bombe u-båt bunkere i Bergen, og isteden bombet en fol kultiur og fremfor alt «misj,o som brakte dem sivilasjon, keskole, hvorved over hundre nærer». Men det viste seg at skolebarn mistet livet. Vi hu_ gorillaen hadde mer moral og Semper - Hermed et spørnmål til KringkasUngen: Når blir denne åpnet for Marie Ham SUlllS opplesningskunst? - Jeg ser at ing. Schoepke er død. Som understre:kelse a v hans opplysninger om ugj errungen på Tinnsjøen, henviser j eg til boken «Som tusen soler» av Robert Junk. I denne bekreftes at aksjonen var uten betydning 1100.- kr'igens gang. En hilsen fra Danmark A.H. Redaktør A. Olesen skriver Verdens skjebneuke Noen tank~r ved: påsketid, Av H. A. Aasmundsen Den uken som vi nå går denne uken, Johs. 12,31: «Nå inn i, er fra gammeu. blitt holdes dom over denne verkalt for den sti l i e uke. den. Nå skal denne verdens Det er et gtod,t navn. For med.fyrste kastes ut». Disse lord det ville man jo betegne må- gikk i oppfyllelse i denne ten hvorpå man skulle tla imot uken. Og da må man vel ha det budskapet som denne lov og retlt til å kalle den for uken bringer. Og selv om ikke den suolre uke, verdens skj ebakkurat stillheten er det som neuke. er det mest) særmerkte for vår Verdens skjebneuke er alt- 1iids mennesker, så kjennes så elt tilbakelagt stadium, noe dog navnet ennå. som eir fullbrakt. Ja, i liøyes- Men uken ble også kalt te grad. I år for 1925 år siden. den s,o r t e uke. Det er også 'Det skjedde i og ved Jerusaet meget betegnende navn. lem. I Getlsemane, på.oabba For Slo,rt. er sorgens farge. Og ta, på Golgata. På disse tre sorg må jo enhver føle når steder ble dens skjebne avhan ser retten og retltferdig- gjort i denne uken som vi nå heten trampet slik i støvet atter går inn 1- som i denne uken. I G e tse man e. Her Men de gamle hadde også skjedde Guds vilje. E~ menet tredje navn på uken. Det nesk.e underordnet' seg den. viser tiil fulle hvilken vekt Totalt. Fullkomment «Skje de la på denne ukes begiven- ikke min vilje men din!> «Ikheter. De kalte den også d e'n ke som jeg Vil, men som du sto r e uke. Og det rammer vil». Slik talte sønnen med kanskje best. For det Iinmmer sin himmelske far i dødskam_ mest og favner videst. pens unevnelige ve. Og seiret. Den sto r e uke. Det er «Lærte lydighet av det han den uken vi nå går inn i. Vi led». Slik at alle senere slekter bekj enner pm ham med kirken fra begynnelsen av: «Han ble lydig inntil døden, i et privatbrev bl. a : kunne kanskje utvidet det, - Ja, det med Manden medleen må vijo finde.osi. eller bedre kanskje, sette det Personligt tab te j eg meget! i litt mer på spissen, og Si: Den Norge, da først Hroar Hovden, uke vi nå går inn i et Ve r- ja korsets død». Ingen tvil. Inså Helge Grønstad.. og sist Eva den s s kje b n e uke. I den gen svikt. Klart. Bevissti. Må- Hovden døde. Her i Danmark k bl d kj b har de to sistle Aar været slem- u en e ver ens sene av- let: Verdens frelse usvikelig me på samme Måde, _ Biohn- gjort. Og hvis noen tviler på fast. stedtl-pete,rsen, Fischer Jen- det og muligens sier: Nei, På Ga b b at a. Den fra sje_ sen, Egense, Overland og verdens skjebneuke. den gjen- lekampen lutrede og Jorklare Svenning Rytter for at nævne nomiever vi nå, eller: Nei, verdens skj ebneuke den ligger om sin panne, foraktet, for- re Messias med seirens glorie - Men det ene og det andet ude af Betragtning er det foran oss, et sted der langt hånet, tornekronet, ansik til Viktigste, dog, synes jeg, ikke ute i det blå, så er det bare ansikt med løgnens talsmann mindst når man kommer opp å minne om Jesu egne 'oa-d i og håndtlangere som san n_ i Aarene, Bevidstheden om at det evangelium som innleder het ens representantl på gøre den Gerning, man selv jerden. Et,ter sitt egen ord til synes er den rigtige. med de verdensrettlens _ romerretevner dier manglende Evner Bekymring og Uro ved at man nu engang har. Det giver sige, at det er likegyldigt, om tens - representant: «Jeg er en Ro og Tryghed i SIndet, GalstIer dømmes til et par konge. Jeg er dertil født og som man ikke vil bytte bort Måneder mere eller mindre. dertil kommet til verden for mod nogetj som helst andet., - På den anden Side er at jeg skal vitne for - Interessant i den retning det også Jarligt å tie, når det sannheten. Hver den som er er a.t Justisminister HÆKKE- ikke gennem 13 Hetzår er RUP i de siste Dage har rejst lykkedes at skaffe Ro på deri rundt til MØder og spytltet SIn Måde. Metuendum Quidquid Irasei Potest sker senkningen av hurtigru- anstendighet enn noen «brittieskipet «Richard With» hv'or-1 te», for den rørte ikke negerunder også over hundrede piken, mens den til gjengjeld" «Hood vredes kan norske sivile mistet livet, og sendte sine voktere «brit- Det frygter man». en r.ekke andre liknende hjel_ tiene» sitt mest foraktelige Sdnn var det v~l i noksd lange tider. peaksjoner fra Churchill og b~ikk. Omsider ble da neger- England. Og som tak.k til Mr. plken atter sluppet ut. At dle1z;ne «rettsstats» vrede trygtet man, Churchill for alt dette, invi- Jo, England har t10rstått å Men dette har forandret seg omsider terte så Kong Haakon ham gjøre seg elsket i sine kolo- I dette, lange «lykkelige» land, - til Norge, som sin private nier! Nu ser de fleste sa,nnheten i øynene, gjest. Ola fjøsnisse og alle Labus. Ogfler og fler fordømmer «rettsstats»-løgnene! 2 FOLK OG LA!'-41) LØRDAG 29. MARS 1958 1. Thr. av sannheten hører min røst». - Intet menneske /kommer forbi denne appell. I tur og omgang vil alle bli stilt overfor den. Og må ta standpunkt. For eller mot. For.sannhe- ten er den at Kristus kom til verden for å frelse verden. {Kfr. Johs. 3, 16). Han er Guds frelsende inngrep iverden.s skjebne. Min Skjebne, er avhengig av mitt personlige standpunkt til ham. Tro kaller skriften det. På.o o l gat a. Det er of (Forts. s. 6).
FOLK OG LAIlD.. Teori og praksis I Dansk nordmann i krig og fred UAV<HENGIG UKEAVIS "iiiii Redaktører: Ntirnbergdomstolen slo som Kaptein Einar Lærum forteller om sitt soldaterliv bekjent med livlig tilslutning ODD MELSOM, ansmig av aille avgjørende myndig- Som noen av Folk og Lands I Kaptein Lærum har etter ALEXANDER LANGE hetler og aviser her hjemme lesere kanskje vil huske, for- «skandalen» med offiserssko fast at det ikke var noen talte også de notske~viser len gitt ut en bok som heter unnskyldning for en tysk sol- for noen.år siden om en «Dansk,soldat i krig og fred», dat,om han handlet etter or- «fryktelig skandale» ved den hvor han nøkternt og bramsom trenger svar dre når han begikk noe som danske krigsskole. Det viste fritt florteller om sine man- Spørsmål seirsmaktene fant ulovlig. seg at noen av elevene i gehånde opplevelser. Særlig D,et var na1:iurligvis en krigsskolens øverste klasse interessant er det naturligvis uhyre farlig lære, som alle hadde tatt privatundervisning for offiserer å gjøre seg kjent Det er n,o,~n ganske få modige menn som har våget å pirke de impliserte i dag sikkerlig hos den Udligere kaptein i det med de udoktrinære anved den publikasjon som det offentlige har sendt ut om Ønsket de kunne ta i seg danske flyvåpen Erik Lærum, vendeisesmåter for det tunge hvorledes vi skal oppføre oss neste gang det blir krig. Men igjen. Selv her hjemme i vår og dette førte ikke bare til at artilleri som krigens krav og såvidt vi har sett, er det ingen. som har svart dem, tiltross lille dukkefilial av NATO mø- de fem elever det gjaldt ble da i særdeleshet de spesielle for at iallfall en av dem har kommet tilorde i selv/este Dagbladet, som alle offentlige myndigheter ellers later til å ter en sin fortid i ubehage- dimitert uten å få sinoffi- forhold under tilbaketoget lige spørsmål om hvorvidt den sersutnevnelse, men også til gjennom Baltikum rørte med nor s k e soldat også skal be- at generalinspeiktøren for in- seg. De tunge haubitser ble skjelve i knærne for. gynne å vurderel «lovligheten» fanteriet, generalmajor NØr- imellom faktisk plasert midt Vi venter ikke å få noe mere svar enn andre - erfar- av sine overordnedes ordrer. resø søkte avskjed. loppe i hovedkamplinjen og ingsmessig sn.arere tvertimot, og vi spør egentlig heller ikke Så meget mere som en åpen- Hva var det som lå bak deti ble rekvirert og gitt unbart ikke ga engang sivile denne mystiske historie? HVa derstøttelsesild med en skuddborgere adgang til en slik var det som førte til at fem vidde på bare 300 meter _. for å få noe svar, men for å være ubehagelige. Hva oss angår, så har vi naturligvis lært hvorledes vi skal forholde selvstendig tankevirksomhet i av de beste elevene i krigs- mot mål ca. 100 meter fra oss av smertelig erfaring, men det kunne jo likevel være okkupasjonstiden. skolens øverste klasse nåde- rekvirenten! rart å få det hele så å si bekreftet fra øverste hold før st y- Per Mon;sen hadde i Arbei- løst ble satit på porten? Hvem Det er naturligvis også en remaktene igjen stikker av. derbladet skrevet en artikkel var denne farlige kaptein rekke andre interessante Iærom «tyske soldater» og anfør- Lærrum? dommer å tlrekke av kaptein.ja, ilor det står virkelig svart på hvitt at konge og regjering i tilfelle krig vil flytte til «ukjent sted», og ifølge tyske hær nå «har rett og riktig, kjære leser! Hva kan' erfaring Lærum har ervervet te her bl. a. at soldatene i den De har naturligvis gjetitet I Lærums bok.. Med den kamp tradisjonen da formodentlig utenfor landets g,rens,er,!for plikt til å nekte å utfø,re vel være farligere for da- seg på bakgrunn aven solid, der å inngå hemmelige allianser, mens vi her hjemme skal handlinger Slam strider mot gens demokratiske bolsjevik- høyverdig, gammeldags offifolkeret;ten». I den anledning bekjempere enn å høre litt sersutdannelse, er det naturskriver en innsender og spør om hvorledes kampen mot!ligvis best å fjerne offisersas_ «sabotere». I slike Øyeblikk føler en sant å si trang til å være med i om dette også gjelder norske bolsjevismen vi\r ke~ii g var piranter som har lyttet til sliledelsen. Da behøve,r en ikke lenger som i gamle dage dele soldater. Han fortsetter: «En - fra en av dem som sel v I ke lærdommer og strevet! etfolkets kår og gå i spissen i skjebnekampen. En kommer ser jo stadig folkerettsstridige va,i1 med. ter å kvalifisere seg for den endog meget langt med å være stemme fra London reller handlinger forsvart og skrytlt Og kaptein Eirik Lærum var I modern. e kamp mot bolsjevisav i film, aviser og bøker». intet ukjent navn i førkrigs- men i NATO-regi. kanskje enda lengere borte. Vi vet ikke lom innsenderen tidens danske flyvåpen, like Kaptein Lærum er eller var Men vi som må bli hjemme Skal altså sabotere okku- sikter til de folkerettstridige litt som han ble noe Ukjent riktignok dansk offiser, men 'pan.ten., Og så 'måvi vtll.da spørre om hvorledes det. s.kal hand~~nger som etter.ti1skyn-/. n~vn under de harde. kamper a v fødsel er han nordmann og skje når den eneste mulige og tenkelige fiende russe e nel13e av Londonregjeringen pa Østfronten, hvloir han som hans nære slekt bor fremde-, o' r~ og dens britiske oppdragsgi- leder av større og mindre ar'" les i Stokke. Og det er jo hygho ar besatt Norge. De later nemlig Ikke til a være særlig j vere ble begåtit her hjemme i l tlilllerienheter deltok i SS-di- gelig å: høre (ham isi: «Nål' talmodi~ og florståelsesfulle. Skal det skje som sist med okkupasjlonstiden eller om det visjon «Nordland»s heroiske jeg setter folten p~ norsk binders, kongeblomster, hønsel"inger og toppluer, og skal vi er visse russifiserte krigsme- forsvarskamper fra Lenin- grunn, stiger det opp i meg prøve oss frem med ruskien.e hvor langt en kan tøye uhøf- toder som nå lansereis han gradområdet og gjennom de som en varm understrøm i lighet~n før det smeller? Og skal vi fortsatt stå rede med sikter til. Det får nå være som baltiske stater til «bruhodet hjertet, at her hører jeg det vil, men 1\1)onsen tvinges Kurland», inntil han th slutt hjemme». Norge behøver hel gisler når de aller mest patriotiske har brukt snikmorder- iallfall til å svare følgende, havnet i Pommern, hvor han ler ikke å skamme seg over kniven eller sprengt bensinstasjoner og jernbaner? Og skal som vi håper holder for krigs- ble såret og hjemsendt til kaptein Erik Lærums innsats. vi håpe på at krigen blir kort og su på labben, mens pa- Danmark like før det tyske O. M. ~,~~~~,,~~~~~~~ triotiske svartebørslhaier heires fram av våre styremakter i sammenbrudd. En stor del av.0-.0-.0-.0-.0-.0-.0-0-.0-.0-.0- utlendighet> og norske bedrifter ryker i luften? I tiden var han direkte knyttet Ak ja, det er mange problemer fior den som skal være!~~s P:;S!~~:!o~::t:g s:~ ~~lo:~~~e~t ~~a~r::~:>~e~~ Sen rørelse i hjemme og ikke engang får være med på å lage veiled- boterer. seg til innsats etter direkte nin.ger for de andre. Kort sagt: Kan vi stole sik_ oppfordring av den danske Dagbladet Hva kert på at de vise menn som regjering, som ordnet alle for- f~r' 'eksemp~ med de nlorske. tjenestemenn rundt laget denne instruks, og som maliteter, ble han stilt for Vår.gamle venn og festskribent omkring i administr,asjonen? Vi må huske på at de får sine altså bringer seg selv i sikker_retten og belønnet med fire fra hin berømmelige Tysklandshet ute.n.for landets grenser, ars fengsel. «Han måtte jo tur under det han selv hevder ordrer fra fienden, hete~ det i veiledningen. Men. skal ikke de også sabotere? Eller skal de kanskje holde hjul!~ne igang vil komme tilbake til fedre- forstå at Danmark var i krig var «krigen» Ax. K. gråter salte i håp om den endelige seir fior Vesten for så etterpå å bli landets sørgelige rester og med Tyskland» og han måtte tårer i sin anmeldelse av filmen sperret inne i årevis eller bli skutt som landsforredere? dømme levende og døde? også forst å at den danske re- «Overlatt til natten», som er et Overensstemmende med vei- gjering talte med bispens angrep på dødsstraffen. «Det er Og arbeiderne? Vil en n.y hærskare av russer-arbeidere ledningen? berømmelige dobbeltje tunge! I en av de mordsakene som for alkunne håpe på en like pen behandling som kollegiene fra For det ville jo faktisk ikke ~~..-...-.-.-...-.-...-~ vor vekte ()Ipinionen og gir håp tyskertiden - slik at de også denne gang - naturligvis være så hyggelig å bh dømt I om.at dødsstraffen endelig kan mot god betaling - kan gjøre sin innsats for fedrelandet? bli opphevd i sto,rbritannda», skridenne gang også, og da for Og for å holde oss til vårt eget fag: kan de norske det motsatte. Hvis for eksem_ retten når den som følger an_ ver han. visningen uvegerlig havner Vi.går ut fra at dette også dekpel våre utenlandske styrere der: «En norsk soldat har ker Dagbladets nåværende hu- journalister straffiefritt og med, ære og fremtid ~ behold skulle lage en hemmelig - reise på studietur til Sbvjetsamveldet midt un.der krigen? f d t I d kk t pakt til å nekte å utføre en I mane innstilling og det er jo rart re sav a e me >O up an en t. o.ja, det er faktisk så mye en kan spørre om Hvem skal o. pa b' asls av u t rens k. nmg av Jenestehandlmg to ho. nar han for_ igjen å kunne konstatere o. at når klare alle drapene og sprengningene og mishandlingene I sabotørene. Vi som kjenner s ar at a~ ved ~ utføre or-i f - - - blir gammel gar han I o o dren medvirker til.! en retts- kloster. Det er.. r l tt "kk denne gang, nar Sa mange av spesialistene av forskjellige norsk rettsvesen fryktrer nem._ t.d. h dr o. JO nem 19 sel e grunner har lorv-lig forfall? Hg for at det ikke vil nytte s fl 19 an l~g».. sa lenge SIden dette blad satt og o l f '1 d. La oss da hape at lki{e hele strikket ved guillotinen her i lan- Og for stortingsmennen.e må det jo fortone seg som noe R a ttegge.l ~akmk rtveld e nllongfe~ kompaniet når kompanisjefen det og til og med skrek på hene en VI Sl e a s a a~1i av et livsspørsmål å få avgjort på forhånd om de - hvis o a t den ma f ors. t aes S'lil... kk mo t I kommand.erer «fyr» gir seg til rettelse av alle frontkjemperne -o. de da ikke skulle få være med over _ straffefritt og med satt og fortolkes berggravsk. a gruble :over lovligheten av Noe som resulterte i at disse ikke ære og norskdom i behold kan få forhandle med fienden, I og paal bergsk.. I' nrddren. fllkeøsom t vel det SbtØYdr- lenger fikk gå løse i leiren på, e e er ; orn ye over a - Ilebu, men ble puttet inn i de selavsette den forsvundne regjering og ~onge og deretter nyde i.j~, vi bare spør. Det er som Ilene i etterkrigsoppgjøret ikke lene som Ax. K. så levende be- 'I bekjent bedre å være føre var II begynte å tenke selv. isteden- skriver for oss i sin anmeldelse. FOLK OG LAND LØRDAG 29. MARS 1958 enn etterpå landssviker. for å dra i avtrekl~eren. Det går fremad, får en si!
c. w.: Karl Seeland: «Hvorfor lyver lærebøkene 1» Er politisk mord «motstandsrett» og bør det slåes fast som «rettsfanke»'?? I en kronikk i Verdens storiske bøker etter 1945. Herr gjorde. Det ga tvertimot etter Gang under ovenstående ti_i Wang og andre som inrteresse- på alle kanter for okkupantlelomtaler Carl E. W ang de rer seg fon lærebøker ;!jor barn tens krav, i langt høyere grad misvisende eller endog IØgn- og ungdom, frie Jor forvreng- enn den senere NS-adminiaktige opplysninger florskjel- ninger og mer eller mindre strasjon gjlorde. Side opp og li:ge lands lærebøker gir om bevisste løgnaktige fremstil- side ned utbrer Magnus Jenandre land. Det, gjelder lære- linger, bør ta for seg disse bø- sen seg om NS misgjerninger bøkene i geografi, og især hi- ker. De vil sikkert finne at- og om «folkets» stolte nasjo- Jeg må først fashs!å som I storie. Kronikken bygger på skillig av, interesse. nale holdning. Sikter han til min oppfatning at dødsstraff rapporter Som er utarbeidet Vi skal ved denne anled- de mer enn to hundre tusen er en uhyrlighet og mor d, av UNESCOS a,vdeling for ning ta for oss en av disse læ- nordmenn som forlot arbeidet hvilke motiver det enn beoppdragelse. I en alminnelig rebøkene, Magnus J ens ens VE'd norske bedrifter og tok smykkes med en åpenbar og anerkj ent og sterkt utbredt arbeid hos tyskerne som be-... ' Norgeshistorie for realskolen. tal~.c. bedre? Eller :)ao italiensk lærebok i geografi "; a,l "..,' e de I ut~lglvehg syn mot vår krist- W DelJ en først fester seg ved er «gode no'rdmenn» s'om kapp- ne laire etter Jesu tyde.l,ige skriver. herr ang, heter alle uttalelsene vedrørende ~ det om Suomis sønner: «Fin- forspillet til den tyske beset- løp etter ordrer og arbeids- ord, hvor han endog betegner nene drikker for å g1lemme sin telse av Norge. _ I sin kro- oppgaver fra tyskerne? Vel vi hat som mord. Jeg foreslår at En legmannsmessig tankegang i motsetning til herr advokat Albert Wieseners «tankesprett» i 2 kronikker i Af tenposten av 4. og 5- ulyk.ke!» nikk skriver herr Wang, me- klandrer ingen. Men det var herr Wiesener leser Matt. 5, I en tllustirasjon av Bergen get riktig, følgende: «uhela- dette med sannheten da! Man 22. februar d. å. i samme bok får man se ror- teisene å skape like mange skulle være litt varsom med Da jeg leste disse advokat ' buer på havna og Lofotveg- uheldige forestillinger som snakket om nasjonal hold- Wieseners kr\ouikker utbrøt herr W. så meget. Det er jo gen som bakgrunn. I et vest- I bevisste forvnengnl n.ger". (Ut- ning. Så lenge tyskerne hadde f'nt o væ o l" " J'eg uvilkårlig: Også du min d d l vare pa mje me e tysk geografisk verk, brukt L hevet avoss\)l. fremgang, var det smått stlell skjolen, heter det om søritn- med holdningen - det måtte sønn Brutus!' og: «Slett sel- store, selv om navnet synes lienerne at de er latle, mens Magnus Jensen nevner så- i tilfelle være Osvald og gjen- skap forderver gode sæden. mist,enkelig i mine øyne, men deres landsmenn i nord er ledes riktignok de ajliertes gen hans. Men «nasjonal» er Jeg kjenner ikke presidenten der er j:d slik snuen opp ned mer flittige og arbeidssomme. minelegging i norsk territori- neppe den rette betegnelsen bod o b 'f M t d tt i den veslt-ty'ske. Bundesge- a e pa personer, em eter og Disse og andre eksempler ali arvann. en a e. e sam- for deres virksomhet. herr Wang gir på det han men med affæren i JØssing- Sprengningen av norske richt i Karlsruhe, Dr. Herman forhold, at en neppe skal unkaller løgn i ~ærebøkene, vi- fjord - som han ik.ke nevner anlegg, bedrifter, bi10er og Weinkauf, hvis selskap og ut_ dre seg over noe. Men at det ser at en revisjod! er nødven- - var en grdv krenkelse av kommunikasjoner var nød- taleiser synes å ha bedåret skal fremstilles som mo t dig av hensyn til forholdet Norge~ nøytralitiet, sier han vendige, forteller Magnus.cr.cr.cr~.cr.cr.cr.cr~ sta n ds r ett og fortjenstnasj;onene imellom og for in- ingenting om Heller ikke at Jensen i læreboken sin, «men full rettishandling at tyske olffiserer søker å myrde sin føternasjonal :forståelse. Frankrike og England hadde i virkeligheten sparte sabotø- Bernhard Stokkes politiske «Vondt kan det være», fort- besluttet å besette Norge fior rene både menneskeliv og sto- farveskala består bare av to setlter herr Wang «å vite at en derfra å angripe Tysklands re verdier. Hvis nemlig sabo- farver: h v i ti t og s var t. rer under Tysklands eksistens- 1ærebDk-forfatter nærmest NordsjØ- og østersjøkyst, og tørene ikke hadde greid opp- Heimefronten, (især lærerne kamp, ja, - har forrådt betrakter en som en slags at dette tvang Hitler til mdt- gavene, ville de allierte ha og prestene), gutta på skauen, ham under hele krigen. og 'kjel1tring. Verre er det, kan aksjon, skjønt han helst ville bombet disse bedriftene, og sabotørene, våre rullierte enhende at, han mer eller min- ha unngått at Norge bile dratt det hadde kiostet mye mer», gelskmennene og russerne er hans krigerske anstrengelser for deres fredreland, det går dre bevisst prøver å tillegge inn i krigen. skriver han. Delt kunne være den store, hvite flokk. Nasjodeg egenskaper SDm du slett Det står ikke noe om at en- fristende å ta flere eksempler nal Samling og tyskerne er over min skrøpelige forstand. ikke har». gelske flåtestyrker med be- med til belysning av hva en alle uten unntakelse svarte.- For meg forekommer det at Især e~ dette forhold beten- settelsestropper ombord alt ndrsk. lærebdk i historie i dag Kom så og s~ atl historie forsk- om noen gang dødsstraff var Ik rod t. Id l bø 1 var på vel mort Norge. Og fdrer barna med av forvreng- ning er en vanskelig viten- berettiget:, måtte dette være e 19 ~a~ e. gje er ære - selvsagt må de unge ikke få ninger, hets.og usannhet. _ skap! kene l histone, der forfa1jte- t t d k di h VO b b d f mot disse skurkaktige landstil!' gtak t'l Il. VI e aenors e myn g e- ikke et unnskyldende moment are arn ur e være orren~ «8 m en» l a. e hl- ter hadde gitt ordre Dm ikke for de hundre tusen norske skånet for Bernhard Stokkes forredere for hvem der «Fiihs1lonens mange kdn.flikter» O' k gjør seg gjeldende». «Og føi- a. mmelegge havnemnløpene kvinner og menn som sto til- ukritiske affektbetonte, brå- rer» Ik e var fin nok for de- o ". ttl Oslo, Stavanger, Hettgen, sluttet Nasjonal SamHng. kjekke svada og bevisste fdr- res adelige milieu, som har gehg ma bøkene SIktes lenge T dh' N "k f t K. og vel før de slippes ut som ron. eim o~ ~rvl:. or a unne det ikke tenkes at det vrengnmger. brakt Iså megen ulykke og fød t "1 1~ l e l b k de allierte.kngsisklp skuue ha var andre motiver enn å fdr- Det er utvilsomt meget for- s~o e ar;n som an- undertrykkelse.over TYSkland.. fri adgang. - Derimot få ele- råde sitt fedreland som gjor- tdenstfullt at det arbeides for skje læiler teksten som den. ltd Il" t 'kk o d k d nh t J vene ære a e a ler eie de seg gjeldende for disse a fo a f' Jerne t f ra v år e l ære bø - og dets innbyggere gjennom ren yr e e san e" - - -o var stort mer forberedt på «nazister»? Kunne det ikke ker det SDm er skadelig fdr århundrene. mer vi vet om et land og folk, krig enn vi selv var,.og at de tenkes at de så det som sin forståelse og sameksistens Det hender at,lærde folk om en historisk hendelse, jo mer skjønner vi at vi ingen- styrker de alliert~ sendt,e over nasjonale oppgave å berge folkene melliom. Men enda tuller seg helt bort" fdrdi deting vet, og at vi bør være yt_ til Niorge, derfor ikke kunne vår frihet og ta vare på sine viktigere er det å få lærebø- res megen lærdom gjør dem terst forsiktige med å felle gjennomføre sin oppgave. landsmenns helse, liv og ei- ker uten tendensiø'se t:ramdommer». (Uthevelsen av Diskrimineringen av QUisling endiom? Og var det mulig å I stillinger og diskriminering av rasende, selv om de ikke blir er ikke til å unngå. At hans løse di.3se Dppga.ver uten et, egne landsmenn, selv om de- hel idioter som den Erasmus oss). Det har kronikøren evig rett i. handlinger muligens kunne vibj~ samarbeid med okku- res politiske syn er forskjellig Montanus, som Ludvig Holvære diktert av hensynet til panten? fra. lærebokforfatterens, selv bel1g har UdØdeliggjort, uten Han fortsetter: «Og en- sitt land og folk., at han Siom Var det for å fmråde sitt om de regnes for polittiske delig sltår vi overfor den største fienden: den ten.densiøse politisk parti overtok admini- nordmenn kjempet mot bol- krati gir rem for menings for- Wiesener, hvem jeg har høyat jeg vil påstå at advokat leder for et anerkjent lovlig fedreland at tusener av unge motstandere. Et sant demo- fremstillingsmåten, dette strasjonen i hovedstaden flor sjevismen på Østfronten? Var skjell.og meningsbrytninger. aktet, og holdt av, skulle være lumske bakholdsan.gnep diktert ut fra politiske, nasjo da alle de som skulle vareta I mange hundrede lot sitt unge Affektbetonte fremstillin- «rettstanke» og «motstands å unngå forvirring og kaos, det for å forråde. Norge at Ellers er det intet demokrati.. lwmmet så langt. Men hans nale, rasemessige og ideologi_ befolkningens ve og vel var liv i denne kampen? ger, halvsannheter, forvreng- ske motiver ".. Vi må være rett» må for moralske mennesker aldri bli gjeldende flyktet - og endelig at han Magnus Jensen.og andre, ninger og endog løgn som våtrakk seg tilbal{e for at ikke som føler seg kallet til å skri- I re historiebøker i dag er be klar over at det fins menne- rett. sker som er levende interes- hans person skulle stå i veien ve lærebøker om Okkupasjons-Ilastet med er en fare for vårt Jeg har hatt den ære og sert i å servere en infisert hi- for en ordning som kunne fø- årene bø,r få. utlånt forteg- folks fremtid. Et splidak,tig glede å høre herr advokaten storie og geografi for skole- re landet tilbake til nøy;tral nelsen over de «politiske for- fi,g~k har mistet evnen, ja ret- på forbundsrnøter i F'orbunbarna». (Uthevelsen av oss) status og dermed hindre of- brytere» så de kan få se hvil ten til et fritt og fruktbart d!et for sosial Oppreisning på Herr Wang konkluderer ringen av norsk ungdom i en ke mennesker storparten av nasjonalt liv. Detl er den lærmed at ikravettll fremstil- krig, som var Norge uved- disse «nazister» egentlig var. dom menneskehetens tusen Romedal i 1950 og på Kraby!ingen i lærebøkene bør kommende, - sukt nevnes ik- I Det ville kanskj e føre til en årige historie gir: De evige i 1952, men da var det helt skjerpes. De eksempler herr ke med et ord. Derimot får vi smule ettertank.e. lover for samfunnsliv kan andre strenger han slo på. Wang anfører, er ddg tross alt vite at Administrasjonsrådet ikke ustraffet krenkes. Nå prosederer han på, at temmeug uskyldige når vi he-le tiden prøvde å hevde Bernhard Stokkes Norges- C. W. disse mordere hadde «motsammenlikner dem med hva Norges rett, - skjønt det var og verdenshistorie, som bru- * som er prestert i norske hi- det administrasjonsrådet ik'ke kes i folkeskolen, betegner li- Har de autoriseren(~e myn- standsrett» og rett som «rettskevel lavmålet av våre lære- dighel er tenkt å fjreta seg tanke), mens Q u i IS l ing som bøker om okkupasjonsårene.! noe i sakens anledning'~ grep makten, da tyskerne 4 FOlK OG J::uUe lørdag 29. MARS 1958
Minneblad fra kampen mot bolsjevismen: Gruppe - særordre mars 1943 I dag forlater Den norske Legion gruppe Fitzthum for å gå inn for nye oppgaver. I syv måneder kjempet den1ne stolte avdeling i vår midte. På hvilken måte de enn kom i berøring med fienden har de kjempet eksemplarisk og bevist sin vikingånd. Utallige fiendtlige speider- og støttl10pper har den vist blodig tilbake. Utallige egne oppklarin.gs- og kampoppdrag har den. Seierrikt gjennomført, og med utrettelig og ubøyelig forsvarsvilje tilføyd fienden de hardeste slag. Den 4. desember 1942 slo den sammen med nederlandske og lettiske kamerater de an.gripende bolsjeviker tilintetgjørende. Med nært kameratskap er førere og mennene i Den norske Legion knyttet til de andre gruppeen.h,etel'. ' Sluttkampen mot den bolsjevistiske koloss vil kanskje igjen føre oss Sammen. Vi hilser våre IlJ1}rske kamerater med et hjertelig hånd':' slag. Vår takk og våre oppriktige Måtte geier og soldaterlykke Kirker:ård uten døde Fantastisk bid rag i «Der Ring» til redselspropagandaen I den svenske ukeavis «Fria Ord» finner vi følgende 'tankeveld{ende artikkel: En eller annen leser med god hukommelse husker kanskje ennå den underlige historie om granen - eller var I i det kanskj e en furu? - i Da,chau konsentrasjonsleir, som på sine svære grener ba.r spor av alle de rep hvormed Gestapos bødler hadde hengt opp titusentals jøder nettopp i dette tre, og så-ledes besørget dem over i en bedre verden enn Hitlers. Det var i 1945 denne historie ble satt i omløp, og den flortsat!te å sirkulere i mange herrens år til stor oppbyggejse for alle «humane og kulturbevisste» ånder i Vesterlandene, og til megen fryd og glede for zionismens propagandistiske trommeslagere. Smått om senn gilkk det med denne løgnhistorien som de fleste andre liknende - den ble avsløret og ble funnet å være en gemen forfalskning. En Otg annen tysk avis - men ikke mange - hadde mot nok til å redegjøre for klart. Men det var en sak som I sunket så dypt under den veikke interesserte verdenspres-,sterlandske bevtssthetsterskei, sen. En løgn avlivet - a la I at det: knapt faller noen bubonne heure! Ennå var det mamtetsapostel inn engang Il nok materiale å spinne av, snakke om elendigheten. Slik gikk svindelen uforstyr-i ret sin gang i den hellige Nå.!" det imidlertid gjelder f. hevns erinde. I radio, presse, eks. å holde vedlike den fritt film og fjernsyn spøkte nazis- oppfunne legende om «6 milmens ofre ufortrødent og lioner utrydde de, d.v s. ihjelutretltelig år etter år, dag et- gassede jøder», da skyr man ter dag. En sikkertl meget intet middel og ingen anlønnsom forretning for både strengelse. Her står nemlig aviseiere og filmprodusenter, stø re og helligere interesser radioselskaper og ukeblads- på spill enn sanheten om det forlag. tyske folks og rikes tapre, men fåfenge kamp for å frel Men desto dypere falt taus- se Europa fra Ibolsj evismen. heten og glemselen over de Her gj elder det nemlig til det! 350 000 dødsofre for, bombe- ytters1te å opprettholde tesen teppet over Dresden. Enda lom det tyske folks kollektivdypere falt tausheten og skyld, og om jødedommens glemselen over.de hundre. tu- tiotale uskyld og absolutte rett sener tyske kvmner og piker til gj engj eldeise og g~dtgj Ø ~om f~t som ofre for de sov_ relse til evig tid. Her byder Jetrussls.ke. SOld~ters vold- «verdenssamvittigheten» at tektsol'gler l forbmdels~ med humanitetens trommeslagere øst-tysklands. «befneise». aldri må la sine ttrommestik ~vem.har v~l l løpet a~ de ker hvile- Her byr «demokra SISte. tiår spilt et ord pa ~e tiet» at forskningens frihet utall~g~ tyskere. som satte. li- skal olppheves Otg den vitenvet.til l de :USSlSke og allier- skapelige sannhetssøkeoo lyste mternenngs- og slavear- kastere avblendes Her d t b dsl? Finn dt å.. er e el eire. es ~ l V re store tabu, hvor ingen tviler dage: noen ~m mmnes - har retit til å løfte på forbufor Ikke å Sl snaklker om det. Ansvarsbevisste histori hvorledes denne forfalskningshistorie tilslutt ble oppden massenedslaktning kere anstrenger seg ikk.e _ av tyskere Slom russere og det kan koste dem både kar ~j ekkel'.foretlok i broder- riere og profesisorembete, for unngår denne forakt i levende hg forenmg da de først- ikke å snakke om æire og live. nevnte «befriet> de ~Udetty- medbloll"gerlig akte~e, her å Dem o k r a t i er en skjønn ske land og den tsjekkiske søke å tæenge inn til salke ide, om det p l' a k ti ise r- hovedstat i 1945? Nei. om dis- kjerne. Uke ilde går det d: se illgjerninger har verdens- matematiker eller stati"r+-<i~i~t e s, men det er blitt en kar - tt~"'h titt l ~v.u>.a samvl "'6 e en» a. g emse- ekspert, som setter seg ned for rikatur, slom Ibsen vel ville ha lens slør falle, likesom det å regne ut, og finner ut at for betegnet som «dets, akk og ve? har fått falle over de 15 mil- å utrydde 6 millioner jøder i p o l i t i s k e mord er altså lioner tyskere, som i «befri- løpet av 5 å.!" med 360 døgn i elsens år» ble fordrevet fra A riktige når de Øves til fordel -et, kreves det at de"" hver a.j. '" f d k t. sine hjem og tvunget u~ i usi- eneste av disse 1800 daor emo ra let? Avguden gelig flyktningelendighet på ge henrettes 3333 personer «demokrati» dyrkes på den I landeveiene, der de i hundre- eller med andre ord 139-140 måte, at den blir man g es: tusener led sui~edøden eller I jøder pr. taime, dag og natt i di k tat u r, men i. n gen døde a.v re.n fy~lsk utmat;el-i fem.lange år! En mrlig matecf IØ rr se og SjelelIge Sjokkskader. - matikker som gj Ør en slik m a, n n san", 'li a r, on og S t alt d tt h å ' om sag: e e ar nid ls k k k urett og korrupsjon.. opp Sige e, Otmmer ans Je -0--0-..0-.0--0--0--0--0--0-..0-.0- på den tåpelige ide å forsøke Det er naturligvis farlig for å få den publisert i pressen. Ønsker følger den. en Ukyndig legmann å gi seg Ord Er han enklro,k mann, avstår følge dere i videre in,nsats. i kast: med en dreven adv.o- av han fra alle slike forsøk, Slom FITZTHUM kat, men det hende,r vel un- l Fl Fl bare vil skaffe ham en masse SS-Standartenflihrer. dertiden at en ringe legmann genera. -ansson: ubehag. For ingen «fri» preskan kaste en aldri så liten tankesten mot et StOrti oppkom til landet_, ikke hadde \ jo hans liv på de premisser, bygget tankespinn av selv denne «motstandsrett» til å I' mens dokumentene som se- dem lærdeste jurist, og når forhindre at tusener av Nor- nere er offentliggjort, grun- jeg våget meg tru dette svar, ges beste ung?om b:e ofret dig motbeviser dette. Men det så er det ut fra den forutsettil ingen nytte for fedrelan- er jo den samme moirai og ning at selv de beste hjerner det eller i krigen. Etter min juss, som frikjente Feldmann- kan ta feil, når de gir seg ut enfoldige mening Q u i s - morderne - tross opplagte på viddene i filosofiske «rettsl ing s støj.\5te. ~o;rtjenest;e, beviser for rovmord, og som overveielser», for det sies jo fordi han ville redde ungdom- fortsatte sine mordergjerninmen for fedrelandet, når det' gcr ved sine domstoler etter ikke på noen måte var tdl fe- 1915 dreiandets nytte eller gavn. Historiens dom over disse Man har jo forsøkt å inn-i dommere og deres bakmenn bille OtSS, at han var kjøpt av og de drivende krefter i den. tyskerne og at det var tysker- ne tid, vil nok bli hård nok, nes plan han utførte. Man tok så de vil være heldige, om de at geni og galskap tangerer hverandre, uten at jeg selvfølgelig mener, at det er tilfellet hos herr advokat Wiese_ ner. 14. mars 1958. Karl Seeland. se vil være interessert i hans - Men jeg hadde nylig oppdagelse, den vil bare være vært vitne til nedsablingen i interessert i å se den modige presse og valgforedrag a v bl oppdager fjernet fra enhver a. generalstabssjefen (HatledaD fr~ tiden inntil 1940, en flytelse. stilling med autjoritet og inn av forsvarets dyktigste og mest pliktoppfyllende. persoll- Men likevel blir det år for li.gheter. Det var han som t.le år vanskeligere å opprettholtillagt ansvaret for mange av' de den for «verdenssamde feil som førte til 9. ap:il vittigheten» livsnødvendige H)-W. løgnbygningen. Stien etter Fpr&t euel' 7 års tort og svie sten forvitrer og faller med fikk denne mann sin opp- større og mindre brak til j orreisning overfor de daværen- den fra hatpropagandaens bahøyere statsmyndigheter, belstårn. Sjelden gir disse som selv viste seg å være de brak gjenlyd i den intemasjoansvarlige. nale pressen og dens nyhetsformidling. Bare takket være et lite fåtah virkelig fri (I dokument nr. 10-1948, s. 10). Forts. side 7 LØRDAG 29. MARS 1958 FOLK OG LAND 5
Tidens tann tærer Munchs papirer o ogsa Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 o pa «rettsbevisstheten» og Galstersaken Verdens skjebneuke (Forts. fra side 2). I til døden, brøt med fiendskaferstedet Her skjedde sonin- pet, sønderrev forhenget og Fransk samarbeidsmann får betinget Er det kompromiterende gen for verdens synd. Her stoff allerede skaffet avveien? Gud åpnet adgangen til Gud og det dom (<Jforlikte verden med tapte paradis. Alt fior sin gil istedenfor dødsstraff den danske avis Slesvi- seg selv, så han ikke lenger vende, tilgivende og ofrende geren kommenteres dommen tilregner den dens overtredel- kj2erlighets skyld. «S å har over Galster og affæren med ser». F or«h an som I' 'kk' e VISS t e Gud elsket, verden». Det store amerikanske uke- Guerard, at det hele var ett Munchs papirer. Bladet skri- av synd (Jesus Kristus) ham blad «Time» skriver om «retts- dobbe,ltspill for å narre tys- vel' bl. a.: gjorde han til synd for oss, Hvem visste før slik «Statsministeren har lovet oppgjøret» i Frankrike: kerne. Hans støtite av okku- f t kjærligbet, å gjøre rede for sine forhand_or a, Vi i ham skal bli retlt- 0 Under det bitre etterkrigs- panten, i et foredrag i 1943, 8 hø Od" Unger med dr. Munchs sønn, ferdige for Gud». Han er blitt a y, sa yp, sa l ang, oppgjør i Frankrike gjorde forklarte han belevent var Eb,be justisen kort prosess med de bare «til forsvar :flor den eu- Munc,h ',om, ' en eventuell en sonl'ng for va" re" synder, dog så bred. menn som hadde drevet ropeiske ide». offentliggjørelse av dr. ikke bare 110r våre, men for A tenke /eller "ige? VichyregJ' eringen for tysker- Like elskverdig lyttet dom- Munchs papirer. Selv om re- l sultatet skulle bli en offent- he e verdens» «D ete r f u Il bra k t», sa ne :~tter for~liggende :opp- merne. Etter to timers forliggjørelse, er det på forhånd Ve r den sfr e 1 ser hetler Jesus som et av sine sis tie ord gaver ble 8348 samarbeids- handlinger leverte retten sin menn skutt uten lov log dom, straff: 5 års betinget dom. all grunn til å være skeptisk. han siden. Nettopp fordi han fra korset. Det ordet forstummer aldri. Som en bred flod mens 1325 ble henrettet iføl- Tolv år etter har den liten- - Statsministeren sieil" nemge fullførtle hva hans far bød dommer avsagt av spesielt skapelige deling av Frankri- lig også at offentliggjørelsen ham å gjøre, underordnet seg veller det fram gjennom slek egnede domstoler. I en ret- ke mellom dem som samarbei- skail skje under sensur av helt hans vilje og gikk sann- tens liv, og minner hver slekt tergang, som mange fransk- det og dem som stio imjot, slitt utenriksministeriet, da det hetens og den guddommelige om at nettopp da, i denne menn nå Ønsker\.å glemme seg ut. En Pariser-avis be- ikke må offentliggjøres noe fikk samarbeidsmann nr. 1, merket: Guerards beste for- som kan skade Danmarlks,' anregjeringssjefen rettferdighets veg helt fram uken ble verdens skjebne avre i Vichy, Pier- svarsadvokat var tiden». seel:se i utlandet. Offentlig- gjort. Da utførte han det stor- Laval sin dødsdom aven gjørelsen er med andre ord verk, verdens underverk, som «HØyesterett», hvor også allerede misvisende. For selvveteraner i den franskefø~gelig må utlandet: ikke. Skogplanting han av utellelige skarer skal motstandsbevegelse var med- kunne lese aven dansk utenlemmer, I æres og prises for i evighet. og Slom Skjelte ut rikisminister at Danmark i Da holdt han dom over, denne siktede. Da Laval tok gift 1940 JrLviIlig ~nøt ~ortene Ragnar K. Gronstad skriver verden. Da ble denne ver-,like.før tidspunktet for for Hitlers tropper, selv om fra Cordoba, Argentina: dens fyrste kastet ut. Korset hans henrettielse, så ble det skulle fremgå så av pa- - «Her er under oppseiling er dommen. FQir det røillliler let opp mot en pel i fengsels- pirene. en virkelig god og sikker forgå~den og rettens ordre ble - -< - retning. Det har tatt over 6 denne verdens fyrste. «Han eksekvert. Den oppmerksomme leser år å finne den og forberede ingenting formår. Fordi a l t I forrige ukeble'atter HØY- Referatene I vil dog av stlatsministerens suksessen,.rnennåharjegnoe dømt han'går». Oghver esterett satt for å dømme uttaleiser kunne se at det er v;"'kel"g' 'ntlr t å t'lb LL l leessan 1 y den som i troenslydig-het tar f d tjo d' ti',.el1 viss p:j,ulighet for at det mine venner i Norge Sam ormo en Ig en 81S, e av OS opressen kan stå no':'e galt '1 'd'oku" m' e.n- Ifi'" ' d. ~,. '-. imot,det\l:nlcj.skapet so~,q.eiltopp-funksjonærene i Vichy..' en meen svensk skogbru- ' Den tiltalte: Jacques Guemrd, tiene. Ellers ville det jo ikke ker Hubert T6rnfeldt skal jeg ne uken bringer og rar seg engang en brilliant ung :klat- Sammenlikner man inn- og være nødvendig med et slikt starte et skiogplantingssei- frelse fra løgnens, vantroens rer i det franske byråkrati. ut[andets presse, når det gjel- forbehold. Statsministeren skap. Planen har Vi hatt lensom ble forreder Lavals høy- der referater av ting som er avviser altså ikke at det kan ge, vi har nå små, et og to inn i den givende, tilgivende og fornektelsens verden og re hånd og som tjenestegjor- av offentlig interesse, så fal- være noe i det som Galster år gamle prøvefe,lt. Saken er og ofrende kjærlighetls verfra 1942 til 1944. Han flyk- ske presse er avgjort tilbake- ikke komme fram. ' er blitt lagt ned grunnstenen den - hv'.or den blir en ny de som hans generalsekre:tær ler det i øynene at den nor- og andre påstår. Det må bare litt brennaktuell, fordi det nå tet til Spania foran de aliier- liggende. Vi kan her opplyse at det Ml en stor papirfabrikk bare sten i hans kongelige diadem. te armeer og ble dømt til dø- Heller ikke blir de doktor- allerede er sivet ut noe om 17 kilometer fra min eiendom Ve r den s s kje b n e u,k e. den in absentia. For tre år disputaser som er av almen papirene. Av «demokratiske.her. Fabrikken har kjøpt fle- I dag er den vår. Din og min siden vendte han tilbake fri- interesse referert på en noen_ grunner kan vi ikke oppgi re felter til beplantning. Et skjebneuke. I dag skal Vi velvillig for å la seg stille for lunde adekvat og thfredsstil- kilden, men vedkiommende amerikansk og et tysk selskap retten tiltalt for forrederi. lende måte. Vi skal bare peke sier bl. a. at der l dagbok- er iferd med henholdsvis å geo,jødene ble stillet valget Denne gang var dommerne i I på OslQipressens tynn~ refera- opptegnelsene ikke finnes noe forberede innkjøp av jord,og mellom Jesus og Barabbas. De HØyesterett rolige, juridisk ter fra Magne SkodvlllS dok- blad for 17. mal's 1940 og at å forberede plantning. vaue Barabbas og fornektet riktige medlemmer av det tordisputas, hvor vesentlige der forøvrig er en mengde Vi vil prøve å starte et og kiorsfestet sannhetens franske parlament. Beskyldt emner ble beh~;mdlet på en udaterte opplysninger av dypt skandinavisk andelslag, med konge, «livets høvding'».. Nå fdr å ha forhandlet om en oppsiktsvekkende måte. Folk kompromiterende art. andeler fra kr. 2 000 og opp- står vi på valgets skille. Nå tysk representasjon i Dakar og Land har gjengitt de ve- over. for å ha forsøkt å skruffe t\ysk sentiige ting stenografisk. H k t t f Argentina har som kjent :er det vår uke. Vår' time. 'Hva Våpenhjelp mot hjemmefron_ unger a as ro e i,kke skog i sentrale strøk og svarer vi? Hva velger vi? ten, erklærte nå den 60 årige Det antas at journalistikkens dårlig er det ellers også. Bemuse i lange tider har henligget i Sovjet hovet for virke ervoldsomtl Øk- Timen er komen, Il.. i djq) sorg over Oslo-pressens re- ende, og det gjelder å brem- Livsens store høve. ferenter. Ingen kjær, gammel ori- Meldinger s,ynes å bekrefte se den store import. Prisene Timen er komen, Den nye saklighet ginal redaktør - eller en Axel at Sovjet-Russland står over- på tre[ast stiger uforholds D u skal stå di prøve. Sk;a.gen - sitter og banker refe- for en hungersnød av dimen_ messig mer enn prisene på Arbeiderbladets telegram rauskrivningens ærlighetskrav og sjoner tilsvarende hungerka- andre varer. Skogplanting be_ f Ik t.. Ett gt. "" om o eavs emnmgen l gyp ren ut sa artistiske Nær deg er domen, ~ordringer t'astrofen i 1921, dengang Vid- gunstiges med skatitefrihet og og Syria hadde som overskrift inn i de halvstudertes hoder. Den-/ kun Qllisling arbeidet de,rborte offentlig kreditt, men argen- Timen din er komen, (over tre spalter) «V i l d u ne kunst S'Jffi etter sigende be- som leder av Nansenmisjonen. tinerne vil ikke plante da de Noe Il e r a l d r i det gjeld. ham e g bs o m pre s i- står i å gjengi noe vesentlig i ta- Det kan forklare Kremls nå- ikke vil vente 8-10 år på re- Skynd deg! Gå til ham og den ti?» lerens utgydelser - i perspektiv- værende anstrengelser for å sultatet. De synes ikke å for- /...' Det var et av de to spørs- isk forkortning. oppnå avspenning internasj:o- stå at en beplantet eiendom han VII hjelpe deg til et lykmål araberne skulle svare på Visse re.ferenters diabolske wor- nal~, - ~~ et tidspu~kt, da I stiger i verdi for hvert år. Alt kelig valg. Og din skjebne vil ved si~ ste~mesed.?el, og muenh~t i å gjengi.alndre doku- Sovjets militære kapasitet er I etter 5 år gir tynningshug_1 være beseglet foir tid og evigspørsmalet stillet pa denne I mentasjoner og menmger enn de større enn noensinne. sten giod inntekt. h t Et 1" '. h. måte virker jo unektelig litt I som i øyemikket er på moden e. IV som an~ 1 O?Platterlig, hvilket sikkert også kom særlig fram under pressens I standeisens og det evige hvsvar hensikten. referater fra det såkalte retts- disse ting, ikke bli meget hjul- tiede aviser, som for eksempel «8. tegn. For hans skyld. Den faktiske ordlyd gjengis oppgjør. pet. Mai» og «Folk og Land». Hans, som for oss kalken imidlertid i selve teksten og Eksempelvis vil en historiker Dette kan visse organer i sin Og således vil det da atter dalyder slik: «Godkjenner du som i fremtiden studerer 0510- tid finne kjedelig, ti formedelst ges for sannheten ti den norske drakk. Nasser som president?» pressens referater og omtale av deres fortielse av vesentlige saker historieskrivning. Be,surC!, sqm d,et Jesus, Jesus, evig takk! og ting blir vedkommende forsker heter på nynorsk. 6 FOLK OG LAND LØRDAG 29. MARS 1958 tvunget til å studere slike p.t, for- A. L. H. A. Aasmundsen.