Oppdragsgiver Fosenhus AS Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 01.06.16 Yrjarsgate 20 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
SAMMENDRAG I forbindelse med rivning av Yrjarsgate 20, skal bygget rives. Bygget er fra?. Den aktuelle bygningsmassen er oppgitt til ca.? m2 fordelt mellom bygningene. Bygget er ett tre bygg med 3 plan og kjeller. Det er tatt utgangspunkt i at alt skal rives. Denne rapporten er utarbeidet etter Miljø og sikkerhetsrådgivnings prosedyre for miljøkartlegging av bygninger. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Alle beregninger er gjort av det som er funnet og er synlig, så tallene vil mangle skjulte forekomster inne i vegger osv. Ved Yrjarsgate 20 ble det påvist forekomster av: Asbest i Soilrør, avventer prøver Bly i pipebeslag Bromerte flammehemmere i cellegummi, gulvtepper EE-avfall Ftalater i alle vinyl flater Isolerglass med PCB, klorparafiner Kadmium i Plastlist, Plastprofiler, Plastrør Kvikksølv i termostat En nedgravd tank PAH i murpipe, tjærepapp avventer prøvesvar PCB avventer prøvesvar Tungmetaller avventer prøvesvar 2
Innholdsfortegnelse Yrjarsgate 20 68/76 SAMMENDRAG... 2 INNLEDNING... 4 Vurderinger... 7 ARSEN 7 Asbest 7 BENZO-A-PYREN... 7 BLY 7 BROMERTE FLAMMEHEMMERE... 8 EE AVFALL 8 FTALATER 9 ISOLERGLASS... 10 KADMIUM 11 KERAMISKE FIBRE... 12 KFK 12 XPS/EPS 12 KLORPARAFINER... 13 KREOSOT 13 KVIKK SØLV... 13 NEDGRAVD TANK... 14 OLJE: 14 OXYBISFENOKSYARSEN... 14 PAH 15 PCB 15 PENTAKLORFENOL... 15 RADIOAKTIVT... 15 TUNGMETALLER... 15 3 MIDLERTIDIG KONKLUSJON... 16 SAMMENDRAG FUNNET MENGDER... 17 VEDLEGG 1 TEGNINGER... 20 VEDLEGG 2... 21 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER... 21 VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER... 28
INNLEDNING Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved bygg i Yrjars gate 20 i forbindelse med forestående rivning. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 01.06.16. Befaringen ble utført av Miljø og Sikkerhetsrådgivning ved miljøkartlegger Morten Jenssen. Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Fosenhus AS Oppdragsgiver Postadresse Telefon / e-post Fosenhus AS Emil Schanches gate 2. 7160 Bjugn Tlf: 72527000 E-post: fosenhus@online.no 4 Rapporten er utført av Miljø og Sikkerhetsrådgivning Firma Postadresse Telefon / e-post Miljø og Sikkerhetsrådgivning Esvikveien 10 Telefon: 90653812 Ved: Morten Jenssen 7140 Opphaug E-post: post@mosr.no Underlagsdokumenter Kartlegging av bygg Plantegninger av alle bygg Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter Miljø og sikkerhetsrådgivnings prosedyre for miljøkartlegging av bygninger.
Kartleggingen setter fokus på: Arsen Asbest Benzo-a-pyren Bly Bromerte flammehemmere) EE avfall (elektriske enheter) Ftalater Kadmium Keramiske fibre KFK-gasser Klorparafiner Kreosot Kvikksølv Nedgravde tanker Olje Oxybisfenoksyarsen PAH PCB Pentaklorfenol Radioaktivt Tung metaller Prøvetaking Prøveresultatene gjelder kun de prøvetatte objektene. Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Dette er basert på utarbeidet riveplan og informasjon gitt av prosjektleder. 5 Ansvar Miljø og Sikkerhetsrådgivning har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er av dekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse og miljøfarlige stoffer i bygget. Miljø og Sikkerhetsrådgivning har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten prøver å gi en oversikt over sannsynlige, påviste helse og miljøfarlige stoffer og riktig håndtering av denne. Miljø og Sikkerhetsrådgivning på tar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag.
Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Det skulle dukke opp ting som mangler i rapporten. Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivningen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Yrjarsgate 20 Gårds- og bruksnummer: 68/76 Byggeår:? Etasje Oppgitt areal [m2] Etasje 1? Etasje 2? Etasje 3? Kjeller? Sum Oversiktskart 6
Vurderinger Det ble gjennomført en full miljøkartlegging av bygget. Noe er delrevet fra før da det har vært en stor vannskade på stedet. ARSEN Det er ikke funnet Arsen i bygget. ASBEST Avventer prøvesvar Soilrør med bly skjøter Soilrørskjøtene skal ikke separeres. Dette fordi det er store muligheter for asbest i pakningen under bly skjøten. Dette kan ikke finnes ut før skjøten blir knust, men da er skaden allerede skjedd med tanke på spredning av asbeststøv. Derfor er det anbefalt at soilrør skjøter blir plukket ned hele og levert som asbestholdig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL-kode *170601 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *170605 Asbestholdige byggematerialer Total mengder estimert Soilrør 18 M BENZO-A-PYREN Det er ikke funnet Benzo-A-Pyren i bygget. 7 BLY Bly rundt pipe.
Det kan være bly rundt pipene. Dette fikk vi ikke fastslått da vi ikke hadde stillas tilgjengelig. Må sjekkes under rivning. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 1451 EAL-kode 17 04 03 Bly Total mengder estimert Ca 50 Kg BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi på rom 1 i kjeller inneholder vanligvis for høye konsentrasjoner med bromerte flammehemmere og kan derfor regnes som farlig avfall. Takes ned og leveres godkjent anlegg. Gulvmatter og gardiner inneholder som regel for høye konsentrasjoner med bromerte flammehemmere og kan derfor regnes som farlig avfall. Takes ned og leveres godkjent anlegg. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Takes ned på vanlig måte og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7155 EAL-kode *170603 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 8 Total mengder estimert 18 Meter Cellegummi 25m 2 Matter EE AVFALL Alt elektronisk samt kabler går under EE da disse inneholder en masse forskjellige stoffer. Takes ned og leveres godkjent anlegg. Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: Lysarmaturer, lysrør El-skap/tavler Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, nødlys etc. Ventilasjonsaggregater El-kjel Varmtvannsberedere Hvitevarer
EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig. 9 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. FTALATER Gulvbelegg Det ble ikke tatt prøver av de ulike typer vinylbelegg i bygningene. Se til skisserte plantegninger for omfang av vinylbelegg.
Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg). Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke på- vist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljø- farlige. 10 Da erfaring tilsier at de fleste vinylbelegg inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Alle vaskelister langs vegger inneholder erfaringsmessig også ftalater over grensen for farlig avfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt spesifisert gulvbelegg og alle vaskelister, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7156 EAL-kode *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Total mengder estimert 78m 2 ISOLERGLASS Mesteparten av vinduene i bygget er fra perioden 1973-1992. I årene mellom 1965 til 76 er det i hovedsak PCB som er brukt i limet. I årene 1977 til 1994 er det i hovedsak klorparafiner som er brukt i limet. I årene 1994 til D.D er det i hovedsak brukt ftalater. Alle isolerglassruter bør derfor håndteres som farlig avfall da det er kun tester av hvert vindu som kan friskmelde de. Miljø og Sikkerhetsrådgivning forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer.
Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige byggematerialer): Thermopan vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge og rivningsarbeid som inneholder PCB). Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer). Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1994, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer). Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. Vinduer i tre. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan innholde kadmium eller bly stabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene be- finner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht Rutereturs liste og info funnet på www.ruteretur.no. Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for egne vindustegninger. Total mengder. Funnsted Produksjonsår Antall PCB Klorparafiner Ftalater Bly Se kart 1965-1976 6 X Se kart 1976-1994 34 X Se kart 1994-nå 11 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCBholdige iht. Ruteretur systemet. KADMIUM Plastprofiler henvist på kart inneholder vanligvis for høye konsentrasjoner med kadmium og kan derfor regnes som farlig avfall. Rives opp og leveres godkjent anlegg.
Plastrør, Plastlist, Plastprofil, Plastgulv Det ble ikke tatt prøver av de ulike typer plast i bygningene. Se til skisserte plantegninger for omfang. 12 Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Kadmium er over 1000 mg/kg Kabelkanaler Alle kabelkanaler kan leveres sammen med EE-avfall til godkjent mottak (litt forskjellig praksis på mottakene) Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7091 EAL-kode Total mengder estimert *170903 annet avfall fra bygge og rivningsarbeid som inneholder farlige stoffer 10 Meter kabelkanal 68 Meter Plastlist 4 Meter plastrør KERAMISKE FIBRE Det er ikke funnet keramiske fibre i bygget. KFK Det er ikke funnet KFK i bygget. XPS/EPS Det er ikke funnet XPS eller EPS i bygget.
KLORPARAFINER Det er ikke funnet klorparafiner foruten det som er beskrevet i kapitel om issolerglass. KREOSOT Det er ikke funnet Kreosot i bygget. KVIKK SØLV Alle utslagsvasker er testet for kvikksølv og det er ikke funnet spor av kvikksølv. Termometer Det er funnet termometre i bygget. 1 3 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Disse inneholder kvikksølv og må takes ned hele og leveres godkjent anlegg Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7081 EAL - kode *060404 kvikksølvholdig avfall Total mengder estimert 2 Stk Skrevet av : Morten Jenssen Kontrollert av: Emil Sundseth 01.06.2016
NEDGRAVD TANK Yrjarsgate 20 68/76 14 Det er funnet en nedgravd tank på stedet. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Den må renses på forskriftsmessig måte og leveres godkjent anlegg. Ved mistanke må jord rundt tanken testes for forurensninger Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL-kode *130701 fyringsolje og dieselolje Total mengder estimert 1 tank ukjent antall liter. OLJE: Det er ikke funnet Olje i bygget. OXYBISFENOKSYARSEN Det er ikke funnet oxybisfenoksyarsen i bygget.
PAH Murpiper som ikke er feid har som regel for høye verdier av PAH. Må enten feies eller leveres i sin helhet som PAH holdig avfall til godkjent anlegg. 15 Tjærepapp. Det ble tatt prøver av tjærepappen i bygningen. Avventer prøvesvar. PCB Avventer prøvesvar. PENTAKLORFENOL Det er ikke funnet Pentaklorfenol i bygget RADIOAKTIVT Det er ikke funnet radioaktivt i bygget. TUNGMETALLER Avventer prøvesvar.
MIDLERTIDIG KONKLUSJON Yrjarsgate 20 68/76 Asbest Avventer prøvesvar på det som er testet. Soilrør skal ikke skilles, men leveres hele som asbestholdig avfall. Krever ikke asbestsaneringskurs om det ikke blir demontert i skjøtene da det er her asbesten finnes. Bly Må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak. Bromerte Flammehemmere Må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag. Ftalater Gulvbelegg og vaskelister, som inneholder ftalater skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB holdige iht. Ruteretur systemet. 16 Kadmium Plastprofiler og Plastrør, som inneholder kadmium skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Kvikksølv Termometre må takes ned hele og leveres som kvikksølvholdig avfall. Nedgravd tank Tank må rengjøres og sertifiseres. Leveres deretter som metal om den er av stål. Leveres som restavfall om den er av glassfiber. PAH Murpipe må feies eller leveres som PAH holdig avfall. Tjærepapp avventer prøvesvar. PCB Avventer prøvesvar på maling og betong Tungmetaller Avventer prøvesvar på maling og betong. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig rivning tiltar.
SAMMENDRAG FUNNET MENGDER Materiale Plassering/ funnsted Antatt mengde Vekt pr. enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar Asbest Avventer svar Bly Metalisk bly Rundt murpipe og ventilasjon 50 kilo 2 stk takhatt Rives av og leveres som bly. 17 Bromerte Flammehemmere Cellegummi Matter 18 Meter Cellegummi 25m 2 Matter EE-Avfall Div Ca 300 kilo Ftalater Gulvbelegg Ca 78m 2
Isolerglass Vinduer 6 stk PCB 34 stk Klorparafin Kadmium Kabelkanal Plastlister Plastrør Kvikksølv Termometer 10 Meter kabelkanal 68 Meter Plastlist 4 Meter plastrør 2 stk 18 Nedgravd Tank Fyringsolje tank 1 Stk ukjent antall liter PAH Avventer prøvesvar PCB Avventer prøvesvar
19 Yrjarsgate 20 68/76 Tungmetaller Avventer prøvesvar
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1 Yrjarsgate 20 68/76 VEDLEGG 1 TEGNINGER Ikke ferdig. Avventer prøvesvar 20
VEDLEGG 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved rivning og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Arsen Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bla. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Denne bruken har vist seg å være svært helseskadelig,da mugg reagerer med arsen og danner giftstoffer som spres via luft og er helseskadelige for mennesker. Arsenforbindelser generelt kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk. Arsen er også bruk i fugemasse og plastbaserte takbelegg som middel for å hindre vekst av alger. Arsenforekomster over grenseverdi for farlig avfall må sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Den største forekomsten av arsen kommer i dag fra trykkimpregnert trevirke Det har lenge blitt brukt store konsentrasjoner arsenikk til trykkimpregnering av tre mot forråtnelse og soppdannelse. I dag er denne bruken ikke tillatt. I stedet trykk impregneres tre med kopperforbindelser som gir opphav til den kjente grønne fargen på slikt trevirke. Selv om undersøkelser viste at arsen ble vasket ut og dermed forhøyet arsenkonsentrasjoner i områder nær tømmer behandlet på denne måten, er hovedproblemet bruk av dette trevirket til oppvarming. Asken inneholder store konsentrasjoner svært giftig arsen. Etter 2002 blir treverket impregnert med kobber alene. Trykkimpregnerte materialer med CCA skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg i egne fraksjoner Bruksområder: Fugemasser, tapet, trykkimpregnert trevirke. Avfallsstoffnummer: Fugemasser: 7051 CCA impregnert: 7098 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 21
Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Yrjarsgate 20 68/76 Bruksområder: Isolasjon i rørbend, ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak og vegg plater og innkassinger (ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallsstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Metallisk: 1451 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 22
Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. De omkring 75 ulike stoff inneholder grunnelementet brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes (Klif) prioritetsliste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta og okta BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Yrjarsgate 20 68/76 Bruksområder: Isolasjon i rørbend, ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg plater og innkassinger (ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EEprodukter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for prioriterte flammehemmere 23 EE Avfall RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbruker elektro: Nærings elektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. EE-avfall Bruksområder: Transformatorer, lysrør og sparepærer, eltavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, Avfallsstoffnummer: EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall.
Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, Grense for farlig avfall: installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse som EE-avfall og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbruker elektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på myndighetenes (Miljødirektoratet) prioritetsliste. Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter Kosmetikk PVC isolerte kabler Avfallsstoffnummer: 7156 Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DBP 24 Kadmium Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av 1900- tallet, men fra ca 1950-årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Kadmium ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, i bilderør i tver, samt som loddemetall for å sammenføye rør og Bruksområder: Bland annet, Plast, Smykker, maling, leketøy loddemidler, EE og PVC Avfallsstoffnummer: 7091
elektriske komponenter. Kadmium er også brukt Grense for farlig avfall: som fargepigment i maling. Slike forekomster gir 2500 mg/kg ofte en lavforurensning, men ikke farlig avfall. Metallet er også bruk i NiCd-batterier. Disse leveres som EE-avfall. Kadmium er klassifisert som kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Kadmium gir også mulig fare for skade på forplantningsevnen og foster. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt nivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Kadmium tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene. Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som mykner og brann hemmer. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Bruksområder: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Avfallsstoffnummer: Klorparafinholdige isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP 25
Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og opp- konsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykks målere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallsstoffnummer: 7081 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg 26 PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallsstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16
PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer med produktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved rivning bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fuge- masse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fast- satt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks. fra isolerglassruter. Da må både isolerglass ruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Yrjarsgate 20 68/76 Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensat- orer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elas- tisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspentutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallsstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7 27
28 Yrjarsgate 20 68/76 VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER Ikke mottatt ennå.