Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State University leder David Huff et foredlingsprogram for perenn (flerårig) tunrapp, Poa annua reptans Ettårig Poa annua Mellomform Flerårig Tett, typisk flerårig type Mindre tett mellomform Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) 1
Kanadiske forsøk stort sett i kontollert klima Grunt rotsystem Lysegrønne blader med båtspiss Finnes det tunrapp som kan overleve en skandinavisk vinter? Finnes geografisk variasjon i frysetoleranse? De kanadiske forsøka viste også klar sammenheng mellom innhold av reservekarbohydrater og frosttoleranse Fruktaner det viktigste reservekarbohydrat Kandierne samlet inn stedegen tunrapp fra golfbaner i ulike deler av USA og Canada. Materialet ble utsatt for frysetest Tunrapp fra nordlige områder med mye snø hadde dårligere frosttoleranse enn tunrapp fra områder med mindre snø lenger sør. Finnes det tunrapp som er sterkere mot snømugg og / eller isdekke? Vinteren 2005-06 ble følgende prosjekt gjennomført ved Penn State University: Prøver av 13 av de mest lovende sortene av flerårig tunrapp ble tatt inn fra en avslutta sortsgreen i slutten av november, etter naturlig avherding. Sortene ble testa for resistens mot rosa snømugg (Microdochium nivale). Toleranse til rosa snømugg (Microdochium nivale) Sortene ble også utsatt for simulert isdekke av ulik varighet. I dette forsøket ble krypkvein Penn A-4 fra en nabogreen brukt som kontroll. 2
Prøver av ulike sorter tatt fra forsøksgreenen i slutten av november ble inokulert med Microdochium nivale For å sikre 100% relativ luftfuktighet ble pottene plassert i plastposer med litt vann i bunnen av hver pose. Usmitta potter ble brukt som kontroll Pottene ble plassert i mørke i en inkubator ved 1ºC i 35 dager Allerede etter 10 dager begynte det å vokse snømugg på smitta potter Etter 35 dager ble smitta potter og kontrollpotter flytta til veksthus for å bedømme overlevelse / gjenvekst Mycelet ble fjerna fra halvparten av hver smitta potte Det viste seg å være klare forskjeller mellom tunrappsorter i evne til å tåle snømugg Usmitta kontroll Relativ gjenvekst etter snømuggangrep i ulike sorter Smitta 3
Hva viste de parallelle forsøka i Canada? Også de kanadiske forsøka fant man snømuggresistens i en del av det innsamla materialet Ca 1/3 av innsamla materiale hadde en viss grad av resistens Resistente Følsomme (ikke resistente) Kanadierne fant også at resistente genotyper jamt over inneholdt mer fruktan (reservekarbohydrater) enn de andre genotypene. Lageret av reservekarbohydrat var viktig for snømugg-toleransen. I Kanada etterprøvde man også om resistensen fungerte under praktiske feltforhold Sylindre av resisitent og ikke-resistent tunrapp ble planta inn i en green om høsten Stort sett hadde økotyper med god smømuggresistens også bedre frosttoleranse. Det vil altså være mulig å velge ut sorter som er sterke mot begge disse typer stress 4
Men hva med evne til å tåle isdekke? I forsøket på PSU ble simulert ved å vakuumforsegle prøver i tett plast: Hvorfor overlever graset ikke under isen? Opphoping av giftige eddiksyre, smørsyre eller andre giftige gasser? Mangel på oksygen / opphoping av CO 2 Uttapping av karbohydrater Kombinsjoner Posene ble åpnet og turf-prøvene planta i potter. Etter 23 dagers simulert isdekke var det fortsattt liv i ca 80% av tunrapp-sortene Posene ble oppbevart i mørke i en inkubator ved 1ºC i ulik tid Etter 25-30 dagers simulert isdekke begynte posene å miste vakuum. I poser med tunrapp begynte det å akkumuleres gass Tunrapp Penn A-4 5
Ved åpning av posene etter 26 dager ble det tatt prøver for analyse av gassen i posene Klart mer av giftige, anaerobe nedbrytningsprodukter i tunrapp enn i krypkvein Penn A-4 Etter 40 dagers isdekke var samtlige tunrappsorter døde, men det var fortsatt liv i Penn A-4. Et nytt forsøk ble gjennomført med uttak av prøver av tunrapp og Penn A-4 med tre dagers intervaller. Dette forsøket viste følgende: I de kanadiske forsøka fokuserte en på temperatur under isen, samt forholdet mellom oksygen og CO 2 Resultatene viste at både temperaturen under isen og O 2 / CO 2 forholdet var avgjørende Ved 1 C under isen ble karbohydratlageret tappet veldig raskt! 6
Forsøkene ved Penn State University og i Quebec, Canada, representerer worst case med helt tett isdekke (ice encasement, not only ice cover) Under feltforhold er isen ofte ikke helt tett. Forsøk ived Olds College in Alberta har vist at tunrapp kan overleve 45-60 og krypven 90-120 dager under isdekke. De anbefaler likevel å fjerne is på tunrappgreener så fort den er dannet: Sitat: It would appear that immediate removal of ice would be most appropriate for annual bluegrass and that removal after 45 days is too late. Forbruket av syre (O 2 ) under isen skyldes ikke bare graset, men også mikroorganismene Jo større innhold av organisk material i topplaget, jo større risiko for anaerobe forhold. Ved risiko for isdekke / anaerobe forhold må vi være ekstra nøye med filtkontroll! Andre undersøkelser / forhold som påvirker overvintringsevnen hos flerårig tunrapp: Kanadiske forsøk viser også at vekstpunktet til tunrapp avherdes, tar opp vann og dermed fryser i stykker. Dette kan skje til ulike tider på vinteren. Vekstpunktet til tunrapp bør aldri være i kontakt med smeltevann! Generelt er vinterkvila mye svakere i flerårig tunrapp enn i andre, flerårige grasarter. Tunrapp er derfor særlig følsom for ustabile vintre. ENDELIG KONKLUSJON: Gjennom foredling kan vi finne fram til sorter av tunrapp som tåler mer rosa snømugg. Hovedinntrykket er men alt i alt viser forsøka at tunrapp ha liten sjanse for å overvintre i Norge. 7