1964-2004 Betong uten grenser Utviklingen av norsk fabrikkbetong gjennom 40 år
Altertavlen i Tjensvoll kirke i Stavanger er et mesterverk i seg selv. Den er støpt på stedet. Billedkunstner er Tor Lindrupsen, mens de bygningsmessige arbeidene er utført av Skanska. Dette er forskalingsarbeid av ypperste kvalitet. Betongen kommer fra Sola Betong. Støpearbeidene har vært en utfordring i seg selv. Resultatet kan man være bekjent av. 2
Forord Vi presenterer her en noe annerledes jubileumsberetning om Norsk Fabrikkbetongforening FABEKO - som i år er 40 år. I stedet for å starte med historien, innleder vi om mulighetene betongen gir i dag. Vi har også plukket frem en del bilder som mer enn ord forteller om hvilke fantastiske muligheter betongen gir ikke minst når det gjelder spenst, holdbarhet og estetikk. Betong er mulighetenes materiale det kan formes som man selv ønsker. Det er bare å bruke fantasi og kreativitet Betong er uten grenser. Den første fabrikkbetongvirksomheten startet i Norge på begynnelsen av 1930- årene. I startfasen var det mye hemmelighetskremmeri. Ja, man voktet sine fabrikker som reneste forsvarsanlegg. Ingen utenforstående fikk komme inn for å spionere. Heldigvis er det blitt mye større åpenhet. I mange år var det et konfliktfylt forhold mellom sementleverandørene og fabrikkbetongbransjen. Bakgrunnen var særlig amper da sementindustrien selv begynte å produsere betong. I dag er det et godt og konstruktivt samarbeid mellom partene. Ellers har den teknologiske utviklingen vært enorm i løpet av disse 40 årene. Jeg husker da jeg som guttunge på begynnelsen av 1950-tallet besøkte en onkel av meg som jobbet på en betongstasjon i Kristiansund. Det jeg husker best var masse spetakkel og masse støv. Den gang bar man sementsekker på ryggen opp en bratt stige. På toppen av plattformen ble sekken åpnet og sementen ble tømt i blanderen. Et forferdelig slit og en uholdbar arbeidsplass spør du meg. I dag sitter operatørene i sine oppvarmede kontrollrom. Datamaskiner styrer hele prosessen hvor avansert utstyr gjør jobben. Man vet eksakt hvilke resepter man kjører etter og hvilken betong man får ut. I løpet av disse årene er det utviklet nye sementtyper, tilsetningsstoffer, tilsetningsmaterialer og godkjente tilslag som gir betong av beste kvalitet. Takket være den storstilte forskningen vi har hatt i Norge ikke minst takket være alle betongplattformene i Nordsjøen og nordover så er Norge i dag i verdensklassen når det gjelder betongproduksjon. Det er ellers hyggelig at Byggeindustrien er blitt bedt om å lage dette jubileumsskriftet. Vårt håp er at man kan finne inspirasjon og kunnskap. Ellers takker vi alle samarbeidspartnere og ikke minst annonsørene i dette magasinet. Uten deres bidrag ville vi ikke fått et slikt resultat. Oslo i februar 2004 Per Helge Pedersen Ansvarlig redaktør i Byggeindustrien 3
Innhold Hva andre mener om betong:. Byggherren... 6. Arkitekten... 8. Rådgiveren... 10. Entreprenøren... 12 Og hva mener FABEKO-formannen... 14 Betonghistorien... 16 Fra støv og slit til hightech automatikk:. FABEKO: 1964-1994... 18. FABEKO: 1994-2004... 21 Fabrikkkonferanser... 24 Formenn/daglige ledere... 24 Årets betongstasjon... 25 Dette jubileumsskriftet for FABEKO er utarbeidet i samarbeid mellom FABEKO og Byggeindustrien. Ansvarlig redaktør: Per Helge Pedersen Ellers har det kommet redaksjonelle bidrag fra Arve Brekkhus, Hallvard Magerøy og Statsbygg. Vi har fått anledning til å hente bilder fra arkivene til Norcem, Embra, FABEKO, NorBetong og Sola Betong. Sats og layout: Christian Aschjem, Bygg og Anlegg Media AS. Trykk: Stibo Graphic AS. 4
Foto: www.fotografene.no
Byggherren om betong: Utmerket byggekunst i betong Statsbygg har gjennom sin byggevirksomhet for staten et spesielt ansvar for utformingen av våre omgivelser og vi har som ambisjon å være et forbilde på dette feltet blant byggherrer. For oss er det viktig å sikre god arkitektur i våre byggeprosjekter. Riktig valg av materialer inngår som en viktig del i det, og vi søker å benytte materialenes egenskaper på best mulig måte», sier Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg. Det er heldigvis lenge siden bruk av betong var synonymt med «Gråbeinsgårder» og rektangulære post- og telehus. Det arbeidet som har vært lagt ned på produktutvikling og kvalitetsforbedringer av betong som bygningsmasse fra næringens side, har åpnet for nye anvendelser, større dimensjoner og til at man kan være trygge på å kombinere flere byggematerialer! Betongtavlen 2000 for Ivar Aasen-tunet i Ørsta. Betongtavlen ble også tildelt Statsbygg for Realfagbygget ved NTNU i Trondheim, sammen med arkitektkontorene HUS og Narud, Stokke, Wiig AS. Bygg for biologiske basalfag (BBB) ved Universitet i Bergen ble offisielt åpnet i september i fjor. I dette bygget er betong et viktig virkemiddel i det arkitektoniske ut- Adm. direktør Øivind Christoffersen rykket, ved blant annet bruk av synlig flater i hvit betong på fasader, samt betong i gulv. All betong i bygget er plasstøpt. BBB er et svært avansert og høyteknologisk bygg. Det er nettopp i slike unike, kompliserte byggeprosjekter vi får dratt maksimal nytte av den erfaring og kompetanse Statsbygg har», sier Øivind Christoffersen. Foto: Thomas Bjørnflaten, Statsbygg Betongtavlen som Norsk betongforening deler ut for «utmerket byggekunst i betong med tanke på miljømessig, estetisk og teknisk utnyttelse», er en bransjepris som vi setter høyt og som vi er stolte mottakere av.» Statsbygg, sammen med arkitekt Sverre Fehn mottok Ivar Aasen-tunet er et flott betongprosjekt. I Pilestredet Park og Fornebu har Statsbygg lagt stor vekt på miljøkrav og bærekraftighet i utviklingen av disse områdene. Reduksjon av avfallsmasser fra riving og bygging, økt ombruk og gjenvinning av materialer, er et hovedmål for Pilestredet Park-prosjektet. Resultatene viser at 98 prosent av rivemassen gjenvinnes, der 70-80 prosent av disse massene er betong. Det sparte miljøet for over 2000 lastbiltransporter. Betong/tegl ble knust og sortert på stedet og gjenbrukt i terrengfylling og gang- og sykkelveier. Statsbygg mottok i 2003 miljøprisen Glassbjørnen for dette arbeidet. På Fornebu har Statsbygg ledet arbeidet med å etablere et miljøoppfølgingsprogram, som blant annet setter mål for massehåndtering. Det ble igangsatt FoU-prosjekter som blant annet gikk på bruk av knust betong og teglstein i veibygging. Knust betong og tegl har vist seg å være godt egnet som fundament og omfyllingsmasser i grøfteanlegg. Produksjon av ny betong med resirkulert tilslag vil bli aktuelt etter hvert som byggeaktiviteten på Fornebu øker. 6
Det som kjennertegner Realfagbygget ved NTNU i Trondheim er de hvite plasstøpte betongoverflatene. 7
Arkitekten om betong: Utførelsen er avgjørende Betong er et helt uovertruffent materiale i kjeller og grunnmur. Det er også et enorm formbart materiale som fra en arkitekts synspunkt kan gi de mest fantastiske resultater. Men skal man bruke betong i fasader og interiører er utførelsen avgjørende om man skal få til et godt resultat, sier den kjente arkitekten Ole Wiig i Narud Stokke Wiig et selskap som har fått Betongtavlen tre ganger. Vi har mange eksempler på flotte betongbygg både i innog utland. Men det er kort fra det fantastiske til det begredelige resultat om man ikke har nok kunnskaper om utførelse. Jeg har sett mange eksempler på at det som i utgangspunket har vært flott betong levert fra betongstasjonen, har blitt et skjemmende byggverk på grunn av at det er gjort feil på byggeplass. Skjerper man seg er det opplagt at anvendelsen av betong kan øke, mener Wiig. For vår del har vi ofte beskrevet hvit betong. Det har ofte vært vellykket. I forbindelse med realfagbygget ved NTNU som også har fått Betongtavlen, ble det brukt mye hvit betong. Mitt inntrykk er at både betongleverandør og entreprenør skjerper seg når man skal gjøre noe spesielt som f. eks ved bruk av hvit betong. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke bruker mer hvit betong. Sammenligner vi med grå betong som «gråter» i regnvær, fremstår den hvite betongen som ren og uberørt. Ellers vil jeg berømme alle berørte parter når det gjelder betongarbeidene på terminalbygget på Gardermoen. Søylene er blitt svært flotte, men så ble det også lagt betydelig arbeid ned i denne del av jobben. Når det gjelder Gardermoen, er vi også fornøyd med betongen i flytårnet. Det var en stor betongjobb som også fikk Betongtavlen. Den tredje Betongtavlen vi har fått i firmaet, gjaldt privatboligen til Jørn Narud. Arkitekt Ole Wiig sier at det stilles store krav til utførelsen av betongarbeider. Ellers er det mange utfordringer man står overfor når det gjelder å bruke betong. Det er mange ulike forskalingsløsninger, men som sagt. Mitt inntrykk er at det gjennomgående er for lite kunnskaper ute på byggeplass. Jeg mener at vi i de siste årene har tapt mye ekspertise på utførelsessiden, mens kunnskapsnivået har økt mye på betongstasjonene, sier han. Mitt råd er at betongbransjen bør satse mer på opplæring og at alle deler av næringen snakker bedre sammen. Det er få land i verden som kan mer om betong enn Norge, men det gjelder at man utveksler kunnskap. Betong er et fantasisk materiale som har enorme muligheter om materialet brukes riktig, sier han. 8
Terminalbygget på Fornebu viser det flotte samspillet mellom betong og tre. Flyplasstårnet på Gardermoen er et majestetisk stykke betongarbeid. 9
Rådgiveren om betong: Uovertruffen for store konstruksjoner Betong er et helt unikt materiale til bruk for store konstruksjoner. Det har vi sett ikke minst på de store betongdammene i vannkraftsammenheng, på broer og kaier, og ikke minst på betongplattformene ute i havet, sier adm. direktør Tor Ole Olsen i Dr. techn. Olav Olsen A/S. Dette firmaet har stått helt sentralt i konstruksjonen av de store plattformene. For en konstruktør må man selvsagt velge de materialer som er best egnet til det som skal bygges. Vi har jobbet med mange store konstruksjoner som står ute i havet. Med de belastninger det medfører, har betongen mange fordeler. På dette området er betongen uovertruffen. Betong som egentlig er limt stein kan formes slik man selv ønsker. Det gir konstruktøren grenseløse muligheter, sier Olsen. Samvirket betong/armering gjør at man kan bygge enormt sterke konstruksjoner som tåler det aller meste av påkjenninger. Adm. direktør Tor Ole Olsen kan vel mer om betongplattformer enn de fleste. Betongen tåler store vanntrykk og bølgebelastninger bedre enn noe annet materiale. Prismessig er det også gunstig å bruke betong fremfor andre materialer i svært mange sammenhenger. Man kan også trekke på arbeidskraft og byggeindustri hvor i verden man måtte befinne seg når man skal lage en betongkonstruksjon. Selvsagt er det forskjell på en garasje og en Troll-plattform, men grunnprinsippene er de samme. Ny æra Ellers er det morsomt å se at vi nå synes å stå foran en ny ære når det gjelder betongplattformer. Aker Kværner er i gang med flere prosjekter og mange andre står for tur. En rekke nordmenn som var sentrale i plattformbyggingen for ti år siden, men som siden er spredd for alle vinder, kommer nå sammen igjen. Mange ser på de store betongkonstruksjonene som en veldig utfordring. Mange gleder seg derfor over at man nå er i gang igjen med betongplattformer og andre store betongkonstruksjoner. Denne illustrasjonen viser Statfjord A i full størrelse plassert inne på Bergen havn. 10
Byggingen av betongplattformene har gitt Norge mye kunnskap. 11
Entreprenøren om betong: Vi er skapt på betong Hele vår eksistens er bygget på betong, sier adm. dir. Petter Eiken i Skanska Norge AS. Det hele startet da grunnleggeren av bedriften Fredrik Selmer i 1906 reiste til Tyskland for å lære mer om jernbetong og de muligheter armert betong ga. Han var for øvrig ikke den eneste som reiste utenlands for å lære om betong. Det gjorde også en rekke andre gründere blant entreprenørene. Betong har vært vår basis og kjernevirksomhet. Selv om bedriften også har engasjert seg i mye annet, er og blir betong det viktigste byggemateriale for en bedrift som Skanska, sier Eiken. Det er også et materiale som har en historisk sus. Jeg reiser hvert år til Roma, og da er et besøk til Pantheon en selvfølge. Det var keiser Augustus som la ned grunnsteinen (bygget 127 e Kr.) til dette praktbygget i betong. Jeg tror at betong i overskuelig fremtid vil være vårt viktigste byggemateriale, sier Petter Eiken. Adm. direktør Petter Eiken liker betong. Takket være betongen har vi utviklet en rekke spenstige konstruksjoner som har vært helt avgjørende for samfunnsutviklingen. Betong har en rekke gode egenskaper som gjør at materialet har fått den enormt store betydningen som det har fått. Norge har vært et foregangsland, og våre betongkonstruksjoner står vel for noe av det beste av ingeniørkunst verden har sett. Et besøk til Pantheon i Roma viser betongkunst av høyeste klasse. 12
Det er bygget flere tusen betongbruer i Norge. Skråstagbrua på Helgeland får være en representant for disse i dette jubileumsskriftet. 13
Formannen i FABEKO: Betongen skal løftes fram Huset ved havet som ligger på Hellestø i Sola kommune i Rogaland, er bygget i betong. Selv mye av innredningen er i betong. Leverandør er Sola Betong. Hele mur-og betongbransjen tar nå et krafttak for å vise hvor viktig de sementbaserte produktene er. Fabrikkbetongforeningen slutter fullt opp om den kampanjen som nå starter. Dette jubileumsmagasinet er et ledd i dette arbeidet, sier Per Bjorland. Han er administrerende direktør i Sola Betong AS og formann i FABEKO. Jeg begynte i ferdigbetongbransjen i 1975 som leder av et ferdigbetongselskap. I perioden frem til 1986 da jeg flyttet over til kundesiden som entreprenør, var det stadig utvikling i bransjen. Teknisk så vi en stor utvikling i dataverden når det gjaldt styringssystemer. Likeså var det utvikling i betongteknologi. Jeg var borte fra ferdigbetong fra 1986 til 1993, og jeg må si det var en forandret bransje jeg kom tilbake til. Betongteknologisk følte jeg meg på mange måter akterutseilt på de 7 årene jeg hadde vært ute av bransjen. Betongen hadde blitt et helt annet produkt. Den store forandringen ble gjort mulig med alle de nye tilsetningsstoffene som var utviklet. Tidligere var det L og LP-stoffer. Nå var det kommet en mengde tilsetningsstoffer som gjorde det mulig å skreddersy resepter til det formål den skulle brukes til. Begreper som retardering, akselering, superplastifiserende m.m. var nå blitt hverdagsbegreper og hverdagsutfordringer. Adm. direktør Per Bjorland i Sola Betong er formann i FABEKO i jubileumsåret. Før måtte gulv og dekker som skulle pusses, bearbeides med vakuummatter for å suge ut det overflødige vannet som måtte tilsettes for å få en akseptabel flyt. Nå tilsetter du den korrekte vannmengde så ordner tilsetningsstoffene med flyten kunden forlanger. En kan legge ut flytbetong der entreprenøren etter 1 2 timer kan kjøre utpå med store pussemaskiner. 14
Takket være tilsetningsstoffene har vi også utviklet SKBbetongen (selvkomprimerende betong). Dette er og en nyvinning for HMS der mye av slitet og belastningene knyttet til vibrering er borte. En moderne betongfabrikk er i dag blitt høyteknologisk prosessindustri. Avanserte datasystemer sørger for sikker proporsjonering og blanding av betongen. Moderne blandemaskiner blander effektiv og raskt. På transportsiden skjer det også en utvikling. Betongbiler med hydrauliske teleskoprenner, transportbånd og pumper har strukket verdikjeden stadig nærmere forskalingen. Omfattende strukturendring Ellers har det i de siste årene vært en dramatisk strukturendring i ferdigbetongbransjen. Tidligere var det en stor aktør i bransjen som hadde en rekke betongstasjoner, NorBetong. Nå har vi fått nok en stor aktør på banen, nemlig Unicon. I tillegg er det selvsagt fortsatt mange frittstående betongprodusenter. Det gledelige i denne situasjonen er at de store aktørene fortsatt tar et ansvar i FABEKO. De er også villig til å sette inn ressurser i foreningens arbeid. Mange oppgaver Oppgavene til FABEKO er fortsatt mange. De nye standardene krever sitt i forbindelse med opplæring og innføring. Vi har nå også startet arbeidet med å etablere en pumpegruppe. Utpumping av betong er også et fag som krever oppfølging. I en moderne betongfabrikk er det i dag mye hightech. Videre arbeider FABEKO med markedsorientering/ markedsføring, kompetansetiltak, dokumentasjon, miljøspørsmål, informasjonsspredning, produktutvikling og tekniske spørsmål. FABEKO har hatt sine oppturer og nedturer. For noen år siden var hele organisasjonen i stor krise, men heldigvis kom vi oss også gjennom den perioden. I dag er optimismen kommet tilbake både når det gjelder foreningens arbeid og når det gjelder fremtidsutsiktene for ferdigbetong, sier Bjorland. FABEKO-konferansen Fabrikkbetongkonferansen er selvsagt annerledes i dag enn den var i starten. De første årene var det fotside kjoler og høy sigarføring. Nå er det en større bredde i deltakelsen. Det er heler ikke uvanlig at en betong-familie tar med sine barn og barnebarn og gjør konferansen til et treffsted med et familiesosialt tilsnitt Ved Sola Betong har man tatt vare på en gammel kontrollpult fra 1955. Årets konferansen feires i år med 40-årsjubileum for FABEKO. Vi håper at vårt valg av Tallin som konferansested skal gi deltakerne en spesiell interessant og trivelig opplevelse som kan gi inspirasjon til det videre arbeid i FABEKO og FABEKOs medlemsbedrifter, sier Bjorland. 15
Betonghistorien Betong et materiale fra tidenes morgen Menneskene har brukt betong i flere tusen år. Og i motsetningen til mange andre gamle byggverk står betongbyggene fortsatt og det vil de forsatt gjøre. Men hvordan kunne man bygge i betong lenge før man hadde sementfabrikken kan man saktens spørre. Årsaken er enkel. Naturen har selv skapt sine «sementfabrikker» gjennom for f eks vulkaneksplosjoner. Den eldste betongkonstruksjonen som er menneskeskapt og som vi kjenner er mer enn 10 000 år gammelt. Det er et stort område med komprimert dekke som består av sandholdig tilslag bundet sammen av kalkholdig bindemiddel og sand. Det er funnet nær Yiftahèl nær hovedveien mellom Haifa og Karmelfjellet i Israel. Det er også funnet et hyttegulv i Lepenski-Vir i tidligere Jugoslavia. Man bygde da et betonggulv med en tykkelse på 25 centimeter ved å blande kalksement (som man fant 300 km lenger oppe langs eleven) med sand, singel og vann. Reaksjonen som da fulgte ga et varig trykkfast steinmateriale som altså er betong. Dette gulvet er datert 5 600 f.kr. Romerne kommer Egypterne brukte også betong, men det var først romerne som virkelig fikk fart på betongbyggingen. De utviklet Pozzolan-sement fra rødt vulkans pulver som man fant utenfor Napoli. Alle kjenner vel de mange fantastiske byggverkene romerne bygde. Mange av dem står fortsatt like imponerende. Men da Romerriket brøt sammen, forsvant også kunnskapen om betong. Det var først tusen år senere at betongen ble «gjenoppfunnet» denne gang av normannere i Storbritannia. De bygde Readingkirken i 1127. Ble glemt Men århundrene gikk uten at det ble noen særlig fart i 16
bruken av betong. Det var først i 1756 at det begynte å skje noe da John Smeaton bygde det tredje fyrhuset på Eddystoneklippene. Et hundre år senere ble en rekke sementfabrikker etablert. De var alle basert på Portland Cement-patentet. Norge tidlig ute Den første betongkonstruksjonen i Norge, er den gamle Farrisdammen ved Larvik. Hollandske håndverkere tok med seg sement fra utlandet og bygde opp denne dammen. Det skjedde i 1764. Norge var ellers tidlig ute når det gjelder sementproduksjon. Allerede i 1840-årene var det produksjon både i Bunnefjorden ved Oslo og ved Akerselva. Men lykken ble kortvarig for disse produsentene. I 1888 ble så grunnlaget lagt for dagens sementproduksjon ved dannelsen av Christiania Cement Aktiebolag på Slemmestad. Jernbetong Det var først når man klarte å finne frem til den riktige armeringen at betongen kunne vise hvilket fremragende materiale den er. Jernbetong var betegnelsen man brukte i en rekke år. Vi kommer ikke utenom å nevne franskmannen Hennebique som kanskje må få betegnelsen den moderne betongens far. Fabrikkbetongens opprinnelse Fabrikkproduksjon av betong startet i 1875. Det var da tyskeren Robert Guthman fra Berlin som startet den første fabrikken som leverte ferdigblandet mørtel. Han baserte seg på en ide som en britisk ingeniør ved navn Decon kom med noen år tidligere. Det første verket for produksjon og salg av ferdigblandet betong ble etablert like over århundreskiftet av en pensjonert tysk «regjeringsbyggmester» Jürgen-Heinrich Magens fra Hamburg. Han har senere blitt karakterisert som oppfinneren av fabrikkbetong. Den store utfordringen var å holde betongen fersk til den kom til formen på byggeplass. Datidens transportmulighet var hest og kjerre. Magens tok patent på en teknikk hvor han kjølte ned betongen ned mot frysepunktet før den ble transport til byggeplass. Det var en stor dag da Magens den 10. januar 1903 fikk «Keiserlig Patent nr. DPA 146243, Klasse 80b». Dette kan derfor betraktes som fabrikkbetongens fødselsdag. I 1906 fant Magens frem til den banebrytende ideen om at betongens begynnende størkningstid, og derved transporttiden, kunne forlenges på andre måter enn ved nedkjøling, nemlig ved å omrøre betongen under transporten. Erobret verden De mange fordelene ved bruk av fabrikkbetong gjorde at det ble etablert betongfabrikker i hele den industrialiserte verden. Norge var også den e gang tidlig ute i og med oppstarten av Ludvig Lorentzen Ferdigbeton A/S i 1931. Stor industri I dag produseres det årlig mer enn 700 millioner kubikkmeter fabrikkblandet betong årlig på verdensbasis. Mer enn 300 000 ansatte er sysselsatt innen ferdigbetong. I Norge produseres i overkant av 2 millioner kubikkmeter. Stange-gruppen bygde opp et stort fabrikkbetonganlegg på Sjursøya i Oslo. 17
De første 30 fabrikkbetong-årene i Norge Norsk Fabrikkbetongforening ble stiftet på Hotell Bristol i Oslo 10. juni 1964. Det var da også på høy tid. Det hadde foregått fabrikkbetongproduksjon allerede fra starten av 1930- årene, men denne produksjonen var omgitt med mye hemmelighold. Ingen slapp inn på fabrikkområdene, og reseptene ble oppbevart som statshemmeligheter. Skulle man lære noe om fabrikkproduksjon av betong, måtte man dra utenlands. I 1931 startet Ludvig Lorentzen bedriften Ferdigbeton A/S på Lysaker utenfor Oslo. Før krigen kom det noen andre produsenter på banen, men den store ekspansjonen kom først etter krigen. I 1950 var den samlede årsproduksjonen i Norge ca. 120 000 kubikkmeter betong. I 1955 var produksjonen kommet opp i 240 000 kubikkmeter, og i perioden fra 1955 til 1970 ble den fordoblet for hvert femte år. På begynnelsen av 1960-årene ble det mer åpenhet, og takket være en person som Johannes Rutle som på mange måter er kjent som tilsetningsstoffenes far, ble det fortgang i planene om å danne en bransjeforening. Rutle, som hadde stor tillit i betongbransjen, fikk innkalt produsentene til et møte på Slemmestad i 1962. Det ble en hyggelig middag etter møtet, og etter noen glass rødvin var stemningen så vidt god at tanken fødtes om at man måtte møtes igjen og da var dannelsen av foreningen i god gjenge. Åge B. Hvam ble første formann i Norsk Fabrikkbetongforening (NFBF). Norcems anlegg i Brevik. I mange år var det en viss spenning mellom sementselskapet og de uavhengige fabrikkbetongprodusentene. Sementindustriens inntreden I de første årene var det en viss spenning mellom betongprodusentene og sementindustrien. Bakgrunnen var at sementindustrien selv startet produksjon av betongvarer og fabrikkbetong. Det ble bl a etablert en fabrikk i Larvik. Sementindustrien mente at formålet med denne fabrikken først og fremst var å utvikle produksjonsutstyr og produksjonsmåter som ville komme alle til gode. I 1964 startet daværende Dalen Portland Cementfabrikk (DCP) oppkjøp av eksisterende betongfabrikker. Dette gjorde stemningen mellom sementindustrien og NFBF noe amper. Betongprodusentene likte slett ikke utviklingen. Produsentene tok i forbindelse med denne konflikten initativ til at det kunne importeres sement til Norge. Nå skjedde det også mye innen sementindustrien i Norge. Tre ulike fabrikker ble etter hvert til en eller Norcem som det heter i dag. For en kort periode ble sementfabrikkens betongstasjoner kalt Norcem Betong, men navnet ble snart endret til Aker Betong som i dag heter NorBetong. 18
Men situasjonen gikk seg etter hvert til, og sementindustriens betongstasjoner ble gradvis en aktiv del av foreningens arbeid. I 1993 hadde Aker-konsernets datterselskap 20 stasjonære betongfabrikker og to mobile fabrikkbetonganlegg, som alle var medlemmer i foreningen. Sementindustrien kom med stadig nye sementtyper på markedet, og fra 1972 fikk NFBF også en avtale om at sementprodusentene fortløpende ville informere om resultatene fra sine interne prøvinger av sement. Det gjaldt bl.a. trykkfasthet etter 24 timer, tre døgn og syv døgn. Diskusjonen med sementindustrien er alt nevnt. Et annet problem fabrikkbetongforeningen var opptatt av, var den store forskjellen i kvalitet på tilslag (pukk, singel og sand) til produksjonen. Norsk Betongforening kom i 1992 med en «Deklarasjons- og godkjenningsordning for Betongtilslag (DGB). Dette startet som en frivillig ordning. En annen viktig sak for foreningen har selvsagt vært utviklingen av tilsetningsstoffer. På dette området har Norge vært et foregangsland ikke minst takket være den innsatsen Johannes Rutle startet. Konklusjonen var at norskprodusert sement hadde jevn kvalitet. Men likevel har det senere vært mange diskusjoner mellom produsentene og sementindustrien. Sementindustrien tok i praksis ut den kjente PC 30-sementen i 1982. Den ble erstattet av MP30 som hadde innmalt både flyveaske og råjernslagg. Dette skapte mye misnøye. Undersøkelser ved FCB (Forskningsinstituttet for sement og betong ved NTH) viste imidlertid at de to sementtypene hadde omtrent samme bruksegenskaper. Utviklingen av standarder har også vært viktig for foreningen. Det gjelder både de ulike betongstandardene og det gjelder byggestandarder og byggeforskrifter generelt. Det samme gjelder FoU-satsingen som for betong til tider har vært formidabel ikke minst på grunn av alle betongkonstruksjonene som er brukt til olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og nordover og ellers rundt i verden. Kvalitetskontroll Allerede fra starten av foreningens liv var man opptatt av kvalitetskontroll. På den konstituerende generalforsamlingen ble det valgt medlemmer i «Kvalitetskontrollkomiteen. Hans Bøen ble første formann. Det ble utarbeidet en frivillig autorisasjonsordning. Med i dette arbeidet ble også den legendariske betongmannen, overingeniør Sven Thaulow i Norsk Cementforening. Da departementet etter hvert fikk forslaget på bordet, var man ikke enig i at ordningen skulle være frivillig, men gjelde alle. Dette var opptakten til Kontrollrådet for betongvarer og fabrikkblandet betong som senere fikk navnet Kontrollrådet for betongprodukter. FABEKO ble født I en periode var fabrikkbetongforeningen en del av Norges Betongtekniske institutt (NBTI). Da NBTI ble oppløst i 1972 opprettet NFBF sitt eget servicekontor. Det byttet i 1984 navn til Fabrikkbetongkontoret-FBK og i 1987 til Norsk fabrikkbetongforening Servicekontoret FABEKO. Formålet var klart: FABEKO skulle fortsette arbeidet med å fremme utviklingen av betongteknikken og anvendelsen av fabrikkblandet betong på en rasjonell måte. Da FABEKO fylte 30 år ble det også laget et jubileumsskrift. 19
Informasjon viktig Informasjon både intern og ekstern har vært viktig for foreningen. Ellers har man vært med på ulike samarbeidstiltak. Ett av dem er Brannvernsamarbeidet Mur og Betong (BMB). Betong har vist seg om et uovertruffent materiale når det gjelder å hindre spredning av brann i bygninger. Mye informasjonsmateriell er produsert i forbindelse med dette. Ellers engasjerte NBFB seg mye i felles markedsføring for bransjen. I 1978 kom filmen «Betong er hva du gjør den til». Året etter kom heftet «Betong i småhus» og man engasjerte seg også innen landbruket gjennom «Norgeskummen» et byggesystem for gjødselsiloer. Internt startet man FABEKO-Nytt. Ellers var man aktiv gjennom artikler i bl.a. tidsskriftet Betongprodukter som endret navn til BETONGindustrien. Dette er nå en del av bladet Byggeindustrien. Samarbeid utover landegrensene Det ble tidlig innledet et nordisk samarbeid mellom de aktuelle foreningene i Norden. Betong er uovertruffen når det gjelder å sikre seg mot brann. Opplæring viktig En viktig oppgave for foreningen har vært knyttet til opplæring. I en årrekke var det STI Statens Teknologiske Institutt som drev opplæring i betongfaget basert på «Betonglære» som Norsk Cementforening i sin tid utarbeidet. I 1969 kom NBTI med en ny lærebok. Siden er lærestoffet revidert og utvidet en rekke ganger. I 1989 ble kursvirksomheten lagt inn i Betongindustriens Opplæringskontor (BETO). I 1993 ble BETO underlagt Bransjeutviklingsprogrammet Mur og Puss. Ellers er det kjent at betong kan være irriterende for huden dersom man har langvarig kontakt med sementvann. Normal håndtering av betong gir ingen helsemessige farer. For å sikre at ingen skades, ble det tidlig utarbeidet forsiktighetsregler ved bruk av fersk betong. Noen har også fått eksem. For å forebygge slike skader startet industrien produksjon av kromatredusert portlandsement. Senere ble dette samarbeidet også utvidet til Europa gjennom ERMCO som er den europeiske fabrikkbetongorganisasjonen. Arbeidet i de internasjonale organisasjonene har fått stor betydning for utviklingen av bransjen også her hjemme. Mange nordmenn har også hatt toppverv i ERMCO. Hvert tredje år er det kongress. Dit kommer betongfolk fra hele verden. I 1989 ble ERMCO kongressen holdt i Stavanger med NFBF som arrangør. Det møtte ca 800 deltakere. Kilde: Oversikten Norsk Fabrikkbetongforening gjennom 30 år som er gjengitt i forannevnte artikkel, er et resyme av en egen brosjyre som kom ut til 30- årsjubileet i 1994. Den ble etter oppfordring fra daværende daglig leder i FABEKO, Trine Tveter, skrevet av fabrikkbetongindustriens nestorer Hans Bøen og Knut Bratlie. Norcem støttet denne utgivelsen. Det forteller vel litt om det tøværet som etter hvert oppsto mellom produsenter av ferdigbetong og sementindustrien. 20