Utredningsrapport Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling

Dato: 20.03.2013 Versjon1 Utredningsrapport Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Fagseksjon elektronikk & informasjonsteknologi Utredningsoppdrag fra fakultetsstyret TKD: Fakultetsstyret imøteser en utredning innen 2. april 2013 om den fremtidige utviklingen av studieprogrammet Elektronikk og informasjonsteknologi. Denne utredningen må også vurdere mulige samarbeidsformer med institutt for informasjonsteknologi. 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Dagens oppbygning av studieprogrammet Elektronikk & IT... 4 3. Opptakstall ved sammenliknbare høgskoleutdanninger... 7 4. Behovet for elektroingeniører i næringslivet og offentlig sektor... 9 5. Studentopptak ved Institutt for industriell utvikling... 10 6. Hvordan øke rekrutteringen til elektrostudiene, samt effekt av allerede iverksatte tiltak.... 11 7. Hvordan øke studentgjennomstrømningen ved Elektronikk & IT... 13 8. Erfaringsutveksling med HiST og HiB etter omorganisering... 14 8.1. Erfaringsutveksling mede HiST (etter besøk 07.02.13)... 14 8.2. Erfaringsutveksling med HiB (etter SAK-Elektrofagmøte i Bergen 13-14. februar og besøk ved HiOA 18. februar).... 15 9. Hvordan Elektro og Data er organisert i forhold til hverandre ved høgskoler/universitet i noen andre sammenliknbare land... 16 9.1. Sverige... 16 9.2. Danmark... 17 10. Mulige samarbeidsformer mellom fagseksjon Elektronikk & IT og Institutt for informasjonsteknologi - Data... 17 11. Uredigerte innspill fra studenttillitsvalgte fra 3.klasse på Kommunikasjonssystemer etter arbeidsmøte for 23-01-2013... 18 12. Alternative organisasjonsstrukturer for fremtiden, inkl. forslag til ny modell for studieplan. 20 12.1. Innledende betraktninger og rammebetingelser... 20 12.2. To alternativer for fremtidig organisering av bachelorstudiene ved Elektronikk & IT -... 23 13. Langtidsbudsjett for institutt for industriell utvikling... 28 14. Oppsummering... 31 2

1. Innledning Utredningsoppdrag fra fakultetsstyret TKD: Fakultetsstyret imøteser en utredning innen 2. april 2013 om den fremtidige utviklingen av studieprogrammet Elektronikk og informasjonsteknologi. Denne utredningen må også vurdere mulige samarbeidsformer med institutt for informasjonsteknologi. Elektronikk & IT deles i dag i følgende tre studieretninger etter første studieår: Automatisering/Kybernetikk Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Fordeling av totalt antall studenter ved Institutt for industriell utvikling: Høst 2012 Høst 2011 Høst 2010 Høst 2009 Elektronikk & IT 234 232 228 236 Maskin 186 170 142 137 Bioteknologi & kjemi 93 104 104 100 Totalt 513 506 474 473 Organisasjonsstrukturen til et studieprogram som Elektronikk & IT avhenger av flere faktorer: Antall studenter som søker til studiet Økonomisk tildeling fra kunnskapsdepartementet og hvordan høgskolen disponerer/fordeler disse midlene Krav til en økonomisk lønnsom virksomhet Industriens og næringslivets behov Faglig kompetanse til de ansatte Antall studenter som kan betjenes per studieretning Hvor attraktive de ulike studieretningene er for studentene m.fl. Med frafallet som har vært fra første klasse tidligere år har dette vært nok studieplasser til at alle har fått sitt førstevalg av studieretning. Det er imidlertid gjort en god del grep i sammenheng med innføring av ny rammeplan som foreløpig ser ut til å slå godt ut med økende gjennomføringsprosent for studentene i første årstrinn (se avsnitt 5 og 7). 3

2. Dagens oppbygning av studieprogrammet Elektronikk & IT Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere. Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisningsplan for hvert enkelt emne. Denne inneholder pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. I tabellene under framgår fordelingen av emnegruppene innenfor hver studieretning. Studieretning Automatisering Fellesemner 30 sp, programemner 50 sp, tekniske spesialiseringsemner 70 sp og valgfrie emner 30 sp År Sem. Emner 1 Prosjektledelse 10 sp Elektriske kretser 10 sp Digitale systemer I 10 sp 1 2 Matematikk 1000 10 sp Fysikk og kjemi 10 sp Digitale systemer II 10 sp 2 3 4 Matematikk 2000 for Dynamiske systemer 10 sp PC baser instrumentering og elektronikkprogrammet 10sp kommunikasjonsnett 10 sp Elektronikk 10 sp Kybernetikk 10 sp Instrumentering 10 sp 5 Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 3 6 Økonomi, ledelse og etikk 10 sp Bacheloroppgave 20 sp 4

Studieretning Kommunikasjonssystemer Fellesemner 30 sp, programemner 50 sp, tekniske spesialiseringsemner 70 sp og valgfrie emner 30 sp År Sem. Emner 1 Prosjektledelse 10 sp Elektriske kretser 10 sp Digitale systemer I 10 sp 1 2 Matematikk 1000 10 sp Fysikk og kjemi 10 sp Digitale systemer II 10 sp 2 3 3 4 Matematikk 2000 for elektronikkprogrammet 10sp Elektronikk 10 sp Informatikk 10 sp Signalbehandling og kommunikasjon 10 sp Kommunikasjonsnett 10 sp Mobilkommunikasjon 10 sp 5 Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 6 Økonomi, ledelse og etikk 10 sp Bacheloroppgave 20 sp Studieretning Medisinsk teknologi Fellesemner 30 sp, programemner 50 sp, tekniske spesialiseringsemner 70 sp og valgfrie emner 30 sp År Sem. Emner 1 Prosjektledelse 10 sp Elektriske kretser 10 sp Digitale systemer I 10 sp 1 2 Matematikk 1000 10 sp Fysikk og kjemi 10 sp Digitale systemer II 10 sp 2 3 3 Matematikk 2000 for Anatomi og fysiologi PC baser instrumentering og elektronikkprogrammet 10sp 10 sp kommunikasjonsnettverk 10sp 4 Elektronikk 10 sp Signalbehandling og Systemintegrasjon 10 sp lineære systemer 10 sp 5 Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 6 Økonomi, ledelse og medisinsk etikk 10 sp Bacheloroppgave 20 sp 5

Valgemner Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester). Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet. Det tas forbehold om endringer; nye valgfag kan komme og andre kan utgå. Automatisering Modellbasert simulering og regulering (10sp) Digital signalbehandling (10sp) Industrielle kommunikasjonssystemer (10sp) Robotteknikk (10sp) Kommunikasjonssystemer Grunnleggende multimedia kommunikasjon (10 sp) Linuxbaserte systemer (10sp) Datasikkerhet (10sp) Medisinsk teknologi Medisinske avbildningssystemer (10sp) Medisinske behandlingssystemer (10sp) Medisinsk instrumentering (10sp) Digital bildebehandling (10sp) Felles valgfag på alle tre studieretningene: Elektroprosjekt (10sp) Bionic Engineering (10sp) Matematikk 3000 (10sp) 6

3. Opptakstall ved sammenliknbare høgskoleutdanninger (tallmaterialet er hentet fra samordnet opptak) Lærested Ingeniørstudie 2011 2012 Søking % Økning Økning Studie Søkere Studie Søkere plasser Tilbud plasser tilbud HiB Automatiseri 35 60 37 46 24-14 -23 ng HiB Elektronikk 35 55 41 54 32-1 -2 HiB Komsys 25 29 25 26 4-3 -10 % HiB Elkraft 35 51 41 54 3 6 HiBU Elektro 36 24 36 40 11 16 67 HiG Elektro 15 11 15 6-60 -5-45 HiN Ingeniør, 25 3 10 11 10 8 267 Elektro HiOA Elektronikk 95 100 95 108 14 8 8 og IT HiST Elektro og 130 161 122 132 8-29 -18 data HiT Elektronikk, 15 12 15 20 33 8 67 inform., autom., HiVe Elektronikk 20 13 15 9-40 -4-31 HiVe Automatiseri 19 29 15 21 40-8 -28 ng HiOf Elektro 20 11 20 13-35 2 18 HiAls Automatiseri ng 30 23 20 24 20 1 4 Tallene i tabellen over viser at IU/ Elektronikk & IT på HiOA har hatt en økning i antall søkere og tilbudte studieplasser. Tallmaterialet viser imidlertid ikke hvor mange studenter som faktisk har møtt til første undervisningsdag. Tallene i tabellen viser også trenden innen elektroutdanningene i Norge søkningen er relativt stabil ved enkelte studiesteder eller nedadgående. Det finnes noen utdanninger som øker kraftig fra 2011 til 2012, men dette skyldes stort sett sammenslåing av studier eller at det er et studiested med veldig få studieplasser. I tillegg til innhenting av tallmateriale, har instituttet vært i kontakt med andre høgskoler og fått informasjon om søkningen på disse stedene. Opptaksproblemene har vært diskutert på nasjonale SAK-møter for elektro. Flere mindre høgskoler reduserer antallet studieplasser og noen vurderer å måtte legge ned elektroutdanningene sine. 7

De høgskolene som ser ut til å ha den mest bærekraftige søkningen er HiOA, Høgskolen i Bergen (HiB) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Dette er også de tre største utdanningsstedene innen fagfeltet (legg merke til at HiB deler elektroutdanningen i fire fra første studieår, mens HiOA og HiST deler i andre studieår). Om utviklingen skulle fortsette og de små utdanningsstedene fortsetter kuttene i antall studieplasser og noen legger ned sine elektroutdanninger, vil dette kunne føre til forsterket søkning til de høgskolene som klarer å opprettholde sitt tilbud. Når det gjelder linjeinndelingen innen elektro slik den står i dag, så er vår modell nokså lik modellen i Bergen og Sør-Trøndelag. Forskjellene ligger i tidspunktet elektroklassene deles til spesialisering, mens det er små forskjeller i spesialiseringene. Automatisering er den største spesialiseringen ved de fleste utdanningssteder (også Bergen og Sør- Trøndelag). HiOA er den eneste institusjonen som tilbyr medisinsk teknologi under elektro. Kommunikasjonsspesialiseringen i Bergen går forholdsvis godt dette skyldes bl.a. et nært og godt samarbeid med industribedrifter som Cisco. Det konkluderes med at søkningen i fjor var relativt bra for Elektronikk & IT ved HiOA, spesielt når man ser på de mest sammenlignbare høgskolene HiST og HiB som har redusert søkning. Søkningen vil mest sannsynlig øke om det blir færre studiesteder som tilbyr utdanningen og HiOA samtidig klarer å profilere at vi fremdeles har en sterk elektroutdanning med mange studenter og ingeniører som er populære hos arbeidsgiverne. Å fokusere og styrke utdanningen ved de tre største studiestedene kan også sees i tråd med departementets ønske om mer arbeid rundt SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon). Studieretningene med elkraft og «ren» elektronikk ser ut til å være de mest populære av de studieretningene som HiOA ikke har i dag. I denne sammenheng bør det nevnes at erfaringer fra HiST og NTNU tyder på at navnet Elektronikk ikke vekker tilstrekkelig interesse blant studenter. En studieretning som ikke finnes i Norge i dag, men som finnes i ulike former i flere andre land, er «Vehicle Electronics» rettet mot biler, skip, tog og/eller fly. 8

4. Behovet for elektroingeniører i næringslivet og offentlig sektor At behovet for våre elektroingeniører er stort avspeiles bl.a. i mengden forslag vi får til hovedprosjekt. Våren 2012 hadde vi 17 hovedprosjekter (gruppeprosjekter) på Elektro alle prosjektene var eksterne. Flere av prosjektene resulterte i ansettelser. Vi har en god og direkte kontakt med et 50-talls industribedrifter i Oslo-regionen. Flere kontakter oss i løpet av året for å informere om ledige stillinger. Vi har arrangert Kyb-dag for våre studenter der bedrifter betaler en sum for å komme og holde foredrag og spandere «Kro» på studentene i etterkant. Dette har vært svært godt mottatt både blant studentene og bedriftene. Tilsvarende arrangement burde også kunne gjennomføres for studenter på Kommunikasjonssystemer og Medisinsk teknologi. Vi er aktivt medlem av Oslo Medtech som er et «cluster» for bedrifter og institusjoner som jobber med Medisinsk Teknologi. Vi har også kontakter og aktiviteter ved Oslo Universitetssykehus og Ahus. Norsk næringsliv har et klart behov for ingeniører innenfor Automatisering, Kybernetikk og Instrumentering, hvilket Elektronikk & IT betjener i godt i dag. Medisinsk teknologi fremstår som en av de mer ekspansive delene i norsk næringsliv, og behovet innenfor offentlig sektor er også tydelig uttalt. Samtidig er Elektronikk & IT unike med sin studieretning innenfor Medisinsk teknologi. Det er derfor ikke aktuelt å endre vesentlig på disse to studieretningene. Kommunikasjonssystemer fremstår også som et område i sterk utvikling, både i næringslivet, offentlig sektor og privat sektor. Alt fra individuelle smart telefoner og tablets til avanserte systemløsninger for sykehus etc. Behovet for faglig teoretisk kompetanse og tyngde gjør at en del bedrifter kan ha en tendens til å foretrekke personer med mastergrad. Flere av studentene ved dagens studieretning for kommunikasjonssystemer fortsetter også videre på masterutdanning ved NTNU, UNIK eller UiO. Det ser ut til å være et voksende jobbmarked for kommunikasjonsingeniører (bachelor og master) i Norge, men da gjerne i bedrifter som profilerer seg innenfor et annet fagområde (for eksempel automatisering). Behovet for økende kompetanse i Norge innen kommunikasjonsteknologi er blant annet dokumentert av Riksrevisjonen (for eksempel i deres revisjon av Justis- og Beredskapsdepartementet for 2012). Studieretningen for kommunikasjonssystemer er (for studenter i første årskurs) imidlertid ikke attraktiv nok slik den fremstår i dag. Spekulasjoner rundt hvorfor dette er situasjonen i dag gir flere mulige forklaringer, men ingen konkrete svar eller løsninger. En forklaring kan være at søkningen til første klasse faktisk avhenger av den gode profileringen til automatiseringsbedriftene og at de fleste studentene har et ønske om å studere automatisering. En annen forklaring kan være at navnet Kommunikasjonssystemer er lite attraktivt og ikke fremstår som det hotteste. 9

Noen innspill fra instituttets relevansseminar «Elektronikk & IT» den 22. november 2012 1) Vi må heller øke enn senke kravene til studentene. Vår utdanning må være attraktiv både for studenter og senere arbeidsgivere. 2) Vi må ha et langt perspektiv med etisk gode målsettinger. Vi utdanner de som skal forme morgendagens samfunn! 3) Vi må sørge for å informere om riktig valg av fag i 5. semester for de som skal videre til Masterutdanning. 4) Vi må gi studentene danning i tillegg til utdanning. 5) Vi må gi studentene generell og grunnleggende realfag- og ingeniørkunnskaper. Relevansseminaret bekreftet også arbeidsmarkedets behov for våre ingeniører, og at vi har lagt oss på en god middellinje i vårt fagtilbud. Det vekker også internasjonalt oppsikt at HiOA har en egen linje for medisinsk teknologi, Det uttales stor etterspørsel etter våre ingeniører innen medisinsk teknologi. Se også vedlegg 2: Oppsummering fra Relevansseminar «Elektronikk & IT» den 22. november 2012. 5. Studentopptak ved Institutt for industriell utvikling Studentopptak ved Institutt for industriell utvikling (oppmøtetall): Høst 2012 Høst 2011 Høst 2010 Elektronikk & IT 111 81 89 Maskin 85 76 57 Bioteknologi & kjemi 40 40 49 Totalt 236 197 195 Tabell 5.1 Det er tilsammen 111 studenter som møtte til undervisning i førsteklasse på Elektronikk & IT. Dette er en betydelig økning fra fjoråret, der antallet var 81. Valg av studieretning blant studentene ved Elektronikk & IT: Vår 2013 Vår 2012 Vår 2011 Vår 2010 Automatisering 65 33 42 28 Medisinsk teknologi 13 14 14 11 Kommunikasjonssystemer 16 9 4 10 Totalt 94 56 60 49 Tabell 5.2 Merk: Tallene fra 2011 og 2010 er basert på tall for hovedprosjektstudenter h.h.v. vår 2013 og vår 2012. 42 studenter som har Kommunikasjonssystemer som 2.valg vår 2013. 10

Antall studenter 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 15 13 4 9 14 10 14 65 11 42 33 28 Vår 2013 Vår 2012 Vår 2011 Vår 2010 Kommunikasjonssystemer Medisinsk teknologi Automatisering Figur 5.1 Studentfordeling på Elektronikk & IT Med hele 94 studenter i 1. klasse på Elektronikk & IT, vil de bli fordelt på studieretning etter oppnådde karakterer fra første studieår. Resultatene fra årets valg av studieretning vises i tabell 5.2 ovenfor. Studentfordelingen blir 54 Automatisering, 20 Medisinsk teknologi og 20 Kommunikasjonssystemer. Dette betyr at de fleste studentene får oppfylt sitt 1.valg, mens 11 får sitt andrevalg. Med betydelig flere studenter Elektronikk & IT enn tidligere år, ser det ut til at alle studieretningene får mer enn 18 studenter. 6. Hvordan øke rekrutteringen til elektrostudiene, samt effekt av allerede iverksatte tiltak. Allerede iverksatte tiltak for økt studentrekruttering: Aktivt «salgsarbeid» gjennomført av Elektronikk & IT og Bioteknologi & kjemi overfor «tredje-termin-studentene» har allerede gitt resultater (se tabell nedenfor). Fra 2011 til 2012 har studentopptaket økt med hele 37 % på Elektronikk & IT, og med 20 % totalt på instituttet (ref. tabell 5.1 ovenfor). Vi får også muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra tidligere studenter, som beskriver sin utdannelse som meget god og relevant og med høy trivselsfaktor. Dette er også noe de kommuniserer til kolleger, venner, familie m.fl. Under sommerhalvåret har det blitt publisert flere artikler på HiOAs websider med fokus på ingeniørutdanningene, hvilket også anses som positivt med tanke på rekrutteringen. 11

Andel tredje-termin-studenter som har valgt Elektronikk & IT: Totalt antall 3-terminstudenter 3-terminstudenter som har valgt Elektro 3-terminstudenter som har valgt Biotekn&kjemi Prosentandel som har valgt Elektro Høsten 2009 38 8 10 21,1 % Høsten 2010 40 13 13 32,5 % Høsten 2011 41 12 8 29,3 % Høsten 2012 55 22 11 40,0 % Høsten 2013 er det besluttet å øke antall 3-termin studentplasser til 90. Med tilsvarende god markedsføring som i fjor, forventes dette å gi en økning av antallet 3- terminstudenter til Elektronikk & IT og Bioteknologi & kjemi høsten 2013. Det er etablert et internt rekrutteringsprosjekt/arbeidsgruppe på IU som planlegger og gjennomføre rekruttering/markedsføringsaktiviteter mot videregående skoler og ungdomsskoler. For å stimulere til tverrfaglig studentsamarbeid mellom instituttene/fagseksjonene på TKD, er det etablert et tverrfaglig valgfag innenfor «Bionic Engineering» som er lagt til vårt institutt. «Bionic Engineering» ble gjennomført første gang høsten 2012, med totalt 15 studenter, hvorav 8 fra Elektro. Emnet bygger på 1. og 2. studieår i ingeniørfag (elektronikk, informasjonsteknologi og maskin) og bachelor i informasjonsteknologi. Prosjektet og kurset er utviklet i nær kontakt med det tyske konsernet Festo. Dette valgfaget er også ment å bidra til økt interesse for vårt fakultet. Det er et stort positivt engasjement blant ansatte på fagseksjonen for Elektronikk & IT for å oppnå økt studentrekruttering og studentgjennomstrømning. Men som følge av innsparinger på drift og manglende ingeniørressurser på Medisinsk teknologi og Kommunikasjonssystemer som følge av rekrutteringsstopp (medisinsk teknologi) og dødsfall uten aksept for erstatningsrekruttering, gjør at det er frustrasjon blant enkelte medarbeidere på Elektronikk & IT. For informasjon og redegjørelse av kandidatproduksjon og studentgjennomstrømning henvises det til Appendiks 2 «Utdrag hentet fra vedtakssak 3/2013 til fakultetsstyret TKD» eller til fullstendig dokument «Kandidatproduksjon og studentgjennomstrømning for bachelorstudiene ved TKD» vedtakssak 3/2013 til fakultetsstyret TKD (Journalnr. 2013/286). 12

7. Hvordan øke studentgjennomstrømningen ved Elektronikk & IT Ved studiestart er det allerede etablert faddergrupper hvor en lærer/ingeniør får ansvar for oppfølging av hver sin studentgruppe på 7-8 studenter. Med dette ønsker vi tettere støtte og oppfølging av den enkelte student, samt tidligere å kunne fange opp og støtte studenter som er i ferd med å falle ifra. Et flertall av lærerne på Elektronikk & IT deltar på laboratoriene. Elektronikk & IT har gjort noen endringer utover det som kreves i ny rammeplan for ingeniørutdanning. Endringene er basert på erfaring, studentenes ønsker og god praksis med tilrettelegging for god pedagogikk. Den største endringen er at Matematikk 1000 er flyttet i studieplanen fra første semester til andre semester, for å gi plass til et elektrospesifikt fag i første semester (Elektriske Kretser). Elektriske kretser undervises med det nødvendige grunnlaget innen fysikk og matematikk som kreves for å forstå avanserte temaer som elektromagnetisme og løsning av ulineære ligningssett. Studentenes tilbakemeldinger er udelt positive og strykprosenten i kurset elektriske kretser har gått ned fra 21 og 26 % de siste år til 8 %. Tilbakemeldinger fra studentene gir også grunnlag for å tro at de nå er mer motiverte for mer matematikkundervisning i senere semestre. Dette har igjen gitt utslag i at studentfrafallet fra dette semesteret er gått ned betraktelig. Elektronikk & IT gis med dette mulighet til å heve gjennomføringsprosenten. Det tyder på at flere av studentene som faller fra i første årskurs faller fra på grunn av problemer med generell matematikkundervisning. Studentgjennomstrømningen vil kunne ha potensial til å øke om Elektronikk & IT får mer ansvar for matematikkundervisningen i første og andre semester. Dette kan gjøres på følgende måter: Mer matematikk integreres inn i elektrofagene (på en slik måte at alle temaer i matematikken beholdes, men belyses relatert til elektronikk). Problemet med en slik løsning er at det kan være vanskelig å synliggjøre hvor de ulike temaene undervises. At Elektronikk & IT selv overtar undervisningen av Matematikk 1000. Dette kan gjennomføres i praksis siden Elektronikk & IT allerede har lærere med god matematisk kompetanse. Ved å overta undervisningen vil Matematikk 1000 fremdeles være et 10 stp kurs med omtrent samme innhold som de andre Matematikk 1000-kursene, men være nærmere knyttet til fagområdet og bedre kunne støtte opp mot kurs i senere semestre. Samtidig kan man med denne ordningen ta bort fra Matematikk 1000 de temaene som er gått gjennom i sin helhet i Elektriske kretser og gi plass til mer avanserte temaer. For informasjon om strykprosent i ulike emner på Elektronikk & IT henvises det til Appendiks 3. 13

8. Erfaringsutveksling med HiST og HiB etter omorganisering Målet med de avholdte møtene med HiST og HiB var å trekke erfaringer fra hvordan de har handtert tilsvarende utfordringer med studieorganisering, studentrekruttering og studentgjennomstrømning, som vi opplever i dag. Hvilke vurderinger har HiST og HiB lagt til grunn ved valg og prioriteringer av studieprogram m.m. 8.1. Erfaringsutveksling mede HiST (etter besøk 07.02.13) Elektro- og datateknikk har 21 ansatte, 80-90 studenter. De hadde inntil høsten 2010 fire studieretninger; elkraft, automatisering, elektronikk og teleteknikk. Høsten 2010 ble det opprettet en ny studieretning, industriell instrumentering. Det ble da vedtatt å legge ned studieretningen teleteknikk, da den hadde få studenter (under 10). Elkraft er den mest populære studieretningen ved avdeling for Elektro- og datateknikk ved HiST. I dag er antall studenter på Elkraft ca 35, men det har vært opptil 60 søkere til denne retningen. Automatisering har ca 30 studenter, Industriell instrumentering 14-15, Elektronikk 10-11. Det er vanskelig å «selge» elektronikk både på HiST og NTNU, bl.a. fordi arbeidsmarkedet oppleves utydelig. (Hvordan kan en synliggjøre småbedriftene?) Studentene velger studieretning etter tre semestre. Studieretningene Elektronikk og Instrumentering har ytterligere ett semester til felles. Hos oss velges studieretning etter andre semester. Studiet i fornybar energi er også lagt administrativt under elektro, men har eget opptak. Søkningen til dette studiet er god (80 søkere til 40 plasser). Initiativet til studieretningen industriell instrumentering kom fra industrien; fra NCEI (Norwegian Centres of Expertise Instrumentation). Det er også opprettet et masterstudium i industriell instrumentering i samarbeid med Mittuniversitetet i Sundsvall. Studiet er delvis basert på fjernundervisning. Industrien støtter masterstudiet økonomisk, men ikke bachelorstudiet. Da søkningen til elkraft var svært stor forsøkte HiST å begrense inntaket til studieretningen. Erfaringen var at de som ikke fikk plass i liten grad gikk over til de andre studieretningene. Mange ventet et år for å søke igjen, andre forsvant ut. Elektro har eget opplegg for matematikkemnene, og de har ingen samkjøring av programmeringsundervisningen med andre enheter. 14

8.2. Erfaringsutveksling med HiB (etter SAK-Elektrofagmøte i Bergen 13-14. februar og besøk ved HiOA 18. februar). På SAK-møtet i Bergen 13-14. februar var tilnærmet alle elektroutdanningene i Norge representert. Ved siden av HiOA, er høgskolen i Bergen (HiB) en av landets største i ingeniørutdanningsinstitusjoner. Ved Institutt for elektrofag ved HiB tilbys følgende 4 bachelorprogrammer (studier) i ingeniørfag, alle med separate opptak: - Automatisering - Elektronikk - Elkraft - Kommunikasjonssystemer Antall studenter varierer fra år til år. Cirka antall studenter som startet på disse studiene i 2012 var: Automatisering (40-50), Elektronikk (30-40), Elkraft (40-50), og kommunikasjon (20-25). I likhet med oss er det noe frafall (ca.20 %) etter 1 år. I 2012 fikk alle kvalifiserte søkere plass. Det er omfattende samarbeid mellom disse linjene, i form av felles fag som matematikk I og II, Elektro I og II, Innføringsemne, fysikk, og datateknikk & mikrokontroller. De har flere studenter (20-25) på sin kommunikasjonslinje enn vår studieretning i kommunikasjonssystemer. Det kan være flere årsaker, men de fremhever at de har bevisst prioritert kommunikasjonslinjen i sine reklamer, med vekt på presentasjon av studenter som har fått relevante jobber etter endt utdanningen. HiBs kommunikasjonslinje har også et tett samarbeid med Cisco. Erfaringene med dette er litt blandet. Det positive er at studentene får «hands-on» erfaring med nettverksutstyr og blir godt kjent med Cisco-utstyr, men samtidig må det passes på at kommunikasjonssystemer er mer enn konfigurering av Cisco-bokser, slik at studentene også behersker andre kunnskap og ferdigheter. På laboratoriesiden har de innført mydaq fra National instruments. MyDAQ er en pakke med nyttig maskinvare og programvare slik at studenter kan kjøre laboppgaver når de vil og hvor de vil. Pakken inneholder bl.a. programvaren LabView, som våre elektrostudenter (unntatt kommunikasjonssystemer) bruker i 2. klasse. Forutsetningen for en slik ordning er at alle studenter må kjøpe et slik sett til ca. 2000 kroner. På den måten kan man frigjøre ressurser på laboratorium til andre oppgaver og dermed lette trykket på plassmangelen i lab. Ved HiB/Elektrofag er det lagt opp til at studentene selv må holde PC er til bruk på lab. HiB/Elektrofag har derfor kun et fåtall lab.pc er. På sikt er dette også noe som bør vurderes på vårt institutt for industriell utvikling. HiB er i den heldige situasjonen at de har en "rik onkel", Trond Mohn, som via "Framostiftelsen Høgskolen i Bergen" som han opprettet selv i 2005, har bidratt med 37 millioner kroner som skal brukes til investering av teknisk utstyr og til undervisning og forskning i vid forstand. Omfattende investeringer i elkraftlab, og 15

Cisco-utstyr i nettverkslab som brukes av kommunikasjonslinjen, er eksempler på investeringer som ble finansielt med støtte fra dette fondet. 9. Hvordan Elektro og Data er organisert i forhold til hverandre ved høgskoler/universitet i noen andre sammenliknbare land 9.1. Sverige Generelt: 3-årig høgskoleingeniør. Hvert semester er delt opp i 2 perioder, med avsluttende eksamener etter hver periode. I Sverige ser det ut til å være større grad av likhet mellom program/studieretninger, og en senere inndeling i studieretninger/linjer. Chalmers University of Technology, Gøteborg Kun 1 studieretning, med valgfag i siste del av 4. semester, samt hele 5. semester. Dvs. 6 valgfag. Valgfagene omfatter: elkraft, elektronikk, kommunikasjon, og medisinsk teknologi. KTH: To alternative studier: 1) Høgskoleingeniør i elektronikk og datateknikk. - Alle må lære Java og kommunikasjonsnett i første år. - Alle må lære reguleringsteknikk, signalbehandling, innebygd systemer i andre år. - Alle må lære trådløse systemer, kommunikasjonssystemer. Kun ett valgfag i 3. år. 2) Høgskoleingeniør i elektroteknikk Felles 1. og 2. år. Spesialiseringen begynner i 3 år. 3 retninger kan de velge mellom: - Elkraft - Telekommunikasjon og datateknikk - Innebygde systemer Mälardalens Høgskola i Eskilstuna/Västerås. En av Sveriges største høgskoler med 12000 studenter og 900 ansatte. De har ingen annen linje i elektro enn en 5-årig sivilingeniørutdanning i robotteknikk. Derimot har de et 3-årig program for høgskoleingeniør i nettverksteknikk, som ligner på vår kommunikasjonssystemer, men med mer fokus på nettverk og programmering, og mindre på generell elektronikk. Dessuten kjører de et studieopplegg som er veldig forskjellig fra vårt: de starter med mye nettverksteori, datasikkerhet, trådløse nett, m.m., og innfører matematikk først i 2. årskurs. 16

9.2. Danmark Ingeniørhøjskolen i København er nettopp fusjonert med DTU (01.02.2013) 3 1/2 års utdanning. Elektronikkingeniørutdanningen har linjevalg fra 5. semester (til sammen 6 valgfag). Elkraft har eget opptak. De tilbyr 22 valgfag som dekker akustikk, elektronikk, datateknikk, kommunikasjon, signalbehandling, Aalborg Universitet Bacholer i elektronikk og IT, 3 årlig. Stort sett bare obligatoriske fag, med mange 5 stp. fag. I 3. år skal de velge mellom 4 alternativer Bachelorprosjekt: reguleringsteknikk, kommunikasjonssystemer, innebygde systemer, og informasjonsbehandlende systemer. 10. Mulige samarbeidsformer mellom fagseksjon Elektronikk & IT og Institutt for informasjonsteknologi - Data I de obligatoriske emnene er klassene store, og ved en samlet vurdering av økonomi, pedagogikk, faginnhold, kvalitet og studentgjennomstrømning er det i hovedsak mindre aktuelt å gjøre allerede store klasser enda større ved å kjøre de felles. For emner med mindre studenter (valgfag), kan det derimot være avgjørende for emnets berettigelse at man kan samkjøre emnet mellom Elektro/Kommunikasjonssystemer og Data. Det er derfor valgfagene som er mest aktuelle for samarbeid. Elektro tilbyr flere valgfag for sine studenter, men det kan være vanskelig å få nok interesserte studenter kun fra Elektro til å kunne kjøre alle valgfagene. Datastudenter kan være interessert i emner som mikrokontrollerprogrammering, trådløse og mobile systemer ved Elektro. En kan også tenke seg at datastudenter tar ordinære fag på elektro som valgfag, men det er i dag ingen emner som peker seg ut som aktuelle. Elektrostudenter tar i dag ordinære fag på data som valgfag; for eksempel datasikkerhet, databasesystemer, operativsystemer m.fl. Dette er det aktuelt å fortsette med. Emnesansvarlig lærer for datasikkerhet i studieåret 2012/2013 kommer fra Kommunikasjonssystemer. En kan også tenke seg at data tilbyr valgfag skreddersydd for elektrostudenter, men det virker ikke aktuelt for øyeblikket. Data mangler lærere, i motsetning til elektro. Informasjonsteknologi merker konkurransen fra liknende bachelorprogrammer på UiO og NITH. Den nye rammeplanen legger opp til 30 studiepoeng valgfag, og dette gir mulighet for å tilby flere valgfag, og bruke dette i profileringen av studiet. 17

Felles valgfag er naturligvis svært interessant, enten dette tilbys på elektro eller data. Dette er aktuelt allerede fra høsten 2014. Programmering av app-er på mobiltelefoner eller nettbrett kunne være et tema, trådløs kommunikasjon med f.eks. sensorer et annet. Data og datastudenter er her brukt løselig om studenter på alle de tre bachelorprogrammene som drives av institutt for informasjonsteknologi. Elektro er brukt som kortform for elektronikk og informasjonsteknologi (uansett studieretning). 11. Uredigerte innspill fra studenttillitsvalgte fra 3.klasse på Kommunikasjonssystemer etter arbeidsmøte for 23-01-2013 1. Dagens struktur fungerer, men det er behov for mer avklaring mellom forelesere angående pensum og fremdrift i forhold til pensum. Enkle momenter som «Laplace» innen matematikken bør være basiskunnskap før elektronikk-kursene begynner. Per i dag blir ikke dette gjennomført i Matte2000. Strukturen med tre studieretninger fungerer bra og bør videreføres. De tre studieretningene viser at vi har en faglig bredde som dekker mye innen teknologifagene. 2. Med.tek og Automasjon bør videreføres i dagens form, men selvfølgelig med de tidsnødvendige justeringer utviklingen i fagområdene krever. Kom.sys bør videreføres, men MÅ defineres skikkelig og reklameres for. Per i dag er det både feilaktig info og lite info som kommer ut om denne studieretningen til potensielle studenter. (Se mer utdypende på pkt 6.) Tredelingen bør være med bastant og linjene bør ha fastsatte studentantall. Det bør være en bedre struktur for å veilede studenter som ikke kommer til å fullføre utdanningen bort fra linjene, dermed vil det både for studenten og skolen bli spart ressurser som kan brukes mer målrettet. 3. Av forbedringer og justeringer som bør gjennomføres er integrering av matte og fysikk i de studiespesifikke fagene det som bør prioriteres. Dette er et sterkt ønske fra studenten, det er viktig å kunne relatere realfagene til konkrete tilfeller og eksempler som vi møter i studie og arbeidshverdagen. Som nevnt i pkt 1 må det gjennomføres en bedre avklaring mellom forelesere med tanke på pensum og progresjon i pensumet. Realfagene bør undervises av forelesere som er tilknyttet og har fagbakgrunn fra Elektronikk og IT, dette vil motivere studentene til å yte mer innen realfagene. Bindingen mellom teori og praksis blir mer synlig med denne typen forelesere og dette vil øke forståelsen enda mer for studentene. 18

4. Det er i dag utfordrende å måtte samarbeide med Data på grunn av meget forskjellige studentmasser og læringsmål. Selv om faget har omtrent samme navn og pensum skiller det MYE på det totale fagspesifikke utbyttet når det er flere typer studenter som følger faget. Det er også utfordrende å ha forelesere som er knyttet til en fundamentalt forskjellig studieretning til å undervise elektronikkstudentene. Dette speiler igjen nytten av relevante eksempler og bindinger til den overliggende fagretningen som elektronikk og IT representerer. 5. Det må velges studieretning etter 2. semester, men det er ikke noe i veien for at brorparten av fagene i 3. semester er fellesfag. Et studiespesifiserende valg etter 2. semester vil være motiverende siden man da jobber opp mot et spesifikt mål. 6. «Kom» må bestå! «Sys» er vi ikke så sikre på. Retningen må defineres mye bedre. Det må foretas et valg om den skal bli mer hardwarerettet. Den bør skifte navn, et godt forslag er kom tek (Kommunikasjonsteknologi), dette navnet speiler seg i den fysiske teknologien som ligger bak kommunikasjon! Når retningen er skikkelig definert må det reklameres mye mer for det nye satsningsområdet, både opp mot lavere skoler og industrien. Det er primært de lavere utdanningene som leverer studenter og der er det lite kjent hva kom.sys/tek faktisk innebærer og hvilke muligheter som ligger etter den ferdige utdanningen. Industrien må også kjenne til hvor de skal sende faglærte arbeidere for å få videreutdanning. Per i dag er 7 av 8 studenter på kom.sys studenter som etterutdanner seg eller omskolerer seg. Dette viser tydelig at dagens studenter har oppsøkt denne spesifikke utdanningen på bakgrunn av ønsket om en bestemt ingeniørutdanning/tittel. Dersom kom.sys får bedre reklame og blir mer synlig vil også førstegangsstuderende i større grad komme til denne utdanningen. Kom.sys bør bevege seg bort fra telematikk og den gamle arven fra Televerket som mye av tankegangen baseres på i dag. Basiskunnskapene må inneholde momenter fra alle typer kommunikasjon som brukes for data OG taleoverføring i dagens samfunn. I tillegg bør mye av den iboende kunnskapen i avdelingen fornyes og oppdateres slik at kunnskapsbasen studentene sitter igjen med etter endt utdanningen reflekterer det som er relevant for å kunne jobbe innenfor fagfeltet i dag og i fremtiden. 7. På presentasjonen av linjene ovenfor førsteårsstudenter bør det defineres tydelig hva de forskjellige linjene gjør og ender ut til. Det bør være med engasjerte nåværende studenter som presenterer linjene ovenfor førsteklassingene. 19

12. Alternative organisasjonsstrukturer for fremtiden, inkl. forslag til ny modell for studieplan 12.1. Innledende betraktninger og rammebetingelser Vedtak fattet i fakultetsstyre 24. september 2012 FS-sak 26/2012: Fakultetsstyret fastsetter at minimum 18 studenter må velge studieretning Kommunikasjonssystemer for at denne skal gis som tilbud fra 2014. Det tas forbehold om dette i søkerhåndboka for 2013. Føringer fra Dekan og Fakultetsdirektør gjennom oppfølgingsmøter under utredningsarbeidet: Må vise at instituttets budsjett går i balanse i løpet av 2-4 år; slutt på at andre skal finansiere deler av fagseksjonens virksomhet med overføringer Konsolidere og samordne studieporteføljen med særlig vekt på utvikling av fellesemner og fellesundervisning, på tvers av fakultetets institutter og studier To studieretninger; studieretning for Kommunikasjonssystemer bør nedlegges Elkraft ikke aktuelt Antall studenter pr ansatt må opp Minimum 20 studenter pr kurs (også for valgfag) Ønsker at det frigjøres tid til FoU-aktiviteter Kommunikasjonssystemer har hatt dårlig søkning de siste ti årene. Det er ingen spesiell grunn til å tro at den foreslåtte modellen nedenfor vil føre til vesentlig bedre søkning på kort sikt. Det antas at vedtaket fra fakultetsstyret opprettholdes: «at minimum 18 studenter må velge studieretning Kommunikasjonssystemer for at denne skal gis som tilbud fra 2014». Det er uheldig både for studenter, ansatte og arbeidsplanleggingen at det er usikkert om en studieretning vil bli kjørt eller ikke. Vi bør tilby studentene god kvalitet på alle studiene vi setter i gang. Hvis en forventer en vekst på området kommunikasjonssystemer om noen år kan det være fornuftig å opprettholde studiet, selv om studenttallet er lavt. Disse studentene må da tilbys et fullverdig studium med lab og valgfag. Det har vært investert lite i laboratorieutstyr på Kommunikasjonssystemer de siste årene, og tilbudet til studentene er ikke optimalt. Men det kan være relativt små utstyrsinvesteringer som skal til for å oppnå dette, da mye av laboratorieoppgavene kan kjøres v.hj.a. PC og komponenter/system. Det er også kamp om laboratorieingeniørressursene på Elektronikk & IT, hvor både Kommunikasjonssystemer og Medisinsk teknologi har vært lidende de to siste årene. 20

Frem til i dag har det blitt krevd minst 12 deltagere for å kjøre et valgfag. For å få økonomisk balanse i valgfagene må dette minimumskravet bli vurdert økt til minimum 18 studenter fra og med høsten 2013, med mulighet til unntak for to valgfag på Medisinsk teknologi. Dette for å sikre studieretningen Medisinsk teknologi, hvor studentantallet fortsatt er relativt lavt (13-22 studenter). Medisinsk teknologi er en relativt ny studieretning. Den har i dag i underkant av 20 studenter, og har ikke kapasitet til å ta imot stort flere p.g.a. begrenset med laboratoriepersonell. Det er derfor ikke behov for å gjøre umiddelbare/spesielle endringer i denne retningen. Men det er akutt behov for å tilføre mer laboratorieingeniørressurser. Dersom man ikke er villig til å gi en gruppe på minimum 20 studenter et fullverdig tilbud i opp mot fem år, vil det være riktig å legge ned studieretningen for Kommunikasjonssystemer. Om studieretningen for Kommunikasjonssystemer legges ned vil Automatisering måtte ta imot flere studenter. Ca. 25 % av en heltids ingeniørstilling vil kunne overføres til Medisinsk teknologi, samtidig som ingeniørbehovet på Automatisering øker noe med overtakelse av studentene fra Kommunikasjonssystemer. Med stor grad av usikkerhet estimeres ca. 5 % reduksjon i antall søkere til Elektronikk & IT om studieretningen for Kommunikasjonssystemer legges ned. Med det gode studentopptaket vi hadde høsten 2012 (117 studenter), hvorav 94 fortsatt studerer hos oss pr mars 2013, antas det at 85-90 studenter vil fortsett i 2. klasse høsten 2013, hvorav 70-75 da måtte ha gått på Automatisering. Dette betyr ca. 20 studenter over det vi har operert med frem til i dag. (Som nevnt tidligere, er det for studieåret 2013/2014 gjort følgende studentfordeling på studieretningene i 2.klasse: 54 Automatisering, 20 Medisinsk teknologi og 20 Kommunikasjonssystemer.) I den nye rammeplanen skal 30 studiepoeng være valgfag. Sammen med hovedprosjektet/bacheloroppgaven (20 studiepoeng) kan vi da bruke 50 studiepoeng til å «spisse» automatiseringsstudiet. Med 70-75 studenter på Automatisering vil lærere og ingeniører måtte undervise/veilede andre fag enn de gjør i dag. En slik omstillingsprosess vil kreve at det i en periode settes av noe mer tid og penger enn normalt til opplæring/videreutvikling. I utgangspunktet bør alle studenter tilnærmet få like mye ressurser i form av laboratorieplass og veiledning. Derfor er dette behovet avhengig av det totale studenttallet heller enn hvilke studieretninger disse går på. Vi innser at dette ikke helt er tilfelle i dag, og at laboratorietilbudet må reduseres noe på automatisering hvis studieretningen får flere studenter. Vi mener at dette kan gjøres på en faglig forsvarlig måte. 21

Det kan bli behov for å kjøpe inn mer utstyr til laboratorieoppgaver hvis studenttallet øker vesentlig på Automatisering som følge av nedleggelse av Kommunikasjonssystemer. Ved en eventuell nedleggelse av Kommunikasjonssystemer vil det frigjøres både lærer og ingeniørressurser som må omdisponeres til Automatisering og Medisinsk teknologi, hvilket det er forholdsvis gode utsikter for. Det bør også arbeides med en effektivisering av laboratorievirksomheten ref. eksempler fra HiB med bruk av mydaq (omtalt i kap. 9.2), og mer bruk av PC-baserte simuleringsverktøy. Det bør også poengteres at Institutt for industriell utvikling er eneste institutt ved TKD uten studieleder på noen av programområdene, selv med rundt 30 medarbeidere og en bredde i sin fagportefølje som overgår de fleste andre institutter. Blant instituttets ansatte er det også noe uro med tanke på høgskolens krav til innsparinger som overveiende ser ut til å ramme høgskolens «kraftsentre» instituttene. Noen ytterligere refleksjoner rundt Kommunikasjonssystemer, siden dette er så sentralt i utredningen: Kommunikasjonssystemer dekker et stort område, helt fra transmisjon (radioteknikk, fiber, kobber, ) til applikasjoner basert på kommunikasjon (tjenester over mobiltelefoner, web-applikasjoner, multimedia tjenester over Internett, etc.). Siden våre studenter på Kommunikasjonssystemer går ut i jobber i mange forskjellige typer av bedrifter, i motsetning til i "gamle dager" da de fleste jobbet i noen store bedrifter som profilerte seg som kommunikasjonsbedrifter, er det mange, til dels ulike ønsker om hva slags kompetanse det bør legges størst vekt på fra våre studenter. Markedet etterspør folk med kompetanse i kommunikasjon, men tiltrekningskraften blant studentene er dårlig. Vår utfordring ligger i å gi studentene et godt fundament samt en viss grad av spesialisering. Det er i hovedtrekk 3 typer av kompetanse som våre studenter på «Kommunikasjonssystemer» / «Industriell IT & kommunikasjon» trenger: - Planlegging, installering, drift og service av nett. Det kreves forståelser av systemsammensetningen, god kjennskap til eksisterende teknologier (kabel, fiber, trådløse) og nettverkskomponenter. - Evne til å sette sammen og bruke elektroniske komponenter til forskjellige formål. Krever kunnskap og kompetanse på hardvaresiden, som f.eks. elektronikk, radioteknikk, sensorer. - Utvikling av tjenester over Internett og mobiltelefoner. Objektorientert programmering, og annen kompetanse innen data og IT. Det vil kreves et godt og omfattende studieopplegg for å kunne dekke alle disse kravene på en best mulig måte, samtidig som studieretningen må gjøres mer attraktiv blant 22

potensielle studenter. En av faktorene for at dette skal lykkes, er en klar og langsiktig strategi, samt å kunne tilby et noe bedre undervisningsopplegg på laboratoriesiden. Studieretningen for kommunikasjonssystemer har i dag ingen tydelig visjon og profilering som gjør den attraktiv og god nok for studenter og forelesere. 12.2. To alternativer for fremtidig organisering av bachelorstudiene ved Elektronikk & IT - Ny modell for studieplan Alternativ 1: Tre studieretninger. Studieretning for Kommunikasjonssystemer erstattes av Industriell IT & kommunikasjon. Forbedret og mer effektiv løsning med 3 studieretninger Automatisering (A) Medisinsk teknologi (M) Industriell IT & kommunikasjon (I) - nytt navn, ny og industrirelevant profil Studieretningsvalg foretas som før etter 2. semester. Se modell nedenfor. Fordeler: Sparer ressurser ved å kjøre flere fag felles (Lineære systemer og Signalbehandling). Utover valgfagene i 5.semester er det kun 20 studiepoeng som skiller studieretningene. Samkjøringsmuligheter av valgfag med Data Bedre muligheter for alle tre studieretninger for veier mot Masterutdanninger Gir større fleksibilitet og valgmuligheter for den enkelte student Valgfag gis ut fra de ressurser fagpersonene innehar og antall studenter som velger faget Ivaretar kompetansen og profileringen innenfor Kommunikasjonssystemer. Ulemper: Krever flere emner enn i alternativ 2, hvilket betyr mer lærer- og ingeniørressurser. Det er uheldig både for studenter, ansatte og arbeidsplanleggingen at det er usikkert om valgfag vil bli kjørt eller ikke. Nødvendig med laboratorieinvesteringer både på Medisinsk teknologi og Industriell IT & kommunikasjon. 23

Alternativ 2: To studieretninger. Studieretning for Kommunikasjonssystemer legges ned. Automatisering (A) Medisinsk teknologi (M) Studieretningsvalg foretas som før etter 2. semester. Se modell nedenfor. Modellen til ny studieplan nedenfor ble utviklet med tanke på fortsatt tre studieretninger på Elektronikk & IT (alternativ 1), men kan også implementeres på to studieretninger (alternativ 2), men med noen justeringer. Fordeler Sparer ressurser ved å kjøre flere fag felles (Signalbehandling). Utover valgfagene i 5.semester er det kun 20 studiepoeng som skiller studieretningene. Unngår å måtte kjøre kurs med 5-7 studenter. Vil kunne frigi noen ressurser på lærer- og ingeniørsiden. Enkelte lærere kan bruke mer tid til FoU og/eller oppfølging av studentene. Behov for oppgraderingsinvesteringer på laboratorier for Kommunikasjonssystemer bortfaller. Unngår usikkerhet om en studieretning vil bli kjørt eller ikke. Bedre ressurs- og arbeidsplanlegging enn i dag, da vi unngår at studieretning og kurs innstilles relativt kort tid før oppstart som følge av for få studenter som velger studieretning og/eller kurs. Ulemper: Større belastning på ingeniører og lærere på studieretningen for Automatisering. Må omdisponere lærerressurser. Lærere må i økt utstrekning delta i laboratoriearbeidet pga. økt antall studenter på Automatisering. Noe mindre tid til oppfølging og direkte kontakt med hver enkelt student. Men dette vil kompenseres ved at tidligere kom.sys. lærere bidrar på Automatisering. Over tid vil kompetanse innenfor kommunikasjonssystemer reduseres/forsvinne. Kan forvente noe reduksjon i antallet søkere til Elektronikk & IT og et begrenset antall misfornøyde blant dagens studenter. 24

Elektronikk og informasjonsteknologi Forslag til ny studieplan 6. sem. Bacheloroppgave Teknologiledelse (Medisinsk teknologi med egen variant som inneholder medisinsk etikk) 5. sem. Valgfag Valgfag Valgfag 4. sem. Elektronikk Signalbehandling med studieretn.spesifikk lab. A: Kybernetikk I : Kommunikasjonsnett M: Medisinsk instrumentering 3. sem. Matematikk 2000 Lineære systemer med studieretn.spesifikk lab. A: Instrumenteringsteknikk I : Informatikk M: Anatomi og fysiologi 2. sem. Matematikk 1000 Fysikk og kjemi Digitale systemer II 1. sem. Ingeniørfaglig innføringsemne: Prosjektarbeid + rapportskriving + LabVIEW + MyDAQ Elektriske kretser Digitale systemer I 10 sp 10 sp 10 sp 25

Felles valgfagpakke for alternativ 1 og 2 A I M Data Medisinske avbildningssystemer x x O Objektorientert programmering (Python)* 1 x x x x Trådløse systemer x O x x Datasikkerhet* 2 x x x x Modellbasert regulering og simulering x x x Industriell kommunikasjon x x x Robotteknikk* 3 x x x x Bionic Engineering* 4 x x x x Elektronikkprosjekt x x x Systemintegrasjon x x O * 1 Kurset utgår ved valg av alternativ 2. * 2 Kurset går på Data ved Institutt for informasjonsteknologi * 3 Felles valgfag med Maskin * 4 Felles valgfag med Maskin, Data og Produktdesign A = Automatisering (A) M = Medisinsk teknologi (M) I = Industriell IT & kommunikasjon (I) - nytt navn, ny og industrirelevant profil De klare fordelene med denne nye modellen er flere felles obligatoriske fag, og at alle valgfagene er aktuelle for alle studieretningene og delvis på Data. Dette gjelder enten man velgere alternativ 1 eller 2. Modellen kan tidligst realiseres høsten 2014. På sikt kan det også være aktuelt og utvikle et valgfag i Kraftelektronikk for å tilpasse utdanningen til et tydelig uttalt behov i næringslivet. Både Automatisering, Kommunikasjonssystemer og Medisinsk teknologi kjører i dag ulike varianter av «Signalbehandling». Automatisering og Medisinsk teknologi har begge hver sin variant av «Lineære systemer». Derfor er det her et innsparingspotensiale ved å kjøre teoriundervisningen likt for alle studieretningene. Men for at dette skal bli vellykket, må vi ha noen laboratorie-/øvingsoppgaver som er ulike for hver av studieretningene. Med kun to studieretninger (Alternativ 2) er det sannsynlig at det vil koste mer enn det gir tilbake med ett felles kurs i «Lineære systemer». En oppgradering av Ingeniørfaglig innføringsemne med introduksjon av LabView og MyDAQ vil kunne komme til nytte og anvendes i påfølgende emner og laboratorieoppgaver, samt i kommende ingeniørjobber. I både alternativ 1 og 2 er omfanget av fellesfag økt med 30 studiepoeng, sammenlignet med studiemodellen for studieåret 2011/2012. 26

Valgfagene utformes slik at de kan velges av studenter på begge/alle studieretningene. Noen av valgfagene vil også være aktuelle/valgbare for studenter på Data ved Institutt for informasjonsteknologi. Dette danner grunnlag for flere studenter på hvert valgfag, samtidig som valgfag med få søkere (mindre enn 18) ikke vil bli kjørt. Noen valgfag vil måtte være obligatoriske (O) for respektive studieretninger. Med andre ord; større fleksibilitet i kurstilbudet og mer å «selge». Se også fordeler og ulemper ovenfor. Ytterligere arbeid må gjøres med modellen for fremtidig organisering av bachelorstudiene ved Elektronikk & IT, uansett valg av alternativ, før den kan settes ut i live. Spesielt må fagene Signalbehandling med studieretningsspesifikk lab. og Lineære systemer med studieretningsspesifikk lab. spesifiseres og planlegges i detalj for å sikre effektive og pedagogiske kursopplegg. Disse kursene vil kreve samarbeid og involvering fra flere lærere og ingeniører. Ved alternativ 2 hvor Kommunikasjonssystemer legges ned, vil fire lærer og en ingeniør måtte omdisponeres til gjenværende fagområder, samtidig som det bør jobbes for å implementere relevante deler av denne fagkompetansen inn på Automatisering og Medisinsk teknologi. Dette vil igjen ivareta deler av fagkompetansen innenfor Kommunikasjonssystemer. Omstillingen vil kreve noe tid avsatt for faglig utvikling spesielt for disse fire lærerne. Alle lærer- og ingeniørressurser vil omdisponeres til arbeid innenfor Automatisering og Medisinsk teknologi for å møte den økte studentmassen på disse to studieretningene. En nedleggelse av Kommunikasjonssystemer forventes å medføre mindre kvalitetsforringelser på Automatisering som følge av studentøkningen på denne studieretningen. Det vil også bli ledig kapasitet på lærersiden, estimert til 1,5 heltidsekvivalenter. Denne frigjorte kapasiteten bør forsøkes omsatt til FoU-arbeid i den grad det er mulig. Det bør understrekes at Kommunikasjonssystemer anses som et viktig fagområde innen norsk og internasjonalt næringsliv de kommende årene, og en eventuell nedleggelse av Kommunikasjonssystemer ved HiOA vil bidra negativt i denne utviklingen, selv om tilsvarende utdanninger opprettholdes ved andre høgskoler som HiB. Det vil også kreve betydelige ressurser på personal- og laboratoriesiden om en studieretning innenfor Kommunikasjonssystemer skal reetableres når det får gått noen år. Det er også viktig og få i havn avtale med UiO for å kunne tilby en smidig overgang for de av våre studenter på Medisinsk teknologi som ønsker å fortsette på masterstudier. Forutsatt et studenttall på 100+ har ytterligere et alternativ med en ny studieretning innenfor «ren» Elektronikk blitt vurdert. Etter drøftinger og erfaringsoverføringer fra HiB, HiST og NTNU med påfølgende interne drøftinger, har dette alternativet blitt skrinlagt. 27

13. Langtidsbudsjett for institutt for industriell utvikling INSTITUTT IU 2012 2013 2014 2015 2016 (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) INNTEKTER Rammetildeling Basistildeling 13589 14159 15428 16336 16812 Nye studieplasser, videreført økt opptak 417 431 216 Helårsvirkning studieplasser året før 153 431 431 216 0 Nye studieplasser maskin (10 stk) 0 144 287 287 144 Engangstiltak 0-6 0 Nye tiltak Rammeoverføring -154-27 -27 0 Rammekutt 2013 (0,2%) -44 Pris- og lønnskomp 467 Sum basistildeling 14159 15428 16336 16812 16956 Rekrutteringsstipend, tildelt per 2012 0 0 0 0 0 Utdanningsinsentiver, prognose 7835 8470 8890 9310 9730 Studiepoeng som følge av 10 nye studieplasser 93 187 Forskningsinsentiver, prognose 59 57 57 57 57 Sum statstilskudd 22053 23955 25283 26272 26930 Andre inntekter Øremerkede tildelinger 0 0 0 0 0 Tildeling fra NFR 0 0 0 0 0 Tildeling fra EU 0 0 0 0 0 Andre bidragsinntekter 0 0 0 0 0 Oppdragsinntekter 0 0 0 0 0 Salgsinntekter mm 0 0 0 0 0 Seniorstipend (Jønvik 2012) 210 0 0 0 0 Strategimidler 557 575 575 575 575 Sum andre inntekter 767 575 575 575 575 SUM INNTEKTER 22820 24531 25858 26848 27506 KOSTNADER Lønnskostnader 22777 23924 24525 24268 24445 Andre driftskostnader 992 932 932 932 932 Investeringer 89 170 170 170 170 Proriterte aktiviteter 302 830 575 575 575 Felleskostnader/tiltak Infrastruktur SUM KOSTNADER 24160 25856 26202 25945 26122 Overskridelse/innsparing (-/+) -1 340-1 326-344 902 1 383 Resultat tidligere år ordinær drift 860-466 -810 92 Bundne midler fra tidligere år, planlagt brukt 2 200 Akkumulert overskridelse/innsparing 860-466 -810 92 1 475 Tabell 14.1 Femårsbudsjett for institutt for industriell utvikling 28

Budsjettet er basert på følgende: Ingeniørutdanningen har finanseringsgrad E som gir 29.000 kr pr ny studieplass. (Dette gjelder nye studieplasser som tildeles fra Kunnskapsdepartementet). For 60 nye studiepoeng vil instituttet få 26.000 kr. Dette gjelder ved økning av studiepoengproduksjonen. Tilsvarende vil budsjettet reduseres hvis studiepoengproduksjonen reduseres. Forutsetninger i budsjettet: Inntekter: 1) 10 nye studieplasser ved Maskin H2013 2) 50,3 studiepoeng pr studieplass ved Maskin - inntektseffekt som trer i kraft fra 2015. Lønnskostnader: 1) Personellutleie i årene 2013-2016; samme antall timer til Data som i 2012 (410 timer) 2) R. Ingebrigtsen erstattes ikke etter at han går av med pensjon 01.06.2013. 3) T. Jønvik erstattes ikke når han fyller 70 i september 2015. 4) Ny UF stilling ved Maskin, vedtatt i fakultetsstyret i okt. 2012, settes inn f.o.m. 01.01.16 5) Ny ingeniør på Medisinsk teknologi satt inn fra 01.01.2014 (erstatter etter F. Wangen) 6) Ny maskiningeniør er satt inn fra 01.08.2013 7) Refusjon av lønn for B. Fengs tillitsverv er forutsatt videreført gjennom hele budsjettperioden. De samlede lønnskostnadene i instituttets budsjett for 2013 er større enn instituttets inntekter. I 2013 utgjør lønnskostnadene 100,7 % av inntektene. Instituttet er samtidig pålagt og ikke anvende kritiske virkemidler som oppsigelser eller permisjoner, hvilket selvfølgelig er betryggende for ansatte og ledere. De mest effektive virkemidlene man da sitter igjen med er studentrekruttering, studentgjennomstrømning, personellutleie og oppdragsutdanning, samt reduserte driftskostnader (om dette i hele tatt er mulig). I 2013 er det lånt kr 750.000 fra fakultetet til institutt IU for å dekke underskudd. I 5-årsbudsjettet ovenfor er det lagt inn tilbakebetaling av dette lånet. 29

2 000 Inst IU: Prognose for overskridelse/ innsparing 2012-16 1 500 1 000 500 0-500 2012 2013 2014 2015 2016-1 000-1 500-2 000 Figur 14.1 Prognose for overskridelse/innsparing ved institutt IU 2012-2016 1 000 Inst IU: Prognose for overskridelse/innsparing 2012-2016 500 0-500 2012 2013 2014 2015 2016-1 000-1 500-2 000 Figur 14.2 Prognose for overskridelse/innsparing ved institutt IU 2012-2016 uten 10 ekstra studieplasser på Maskin 30

Inst IU: Prognose for overskridelse/innsparing 2012-2016 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 14.3 Prognose for overskridelse/innsparing ved institutt IU 2012-2016 med 10 % høyere studiepoengproduksjonen Basert på et vesentlig høyrere studentinntak høsten 2012 (ref. kap.5) kan det forventes økende studiepoengproduksjon de to nærmeste årene, hvilket vil ha ytterligere positiv effekt på økonomien. En økning i opptaket av 3-terminsstudenter fra ca.55 i 2012 til opp mot 90 i 2013, vil med stor sannsynlighet gi økt studentgrunnlag for Elektronikk & IT. Etter påtrykk fra fakultetsstyret, Dekan og Fakultetsdirektør er det i budsjettet forutsatt maksimale innsparinger på drift, og tilnærmet ingen penger til innkjøp av nytt utstyr (bortsett fra det som måtte bevilges gjennom strategimidler på TKD og øremerkede midler fra departementet). Det er stor bekymring og sannsynlighet for at dette vil gå ut over kvaliteten på utdanningene både på Elektronikk & IT, Maskin og Bioteknologi & kjemi. Hovedforklaringene til at vi får positive resultater fra og med 2015, er medarbeidere som går i pensjon og ikke erstattes, samt økt studentantall og økt studentgjennomstrømning. 14. Oppsummering Den nye modellen til studieplan har bra potensiale for en mer effektiv, fleksibel og mindre sårbar studieorganisering på Elektronikk & IT, uavhengig om man går for alternativet med eller uten «Industriell IT & kommunikasjon». Den legger til grunn en økt kjerne av felles elektrofag for alle studentene. Modellen bidrar også til relativt lave ekstrakostnader ved å beholde Kommunikasjonssystemer som egen studieretning. 31

Det vil kreve ytterligere arbeid med innhold og realisering av studieplanen før man er helt i mål. Det er ikke økonomisk forsvarlig å fortsette driften av to studieretninger (Medisinsk teknologi og Kommunikasjonssystemer) om kritisk masse av studenter ikke oppnås. Samtidig som begge disse studieretningene også trenger økte ressurser både på ingeniør- og laboratoriesiden for å sikre god kvalitet i utdanningene og arbeidsforholdene. Disse økonomiske ressursene finnes ikke, tvert imot så må instituttet gjøre betydelige innsparinger etter flere år med driftsunderskudd. En nedleggelse av studieretningen for Kommunikasjonssystemer virker vanskelig å unngå, og Medisinsk teknologi et relativt nytt og et utalt satsningsområde både innenfor utdanning og forskning ved HiOA, selv om dette studiet også sliter med rekrutteringen. Det som bl.a. taler for fortsatt drift av studieretningen for Kommunikasjonssystemer er at Kommunikasjonssystemer anses som et viktig fagområde i næringslivet og offentlig sektor de kommende årene, og at en eventuell nedleggelse av Kommunikasjonssystemer vil bidra negativt i denne utviklingen. Det vil også kreve betydelige ressurser på personalog laboratoriesiden om en studieretning innenfor Kommunikasjonssystemer skal reetableres noen år etter en eventuell nedleggelse. Instituttet vil de nærmeste årene sitte med de samme kompetente medarbeiderne og de samme lønnskostnadene uansett om man fortsetter med Kommunikasjonssystemer eller ikke. En nedleggelse vil ikke endre på dette. Når dette er sagt bør det også understrekes at kompetansen innenfor kommunikasjonssystemer er sentral også i Automatisering og Medisinsk teknologi. Det er ingen absolutte grenser mellom disse fagområdene, og det vil være naturlig med en del «kommunikasjonssystem» i pensum på studieretningene Automatisering og Medisinsk teknologi, uavhengig av skjebnen til studieretningen Kommunikasjonssystemer. At det er stor bekymring og sannsynlighet for at budsjetterte innsparinger på drift og laboratorieutstyr vil gå ut over kvaliteten på instituttets utdanninger, bør også bekymre fakultetsledelse og fakultetsstyre. Hovedforklaringene til at man oppnår positive resultater fra og med 2015, er medarbeidere som går i pensjon og ikke erstattes, samt satsning på økt studentantall og økt studentgjennomstrømning. To studieretninger (alternativ 2) er økonomisk mest gunstig på kort sikt. Dersom en ikke er villig til å satse på Industriell IT & kommunikasjon, og dermed gi en gruppe på minimum 20 studenter et fullverdig tilbud i opp mot fem år, vil det være riktig å legge ned studieretningen for kommunikasjonssystemer. Elektronikk & IT har hatt en betydelig positiv utvikling i studentrekrutteringen og studentgjennomstrømningen det siste året, mens kandidatproduksjonen fortsatt har et 32

forbedringspotensial. Viktig at det fokuseres på dette i årene som kommer. HiOA bør ikke redusere antallet studieplasser innenfor Elektronikk & IT. Hovedmålsettingen må være en effektiv og fremtidsrettet drift av studieretningene kombinert med fortsatt god kvalitetssikring og videreutvikling av studietilbudet innenfor Elektronikk & IT. Ut fra et faglig, langsiktig og ekspansivt perspektiv foretrekkes alternativ 1 med tre studieretninger, men utredningen konkluderer likevel ut fra et helhetlig og akutt økonomisk perspektiv med å anbefale alternativ 2 med to studieretninger. Denne konklusjonen er også basert på føringer fra høgskoleledelse, Dekan og Fakultetsdirektør. Det er uenighet blant de ansatte på fagseksjonen for Elektronikk & IT vedrørende konklusjonen i denne utredningsrapporten. Det endelige valget mellom alternativ 1 og 2, vil foreligge etter at saken har vært oppe i fakultetsstyret i juni 2013. Roger Holm Instituttleder Institutt for Industriell Utvikling Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf: 22 45 33 01 / 924 40 555 www.hioa.no 33

Appendiks 1 5-årsbudsjett uten nye studieplasser ved Maskin H2013 (Figur 14.2) INSTITUTT IU 2012 2013 2014 2015 2016 (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) INNTEKTER Rammetildeling Basistildeling 13589 14159 15284 15905 16094 Nye studieplasser, videreført økt opptak 417 431 216 Helårsvirkning studieplasser året før 153 431 431 216 0 Engangstiltak 0-6 0 Nye tiltak Rammeoverføring -154-27 -27 0 Rammekutt 2013 (0,2%) -44 Pris- og lønnskomp 467 Sum basistildeling 14159 15284 15905 16094 16094 Rekrutteringsstipend, tildelt per 2012 0 0 0 0 0 Utdanningsinsentiver, prognose 7835 8470 8890 9310 9730 Forskningsinsentiver, prognose 59 57 57 57 57 Sum statstilskudd 22053 23811 24852 25461 25881 Andre inntekter Øremerkede tildelinger 0 0 0 0 0 Tildeling fra NFR 0 0 0 0 0 Tildeling fra EU 0 0 0 0 0 Andre bidragsinntekter 0 0 0 0 0 Oppdragsinntekter 0 0 0 0 0 Salgsinntekter mm 0 0 0 0 0 Seniorstipend (Jønvik 2012) 210 0 0 0 0 Strategimidler 557 575 575 575 575 Sum andre inntekter 767 575 575 575 575 SUM INNTEKTER 22820 24387 25427 26037 26457 KOSTNADER Lønnskostnader 22777 23924 24525 24268 24445 Andre driftskostnader 992 932 932 932 932 Investeringer 89 170 170 170 170 Proriterte aktiviteter 302 830 575 575 575 Felleskostnader/tiltak Infrastruktur SUM KOSTNADER 24160 25856 26202 25945 26122 Overskridelse/innsparing (-/+) -1 340-1 470-775 91 334 Resultat tidligere år ordinær drift 860-610 -1 385-1 294 Bundne midler fra tidligere år, planlagt brukt 2 200 Akkumulert overskridelse/innsparing 860-610 -1 385-1 294-960 34

Appendiks 2 Kandidatproduksjon og studentgjennomstrømning Utdrag hentet fra vedtakssak 3/2013 til fakultetsstyret TKD. I tråd med fakultetets føringer, har instituttet for industriell utvikling fokus på kandidatproduksjon og studentgjennomstrømning. Kap A2.1 tar for seg kandidatproduksjonen og prosentandel studenter som fullfører på normert tid fra 2009 til i dag. Tallene viser at antallet kandidater er relativt jevnt, og alle studieprogrammene ser ut til å ha en svak positiv utvikling fra 2011. Andelen av studenter som fullfører på normert tid, ligger på rundt 60 % om man ser alle fakultetets studier under ett. Det er store variasjoner mellom studieprogrammene og de ulike studentkullene. Generelt kan man se en svak positiv utvikling med noen få unntak. Kap A2.2 tar for seg studentgjennomstrømningen for kullene 2008-2012. Sammenligning av data viser at frafall er størst i løpet av 1. studieår. A2.1 Kandidatproduksjon Tabell 1.1 og 1.2 viser antall kandidater i absolutte tall og andel (%) kandidater som fullførte på normert tid i 2012. Det absolutte tallet på kandidater omfatter også kandidater som har brukt mer enn normert tid på studiene (data fra DBH). Andel kandidater som fullfører på normert tid er forholdet mellom studenter som er registrert i 2009-kullet i Felles Studentsystem (FS) og studenter som fullførte i 2012 Studieprogram Antall kandidater 1 Ingeniørfag Bygg 88 Ingeniørfag Data 33 Ingeniørfag Elektronikk og 47 informasjonsteknologi Ingeniørfag - Energi og miljø 37 Ingeniørfag - Bioteknologi og kjemi 23 Ingeniørfag Maskin 34 Informasjonsteknologi 20 Anvendt datateknologi 51 Faglærerutdanning i formgivning, kunst og 45 håndverk Drama og teaterkommunikasjon 12 Kunst og design 28 Produktdesign 37 Totalt 455 Tabell 1.1 Kandidatproduksjon 2012 1 Ferdige kandidater rapportert i DBH, 31.12.12. 35

Studieprogram Andel kandidater i 2009-kullet som har fullført på normert tid (%) 2 i 2012 Ingeniørfag Bygg 64 % Ingeniørfag Data 50 % Ingeniørfag Elektronikk og 53 % informasjonsteknologi Ingeniørfag - Energi og miljø 66 % Ingeniørfag - Bioteknologi og kjemi 65 % Ingeniørfag Maskin 77 % Informasjonsteknologi 62 % Anvendt datateknologi 60 % Faglærerutdanning i formgivning, kunst og 52 % håndverk Drama og teaterkommunikasjon 22 % Kunst og design 34 % Produktdesign 75 % Totalt 58 % Tabell 1.2 Det samlede antall utskrevne vitnemål har vært stabilt høyt de siste par årene. Dette henger først og fremst sammen med høyt studenttall, spesielt ved de teknologiske utdanningene, men også en noe bedre gjennomstrømning på normert tid har bidratt. Figurene under viser utviklingen i antall kandidater per studieprogram i perioden. Data er hentet fra DBH. 120 100 80 60 40 20 0 Antall kandidater teknologiske fag 2009 2010 2011 2012 Ingeniørfag - Bygg Ingeniørfag - Data Ingeniørfag - Elektronikk og informasjonsteknologi Ingeniørfag - Energi og miljø Ingeniørfag - Bioteknologi og kjemi Ingeniørfag Maskin Informasjonsteknologi Anvendt datateknologi Figur 1.1: Antall uteksaminerte kandidater teknologiske fag Figurene viser at antallet kandidater er relativt jevnt for de fire årene. Det er positivt at alle studieprogrammene ser ut til å ha en svak positiv utvikling fra 2011, og det kan se ut til at en svak nedgang er snudd. 2 Andel kandidater er beregnet med utgangspunkt i kandidattall fra FS: Rapport 660.001 36

Andelen av studenter som fullfører på normert tid, varierer mellom studieprogrammene og de ulike studentkullene. Figur 1.2 under viser en sammenstilling av andel fullførte i årene 2009-2012 for fakultetets studier. Andel fullførte på normert tid 2009-2012 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2009 2010 2011 2012 Figur 1.2 Andel fullførte på normert tid 2009-2012 (Data: FS) Ved Energi og miljø og Elektronikk & IT har andelen studenter som fullfører på normert tid holdt seg relativt stabil de siste årene. Bioteknologi og kjemi og Maskin har hatt en stor økning fra 2011til 2012 i antall som gjennomfører på normert tid (fra 49 % i 2011 til 65 % i 2012 og Maskin fra 63 % til 77 %). Ved disse studiene er det også tett oppfølging av den enkelte student og krav til innlevering av svar øvingsoppgaver og på laboratorieoppgaver gjennom store deler av studiet. Dette bidrar til kontinuitet og progresjon i læringen. A2.2 Studentgjennomstrømning på de teknologiske utdanningene Ved de teknologiske utdanningene, følger studieprogrammene samme utvikling der det er størst nedgang i antall studenter i løpet av 1. og 2. semester. Fra 3. semester er nedgangen mindre. Figur 1.3 viser andelen aktive studenter i løpet av den normerte studietiden for de ulike kull på teknologistudiene som begynte på de ulike kullene. 37

100 % Aktive studenter i % fordelt på kull for de teknologiske bachelorutdanningene 90 % 80 % 70 % 2006-kull 2007-kull 2008-kull 2009-kull 2010-kull 60 % 50 % Studiestart 2. semester 3.semester 4. semester 5. semester 6. semester Normert tid Figur 1.3 Utvikling i aktive studenter i % for de teknologiske utdanningene (Data: FS) Som Figur 1.3 viser, følger kullene som helhet det samme mønsteret som studieprogrammene i de ulike kullene, med stort frafall i løpet av det første studieåret og relativt jevn studentmasse i 2. og 3. studieår. Frafallet synes å være relativt likt for de ulike kullene. 2009-kullet har jevnt over et relativt lavt frafall så langt i studieløpet, med unntaket for 2009- kullet er Bioteknologi og kjemi som har hatt et frafall på nesten 50 % i løpet av de to første studieårene. Dette har også blitt analysert av instituttet uten at det kunne pekes på en fremtredende årsak. Det syntes å være et bredt årsaksbilde, til dels preget av tilfeldigheter, sykdom, graviditeter, familieproblemer, noen svake studenter m.m. Det har de siste årene vært økende søkertall til flere av de teknologiske utdanningene, og dermed større konkurranse om studieplassene på flere av studieprogrammene. Med større konkurranse om studieplassene, kan resultatet være at utdanningene får studenter som er mer motivert og har bedre forkunnskaper. Fakultetet håper at dette kan bidra til mindre frafall og bedre gjennomstrømning. Videre er man gjennom arbeidet med revisjon av fag- og studieplaner, spesielt opptatt av å tilrettelegge og organisere studiet slik at frafallet blir minst mulig. Dette har blant annet ført til at det er gjort grep for å inkludere mer av de tekniske fagene tidlig i studiet, slik at studentene skal forstå sammenheng mellom realfagene og de tekniske fagene. Eksempel på dette på Elektronikk & IT er emnet «Elektriske kretser». 38

Studiepoengproduksjon for de som slutter første studieår Siden den største andel av studentene som slutter faller fra i løpet av første studieår, kan det være interessant å se på studiepoengproduksjonen til disse studentene. 50% Studiepoengproduksjon for de som sluttet i løpet av 1. studieår 40% 30% De estetiske utdanningene Produktdesign 20% 10% De teknologiske utdanningene 0% 0 stp 1-15 stp 16-30 stp 31-45 stp 46-60 stp Figur 1.4 Studiepoengproduksjon for de som falt fra 1. studieår 2010-kull (Data: FS) Som figuren fra 2010 ovenfor viser, produserte nærmere halvparten av studentene som sluttet i løpet av det første studieåret ingen studiepoeng. Figuren viser videre at det, som i tidligere år, er en tydelig forskjell mellom de teknologiske og estetiske utdanningene. For de teknologiske utdanningene slutter halvparten av de som faller fra det første studieåret, uten å produsere studiepoeng. Ved de estetiske utdanningene er det like mange som slutter i løpet av det første studieåret uten å produsere studiepoeng, som det er studenter som slutter etter fullført og bestått studieår. For Produktdesign fordeler studentene som slutter i løpet av det første studieåret, seg relativt jevnt over skalaen. Oversikt over tidligere kull (2006-2010) viser at dette mønsteret ikke endrer seg særlig over tid. 3 3 For mer bakgrunnsdata, se fakultetsstyresak 14/2011 39

Appendiks 3 Strykprosent i ulike emner på Elektronikk & IT. Strykprosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 41 22 8 FO100A Matema tikk 100 39 36 29 26 FO010A Matema tikk* 0 0 0 0 LO196 A Prosjektl edelse 27 23 FO051E Miljø og kjemi LO315E Digitale systeme r I+II LO 347E Digitale systeme r I LO348E Digitale systeme r II LO301E Elektrisk e kretser FO340E Fysikk for elektro V09 22 3 2,8 47 H09 41 0 3 V10 8 29 11,3 26 32 H10 0 23 0 V11 36 10 21 24 H11 26 0 27 8,6 11,3 8,6 10 8,6 6 3 3 2,8 0 v12 39 8,6 6,7 17 H12 0 6 8 26 21 6,7 8 47 32 24 17 V09 H09 V10 H10 V11 H11 v12 H12 I figuren er det prosent av antallet som faktisk har møtt opp til eksamen. Det bør også opplyses at FO100A Matematikk 100 var på 5 stp og FO010A Matematikk på 10 stp. I figuren kan man se en generell reduksjon i strykprosenten på studiene ved Elektronikk & IT. Matematikken som kjøres av Allmennseksjonen ved institutt for informasjonsteknologi ligger derimot vedvarende høyt for våre studenter. 40