TERMOGRAFI OG TETTHETSKONTROLL Presentasjon 30. november 2011 Først litt om firmaer og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 20 år, med erfaring både fra Canada og Norge I 2004 ble jeg så involvert i termografriens verden Er termografør på nivå 3 og sertifisert byggtermografør etter faglig rammeverk for DNV Er sertifisert instruktør innen termografi hos Infrared Training Center Da vi nå er tre ansatte i firmaet og alle er sertifiserte termografører var det naturlig å forandre navn på firma
TERMOGRAFI Termografi kan lettest forklares ved at vi lager bilder ved bruk av varme, istedenfor med farge som ved vanlig fotografering. Forskjeller i strålingsintesitet gjør at det dannes et bilde av en mengde temperaturer hvor hver grad har sin egen farge, Kameraets prinsipper Kameraet oversetter usynlig infrarød stråling til et synlig bilde.
På bildet kan vi se at kald luft detter ned langs tømmerstokken grunnet luftlekkasje. Tømmerhuset hadde ekstremt høye lekkasjetall, noe som nok er tilfelle med de fleste laftede tømmerhus. Det er også lagt inn to spotter som viser overflatetemperaturen ved disse Hva sier dette oss? I dette tilfelle kunne man jo kjenne trekken med håndflata, så det i seg selv var ingen overraskelse For lettere å forklare dette er det vist frem et Mollier-diagram En tenkt, og ikke uvanlig situasjon er at luftfuktigheten inne er på mellom 40 60 % RF Vi sier videre at temperaturen er 20 C, (illustrert med rød horisontal strek). Dette tilsier at det vil oppstå kondens når luft med 50 % RF kjøles ned til ca 9 10 C Kanskje mer interessant er at muggsoppen vil ha vekstvilkår allerede ved 75-80 % RF Som oppnås ved ca 13-14 C
TETTHETSKRAV Vi har hatt kvantifisert krav til tetthet i boliger / bygg helt siden 1981 Tillatt lekkajsetall for småhus har vært uforandret fra 1985 og frem til forandringer som kom inn i effekt sommer 2009, Store bygninger har helt fra starten av hatt same krav som i dag Norsk Byggforsk Institutt har hatt gode detaljer på hvordan vindtetting og damptetting skal utføres for å oppfylle krav til tetthet, helt siden første kravet ble nedfelt i tillegg til forskrift av 1969 Et stort antall av de boliger som er testet gjennom de siste 10 15 år har ikke oppfylt kravet Hvor ligger så problemet? Kunnskapen og gode løsninger har vi jo! Slurv! Slurv ved utførelse, og slurv ved kontrollering
HVORFOR DETTE EVINDELIGE MASET OM TETTHET? Min enkle påstand er at det er den rimeligste måten å få bedre energi effektivitet ut av en bygning Alle lokaler som leies ut skal energimerkes, en naturlig del av energimerkingen burde være en tetthetskontroll HVORFOR DET? Fordi at sannsynligheten for at et stort bygg er tettere en kravet på 1,5 er stor Diverse tester viser at vi vanligvis kommer under lekkasjetall 1 ved 50 PA under- / overtrykk Denne gevinsten bør gårdeier få med seg, da fellesutgiftene vil synke, lavere fellesutgifter, lettere å leie ut.
VI SKAL VIDERE TIL ETT NYTT OG SPENNEDE OMRÅDE Søk etter fukt i kompakte tak Foranledningen er reelle takinspeksjoner, her er noen bilder fra slike; Her ønsket gårdeier å forbedre isolasjonsverdien Inspeksjon utført midnatt fredag før pinse 2010 Det ble fort konstatert fuktig isolasjon flere steder på taket Bekreftet både ved bruk av fuktindikator, og når nattduggen kom! Den tørket opp med en gang på de fuktige partiene.
(Burde vel ikke nevnt det for dere, nå tar dere vel inspeksjon selv, uten termografi)! Alt vi ser som varmt er ikke fukt! Vi har varme maganisert under en vekt som holder rekkverk på plass Rundt sluk vil det naturlig være varmere grunnet mindre isolasjon Varme reflekteres tilbake mot taket fra skinner for fasadevask og lignende Og vi har fuktighet
Her fra et annet tak hvor hensikten kun var å lokalisere stedet for en kjent taklekkasje, alt vi ser som hotspots er ikke fukt, Noe er fra knærna til termograføren, Noe er fotavtrykk fra beboerne som fulgte med på alt vi gjorde, og noe varmluft fra et aggregat! Spørsmålet blir da, hvordan skal vi tolke det vi ser? Vi må fysisk være på taket for å gjøre en fullstendig vurdering. i tillegg til termografering må områder også sjekkes for fuktindikasjon under taktekking! Vi har utført en omfattende undersøkelse basert på: 1. Den allmenne oppfatning i bransjen er; for å finne fukt under taktekking skal inspeksjon utføres nattestid etter en klar og varm sommersdag, Da er det vel nesten umulig å få gjennomført i Norge, spesielt nord for Sinsenkrysset, har dere i det hele tatt slike dager?? 2. Oppfatning om begrenset tidsrom for inspeksjon gjør dette kostbart, Vaktmester/driftspersonell må stille opp på overtid, slik at vi får tilgang til taket, vi skal stå parat i tilfelle slike værforhold plutselig oppstår, skepsis hos oppdragsgiver som helst ikke vil betale for nattjobbing. Ikke minst for vår egen del, man får ikke nok beauty-sleep
Hva skal termografi brukes til, og hvorfor; Påvise lekkastesteder i forbindelse med utbedring av taklekkasjer. (uten denne bistand blir det lett at man leter etter nålen i høystakken) Alle arealer som skal leies ut må ha energisertifikat. Det er derfor energiøkonomisk smart å tilleggsisolere takkonstruksjon, (forholdsvis enkel operasjon på kontorbygg og lignende bygg med flate tak, lokaler trenger ikke å fraflyttes). God energimerking = lettere å leie ut p.g.a lavere felleskostnader Før tilleggsisolering iverksettes må eventuell fuktig isolasjon skiftes ut, det er rimeligere å påvise hvor det er fuktighet enn å fjerne hele taktekkingen for fysisk kontroll av isolasjon
For å forstå prinsippet må vi forstå hvordan en kompakt takkonstruksjon er bygd opp; Har vanligvis bærekonstruksjon med overliggende dampsperre, så isolasjon i riktig tykkelse, og til sist selve taktekkingen. Fukt/vann som kommer inn i isolasjon blir stående mellom to tette sjikt, og vil derfor ikke kunne tørke ut. På grunn av forskjellen i varmekapasitet vil vi dermed få temperaturforskjeller i fuktig og tørr isolasjon. Hensikten med undersøkelsen var derfor å finne ut; når kan vi se fuktighet? (om vi kan er ikke tema da det er en kjensgjerning). Vi bygde derfor et simulert, kompakt tak, med isolerte vegger og isolert gulv, (hus under), taket har en innebygd fuktskade i form av fuktig isolasjon i tett bøtte, taktekking ble så limt til kant av bøtte og sveiset til beslag rundt kasse. Det er lagt inn 3 dataloggere; 1 i den fuktige isolasjon, nr. 2 i den tørre delen av taket og nr. 3 i selve huset. Disse er satt til å måle den relative luftfuktigheten samt temperaturen hver tredje time
Slik ser den ferdige simulatoren ut etter at den ble plassert på gårdsplassen. Fuktigheten viser seg som en tørr flekk på grunn av høyere varme i den fuktige isolasjon, Det samme kunne også konstateres ved bruk av fuktindikator, som indikerte tørr isolasjon, uansett om pappen var våt eller ikke over det tørre området, og vesentlig høyere verdier i område over bøtta Hvor lenge vil varmen sitte i den fuktige isolasjonen? Vår simulator ble satt opp i garasje med stabile forhold og en romtemperatur på ca 26 C, huset ble så varmet opp til det ble ca 2 C i forskjell mellom de to trådkorsene, Kamera ble så satt opp til å ta bilder automatisk, første bilde tatt 6.5.2011, 19.56
siste bilde tatt 7.5.2011, 12.11 Vi kan så vidt det er skimte en differanse, minimale temperaturforskjeller Romtemperaturen i garasje var ca 26 C, det tok ca 16 timer før temperaturen er utjevnet mellom fuktig og tørr isolasjon, under disse omstendigheter. Resultatet er i tråd med senere undersøkelser på reelle taklekkasjer Fra virkeligheten Bilde er tatt av en fuktskade, kl. 20.40 den 8. september
Samme sted, annen vinkel kl. 06.30 den 9. september Samme sted, annen vinkel kl. 09.50 den 9. september Det våte området fremstår nå kaldere
Samme sted, annen vinkel kl. 11.15 den 9. september Det våte området er fortsatt kaldere Frosten fikk ikke mulighet å sette seg på fuktig område Dette til tross for at isolasjon var hardere her enn på tørt område
Resultat av undersøkelser, både med simulator og på tak viser følgende; Tidsperspektivet er vesentlig større enn det først antatt, og allment akseptert i bransjen. Erfaring fra egne inspeksjoner tilsier; Vi må fysisk være på taket for å underbygge det kamera ser med fuktindikator. Vi må få kamera opp fra overflaten for å få riktig vinkel og samtidig slippe å flytte kamera mest mulig, Linse med bredere vinkel vil underlette inspeksjonen En mulighet er å termografere ved å sende opp kamera montert på drone, Han som demonstrerte dette greide dog å krasje helikopteret under demonstrasjonen Kan bli veldig dyrt!
Inspeksjon kan gjennomføres med to mann, en på stige og en som løper rundt for å sjekke det som termograføren ser i kamera, ikke særlig smart, eller økonomisk. Men hva med å bare sende kamera opp og fjernstyre det, da fjerner vi ekstra arbeidskraft, og risiko for skader ved fall.
VI HAR FÅTT UTVIKLET ET SYSTEM FOR ENKEL TAKTERMOGRAFERING SATT SAMMEN AV KOMPONENTER FRA FLERE LEVERANDØRER I INN- OG UTLAND, RESULTATET Utstyret består av: Mast fra England, 4 el 6 m Pan & tilt, 360 Fjernkontroller Fuktindikatorer Avstandsmåler
Takk for oppmerksomheten!