Bergvesenet ronmoks 302 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3300 ntern Journal nr nternt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering Boks nr 7 Nordland Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Bergverkselskapet AK 77 Oversendt fra Fortrohg pga Fortrolig fra dato: Tittel Notat NGU-rapporter nr 54 CP bakke- og borhullsmålinger Mofjellet Sammenfatning og kommentar Forfatter Dato Aart Kruse 002 977 Bedrift Bergverkselskapet Nord-Norge AJS Kommune Rana Fylke Bergdistrikt i :50 000 kartblad Nordland Nordlandske : 250 000 kartblad Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag
0) Gis NGL 5 a) For ts
77 AK NNLEDNNG NGU's geofysiker Per Eidsvig ledet arbeidene og tolket målresultatene Vi er meget godt fornøyd med innsatsen og samarbeidet Det ble målt med 7 forskjellige jordingspunkter og tilsammen ble det målt ca 80 profilkm CP bakkemålinger og ca 8 profilkm CP borhullsmålinger FORTSETTELSEN AV GRUBEFOREKOMSTEN MOT ØST Bakkemålinger (Figur ) Jording i 3 forskjellige borhull (linse og ) gir et nokså likt potensialbilde ved bakkemålinger Det fremkom at 25 km lang ledersystem mellom 43800 Y925400 X og 46200 Y925700 X (Forseringsorten står nå på ca 44280 Y925400 X) Dette ledersystem skjærer gjennom geologien Kraftlinjene og kanskje også gruntliggende impregnasjoner gir for store forstyrrelser til å kunne avgjøre hva den 22km lange anomali betyr Jeg ville anta at den er forårsaket av den samlede effekt av den malmmineraliserte grunne sone like N-for Skistua (Kfr punkt b) og kraftlinjene Jeg synes at anomalien på samtlige 3 kart viser en forbløffende paralellitet med den dobbeltspente kraftlinjen i syd Anomalien gjør samme sving på samme østkoordinat og holder seg på 200-250 m avstand fra kraftlinjen Forkastninger? (Figur ) fl Eidsvig indikerer potensialbildet brudd ved skarbekken i vest (ca44000y) Hammerbekken (ca 44500Y) og Labekken i øst (ca 46200Y) Geobor gjorde i 975 også oppmerksom på bruddet ved labekken Bruddet ved Hammerbekken like øst for østligste borprofil er dog lite markert Det er interessant at alle 3 bekker på disse steder går i SØ-NV-lig retning Fra gruben vet vi at akkurat denne retningen er en potensiell forkastningsretning Dog er det i gruben i vest aldri konstatert et større sprang enn 22m Under dagkartleggingen ble det i øst ikke konstatert forkastninger til tross for at en allerede i mange år har vært oppmerksom på muligheten av en forkastning ved Skarbekken Heller ikke i forseringsorten som nå står ca 75 m østfor Skarbekken er det konstatert en forkastning Etter min mening kan en noen cm bred sprekk som er fyllt opp igjen med kvarts e gi samme effekt i potensialbildet som en reell forkastning Ved Hammerbekken ble det ved boring på en gruntliggende malmmineralisering i 969 påtruffet sammenvokste oppknusningssoner og blekede hornblendebergarter i tilknytning til dem (d 69-07 og 69-43 i profil ca 44570 Y) Etter EX-kjernene å dømme syntes fallet på disse soner å være steilt Borhullsmålinger (Figurene 2 og 3) "Skyen" av svovelkisimpregnasjoner som omgir grubeforekonsten (av og til sogar meget tynne striper svovelkis) forstyrrer potensialbildet særlig når grubemalmen samtidig har dårlig ledningsevne
77 AK Lederbildet som Eidsvig kom frem til i tegning nr 54- har jeg overført til Markers geologiske profiler 4440 og 44880 Y (figurene 2 og 3) Lederne CD og E i figurene 2 og 3 er kjente soner med malm og malmimpregnasjon Leder D i profil 4440 Y på -76 m er ifl Eidsvig den samme som D i profil 44880 Y Dette er i overensstemmelse med den geologiske modell av Marker som Eidsvig ikke kjente til Etter min mening er D fortsettelsen av linse som da stuper østover med 29 m på 480 m tilsvarende 6 % eller 320De sentrale deler av denne malmen (linse ) ligger ifl Eidsvig nær d 750 i profil 4440 Y og nær d 7502 i profil 44880 Y De sentrale deler av leder C i profil 44880 Y (Linse ) ligger ifl Eidsvig sannsynligvis syd for d 760 Etter min mening tilsvarer C sannsynligvis malmen på ca -65 m i d 7603 og d 7604 så fall stuper leder C østover med 7 m på 480 m tilsvarende 3 2% eller 20 (Marker kom frem til en østlig stupning av denne folden på 2-3 ) Leder B Skyldes relativt rike svovelkisimpregnasjoner Også ved A opptrer svovelkisimpregnasjoner Selv om den maksimale ledningsevnen ligger ved A og B er disse ledende soner ca 50 m tykke bestående av mer eller mindre svake svovelkisimpregnasjoner DEN DAGNÆRE MALMSONEN LKE NORD FOR SKSTUA (FGUR ) Langs 800 m strøklengde av en flere km lang geologisk horisont opptrer ;} malmskjerp Malmsonen ble entydig påvist med CP-målinger Malmen er geofysisk sett lite sammenhengende og synes å ha lite utstrekning mot dypet Dette stemmer med resultatene av diaboringen i 969 Ved Hammerbekken i vest (borprofil 44570 Y) kan potensialforløpet i borprofilet fra 969 på denne sonen tyde på en noe dypereliggende leder borprofil 45020 Y fra 969 ble malm påvist i 2 av de 3 hull Hullene er inntegnet i profil 44880 Y (figur 3) Geofysisk strekker malmen seg ikke utover boretrekanten mellom d 69-4 og d 69-46 geologisk øyensynlig heller ikke fl Eidsvig synes den sammenhengende delen av malmen i denne sonen å være i størrelsesorden 200 m langs strøket og 30-50 m mot dypet BREFONNSONEN (FGUR ) Denne 5 km lange gruntliggende sonen mellom ca 44500 Y924950 N og 4600 Y925050 N er tilsynelatende godt ledende kisrik malm med avtagende ledningsevne østfor 4600 Yog uten elektrisk forbindelse med den østenforliggende Sølvbergsonen Vestfor 44500 Y avtar ledningsevnen eller sonen går mot dypet Strukturgeologien viser at dette siste er tilfellet Bredden av sonen er i størrelsesorden 50 m (malmareal i størrelsesorden 00000m2) alternativt i størrelsesorden 00 m eller mer Under henvisning til figurene og 5 i mitt notat av 82 976 vedr geolog Markers rapport: "Geologien i 3 boreprofiler" Sammenfatning er Breifonn- sonens kanskje mest interessante del å finne lenger vest nærmere Svabodepresjonens sentrum under overliggende bergarter Ved siden av korte borhull på sonen bør en vurdere å sette -2 hull lengst vest med siktepå å treffe både
77 AK Breifonnsonens ombøyningssone i Svabosynformenog grubesonens nedenforliggende ombøyningssone i Kjempheia antiformen Hullene blir 500-600 m lange og CP-måling bør utføres (Eidsvigs tegning nr 54-08 indikerer kanskje Breifonnsonens ombøyningssonen i Svabosynformen på 50-50 moh syd for d 7504?) LNSE 0 2 og 3 VEST (FGUR 4) De gamle borhull på den sk linse 0 og 2 var tette Jording i linse ble foretatt i bilstollen ca km øst for jordingen i linse i d 0 Måleresultatene er derfor hovedsakelig representative for linse fl Eidsvig forandrer potensialbildet seg markert på 700 ø (40700 Y) og etter hans mening skyldes det at malmen herfra og vestover enten blir dårligere ledende eller at den ikke gåri dagen Etter min mening skyldes det at den siste rest av selve linse -malmen går ut i luften (selv om den geologiske sonen fortsetter) Fra min rapport AK 7602 har jeg fra bilag 3 overført antatt forløp av selve malmlinse vestover på Eidsvis tegning nr 54-0 Som en ser går ifl min konstruksjon den siste del av malmen ut ved ca 750 ø (40750 Y) i full overensstemmelse med Eidsvigs potensialbilde Etter Markers kartlegging komner en dyperel ggende struktur i den geologiske linse -sonen nær (i) overflaten lenger i vest Den bør undersøkes videre på eventuell malmføring Aart ANDFSKÅ 0 FEBR AR 977 Kruse
' s - '8 c;c-n ' r 'ea atiar gel # ;" ' ; :;97 295: c :rt G " - ek "" C:rp - i r t L i ( ft l L i ::()(: :() liclt ( J :::: :::v GS : : ; : - ea er 7 f :
- 4-200 - 'W2t B - i i i ) ) ) H % G MG s s N t H" G A B - t - - -- 'k GM N % N " i A t t %') _) - ) % B i -- ( -- " t N N ( ( i % % % t f) a r t lk % % % % t A f i l ) ) )) G t i i ( f -- > 2 i ( i ) (( G if ) ( > i > -- - - _ ) ( r- ) k N j ed t GNA H B A + 00-0 B H (!) 3372 k B A MB -00 MB -00-- ' B C -- A c----- - = 4 <_ ----- ---!------ A fistar 2 laroli yaemoy 500 M i t000 C sisil : stotrpå d 7603 Gelogint telgwits fr«4 "06 ts 4 tott var lhertk ( illiekty) 400 d 750 d 7 503 AK Edw 925300
-=; Ggi3 ^_ - --(^v-v--v^'v >"69i4 i r)( r ( V ^V +V ^V-V + v-v 5(?;)):55) Yii! Fi9us 3 Profa 4488ø Y hl :000 A - E geofystskt ledere (Ei vi%) CreolosisK tolghinsf+v 47602 larat(tlarkerl v - V--"V"-V" v ""V("V^"V hr- Niryhn -- y VV-SV 'i"v--v''v'''''v'''v" V'''V''''V''''WP'"?-r- m i(vvv _ 'V^'VV"'VV '-V VV'Vli'VV(7-- thrla R7 v vv- ''-- (' - --V-v)vVV V Vv 7(' '-V''''V'''V mo Sim Jillearrav-~"'vv 'vv-vv""vv +Vvi'"4'"'VvV^'V'"V ^"V"-VV"-Vvi'vVv`i"Vv v v v V vy V - V V "- V ( 750 d 500 400 925300 "Profil 442 g0y
-<- 30o 000 N ' -- _ J_ --- 0 % diper tigienak folchstrn Ckur 400 g( nst :- 4"P Cièniney nax cutex f s-t en 000-200 faen 800 0 32z 4 JORDNG DBH 0 44 M DYP FJERNELEKTRODE CA 7KM MOT S'D-VEST = A EKVPOTENSALAVSTAND 50 mv erne4 otgående AV LNSE 3 BERGVERKSELSKAPET NORD-NORGE 45 K2ESTOKK CP- MÅLNGER JORDNG DBH 044 M DYP 5000 MALMGRENSEUSKKER MOFJELLET-VEST mo RANA Figur 4 mi:lt PE h5 ED JuLl 976 TEGN PP TRAC DES 976 KPR NORGE5 GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM TEGNNG NR 54-0 KARTBLAD AmE) 927