Bergvesenetrappon nr InternJournalnr Interntarklv nr RapportlokallserIng Gradering BV 136 Trondheim. Dato. Forekomster

Transkript

1 Bergvesenet Postboks Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrappon nr InternJournalnr Interntarklv nr RapportlokallserIng Gradering BV 136 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Fortroligfra dato: Dondheimske Tittel Befaringav Snåsa skiferbrudd.notat Forfatter Trygve Mikalsen Dato Bedrift Bergvesenet Kommune Fylke BergdistrIkt 1: kartblad 1: kartblad Snåsa Nord-Trøndelag Trondheimske 182: Fagområde Geologi Dokument type Forekomster Snåsa Råstofftype Bygningstein Emneord Skifer Sammendrag Snåsaskiferen er en meta-arkose av antatt eokambrisk alder og er av alder og utseende lik f. eks. Altaskifer og Oppdal-skifer. Det noe spesielleved Snåsaskiferen er en lys grønn variant som lokalt kalles "lyssteinslaget".denne skifertypen spalter godt og er salgsmessigmest attraktiv. Sonen opptrer i en mektighet på ca m i to adskilte lag i en mørk grå skifer. Også den grå typen drives men er ikke så attraktiv. Totalt er det anslått at gjennomsnittlig brytbar mektighet av de nevnte varianter er ca m. Lokalt blir skiferen forstyrret av foldinger og små forkastinger somgjør at en får småfallen og ikke drivbar skifer. I følge Rostad hadde de råstoff igjen i Sneskavletjønntil 4-5 års drift med dagens produk sjon. Det var forsøkt drift i Lomtjønn med negativt resultat. Skiferen ble ødelagt av stikk/sprekker og var tungtspaltende. Det var planlagt å starte prøvedrift i øiingenfeltet.

2 TRONDHEIMSKEBERGDISTRIKT NOTAT FRA BEFARINGAV SNASA SKIFERBRUDDSNASA KOMMUNE Tilstede: DisponentRostad Snåsa Skiferbrudd Avd.ing.MikalsenTrondheimskebergdistrikt Dagens situas'on. DisponentRostad redegjordeførst om dagens situasjonfor Snåsa Skiferbrudd.Han fortalteat han ble ansatt i 1979 og er i motsetningtil den forrige leder heltidsansatt. Etter skifteter driften blitt reorganisertog en har på en 2-årsperiodegått over til produksjonav halvfabrikatastore råblokkervesentlig som eksport til firmaet Stone i Belgia. På grunn av dårlige priser ble produksjonog salg av produkter (bearbeide)kuttet ut for Midt-Norge. I følge Rostad var dette bare en del av salgs-strategienved å la markedethvile en stund. De har i den senere tid begynt å selge bearbeideproduktertil byggefirmaeri Trondheimsregionen (Buchetc.) til priser som de kan akseptere.i forbindelsemed reorganiseringenble også Snåsaskiferssalgskontor ved Ladehammereni Trondheimsolgt. Dette ble overtatt av et maskinfirmasom i dag selger produkterfra Snåsa. Rostad var godt fornøydmed de priser og leveringsavtalersnåsa Skiferbruddhar. Snåsaskifersbrudd o anle. Snåsaskifersanlegg i bygda ligger ved Jørstad på vei nr.763 på 0-siden av Snåsavatnet.Anlegget er tilknyttetjernbanen med et sidespor. Anleggetbestår av hall med sag og plass for splittingog bearbeidingav skiferblokker.firmaetskontor er også i samme bygning. Snåsaskiferer i kontrakt av leier av et område på 4200 dekar som omfatter deler av IsmenningenGaundalHolden Jævsjøenog Storåsen statsalmenninger.områdetsgrenser er NGU-rapp.1291(B.A.nr.6296) inntegnetpå et av kartbilagene. Festeområdetble i 1974 undersøktog detaljkartlagtav NGU (B.A.rapp.nr.6296) etter oppdrag av DistriktenesUtbyggingsfond. Rapportengir en god oversikt over geologi og beskrivelse av skiferenog peker ut 5 områder som anbefalesvidere undersøkt.

3 TRONDHEIMSKE BERGDISTRIKT 2 Disse er: Lomtjønn SV for øiingen Vest for sydligste Sneskavltjønn Vest for nordligste Sneskavltjønn øst for nordligste Sneskalvtjønn I dag drives brudd bare på Sneskavltjønn som har beliggenhet koord kartblad 1823 II. Snåsaskifenmeren meta-arkose av antatt eokambrisk alder og er av alder (geologisk) og utseende lik f.eks. Alta-skifer og Oppdal-skiferen. Det noe spesielle ved Snåsaskiferen er en lys grønn variant som lokalt kalles "lyssteinslaget". Denne skifertypen spalter godt og er salgsmessig mest atraktiv. Sonen opptrer i en mektighet på ca m i 2 adskilte lag i en mørk grå skifer. Også den grå typen drives men er ikke så atraktiv. Totalt er det anslått at gjennomsnittlig brytbar skifer av de nevnte varianter til å være ca 6-10 m mektige. Lokalt blir skiferen forstyrret av foldinger og små forkastninger som gjør at en får småfallen og ikke drivbar skifer. I følge Rostad hadde de råstoff igjen i Sneskavltjønn til 4-5 års drift med dagens produksjon. Det ble fortalt at de hadde forsøkt drift i Lomtjønn med negativt resultat.skiferen ble ødelagt av stikk/sprekker og var tungtspaltende. Nå i høst eller til våren 1983 hadde de planer om forbedring av veien fram til øiingenfeltet for å forsøke prøvedrift på dette feltet. Trondheim 14.se tember 1982 rrrr il Zkalve- Trygve Mikalsen Litteratur: Per Ryghaug: NGU-rapp B.A. nr Geologisk kartlegging og vurdering av skiferresurser innenfor A/S Snåsaskifers konsesjonsområde i Imsdalen Snåsa kommune Nord-Trøndelag. Juli og september 1974.

4 St trtoe-ge`. 1 S'...--" `..5 ±' : / ) I - ttt. r o t..._.t.t tirtnnse rtt.. t / --- n '- _ i ') &nh trtt '..r _ --"Is--ft kvr V Ċ.--4'" ' '...-.:L.. \ \.C. C' '' ' it~trt rrtz ttin tsktt 9 si&i --t:. 3tetla7. rty-tizt ftt5 ' C_T: \ =-5_.... ịl Å.9 '285? ttt-\ "J; 0 44 : 7 V31/4 rit ;-4 7 s t u i n sb/ Svarthut en -/'91\i-elandh6lim i 0 '3 f) Skavlonre _ et f l'e.72/ (.C9 / _ Mu y - "11 \ \ \ 21 / / trct:g \ fu\rlel I4. c jritryi-nkjer; yv J1{23e: P 9er11 tt y z.e_ftnt;t: -- I erget _ '1% tt) \ ?-2:-? -----t.: t_ --> `2._{ - cifyr / / ( - _ 3 ->.. -_t -_ /\_ ':'?--rn "'" Sr.-...-T rir _2 ity /.. -- r"strrr-rbglk _ :.'s n... 1.fra--- ; \_c -. _? 1'- \ _ 1 ::::?---'--' _ _-- -- _ -._ Rtirtirr ) f. c2- _--7?-_4-- T 4;-* / /. ' - ' (.-iy6----i untly e ty (L:2 o tri j r el Iet 7 2± Intis A h ' F 11;

5 SNASASKIFER SNÅSA KOMMUNE /6-82 Sneskavltjønnbruddet 22/6-82 Sneskavltjønnbruddet. Omtrent midt på bildet ved vannkanten er et parti med 14 m mektig lys grønn skifer.

6 SNASASKIFER SNASA KOMMUNE /6-82 Lomtjønn prøvebrudd.