Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002

Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002 TA-2080/2005 ISBN 82-7655-247-1

Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter Mer detaljerte utslippsoversikter for hver miljøgift finnes fortløpende i denne rapporten ordnet i alfabetisk rekkefølge. Utslipp Utslipp Utslippsred.** Utslippsred. Miljøgift 1995 2002 1995-2002 PROGNOSE (tonn) (tonn) (%) (%) Liste-A stoffer: 1995-2005 Kortkjedele klorparafiner 1,1 0,2 83 > 90 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater 169 18 89 > 90 Pentaklorfenol 10 0 > 90 > 90 Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)* 8 4 50 > 90 Polyklorerte bifenyler (PCB; stående masse)** 416 280 33 - Liste-B stoffer: 1995-2010 Bly (Pb) 445 433 3 60-90 Bromerte flammehemmere** 55-95 280-330 -(250 400) ikke kjent 1,2-dikloretan (EDC) 33 10 70 > 70 Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) 72 32 56 > 50 Heksaklorbenzen (HCB) 0,01 0,001 Ca 90 > 90 Kadmium (Cd) 5 2 60 55-65 Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,07 0,02 Ca 70 > 70 Kobber (Cu) 748 651 13 vil øke Krom (Cr) 60 63-5 0 Kvikksølv (Hg) 2,7 1,1 58 > 55 Muskxylener 0,9 0,5 45 40-50 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 192 199-4 30 Tetrakloreten (PER) 379 18 95 > 90 Tributyltinnforbindelser (TBT) 29 17 Ca 40 > 90 Triklorbenzen (TCB) lite lite ikke aktuelt - Trikloreten (TRI) 620 82 87 > 80 Nye stoffer: 1995-2010 Arsen (As) 14 7 50 > 80 Dietylheksylftalat (DEHP) > 28 > 2 ikke kjent ikke kjent Mellomkjedete klorparafiner 0,5 12-2300 ikke kjent Perfluoralkylforbindelser (PFAS) data for perfluoroktylsulfonat (PFOS) mangler ikke kjent 13-15 ikke kjent ikke kjent * Betydelig reduksjon i forbruket av tensidene fra 1992-2002 (99 %) ** Stående masse for PCB og forbruk for bromerte flammehemmere 2

Innhold Sammendrag... 4 Arsen (As)... 7 Bly (Pb)... 9 Bromerte flammehemmere... 12 Dietylheksylftalat (DEHP)... 14 1,2-dikloreten (EDC)... 16 Dioksiner... 18 Heksaklorbenzen (HCB)... 20 Kadmium (Cd)... 22 Klorerte alkylbenzener (KAB)... 24 Kobber (Cu)... 26 Kortkjedete klorparafiner... 28 Krom (Cr)... 30 Kvikksølv (Hg)... 32 Mellomkjedete klorparafiner... 34 Muskxylener... 36 Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksylater... 38 Pentaklorfenol... 40 Perfluoroktylsulfonat (PFOS)/Perfluoroalkylforbindelser (PFAS)... 42 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)... 44 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 46 Tensider, enkelte (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)... 48 Tetrakloreten (PER)... 50 Tributyltinnforbindelser (TBT)... 52 Triklorbenzen (TCB)... 54 Trikloreten (TRI)... 56 3

Sammendrag Usikkerheten i utslippsdata for miljøgifter er forholdsvis stor og utslippsdataene må betraktes som utslippsnivåer. For noen av miljøgiftene er utslippsmengdene nå så små og usikkerheten i utslippsdataene såpass store, at små endringer i utslippsdataene fører til forholdsvis store endringer i måleperioden uttrykt som %. Datakilder til anslagene for de nasjonale utslippsmengdene er i hovedsak SFTs database INKOSYS, SSBs beregninger av miljøgiftutslipp til luft (http://www.miljostatus.no) og SFTs rapport: Miljøgifter i produkter - data for 2002. (TA-2040/2004, 2004). Utslippsdataene er beregnet som beskrevet i SFT rapport: Prioriterte miljøgifter; status i 2001 og utslippsprognoser (TA-2008/2004, 2004). Ny informasjon om miljøgiftutslipp fra deponier Deponier har vært mistenkt for å være potensielle kilder til utslipp av miljøgifter. Utslippene av tungmetaller fra avfallsdeponier er nå beregnet ut fra data over urensede sigevannsprøver fra de siste årene. Beregningen viser at tungmetallutslippene fra deponiene er begrensede i en nasjonal sammenheng. Noen av prøvene viser imidlertid høye utslippskonsentrasjoner for enkelte av metallene, hvilket betyr at avfallsdeponier kan gi opphav til lokal tungmetallforurensning dersom sigevannet ikke renses før utslipp. I løpet av 2004 har SFT mottatt en del nye data for organiske miljøgifter i sigevann og i sigevannspåvirkede innsjøer. Resultatene er sprikende og beheftet med vesentlige feilkilder. SFT må derfor gjøre nye vurderinger for å kunne fastslå hvilken betydning avfallsfyllinger har som kilde til spredning i av organiske miljøgifter. SFT har utarbeidet et veiledende overvåkningsprogram for sigevann, og regner med at oppdaterte overvåkningsprogram som også omfatter organiske miljøgifter blir igangsatt ved alle deponier innen 01.07.2007. Utslippsprognoser Prognosene er lite endret i henhold til tidligere prognoser (jamfør SFT-rapport TA- 2008/2004: Prioriterte miljøgifter: status 2001 og utslippsprognoser) Liste A-stoffer i perioden 1995-2005 De nasjonale utslippene av kortkjedete klorparafiner og nonyl/oktylfenoler deres etoksilater ble redusert med > 80 % i perioden 1995-2002. Forbud mot omsetning av produkter med innhold av disse stoffene trådte i kraft i 2002, slik at de viktigste kildene til utslipp skal være fjernet. I Produktregisteret er det imidlertid registrert en mengde på 6 tonn av kortkjedete klorparafiner og en mengde på 143 tonn nonyl/oktylfenoler i 1993. Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer finnes i registeret. SFT pålegger nå virksomhetene som har registrert stoffene om å redegjøre for dette, og varsler om mulig tvangsmulkt for å sikre at de tar affære. Pentaklorfenol er ikke i bruk i Norge og prosessutslippene er ubetydelige. Fremover vil medvirkning i internasjonalt arbeid (bla EU) for begrensning av disse stoffene være det viktigste. 4

Anslagsvis 65 % av all PCB som kom ut på markedet før 1980 ble tatt ut av bruk frem til 2002. Samlet for alle elektriske produkter var 82 % av PCBn tatt ut av bruk frem til 2002. For PCB-kondensatorer i lysarmatur er tilsvarende tall 59 %. Beregninger tyder på at nærmere 90 % av all PCB i elektrisk utstyr vil være tatt ut av bruk i løpet av 2004. Årsaken til forsinket utfasing i elektriske produkter er det store behov for utsettelser fra kravet om utfasing av PCB-kondensatorer i lysarmatur innen 1.1.2005, som har fremkommet. Tilnærmet full utfasing av PCB-kondensatorer forventes i løpet av 2007. Full utfasing av bygningsmaterialer, der det ikke er satt utfasingsfrist, vil ta lenger tid. Tiltak er igangsatt for å øke innsamlingsgraden av PCB-holdig avfall og det er satt inn økt innsats på deponier. Nye beregninger av PCB-holdige isolerglassruter har medført at opprinnelig mengde PCB i 1980 er nedjustert med 100 tonn. I perioden 1995 2002 var utslippsreduksjonen for prioriterte tensider på ca 50 %. Imidlertid skjedde den største utslippsreduksjonen før utgangen av 1995 hvor bruken i tøyskyllemidler ble faset ut. Det var en betydelig reduksjon i forbruket i perioden 1992-2002, rundt 99 %, pga utfasingen i tøyskyllemidler. Vi forventer ingen endring frem mot 2005, men produktene rengjøringsmidler og bilpleiemidler, som i dag er de dominerende kildene i Norge, vil bli omfattet av EUs nye vaskemiddelforordning som krever fullstendig nedbrytbarhet av tensider. Forordningen trer i kraft i oktober 2006. Vi forventer at de prioriterte tensidene da vil gå ut av bruk. Liste B-stoffer i perioden 1995-2010 Utslippene av 1,2-dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), klorerte alkylbenzener (KAB), tetrakloreten (PER), og trikloreten (TRI) ble redusert vesentlig (70 95 %) fra 1995-2002. Frem mot 2005 forventer vi ingen større utslippsendringer for disse stoffene. For tributyltinn (TBT) var reduksjonen i 1995 2002 drøyt 40 % og full utfasing i bunnstoff forventes å gi en reduksjon på mer enn 90 % frem mot 2010. Trifenyltinn (TFT) og triklorbenzen (TCB) er ikke i bruk i Norge. Det er vurdert å ikke være behov for ytterligere tiltak nasjonalt. Den mest hensiktsmessige måten å sikre at full utfasing gjennomføres i Norge, er å føre aktiv kontroll med import av TBT-holdige produkter og bruk på skipsverft og offshoreinstallasjoner. De nasjonale utslippene av bly ble redusert med ca 3 % fra 1995 til 2002 men frem mot 2010 vil de reduseres med minst 60 % som følge av forbud mot blyhagl, og muligens opp til 90 %. Utslippene av kadmium og kvikksølv ble redusert med i størrelsesorden 60 % frem til 2002, men videre frem mot 2010 forventes kun mindre reduksjoner. De norske utslippene av disse tungmetallene er vesentlig mindre enn mengdene som tilføres Norge via langtransport fra andre land. Internasjonalt arbeid, særlig i forhold til ECE tungmetall-protokollen, er derfor viktig for å ytterligere redusere belastningen i Norge fremover. Utslippene av dioksiner ble redusert med omlag 55 % frem til 2002. Fremover mot 2010 forventes bidrag fra industri å reduseres ytterligere, men den samlede reduksjon av de nasjonale utslippene vil være avhengig av utviklingen i utslippene fra diffuse kilder (boliger, samferdsel). Enkle tiltak for å redusere dioksinutslipp fra diffuse kilder finnes ikke i dag. Kravene til utslipp av partikler fra vedovner og en gradvis utskifting av gamle vedovner vil over tid kunne medføre at utslippet av dioksiner går ned i den utstrekning dioksiner knytter seg til partiklene. 5

For kobber ble det oppnådd ca 13 % reduksjon i perioden 1995 2002. Bidraget fra noen kilder (bla bunnstoff) forventes å øke fremover, og derfor foreslår SFT at det innføres regler for utlekking av kobber fra bunnstoff til båter samt at tilsvarende regler for oppdrettsnøter vurderes. Det antas at 30 % av Cu i impregnert virke lekker ut i løpet av levetid på 30 50 år. Som følge av forbud mot CCA-impregnert trevirke ser vi at økt bruk av kobber resulterer i en økning av tilførslene av kobber til jord f.o.m 2002 Utslippet av krom i 1995 2002 økte med ca 5 % og det forventes ingen betydelige reduksjoner mot 2010. Hovedmengden i bruk er Cr (III) i plastprodukter og bruk innen byggebransjen og skipsverft. Dette er prioriterte bransjer i SFTs arbeid med farlige kjemikalier og produkter, og problemstillingen vil bli fulgt opp i samarbeid med bransjene og ved kontroller med fokus på behandling av farlige avfall. For PAH økte de nasjonale utslippene med ca 4 % frem til 2002, men det anslås at tiltak i industrien, fremforalt i aluminiumsbransjen, vil kunne gi en samlet reduksjon på ca 30 % i 2010. Utslippsendringene for muskxylener er anslått til ca 45 %. Det foreligger utkast til EUs risikovurdering, som konkluderer med behov for videre testing av muskxylen mhp PBTegenskaper. Det er ifølge Mattilsynet gitt tillatelse til en begrenset bruk av muskxylen, men stoffet har hatt strenge restriksjoner for bruk de senere år. Det er lite som tyder på at det vil bli økning av bruken.. Resultatene av et nordisk kartleggingsprosjekt tyder på små utslipp av muskxylener i Norge. Utslippsendringer for de bromerte flammehemmere er ikke kjent. Utslippene i Norge skyldes hovedsakelig bruk av produkter som inne holder flammehemmere, og de største utslippene kommer trolig via kommunale avløp og avfallsdeponier. Utslippsmålinger er under planlegging/igangsatt. Nye stoffer i perioden 1995-2010 Utslippene av arsen ble redusert med ca 50 % i perioden 1995-2002 og reduksjonen antas å fortsette frem til 2010 (til ca 80 %). For dietylheksylftalat (DEHP), mellomkjedete klorparafiner og perfluoroktylsulfonat (PFOS) finnes foreløpig ikke noen gode data for forbruk og utslipp. 6

Arsen (As) Nasjonale utslipp av arsen 1995-2002 20 tonn /år 10 50 % reduksjon 0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av arsen er redusert med ca 29 % fra 2001 til 2002. Dette skyldes hovedsakelig mindre bruk i produkter, dvs. arsenholdig treimpregnering, og er sannsynligvis et resultat av de nye restriksjonene mot CCA-impregnert trevirke som trådde i kraft i oktober 2002. Arsenutslipp fra importert trevirke er imidlertid ikke inkludert i de nasjonale utslippsdataene. Nettoimport av CCA-impregnert trevirke har variert mye; importen i 1999 var ca 45 500 m 3, i 2000 kun ca 70 m 3, i 2001 ca 95 000 m 3, og i 2002 kun ca 77 m 3 (ref. SFT Rapport TA- 2040/2004: Miljøgifter i produkter data for 2002). Det er ikke kjent hvor stor feilkilde det utelatte importerte trevirket utgjør i anslagene for de nasjonale utslippsmengdene. Noe av årsaken til den høye importen i 2001 kan være oppkjøp før forbudet trådde i kraft i 2002. Reduksjonen i de nasjonale arsenutslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 50 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder 3,2 2,2 23 30 Andre kilder 0,1 0,1 1 1 Diffuse kilder 0,4 0,5 2 6 Olje- og gassvirksomhet 0,1 0,5 1 7 Produkter 10,1 4,2 73 57 SUM utslipp 14 7 100 100 7

Forbruk og utslipp av arsen i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): *1995-data offshore mangler, erstattet av 1997-data. Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 3,2 2,2 Oljeraffinering 0,00 0,00 Treforedling 0,28 0,27 Mineralsk produksjon 0,03 0,06 Kjemisk industri 0,66 0,60 Metallproduksjon: 1,40 0,66 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,50 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Annen industri 0,14 0,13 Korrigerte 1995-utslipp 0,43 Andre kilder: 0,1 0,1 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,01 Kommunale avløp Kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,08 0,05 Diffuse kilder: 0,4 0,5 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,23 0,21 Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk 0,04 0,15 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,07 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,01 0,02 Olje- og gassvirksomhet 0,1 0,5 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc 0,02 0,02 Utvinning* - produsert vann 0,08 0,37 - tilsetning i produkter 0,00 - forurensning i produkter 0,04 0,11 Produkter: 163,4 73,5 10,1 4,2 Treimpregneringsmidler 135 26 7,0 1,3 Messing 15 31 0,0 0,0 Blyakkumulatorer 7 12 0,0 0,0 Blyhagl 3 3 2,9 2,9 Glassvarer 3 1 0,0 0,0 Bekjempningsmidler 0 0 0,1 0,0 Mineralgjødsel 0 0 0,2 0,0 SUM 163 74 14 7 8

Bly (Pb) Nasjonale utslipp av bly 1995-2002 600 tonn /år 400 200 50 % reduksjon 0 90 % reduksjon 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av bly har økt med ca 14 % fra 2001 til 2002. Dette skyldes hovedsakelig økt bruk i produkter, dvs av blyhagl og annen ammunisjon. All bruk av blyhagl blir forbudt fra 01.01.05. Reduksjonen i de nasjonale blyutslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 3 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder: 13,0 8,3 3 2 Andre kilder: 12,8 10,9 3 3 Diffuse kilder: 14,5 3,3 3 1 Olje- og gassvirksomhet 14,6 5,2 3 1 Produkter: 390,5 405,5 88 94 SUM 445 433 100 100 9

Forbruk og utslipp av bly i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 13,0 8,3 Oljeraffinering 0,00 0,00 Treforedling 0,28 0,38 Produksjon av mineralprodukter: 1,81 1,26 Kjemisk industri 1,03 0,64 Metallproduksjon: 8,90 5,76 Annen industri 0,30 0,21 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Andre prosessutslipp 0,00 0,02 Korrigerte industriutslipp 1995 0,7 Andre kilder: 12,8 10,9 Andre næringer 0,04 0,04 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,63 0,12 Kommunale avløp 6,78 6,78 Kommunalt slam 4,95 3,93 Sig fra fyllinger 0,00 Nedlagte gruver 0,42 0,02 Diffuse kilder: 14,5 3,3 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,12 0,10 Veistøv, dekkslitasje 0,09 0,09 Veitrafikk 12,13 0,19 Snøscooter 0,03 0,00 Motorredskaper 0,16 0,02 Båter (småbåter, skip og båter) 0,44 0,12 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 1,49 2,74 Olje- og gassvirksomhet 14,6 5,2 Naturgass 0,00 0,00 Dieselbruk 0,01 0,01 Utvinning: - produsert vann 2,30 0,88 - tilsetning i produkter 0,25 0,03 - forurensning i produkter 12,02 4,33 Produkter: 16034 20672 390,5 405,5 Blyhagl 232 232 232,0 232,0 Annen ammunisjon 100 166 100,0 166,0 Maling og lakk 115 22 11,5 2,2 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0,0 0,0 Plast (tilsetting i PVC) 166 60 Glassvarer 147 183 Glassurer 0,4 12 Blåsesand 115 13 46,0 5,2 Batterier, akkumulatorer 7355 12192 10

Metalliske produkter 4290 5291 Kabler 2030 784 Fiskeredskap 610 498 Seilbåtkjøl 640 986 Andre metalliske produkter 226 226 Andre produkter 7,5 7 1,0 0,1 SUM 16034 20672 445 433 11

Bromerte flammehemmere Forbruk av bromerte flammehemmere 1995-2002 400 tonn/år 200 0 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: Data for nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere mangler og også gode data for det nasjonale forbruket i 2002. Det er trolig at både utslippsmengdene og forbruksmengdene i 2002 er noenlunde lik de i 2001. Utslipp til luft av bromerte flammehemmere ble i 2001 meget grovt anslått til 0,2 1,5 tonn. Utslippene til vann er ikke kjent. Anslagsvis har de nasjonale utslippene bromerte flammehemmere i perioden 1995 2002 økt med i størrelsesorden 5 ggr. Bromerte flammehemmere er en gruppe bromerte stoffer som består av ca. 70 ulike kjemiske forbindelser. Av disse skal utslippsreduserende tiltak rettes spesielt mot de som har de alvorligste helse- og miljøeffekter, dvs. penta-, okta- og dekabromdifenyleter (p-, o- og d- BDE), tetrabrombisfenol-a (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCD) (jf nasjonal handlingsplan for bromerte flammehemmere). 12

Forbruk og utslipp av bromerte flammehemmere i Norge i 1995 og 2002 Forbruksmengder i 1995 og 2002 av alle bromerte flammehemmere (og ikke bare de 5 som er spesielt omtalt i handlingsplanen) fra kjente kildekategorier vises i tabellen nedenfor. Det er stor usikkerhet i de anslåtte forbruksmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Se under Produkter Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri (bygningsindustrien) Ikke kjent Ikke kjent Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Ikke kjent Ikke kjent Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kloakk og renovasjon Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 55-95 380-330 Ikke kjent Ikke kjent Elektriske, elektroniske produkter 30-70 203-218 Bygningsmateriale, isolasjon 25 45-65 Tekstiler 3-5 0,9 Transportmidler Ikke kjent 30-50 SUM 55-95 280-330 Ikke kjent Ikke kjent 13

Dietylheksylftalat (DEHP) Nedre grense for nasjonale DEHP-utslipp 1995-2002 50 Nedre grense for antatt utslippsmengde tonn/år 25 0 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av dietylheksylftalat (DEHP) er ikke kjent, men ut fra foreløpig informasjon er de anslått til mer enn 28 tonn i 1995 og mer enn 2 tonn i 2002. Det er grunn til å tro at utslippsmengdene i 2002 var noenlunde lik de i 2001. Reduksjonen i de nasjonale DEHP-utslippene i perioden 1995 2002 er ikke mulig å anslå. Data for forbruk av DEHP i 1995, 2001 og 2002 er underestimert. Innholdet av DEHP i importerte faste bearbeidede produkter inngår ikke i forbruksdataene. Det anslås at det utgjør ganske store mengder. 14

Forbruk og utslipp av DEHP i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Andre kilder: 28 Ca 2** Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp 13 Kommunalt slam 14 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 2250-2367 139 Se Andre kilder Ca 0,4 * Myknere til plast, gummi, maling, lim 1284-1659 123,8 * Maling og lim 5,2 Løsemiddel, fortynner, katalysator 8 2,3 Farge 22-23 1,8 Tekstilimpregnering 0,6 Annet 66-676 5,1 SUM 2250-2367 139 > 28 > 2 * Myknere til plast,gummi, etc; utendørsutslipp: 0,4 tonn ** Myknere til plast,gummi, etc; innendørsutslipp via kommunale avløp: 1,8 tonn 15

1,2-dikloreten (EDC) Nasjonale utslipp av EDC 1995-2002 40,0 tonn /år 20,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av 1,2-dikloreten (EDC) er ikke vesentlig endret i perioden 2001 til 2002. Reduksjonen i de nasjonale EDC-utslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 70 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 33 10 100 100 Andre kilder 0 0 0 0 Diffuse kilder 0 0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0 0 0 0 Produkter 0 0 0 0 SUM 33 10 100 100 16

Forbruk og utslipp av 1,2 dikloreten (EDC) i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 33 10 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri 32,5 9,7 Metallproduksjon: Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kloakk og renovasjon Asfaltverk Andre prosessutslipp Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Boliger Landbruk: Løsemidler Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Oljelasting offshore Oljelasting onshore Produkter: Ikke kjent 0 0 0 Tilsetning til blybensin ikke kjent 0 ikke kjent 0 SUM Ikke kjent 0 33 10 17

Dioksiner Nasjonale utslipp av dioksiner 1995-2002 100,0 g TEQ/år 50,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner) er redusert med ca 10 % fra 2001 til 2002. Dette skyldes bl.a. reduksjon av industriutslipp som følge av bedriftsnedleggelse. Reduksjonen i de nasjonale dioksinutslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 56 %. Fremover mot 2010 forventes bidrag fra industri å reduseres ytterligere, mens andre bidrag, fremforalt fra diffuse kilder, forventes å øke. Enkle tiltak for å redusere dioksinutslipp fra diffuse kilder, dvs. fra samferdsel og små forbrenningsanlegg (små vedovner, o.l ) finnes ikke i dag, og utslippsreduserende tiltak for diffuse kilder har derfor foreløpig ikke blitt vurdert i Norge. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (g TEQ/år) (%) Industrikilder 50,5 11,9 70 37 Andre kilder 7,3 4,6 10 14 Diffuse kilder 13,5 14,7 19 46 Olje- og gassvirksomhet 0,8 0,8 1 3 Produkter 0,0 0,0 0 0 SUM 72 32 100 100 18

Forbruk og utslipp av dioksiner i Norge i 1995 og 2002 (g TEQ/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2002 1995* 2002 (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) Industrikilder: 50,5 11,9 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 1,2 1,3 Mineralsk produksjon: 0,3 0,3 Kjemisk industri 0,2 0,2 Metallproduksjon: 11,3 9,0 Bergverksindustrien/gruver 37,0 0,0 Industriell renovasjon 0,0 0,0 Annen industri 0,5 1,1 Andre kilder: 7,3 4,6 Behandling av avfall, brenning av deponigass 3,0 1,5 Kommunale avløp Kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer 4,3 3,1 Diffuse kilder: 13,5 14,7 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 8,7 9,5 Landbruk: 0,0 0,0 Løsemidler 0,0 0,0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,5 0,3 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,0 Båter (småbåter, skip og båter) 4,3 4,8 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,8 0,8 Naturgass 0,1 0,2 Gassterminal 0,0 0,0 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,5 0,5 Oljeboring; lekkasjer 0,2 0,1 Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 72 32 * korrigert i hht SFTs Miljøstatus av 16.08.04 19

Heksaklorbenzen (HCB) Nasjonale utslipp av HCB 1995-2002 0,100 tonn/år 0,050 50 % reduksjon 0,000 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av heksaklorbenzen (HCB) er redusert med ca 85 % fra 2001 til 2002. Dette skyldes nedleggelse av magnsiumfabrikken på Herøya som var den dominerende utslippskilden i Norge. Reduksjonen i de nasjonale HCB-utslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 90 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,09 0,01 99 95 Andre kilder 0,00 0,00 0 1 Diffuse kildrer 0,00 0,00 0 4 Olje- og gassvirksomhet 0,00 0,00 0 0 Produkter 0,00 0,00 0 0 SUM 0,1 0,01 100 100 20

Forbruk og utslipp av heksaklorbenzen (HCB) i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Utslippsmengdene for alle kildetyper med unntak av kjemisk industri, er basert på meget grove anslag. Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 86 7 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 0,0 0,0 Mineralsk produksjon: 0,3 0,0 Kjemisk industri 85,2 0,1 Metallproduksjon: 0,2 7,3 Utvinning av kull 0,0 0,0 Bergverksindustrien/gruver 0,7 0,0 Annen industri 0,0 0,0 Andre kilder: 0 0 Gassterminal 0,1 0,0 Andre næringer 0,1 0,0 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,0 0,0 Kommunal avløp og renovasjon Asfaltverk 0,0 0,1 Andre prosessutslipp 0,0 0,0 Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger 0,1 0,2 Landbruk: Løsemidler 0,0 0,0 Produksjon av brød og øl 0,0 0,0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,0 0,0 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,0 Båter (småbåter, skip og båter) 0,1 0,1 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass 0,0 0,0 Gassterminal Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,0 0,0 Oljeboring; lekkasjer 0,0 0,0 Utvinning Oljelasting offshore 0,0 0,0 Oljelasting onshore 0,0 0,0 Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 87 8 21

Kadmium (Cd) Nasjonale utslipp av kadmium 1995-2002 7,0 tonn /år 3,5 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av kadmium er noe redusert (størrelsesorden 10 %; fra litt over til litt under 2 tonn/år) fra 2001 til 2002, men det er usikkert om hele reduksjonen er reell eller om det er et resultat av usikkerheten i utslippsdata. Utslippene fra industrikilder er imidlertid redusert med ca 0,2 tonn (ca 30 %), bl.a. som følge av bedriftsnedleggelse. Reduksjonen i de nasjonale kadmiumutslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 60 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder 1,8 0,6 37 30 Andre kilder 0,4 0,3 8 18 Diffuse kilder 0,2 0,2 4 11 Olje- og gassvirksomhet 2,2 0,1 45 6 Produkter 0,3 0,7 7 35 SUM 5 2 100 100 22

Forbruk og utslipp av kadmium i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 1,8 0,6 Oljeraffinering 0,00 Treforedling 0,14 0,15 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,06 Kjemisk industri 0,12 0,08 Metallproduksjon 1,41 0,22 Bergverksindustrien/gruver 0,00 Annen industri 0,05 0,06 Industriell renovasjon/kloakk 0,01 Korrigerte industriutslipp 1995 0,05 Andre kilder: 0,4 0,3 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,01 Annen forbrenning 0,03 0,02 Kommunale avløp 0,16 0,15 Kommunalt slam 0,05 0,04 Sig fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,00 0,02 Nedlagte gruver 0,11 0,09 Diffuse kilder: 0,2 0,2 Boliger 0,11 0,13 Veistøv, dekkslitasje 0,05 0,04 Veitrafikk 0,03 0,03 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,00 0,00 Båter (småbåter, skip og båter) 0,01 0,01 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,00 0,00 Olje- og gassvirksomhet 2,2 0,1 Naturgass 0,01 0,01 Gassterminal 0,00 0,00 Fakling 0,00 0,00 Dieselbruk 0,00 0,00 Utvinning: - produsert vann 1,50 0,05 - tilsetning i produkter 0,11 0,00 - forurensning i produkter 0,59 0,06 Produkter: 38 26 0,3 0,7 Batterier, akkumulatorer 35 24,4 Offeranoder 0,2 0,6 0,2 0,6 Kadmierte produkter (korr.beskyttelse) 2 0,7 Mineralgjødsel 0,12 0,06 0,1 0,1 Loddemetall 0,4 0 Biler 0,7 0 SUM 38 26 5 2 23

Klorerte alkylbenzener (KAB) Nasjonale utslipp av KAB (som EOCl) 1995-2002 0,10 tonn/år 0,05 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,00 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av klorerte alkylbenzener (KAB; målt som EOCl) er ikke endret i perioden 2001 til 2002. Der er kun en identifisert KAB-kilde i Norge, nikkelfabrikken i Kristiansand. Reduksjonen i de nasjonale KAB-utslippene (målt som EOCl) i perioden 1995 2002 er anslått til ca 70 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,07 0,02 100 100 Andre kilder 0,00 0,00 0 0 Diffuse kilder 0,00 0,00 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,00 0,00 0 0 Produkter 0,00 0,00 0 0 SUM 0,07 0,02 100 100 24

Forbruk og utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB; målt som EOCl) i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,07 0,02 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: 0,065 0,018 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kloakk og renovasjon Asfaltverk Andre prosessutslipp Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger Landbruk: Løsemidler Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Oljelasting offshore Oljelasting onshore Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 0,07 0,02 25

Kobber (Cu) Nasjonale utslipp av kobber 1995-2002 1000 tonn /år 500 50 % reduksjon 0 90 % reduksjon 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av kobber har økt med ca 22 % i perioden 2001 2002. Det skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter, fremfor alt bruk av kobberholdig bunnstoff og notimpregneringsmidler. Reduksjonen i de nasjonale kobberutslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 13 %. Bidraget fra noen kilder (bla bunnstoff) forventes å øke fremover, og derfor foreslår SFT at det innføres grenser for utlekking av kobber fra bunnstoff til fritidsbåter samt at tilsvarende regler for oppdrettsnøter vurderes. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 25 13 3 2 Andre kilder 143 117 19 18 Diffuse kilder 13 14 2 2 Olje- og gassvirksomhet 7 6 1 1 Produkter 560 500 75 77 SUM 748 651 100 100 26

Forbruk og utslipp av kobber i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 24,7 13,3 Oljeraffinering 0,01 Treforedling 8,13 4,77 Mineralsk produksjon: 0,36 0,41 Kjemisk industri 1,53 1,01 Metallproduksjon: 4,64 2,54 Bergverksindustrien/gruver 0,00 0,05 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 2,66 Annen industri 2,65 1,89 Korrigert industriutslipp for 1995 7,39 Andre kilder: 142,8 116,6 Andre næringer 0,03 0,09 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,08 0,06 Kommunale avløp 36,49 34,47 Kloakkslam 42,38 31,83 Sigevann fra fyllinger 0,00 Nedlagte gruver 63,79 50,12 Diffuse kilder: 12,6 14,3 Bensindistribusjon Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,49 0,46 Veistøv, dekkslitasje 6,84 8,10 Veitrafikk 4,56 5,12 Snøscooter 0,01 0,01 Motorredskaper 0,42 0,43 Båter (småbåter, skip og båter) 0,16 0,16 Jernbane 0,06 0,02 Luftfart 0,02 0,02 Olje- og gassvirksomhet 7,4 6,4 Gassterminal, fakling, dieselbruk, naturgass 0,1 0,1 Utvinning: - produsert vann 1,37 2,22 - tilsetning i produkter 0,41 0,71 - forurensning i produkter 5,55 3,37 Produkter: 21502 18564 560,1 500,4 Kobber metall (1997-tall brukt for 1995) 16136 13579 Rør og rørdeler (1997-tall brukt for 1995) 2664 1593 Mynter og medaljer 640 355 Messing 1200 2197 Bunnstoff 340 260 340 260 Notimpregneringsmidler 208 225 208 225 Industriråstoffer 137 155 Treimpregneringsmidler 100 151 5,0 8,0 Maling og beis 52,5 15 Mineralgjødsel 20 31 2,4 4,7 Plantevernmiddel 4,7 2,7 4,7 2,7 SUM 21502 18564 748 651 27

Kortkjedete klorparafiner Nasjonale utslipp av kortkjedete klorparafiner 1995-2002 1,5 tonn/år 0,75 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippsmengdene av kortkjedete klorparafiner er noe redusert (ca 8 %) i perioden 2001 til 2002. Omsetning og bruk av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vekt-% kortkjedete klorparafiner er forbudt fra 2002. Unntak fram til 1.1.2005 er gitt for bruk av kortkjedete klorparafiner til transportbånd i gruveindustrien. De viktigste kilder kildene til utslipp skal derfor være fjernet. I Produktregisteret er det imidlertid registrert en mengde på 6 tonn av kortkjedete klorparafiner i 1993. Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer finnes i registeret. SFT pålegger nå virksomhetene som har registrert stoffene om å redegjøre for dette, og varsler om mulig tvangsmulkt for å sikre at de tar affære. Reduksjonen i de nasjonale utslippene av kortkjedete klorparafiner i perioden 1995 2002 er anslått til ca 83 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,0 0,0 0 0 Andre kilder 0,0 0,0 0 0 Diffuse kilder 0,0 0,0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,0 0,0 0 0 Produkter 1,1 0,2 100 100 SUM 1,1 0,2 100 100 28

Forbruk og utslipp av kortkjedete klorparafiner i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 17 3 1,1 0,2 Kjøle-smøremidler 1,4 0,4 0,1 0,0 Myknere, brandhem.midler 12,4 0,5 Overfl.aktive stoffer i plastprod. Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0,6 Maling, rustbeskyttere, etc 3,0 2,3 0,5 0,2 SUM 17 3 1,1 0,2 29

Krom (Cr) Nasjonale utslipp av krom 1995-2002 100 tonn /år 50 50 % reduksjon 0 90 % reduksjon 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av krom er redusert noe (ca 8 %) fra 2001 til 2002. Dette skyldes bl.a. nedleggelse av industribedrifter samt mindre bruk av kromholdige produkter. Hovedbruken skjer i byggebransjen og fra skipsverft som er prioriterte bransjer i SFTs arbeid med farlige kjemikalier og produkter, og problemstillingen vil derfor bli fulgt opp i samarbeid med de berørte bransjene og ved kontroller med fokus på behandling av farlige avfall. Det har vært en økning i de nasjonale kromutslippene i perioden 1995 2002 som er anslått til ca 5 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 12,2 6,5 20 10 Andre kilder 14,6 13,3 24 21 Diffuse kilder 0,8 0,8 1 1 Olje- og gassvirksomhet 3,2 1,0 5 1 Produkter 29,6 41,7 49 66 SUM 60 63 100 100 30

Forbruk og utslipp av krom i 1995 og 2002 (tonn/år): Kilder Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 12,2 6,5 Treforedling 0,51 0,74 Mineralsk produksjon 0,50 0,68 Kjemisk industri 1,72 1,54 Metallproduksjon: 8,13 3,03 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 0,00 Annen industri 0,82 0,49 Korrigerte 1995-utslipp 0,47 Andre kilder: 14,6 13,3 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,10 0,06 Annen forbrenning 0,04 0,00 Kommunale avløp 9,13 9,02 Kloakkslam 5,27 4,14 Sigevann fra deponier 0,00 Andre næringer 0,02 0,04 Diffuse kilder: 0,8 0,8 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,18 0,20 Veistøv, dekkslitasje 0,39 0,40 Veitrafikk 0,13 0,15 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,07 0,06 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,02 0,02 Olje- og gassvirksomhet 3,2 1,0 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc 0,08 0,10 Utvinning - produsert vann 1,58 0,12 - tilsetning i produkter 0,00 0,00 - forurensning i produkter 1,57 0,74 Produkter: 6311 6160 29,6 41,7 Kromlegert stål 5800 4755 Støpte stålprodukter 1017 Treimpregneringsmidler 175 33 9,0 1,7 Overflatebehandl.middel 50 10 Skinngarvingskjemikalier 34 14 Maling, lakk, mv 150 194 15,0 19,0 Ildfast stein 60 60 Farget glassemballasje 7,5 5 Sement 20 20 Blåsesand 14 52 5,6 21,0 SUM 6311 6160 60 63 31

Kvikksølv (Hg) Nasjonale utslipp av kvikksølv 1995-2002 4,00 tonn /år 2,00 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av kvikksølv er noe redusert (ca 6 %; revisjon av data for utslipp fra tannfyllingsmaterialer tilsier at de nasjonale Hg-utslippene i 1995 var ca 2,7 tonn og i 2001 ca 1,2 tonn) i perioden 2001 til 2002. Utslippsreduksjonen skyldes bl.a. redusert utslipp fra industrikilder som resultat av bedriftsnedleggelse, og noe redusert bruk av tannamalgam. Reduksjonen i de nasjonale kvikksølvutslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 58 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Kilder Utslippsmengde (tonn/år) Andel av sum utslipp (%) Industrikilder 0,6 0,5 26 42 Andre kilder 0,7 0,1 11 13 Diffuse kilder 0,3 0,3 11 27 Olje- og gassvirksomhet 0,8 0,0 35 3 Produkter 0,4 0,2 17 18 SUM 2,7 1,1 100 103 32

Forbruk og utslipp av kvikksølv i Norge i 1995 og 2002 (kg/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 606 459 Oljeraffinering 0 0 Treforedling 150 147 Produksjon av mineralprodukter 28 28 Kjemisk industri 70 13 Metallproduksjon 295 194 Annen industri 60 76 Industriell renovasjon/kloakk 0 0 Korrigering av ikke rapportert utslippsmengder i 1995 2 Andre kilder: 667 145 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass og krematorier 121 13 Krematorier 51 Kommunale avløp 345 33 Kloakkslam 185 13 Sigevann fra fyllinger Andre næringer 17 35 Nedlagte gruver Diffuse kilder: 259 295 Husholdninger 120 136 Veistøv, dekkslitasje 2 2 Veitrafikk 54 70 Snøscooter 0 Motorredskaper 12 12 Båter (småbåter, skip og båter) 58 62 Jernbane 2 1 Luftfart 11 12 Olje- og gassvirksomhet 795 37 Naturgass 3 4 Gassterminal 0 Fakling 0,5 Dieselbruk 6 6 Utvinning: - produsert vann 27 6 - tilsetning i produkter 0 0 - forurensning i produkter 759 21 Produkter: 1375 465 380 195 Tannfyllingsmaterialer 840 230 275 138 Batterier 215 0 0 0 Termometre 90 0 55 0 Lyskilder 130 164 30 42 Laboratoriekjemikalier 40 30 0 0 Måleinstrumenter 55 40 20 14 Mineralgjødsel 1 0 1 Nivåvippebrytere 5 SUM 1375 465 2708 1132 33

Mellomkjedete klorparafiner Nasjonale utslipp av mellomkjedete klorparafiner 1995-2002 20,00 tonn/år 10,00 0,00 50 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: Det mangler gode data på utslipp av mellomkjedete parafiner i Norge. Ny informasjon tyder på at de tidligere anslåtte utslippsmengdene for 2001 har vært overestimert. Nyere anslag tilsier at de nasjonale utslippene i 2002 var i størrelsesorden 12 tonn. Det anslås at utslippene i perioden 2001 2002 økte med i størrelsesorden 10 %. Det anslås at nasjonale utslippene av mellomkjedete klorparafiner har økt i perioden 1995 2002 ca 22 ggr. 34

Forbruk og utslipp av mellomkjedete klorparafiner i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 42 Se "Produkter" ikke kjent Se "Produkter" Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri 38 Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri 4 Andre prosessutslipp Andre kilder: 8 Se "Produkter" ikke kjent Se "Produkter" Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kloakk og renovasjon Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer 8 0 Diffuse kilder: 0 0 0,0 0,0 Bensindistribusjon Boliger Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 0,0 0,0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 50 1109 ikke kjent > 12 Plast og gummi 1086 10 Fugemasse og lim 10 ikke kjent Mykner i maling og lakk 2 0,6 Skjærevæsker 5 1 Annet 6 SUM 50 1109 Ikke kjent (størrelsesorden 0,5-1 tonn) > 12 35

Muskxylener Nasjonale utslipp av muskxylener 1995-2002 1,05 tonn/år 0,70 0,35 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,00 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av muskxylener er noe redusert (ca 5 %, fra litt over til litt under 0,5 tonn/år) fra 2001 til 2002, men det er usikkert om denne reduksjonen er reell. Reduksjonen i de nasjonale muskxylen-utslippene i perioden 1995 2002 er anslått til ca 45 %. Utslippsendringene for muskxylener er anslått til ca 45 %. Det foreligger utkast til EUs risikovurdering, som konkluderer med behov for videre testing av muskxylen mhp PBTegenskaper. Det er ifølge Mattilsynet gitt tillatelse til en begrenset bruk av muskxylen, men stoffet har hatt strenge restriksjoner for bruk de senere år. Det er lite som tyder på at det vil bli økning av bruken. Resultatene av et nordisk kartleggingsprosjekt tyder på små utslipp av muskxylener i Norge. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,0 0,0 0 0 Andre kilder 0,9 0,5 100 100 Diffuse kilder: 0,0 0,0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,0 0,0 0 0 Produkter 0,0 0,0 0 0 SUM 0,9 0,5 100 100 36

Forbruk og utslipp av muskxylener i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Industriell renovasjon/kloakk Andre kilder: 0,9 0,5 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Kommunale avløp 0,5 0,3 Kloakkslam 0,4 0,2 Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Boliger Landbruk: Løsemidler Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 1,0 0,6 0 0 Vaskemidler, kosmetika, o. l. 1 0,6 * * SUM 1,0 0,6 0,9 0,5 * utslipp via kommunale avløp og kloakkslam 37

Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksylater Nasjonale utslipp av nonyl- og okylfenoler og deres etoksilater 1995-2002 200 tonn /år 100 50 % reduksjon i fht 1995 0 90 % reduksjon i fht 1995 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater er redusert med ca 75 % fra 2001 til 2002. Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater og av produkter som inneholder disse stoffene, ble forbudt 1.1.2002. Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. De viktigste kilder kildene til utslipp skal derfor være fjernet. I Produktregisteret er det imidlertid registrert en mengde på 143 tonn nonyl/oktylfenoler i 1993. Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer finnes i registeret. SFT pålegger nå virksomhetene som har registrert stoffene om å redegjøre for dette, og varsler om mulig tvangsmulkt for å sikre at de tar affære. Reduksjonen i de nasjonale utslippene av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i perioden 1995 2002 er anslått til ca 89 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 0,0 0,0 0 0 Andre kilder 168,7 17,8 100 99 Diffuse kilder 0,0 0,0 0 0 Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,1 0 1 Produkter 0,0 0,0 0 0 SUM 169 18 100 100 38

Forbruk og utslipp av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,0 0,0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 168,7 17,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp 94,9 11,1 Kommunalt slam 73,8 6,6 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0,0 0,0 Bensindistribusjon Husholdninger (boliger og annen forbrenning) Landbruk: Løsemidler (se produkter) Produksjon av brød og øl Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,1 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann 0,3 0,1 - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 615-627 57 0,0 0,0 Rengjøringsmidler* 90-94 10,4 Bilprodukter* 90 4,2 Andre produkter 435-443 42,3 SUM 615-627 57 169 18 * Antagelse: utslipp skjer via kommunale avløp og slam 39

Pentaklorfenol Nasjonale utslipp av pentaklorfenol 1995-2002 15 tonn/år 10 5 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Utslippsendringer 2001 2002: Det finnes ikke noen kjente utslipp av pentaklorfenol i Norge. Dette har ikke endret i perioden 2001 til 2002. Reduksjonen i de nasjonale pentaklor-utslippene i perioden 1995 2002 er anslått til mer enn 90 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder: 10 < 0,001 100 - Andre kilder: < 0,001 < 0,001 0 - Diffuse kilder: < 0,001 < 0,001 0 - Olje- og gassvirksomhet < 0,001 < 0,001 0 - Produkter: < 0,001 < 0,001 0 - SUM 10 < 0,001 Ca 100-40

Forbruk og utslipp av pentaklorfenol i Norge i 1995 og 2002 (tonn/år): I bruk I bruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ca 10 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Bensindistribusjon Husholdninger Veistøv, dekkslitasje (se produkter) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter - forurensning i produkter Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 Ca 10 0 41

Perfluoroktylsulfonat (PFOS)/Perfluoroalkylforbindelser (PFAS) Nasjonale utslipp av PFAS 2002 (grovt anslag) 30 tonn/år 20 10 50 % av 2002-utslippsnivå 0 1995 2000 2005 2010 Utslipp: De nasjonale utslippene av perfluoroktylsulfonat (PFOS) er ikke kjent. Meget grove beregninger viser at utslipp av perfluoralkylforbindelser PFAS (gruppen forbindelser der PFOS inngår) var i størrelsesorden 13 15 tonn i 2002. Endringer i PFOS- og PFAS-utslipp fra 2001 til 2002 er ikke kjent. Endringer i de nasjonale utslippene av PFOS og PFAS i perioden 1995 2002 er ikke kjent. Størrelsesorden for nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling av PFAS i 2002 (meget grove anslag): Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder Ikke kjent Ikke kjent - - Andre kilder Ikke kjent Ikke kjent - > 0 Diffuse kilder Ikke kjent Ikke kjent - - Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent - - Produkter Ikke kjent 13-15 - < 100 SUM Ikke kjent 13-15 - 100 42

Størrelsesorden for forbruksmengder og utslippsmengder av PFAS i Norge i 2002 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon: Kjemisk industri Metallproduksjon: Industriell renovasjon/kloakk Annen industri (elektronikkind.) < 0,1 0 Andre prosessutslipp Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunale avløp Kommunalt slam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Bensindistribusjon Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning - produsert vann - tilsetning i produkter (se produkter) - forurensning i produkter Produkter: Ikke kjent 23-26 Ikke kjent 13-15 Tepper 0,4 Tekstiler* 7-10 5-7 Lær < 0,1 Impregneringsmidler (tekstiler, lær)* 0,2 Papir Ikke kjent Avfettings-, rengjøringsmidler < 0,1 Gulvvoks, polish* 0,2 Brannslukningsmidler 15 7-8 Maling, lakk, o l < 0,1 SUM Ikke kjent 23-26 Ikke kjent 13-15 * Antagelse: Utslipp via kommunale avløp og slam 43

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Nasjonale utslipp av PAH 1995-2002 250,0 tonn /år 125,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Utslippsendringer 2001 2002: De nasjonale utslippene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) har økt (ca 8 %) i perioden 2001 til 2002. Dette skyldes hovedsakelig økte utslipp fra industrien i forbindelse med ekstraordinære utslipp fra aluminiumsverk i forbindelse med ombygging og modernisering. De nasjonale PAH-utslippene har i perioden 1995 2002 økt med ca 4 %. Nasjonale utslippsmengder og mengdefordeling i 1995 og 2002: Utslippsmengde Andel av sum utslipp Kilder (tonn/år) (%) Industrikilder 73 104 38 52 Andre kilder 11 9 6 4 Diffuse kilder 64 58 34 29 Olje- og gassvirksomhet 4 4 2 2 Produkter 39 24 20 12 SUM 192 199 100 100 44