Demensprosjekt Sandefjord

RAPPORT Demensprosjekt Sandefjord OPPDRAGSGIVER Planforum Arkitekter AS EMNE Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport DATO / REVISJON: 2. juni 217 / DOKUMENTKODE: 8149-RIG-RAP-1

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side 2 av 9

RAPPORT OPPDRAG Demensprosjekt Sandefjord DOKUMENTKODE 8149-RIG-RAP-1 EMNE Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Planforum Arkitekter AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Vik KONTAKTPERSON Jeppe Styrmoe UTARBEIDET AV Gunnar Vik KOORDINATER SONE: 32V ØST: 68 3 NORD: 6 7 1 ANSVARLIG ENHET 212 BVT Geofag GNR./BNR./ 41/, 41/223 SAMMENDRAG Multiconsult har på oppdrag fra Planforum arkitekter og Sandefjord kommune utført en orienterende grunnundersøkelse på Haugerød for planlagt sykehjem og demenslandsby. Tomten skråner svakt mot sørøst. Terrenggradienten er < 1:2. Det er utført 8 totalsonderinger, to trykksonderinger (CPTU), og tatt opp en prøveserie med uforstyrrede prøver. I tillegg er det satt ned en poretrykksmåler. Undersøkelsene viser at det er dypt til berg. To av totalsonderingene er boret inn i fast berg for sikker påvisning av bergoverflaten i 37.8 til 42.8 m dybde. De andre sonderingene er avsluttet i løsmasser i 3-4 m dybde. Det er påvist kvikkleire på tomten, men på forholdsvis stor dybde. Over kvikkleiren ligger det fast siltig sandig leire til mellom 4 og 13 m dybde. Terrenggradienten er så lav at det normalt ikke vil være skredfare på området, selv om det er påvist kvikkleire. Det er utført ødometerforsøk på opptatte prøver. Forsøkene viser at kvikkleiren er overkonsolidert. Det er utført treaksialforsøk på prøver fra samme dybde. Multiconsult vurderer at resultatene er gode. 2.6.217 Haugerød. Datarapport grunnundersøkelserg, utarbeidet GV JIS EriS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Strømsø Torg 9 344 Drammen Tlf 31 3 24 multiconsult.no NO 91 23 18 MVA

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 1.1 Generelt... 1.2 Myndighetskrav... 2 Områdebeskrivelse... 3 Grunnundersøkelser... 6 3.1 Feltarbeider... 6 3.1.1 Totalsonderinger... 6 3.1.2 Trykksonderinger... 6 3.1.3 Opptak av uforstyrrede prøver.... 7 3.1.4 Grunnvannsmålinger... 7 4 Laboratorieundersøkelser... 8 4.1 Rutineundersøkelser på prøveserie ved hull 3... 8 4.2 Kornfordelingsanalyser... 8 4.3 Spesialforsøk... 8 Grunnforhold.... 9 Tegninger 8149-RIG-TEG- - Oversiktstegning med plassering av prosjektet -1 Borplan med plassering av undersøkelser. -1 Prøveserie ved hull 3-2 til -27 Totalsonderingsdiagrammer fra sondering nr 1 til 8. -1-4 til 1-43 CPTU ved hull 1. -2-4 til 2-43 CPTU ved hull 3-3-4 til 3-43 CPTU ved hull 8-6 Kornfordelingdiagrammer fra prøveserie ved hull 3, 1.2-3 m dybde -7.1-.2 Ødometerforsøk, CRS, fra prøve ved hull 3, 8.2 m dybde -76.1-.2 Ødometerforsøk; CRS, fra prøve ved hull 3, 13.2 m dybde -9.1-.3 Treaksialforsøk, CAUa, fra prøve ved hull 3, 8.3 m dybde -91.1-.3 Treaksialforsøk, CAUa, fra prøve ved hull 3, 13.3 m dybde Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Koordiatliste utførte boringer, 1 side Elektronisk borbok fra feltarbeidet, 7 sider Geotekniske bilag, 7 sider 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side 4 av 9

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Generelt Multiconsult har utført orienterende grunnundersøkelser for Demensprosjekt Sandefjord for Planforum arkitekter ved Jeppe Styrmoe og Sandefjord kommune ved prosjektleder Magne Johansen. I konkurransegrunnlaget var ikke den aktuelle tomten valgt eller kjent. På bakgrunn av valgt tomt er omfanget for grunnundersøkelsene noe utvidet etter avtale med Magne Johansen 1.2 Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 91:28. Oppdraget er også gjennomført i henhold til Eurokode 7 (NS-EN-1997-2:27+NA28) Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver og tilhørende tilgjengelige metodestandarder. I tillegg er NS 8-serien benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene, mens feltundersøkelsene er utført i henhold til Norsk Geoteknisk Forenings meldinger. Se for øvrig vedlegg C for samlet oversikt over utvalgte felt og laboratoriemetoder samt metodestandarder. 2 Områdebeskrivelse Tomten Haugerød består av gårds- og bruksnummerne 41/ og 41/22 og ligger rett på sørsiden av raet, nord for Sandefjord sentrum. De første veiene er anlagt på topp av raet der det er faste masser av grus og sand. Raet er betegnelsen på den største israndavsetningen (endemorenen) etter siste istid. Raet går som en rygg i landskapet i gjennom hele Vestfold og har styrt bosetningen og samfunnsutviklingen i hele regionen. Figur 2-1 Utsnitt av kvartærgeologisk kart. Den aktuelle tomten er markert med gult omriss Grønn farge viser endemorenene, mens mørkeblått angir strandavsetninger avsatt etter hvert som landet steg over havniivået. Lys blått angir havavsetninger av silt og leire Rosa farge er åsrygger med bart fjell som stiger litt over omkringliggende terreng og er vasket rene av bølgeerosjon mens disse høydene lå som øyer i fjorden. 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side av 9

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no 3 Grunnundersøkelser Et større oversiktskart er vist i tegning -. Tomten skråner svakt ned mot SØ fra Raveien i nord på kote 78 og ned til kote 68 i sørøst. Tomten er pt. dyrket mark i åpent lende. Terrenggradienten er målt til ca 1:23 beregnet mellom hull 1 og 8. 3 Grunnundersøkelser Grunnundersøkelsene er utført i hht. borplaner utarbeidet av Multiconsult AS v/gunnar Vik. Planlagte sonderinger er satt ut i marka fra kart og målt inn etter boring. Borpunktene er målt inn av Ingeniørservice AS. Koordinatliste for utførte boringer er gitt i vedlegg A. Koordinatene er gitt i Euref 89, UTM32 og høydesystem NN2. Grunnundersøkelsene er foretatt uten kjennskap til konkrete bygninger eller plassering av disse på tomta. Supplerende grunnundersøkelser kan bli nødvendig når utforming og plassering av bygningene er kjent. 3.1 Feltarbeider Det er utført 8 totalsonderinger, 3 trykksonderinger og tatt opp 1 prøveserie med uforstyrrede Ø4 mm sylinderprøver. I tillegg er de satt en hydraulisk poretrykksmåler. Feltarbeidene er utført i perioden 24.4 til 2..217 av Multiconsults boreledere Terje Plassen og Vi viser til geotekniske bilag for omtale av de forskjellige boremetodene. 3.1.1 Totalsonderinger Det er utført 8 totalsonderinger på tomten. Borhull 1, 2,, 6 og 8 ligger i et snitt langs terrengfallet fra sørøst mot nordvest. Boret dybde i løsmasser varierer fra 32 til 44.1m, men det er ikke påvist sikker bergoverflate i noen av boringene i dette snittet. Sondering 4, 3, 7 og 2 er boret et snitt fra sørøst til nordvest i sentrale delen av tomta langs terrengkote ~7. Her er sondering 3 og 7 ført ned til antatt bergoverflate i 42. og 37.8m dybde. Resultatet av sonderingene er vist på borplan i tegning -1 og sonderingsdiagrammene i tegningene -2 til -27. Ut fra erfaring og formen på sonderingsdiagrammene kan type jordart og generell lagdeling tolkes. 3.1.2 Trykksonderinger Ved trykksonderinger (CPTU) måles det flere parametere nede i instrumentet mens det presses nedover. Spissmotstand, sidefriksjon og poretrykksrespons i løsmassene registreres for hver 2. cm. I tillegg måles vinkelavvik og temperatur i jorda. Sammenstilling av data gir grunnlag for å vurdere kvaliteten på datainnsamlingen og å tolke størrelsen på mange geotekniske parametere. Multiconsult har utviklet egne tolkningsverktøy for data fra CPTU. For datarapporter presenteres det 4 diagram fra hvert forsøk samt et vedlegg med kvalitetskontroll av dataene. 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side 6 av 9

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no 3 Grunnundersøkelser Videre bearbeiding og anvendelse av disse dataene, kan gjøres ved detaljprosjektering. Det tas da inn data fra laboratorieundersøkelser på opptatte prøver. CPTU 1 ved hull 1. Det er forboret i gjennom faste lag til 7.2 m dybde. CPT-sonderingen er avsluttet i18.2 m sondert dybde. Tilsynelatende er det gode data fra dette forsøket, men vinkelsensoren viser et avvik fra lodd på hele 2 %. Dette er neppe tilfelle, og skyldes trolig en feil på sensoren. Vi har derfor ved tolkningen benyttet sondert dybde uten å korrigere dybden til sann vertikal dybde, med korrigering for vinkelavvik. Poretrykksensoren viser en drift av nullpunkt og forsøket kommer på grunn av dette i kvalitetsklasse 2. Data fra forsøket er vist på tegningene 1-4 til 1-43. CPTU 2 ved hull 3. Det er forboret i gjennom faste lag til 6 m dybde. CPT-sonderingen er avsluttet i 3 m dybde, med bare % vinkelavvik. Vi har registrert et stort avvik på poretrykksensoren. Dette er en svært viktig parameter ved tolkning og videre berarbeiding av dataene. Forsøket klassifiseres til klasse 4, dårligste klasse. Data fra dette forsøket bør ikke benyttes ved videre geoteknisk prosjektering Data fra forsøket er vist på tegningene 2-4 til 2-43. CPTU 3 ved hull 8. Det er forboret i gjennom faste lag til 4 m dybde. CPT-sonderingen er avsluttet mot faste masser i 9. m med bare % vinkelavvik. Dataene fra forsøket ned til 9. m er gode og tilfredsstiller kravene til klasse 1, men vi har ikke data som går dypt nok til å kunne benytte dette videre i prosjekteringen. Data fra forsøket er vist på tegningene 2-4 til 2-43. 3.1.3 Opptak av uforstyrrede prøver. Vi har tatt opp en prøveserie med Ø4 mm sylinderprøver i hull 3. Prøveserien består av representative prøver tatt opp med maskinell skovling og 6 Ø4 mm sylinderprøver av uforstyrret siltig leire. Prøveserien er ført ned til 17. 3 m dybde. 3.1.4 Grunnvannsmålinger Det er satt ned et hydraulisk piezometer (peilerør for grunnvannstand) ved sondering nr 2. Filteret i måleren er satt 4 m under terreng med topp peilerør 1 m over terreng. Grunnvannsnivået er målt en gang etter installasjonen 2.6.217 Grunnvannet stod da 1.1 m under terreng, tilsvarende kote 68.4. 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side 7 av 9

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no 4 Laboratorieundersøkelser 4 Laboratorieundersøkelser 4.1 Rutineundersøkelser på prøveserie ved hull 3 Prøvene er åpnet og beskrevet i vårt laboratorium. Prøveserien med resultater fra rutineundersøkelsene er vist tegning -1. Rutineforsøkene omfatter bestemmelse av vanninnhold, densitet og udrenert skjærstyrke bestemt både ved hjelp av enaksiale trykkforsøk og konusforsøk. Omrørt skjærstyrke er lav. I 6.2 m dybde er den målt til 1. kpa. Når omrørt skjærstyrke er <. kpa er materialet pr definisjon en kvikkleire. Fra 8 meter dybde er det påvist kvikkleire i hele prøveserien. Skjærfasthet bestemt ved hjelp av enaksiale forsøk viser en tøyning på mellom og 1%. Dette tyder på en betydelig prøveforstyrrelse under prøvetaking, transport og lagring fram til testing. I tillegg er det gjort 4 bestemmelser av flyte- og utrullingsgrenser, dvs. plastisitet av leiren. Dybder der det er tatt ut delprøver for videre undersøkelser er indikert på tegningen. Vanninnholdet er lavt, og sjelden over 2 %. Densiteten er høy og målt til mellom 2.26 og 2.14 g/cm3. Plastisiteten Ip er meget lav. Den er målt til mellom 1 og 4. Denne kombinasjonen mellom lavt vanninnhold, høy densitet og lav Ip er vanlig for leire utenfor Raet i Vestfold. 4.2 Kornfordelingsanalyser Det er tatt ut to prøver til kornfordelingsanalyser i 1-3 m dybde. De er vist i tegning -6. Prøvene viser velgradert materiale, leirig, silig og sandig materiale, og er det som ofte betegnes som «moreneleire». Begge kurvene ligger svært tett på hverandre, men prøven fra 1.2 m har leirinnhold (% andel partikler med kornstørrelse <.2 mm) på over 3 %. Over denne grensen, definertes jordarten med substantivet Leire. 4.3 Spesialforsøk Det er tatt ut prøver til ødometer- og triaksialforsøk i 8. og 13. m dybde. Til tross for at prøvene er noe forstyrret har vi fått releativt gode forsøk. Ødometerforsøk er utført for å bestemme parametere til setningsberegninger. Forsøkene er utført som CRS- Contstant Rate of Strain, dvs med konstant tøyningsrate. Treaksialforsøk er utført for å bestemme udrenert skjærstyrke av leira. Forsøkene er utført som aktive triaksforsøk,caua Consonsolidated-Anisotropic-Undrained, active, dvs aktivt udrenert forsøk med anisotropisk konsolidering Ødometerforsøkene er presentert i tegningene 7.1-2 og 76.1-2. Ødometerforsøkene viser at leiren er overkonsolidert. Triaksforsøkene er presentert i tegningene 9.1-3, 91.-3. Ingen av forsøkene viser mer enn 4.7 % volumtøyning i konsolideringsfasen. Begge forsøkene viser maks 1 % tøyning til brudd. 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side 8 av 9

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no Grunnforhold. Dette tyder på gode og representative resultater. Grunnforhold. Grunnforholdene gjenspeiler geologisk historie. Generelt er det øverst et lag sandig siltig leir materiale, moreneleire. Dette er strandsedimenter som dels er dannet dels ved utvasking av moreneryggen i nord og dels ved bølgeerosjon av de fineste sedimentene i strandsonen etter hvert som landet har steget etter siste istid. Dette laget er mellom og 13 m tykt. Størst tykkelse på det faste laget er det ved sondering. Under det øverste laget er det sensitiv leire og kvikkleire som trolig fortsetter helt ned til berg. Ved sondering 8 er lagdelingen noe annerledes. Det er ca m med faste leirmasser. Under dette laget er det overveiende siltig leire ned til 22 m dybde. Det er ikke påvist noe fast lag (morene) mellom kvikkleire og antatt berg hverken i hull 3 eller 7. 8149-RIG RAP-1 2.juni 217 Side 9 av 9

OVERSIKTSTEGNING Dato Planforum Arkitekter AS Sandefjord Demensprosjekt RIG Format/Målestokk: 6.6.217 Fag GEOTEKNIKK Oppdragsnr. www.multiconsult.no 8149 Konstr./Tegnet BKT Kontrollert GV Tegningsnr. Godkjent EriS Rev.

N=672 N=671 Ø=684 Ø=683 Ø=682 Ø=681 Dreiesondering Enkel sondering Trykksondering Poretrykksmåling Fjell i dagen Skovling Borhull nr. Fjellkontrollboring Dreietrykksondering Totalsondering Terreng (bunn) kote Antatt fjellkote Prøveserie Prøvegrop Vingeboring Boret dybde + (boret i fjell) Borboknr.: Digital borbok Innmåling: Innmålt av Ingeniørservice AS. Euref89, UTM32 og NN2 Lab.boknr.: Digital labbok Kartgrunnlag: DWG fra SOSI. Euref89, UTM32 og NN2 www.multiconsult.no

Dybde (m) Beskrivelse kt. + 7,2 Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 St (-) SAND LEIRE, sandig, siltig fin, spor av organisk enkelte gruskorn K MATERIALE, sandig, siltig, leirig enkelte gruskorn K LEIRE, siltig, sandig LEIRE, siltig, sandig enkelte gruskorn enkelte gruskorn LEIRE, siltig, sandig enkelte gruskorn 2,26 28 1,6 1,4 9 17 KVIKKLEIRE, siltig, sandig, grusig TØ 2,12 3,1,1 27 41 1 KVIKKLEIRE, siltig, sandig, grusig 2,1 34,1,1 34 34 KVIKKLEIRE, siltig, sandig, grusig TØ 2,12 34,1,1 39 44 1 KVIKKLEIRE, siltig, sandig, grusig 2,14 32,1,1 34 24 KVIKKLEIRE, siltig, sandig, grusig,1 3 2 Symboler: 1 1 PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 3 s: 2.68 g/cm 3 Grunnvannstand: 2 m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Planforum Arkitekter AS Demensprosjekt Sandefjord 217--22 Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: GV www.multiconsult.no Oppdragsnummer: 8149 Tegningsnr.: 1 Rev. nr.:

Dato TOTALSONDERING 1.6.217 Planforum Arkitekter AS Sandefjord Demensprosjekt RIG www.multiconsult.no Fag Oppdragsnr. 8149 Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert 2 Format/Målestokk: Godkjent 1:3 GEOTEKNIKK BKT GV EriS Rev.

1 1 2 q c, q t (MN/m 2 ) 1 2 3 4 1 1 2 u 2, u o (kn/m 2 ) 1 1 1 2 f s, f t (kn/m 2 ) 2 7 1 1 1 2 i ( O ) 1 1 2 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Planforum arkitekter AS Oppdrag: Sandefjord demens Tegningens filnavn: CPTU_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. MULTICONSULT AS v/hull 1 Sonde: 4892 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 1-4 9.3.216 Godkjent: Revisjon:

1 1 2 q n (kn/m 2 ) 1 2 1 1 2 1 Dybde, z (m) 1 1 2 q n (kn/m 2 ) 1 2 3 u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: v/hull 1 Sonde: 4892 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 1-41 9.3.216 Tegningens filnavn: Planforum arkitekter AS Sandefjord demens CPTU_EXTRA_v. Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon:

1 1 2 N m (-) 1 1 1 1 2 B q (-).. 1. 1. 2. 1 1 2 R f (%) 2 4 6 8 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Sandefjord demens Tegningens filnavn: CPTU_EXTRA_v. Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. v/hull 1 Sonde: 4892 MULTICONSULT AS Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 1-42 9.3.216 Godkjent: Revisjon:

1 Normalisert spissmondstand Q (-) 1 1 9, 1 1 -.6 -.4 -.2..2.4.6.8 1. 1.2 1.4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire - siltig leire Ved variasjon 4 Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge 6 Sand - siltig sand Id-boksene for 7 Grusig sand - sand å beskrive 8 Meget fast, sand - leirig sand materialet 9 Meget fast, finkornig materiale (eks. -7) Ref. Robertson & Campanella (199) Oppdragsgiver: MULTICONSULT AS Oppdrag: v/hull 1 Sonde: 4892 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 1-43 9.3.216 Tegningens filnavn: Planforum arkitekter AS Sandefjord demens CPTU_EXTRA_v. Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og B q. Godkjent: Revisjon:

DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4892 Sondetype: Arealforhold, a:.81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: 8.12.216 Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):.. Måleområde (MPa):.. Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.48.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 32.7.67 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: Borleder: Terje Plassen Assistent: Filtertype: Spaltefilter Mettemedium: Mettemetode: Ferdig mettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: nei Max. helning ( o ): Merknad: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4.89.1 NULLPUNKTKONTROLL Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Faktor NA (q) NB (f) Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows): 6. 13.4 Etter sondering (Windows): -.6.7 Avvik (Windows)(kPa): -6..7 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) 7.36.81 Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) 3.. Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) 1. 1. Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) 2. 2. Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 2 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Planforum arkitekter AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. MULTICONSULT AS SONDEDATA UTFØRELSE MÅLEVARIABLE Sandefjord demens v/hull 1 Sonde: Tegnet: 8149 Vedlegg Nova. Geotech AB PORETRYKK 2. 2..2 1.8-4 Tom Einar Wennberg Glyserin 2. PORETRYKK.27 NC (u). 26.4-7.1-7.1 Poretrykk 7.39 1. 2.. 1 4892 Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 9.3.216

1 1 2 2 3 q c, q t (MN/m 2 ) 1 2 3 4 1 1 2 2 3 u 2, u o (kn/m 2 ) 1 2 1 1 2 2 3 f s, f t (kn/m 2 ) 2 7 1 1 1 2 2 3 i ( O ) 1 1 2 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Planforum arkitekter AS Oppdrag: Sandefjord demens Tegningens filnavn: CPTU_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. MULTICONSULT AS v/hull 3 Sonde: 4892 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 2-4 9.3.216 Godkjent: Revisjon:

1 1 2 2 3 q n (kn/m 2 ) 1 2 3 1 1 2 2 3 1 1 Dybde, z (m) 1 1 2 2 3 q n (kn/m 2 ) 1 2 3 u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: v/hull 3 Sonde: 4892 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 2-41 9.3.216 Tegningens filnavn: Planforum arkitekter AS Sandefjord demens CPTU_EXTRA_v. Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon:

1 1 2 2 3 N m (-) 1 1 1 1 2 2 3 B q (-).. 1. 1. 2. 1 1 2 2 3 R f (%) 2 4 6 8 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Sandefjord demens Tegningens filnavn: CPTU_EXTRA_v. Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. v/hull 3 Sonde: 4892 MULTICONSULT AS Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 2-42 9.3.216 Godkjent: Revisjon:

1 Normalisert spissmondstand Q (-) 1 1 9, 1 1 -.6 -.4 -.2..2.4.6.8 1. 1.2 1.4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire - siltig leire Ved variasjon 4 Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge 6 Sand - siltig sand Id-boksene for 7 Grusig sand - sand å beskrive 8 Meget fast, sand - leirig sand materialet 9 Meget fast, finkornig materiale (eks. -7) Ref. Robertson & Campanella (199) Oppdragsgiver: Oppdrag: v/hull 3 Sonde: 4892 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 2-43 9.3.216 Tegningens filnavn: Planforum arkitekter AS Sandefjord demens CPTU_EXTRA_v. Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og B q. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon:

DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4892 Sondetype: Arealforhold, a:.81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: 8.12.216 Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):.. Måleområde (MPa):.. Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.48.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 32.7.67 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: Borleder: Terje Plassen Assistent: Filtertype: Spaltefilter Mettemedium: Mettemetode: Ferdig mettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: nei Max. helning ( o ): Merknad: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4.89.1 NULLPUNKTKONTROLL Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Faktor NA (q) NB (f) Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows): 6.4 134.1 Etter sondering (Windows):.21.3 Avvik (Windows)(kPa): 2.6.3 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) 2.99.41 Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) 3.. Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) 1. 1. Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) 2. 2. Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Planforum arkitekter AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. MULTICONSULT AS SONDEDATA UTFØRELSE MÅLEVARIABLE Sandefjord demens v/hull 3 Sonde: Tegnet: 8149 Vedlegg Nova. Geotech AB PORETRYKK 2. 2. 1.8-4 Tom Einar Wennberg Glyserin PORETRYKK.27 NC (u) Poretrykk 63.9. Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon:.2 2.. 262.8-63.3-63.3 1. 2. 4 4892 9.3.216

1 2 3 4 1 q c, q t (MN/m 2 ) 1 1 u 2, u o (kn/m 2 ) 2 7 1 1 f s, f t (kn/m 2 ) 1 i ( O ) 1 1 2 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Planforum Arkitekter AS Oppdrag: Sandefjord demens Tegningens filnavn: CPTU_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. MULTICONSULT AS v/hull 8 Sonde: 4842 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 3-4 9.3.216 Godkjent: Revisjon:

1 2 3 1 q n (kn/m 2 ) 1 1 Dybde, z (m) 1 q n (kn/m 2 ) 1 2 3 u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: v/hull 8 Sonde: 4842 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 3-41 9.3.216 Tegningens filnavn: Planforum Arkitekter AS Sandefjord demens CPTU_EXTRA_v. Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon:

1 N m (-) 1 2 3 4 1 B q (-).. 1. 1. 2. 1 R f (%) 2 4 6 8 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Sandefjord demens Tegningens filnavn: CPTU_EXTRA_v. Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. v/hull 8 Sonde: 4842 MULTICONSULT AS Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 3-42 9.3.216 Godkjent: Revisjon:

1 Normalisert spissmondstand Q (-) 1 1 9, 1 1 -.6 -.4 -.2..2.4.6.8 1. 1.2 1.4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire - siltig leire Ved variasjon 4 Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge 6 Sand - siltig sand Id-boksene for 7 Grusig sand - sand å beskrive 8 Meget fast, sand - leirig sand materialet 9 Meget fast, finkornig materiale (eks. -7) Ref. Robertson & Campanella (199) Oppdragsgiver: Oppdrag: v/hull 8 Sonde: 4842 Tegnet: Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 8149 3-43 9.3.216 Tegningens filnavn: Planforum Arkitekter AS Sandefjord demens CPTU_EXTRA_v. Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og B q. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon:

DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4842 Sondetype: Arealforhold, a:.81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: 8.12.216 Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):.. Måleområde (MPa):.. Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.48.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 32.7.67 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: Borleder: Terje Plassen Assistent: Filtertype: Spaltefilter Mettemedium: Mettemetode: Ferdig mettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: Nei Max. helning ( o ): Merknad: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4.89.1 NULLPUNKTKONTROLL Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Faktor NA (q) NB (f) Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows): 6.3 13.2 Etter sondering (Windows):.14.2 Avvik (Windows)(kPa): 14.4.2 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) 19.76.31 Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) 3.. Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) 1. 1. Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) 2. 2. Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Planforum Arkitekter AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. MULTICONSULT AS SONDEDATA UTFØRELSE MÅLEVARIABLE Sandefjord demens v/hull 8 Sonde: Tegnet: 8149 Vedlegg Nova. Geotech AB PORETRYKK 2. 2. 1.8-4 Tom Einar Wennberg Gyserin PORETRYKK.27 NC (u) Poretrykk 1.9. Kontrollert: 1.6.217 GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon:.2 14.3. 26.2 -.8 -.8 1. 2. 1 4842 9.3.216

SYMB SERIE DYBDE METODE OL NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 3 1,2-2, LEIRE, sandig, siltig X X B 3 2,-3, MATERIALE, sandig, siltig, leirig X X C D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d 8 6 4 2 KORNDIAMETER,1,1,1 1 1 1 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D Ona. = Humusinnhold (%) C Cu = 6 z = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A,193,121,1944 B,263,133,26 C D E KORNGRADERING Planforum Arkitekter AS Konstr./Tegnet GEO Kontrollert SIOR Demensprosjekt Sandefjord Godkjent Dato GV 22..17 OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. www.multiconsult.no 8149 6

1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 2 4 6 8 1 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 1 1 2 2 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 1 Aksiell tøyning, e a [%] 1 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 2,7 Vanninnhold w (%): 2,83 Planforum Arkitekter AS Demensprosjekt Sandefjord Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 16, Rapportdato: 22..217 Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 16..217 8,2 3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 8149 7.1 CRS Godkjent: GV Programrevisjon: 7.1.214

1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Poretrykksforhold, u b /s [%],, 1, 1, 2, 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Permeabilitet, k [m/år],,4,8,12,16,2 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 1 Aksiell tøyning, e a [%] 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 2,7 Vanninnhold w (%): 2,83 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 16, Planforum Arkitekter AS Demensprosjekt Sandefjord Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 16..217 8,2 3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 8149 7.2 CRS Rapportdato: Godkjent: 22..217 GV Programrevisjon: 7.1.214

1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 1 1 2 2 3 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 1 1 2 2 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 1 Aksiell tøyning, e a [%] 1 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 2,6 Vanninnhold w (%): 21,9 Planforum Arkitekter AS Demensprosjekt Sandefjord Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 18,3 Rapportdato: 22..217 Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 16..217 13,2 3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 8149 76.1 CRS Godkjent: GV Programrevisjon: 7.1.214

1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Poretrykksforhold, u b /s [%] 1 2 3 4 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 Permeabilitet, k [m/år],,4,8,12,16,2 1 2 3 4 6 7 8 9 1 11 12 1 Aksiell tøyning, e a [%] 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 2,6 Vanninnhold w (%): 21,9 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 18,3 Planforum Arkitekter AS Demensprosjekt Sandefjord Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 16..217 13,2 3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 8149 76.2 CRS Rapportdato: Godkjent: 22..217 GV Programrevisjon: 7.1.214

8 7 6 4 3 2 1 1 2 3 4 6 7 8 9 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 8,3 m 2 m i = 2,4 kn/m 3 3,68 %,1 w i = 19,7 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 12,1 kpa 19..217 RHS SIOR GV 8149

16 14 12 1 8 6 4 2 2 4 6 8 1 12 14 16 18 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, 2 * max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 8,3 m 2 m i = 2,4 kn/m 3 w i = 19,7 % ' vo = 3,68 % - % - 'ac = 12,1 kpa,1 - % - 19..217 RHS SIOR GV 8149

6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 4 3 2 1 6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Poretrykk, u(kpa) 4 3 2 1 Forsøksdata 8,3 m 2 m i = 2,4 kn/m 3 w i = 19,7 % ' vo = 3,68 % - % 'ac = 12,1 kpa,1 - % 19..217 RHS SIOR GV 8149

8 7 6 4 3 2 1 1 2 3 4 6 7 8 9 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 13,3 m 2 m i = 2,3 kn/m 3 4,73 %,131 w i = 21,3 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 13,2 kpa 19..217 RHS SIOR GV 8149

16 14 12 1 8 6 4 2 2 4 6 8 1 12 14 16 18 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, 2 * max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 13,3 m 2 m i = 2,3 kn/m 3 w i = 21,3 % ' vo = 4,73 % - % - 'ac = 13,2 kpa,131 - % - 19..217 RHS SIOR GV 8149

9 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 7 6 4 3 1 6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Poretrykk, u(kpa) 4 3 2 1 Forsøksdata 13,3 m 2 m i = 2,3 kn/m 3 w i = 21,3 % ' vo = 4,73 % - % 'ac = 13,2 kpa,131 - % 19..217 RHS SIOR GV 8149

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no Vedlegg A Vedlegg A Koordinatliste utførte boringer. Innmålinger er utført av Ingeniørservice Vestfold og oversendt som «Innmålinger borhull Moveien 17.kof» 2..217 Koordinatene er gitt i Euref 89, UTM 32 og med høydereferanse NN2 Hull nr Nord Øst Kote 8 67242.162 68233.398 77.249 6 6728.73 6826.497 7.36 67132.83 68314.83 7.887 2 6796.783 6834.76 69.486 1 678.779 68361.36 68. 7 6773.42 6837.3 69.941 3 678.7 68281.147 7.167 4 67.831 68263.349 7.9 8149-RIG-RAP-1 16. juni 217 Vedlegg A

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no Vedlegg B Vedlegg B Digital borbok med registreringer gjort av bormannskap i felt 8149-RIG-RAP-1 16. juni 217 Vedlegg B s1 av 7

Oppdragsnr: 8149 Sonderinger utført med: Oppdragsnavn: Sandefjord demens Digital borebok Beskrivelse: BPnr: 1 Sonderingstype: Totalsondering 24.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -,4 jord,4-1,2 silt sand 1,2-3,7 silt leire 3,7-3,8 sand grus 3,8-7, silt sand leire 7,-7,2 grus 7,2-31,8 silt leire sand kvik leire 17,2 fast lag, og noen til 31,8-4, sand grus lag, silt leire Stopp: Notat: Vanndybde: Klokken: BPnr: 1,1 Sonderingstype: CPTU 2..17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -7,2 Forboret 7,2-18,2 Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: Høy tilt angle men den var ganske bra?? 2..17 Side 1 av 6

Oppdragsnr: 8149 Oppdragsnavn: Sandefjord demens Beskrivelse: Sonderinger utført med: BPnr: 2 Sonderingstype: Totalsondering 24.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -,4 jord,4-1,3 sand silt 1,3-7,7 silt sand leire 7,7-14,4 silt leire 14,4-14,6 sand grus lag 14,6-29,9 silt leire noe sand 22,3 Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: Gv,8 BPnr: 2,3 Sonderingstype: Pz 2.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -3, forboret Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: Pz 1 står 4,m under tereng 1,m over 2..17 Side 2 av 6

Oppdragsnr: 8149 Oppdragsnavn: Sandefjord demens Beskrivelse: Sonderinger utført med: BPnr: 3 Sonderingstype: Totalsondering 24.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Tom/Terje Dybde: Beskrivelse: -,3 Jord,3-1.2 Sand 1,2-3,8 Silt leire 3,8-, sand lag silt leire,-2,9 silt leire 2,9-21, sand lag 21,-42,6 silt leire noen sand lag 42,4-42, morrene 42, Ant fjell Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: SK 4mm 78mm Annen SylNr/pose: Dybde: Beskrivelse: pose,3-1, Sand - 1,-1,2 grus sand pose 1,2-2, leirig silt sand pose 2,-3, leirig silt sand pose 3,-, lerig silt med sand pose,-6, Lerig silt med sand AU7 6,-6,8 silt-leire stopp mot sandlag A1 8,-8,8 leirig silt med noe sand, fyllt tupp E16 1,-1,8 leirig silt,sand- fyllt tupp - 12,-12,8 tom sylinder NC6 13,-13,8 leirig silt, sand-kvikk NC77 1,-1,8 leirig silt,sand--kvikk 41 17,-17,8 leirig silt,sand halvfull fyllt 18, stopp i stein Notat prøve: BPnr: 3,1 Sonderingstype: CPTU 2.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -6, forboret 6,-3, silt-leire Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: 2..17 Side 3 av 6

Oppdragsnr: 8149 Oppdragsnavn: Sandefjord demens Beskrivelse: Sonderinger utført med: BPnr: 4 Sonderingstype: Totalsondering 24.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -,3 jord,3-1,4 sand silt 1,4-4,7 leire silt med sand lag 4,7 ant fjell Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: Boret et til 4m bortenfor og traf på 4,m der BPnr: 4,1 Sonderingstype: Totalsondering 2.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -,3 jord,3-1,4 sand grus stein 1,4-32, silt leire noe sand- ikke normal prosedyre Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: Boret hull 4 på nytt.det var stein vi traff og ikke fjell. Kjørte ned raskt det laveste på grafen er riktig BPnr: Sonderingstype: Totalsondering 24.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -.3 jord,3-6, sand silt grus 6,-12, sand silt noe grus 12,-44,1 silt sand leire Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: gv,8m 2..17 Side 4 av 6

Oppdragsnr: 8149 Oppdragsnavn: Sandefjord demens Beskrivelse: Sonderinger utført med: BPnr: 6 Sonderingstype: Totalsondering 24.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -,8 Jord silt,8-1,7 silt sand grus 1,7-6,3 silt leire noe sand 6,3-7, sand 7,-9, silt 9,-32, sand silt Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: BPnr: 7 Sonderingstype: Totalsondering 2.4.17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -,3 jord,3-1,2 sand grus 1,2-6,2 silt sand leire noe grus 6,2-37,7 silt leire noen sand lag 37,7-39, fjell Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: 2..17 Side av 6

Oppdragsnr: 8149 Oppdragsnavn: Sandefjord demens Beskrivelse: Sonderinger utført med: BPnr: 8 Sonderingstype: Totalsondering 2..17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -.3 jord,3-1,8 sand 1,8-3,4 silt sand noe grus 3,4-3,7 Grus sand 3,7-3,9 Stein Boret med luft 3,9-8,8 Silt leire noe sand 8,8-9, Grus 9,-19,8 Silt sand noe grus 19,8-4, Sand grus silt Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: BPnr: 8,1 Sonderingstype: CPTU 2..17 Borleder: Prøveserie: Borleder Dybde: Beskrivelse: -4, Forboret 4,-9,7 9,7 stopp Stopp: Vanndybde: Klokken: Notat: 2..17 Side 6 av 6

Demensprosjekt Sandefjord Grunnundersøkelser Haugerød. Datarapport multiconsult.no Vedlegg C Vedlegg C Geotekniske bilag Feltarbeider Laboratoriearbeider Henvisninger til metoder og standarder 8149-RIG-RAP-1 16. juni 217 Vedlegg C s1 av 7

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING ) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 4 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 4 mm skjøtbare borstenger og 7 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til -2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 4 mm (vanligst) og 9 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = x11 mm eller 6x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 2 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63,63-2 2-63 63-63 >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS81), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 81) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <, kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2