Paradis, Stavanger RAPPORT. ROM Eiendom AS. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport RIG RAP 001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Paradis, Stavanger OPPDRAGSGIVER ROM Eiendom AS EMNE Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. DATO / REVISJON: 16. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIG RAP 001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG RAP desember 2014 / 00 Side 2 av 9

3 RAPPORT OPPDRAG Paradis, Stavanger DOKUMENTKODE RIG RAP 001 EMNE Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER ROM Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Jostein Aasen KONTAKTPERSON Ingvald Berntsen UTARBEIDET AV Tracey Raen KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning GNR./BNR./SNR. / / / Stavanger SAMMENDRAG I forbindelse med planlagt utbygging på Paradis i Stavanger kommune har vi, på oppdrag for ROM Eiendom AS, utført supplerende geotekniske grunnundersøkelser for å få informasjon om grunnforholdene på området som skal bygges ut. Vi har i september og oktober 2014 utført totalsonderinger i 13 punkter (5 på land og 8 i sjøen) og prøvetaking i 5 punkter (3 på land og 2 i sjøen) samt tilhørende laboratorieanalyse av opptatt prøvemateriale. Terrenget i området som er undersøkt ligger stort sett mellom kote +2 og +3 på land ifølge innmåling av nylig utført borpunkter. I sjøen er vanndybdene mellom ca. 7 og 20 m ifølge dybdemålinger ved borpunktene. Sonderingsresultatene indikerer at grunnforholdene på land i hovedsak består av antatt fyllmasser av sand og grus, dels organisk og med noe silt over naturlig grunn av grus (morene). Antatt fjell er påtruffet i dybder mellom ca. 7 og 20 m dybde under terreng, tilsvarende en fjelloverflate beliggende på mellom ca. kote 5 og 18. På sjøen indikerer undersøkelsene at grunnen består av et topplag av sand, etterfulgt av stedvis gytje. Derunder er det silt og leire, etterfulgt av sand og grus. Antatt fjell er påtruffet i dybder mellom ca. 6 og 17 m dybde under terreng, tilsvarende en fjelloverflate beliggende på mellom ca. kote 14 og 33. Foreliggende rapport gir en oversikt over utførte grunnundersøkelser og de kartlagte grunnforholdene Opprinnelig utgave tdr/jaa jaa/tdr jaa REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Rigedalen Kristiansand Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Paradis, Stavanger Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Nylig utførte undersøkelser Terreng og grunnforhold Områdebeskrivelse Grunnforhold Tidligere undersøkelser Nylige utførte undersøkelser Grunnvannstand... 9 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Geotekniske bilag Laboratorieundersøkelser Geotekniske bilag Metodestandarder RIG TEG 001 Borplan 010 tom. 012 Prøveserie SK. v/1, SK. v/2, SK. v/3, PR. v/s3 og PR. v/s7 060 og 061 Korngradering SK. v/1, SK. v/2, SK. v/3, PR. v/s3 og PR. v/s og 75.2 Ødometerforsøk PR. v/s7 101 tom. 113 Totalsonderinger nr. 1 tom. 5 og S1 tom. S8 (bordiagrammer) Vedlegg A: Innmålingsdata fra Geomatikk AS og M/B Frøy B: Utdrag fra undersøkelser utført av NOTEBY AS oppdrag nr C: Utdrag fra undersøkelser utført av Ing. R. Rose AS oppdrag nr. 757 D: Utdrag fra undersøkelser utført av Multiconsult AS oppdrag nr RIG RAP desember 2014 / 00 Side 4 av 9

5 Paradis, Stavanger Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med planlagt utbygging på Paradis i Stavanger kommune har vi, på oppdrag for ROM Eiendom AS, utført geotekniske grunnundersøkelser for å få informasjon om grunnforholdene på området som skal bebygges. Det foreligger resultater fra grunnundersøkelser utført tidligere på deler av området. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra samtlige grunnundersøkelser som er utført og en orienterende beskrivelse av de registrerte grunnforhold. 2 Nylig utførte undersøkelser Grunnundersøkelsene ble foretatt i september og oktober 2014 med mannskap og utstyr fra vårt kontor i Kristiansand, og vårt borfartøy M/B Frøy, stasjonert i Bergen. Boringene på land ble utført med borerigg av typen Geotech 604D. Planlegging, oppfølging og rapportering av undersøkelsene er foretatt av geoteknisk personell ved vårt kontor i Kristiansand. Det er utført følgende: Totalsonderinger i 5 punkter på land og i 8 punkter i sjø for å kartlegge grunnens art og relativ lagringsfasthet samt dybder til antatt fjell. Prøvetaking ved skovlboring for opptak av poseprøver i 3 punkter på land, og ved skovlboring og stempelprøvetaker for opptak av hhv. poseprøver og uforstyrrede Ø54 mm sylinderprøver i 2 punkter på sjøen. Tilhørende laboratorieanalyse av opptatt prøvemateriale. Borpunktene på land er innmålt av Geomatikk AS. Borpunktene i sjø er målt inn av M/B Frøy. Innmålingsdata er inkludert i Vedlegg A. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGOs høydesystem. 3 Terreng og grunnforhold 3.1 Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger i den vestre delen av Hillevågsbukta på Paradis i Stavanger kommune, ca. 2 km sørvest for Stavanger sentrum. Det undersøkte området på land har terrengnivå stort sett mellom kote +2 og +3 ifølge innmålinger av borpunktene. På sjøen er bunnen registrert på mellom ca. 7 og 20 m dybde ifølge dybdemålinger ved borpunktene. Området som er undersøkt er begrenset av jernbanelinjen i vest og Consul Sigval Bergesens vei/hillevågsvatnet i øst. Området strekker seg fra starten på Kullimportkaien i syd, til like nord for Strømsbrua der jernbanens sidespor blir liggende like inntil Consul Sigval Bergesens vei. NGU løsmassekart (Fig. 1) for området antyder at grunnen består av fyllmasse i vest og fjell i dagen i øst RIG RAP desember 2014 / 00 Side 5 av 9

6 Paradis, Stavanger Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 3 Terreng og grunnforhold Figur 1. viser løsmassekart fra NGU over undersøkt område 3.2 Grunnforhold Tidligere undersøkelser Det foreligger undersøkelser utført tidligere på deler av området. Et kortfattet sammendrag er gitt i de følgende avsnitt. NOTEBY AS (nå Multiconsult AS) Rapport nr datert Disse undersøkelsene ble utført i den lokale bukten like nord for starten av Kullimportkaien i forbindelse med tidligere planer for omlegging av Consul Sigvald Bergesens vei og tilhørende utfylling i sjøen. Undersøkelsene bestod av totalsondering på land i ett punkt og dreietrykksonderinger på sjøen i 5 punkter inklusive opptak av prøver i 1 punkt. Det er også presentert resultatene av to nærliggende sonderboringer med foringsrør til fjell ("Lindøboring"), utført av Entreprenørservice i Sonderingene viser i store trekk at grunnen utenfor fyllingsfoten ved Consul Sigvald Bergesens vei består av et meget bløtt lag av gytje i de øvre ca. 1,3 m, etterfulgt av sandige masser med raskt økende sonderingsmotstand i dybder mellom 1,6 og 3,2 m dybde, hvor dreietrykksonderingene er avsluttet. Det antas, basert på resultatene av lindøboringene som er ført til fjell i dybder på hhv. ca. 10 og 21 m under sjøbunnen, at de sandige massene fortsetter videre i dybden ned til et morenelag beliggende over fjelloverflaten RIG RAP desember 2014 / 00 Side 6 av 9

7 Paradis, Stavanger Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 3 Terreng og grunnforhold Et utdrag av resultatene av de mest aktuelle undersøkelsene er presentert i vedlegg B. Ing. R. Rose AS oppdrag nr. 757/Sivilingeniør Albert Ølnes AS Disse undersøkelsene ble utført i forbindelse med tidligere planer mht. terrengoppfylling og nybygg på området. Undersøkelsene ble foretatt spredt rundt på området som nå planlegges utbygd, og inkluderer totalsonderinger til/i fjell i 13 punkter (nr og 34 36). Det ble ikke foretatt prøvetaking. Undersøkelsene viser i hovedtrekk at dybdene til fjell varierer mellom ca. 0,5 og 19,5 m dybde under terreng. Ifølge mottatte opplysninger viser undersøkelsene at grunnen hovedsakelig består av faste masser under et øvre topplag av tilførte masser. Et utdrag av resultatene av de mest aktuelle undersøkelsene er presentert i vedlegg C. Multiconsult AS Rapport nr datert Disse undersøkelsene ble utført i forbindelse med planer om å flytte pilar nr. 1 for Strømsbrua mot øst, og bestod av totalsondering og prøvetaking ved skovlboring i hhv. 4 og 2 punkter. Undersøkelsene viser i hovedtrekk at dybdene til fjell varierer med mellom 8,8 og 14,6 m under terreng. Videre viser undersøkelsene at grunnen stort sett består av et ca. 1 m tykt lag av pukk, etterfulgt av fast lagrede masser av siltig, sandig og grusig materiale. Et utdrag av resultatene av de mest aktuelle undersøkelsene er presentert i vedlegg D Nylige utførte undersøkelser Beliggenhet, bordybder og tilhørende terrenghøyder av grunnboringene som nå nylig er utført er vist på borplanen, tegning nr RIG TEG 001. Geotekniske data for prøveseriene er vist på tegningene nr. 010 tom. 012 og resultatene fra korngradering er presentert på tegningene nr. 060 og 061. Resultatene fra ødometerforsøket fremgår av tegningene 75.1 og Bordiagrammer fra totalsonderingene fremgår av tegningene nr. 101 tom For beskrivelse av undersøkelsesmetoder og geotekniske begrep vises det til rapportens generelle geotekniske bilag. Antatt fjell er påtruffet i mellom 5,6 m og 20,3 m dybde under terreng i totalsonderinger, tilsvarende enn fjelloverflate beliggende mellom kote 8,7 og 33,1. Sonderingsresultatene indikerer at grunnen i hovedsak består av antatt fyllmasser av sand og grus og stein, over antatt morene ned til fjell. Prøveserie SK. v/1, tegning nr. 010, er tatt opp på land langs Hillevågsvatnet i den nordligste delen av det undersøkte området, like nord for Strømsbrua. Prøveserien viser sand og grus med noe silt (antatt fyllmasser) ned til 2,9 m dybde under terreng hvor prøvetakingen er avsluttet mot ant. stor stein. Totalsonderingen like ved indikerer at disse massene fortsetter videre ned til ca. 6 7 m dybde, hvor det er overgang til fastere masser av antatt grus, muligens morene videre i dybden, til fjelloverflaten i ca. 11,6 m dybde under terreng. Vanninnholdet i fyllmassene er målt til mellom 4 og 7 %. Organisk innhold lavt, målt til mellom 0,3 og 0,4 % RIG RAP desember 2014 / 00 Side 7 av 9

8 Paradis, Stavanger Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 3 Terreng og grunnforhold Prøveserie SK. v/2, tegning nr. 010, er også tatt opp på land langs Hillevågsvatnet i den nordlige delen av det undersøkte området, dog like syd for Strømsbrua. Prøveserien viser sand og grus (antatt fyllmasser) ned til 3,0 m dybde under terreng hvor prøvetakingen er avsluttet mot ant. stor stein. Totalsonderingen like ved indikerer at disse massene fortsetter videre ned til ca. 6 7 m dybde, hvor det er overgang til fastere masser av antatt grus, muligens morene videre i dybden, til fjelloverflaten i 16,0 m dybde under terreng. Vanninnholdet i fyllmassene er målt til mellom 3 og 6 %. Organisk innhold i fyllmassene er lavt, varierende mellom 0,3 og 0,5 %. Prøveserie SK. v/3, tegning nr. 010, er tatt opp på land langs Hillevågsvatnet i den sentrale delen av det undersøkte området. Prøveserien viser sand og grus (antatt fyllmasser) ned til 1,0 m dybde under terreng, med økende siltinnhold ned til 2,0 m dybde. Deretter er det påtruffet sandig og grusig matjord (antatt fyllmasser) ned til 5,0 m dybde under terreng. Derunder er det dyaktig og organisk sand ned til 6,0 m dybde under terreng etterfulgt av dyaktig skjellsand ned til 7,0 m dybde under terreng hvor prøvetakingen er avsluttet. Totalsonderingen like ved indikerer at disse massene fortsetter videre ned til ca m dybde, hvor det er overgang til fastere masser av antatt grus, muligens morene videre i dybden, til fjelloverflaten i 17,7 m dybde under terreng. Vanninnholdet i fyllmassene er målt til mellom 2 og 25 %. I sandmassene er det målt et vanninnhold på mellom 21 og 23 %. Organisk innhold i fyllmassene varierer mellom 0,4 og 2,4 %. I sandmassene varierer det organiske innholdet mellom 0,4 og 0,9 %. Prøveserie PR. v/s3, tegning nr. 011, er tatt opp på sjøen i den sentrale delen av Hillevågsbukta. Prøveserien viser siltig og noe organisk sand ned til ca. 1,5 m dybde under sjøbunnen, etterfulgt av gytjeholdige masser ned til ca. 3,5 m dybde. Derunder er det registrert masser av leire og silt ned til avslutningen av prøvetakingen i 6,5 m dybde. Totalsonderingen like ved indikerer fastere lagrede masser av antatt sand og grus videre i dybden til fjelloverflaten i ca. 11,0 m dybde under sjøbunnen. Vanninnholdet i sandmassene er målt til ca. 30 %, mens det organiske innholdet er målt til 1,0 %. De underliggende gytjeholdige massene har et vanninnhold målt til mellom 74 og 94 %, mens det organiske innholdet er målt til 1,7 %. Massene av leire og silt har et vanninnhold målt til mellom ca. 20 og 30 %, mens det organiske innholdet er målt til 0 %. Det er målt en densitet mellom 1,57 og 2,12 g/cm 3, og udrenert skjærfasthet mellom 10 og 30 kn/m 2 ved konus og enaksialt trykkforsøk, tilsvarende liten til middels skjærfasthet. Gytjemassene er meget plastiske (plastisitetsindeks I p lik ca. 32 %), mens massene av leire/silt er lite plastiske (plastisitetsindeks I p lik ca. 7 %). Samtlige masser er lite sensitive. Prøveserie PR. v/s7, tegning nr. 012, er tatt opp i den søndre delen av utløpet til Hillevågsbukta. Prøveserien viser sand ned til ca. 1,5 m dybde under sjøbunn, etterfulgt av siltig leire ned til avslutningen av prøvetakingen i 4,0 m dybde. Totalsonderingen like ved indikerer fastere lagrede masser av antatt sand og grus videre i dybden til fjelloverflaten i ca. 12,7 m dybde under sjøbunnen. Vanninnholdet i sandmassene er målt til ca. 16 %, mens det organiske innholdet er målt til 1,0 %. De underliggende massene av siltig leire har et vanninnhold målt til mellom 19 og 49 %, mens det organiske innholdet er målt til 1,0 %, avtakende til 0,0 % i dybden. I massene av siltig leire er det målt en densitet mellom 1,86 og 2,26 g/cm 3, og udrenert skjærfasthet på 12 kn/m 2, økende til RIG RAP desember 2014 / 00 Side 8 av 9

9 Paradis, Stavanger Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 3 Terreng og grunnforhold 119 kn/m 2 ved konus og enaksialt trykkforsøk, tilsvarende liten til høy skjærfasthet. Samtlige masser er lite sensitive. Ødometerforsøket viser at den øvre siltige leira er normalkonsolidert og er meget kompressibel. 3.3 Grunnvannstand Grunnvannstanden ble registrert i ca. 3,2 m under terreng i prøvetakingshullet ved punkt 3, tilsvarende kote 0,2 målt den 17. september Beliggenheten av grunnvannstanden varierer normalt med årstider, nedbør og vannstanden i sjøen. Det vises til bordiagrammene for totalsonderingene og borplan for mer detaljert informasjon RIG RAP desember 2014 / 00 Side 9 av 9

10 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

11 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

12 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

13 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

14 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: Side 1 av 2

15 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS og -2 (2009) NS-EN ISO/TS (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2

16

17

18 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) SAND, siltig, noe organisk masse skjellrester, lukter kraftig svovel K ,0 3 GYTJE m/ noe org.materiale og skjellrester K , SILT / LEIRE, lagdelt et parti på 2cm i nedre del m/skiferrester K Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 2104 s : ROM Eiendom AS Paradis, Stavanger -011

19 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) SAND 1,0 med enkelte gruskorn og spor av skjell LEIRE, siltig m/enk. sand og gruskorn spor av gytje i toppen av prøven ØK ,0 5 8 LEIRE, siltig, fast m/ gruskorn K Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 2104 s : ROM Eiendom AS Paradis, Stavanger -012

20 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A SK. v/1 2,0-2,9 Sandig, grusig materiale X B SK. v/2 2,0-3,0 Sandig, grusig materiale X C SK. v/3 2,0-3,0 Sandig, grusig materiale X D SK. v/3 5,0-6,0 SAND, grusig X E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d ,001 0,01 0,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Humus < 0,02 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 klasse BOL % Kn/m2 Kn/m2 Wf Wp Ogl % % % mm mm mm mm A 0,5045 2,7201 5,5075 B 0,1435 0,4487 1,8274 3,9741 C 0,656 2,2211 4,4937 D 0,178 0,378 0,820 E KORNGRADERING ROM EIENDOM AS PARADIS STAVANGER Rigedalen Kristiansand Tlf Fax: Konstr./Tegnet Kontrollert TDR JAA Godkjent JAA OPPDRAG NR. TEGN.NR REV

21 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A PR.v/S3 0,5-1,5 SAND X X B PR.v/S3 2,2-3,2 SILT, sandig X X C PR.v/S3 5,5-6,5 SILT, sandig X X D PR.v/S7 2,0-3,0 SILT, sandig, leirig X X E PR.v/S7 3,5-4,0 LEIRE, siltig, sandig X X 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 0,0590 0,0805 0,1387 0,1647 B 0,0066 0,0183 0,0472 0,0804 C 0,0059 0,017 0,0367 0,0577 D 0,008 0,023 0,039 E 0,006 0,017 0,031 KORNGRADERING Konstr./Tegnet OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Kontrollert ROM EIENDOM AS GEO GUOO Paradis, Stavanger Godkjent Dato JAA

22 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. ROM Eiendom AS Paradis, Stavanger Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato METS GUOO JAA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 2,35 Programrevisjon: PR.v/S CRS

23 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år] 0,00 0,05 0,10 0,15 0, Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b /s [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. ROM Eiendom AS Paradis, Stavanger Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato METS GUOO JAA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Programrevisjon: PR.v/S7 2,

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 VEDLEGG A Innmålingsdata fra Geomatikk AS og M/B Frøy

38 Multiconsult AS, Paradis-1_jaa.kof S S S S S S S S Page 1

39 VEDLEGG B Utdrag fra undersøkelser utført av NOTEBY AS oppdrag nr

40

41

42

43

44

45

46 VEDLEGG C Utdrag fra undersøkelser utført av Ing. R. Rose AS oppdrag nr. 757

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64 VEDLEGG D Utdrag fra undersøkelser utført av Multiconsult AS oppdrag nr

65

66

67

68

69

70