Rapport. Fetsund stasjonsby/otium Øst. OPPDRAG Geoteknisk grunnundersøkelse, Fetsund stasjonsby. EMNE Datarapport

Transkript

1 Rapport Fetsund stasjonsby/otium Øst OPPDRAG Geoteknisk grunnundersøkelse, Fetsund stasjonsby. EMNE Datarapport DOKUMENTKODE RIG-RAP-001-rev00 Datarapport

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3

4 Fetsund stasjonsby Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utførte undersøkelser Feltarbeider Henvisninger Topografi og grunnforhold Laboratoriearbeider Poretrykk og grunnvannstand RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 9

5 multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med planlegging av nye terrassehus er Multiconsult AS er engasjert av Otium Øst til å utføre en grunnundersøkelse i Fetsund kommune. Oppdraget omfatter gjennomføring og rapportering av grunnundersøkelsen, innenfor planområdet vist i vedlagt borplan i rapporten. Vår kontaktperson for oppdraget har vært Henning Hemstad hos Otium Øst samt Georg Blomberg hos PEAB. Foreliggende rapport presenterer resultatene av utførte geoteknisk grunnundersøkelse samt gir en kort beskrivelse av grunnforholdene. 2 Utførte undersøkelser 2.1 Feltarbeider Boreprogrammet er utarbeidet av Otium Øst og PEAB, arbeidene er gjennomført i tråd med dette. Borpunkt 4 gikk ut og følgende grunnundersøkelse ble utført i uke 20 og 21, totalsonderinger for å få en indikasjon på lagdeling av løsmasser og påvisning av dybder til berg. Opptak av 2 uforstyrret prøveserier med 54 mm sylinderprøvetaker til 12 m og 16 m under terreng. Rutineundersøkelser av opptatt materiale på geoteknisk laboratorium. Etablering av 2 stk. hydraulisk piezometer med spiss til 6 m under terreng for bestemmelse og overvåking av grunnvannstand. 2.2 Henvisninger Oversiktskart er vist på tegning Borpunktenes beliggenhet er vist på borplan, tegning Profiler fra totalsonderingene er vist på tegning nr tom Borpunktene er vist på borplanene og eksakte koordinater fremkommer i Vedlegg 1. Resultatene av utførte totalsonderinger er vist i tabell nedenfor. Vi presiserer at borleders registreringer (notater gjort under boring) kun er orienterende. Opptegning av prøveseriene er vist på tegning tom. 11. Korngraderingskurver er vist på tegning tom. 62. Etablerings- og avlesingsskjema for hydrauliske piezometre er vist Vedlegg 2. Det vises for øvrig til rapportens generelle bilag for beskrivelse av undersøkelsesmetoder og geotekniske begrep, vedlegg Topografi og grunnforhold Innmålingene viser at terrenghøyden i borpunktene varierer mellom kote +106,4 og kote +107,7. Utførte sonderinger viser at dybden til antatt berg i borpunktene er mellom 16,5 m til 38,4 m under terreng. Løsmassene består av et lag med stein, grus og sand over et tykt lag av fast leire over berg RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 multiconsult.no 2 Utførte undersøkelser Tabell: Utførte totalsonderinger Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr TS1 19,0 m + 0,7 m 0,0 m 0,9 m: Grus og matjord 0,9 m 5,1 m: Fyllmasser 5,1 m 8,2 m: Sandig leire 8,2 m 11,7 m: Leire 11,7 m 19,0 m: Leire, siltig og sandig 19,0 m: Berg (boring i berg 0,7 m) TS2 16,5 m + 1,2 m 0,0 m 5,6 m: Grus og leire med en del stein 5,6 m 16,5 m: Leire, fast 16,5 m: Berg (boring i berg 1,2 m) TS3 20,0 m 0,0 m 1,8 m: Fyllmasser og grus 1,8 m 7,7 m: Grusmasser med leire 7,7 m 20,2 m: Sandig leire og silt 20,2 m: Boring av sluttet i leire (ikke fjellboring) TS4 Utgår Boring ikke utført TS5 20,1 m 0,0 m 0,6 m: Grus 0,6 m 1,9 m: Steinmasser og grus 1,9 m 4,5 m: Grus og leire 4,5 m 5,6 m: Steinlag 5,6 m 20,1 m: Faste, harde masser, leire 20,1 m: Boring avsluttet i fast leire (ikke fjellboring) TS6 21,7 m 0,0 m 0,6 m: Sand og grus 0,6 m 1,2 m: Leire og tørrskorpeleire 1,2 m 1,9 m: Stein og grus 1,9 m 3,8 m: Leire 3,8 m 7,9 m: Leire, faste masser 7,9 m 14,0 m: Leire og silt 14,0 m 15,9 m: Leire 15,9 m 21,7 m: Leire, silt 21,7 m: Stopp i leire (ikke fjellboring) TS7 17,7 m + 0,9 m 0,0 m 6,4 m: Grus, stein og leire 6,4 m 14,8 m: Leire, sandig 14,8 m 16,2 m: Stein (gjennomboring) 16,2 m 17,7 m: Sleppe (gjennomboring) 17,7 m: Berg (boring i berg 0,9 m) RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 9

7 multiconsult.no 2 Utførte undersøkelser Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr TS8 21,0 m 0,0 m 5,6 m: Fyllmasser av grus og leire. Noe stein 5,6 m 21,0 m: Fast, hard leire 21,0 m: Boring av sluttet i fast leire (ikke fjellboring) TS9 17,4 m 0,0 m 1,7 m: Jord og stein 1,7 m 3,6 m: Sand og leire 3,6 m 5,8 m: Grus og et steinlag 5,8 m 10,7 m: Sandig leire 10,7 m 13,6 m: Stein og grus 13,6 m Antatt berg (brekkasje av borestreng) TS10 35,3 m + 0,7 m 0,0 m 1,5 m: Stein og grus 1,5 m 4,0 m: Fyllmasser 4,0 m 24,0 m: Leire, noe silt 24,0 m 35,0 m: Leire 35,0 m 35,3 m: Stein 35,3 m: Berg (boring i berg 0,7 m) TS11 21,0 m 0,0 m 6,3 m: Grus og leire 6,3 m 6,8 m: Steinlag 6,8 m 21,0 m: Leire, sandig silt 21,0 m: Boring avsluttet i leire/silt (ikke fjellboring) TS12 20,4 m + 1,4 m 0,0 m 1,7 m: Fyllmasser, stein og grus 1,7 m 5,8 m: Grusmasser og leire 5,8 m 20,4 m: Faste masser, grus og leire 20,4 m: Berg (boring i berg 1,4 m) TS13 34,4 m + 1,4 m 0,0 m 2,0 m: Stein, grus 2,0 m 4,0 m: Fyllmasser 4,0 m 4,7 m: Stein og grus 4,7 m 6,0 m: Leire og grus 6,0 m 22,0 m: Leire og noe silt 22,0 m 25,7 m: Leire (spyling) 25,7 m 28,5 m: Leire 28,5 m 31,9 m: Leire og silt 31,9 m 34,4 m: Leire 34,3 m: Berg (boring i berg 1,4 m) RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 multiconsult.no 2 Utførte undersøkelser Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr TS14 19,8 m + 1,7 m 0,0 m 6,2 m: Fyllmasser av grus og leire 6,2 m 19,8 m: Faste masser. Tørr leire 19,8 m: Berg (boring i berg 1, 7 m) TS15 35,3 m 0,0 m 0,5 m: Grus og sand 0,5 m 2,8 m: Tørrskorpeleire 2,8 m 3,7 m: Silt og sand 3,7 m 7,8 m: Leie (spyling 6,7 m 7,0 m) 7,8 m 11,8 m: Leire, silt/sand 11,8 m 13,8 m: Leire og silt 13,8 m 35,3 m: Leire 35,8 m: Stopp på antatt berg (ikke fjellboring) TS16 34,4 m 0,0 m 0,5 m: Stein og grus 0,5 m 2,7 m: Sand og leire 2,7 m 20,9 m: Leir og silt 20,9 m 21,5 m: Faste masser 21,5 m 23,4 m: Leire 23,4 m 23,7 m: Stein 23,7 m 32,4 m: Leire 32,4 m 34,4 m: Leire, grus og noe stein 34,3 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) TS17 33,2 m + 2,0 m 0,0 m 4,0 m: Fyllmasser av grus og leire 4,0 m 6,1 m: Sand og silt 6,1 m 33,2 m: Leire, sandig silt 33,2 m: Berg (boring i berg 2,0 m) TS18 38,4 m + 1,3 m 0,0 m 3,8 m: Fyllmasser, sand 3,8 m 7,0 m: Sandig leire og silt 7,0 m 38,4 m: Faste masser, sandig leire 38,4 m: Berg (boring i berg 1,3 m) RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 multiconsult.no 3 Laboratoriearbeider 3 Laboratoriearbeider Prøveserie ved PR 6 Materiale fra 6 poseprøver og 6 sylindere ble tatt opp fra 0 m til 11,8 m under terreng. Materialet ble rutineundersøkt på geoteknisk laboratorium. Massene fra 0 m til 5 m under terreng består av fyllmasser, sand og grus. Fra 5 m til 6 m under terreng består massene av leire. Vanninnholdet ligger mellom 20 % til 35 %. Organisk innhold er målt til 1,5 % og 1,4 % ved hhv. 2 m og 4 m under terreng. Massene fra 6 m til 11,8 m under terreng består av et tynt lag med tørrskorpeleire over leire. Vanninnholdet i leiren ligger på mellom 24 % til 34 %. Tyngdetettheten, ρ, er mellom 1,92 og 2,06 g/cm 3 og porøsiteten er mellom 40 % og 48 %. Massene fra 6 m til 8 m under terreng klassifiseres som middels fast til fast og har en udrenert skjærfasthet, s u, på 40 til > 50 kpa. Massene fra 8 m til 10 m under terreng klassifiseres som middels fast med en udrenert skjærfasthet på 25 til 33 kpa. Fra 10 m til 11,8 m under terreng klassifiseres massene som bløt og har en udrenert skjærfasthet på mellom 10 til 20 kpa. Sensitiviteten. S t, er mellom 2 til 8 og leiren betegnes som lite til middels sensitiv. I to sjikt mellom 9 til 10 m under terreng og 11 til 11,8 m under terreng er sensitiviteten målt til hhv. 58 og 27. I disse lagene betegnes leiren som meget sensitiv. Plastisitetsindeksen, I p ligger mellom 11 % og 14 % og leiren betegnes som middels plastisk. Prøveserie ved PR 15 Materiale fra 7 poseprøver og 7 sylindere ble tatt opp fra 0 m til 15,8 m under terreng. Materialet ble rutineundersøkt på geoteknisk laboratorium. Massene fra 0 m til 5 m under terreng består av silt og leire. Fra 5 m til 7 m under terreng består massene av leire. Vanninnholdet ligger mellom 21 % til 30 %. Organisk innhold er målt til 1,0 % og 0,9 % ved hhv. 2 m og 3 m under terreng. Massene fra 7 m til 15,8 m under terreng består av leire med et lag av kvikkleire ved 13 m under terreng. Vanninnholdet i leiren ligger på mellom 25 % til 38 %. Tyngdetettheten, ρ, er mellom 1,88 og 2,06 g/cm 3 og porøsiteten er mellom 40 % og 50 %. Massene fra 7 m til 10 m under terreng klassifiseres som middels fast til fast og har en udrenert skjærfasthet, s u, på 25 til > 50 kpa. Massene fra 10 m til 15,8 m under terreng klassifiseres som meget bløt til bløt med en udrenert skjærfasthet på 4 til 23 kpa. Sensitiviteten. S t, er mellom 2 til 17 og leiren betegnes som lite til middels sensitiv. I ett sjikt mellom ved 13 m under terreng er sensitiviteten målt til 40 og kvikkleiren betegnes som meget sensitiv. Plastisitetsindeksen, I p ligger mellom 7 % og 10 % og leiren betegnes som lite plastisk. 4 Poretrykk og grunnvannstand Det er installert 2 stk. hydraulisk piezometere. Plassering vises på borplan Piezometerne er etablert med spiss til dybde 6 m under terreng ved borpunkt 7 og 15 Avlesing av målerne etter installasjon ble utført 8. juli Se vedlagte skjema i Vedlegg 2. Målingene viser en grunnvannstand på 3,7 til 3,2 m under terreng som tilsvarer ca. kote +102,9 og +103, RIG-RAP-001-rev00 Datarapport 16. august 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 9

10 OVERSIKTSKART Original format A4 Tegningens filnavn Fag Geoteknikk OTIUM ØST FETSUND STASJONSBY Målestokk M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet CSF Tegning nr. 0 Kontrollert TOE Godkjent CSF Rev.

11 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

12 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) FYLLMASSE, SAND siltig, noe grusig. m/trerester SAND, GRUS leirsoner K 1,5 SAND, siltig gruskorn, trerester FYLLMASSE, SAND, GRUS trerester, murrester K 1,4 5 trerester, murrester, glass 66 LEIRE TØRRSK.LEIRE, siltig forvitret, fast forvitret K LEIRE forvitret K K LEIRE, siltig enk. siltsjikt Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 0 m Borbok: Lab-bok: 2087 s : OTIUM AS Fetsund Stasjonsby RIG-TEG-010

13 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) SILT, sandig LEIRE, siltig tørrskorpeflekker, fast K 1,0 SILT, leirig K 0,9 LEIRE, siltig K 5 tørrskorpeflekker LEIRE enk. siltsjikt K K K KVIKKLEIRE, siltig LEIRE, siltig Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 0 m Borbok: Lab-bok: 2087 s : OTIUM AS Fetsund Stasjonsby RIG-TEG-011

31 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A PR.v/6 1,0-2,0 SAND, siltig, leirig X X B PR.v/6 3,0-4,0 SAND, grusig X X C PR.v/6 5,0-6,0 LEIRE X X D PR.v/6 8,2-9,0 LEIRE X X E PR.v/6 10,2-11,0 LEIRE X X 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele- W Su Su r Plastisitet Humus < 0,02 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % % mm mm mm mm A 0,0066 0,0213 0,0610 B 0,0237 0,2061 0,7196 1,3768 C 0,0034 0,0051 D 0,004 0,006 E 0,002 0,005 0,010 KORNGRADERING OTIUM AS Fetsund Stasjonsby MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Konstr./Tegnet Kontrollert SK EVL Godkjent OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG-060

32 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A PR.v/15 1,0-2,0 LEIRE, siltig X X B PR.v/15 2,0-3,0 SILT, sandig X X C PR.v/15 3,0-4,0 LEIRE, siltig X X D PR.v/15 5,0-6,0 LEIRE X X E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele- W Su Su r Plastisitet Humus < 0,02 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % % mm mm mm mm A 0,0026 0,0073 0,0124 B 0,0072 0,0165 0,0257 0,0315 C 0,004 0,0097 0,0135 D 0,004 0,006 E KORNGRADERING OTIUM AS Fetsund Stasjonsby MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Konstr./Tegnet Kontrollert SK EVL Godkjent OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG-061

33 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A PR.v/15 8,2-9,0 LEIRE X X B PR.v/15 10,2-11 LEIRE X X C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele- W Su Su r Plastisitet Humus < 0,02 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % % mm mm mm mm A 0,0038 0,0062 B 0,0034 0,0052 C D E KORNGRADERING OTIUM AS Fetsund Stasjonsby MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Konstr./Tegnet Kontrollert SK EVL Godkjent OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG-062

34 VEDLEGG 1

35

36 VEDLEGG 2

37 Terrenghøyde 106,6 Euref 89 Høyde rør over terreng 1,0 m Topp rør 107,6 Euref 89 Lengde rør + spiss 7,0 m Kote spiss 100,6 Euref 89 Målt dato Dybde fra topp rør Vannst. kote Anmerkning ,7 102,9 Anmerkning: Installert PIEZOMETER, PZ ved borpunkt 7 OTIUM ØST FETSUND STASJONSBY Original format A4 Tegningens filnavn Målestokk Fag Geoteknikk M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Kons/Tegnet CSF Tegning nr. Kontrollert CSF Vedlegg 2 Godkjent TOE Rev.

38 Terrenghøyde 106,8 Euref 89 Høyde rør over terreng 1,0 m Topp rør 107,8 Euref 89 Lengde rør + spiss 7,0 m Kote spiss 100,2 Euref 89 Målt dato Dybde fra topp rør Vannst. kote Anmerkning ,2 103,6 Anmerkning: Installert PIEZOMETER, PZ ved borpunkt 15 OTIUM ØST FETSUND STASJONSBY Original format A4 Tegningens filnavn Målestokk Fag Geoteknikk M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Kons/Tegnet CSF Tegning nr. Kontrollert CSF Vedlegg 2 Godkjent TOE Rev.

39 VEDLEGG 3

40 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

41 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

42 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

43 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2