RAPPORT 001. Langnesbukt OPPDRAGSGIVER. Alta kommune EMNE. Grunnundersøkelser. DATO / REVISJON: 23. februar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

Transkript

1 RAPPORT 1 Langnesbukt OPPDRAGSGIVER Alta kommune EMNE Grunnundersøkelser DATO / REVISJON: 23. februar 21 / DOKUMENTKODE: RIG-RAP-1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP februar 21 / Side 2 av 8

3 RAPPORT OPPDRAG Langnesbukt DOKUMENTKODE RIG-RAP-1 EMNE Grunnundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Alta kommune OPPDRAGSLEDER Tone Skogholt KONTAKTPERSON Johan Fredrik Nilsen UTARBEIDET AV Tone Skogholt KOORDINATER SONE: 3 ØST: 348 NORD: ANSVARLIG ENHET 412 Tromsø Geoteknikk GNR./BNR./SNR. Alta SAMMENDRAG Området som ønskes benyttet til industriområde består av Langnes og området nord for neset samt bukta i sør. Generelt er sjøbunnshelningen slakere enn 1:1 innenfor kote minus 8 og utenfor dette 1:4. På Langneset er det for det meste blottlagt berg. Blottlagt berg er det også ved skjærene som ligger midt i bukta. Vest for skjærene i Langnesbukta går det en renne med over 7 m bløt leire som fortsetter innover land. Nord for neset øker løsmassetykkelsen nordover samt ut mot fjorden. Løsmassetykkelsen er mellom 2,8 og 1 m og består i hovedsak av bløt leire. Leirlaget synes ikke å fortsette innover land. Leirmassene i Langnesbukta klassifiseres ikke som sprøbruddsmateriale. Leirmassene nord for Langneset har andre egenskaper og betegnes som sprøbruddsmateriale Tones srr tones REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

4 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 2 Utførte undersøkelser... 3 Grunnforhold Henvisninger Områdebeskrivelse Løsmasser sjø Løsmasser land Sprøbruddsmateriale... 8 Tegninger RIG-TEG -1 Borplan -1 Geotekniske data, BH.6-11 Geotekniske data, BH.18-6 Korngradering, BH.6-61 Korngradering, BH.6-1 Profil A og B -11 Profil C og D -12 Profil E og F -13 Profil G og H -14 Profil I, K OG L -1 Profil M, N og O CPTU BH CPTU BH.18 Vedlegg Geoteknisk bilag, Felt og laboratorieundersøkelser RIG-RAP februar 21 / Side 4 av 8

5 Langnesbukt Grunnundersøkelser multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Alta kommune utreder mulighet for opparbeiding av en industritomt i Langnesbukt. Opparbeidingen medfører utfylling i sjø, kai samt planering på land. Langnesbukt ligger vest i Altafjorden i Alta kommune. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk for prosjektet, og har i den forbindelse utført grunnundersøkelser. Foreliggende rapport inneholder resultater fra undersøkelsen. Multiconsult AS har tidligere utført undersøkelser i dette området for Statens Vegvesen. Det vises til SVV sin rapport nr fra 213. Multiconsult sitt oppdragsnummer var Relevante resultater fra disse undersøkelsene er innarbeidet i foreliggende rapport. Multiconsult har også utført bølge og vindvurderinger for området, ref rapport nr RIMT- RAP-1. 2 Utførte undersøkelser Feltarbeidet ble utført på sjø og land. Boringene på sjø ble utført med vår borebåt MS Borecat i i uke 41, 42 og i år 214. Boringene på land er utført med GM8 i uke 3 i 21. På sjø er det foretatt 21 totalsonderinger og 2 trykksonderinger(cptu) samt tatt opp 2 prøveserier med 4 mm prøvetakingsutstyr. Prøvene er klassifisert og rutineundersøkt i vårt laboratorium i Tromsø. På land er det utført 4 totalsonderinger. Totalsondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samtidig som de har god nedtrengningsevne og kan benyttes til bergpåvisning. Trykksondering(CPTU) gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet, lagringsforhold, lagdeling og jordartstype samt en indikasjon på poretrykk og materialparametrer. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i faste masser og kan ikke benyttes til bergpåvisning. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGO s høydesystem. Borpunktene er innmålt med Trimble DGPS med nøyaktighet i xyz ±1 cm. Bunnkotekart er utført av Geonord AS i 214. Det vises for øvrig til rapportens geoteknisk bilag for beskrivelse av felt- og laboratorieundersøkelser. 3 Grunnforhold 3.1 Henvisninger Plassering av borpunkt er vist på borplanen, tegning nr RIG-TEG-1. Resultat av boringene er vist i profil på tegning nr RIG-TEG-1 t.o.m Områdebeskrivelse Området som ønskes benyttet til industriområde består av Langnes og området nord for neset samt bukta i sør. Langneset er ca. 1 m langt og 12 m bred. Det er bergrygger på land samt berg i strandsonen rundt hele neset samt også i strandsonen i nærmeste del av bukta. Langnesbukta er ca RIG-RAP februar 21 / Side av 8

6 Langnesbukt Grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Grunnforhold m lang og opp til 22 m bred. I bukta er det oppstikkende skjær ca m fra land. I landområdet vest for bukta er det også berg i dagen. Kart og ortofoto av området er vist i figur 1 og 2. Mellom skjærene og neset er sjøbunnshelningen slakere enn 1:1 ned til kote minus1. Utenfor er helningen ca. 1:4. I bukta vest for skjærene ligger sjøbunnen i et stort område på ca. kote minus 7. Mot land er gjennomsnittlig sjøbunnshelningen ca. 1:7 og utenfor kote minus 1 er sjøbunnshelningen ca. 1:. Nord for neset er det ca. 12 m fra strandsonen og ut til marbakken som ligger på kote minus 8. Dette gir en sjøbunnshelning på ca. 1:1. Utenfor kote minus 1 er sjøbunnshelningen ned mot 1:3. Figur 1: Ortofoto av området RIG-RAP februar 21 / Side 6 av 8

7 Langnesbukt Grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Grunnforhold Figur 2: Kart med sjøbunnskoter over området. Utenfor Langneset går sjøbunnen i Altafjorden ned mot kote minus 4 på det dypeste. 3.3 Løsmasser sjø Alle sonderinger er avsluttet i berg. Bergoverflaten i borpunktene varierer mellom kote minus 6 og kote minus 3. Berghorisonten faller i hovedsak utover mot Altafjorden. Løsmassemektigheten varierer mellom,2 og 18,3 m. Vest for skjærene kommer det inn ei renne og her er løsmassemektigheten opp til 18 m. Renna går innover land. I strandsonen er løsmassetykkelsen 3 til 7 m. Sonderingsmotstanden er i hovedsak liten i øvre lag som er opp til 11 m tykk. Deretter øker sonderingsmotstanden og over berg er det et fast lag som er mellom og 7 m tykkelse. Øst for skjærene er det registrert løsmassetykkelse 2-3 m inne i bukta og løsmassetykkelen øker til 6 m utenfor. Sonderingsmotstanden er middels til stor midt i bukta og i hovedsak liten utenfor. Rundt neset er det mindre enn 1 m løsmassetykkelse. Nord for neset øker løsmassetykkelsen nordover samt ut mot fjorden. Løsmassetykkelsen er mellom 2,8 og 1 m. Sonderingsmotstanden er i hovedsak liten. Stedvis er det et fast lag med opp til 1 m tykkelse over berg. Ved enkelte borpunkt indikerer sonderinger at øvre lag med liten sonderingsmotstand er skjellsand/korallsilt RIG-RAP februar 21 / Side 7 av 8

8 Langnesbukt Grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Grunnforhold Det er tatt opp prøveserie ved borhull 6. Det vises til tegning nr RIG-TEG-1. Prøveserien er avsluttet ca., m under sjøbunn. Løsmassene består av leire ned til m dybde. Vanninnholdet er mellom og 68 % og leirinnholdet er mellom 4 og %. Fra 1 m dybde er flytegrensen omtrent ved naturlig vanninnhold. Skjærfastheten til leira er mellom 6 og 17 kpa fra konus og enaks. Omrørt skjørfasthet er mellom,7 og 2,1 kpa. Leira er lite sensitiv med S t i hovedsak mellom 4 og 8. Leira er meget plastisk med I p >2. Overgang til morenemasser er fra m dybde. Det er også tatt opp prøveserie ved borhull 18. Det vises til tegning nr RIG-TEG-11. Prøveserien er avsluttet ca. 6,8 m under sjøbunn. Løsmassene består av leire ned til 4,8 m dybde og deretter siltig leire. Vanninnholdet er mellom 2 og 48 %. Flytegrensen omtrent ved naturlig vanninnhold. Skjærfastheten til leira er mellom 8 og 32 kpa fra konus og enaks. Omrørt skjørfasthet er mellom,9 og 3,7 kpa. Leira er middels sensitiv med S t i hovedsak mellom 4 og 17. Overgang til morenemasser er fra m dybde. Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr RIG-TEG-6 og -61. Resultat av CPTU sonderingene er vist i tegning nr for BH.6 og for BH.18. Sonderingsresultatet har dårlig anvendelsesklasse og sonderingen kan ikke brukes til tolking av materialeparametere. Det var mye bølger/vind under prøvetakingen som har ført til at sonden har gått opp og ned uten nedpressing og dermed resultert i sug i spissen. Dette gir igjen at poretrykket som leses av ikke blir korrekt og anvendelsesklassen lav. 3.4 Løsmasser land Renna med løsmasser som er registrert i bukta går innover land. I strandsonen avtar løsmassetykkelsen til maksimum 6, m. Videre oppover land øker dybden på renna og løsmassetykkelsen er opp til 1 m. I området med renna/leirlommen er løsmassene delt i 3 lag. De øvre laget har generelt middels til stor sonderingsmotstand og antas å være sand/silt/grus. Lagtykkelsen er 1-3 m. Underliggende lag har liten sonderingmotstand og antas å være leire. Registrert lagtykkelse er opp til m. Over berg er det et lag med stor sonderingsmotstand som er opp til 6 m som antas å være morenemasser. For utenom renna som ligger i vestsiden av bukta er løsmassetykkelsen generelt mindre enn 4 m. Løsmassene antas i hovedsak å være friksjonsmasser av sand/grus, men leirlaget antas også å kile seg inn og et tynt lag med liten sonderingsmotstand er også registrert på østsiden av bukta. 3. Sprøbruddsmateriale Leira i Langnesbukta har høyt leirinnhold, er meget plastisk og lav sensitivitet. Leira er ikke er sprøbruddsmateriale. Leira som er påtruffet nord for Langneset har lavere leirinnhold, plastisiteten er på grensen til å være lav og sensitiviteten er middels. I prøveserien ved BH. 18 klassifiseres leira som sprøbruddsmateriale mellom 4- m dybde. Det vurderes derfor som sannsynlig at sprøbruddsmateriale påtreffes i leirmassene nord for Langneset. Tiltak i dette området må utføres i samsvar med NVE s kvikkleireveileder RIG-RAP februar 21 / Side 8 av 8

9 L L L K K K I K I O H I H I N H H G G G G M D L D K K C I N O F F H I F F N H E E G G M B D C N F F B E B O O E M D A C A B E E M D D A A C C A A B B

10 Dybde (m) Beskrivelse LEIRE enk. gruskorn enk. gruskorn LEIRE, siltig, grusig, sandig Prøve Test K K K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 1 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Alta kommune Langnesbukt RIG-TEG-1

11 Dybde (m) Beskrivelse LEIRE enk. gruskorn enk. gruskorn enk. gruskorn, siltlag enk. gruskorn gruskorn, finsandlag og sjikt LEIRE, siltig enk. gruskorn, finsandlag og sjikt enk. gruskorn, finsandlag og sjikt Prøve Test K K K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 4 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 4 S t (-) Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 1 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Alta kommune Langnesbukt RIG-TEG-11

12 SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A 6,-,8m LEIRE x x x B 6 2,-2,8m LEIRE x x x C 6 4,-4,8m LEIRE x x x D E MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d # # # # # # # # # LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN,1,1,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe <,63 mm <,2 mm Glødetap C u D 1 D 3 D D 6 BOL % % % % mm mm mm mm A 49,7 T3 11,4 82,4,3,7 B 8,8 T3 1,3 9,8,2, C 2,6 T3 98,3 83,8,2, D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Alta Kommune RAGS Langnesbukt Dato Godkjent MULTICONSULT AS Fiolveien 13, 916 TROMSØ Tlf.: Faks: Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev HANNEK

13 SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A 18 1,-1,8m LEIRE x x x B 18 3,-3,8m LEIRE x x x C 18,-,8m LEIRE, siltig x x x D E MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d # # # # # # # # # LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN,1,1,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D Ona. = Humusinnhold (%) 3 D6 Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe <,63 mm <,2 mm Glødetap C u D 1 D 3 D D 6 BOL % % % % mm mm mm mm A 39, T4 13, 78,3,6,1 B 32,7 T4 9,7 72,2,2,9,13 C 28, T4 9,3 1,,7,19,2 D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Alta Kommune RAGS Langnesbukt Dato Godkjent MULTICONSULT AS Fiolveien 13, 916 TROMSØ Tlf.: Faks: Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev HANNEK

14 F kn 4 DT -1 antatt skjellsand/korallsilt antatt leire -3 Ant. stein/blokk -3 antatt morene F kn -4 DT Profil A-A antatt skjellsand/korallsilt antatt leire antatt morene antatt skjellsand/korallsilt -2 F kn DT Ant. stein/blokk antatt leire Ant. stein/blokk F kn DT Ant. stein/blokk -3 antatt morene s/m F kn -4 DT Profil B-B

15 leire antatt morene antatt morene F kn DT Spissmotstand, qc (MPa) Poretrykk, u (MPa) Sidefriksjon, fs (MPa) Avsluttning etter øns F kn DT F kn DT -2-2 Profil C-C antatt leire Ant. stein/blokk F kn 1 DT F kn DT -1 antatt skjellsand/korallsilt antatt leire F kn Profil D-D DT

16 F kn DT -2-2 Profil E-E F kn DT -2-2 Profil F-F

17 F kn DT Profil G-G F kn -1 DT Profil H-H

18 F kn DT F kn DT Profil I-I F kn DT leire Spissmotstand, qc (MPa) Poretrykk, u (MPa) Sidefriksjon, fs (MPa) -1 F kn -1 DT Profil K-K F kn DT siltig leire antatt leire -1-1 antatt skrått berg -1 boring i berg/ borstål knekt F kn DT F kn DT Profil L-L

19 antatt leire + F DT kn antatt morene Ant. stein/blokk F kn DT F kn F kn DT DT F kn DT -1-1 Profil M-M antatt sand/silt/grus (tele) berg i dagen + + Ant. stein/blokk antatt sand/silt/grus (tele) + Ant. stein/blokk + Ant. stein/blokk Ant. stein/blokk antatt morene F kn Ant. stein/blokk DT Ant. stein/blokk F kn DT F kn DT F kn DT Profil N-N antatt leire Ant. stein/blokk Ant. stein/blokk Ant. stein/blokk berg i dagen berg i dagen F kn F kn DT DT - - Profil O-O

20 q c, q t 1 1 (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Oppdragsgiver: Alta kommune Oppdrag: Langnesbukt Tegningens filnavn: BH6 Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH6 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: tones Revisjon:

21 1 1 q n (kn/m 2 ) q n (kn/m 2 ) Du 2 (kn/m 2 ) 1 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kn/m 2 ) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk Du 2. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: BH6 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH6 Godkjent: tones Revisjon:

22 1 1 N m (-) B q (-),, 1, 1, 2, 1 1 R f (%) Oppdragsgiver: Oppdrag: Langnesbukt Tegningens filnavn: BH6 Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH6 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: tones Revisjon:

23 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) 1 1 9, Komplett profil ,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. -7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: BH6 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH6 MULTICONSULT AS Godkjent: tones Revisjon:

24 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Samme symboler som q t - B q plott , 1, 2, 3, 4,, 6, 7, 8, Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. -7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: BH6 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH6 Godkjent: tones Revisjon:

25 1 1 1 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) sua, Nkt=f (Bq) sua, NDu=f(Bq) sua, Nke=f(Bq) su, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje Oppdragsgiver: Nkt = (18,7-12, Bq) a c valgt:,2 NDu = (1,8+7,2 Bq) Nke = (13,8-12, Bq) Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, korrelert mot B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH6 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH6 Godkjent: tones Revisjon:

26 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 442 Sondetype: Arealforhold, a:,81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):,61,1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 3,62,38 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad 1: Merknad 2: Borleder: Filtertype: Mettemetode: Assistent: Mettemedium: Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad 1: SONDEDATA UTFØRELSE MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4,9,6 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova, Geotech AB PORETRYKK 2, 2,,2,4-4 2,9 PORETRYKK,6 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):,, Før sondering (Windows): 7,616 12,9 Etter sondering (Windows): -,36,2 Avvik (Windows) (kpa): -36,,2 Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) 41,2,27 Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) 1, 1, Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) 2, 2, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 2 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Alta kommune NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Langnesbukt Dato: BH6 Sonde: Tegnet: tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: , 314,3-4,1-4,1 Poretrykk 4,18 1, 2,, Kontrollert: dir Versjon:

27 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 442 Sondetype: Arealforhold, a:,81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):,61,1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 3,62,38 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad 1: Merknad 2: Borleder: Filtertype: Mettemetode: Assistent: Mettemedium: Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad 1: SONDEDATA UTFØRELSE MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4,9,6 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova, Geotech AB PORETRYKK 2, 2,,2,4-4 3,8 PORETRYKK,6 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):,, Før sondering (Windows): 7,76 126,4 Etter sondering (Windows):,42 -,3 Avvik (Windows) (kpa): 41,6 -,3 Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, D TOT (kpa) 46,8,37 Tillatt nøyaktighet A1, D k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A2, D k (kpa) 1, 1, Tillatt nøyaktighet A3, D k (kpa) 2, 2, Vurdering profil NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE ANVENDELSESKLASSE 2 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Alta kommune Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Langnesbukt Dato: BH18 Sonde: Tegnet: tones Oppdrag nr.: Tegning nr.: , 284,1-7,4-7,4 Poretrykk 7,48 1, 2,, Kontrollert: dir Versjon:

28 q c, q t 1 1 (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Oppdragsgiver: Alta kommune Oppdrag: Langnesbukt Tegningens filnavn: BH18 Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH18 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: tones Revisjon:

29 1 1 q n (kn/m 2 ) q n (kn/m 2 ) Du 2 (kn/m 2 ) 1 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kn/m 2 ) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk Du 2. CPTU id.: Oppdrag: BH18 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH18 MULTICONSULT AS Godkjent: tones Revisjon:

30 1 1 N m (-) B q (-),, 1, 1, 2, 1 1 R f (%) Oppdragsgiver: Oppdrag: Langnesbukt Tegningens filnavn: BH18 Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH18 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: tones Revisjon:

31 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) 1 1 9, Komplett profil ,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. -7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS BH18 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH18 Godkjent: tones Revisjon:

32 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Samme symboler som q t - B q plott , 1, 2, 3, 4,, 6, 7, 8, Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. -7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og R f. CPTU id.: Oppdrag: BH18 Sonde: 442 Dato: Tegnet: Kontrollert: tones dir Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Alta kommune Langnesbukt BH18 MULTICONSULT AS Godkjent: tones Revisjon:

33 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING ) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 4 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

34 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 4 mm skjøtbare borstenger og 7 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til -2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 4 mm (vanligst) og 9 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = x11 mm eller 6x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 2 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

35 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS81), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 81) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <, kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

36 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2