Utvidelse av Hovin kirkegård, Spydeberg, datarapport

Transkript

1 RAPPORT Utvidelse av Hovin kirkegård, Spydeberg, datarapport OPPDRAGSGIVER Spydeberg kommune EMNE Grunnforhold datarapport DATO / REVISJON: 19. DESEMBER 214 / DOKUMENTKODE: 1214-RIG-RAP-1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP desember 214 / Side 2 av 7

3 RAPPORT OPPDRAG Utvidelse av Hovin kirkegård DOKUMENTKODE 1214-RIG-RAP-1 EMNE Grunnforhold datarapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Spydeberg kommune OPPDRAGSLEDER Ottar Gundersen KONTAKTPERSON Erik Flobakk UTARBEIDET AV Håvard Berget KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 112 Oslo Geoteknikk GNR./BNR./SNR. Bygg & Infrastruktur SAMMENDRAG Fjelldybden på jordet varierer fra 1,3 m i borpunkt til mellom 6 og 13 m i de andre punktene. Under et topplag på 2-3 m er det middels fast, siltig leire ned til fjell. Ødometerforsøket indikerer at leira er lite kompressibel. Grunnvannstanden er ikke målt, men det antas at grunnvannet står i 2-3 m dybde Håvard Berget Yngvar Hanson Yngvar Hanson REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Storgata Fredrikstad Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Utvidelse av Hovin kirkegård, Spydeberg Grunnforhold datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 2 Grunnundersøkelser... 3 Grunnforhold Topografi Dybder til faste masser Løsmasser Grunnvannstand... 6 Tegninger Oversiktskart -1 Borplan -1 Geotekniske data, prøveserie v/2-11 Geotekniske data, prøveserie v/8-2 tom. -29 Resultater totalsonderinger -7.1 tom Resultater ødometerforsøk Vedlegg Geotekniske bilag: Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Metodestandarder 1214-RIG-RAP desember 214 / Side 4 av 7

5 Utvidelse av Hovin kirkegård Grunnforhold datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Kirkegården ved Hovin kirke i Spydeberg skal utvides. Dette innebærer oppfylling på et jorde. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk og har utført grunnundersøkelser. Den foreliggende rapport er en ren datarapport som gir en beskrivelse av grunnforholdene. 2 Grunnundersøkelser Multiconsult AS har gjort grunnundersøkelser i november 214: 1 totalsonderinger for antatte dybder til fjell og informasjon om grunnens relative lagringsfasthet. Tatt opp 2 prøveserier for laboratoriebestemmelser av løsmassenes geotekniske data. I laboratoriet er det foruten rutineundersøkelser utført ødometerforsøk for å få en nærmere bestemmelse av grunnens setningsparametre. For en beskrivelse av felt- og laboratorieundersøkelser samt metodestandarder vises til vedlagte geotekniske bilag. 3 Grunnforhold Borpunktenes beliggenhet er vist på borplanen, tegning nr Tegning nr og viser geotekniske data fra prøveseriene, mens tegning nr tom viser resultatene fra ødometerforsøket. Resultater fra totalsonderingene er vist på tegning nr tom Topografi Rundt kirken og i skråningen fra kirken mot jordet mot syd og vest er det flere områder med fjell i dagen. Det er 1-1 m høydeforskjell mellom kirken og jordet. Panoramabildet under viser jordet. Venstre del av bildet er mot syd, og høyre del av bildet er mot nordvest. Helningen på området med løsmasser varierer mellom 1: og 1:7. Det er brattest mot syd. I den vestre delen av jordet er det et felt som ikke er dyrket. Dette antas å komme av fjell i dagen eller tynn løsmasseoverdekning. Dette kan sees som området med løvtrær til høyre på bildet. 3.2 Dybder til faste masser Dybden til fjell er mellom 7 og 13 m i de fleste borpunktene. Fjelldybden i borpunkt er 1,3 m, og i borpunkt 3 er fjelldybden 6,4 m. Det må regnes med uregistrerte variasjoner i dybder til antatt fjell utover det som kan antas ved en rettlinjet interpolasjon mellom borpunktene RIG-RAP desember 214 / Side av 7

6 Utvidelse av Hovin kirkegård Grunnforhold datarapport multiconsult.no 3 Grunnforhold 3.3 Løsmasser Prøveserie v/2 viser 2 m tørrskorpe. Fra 2-3 m dybde er det forvitret siltig leire, og fra 3-1 m er det siltig leire med enkelte tynne siltsjikt. Vanninnholdet er 2-3 %, og tyngdetettheten er ca. 2 kn/m 3. Den udrenerte skjærfastheten er fra 4-8 m dybde s u ~3-4 kpa. Fra 8-1 m dybde øker s u opp mot 4 kpa. I prøveserie v/8 er det 3 m tørrskorpe, og forvitret siltig leire fra 3-4 m dybde. Fra 4-1 m dybde er det siltig leire med enkelte siltsjikt. Vanninnholdet er 2-3 %, og tyngdetettheten er ca. 2 kn/m 3. Fra -9 m dybde er den udrenerte skjærfastheten 4- kpa. For dybde 4- m og 9-1 m er s u ~3-4 kpa. Totalsonderingene viser alle en stor økning i motstanden øverst. Deretter er motstanden ganske jevn. Kurvene har små ujevnheter/tagger. Dette antas å komme av silt i massene. For totalsondering antas det å være tørrskorpe ned til fjelloverflaten på 1,3 m dybde. Ødometerforsøkene fra borpunkt 2 og 8 viser at leira er overkonsolidert. Høy deformasjonsmodul og lavt vanninnhold betyr at leira er lite kompressibel. For praktiske formål bør massene antas å være telefarlige. 3.4 Grunnvannstand Det er ikke satt ned piezometere for å måle grunnvannstanden. Grunnvannet antas å stå i underkant av tørrskorpelaget, dvs. 2-3 meters dybde. Det vil være variasjoner i grunnvannstanden avhengig av årstid og nedbørsforhold RIG-RAP desember 214 / Side 6 av 7

7

8 Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. OVERSIKTSKART Original format Fag A4 Tegningens filnavn SPYDEBERG KOMMUNE UTVIDELSE AV HOVIN KIRKEGÅRD Dato Oppdrag nr Målestokk Tegning nr. Tegnet: HAVB Kontrollert: YH Godkjent: YH Rev.

9

10 Dybde (m) Beskrivelse TØRRSK.LEIRE, siltig matjord Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) TØRRSK.LEIRE, siltig LEIRE, forvitret, siltig LEIRE, siltig 1 LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig m/enkelte tynne siltsjikt m/enkelte tynne siltsjikt m/ enkelte tynne siltsjikt m/ enkelte tynne siltsjikt m/ enkelte siltsjikt Ø Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 1 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 296 s : SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård 1

11 Dybde (m) Beskrivelse TØRRSK.LEIRE, siltig matjord Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) TØRRSK.LEIRE, siltig TØRRSK.LEIRE, siltig LEIRE, forvitret, siltig 1 LEIRE, siltig LEIRE, siltig m/enk. gruskorn og tynne siltsjikt LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig m/enkelte tynne siltsjikt m/enkelte siltsjikt m/ mange tynne siltsjikt m/enkelte tynne siltsjikt m/enkelte siltsjikt Ø Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 1 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 296 s : SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård 11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] 1 1 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 7,6 Programrevisjon: PR.v/ CRS

23 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8, Aksiell tøyning, ε a [%] 1 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b /σ [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Programrevisjon: PR.v/2 7,

24 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] 1 1 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 7, Programrevisjon: PR.v/ CRS

25 Poretrykksforhold, u b /s [%] Permeabilitet, k [m/år],,,1,1, Aksiell tøyning, e a [%] 1 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. SPYDEBERG KOMMUNE Utvidelse av Hovin kirkegård Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO HAVB Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Programrevisjon: PR.v/8 7,

26 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING ) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 4 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

27 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 4 mm skjøtbare borstenger og 7 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til -2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 4 mm (vanligst) og 9 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = x11 mm eller 6x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 2 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

28 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS81), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 81) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <, kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

29 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

30 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (212) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF, rev.3 (21) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 1, rev.1 (29) NGF 11 rev.1 (212) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO (26) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 28 (21) Utgave: Side 1 av 2

31 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8 (1982) NS81 (1982) NS82 (1982) NS83 (1982) NS84 (1982) NS8 (199) NS81 (1982) NS811 (1982) NS812 (1982) NS813 (1982) NS814 (1982) NS81 (1987) NS816 (1987) NS817 (1991) NS818 (1993) NS og -2 (29) NS-EN ISO/TS (2) Statens vegvesen Håndbok 1 (2) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2