TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum

Like dokumenter
TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs - Foreleser 1: MTBYGG, MTIØT, MTKJ, MTMART, MTMT, MTPROD

Løsningsforslag til kontinuasjonseksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mandag 13. august

Datamaskinens oppbygning

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

Datasystemer og informasjonssystemer

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

Løsningsskisse til avsluttende eksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Torsdag 8. desember :00 13:00

DRI Datasystemer og informasjonssystemer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

Kjenn din pc (Windows Vista)

1)Gjør om desimal tallene til binære: a) 4 =0100. b) 17 = c) 34 = d) 128 = e) 255 =

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

Læringsmål og pensum. v=nkiu9yen5nc

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF januar 2011

Generelt om operativsystemer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs

Kjenn din PC (Windows 7)

Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave

Kjenn din PC (Windows7)

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Her velger dere først System and Security og deretter System.

LAB OPPGAVE. Del 1 Setup Bios

Digidel-arena Nord-Norge

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

Hva er maskinvaren Arduino

Kjenn din PC(windows7)

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Hvordan fant man på å lage datamaskiner?

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

INF2270. Input / Output (I/O)

Oppgave lab. 2. Hvor mye Internminne har den? - Maskinen har 2GB internminne.

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Fetch Datamaskinen henter en instruksjon i form av et tall eller en rekke tall fra programminne.

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen

Kontinuasjonseksamen i TDT JSP Informasjonsteknologi, grunnkurs Mandag 13. august :00 13:00

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Phu Pham Laboppgave 29. September 2015

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

3. - Corsair Vengeance DDR3 1600MHz 8GB CL9 Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

Gratis live-webinar. Få orden på og glede av Bildene dine - del 2 vi begynner 19:00

«Smart møller» eller Interaktive møller Disse har innebygget elektronikk for trådløs kommunikasjon med PC/ nettbrett

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Datamaskiner og utstyr Kunnskapsområde Kunnskapselement OK

Kjenn din PC (Windows 10)

Hva trenger vi digitale ferdigheter til? Jobb for alle!

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra

Norskavdelingen ALFA A1 A2 B1 B2

Elektroniske kommunikasjonssystem

my good friends uke

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

Hvorfor lære om maskinvare*?

Teknisk fagskole. Universitet Høgskole. Fagbrev. Videregående. Yrkesfag. Grunnskolen. Ett år fritak til Bachelor

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

Anskaffelse af 3 stk. servere

Oppgavebesvarelse «Kjenn din MAC» av Robin P. Nguyen.

Into da BIOS<3. Bak Skallet

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Kjenn din PC (Windows Vista)

NY PÅ NETT. Bli kjent med pcen din!

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Picasa og Google Foto er begge to programmer fra Google. Picasa har lenge vært et veldig populært program for å kunne lagre, ordne og redigere

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter

Velkommen til IT1101 Informatikk basisfag. Faglærer og forelesninger. Lærebok. Øvinger. IT1101 Fagstab. Fagets hjemmeside

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU

Transkript:

1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førstelektor Rune Sætre Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum

2 Læringsmål og pensum Hva er IKT Sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 2

3 Hvorfor trenger vi å lære om IKT (Informasjons- og kommunikasjons teknologi)? Svært mye av det vi gjør i hverdagen har med IKT å gjøre som: Handel, kjøp, bank (transaksjoner, kredittkort, nettbank ) Fritid og underholdning (TV, film, dataspill, registrering ) Skole og jobb (Behandle data, søke informasjon, utveksle data ) Transport (t-kort, bilteknologi, elektroniske rutetider, trafikkovervåkning, fotobokser, varslingssystem ) Kommunikasjon (nedlastning fra nett, web-surfing, sms, twitter, facebook, epost, dropbox ) 3

4 IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. (Wikipedia) Informasjon = data + tolkning Kommunikasjonsteknologi: Systemer for å kommunisere over fysiske avstander. Medium, datamaskiner, protokoller og programvare. IKT spenner fra underliggende teknologi til forståelsen av IKTs påvirkning i samfunnet Meget bredt fagfelt, krever ulike kompetanser. 4

5 4 Tema i Teori-delen av faget 1. Datamaskiner (Terje) 2. Digital Representasjon (Anders) 3. Nettverk (Rune og Yngve) 4. Algoritmer (Alf Inge) 5

6 T1: Datamaskiner Lagre og manipulere digitale data Enkle instruksjoner, raskt og feilfritt Programmerbare (generelle) Raskere (dobling hvert annet år i 50 år) Billigere Mindre Mer parallellitet Top500.org: NTNU på 82. plass (2014) blant tungregnemaskinene i verden. GIER (øverst, 1960), 700 flops Vilje SGI ICE (2012), 400 tera-flops Ikke 10x eller 100x, men 600 milliarder ganger 6

7 T2: Digital representasjon Alt representerer ved binære data (0 og 1) To tilstander, enklere å bygge maskiner Punktprøving (sampling) av analoge, kontinuerlige data Oppdeling i tid og rom I små nok deler og ofte nok 7

8 Oversikt Hva er IKT Sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 8

9 Sentrale begreper Informasjonsteknologi: Beskriver all teknologi som hjelper til å produsere, manipulere, lagre, kommunisere og/eller spre informasjon. Datamaskin: En programmerbar flerbruksmaskin som kan ta imot data og prosesserer/manipulerer dette til informasjon som vi kan bruke. Kommunikasjonsteknologi: Består av elektromagnetisk utstyr og systemer for å kommunisere over fysiske avstander. 9

10 Sentrale begreper (2) Online: Bruk av datamaskin koblet til et nettverk til å aksessere informasjon og tjenester fra en annen datamaskin. Nettverk (T3 Teori): Et kommunikasjonssystem som kobler sammen to eller flere datamaskiner. Internett er det største nettverket som finnes. Download/laste ned: Overføre data fra en fjern datamaskin til sin egen datamaskin. Upload/laste opp: Overføre data fra sin egen datamaskin til en fjern datamaskin. 10

11 Oversikt Hva er IKT Sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 11

12 Glimt fra IKT historien 4000-1200 f.kr.: Sumer-sivilisasjonen (Mesopotamia) brukte leirtavler til å lagre transaksjoner av kjøp/salg 3500-2900 f.kr.: Fønikerne finner opp alfabetet 3000 f.kr.: Kuleramme oppfunnet i Babylon 1642: Første mekaniske adderingsmaskin (Pascal) 1666: Første mekaniske regnemaskin (Morland) 1714: Første patent på skrivemaskin (England) 1801: Vevemaskin med mønster basert på hullkort 12

13 Glimt fra IKT historien (2) 1843: Verdens første programmerer: Ada Lovelace 1844: Morse sender fra Washington til Baltimore. 1876: Bell tar patent på telefon 1890: Elektronikk første gang brukt til dataprosessering 1895: Første overførte radiosignaler 1927: Første demonstrasjon av TV (USA) 1941: Første programmerbare digitale datamaskin (Z3) 1944: Første programmerbare elektromagnetiske datamaskin (Mark I) 13

14 Glimt fra IKT historien (3) 1945: von Neumann introduserer datalagring 1946: Første programmerbare elektroniske datamaskin (ENIAC) 1947: Transistoren blir oppfunnet (mindre datamaskiner) 1958: Første integrerte kretser og første modem 1962: Første dataspill: Spacewar 1969: ARPANet blir etablert. Forløper til internett 1970: Mikroprosessoren, floppydisk, og dynamisk RAM 14

15 Glimt fra IKT historien (4) 1972: Første kommersielle dataspill: Pong 1975: Første mikrodatamaskin: Altair 8800 (MIT) 1976: Apple I (første PC solgt) 1978: 5¼ floppy disk, første epost-spam 1981: IBM PC introdusert 1982: Første bærbare PC 1993: Full motion video på Amiga CD32 1994: Internett (allment), trådløse nett, første nettleser 15

16 Et utfyllende perspektiv < 1960: Militære og avansert forskning 1960-1980: Bedrifter og organisasjoner 1980-årene: Hjem og skole, men uten nett 1990-årene: Nettverk og WWW 2000-: Konvergens og allestedsnærvær 16

17 Oversikt Hva er IKT Sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 17

18 Fem typer datamaskiner Superdatamaskiner Pris $1 million til $300 million Høy ytelse med flere tusen prosessorer Benyttes av mange brukere Brukes for værberegninger, klimaberegninger og andre tyngre oppgaver Stormaskiner Arbeidsstasjoner Mikrodatamaskiner Mikrokontrollere 18

19 Fem typer datamaskiner Superdatamaskiner Stormaskiner Pris fra $5.000 til $1 million Vann- eller luftavkjølt Brukes av banker, flyselskaper, og utfører millioner av transaksjoner pr. sekund Arbeidsstasjoner Mikrodatamaskiner Mikrokontrollere 19

20 Fem typer datamaskiner Superdatamaskiner Stormaskiner Arbeidsstasjoner Introdusert tidlig på 1980-tallet Dyre og kraftige Pcer Kreves for å kjøre tyngre oppgaver for eksempel innen vitenskap, ingeniør, computer-aided design (CAD), spillutvikling, etc Brukes også til design av biler, lage spesialeffekter på filmer etc. Mikrodatamaskiner Mikrokontrollere 20

21 Fem typer datamaskiner Superdatamaskiner Stormaskiner Arbeidsstasjoner Mikrodatamaskiner Koster mellom $500 til $5.000 Betegner den vanlige personlige datamaskinen Typer: Skrivebord PC, Tower, laptop, nettbrett, mobiltelefoner, smarttelefoner, smartklokker, etc. Mikrokontrollere 21

22 Fem typer datamaskiner Superdatamaskiner Stormaskiner Arbeidsstasjoner Mikrodatamaskiner Mikrokontrollere Kalles også innebygd datamaskin (embedded computers) Små, spesialiserte mikroprosessorer som er en del av diverse utstyr og kjøretøyer. Du finner mikrokontrollere i: Mikrobølgeovn, airbag sensorer, MP3 spillere, digitalkamera, tastatur, bilmotorer, klokker, etc Arduino, Raspberry Pi, Lego Mindstorm, 22

23 Oversikt Hva er IKT Sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 23

24 Forstå din egen datamaskin Hensikten med en datamaskin Gjør om data til informasjon Data: Rå fakta/tall Informasjon: Data som er oppsummert og manipulert som kan brukes til å gjøre beslutninger. Maskinvare (hardware) vs. programvare (software) Hardware (T1): Komponenter og utstyr i datamaskinen. Programvare (T4): Elektroniske instruksjoner som forteller hvordan en datamaskin kan utføre en oppgave. 24

25 Forstå din egen datamaskin (2) Basis operasjoner Input: Det som går inn i en datamaskin. Prosessering: Manipulasjon en datamaskin gjør for å omforme data til informasjon. Lagring: Primærlager (minne), er et midlertidig lager (forsvinner uten strøm) Sekundærlager er permanent lager, som harddisk, DVD og CD. Output: Det som kommer ut fra en datamaskin Tegn eller bilder på skjermen, utskrifter, lyder etc. Kommunikasjon: Sende og motta data 25

26 Forstå din egen datamaskin (3) Hva trenger du for å bygge en datamaskin: Mus, skjerm, tastatur (el touch-skjerm), høytalere, Et kabinett som inneholder: Strømforsyning: Gir strøm til enheter Prosessor (CPU): Utfører manipulasjon på data Primærminne (Random Access Memory) RAM: Midlertidig lager Motherboard (system board): Et kretskort der kan plugge inn CPU, RAM, osv. Sekundærminne: Harddisk, CD/DVD, diskettstasjoner Output enheter: Grafikkort, lydkort, Kommunikasjon enheter: Modem, nettverkskort, USB etc. 26

27

28 Oppsummering Begreper vi har sett på: Informasjonsteknologi, datamaskin, kommunikasjonsteknologi. Online, nettverk, download, upload Programvare, maskinvare, input, output, lagring. Primærlager og sekundærlager. Historie: Analoge regnemaskiner, enkle datamaskiner, avanserte datamaskiner, internett Fem typer datamaskiner: Superdatamaskin, Stormaskin, Arbeidsstasjon, Mikrodatamaskin, og Mikrokontroller 28

29 Spørsmål? Hva er flops? La oss sette i gang med programmering neste enkelttime Selv om det vanligvis er teori da (Onsdag 14-15, A1) 29