Vurderingsrettleiing 2008 NOR0017 Norsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Nynorsk
Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om sluttvurdering etter Kunnskapsløftet, og ein fagspesifikk del (Del 2) med informasjon om vurdering i det enkelte faget og kjenneteikn på måloppnåing i faget til sentralt gitt eksamen. Målgruppa for rettleiinga er lærarar/elevar, privatistar, sensorar og foreldre. I rettleiinga er det konsekvent brukt nemninga elev/eleven. Det er viktig at rettleiinga er kjend for alle partane før eksamen. Læraren bør gjennomgå rettleiinga saman med elevane. Vurderingsrettleiinga erstattar ikkje læreplanane som grunndokument i vurderingsarbeidet. Del 1 Sluttvurdering etter Kunnskapsløftet Det elevane skal lære, er fastsett som kompetansemål i læreplanane. Kompetanse er definert som evnen til å møte komplekse utfordringer. 1 All vurdering skal ta utgangspunkt i eleven sine prestasjonar i høve til kompetansemåla. Sluttvurdering har som føremål å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i grunnskolen og ved avslutninga av faget i vidaregåande opplæring. Eksamensoppgåvene blir utforma slik at dei så langt råd er, prøver eleven sin kompetanse slik han kjem til uttrykk i læreplanane. Det vil seie at eleven skal få utfordringar som han/ho skal løyse eller svare på. I kunnskapssamfunnet er det ei sentral ferdigheit å kunne finne informasjon og vurdere nytten av han i ein problemløysings-prosess. Dette er også viktig kompetanse i mange fag. I opplæringa blir det viktig å rettleie eleven i å vurdere kritisk kva for hjelpemiddel han/ho vil ha nytte av i arbeidet med å løyse ulike typar oppgåver. For at eksamen skal vere gjennomførbar på den tida elevane har til rådvelde, vil eksamensoppgåvene prøve færre kompetansemål i faget enn det som skal leggjast til grunn for standpunktvurderinga. 1 Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) NOR0017, Norsk - vurderingsrettleiing Side 2 av 10
Grunnleggjande ferdigheiter i kompetansemåla Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla i alle læreplanane for fag. Dette vil seie at kompetansemåla til dømes inneheld krav om å kunne bruke digitale reiskapar i faget og å kunne skrive på måtar som er relevante i faget. Derfor vil grunnleggjande ferdigheiter kunne prøvast ved sentralt gitt eksamen som ein integrert del av den fagkompetansen eleven skal ha utvikla. To hovudmodellar for sentralt gitt skriftlig eksamen og hjelpemiddel Sentralt gitt skriftleg eksamen i Kunnskapsløftet følgjer to hovudmodellar: Modell 1 Eksamen med eller utan førebuingsdel Modell 1 kan vere både med og utan førebuingsdel. Dersom det er førebuingsdel, er han avgrensa til éin dag på skolen. Eksamenstida er 5 timar. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. Alle hjelpemiddel er tillatne på eksamen med unnatak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon. For norsk og framandpråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Modell 2 Todelt eksamen Modell 2 er ein todelt eksamen. Del ein er utan hjelpemiddel (skrivesaker, passar, linjal og vinkelmålar er tillatne). På del to er alle hjelpemiddel tillatne med unnatak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon. Eksamenstida er 5 timar. Begge delane av prøva skal utformast slik at dei kan løysast på ulike nivå, dvs. at alle elevar skal utfordrast til å vise kva dei kan. Våren 2008 vil biologi og matematikk i vidaregåande opplæring nytte modell 2. Hjelpemiddel, kommunikasjon og kjeldebruk Felles for begge modellane er at elevsvara skal vise eleven sin individuelle kompetanse, jf. forskrifta til opplæringslova 3-19 (grunnskolen) og 4-23 (vidaregåande opplæring): 3-19. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eigen kompetanse. 4-23. Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse. NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 3 av 10
Eksamensoppgåvene blir utforma slik at eleven må bruke kjelder og hjelpemiddel på ein kritisk måte. Eigne notat frå opplæringa i faget kan vere eit relevant hjelpemiddel til eksamen. Elevane kan velje å ta med ulike hjelpemiddel, avhengig av kva som er føremålstenleg og relevant for den enkelte. Når alle hjelpemiddel er tillatne på eksamen, krev det at elevane har fått trening i å arbeide med kjelder og veit korleis ein bruker dei på ein ryddig måte. Det finst ulike måtar å oppgi kjelder på. I denne samanheng er det pålitelege viktigare enn formelle krav. Alle kjelder som blir brukte til eksamen, direkte eller indirekte, skal eleven oppgi på ein slik måte at lesaren kan finne fram til kjelda. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat frå nettsider, skal han/ho oppgi adresse og nedlastingsdato. Forskrifter og retningslinjer Læreplanane og forskrifta til opplæringslova gir føresegner om elev- og lærlingvurdering i grunnopplæringa. Ny forskrift til opplæringslova vart fastsett av Kunnskapsdepartementet 9.7.2007 med nye felles karakterbeskrivingar for heile grunnopplæringa ( 3-8 og 4-8): Karakterar i fag Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemåla slik dei er formulerte i læreplanane for fag. NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 4 av 10
SENTRALE OMGREP I VURDERINGSARBEIDET Kompetanse Kompetansemål Kjenneteikn på måloppnåing I St.meld. nr.30 (2003-2004) Kultur for læring er kompetanse beskriven som evnen til å møte komplekse utfordringer. Kompetansemåla opplyser om kva elevane skal kunne meistre etter endt opplæring på ulike årssteg. Elevane vil i ulik grad nå, eller kunne nå dei fastsette kompetansemåla. Kjenneteikn på måloppnåing er ei beskriving av kvaliteten på det eleven meistrar i høve til kompetansemål i læreplanen. Omgrepa kjenneteikn og kriterium blir brukte om kvarandre og tyder det same. Undervegsvurdering Sluttvurdering Undervegsvurdering har som føremål å fremje læring, medverke til at eleven utviklar sin kompetanse og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Sluttvurdering har som føremål å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i grunnskolen og ved avslutninga av faget i vidaregåande opplæring. Normbasert og kriteriebasert vurdering I norm- eller grupperelaterte vurderingar blir kvaliteten på resultata til den enkelte eleven bestemt i lys av prestasjonane til dei andre elevane. Elevane blir rangerte og får karakterar etter korleis den enkelte plasserer seg i høve til andre. I mål- eller kriterierelaterte vurderingar blir kvaliteten på resultata til den enkelte eleven bestemt utelukkande på grunnlag av måloppnåinga til vedkommande, uavhengig av prestasjonane til dei andre elevane. I Noreg har vi eit kriteriebasert vurderingssystem. NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 5 av 10
Del 2 Eksamen i norsk Norsk har gjennomgåande læreplanar, og grunnskolen og vidaregåande skole skal ein sjå i samanheng. Både etter 10. årssteget og etter Vg3 er eksamen ei prøve i tekstkompetanse, der elevane les ulike tekstar og sjølve produserer ein eller to tekstar på grunnlag av det. Tekstkompetanse er kunnskap om og erfaring med tekstar, kompetanse i å lese og skrive tekstar, og kompetanse i å vurdere tekstar. Ny eksamensordning for grunnskolen Eksamensordninga i norsk i grunnskolen vart endra ved innføringa av Kunnskapsløftet. Frå våren 2008 skal elevane prøvast i både hovudmål og sidemål same dagen. Denne endringa vart vedteken av Stortinget ved behandlinga av St.meld. nr. 30 Kultur for læring (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Framlegget frå det dåverande Utdannings- og forskingsdepartementet var at dei elevane som blir trekte ut til norskeksamen i grunnskolen, berre skulle ha ein eksamensdag, og at dei berre skulle prøvast i hovudmålet. Ved behandlinga av meldinga vart dette endra til ein eksamensdag der både hovudmålet og sidemålet skal prøvast, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004) side 19: Dette flertallet støtter opp om departementets forslag om en skriftlig norskeksamen i grunnskolen. Denne eksamen bør gjenspeile delemnene i faget, slik at den gir et reelt bilde av elevenes ferdigheter. Både hovedmål og sidemål skal derfor være deler i den skriftlige norskeksamen. Dette flertallet deler departementets syn på at elevenes opplæring i hovedmål er den mest omfattende del av norskfaget. Derfor må elevenes hovedmål utgjøre den største delen av den skriftlige norskeksamen i grunnskolen. Eksamen Eksamen har éin dag til førebuing og ein skrivedag. Eksamenstid Prøvetida er fem klokketimar. Førebuingsdel På førebuingsdagen får elevane oppgitt eit tema som dei skal arbeide med fram til eksamensdagen. Temaet til førebuingsdagen får dei oppgitt gjennom ei Internett-adresse frå Utdanningsdirektoratet. Rektor og norsklærarane får tilgang til Internett-sida kl. 9 same dagen som elevane får tilgang kl. 13. I førebuingstida kan elevane samle stoff, NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 6 av 10
arbeide med stoff, diskutere, ta notat. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. Elevane skal få rettleiing av læraren. Eksamensdagen På eksamensdagen er alle hjelpemiddel tillatne, med unntak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon. For norsk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.. Elevane skal skrive ein tekst på hovudmål og ein tekst på sidemål. Ein tekst skal vere skjønnlitterær og ein sakprega. Det blir gitt oppgåver både til sidemålsteksten og hovudmålsteksten. Elevar med fritak for vurdering i sidemål skriv begge tekstane på hovudmål. På eksamensdagen kan elevane svare på oppgåvene anten på PC eller med penn og papir. Den prosessorienterte arbeidsmåten fell bort under eksamen, mellom anna fordi det ikkje er tillate med kommunikasjon. Vurdering Elevane på 10. steget skal ha standpunktkarakter både i hovudmål og sidemål, men til eksamen skal elevane få ein samla karakter. Det er den samla kompetansen til elevane som skal vurderast til eksamen, og det blir ikkje gitt retningslinjer om vekting. Tekniske opplysningar for dei elevane som leverer: På data Alle skal skrive inn topptekst og botntekst Topptekst: Kandidatnummer og skole Botntekst: Sidenummer og talet på sider Skriftstorleik: 14 Skrifttype: Times New Roman Linjeavstand: 1,5 Du bør lagre ofte For elevar som skriv for hand Elevane må bruke godkjende innføringsark Kjenneteikn på måloppnåing i norsk etter 10. årssteget Rettleiinga har til føremål å gi føringar om nivået til elevane ved avslutninga av opplæringa i grunnskolen og kan brukast både ved eksamen i norsk på 10. steget og for elevar i norsk i grunnskoleopplæringa for vaksne. Kjenneteikna for måloppnåing skal brukast for å finne meistringsnivået til elevane, og dei skal vere kjende for elevane. Det er viktig å vere open for den overraskande elevteksten, som kan skilje seg ut frå det ein har venta seg når det gjeld både innhald, form og språk. NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 7 av 10
Innanfor karakternivåa 3 og 4 vil ein finne eit stort spenn både innhaldsmessig, strukturelt og språkleg. Framlegg til vurderingsskjema i norsk er lagt ved. Kjenneteikn på måloppnåing, skriftleg eksamen i norsk Karakterane 5 og 6 Karakterane 3 og 4 Svært god eller framifrå Nokså god eller god kompetanse i faget. Til kompetanse i faget. Til eksamen vil det seie at teksten eksamen vil det seie at teksten kommuniserer godt kommuniserer Innhald har god tematisk samanheng har tematisk samanheng Karakteren 2 Låg kompetanse i faget. Til eksamen vil det seie at teksten kommuniserer på nokre tekstnivå har ein viss tematisk samanheng viser at eleven har høgt viser at eleven har viser at eleven har noko kunnskap kunnskapsnivå og god kunnskapar, kan gi og kan uttrykkje eigne meningar kompetanse i å informere, informasjon, argumentere og på ein enkel måte i sakprega tekst argumentere og reflektere i reflektere i sakprega tekst sakprega tekst viser at eleven meistrar å viser at eleven kan formidle viser at eleven på ein enkel måte formidle kjensler og kjensler og opplevingar i kan gi uttrykk for kjensler og opplevingar i skjønnlitterær skjønnlitterær tekst opplevingar i skjønnlitterær tekst tekst viser godt mottakarmedvit har mottakarmedvit har noko mottakarmedvit Oppbygging viser at eleven har god viser at eleven kan bruke viser at eleven kan nytte enkle kompetanse i å bruke relevante verkemiddel og gjere verkemiddel og har noko forståing relevante verkemiddel og å seg nytte av dei av sjanger utnytte dei moglegheitene moglegheitene sjangeren har sjangeren har har føremålstenleg struktur har føremålstenleg struktur viser ein viss grad av logisk oppbygging viser at eleven har god mottakarmedvit viser at eleven har mottakarmedvit viser at eleven har noko mottakarmedvit Språk har eit føremålstenleg språk har eit føremålstjenleg språk har eit enkelt språk med med god flyt, variert syntaks og med flyt, variert syntaks og forståeleg syntaks ordval ordval viser at eleven meistrar rettskriving og teiknsetjing viser at eleven meistrar dei viktigaste krava til rettskriving har rettskriving og teiknsetjing som gjer teksten forståeleg og teiknsetjing Kjelder viser at eleven kan oppgi og viser at eleven kan oppgi og viser noko kjennskap til bruke kjelder sjølvstendig bruke kjelder kjeldebruk Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som står over her. NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 8 av 10
VURDERINGSSKJEMA I SKRIFTLEG NORSK ELEVNUMMER: SKOLE: GRUPPE: FØRSTEINNTRYKKET AV SKRIFTLEG KOMPETANSE: Tekst 1 Tekst 2 Svært eller mykje god kompetanse God eller nokså god kompetanse Låg eller svært låg kompetanse Kjenneteikn på måloppnåing Oppgåvenr: Oppgåvenr: NB! Ikkje alle kjenneteikna Tittel: Tittel: er relevante for alle teksttypar SKJØNN SAK Korleis kommuniserer tekstane? Svært/ God / Låg/ Svært/ God / Låg/ mykje Nokså Svært mykje Nokså Svært INNHALD: god god låg god god låg Samsvar med intensjonen i oppgåva Tematisk samanheng Forståing og kunnskap Engasjement, kreativitet Formidling av opplevingar og kjensler Relevant informasjon Refleksjon Argumentasjon Mottakarmedvit OPPBYGGING: Gjer seg nytte av moglegheitene i sjangeren Relevant bruk av verkemiddel Struktur, avsnittbruk NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 9 av 10
SPRÅK: God flyt Variert syntaks Variert ordforråd FORMELLE FERDIGHEITER: Formverk Ortografi Teiknsetjing KJELDER: Bruk av kjelder Kjeldetilvising SAMLA KOMPETANSE I NORSK SKRIFTLEG: KARAKTER I NORSK SKRIFTLEG: 6 5 4 3 2 1 STERK / SVAK NOR0017, Norsk- vurderingsrettleiing Side 10 av 10