Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo.

www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 (66), 2013 Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo. Ketil Haarstad Bioforsk Jord og Miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246 Fax: 63 0092 10 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås Tlf: 03 246 Faks: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Tittel: Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo. Forfatter: Ketil Haarstad Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr: Arkiv nr: 28. mai 2013 Lukket 8557 Rapport nr: ISBN-nr.: Antall sider Antall vedlegg 8 (66), 2013 27 7 Oppdragsgiver: Oslo Vei AS, dets konkursbo c/o bobestyrer Tom Hugo Ottesen, Pb. 1752 Vika, 0122 Oslo Kontaktperson: Christian Bone Stikkord: Industriområde, miljøtilstand Fagområde: Forurenset grunn Sammendrag Huken pukkverk er undersøkt med hensyn på mulig forurensning av jord og vann fra nåværende og tidligere aktivitet i området. I alt ni vannprøver og 58 jordprøver ble analysert for tungmetaller og organiske miljøgifter. Alle prøvepunkter ble lokalisert med koordinater og høyder målt med GPS eller via kart. Grunnvannet har lave verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter, unntatt funn av to klororganiske forbindelser i lave konsentrasjoner i begge brønnene. Bekkeprøvene har lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter, men noe forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller, også oppstrøms Huken, noe som skyldes mineralogien i området. Jordprøvene har lavt vanninnhold og innhold av TOC, og lave konsentrasjoner av tungmetaller. Jordprøvene viser stedvis forhøyde konsentrasjoner av oljeforbindelser (klasse 4). Det er ingen påvisning av spredning av oljeforbindelser. Masser med oljeforurensing kan behandles lokalt. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Oslo Oslo Huken pukkverk Godkjent: Trond Mæhlum Prosjektleder: Ketil Haarstad

Forord Denne rapporten sammenstiller undersøkelser av eventuell forurensing av jord og vann pga. tidligere aktiviteter i Huken pukkverk. Ketil Haarstad har vært prosjektleder, Håkon Borch har produsert kartdata, og Ola Hanserud utførte GPSmålinger. Ås, 23. mai 2013

Innhold 1. Innledning... 5 2. Metoder... 6 3. Lokalisering... 8 4. Resultater og diskusjon... 14 4.1 Vannprøver... 14 4.1.1 Vannstand og målinger i felt.... 14 4.1.2 Grunnvannsprøver... 16 4.1.3 Bekkerprøver... 18 4.2 Sediment/jordprøver... 20 4.2.1 Vanninnhold og total organisk karbon... 20 4.2.2 Elementer og metaller... 20 4.2.3 Organiske forbindelser... 22 5. Konklusjoner... 25 6. Referanser... 26 7. Vedlegg... 27 3

1. Innledning Formålet med denne undersøkelsen er å undersøke miljøtilstanden ved Huken pukkverk i Oslo. Oppdraget kom i stand etter et møte og befaringer i slutten av mars 2013, og bekreftet pr. email datert 23. april 2013. 5

2. Metoder Undersøkelsene ble innledet med to befaringer, den 10. og 17. april. Prøvetaking ble utført 30. og 31. april, samt 3. mai 2013. Den 30. april var det regn, de øvrige prøvedatoene oppholdsvær. Det er tatt jordprøver med gravemaskin på utvalgte områder. Områdene ble delt inn i kategorier som fikk ulike analyseparametere: 1. Område med kjent punktkilde 2. Område med ukjent punktkilde men med mistanke om forurensning 3. Område hvor det ikke er mistanke om forurensning Jordprøvene ble analysert for ulike oljeforbindelser, tungmetaller og TOC i kombinasjon, foruten en del andre organiske forbindelser typiske ved forurensing. Det ble gravd til lag med større stein, fast fjell eller grunnvannsnivået. Gravedypet var stort sett mindre enn en meter, med unntak av et par punkter. Selve jordprøven ble skrapet ut av gravekanten i ulike nivå i en blandprøve. Prøvespaden ble vasket mellom hvert sted. Det er tatt vannprøver av vassdrag og to grunnvannsbrønner. Vannprøvene ble tatt direkte på møre glassflasker og 100 ml plastflasker for metallanalyser. Flaskene ble skylt i vannet som skulle prøvetas. Elektrisk ledningsevne, ph og temperatur ble målt i felt. Grunnvannsprøvene ble tatt i to nivå, først fra grunnvannsnivået og ca. en halvmeter ned, uten forpumping, for å ta prøver av oljeforbindelser, deretter en prøve fra nær bunnen i brønnen etter prøvepumping av ca. 10 liter. Rekvisisjon for analysene er gitt i vedlegg 6. Vannprøver og jordprøver er analysert ved ALS AS. I tillegg er det analysert for tungmetaller ved bruk av XRF av Bioforsk. Disse prøvene er tørket, siktet på 0.8 mm, knust i kulemølle før analyse. Vanninnholdet i prøvene er bestemt gravimetrisk. Det ble tatt 6 jordprøver som ble analysert for metaller både med XRF og hos ALS for å korrelere XRF-analysene, se figur 1. Korrelasjonen varierte fra R2 = 0,59 til 0,85. Prøvene er også vurdert visuelt og sensorisk i felt. 6 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Figur 1. Sammenheng mellom analyser med XRF og ALS for Cr. Jordprøvene er vurdert på bakgrunn av veilederen: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Hansen & Danielsberg, 2009). Vannprøvene er vurdert etter ulike veiledere; Klassifisering av ferskvann (Direktoratsgruppa, 2009; SFT 1997), Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (Bakke et al., 2007), Drikkevannsforskriften (Folkehelsa, 2005), samt forslag om terskelverdier for grunnvann (Jakob & Amundsen, 2010). Fargekoding i tabeller følger grenseverdiene i veiledere (SFT, 1997, Direktoratsgruppa, 2009; Hansen & Danielsberg, 2009). Koordinater og høyder på prøvepunktene ble bestemt med GPS (modell Trimble GeoXH, Geoexplorer 2008 Series) med oppgitt nøyaktighet på høydeverdien på 8 til 10 cm. Bakgrunnskart er hentet fra Statens kartverk i kombinasjon med Oslo kommunes egen karttjenste. Siden Oslo kommune ikke er med i GeoNorge lastes vi ned ØK-kart i png format og rektifiserte bildene i QGIS. GPS punktene ble lest inn i kartprogrammet QGIS og knyttet mot et DEM (digital elevation model). Vi brukte Statens kartverk sin høydemodell (DEM) med 10 x 10 meter oppløsning horisontalt og med 30-50 cm vertikal oppløsning. For noen I steinbruddområdet er høydene varierende ettersom uttak og deponi varierer over tid, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til høydene i disse områdene. Høydedata beregnet av sistnevnte metode avviker fra høyder målt med GPS, trolig pga. alder på kartmodellen. I tillegg forandres topografi og høyder kontinuerlig i området pga. virksomheten. Vi har derfor valgt å bruke høydedata målt med GPS, samt høyder tatt fra koter fra kart fra tegning gitt av oppdragsgiver. 7

3. Lokalisering Huken pukk- og asfaltverk ligger i Ammerudv. 300, 0958 Oslo. Her har det vært gruvedrift siden 1700-tallet da det startet som Det Gothalfske Kobberverk (Kvamsdal, 1999). Pukkverket ble etablert i 1956, asfaltverket i 1967. Rundt 1970 ble de gamle gruvegangene sprengt bort. I 1983 ble en gjenbruksstasjon for asfalt etablert, noe som førte til en stort lager med brukt asfalt, se vedlegg 1. Oslo pukkverk ble nedlagt og virksomheten overført til Oslo Vei AS, som inntil nylig har drevet anlegget. Området ved Huken pukkverk ligger er dominert av basaltiske bergarter, se figur 2,3 og 5. Basalten utgjør en del av Oslofeltet, et område med vulkanske bergarter fra Perm-tiden. Området ligger nære Oslofeltets østlige hovedforkastning som går fra Moss langs Nesoddlandet og gjennom Nordmarka til Randsfjorden (Oftedahl, 1980). En rekke vulkanrør opptrer nær denne forkastningen, se figur 5. Det er påvist svært mange mineraler ved Huken, de fleste knyttet til gangbergartene. Ett av de vanligste er Bornitt (Cu 5 FeS 4 ). 8 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Figur 2. Lokalisering av Huken pukkverk (NGU). 9

Figur 3. Huken pukkverk ligger i «Oslofeltet» i et område med basalt (NGU). 10 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Figur 4. Registrerte brønner ved Huken (blå pil) (NGU). Det er få registrerte grunnvannsbrønner i umiddelbar nærhet av lokaliteten (figur 4). 11

Figur 5. Gangbergarter ved Huken (Kvamsdal, 1999). 12 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Virksomheten ved lokaliteten med pukkverk, asfalt- og betongblander medfører størst risiko for spill og søling med olje, diesel og andre hydrokarboner. I tillegg kan forurenset jord være tilført område, for eksempel med tungmetallforurensning. Tungmetaller forkommer imidlertid også naturlig i området. Tidligere vannprøver har vist forekomst av relativt høye konsentrasjoner av Cu, Zn og Mn i bekkene, både oppstrøms og nedstrøms, samt Cu i grunnvannet (Sweco, 2012 a, b, c). Det ble ikke funnet spor av organiske forbindelser (PAH, BTEX, hydrokarboner) i vannprøvene i 2012. 13

4. Resultater og diskusjon 4.1 Vannprøver 4.1.1 Vannstand og målinger i felt. Vannstand i brønner og bekker er estimert både med GPS og fra kartmodell (se metoder). Tabell 1 viser innmålte høyder, og tabell 2 kotehøyder for målt grunnvannsnivå. Tabell 2 viser at forskjellen i vannstand mellom brønnene er liten basert på målingene fra 2012, mens målingen i 2013 viser en større gradient fra nord mot sør, som kan forventes ut ifra topografien, dvs. utløp mot bekken i V6. Tabell 1. Innmålte høyder prøvepunkter og vannstand i brønner, utført med GPS. Lokalitet Høyde (moh.) 31.6 252.56 V1 Brønn-N 251.64 V3 Brønn-S 252.51 24.5 251.32 12.5 246.46 12.4 236.31 Kum 236.34 V6 Brønn nedstrøms 229.62 Tabell 2. Vannstand (moh.) i brønn nord og sør, og differanse (m). Brønn N Brønn S Brønn N-S 3. mai 2012 250.89 250.91-0.02 30. mai 2012 250.89 250.96-0.07 31.aug. 2012 250.99 251-0.01 30. april 2013 251.19 251.02 0.17 Det ble tatt ni vannprøver fra bekker og to brønner. Analyseresultatene er vist i vedlegg 7a. 14 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Tabell 3. Feltmålinger vannprøver. ph El. temp. - S/cm g.c Brønn N 7,2 543 8.3 Brønn S 7,6 570 9.3 V9 Bekk oppstrøms 6,5 17 3.5 V5 Inn Huken 6,7 38 5.7 V6 Bekk nedstrøms 7,0 32 3.5 V7 Avrenning øvre 7,6 20 4.8 V8 kant 6,6 35 Det er en tydelig økning i ledningsevne i grunnvannet i forhold til bekkeprøvene (tabell 3). Grunnvannet har også høyere ph-verdi, noe som også gjelder for avrenningen fra det øvre området (område 31, 32 og 24). 15

4.1.2 Grunnvannsprøver Prøvene viser ingen spesielt høye konsentrasjoner i forhold til grenseverdier, unntatt for Fe sammenlignet med grensen for drikkevann (tabell 4). Denne er imidlertid ingen formell grenseverdi for disse prøvene. Konsentrasjonene ligger på samme nivå som tidligere undersøkelser (Sweco, 2012). Tabell 4. Analyse av vannprøver, elementer og tungmetaller*. ELEMENT Enhet Brønn N Brønn S DV ØR K2 GV TGV Ca (Kalsium) mg/l 55,1 79,9 Fe (Jern) mg/l 12,4 36,4 0,2 K (Kalium) mg/l 1,21 3,73 Mg (Magnesium) mg/l 5,96 7,72 Na (Natrium) mg/l 35 31 Al (Aluminium) µg/l 93 <10 As (Arsen) µg/l <2 0,872 Ba (Barium) µg/l 16,7 8,82 Cd (Kadmium) µg/l <0,05 <0,05 10 0,24 0,04 0,14 0,25 Co (Kobolt) µg/l <0,2 <0,2 Cr (Krom) µg/l 5,99 6,88 5 0,2 0,43 50 Cu (Kopper) µg/l 2,06 3,81 0,64 0,6 26 22,1 Hg (Kvikksølv) µg/l <0,02 <0,02 50 0,048 0,002 0,05 Mn (Mangan) µg/l 92,7 115 100 Mo (Molybden) µg/l 12,8 11,8 Ni (Nikkel) µg/l <0,6 <0,6 2,2 0,5 4,38 Pb (Bly) µg/l <0,5 <0,5 2,2 0,5 1,89 2,5 Zn (Sink) µg/l 5,46 <4 20 2,9 5 80 V (Vanadium) µg/l 0,465 1 10 *DV=Drikkevannsforskriften (Folkehelsa, 2005), ØR=grense for økologisk risiko (Bakke et al., 2007), K2=grense klasse II (SFT, 1997), GV=gjennomsnitt grunnvann i Norge (NGU), TGV=forslag til terskelverdi for grunnvann (Jakob & Amundsen, 2010). 16 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Som vist i tabell 5 var det ingen funn av organiske forbindelser i vannprøvene, foruten funn av klorerte løsemidler i lave konsentrasjoner. Dette gjelder 1,2-dikloretan og 1,1,1-trikloretan. Det er tilsynelatende liten forskjell i konsentrasjonen i topp og bunn av brønnene. Tabell 5. Analyse av vannprøver, organiske forbindelser*. Parameter Brønn N Brønn S DV TGV topp bunn topp bunn Olje>C10-C40 <50 <50 <50 <50 10 Diklormetan <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Triklormetan (kloroform) <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 Tetraklormetan <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,1-Dikloretan 0.48 0.62 0.73 0.7 1,2-Dikloretan <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 3 3 1,1,1-Trikloretan 0.5 0.8 0.17 0.19 1,1,2-Trikloretan <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 10 cis-1,2-dikloreten <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 10 trans-1,2-dikloreten <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Trikloreten <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 10 10 Tetrakloreten <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 10 10 Monoklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,2-Diklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,3-Diklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 1,4-Diklorbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Bensen <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 1 1 Toluen <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 Etylbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Naftalen <1.0 <1.0 <1.0 <1.0 * Se tabell 4. 17

4.1.3 Bekkeprøver Analyser av bekke- og overflatevannprøver er gitt i tabell 6. Konsentrasjonen av kobber er høy i avrenningen fra øvre nivå, men også i prøve oppstrøms V8, som viser generelt høye konsentrasjoner, noe som avspeiler mineralogien i området. Tabell 6. Elementer og tungmetaller i vannprøver fra bekker. ELEMENT Enhet V5 Inn Huken V6 nedstrøms V7 Øvre nivå V8 kant Ca (Kalsium) mg/l 42.1 4.02 Fe (Jern) mg/l 0.138 0.331 K (Kalium) mg/l 2.93 <0.4 Mg (Magnesium) mg/l 3.99 0.681 Na (Natrium) mg/l 23.3 1.68 Al (Aluminium) µg/l 184 640 As (Arsen) µg/l <0.5 <0.5 1.65 <0.5 Ba (Barium) µg/l 9.21 10.1 Cd (Kadmium) µg/l <0.05 <0.05 <0.05 0.0588 Co (Kobolt) µg/l 0.293 0.312 Cr (Krom) µg/l 7.22 7.78 <0.9 <0.9 Cu (Kopper) µg/l <1 2.01 9.44 5.68 Hg (Kvikksølv) µg/l <0.02 <0.02 <0.02 <0.02 Mn (Mangan) µg/l 5.5 11.4 Mo (Molybden) µg/l 14.1 <0.5 Ni (Nikkel) µg/l <0.6 <0.6 0.725 1.4 Pb (Bly) µg/l <0.5 <0.5 <0.5 1.03 Zn (Sink) µg/l 10.3 11.1 <4 20.8 V (Vanadium) µg/l 1.6 0.975 18 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Som vist i tabell 7 var det ingen funn av organiske forbindelser i bekkeprøvene. Tabell 7. Organiske forbindelser i vannprøver fra bekker. Parameter V5 Inn H V6 nedstr. V7 Øvre V9 Oppstr. V8 Oppstr. kant Bensen <0.20 <0.20 <0.20 Toluen <0.50 <0.50 <1.00 m/p-xylener <0.20 o-xylen <0.10 Etylbensen <0.10 <0.10 <0.10 Naftalen <0.030 <0.030 PCB 28 <0.0011 <0.0011 PCB 52 <0.0011 <0.0011 PCB 101 <0.0008 <0.0008 PCB 118 <0.0011 <0.0011 PCB 138 <0.0012 <0.0012 PCB 153 <0.0011 <0.0011 PCB 180 <0.0010 <0.0010 Sum PCB-7 n.d. n.d. Acenaftylen <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 Fenantren <0.020 <0.020 Antracen <0.010 <0.010 Fluoranten <0.010 <0.010 Pyren <0.010 <0.010 Benso(a)antracen <0.010 <0.010 Krysen <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten <0.010 <0.010 Benso(a)pyren <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren <0.010 <0.010 Sum PAH-16 n.d. n.d. Xylener <0.150 <0.150 Sum BTEX n.d. n.d. n.d. Olje C5-C6 <5.0 <5.0 <5.0 Olje >C6-C8 <5.0 <5.0 <5.0 Olje >C8-C10 <5.0 <5.0 <30 Olje >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <35 Olje >C12-C16 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <10 Olje >C16-C35 <30 <30 <30 <30 <50 Sum C5-C35 n.d. n.d. n.d. Sum >C12-C35 <35 <35 Olje >C35-C40 <10 <10 o-xylen <0.10 m/p-xylener <0.20 TOC 4.72 19

4.2 Sediment/jordprøver Analysebevis av jordprøvene er gitt i vedlegg 7b og c. Bilder av jordprøvetakingen er gitt i vedlegg 2. Jordprøvene fremstod i felt som grovkornige med kort avstand til større stein, fast fjell eller grunnvann. Prøvene virket også rene uten synlig forurensning eller lukt, med unntak av prøve 24.5 i område 24 ved telt, som virket forurenset av olje/diesel, se vedlegg 2. 4.2.1 Vanninnhold og total organisk karbon Jordprøvene hadde lavt vanninnhold, fra 3,5 til 7,5 vekt-%, se vedlegg 5. Total organisk karbon i jordprøvene var lavt, fra 0,23 % til 5,73 %, middelverdi 1,8 %, se tabell 11. Innholdet av TOC varierte usystematisk, høye verdier fantes i punktene 14.1, 24.12 og 32.1, lave verdier i 11.2, 15.1 og 18.1. 4.2.2 Elementer og metaller Tabell 8 viser målinger av tungmetaller med XRF, justert/korrelert mot analyser fra ALS. Det er ingen påvisninger av forhøyde konsentrasjoner, unntatt for Hg, som har for lav deteksjonsgrense til å skille mellom klassene. Analysene av metaller fra ALS viser ingen forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller (tabell 9). 20 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Tabell 8. Analyser av metaller med XRF (mg/kg tørrstoff). Prøve As Zn Cu Ni Cr Cd Pb Hg 211 <1 57 17 14 6 0 4 <0.2 212 1 79 7 17 6 <0.1 37 <0.2 213 1 78 8 16 7 0 3 <0.2 214 2 112 18 21 10 0 6 <0.2 215 1 48 10 14 8 1 6 <0.2 216 <1 48 10 14 7 <0.1 5 <0.2 241 <5 43 149 13 9 <10 <6 <5 242 <5 95 < 26 28 <10 <6 <5 243 <5 48 3 18 7 <10 <6 <5 244 <5 53 14 19 10 <10 <6 <5 245 <5 60 31 28 < <10 <6 <5 246 <5 46 31 28 < <10 <6 <5 247 <5 51 34 17 < <10 <6 <5 248 <5 45 53 15 < <10 <6 <5 249 <5 47 35 18 8 <10 <6 <5 2410 <5 46 20 18 0 <10 <6 <5 2411 <5 54 6 18 9 <10 <6 <5 2412 <5 57 25 17 < <10 <6 <5 2413 <5 65 69 18 < <10 <6 <5 2414 <5 43 9 16 5 <10 <6 <5 2415 <5 52 23 18 7 <10 <6 <5 2416 <5 70 < 18 11 <10 <6 <5 2417 <5 48 39 11 < <10 <6 <5 311 1 23 11 <5 1 <0.1 2 <0.2 312 <5 26 9 5 < <10 <6 <5 313 <5 27 7 6 < <10 <6 <5 314 <1 12 4 <5 1 <0.1 2 <0.2 315 <5 25 8 3 < <10 <6 <5 316 <5 47 0 16 < <10 <6 <5 317 <1 42 9 11 4 <0.1 4 <0.2 318 <5 43 36 11 < <10 <6 <5 321 <1 56 16 14 7 0 5 <0.2 322 <1 39 15 17 10 0 4 <0.2 324 <5 43 10 21 12 <10 <6 <5 21

Tabell 9. Analyser jordprøver fra ALS (mg/kg tørrstoff). ELEMENT 31.1 31.4 31.7 32.1 32.2 32.5 As (Arsen) 1.2 <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 <1.00 Ba (Barium) 20.6 10 14.1 47.3 32.6 32.1 Be (Beryllium) 0.757 0.363 0.434 0.238 0.233 0.235 Cd (Kadmium) <0.10 <0.10 <0.10 0.15 0.21 <0.10 Co (Kobolt) 3.65 1.96 16.5 21 15.3 19.4 Cr (Krom) 1.15 1 3.98 6.6 10.2 7.4 Cu (Kopper) 10.8 4.24 9.31 15.5 15.3 9.38 Fe (Jern) 11300 5860 10500 11500 11200 11000 Hg (Kvikksølv) <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Mn (Mangan) 325 218 476 645 424 466 Mo (Molybden) 2.9 1.48 0.71 0.57 0.69 0.5 Ni (Nikkel) <5.0 <5.0 10.6 14.2 16.6 15 P (Fosfor) 1530 671 1330 1070 836 945 Pb (Bly) 2.2 1.7 3.6 5 4.3 3.2 Sr (Strontium) 50.8 36.7 60.1 48.8 93.5 49 V (Vanadium) 7.08 3.82 20.6 34.2 40.3 33 Zn (Sink) 23 11.9 41.8 56 39.2 43.3 Li (Litium) 9 4 15.8 4.2.3 Organiske forbindelser Tabell 10 viser ingen funn av PAH-forbindelser i jordprøvene høyere enn klasse 2 (lokalitet 12.1). Tabell 10. PAH-forbindelser (mg/kg tørrstoff) i jordprøver Parameter 31.4 31.7 32.2 32.5 11.1 11.2 11.3 13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.026 <0.010 <0.010 0.023 <0.010 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.026 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.026 0.063 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.238 <0.010 <0.010 0.032 0.024 Fenantren <0.010 <0.010 0.01 <0.010 0.032 <0.010 0.021 <0.060 0.032 0.022 0.206 0.033 Antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.210 0.015 <0.010 0.05 0.074 Fluoranten <0.010 0.011 0.014 <0.010 0.018 0.01 0.013 0.072 0.01 0.032 0.306 1.13 Pyren <0.010 0.029 0.055 0.012 0.058 0.02 0.018 0.176 0.016 0.046 0.374 1.68 Benso(a)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.057 0.011 <0.010 0.024 <0.010 0.014 0.147 0.364 Krysen <0.010 <0.010 0.015 <0.010 0.074 <0.010 <0.010 0.02 0.01 0.024 0.137 0.363 Benso(b)fluoranten <0.010 0.027 0.064 0.016 0.092 0.017 0.015 0.087 0.014 0.043 0.324 0.602 Benso(k)fluoranten <0.010 <0.010 0.021 <0.010 0.024 <0.010 <0.010 0.024 <0.010 0.013 0.083 0.173 Benso(a)pyren <0.010 0.023 0.097 0.04 0.082 0.013 0.015 0.065 0.015 0.034 0.231 0.51 Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 0.033 0.015 0.038 <0.010 <0.010 0.014 <0.010 <0.010 0.054 0.061 Benso(ghi)perylen <0.010 0.026 0.106 0.056 0.104 0.033 0.018 0.099 0.02 0.035 0.191 0.193 Indeno(123cd)pyren <0.010 0.014 0.052 0.024 0.034 0.019 <0.010 0.06 <0.010 0.012 0.137 0.184 Sum PAH-16 n.d. 0.13 0.467 0.163 0.613 0.123 0.1 0.931 0.132 0.275 2.32 5.45 Sum PAH carcinogene n.d. 0.064 0.282 0.095 0.401 0.06 0.03 0.294 0.039 0.14 1.11 2.26 TOC 0.244 0.45 5.3 2.75 1.87 0.429 0.374 1.89 1.01 2.73 3.67 1.63 22 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

Tabell 10 forts. Parameter 21.1 21.2 21.3 21.4 21.5 21.6 12.1 12.2 12.3 12.4 12.5 Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.018 0.026 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.067 0.08 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.102 0.109 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.346 0.385 <0.010 <0.010 <0.010 Antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.146 0.283 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 1.05 0.196 <0.010 <0.010 <0.010 Pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.98 0.159 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.356 0.065 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.358 0.068 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.516 0.072 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.2 0.028 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.466 0.054 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.079 0.017 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen 0.012 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.284 0.041 <0.010 <0.010 0.024 Indeno(123cd)pyren <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.196 0.03 <0.010 <0.010 <0.010 Sum PAH-16 0.012 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 5.16 1.61 n.d. n.d. 0.024 Sum PAH carcinogene n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 2.17 0.334 n.d. n.d. n.d. TOC 0.417 0.242 0.37 0.727 0.566 0.425 2.36 0.474 0.32 0.793 0.865 Tabell 11 viser at det er en del funn av oljeforbindelser i jordprøvene i klasse 4. Dette gjelder område 14, 16, 17, 23, 24 (4 prøver) og 32. Det var imidlertid ingen spor av oljeforbindelser i vannprøvene, hverken i grunnvannet eller i overflatevannet. Det er også relativt lave konsentrasjoner av TOC i jordprøvene noe som minsker faren for utvasking av oljeforbindelser. Jorden fra lokalitetene med oljeforurensing kan trolig behandles lokalt ved å graves opp og legges ut med avrenning til oljeutskiller, eventuelt med påfølgende lufting/kompostering. Tabell 11. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter 31.1 31.4 31.7 24.1 24.2 24.3 24.4 24.5 24.6 24.7 olje >C10-C12 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 16 olje >C12-C16 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 29 olje >C16-C35 30 73 92 <10 13 37 47 62 203 1140 olje >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C12-C35 92 <13 13 37 47 62 203 1170 Sum C5-C35 92 n.d. 13 37 47 62 203 1190 TOC 0.244 0.45 0.613 0.296 0.232 0.311 0.544 0.577 0.776 3.93 Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter 24.8 24.9 24.10 24.11 24.12 24.13 24.14 24.16 32.1 olje >C10-C12 7 5 12 4 10 5 <2 5 15 olje >C12-C16 10 10 20 6 19 8 6 9 30 olje >C16-C35 848 586 1280 327 1320 476 117 406 1760 olje >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C12-C35 858 596 1300 333 1340 484 123 415 Sum C5-C35 865 601 1310 337 1350 489 123 420 TOC 3.42 3.01 4.1 2.82 5.45 2.58 1.84 2.72 5.3 23

Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter 32.2 32.5 17.1 23.1 23.2 16.1 16.2 16.3 18.1 15.1 olje >C10-C12 5 <2 17 16 <2 <2 5 <2 <2 <2 olje >C12-C16 9 <3 36 28 5 <3 8 3 <3 <3 olje >C16-C35 439 666 1480 960 311 216 319 916 42 29 olje >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Sum >C12-C35 666 1520 988 316 216 327 919 42 29 Sum C5-C35 666 1530 1000 316 216 332 919 42 29 TOC 2.75 2.86 2.75 2.15 2.73 3.66 1.82 2.62 0.506 0.613 Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter 24.15 11.1 11.2 11.3 13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 14.1 14.2 olje >C10-C12 19 <2 5 22 6 4 25 11 <2 3 2 olje >C12-C16 33 <3 7 789 22 20 60 20 <3 11 13 olje >C16-C35 2650 114 326 4300 408 326 1700 532 <10 245 616 olje >C8-C10 <10 <10 <10 Sum >C12-C35 <13 256 629 Sum C5-C35 n.d. 259 631 TOC 1.87 0.429 0.374 1.89 1.01 2.73 3.67 1.63 1.01 5.73 4.41 Tabell 11 forts. Oljeforbindelser (mg/kg tørrstoff). Parameter 14.3 21.1 21.2 21.3 21.4 21.5 21.6 12.1 12.2 12.3 12.4 olje >C10-C12 <2 <2 <2 <2 <2 <2 <2 4 <2 <2 <2 olje >C12-C16 <3 <3 <3 <3 <3 9 <3 66 <3 <3 <3 olje >C16-C35 44 37 41 82 29 53 409 595 29 127 99 TOC 0.417 0.242 0.37 0.727 0.566 0.425 2.36 0.474 0.32 0.793 0.865 24 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

5. Konklusjoner Miljøtilstanden ved Huken pukkverk kan karakteriseres av følgende: Grunnvannet har lave verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter, unntatt funn av to klororganiske forbindelser i lave konsentrasjoner i begge brønnene Bekkeprøvene har lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter, men noe forhøyde konsentrasjoner av tungmetaller, også oppstrøms Huken, noe som skyldes mineralogien i området Jordprøvene har lavt vanninnhold og innhold av TOC, og lave konsentrasjoner av tungmetaller Jordprøvene viser stedvis forhøyde konsentrasjoner av oljeforbindelser (klasse 4) Det er ingen påvisning av spredning av oljeforbindelser Masser med oljeforurensing kan behandles lokalt 25

6. Referanser Bakke, T. et al., 2007. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. Klif, TA- 2230/2007, 65 s. Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009, Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. vannportalen@dirnat.no, 181 s. Folkehelsa, 2005. Veileder til drikkevannsforskriften. Fås ved henvendelse til drikkevann@mattilsynet.no. 62 s. Hansen, H.J., Danielsberg, A. 2009. Tilstandsklasser for forurenset grunn. Klif-rapport TA- 2553/2009, 27 s. Jakob, L., Amundsen, C.E. 2010. Forslag til terskelverdier for forurensende stoffer i norsk grunnvann. Bakgrunn for valg av stoffer og konsentrasjonsnivåer. Bioforsk-rapport 5 (138), 49 s. Kvamsdal, L.O. 1999. Mineralene fra Huken pukkverk i Oslo. STEIN Nr. 4, 26. årgang, 14-48. Oftedahl, C. 1980. Norges geologi. En oversikt over norges regionalgeologi. Studentutgave, NTH, Trondheim, 200 s. SFT. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA-1468, Statens forurensningstilsyn, Pb. 8100 Dep., 0032 Oslo, 31 s. Sweco, 2012 a. Huken pukk- og asfaltverk, miljøovervåkning. Notat 169170-2012-1. Sweco, 2012 b. Huken pukk- og asfaltverk, miljøovervåkning. Notat 169170-2012-2 Sweco, 2012 c. Huken pukk- og asfaltverk, miljøovervåkning. Notat 169170-2012-3. 26 Haarstad, K. Bioforskrapport 8 (66) 2013

7. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Oversiktsbilder 2 Bilder fra prøvetakingen 3 Kart med prøvepunkter 4 Koordinater og høyder 5 Vanninnhold 6 Rekvisisjon 8 Analysebevis 7a Vannprøver 7b Jordprøver ALS 7c Jordprøver XRF 27