JESSHEIM PANORAMA STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Ø. M. Fjeld Utvikling AS Rapporttype Støyutredning Revisjon / Dato 01 / 2014-03-12 JESSHEIM PANORAMA STØYUTREDNING

JESSHEIM PANORAMA STØYUTREDNING Oppdrag 1131531 Revisjon/Dato 01/2014-03-13 Utført av Christian Magnusson Kontrollert av Jan Olav Owren Godkjent av Christian Magnusson Beskrivelse Støyutredning Ref. CMAOSL

STØYUTREDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 5 2. Innledning 6 3. Definisjoner 6 4. Krav og retningslinjer 6 5. Beregningsmetode og grunnlag 9 5.1 Trafikkdata 9 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell 9 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere 9 6. Resultater 11 6.1 Støysonekart og fasadenivåer 11 7. Vurderinger 14 7.1 Avbøtende tiltak. 14 7.1.1 Skjerming på balkonger og terrasser 15 7.1.2 Dokumentasjon for å oppfylle krav til innendørs støynivå etter TEK 16 7.1.3 Balansert ventilasjon 19 7.1.4 Gjennomgående boenheter 19 7.1.5 Minimum 50 % av soverom og oppholdsrom skal vende mot stille side. 19 8. Appendiks 20 8.1 Miljø 20 8.2 Støy en kort innføring 20 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 2 Viser fremtidig situasjon 2033, beregningshøyde 4 meter... 11 Figur 3 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 102.... 12 Figur 4 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 100.... 12 Figur 5 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 98.... 13 Figur 6 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 98 vest.... 13 Figur 7 Viser planlagte uteoppholdsarealer ved Jessheim Panorama... 14 Figur 8 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 2 4... 15 Figur 9 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 5.... 15 Figur 10 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 6.... 16 Figur 11 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 7... 16 Figur 12 Viser beregnede soverom... 17

STØYUTREDNING VEDLEGG Vedlegg VEDLEGG 1: FREMTIDIG SITUASJON 2033 STØYSONEKART 4 m VEDLEGG 2: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 102 VEDLEGG 3: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 100 VEDLEGG 4: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 98 VEDLEGG 5: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 98 VEST VEDLEGG 6: FREMTIDIG SITUASJON 2033 STØYSONEKART 1,7 m

STØYUTREDNING 5 (21) 1. SAMMENDRAG Beregninger, vist i vedlegg 1 og figur 2, viser at bebyggelsen ligger i gul og delvis rød sone med en stille side (hvit sone) på baksiden av byggene vendt vekk fra Fv 454 (Trondheimsveien). Våre beregninger, vist i vedlegg 2-5 og figur 3 6, viser at fasader vendt mot Trondheimsveien ligger i rød og gul sone med L den -verdier fra 55-70 db. Dette utløser en avvikssituasjon da hele fasadevegg mot Trondheimsveien har nivåer over L den 55 db, som må løses med avbøtende tiltak. Planlagte uteoppholdsarealer, som vist i figur 7, ligger i hvit sone ved en prognosert situasjon uten avbøtende tiltak. Det vil ikke være behov for ytterligere tiltak for å tilfredsstille uteoppholdsareal henhold til T-1442. Av avbøtende tiltak er det utført vurderinger av: Tett rekkverk på balkonger. På bygg hvor det planlegges for uteoppholdsarealer på balkonger og takterrasser vendt ut mot Fv 454 (Trondheimsveien), må disse utføres med tett rekkverk (transparent plexiglass eller tilsvarende) med minimum høyde 1,7 meter Beregninger av innendørs støynivå. Fasadevegg må forsterkes med dobbelt gipslag innvendig og GU plate (på utsiden), samt glasskonstruksjoner med lyddemping gjengitt i tabell 8 Balansert ventilasjon. Gjennomgående boenheter. 50 % av rom for støyfølsomt på stille side.

STØYUTREDNING 6 (21) 2. INNLEDNING I forbindelse med planlagt utbygging av Jessheim Panorama er, seksjon for akustikk, engasjert av Ø.M. Fjeld Utvikling AS for å foreta en støyutredning for detaljregulering. Rapporten har til hensikt å kartlegge utendørs støynivå på tomten i henhold til T-1442, å gi orienterende verdier på forventet innendørs nivå og eventuelle tiltak på fasadevegger. Oppdraget er gjennomført med tegningsgrunnlag fra arkitekt i form av digitalt kartgrunnlag situasjonskart, plantegninger, fasadetegninger og perspektiver. 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 4. KRAV OG RETNINGSLINJER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2013). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA-2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

STØYUTREDNING 7 (21) LOVVERK FORSKRIF- TER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder.

STØYUTREDNING 8 (21) Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 45 L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

STØYUTREDNING 9 (21) 5. 5.1 BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon 10-20 år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 2040. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikktall er hentet fra Nasjonal vegdatabase NVDB 123 versjon 3.8.39.0. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget ÅDT ÅDT Timetrafikk (kjt/t) Andel Farts begrensning Veilinje 2012 2032 Dag Kveld Natt tunge FV 454 7 000 10 650 657 426 133 5 % 50 km/t FV 178 5 500 8 400 518 336 105 5 % 50 km/t 5.2 5.3 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Alle veilinjer med høyde og bredde for de ulike traseene er modellert i separate modeller. For bebyggelse er det skilt mellom støyfølsom bebyggelse og andre bygninger. Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.1. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

STØYUTREDNING 10 (21) Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1 db 1000 m 4 m og 1,7 m 5 x 5 m Alle etasjer

STØYUTREDNING 11 (21) 6. 6.1 RESULTATER Støysonekart og fasadenivåer Det er gjennomført støyberegninger med basis i trafikkgrunnlag og beskrivelser over. Figurene under viser støysonekart for det aktuelle området med soneinndeling slik som angitt i T-1442 (hvit, gul og rød støysone), samt fasadeberegninger vist som L den, L p, Aeq, 24h og L p,afmax. Større og mer lesbare versjoner av figurene er vedlagt denne rapporten. Figur 2 Viser fremtidig situasjon 2033, beregningshøyde 4 meter

STØYUTREDNING 12 (21) Figur 3 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 102. Figur 4 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 100.

STØYUTREDNING 13 (21) Figur 5 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 98. Figur 6 Viser støysonekart, og punktberegninger på fasade vist som L den (1.kolonne), L p,aeq,24h og L p,afmax for Trondheimsveien 98 vest.

STØYUTREDNING 14 (21) 7. VURDERINGER Som det fremkommer av tabell 2, så anbefales det at støynivået på uteplass og utenfor vinduer i rom for støyfølsomt bruk ikke overskrider L den 55 db. Beregninger, vist i vedlegg 1 og figur 2, viser at bebyggelsen ligger i gul og delvis rød sone med en stille side (hvit sone) på baksiden av byggene vendt vekk fra Fv 454 (Trondheimsveien). Våre beregninger, vist i vedlegg 2-5 og figur 3 6, viser at fasader vendt mot Trondheimsveien ligger i rød og gul sone med L den verdier fra 55-68 db. Dette utløser en avvikssituasjon da hele fasadevegg mot Trondheimsveien har nivåer over L den 55 db, og må løses med avbøtende tiltak. Planlagte uteoppholdsarealer, som vist i figur 7 nedenfor, ligger i hvit sone ved en prognosert situasjon uten avbøtende tiltak. I henhold til T-1442, må grenseverdien for uteplass være tilfredsstilt for et nærområde som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Dette bør ligge i tilknytning til bygningene Det vil ikke være behov for ytterligere avbøtende tiltak for å tilfredsstille uteoppholdsareal henhold til T-1442. Figur 7 Viser planlagte uteoppholdsarealer ved Jessheim Panorama 7.1 Avbøtende tiltak. Retningslinjen T-1442 åpner for avvik fra støygrensene i gul og rød sone i sentrumsområder og kollektivknutepunkter i byer og tettsteder. Ullensaker kommune har utarbeidet en kommunedelplan for planområder hvor det tillates nyetablering av bebyggelse i rød og gul sone forutsatt at det fremvises dokumentasjon på tiltak. Det opplyses fra oppdragsgiver at denne i skrivende stund ikke er vedtatt og gjort juridisk bindende. Kapittelet vil videre svare for avbøtende tiltak for å oppfylle noen av bestemmelsene i kommunedelplanens 9 Støy.

STØYUTREDNING 15 (21) 7.1.1 Skjerming på balkonger og terrasser På bygg hvor det planlegges for uteoppholdsarealer på balkonger og takterrasser vendt ut mot Fv 454 (Trondheimsveien), må disse utføres med tett rekkverk (transparent plexiglass eller tilsvarende) med minimum høyde 1,7 meter. Dette gjelder særlig for bygget i Trondheimsveien 102 som har større balkonger delvis vendt mot fylkesveien. Figur 8 11 nedenfor viser anbefalt plassering av tette rekkverk som avbøtende tiltak for å tilfredsstille støygrense L den 55 db. Figur 8 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 2 4 Figur 9 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 5.

STØYUTREDNING 16 (21) Figur 10 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 6. Figur 11 Viser anbefalt plassering av tette rekkverk for plan 7 7.1.2 Dokumentasjon for å oppfylle krav til innendørs støynivå etter TEK Det er beregnet innendørs støynivå etter beregningsmetoden gitt i Byggforsk Håndbok 47. Alle beregninger forutsetter TEK10 klimavegger med minimum lab. målt demping på R w + C tr 40 db. For glasskonstruksjoner er det forutsatt minimum lab. målt demping på R w + C tr 32 db (standard glass som tilfredsstiller energikrav i TEK10)- For glasskonstruksjoner er typiske reduksjonstall for vinduer følgende: 4-12-4(mm): R w + C tr = 28 db 6-15-4(mm): R w + C tr = 31 db 6-18-4/1/6(laminert, mm): R w + C tr = 36 db

STØYUTREDNING 17 (21) Det er beregnet innendørs støynivå på fire ulike soverom vist i figur nedenfor og med tre ulike vindusdimensjoner: V 1 : 1,4 x 1,8 = 2,5 m 2 V 2 : 1,4 x 2,0 = 2,8 m 2 V 3 : 1,4 x 1,5 = 2,1 m 2 1 2 3 4 Figur 12 Viser beregnede soverom Tabell 7 Oversikt over inngangsdata for beregning av innendørsnivå. Soverom Volum (m 3 ) Skilleflate 1 (m 2 ) Skilleflate 2 (m 2 ) Vindustype 1 36 7,2* 12 V 1 og V 2 2 24 6,7* - V 3 3 21 5,8* - V 3 4 22 6,2* - V 3 *Totalt areal av hele skilleflaten. Beregnet skilleflate gjøres med fratrekk vindusareal. Soverommenes volum og skilleflateareal anses som representativt for alle bygg og etasjer. Tabell 8 nedenfor viser utendørs ekvivalentnivåer L p, Aeq, 24, (frittfeltsverdier, ekskludert fasaderefleksjoner), og innendørsnivåer L p, Aeq, 24 før og etter eventuelle tiltak. Generelt bør det gjøres fasadetiltak i alle soverom vendt mot Trondheimsveien. For Trondheimsveien 102 vil det være tilstrekkelig å gjøre fasadetiltak i de tre nærmeste leilighetene vendt mot fylkesveien. Fasadevegg må forsterkes med dobbelt gipslag innvendig og GU plate på utsiden, og med glasskonstruksjoner med lyddemping gjengitt i tabell 8. Forutsatt at klimavegg bygges som standardvegg med 148+48 mm stenderverk og 150+50 mm isolasjon eller mer.

STØYUTREDNING 18 (21) Tabell 8 Viser fasadetiltak Trondheimsveien 100 Type rom Utendørs støynivå (db) Innendørs støynivå før tiltak Innendørs støynivå etter tiltak Plan 2 Tiltak Soverom 1 65/60* 33 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 2 65 33 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 3 65 34 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon R w + C 2 38 db. Soverom 4 65 34 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon R w + C 2 38 db. Plan 3 Soverom 1 64/60* 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 2 64 32 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 3 64 33 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon R w + C 2 38 db. Soverom 4 64 33 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon R w + C 2 38 db. Plan 4 Soverom 1 64/59* 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 2 64 32 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 3 64 33 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon R w + C 2 38 db. Soverom 4 64 33 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon R w + C 2 38 db. Plan 5 Soverom 1 63/59 30 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 2 63 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 3 63 32 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 4 63 32 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Plan 6 Soverom 2 62 30 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 3 62 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 4 62 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Plan 7 Soverom 2 62 30 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 3 62 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon Soverom 4 62 31 db 30 db Fasadevegg R w + C 2 48 db. Glasskonstruskjon

STØYUTREDNING 19 (21) *Fasadenivå på to skilleflater. Forside/gavlside. Vi anser ikke maksimalnivåer mellom 23 07 å være dimensjonerende da det er ventet nokså begrensede passeringer av tungtrafikk nattestid og mindre enn 10 hendelser pr.natt. Det anbefales likevel at kontrollberegninger utføres i neste planfase. Det bemerkes at det generelt må gjøres en videre vurdering av lydisolerende glasskonstruksjoner i neste planfase. 7.1.3 Balansert ventilasjon Det opplyses fra oppdragsgiver at prosjektet planlegges med balansert ventilasjon i rom for støyfølsomt bruk. 7.1.4 Gjennomgående boenheter Prosjektet er planlagt med gjennomgående boenheter. Der dette ikke er tilfelle er leiligheter plassert på stille side. 7.1.5 Minimum 50 % av soverom og oppholdsrom skal vende mot stille side. De fleste boenheter har rom til støyfølsomt bruk plassert på mot støyende fasade. Det er utført en rekke revideringer av planløsning og det henvises til oppdragsgivers egne kommentarer vedrørende dette tiltaket.

STØYUTREDNING 20 (21) 8. 8.1 8.2 APPENDIKS Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 9. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 9 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/

VEDLEGG VEDLEGG 1: FREMTIDIG SITUASJON 2033 STØYSONEKART 4 M VEDLEGG 2: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 102 VEDLEGG 3: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 100 VEDLEGG 4: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 98 VEDLEGG 5: FASADEBEREGNINGER TRONDHEIMSVEIEN 98 VEST VEDLEGG 6: FREMTIDIG SITUASJON 2033 STØYSONEKART 1,7 M 6-1

Støysonekart - Jessheim Panorama Fremtidig situasjon (2033) VEDLEGG 1 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå veitrafikk L den db(a) 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Jessheim Panorama Lengdeskala 1:1000 0 5 10 20 30 m Dato: 04.10.2013 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og fasadenivåer - Jessheim Panorama - Trondheimsveien 102 Fremtidig situasjon (2033). Viser fasadeberegninger i alle etasjer vist som L den, L p,aeq24h og L p,afmax VEDLEGG 2 1 38 34 55 2 39 36 55 3 42 38 55 4 44 40 55 5 47 43 55 6 53 49 58 1 40 36 53 2 42 38 55 3 44 41 55 4 46 42 55 5 48 44 55 6 50 47 56 1 49 45 64 2 52 49 68 3 53 50 67 4 54 51 67 5 55 52 67 6 56 53 67 1 51 47 66 2 54 50 69 3 55 51 69 4 56 52 69 5 56 53 69 6 58 55 69 13 12 14 1 11 2 10 3 1 52 49 70 2 55 52 71 3 56 53 71 4 57 54 71 5 58 54 71 6 60 56 70 9 4 8 7 5 6 1 57 54 74 2 57 54 74 3 58 55 74 4 58 55 73 5 59 56 73 6 61 57 73 1 67 63 81 2 67 63 80 3 66 63 79 4 66 63 78 5 66 62 77 6 65 62 76 1 67 63 81 2 67 63 81 3 66 63 80 4 66 62 78 5 65 62 77 6 65 61 76 1 62 58 78 2 62 58 78 3 61 58 77 4 61 58 76 5 62 58 76 6 62 59 75 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den, L eq Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 6,5-23 m Støykilder: vegtrafikk Støynivå fremtidig (2033) L den db(a) 55 < <= 65 65 < 1 46 43 65 2 49 46 68 3 51 47 68 4 51 48 68 5 52 48 68 6 53 49 68 1 48 44 67 2 51 47 70 3 53 49 70 4 53 50 70 5 53 50 69 6 55 51 69 1 51 48 71 2 55 52 72 3 57 53 72 4 56 53 72 5 56 53 71 6 57 53 71 1 54 51 75 2 59 56 75 3 59 56 75 4 59 55 74 5 59 55 74 6 59 55 73 1 60 57 80 2 62 59 79 3 62 58 79 4 61 58 78 5 61 57 77 6 61 57 76 Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Fasadepunkt 1 57 50 2 58 51 Level table 3 59 52 Lengdeskala 1:1200 0 5 10 20 30 40 m Dato: 04.10.2013 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og fasadenivåer - Jessheim Panorama - Trondheimsveien 100 Fremtidig situasjon (2033). Viser fasadeberegninger i alle etasjer vist som L den, L p,aeq24h og L p,afmax VEDLEGG 3 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den, L eq Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 6,5-23 m Støykilder: vegtrafikk 1 43 39 57 2 44 41 57 3 45 42 57 4 46 43 57 5 48 44 57 6 51 48 58 1 44 40 56 2 46 42 57 3 46 43 58 4 47 43 58 5 48 45 58 6 51 47 58 1 46 42 58 2 48 44 58 3 48 45 58 4 49 45 58 5 50 46 58 6 51 47 58 1 46 42 57 2 48 45 58 3 49 45 59 4 49 46 59 5 50 47 59 6 52 48 59 1 54 50 73 2 57 54 74 3 58 55 73 4 58 54 73 5 58 54 73 6 58 54 72 9 8 1 44 41 58 2 49 45 59 3 49 46 59 4 50 46 59 5 51 47 59 6 52 49 59 7 6 5 4 1 59 55 77 2 61 58 77 3 61 57 77 4 61 57 76 5 60 57 75 6 61 57 75 10 12 11 3 1 55 51 78 2 60 57 77 3 60 57 77 4 60 56 76 5 60 56 75 6 59 56 75 1 68 65 85 2 68 64 84 3 67 63 82 4 66 63 80 5 65 62 78 6 66 62 77 1 70 66 87 2 69 66 84 3 68 65 82 4 68 64 80 5 67 63 79 6 66 63 77 1 69 66 87 2 69 65 84 3 68 65 82 4 67 64 80 5 67 63 79 6 66 63 77 2 1 70 66 87 2 69 66 84 1 3 68 65 82 4 68 64 80 5 67 63 79 6 66 63 77 Støynivå fremtidig (2033) L den db(a) 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Fasadepunkt 1 57 50 2 58 51 Level table 3 59 52 1 Facade point 2 Facade point with confl Lengdeskala 1:1200 0 5 10 20 30 40 m Dato: 04.10.2013 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og fasadenivåer - Jessheim Panorama - Trondheimsveien 98 Fremtidig situasjon (2033). Viser fasadeberegninger i alle etasjer vist som L den, L p,aeq24h og L p,afmax VEDLEGG 4 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den, L eq Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 6,5-23 m Støykilder: vegtrafikk Støynivå fremtidig (2033) L den db(a) 55 < <= 65 65 < 1 47 44 59 2 50 47 59 3 51 47 59 4 51 48 59 5 52 48 59 6 52 49 60 1 49 45 60 2 50 47 60 3 51 47 60 4 51 48 60 5 52 48 61 6 52 48 60 1 51 47 64 2 52 48 65 3 52 49 67 4 51 48 61 5 51 48 61 6 52 49 61 1 43 40 68 2 57 54 74 3 58 54 76 4 58 54 75 5 57 54 75 6 57 54 74 1 52 48 65 2 53 49 66 3 54 50 68 4 52 48 61 5 52 48 61 6 53 50 61 7 8 6 5 4 1 2 3 10 1 70 67 88 2 70 66 85 3 69 65 83 4 68 65 81 5 67 64 79 6 67 63 78 1 61 58 79 2 62 59 79 3 62 59 78 4 62 58 77 5 61 58 77 6 61 58 76 1 71 67 88 2 70 66 86 3 69 66 83 4 68 65 81 5 67 64 79 6 67 63 78 1 71 68 89 2 70 67 86 3 69 66 84 4 68 65 81 5 67 64 79 6 67 63 78 Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Fasadepunkt 1 57 50 2 58 51 Level table 3 59 52 Lengdeskala 1:1200 0 5 10 20 30 40 m Dato: 04.10.2013 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og fasadenivåer - Jessheim Panorama - Trondheimsveien 98 vest Fremtidig situasjon (2033). Viser fasadeberegninger i alle etasjer vist som L den, L p,aeq24h og L p,afmax VEDLEGG 5 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den, L eq Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 6,5-23 m Støykilder: vegtrafikk Støynivå fremtidig (2033) L den db(a) 55 < <= 65 65 < 1 49 45 58 2 51 47 60 3 53 49 60 4 53 50 61 5 54 50 63 6 54 51 67 1 49 45 59 2 51 47 60 3 53 49 61 4 53 50 61 5 53 50 63 6 54 50 66 1 49 45 60 2 51 47 61 3 52 49 61 4 53 49 61 5 53 50 61 6 54 50 61 2 3 4 5 6 1 Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Fasadepunkt 1 57 50 2 58 51 Level table 3 59 52 1 48 45 60 2 50 46 61 3 52 49 61 4 53 49 61 5 53 50 61 6 54 51 63 1 50 46 62 2 51 47 62 3 53 50 62 4 54 51 62 5 55 52 62 6 55 52 66 1 52 48 62 2 53 49 62 3 54 50 63 4 54 51 63 5 55 52 63 6 57 54 70 Lengdeskala 1:1200 0 5 10 20 30 40 m Dato: 04.10.2013 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart - Jessheim Panorama Fremtidig situasjon (2033) VEDLEGG 6 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,7 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå veitrafikk L den db(a) 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Jessheim Panorama Lengdeskala 1:1000 0 5 10 20 30 m Dato: 04.10.2013 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01