for HASUNDGOT KUNSTGRESSBANE UTARBEIDET AV: Sivilingeniør SVEN AUNE AS Postboks 973 8001 Bodø PÅ OPPDRAG FRA: Fotball 6065 Ulsteinvik
Hasundgot Kunstgressbane Side 1 Innholdsfortegnelse Side FORORD... 3 1. EKSISTERENDE ANLEGG... 3 1.1 Hasundgot Grasbane...3 1.2 Banestørrelser...3 1.3 Baneoppbygging...3 1.4 Overvann og drenering...3 2. GRUNNLAGSDATA... 4 2.1 Reguleringsmessige forhold...4 2.2 Klimadata...4 2.3 Grunnforhold...4 2.4 Tildelte spillemidler...4 3. BANEUTBYGGING... 4 3.1 Plassering av banen...4 3.2 Adkomst og parkering...4 3.3 Publikumsarealer...5 3.4 Sikkerhetssoner...5 3.5 Gjerder...5 4. KRAV TIL KUNSTGRESSBANER... 5 4.1 Krav til overbygning...5 4.2 Krav til drenering...5 4.3 Krav til spillebane og sikkerhetssoner...5 4.4 Krav til flomlysanlegg...6 5. KRAV TIL KUNSTGRESSDEKKER... 6 5.1 2. generasjons kunstgress; Sandfylt kunstgress...6 5.2 3. generasjons kunstgress; Gummifylt kunstgress...6 5.3 Nye normer NFF...6 5.4 Kunstgress for breddefotball eller toppfotball...7 5.5 Kvalitet...7 5.6 Valg av kunstgresskvalitet...7 6. OVERVANN OG DRENERING... 8 6.1 Eksisterende anlegg...8 6.2 Drenering...8 6.3 Overvann...8 6.4 Trekkrør lysanlegg...8 7. BANEOPPBYGGING... 8 7.1 Grunnforhold...8 7.2 Gravenivå - traubunn...9 7.3 Drenerende sjikt/avretting...9 7.4 Bærelag/avretting...9 7.5 Fall/overhøyde...9 7.6 Sikkerhetssone...9 8. LYSANLEGG... 9 8.1 Flomlysanlegg...9
Hasundgot Kunstgressbane Side 2 9. DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 10 9.1 Vedlikeholdsrutiner sommer...10 9.2 Driftskostnader sommer...10 9.3 Vedlikeholdsrutiner vinter...11 9.4 Driftskostnader flomlysanlegg...11 9.5 Levetid kunstgress...11 9.6 Avskrivninger...11 10. ANLEGGSKOSTNADER... 12 10.1 Generelt...12 10.2 Grunnarbeider...12 10.3 Kunstgressdekke...13 10.4 Flomlysanlegg...13 10.5 Kostnadssammendrag og spillemidler...14 11. GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN... 14 11.1 Endringer av standard konkurransegrunnlag...14 11.2 Anleggstekniske forhold...14 11.3 Egeninnsats...15 12. TEGNINGER... 15 12.1 Tegningsliste...15 Vedlegg: 1. Lysberegninger fra Philips Lys AS... 16 27 2. Tegninger i henhold til tegningsliste.......... 28 39
Hasundgot Kunstgressbane Side 3 FORORD Sivilingeniør Sven Aune AS er engasjert av til å utarbeide et forprosjekt for ombygging av gressbanen på Hasundgot til bane med kunstgressdekke og lysanlegg. Rapporten kan benyttes direkte som vedlegg 1 og 2 ved søknad om spillemidler. Rapporten er utarbeidet av sivilingeniør Sven Aune. Bodø 9. januar 2009 Sven Aune 1. EKSISTERENDE ANLEGG 1.1 Hasundgot Grasbane Hasundgot Grasbane ligger på øya Dimna rett sør for Ulsteinvik sentrum i Ulstein Kommune. Hasundgot Grasbane ble anlagt tidlig på 80-tallet og består av en fotballbane med naturgress, en 7-er ban med grusdekke, en Binge med kunstgressdekke og s klubbhus med møterom og garderobeanlegg. 1.2 Banestørrelser Grasbanen ble anlagt med en spillebane på 64 x 100 m. For og få plass til en 7- er bane med grusdekke sørvest for banen, er grasbanen blitt flyttet ca 15 m mot nordøst og spillebanen er redusert til 64 x 96 m. 7-er banen har en spilleflate på ca 30 x 60 m. Nordøst for grasbanen ligger en Binge med kunstgress med en størrelse på 13 x 21 m. Grasbanen var opprinnelig planlagt med en 350 m lang rundløpebane for friidrett. 7-er banen har et mindre lysanlegg. 1.3 Baneoppbygging Anlegget ble etablert på uberørt grunn. Myr, torv og vegetasjonsdekke ble fjernet før traubunn ble etablert delvis ved intern masseflytting og delvis med tilførte grusmasser. Tegninger av eksisterende anlegg viser at det ble lagt drensrør på tvers av banen med c-c 6 m og et drenslag av velgradert grus med tykkelse 30 cm med et 10 cm tykt vekstsjikt av mold. Banen ble tilsådd på tradisjonelt vis. Banen ble planlagt med en overhøyde på 1 %. 1.4 Overvann og drenering Vedlagt tegning nr. 4 viser overvanns- og drenssystemet i eksisterende bane. Det ble lagt sugedrens med Ø50 mm med avstand 6 m på tvers av gressbanen. Sugedrensen ble tilkoplet en samledrens med Ø100 mm utenfor banens langsider. Ledninger for samledrens ble koplet til kummer, og overvannet ble ledet ut av banen mot nord via et betongrør med Ø200 mm (8 ). Tegninger viser at det ble planlagt satt ned 4 kummer utenfor hver langside, samt 2 kummer bak hvert mål. Drenssystemet har vist seg å fungere godt, og det er kun et lite parti på banen der det tidvis blir observert overflatevann på gressbanen.
Hasundgot Kunstgressbane Side 4 2. GRUNNLAGSDATA 2.1 Reguleringsmessige forhold Området er regulert til idrettsformål og eies av et. Eiendommen har g.nr./b.nr. 29/45, 29/109 og 29/127. 2.2 Klimadata Ulstein kommune med målestasjon 59590 Ulsteinvik, har en årsnedbør på 2075 mm. De største nedbørsmengdene kommer i september med 272 mm nedbør pr. måned. De tørreste månedene er april til juni med ca 100 mm nedbør. Midlere årsmiddeltemperatur er +7,0 o C. Frostmengdene for 10-årsvinteren er F 10 = 2.000 h o C. På bar mark uten isolasjon er teledybden for 100-års vinteren i Ulstein kommune ca 0,9 m i grusmasser. Et snødekke på 20-25 cm vil redusere frostmengdene med ca 50 %. Idrettsanlegget på Dimna ligger på ca kote 36 m og vil trolig ha et klima på gjennomsnittet for Ulstein Kommune. 2.3 Grunnforhold Det ble foretatt bonitering av området da banen ble anlagt. Vedlagt tegninger av eksisterende anlegg viser registrerte dybder til fjell. Banen ble anlagt ved at myr, torv og vegetasjonsdekke ble fjernet før traubunn ble etablert delvis ved intern masseflytting og delvis med tilførte grusmasser. Med de frostmengdene som er i distriktet og de erfaringene som er gjort gjennom driften av eksisterende grasbane, antas det at det ikke er behov for telesikring eller masseutskifting i baneområdet. Det er heller ikke registrert telehiv i eksisterende grasbane. 2.4 Tildelte spillemidler Det er tidligere bevilget spillemidler til ; til grasbanen og til klubbhuset med til sammen 911.000 kr fordelt på 441.000 kr til grasbanen og 490.000 kr til klubbhuset. Idrettslaget mottok 200.000 kr i 1983 og 221.000 kr i 1984 til grasbanen. Til klubbhuset ble det bevilget 300.000 kr i 1986, 100.000 kr i 1987 og 90.000 kr i 1989. 3. BANEUTBYGGING 3.1 Plassering av banen Kunstgressbanen er foreslått plassert 5 m fra Bingen som ligger nord for grasbanen. Banen er trukket ca 2 m nærmere tribunen som ligger på sørøstre langside. Dette på grunn av eksisterende ledninger og kummer langs banens nordvestre langside, som da blir liggende i asfaltarealet utenfor kunstgresset. Kummer langs sørøstre langside må flyttes 4 m nærmere tribunen. Med denne plasseringen vil kunstgressbanen beskjære 7-er banen i sørvest med ca 7 m. 3.2 Adkomst og parkering Adkomst og parkering vil bli som i dag med parkering sør for klubbhuset. Det er i dag relativt gode parkeringsforhold ved klubbhuset, men en må være oppmerksom på at en kunstgressbane vil få langt flere brukstimer og være langt mer attraktiv enn en gressbane. Behovet for parkering derfor trolig vil øke noe i forhold til dagens situasjon.
Hasundgot Kunstgressbane Side 5 3.3 Publikumsarealer Sørøst for banen er det i dag opparbeidet en mindre tribune. Her er det om ønskelig plass til å utvide tribuneanlegget. Dette er ikke vist på planene og er heller ikke tatt med i kostnadsoverslaget. 3.4 Sikkerhetssoner Fotballforbundets krav til sikkerhetssoner rundt banen må oppfylles. Det skal ikke være fysisk hinder nærmere enn 4 m utenfor langsidene og 5 m utenfor mållinjene. Lysmaster, gjerder, fangnett og innbytterbenker må derfor plasseres utenfor sikkerhetssonen. Innbytterbenker foreslås plassert utenfor sørøstre langside (mot klubbhuset og tribunen). 3.5 Gjerder Det er ikke absolutt påkrevet med et gjerde rundt en kunstgressbane, men uønsket motorisert ferdsel inne på kunstgressdekket må hindres. Det bør derfor settes opp et gjerde eller et stengsel langs sørvestre kortside mot 7-er banen. Det anlegges en låsbar port eller bom i gjerdet for adkomst for vedlikeholdsutstyr. Gjerde langs sørvestre kortside er derfor medtatt i kostnadsoverslaget. 4. KRAV TIL KUNSTGRESSBANER 4.1 Krav til overbygning Det stilles strenge krav til overflatejevnhet på kunstgressbaner. Det tillates ikke større overflateavvik enn ± 10 mm på 3 m rettholt på ferdig lagt kunstgressdekke. For å sikre god jevnhet på baneoverflaten, bør det ikke forekomme setninger i banen. Selve baneoppbyggingen må også bestå av godt drenerende, ikke telefarlige og setningsfrie masser. For anlegg til breddefotball kan det aksepteres noe telehiv i spillebanen om våren. 4.2 Krav til drenering Det er krav til god drenering av kunstgressbaner. Kravet til selve kunstgressdekket er at en 180 mm vannsøyle over en begrenset flate skal kunne ledes ned gjennom kunstgressdekket i løpet av 60 minutter. Det er derfor viktig av banens overbygning også bygges opp av godt drenerende masser, og nedlegging av et drenssystem. Dersom grunnen er selvdrenerende, kan sugedrenering utgå. 4.3 Krav til spillebane og sikkerhetssoner Kravet til banestørrelse avhenger av i hvilken divisjon banen skal benyttes. Kravet til sikkerhetssoner derimot gjelder for alle baner der det spilles organisert fotball. For 4. divisjon og lavere er kravet at spillebanen skal være minimum 45 x 90 m. Fra og med 3. divisjon herrer og lavere kan fotballkretsen stille krav til spillebanens størrelse og kvalitet. Som regel settes kravet til minimum 60 x 100 m. Ved seriespill i høyere divisjoner, er kravet at spillebanen skal være minimum 64 x 100 m. NFF anbefaler at kunstgressbaner anlegges med en spillebane på 64 x 100 m dersom det er arealer til det. Uansett banestørrelse er det krav om at det i tillegg til spillebanen skal være et areal med samme dekke som spillebanen 2 m utenfor sidelinjen og 3 m utenfor kortlinjen. Videre er det krav om at det skal være en sikkerhetssone utenfor spillebanen; 4 m utenfor sidelinjene og 5 m utenfor kortlinjene. I dette området skal det ikke være fysisk hinder slik som flomlysmaster, innbytter-benker, reklameskilt, tilskuere, vegetasjon, sperregjerder og lignende.
Hasundgot Kunstgressbane Side 6 4.4 Krav til flomlysanlegg Ved bygging av kunstgressbaner for breddefotball anbefaler NFF et flomlysanlegg med en belysningsstyrke på 200 lux med en jevnhet på 0,6. Dette vil tilfredsstille kravet til konkurranser på mellomnivå som har middels store tilskuermengder med middels lange synsavstander (belysningsklasse II). For konkurranser på lavt nivå som vanligvis ikke har tilskuere samt til generell trening, er det tilstrekkelig med en belysningsstyrke på 75 lux med en jevnhet på 0,5. 5. KRAV TIL KUNSTGRESSDEKKER 5.1 2. generasjons kunstgress; Sandfylt kunstgress Sandfylt kunstgress har vært på markedet siden 1989 og ble siste gang lagt i 1999 da de nye gummifylte systemene ble introdusert i markedet. I sandfylte systemer var fiberlengden 30 35 mm og kunstgresset ble alltid lagt på en utstøpt gummipad. Sandfylt kunstgress tillates fortsatt brukt som underlag for breddefotball. 5.2 3. generasjons kunstgress; Gummifylt kunstgress Gummifylt kunstgress ble første gang lagt i Norge i 1999. For breddefotball kan systemet legges direkte på et avrettet grusunderlag uten støtdempingssjikt. For anlegg for toppfotball, anbefaler NFF at det legges et støtdempingssjikt under kunstgresset. Kunstgress med gummifylling har en fiber som er lengre enn sandfylte systemer (40 60 mm mot 30 35 mm i sandfylte systemer). I kunstgresset legges det først et lag med sand av varierende tykkelse (7 15 mm). Deretter fylles kunstgresset med 20-30 mm løs gummigranulat (SBR), plastkuler (TPE) eller andre plastprodukter. Dersom det ikke legges støtdempingssjikt under kunstgresset, må hele kunstgressdekket skiftes ut ved rehabilitering av anlegget. Dersom det legges et støtdempende sjikt under kunstgresset, kan dette som regel benyttes om igjen ved rehabilitering av anlegget. 5.3 Nye normer NFF NFF s forbundsstyre har i brev datert 10.02.2003 orientert klubber og fotballkretser om følgende vedtak vedrørende kunstgress: 1. Vedrørende spill på kunstgress: Forbundsstyret mener kunstgress har så mange klare fordeler for norske klubber, og at utviklingen og den internasjonale anerkjennelsen av kunstgress nå har kommet sa langt, at det fra og med sesongen 2003 åpnes for bruk av kunstgress også i Tippeligaen. Vilkårene for spill i Tippeligaen, 1. divisjon menn og 2. divisjon menn, samt Toppserien og 1. divisjon kvinner er: Kun kunstgress som tilfredsstiller UEFA's standard kan benyttes. Spilleflaten skal godkjennes av NFF før hver sesong. Kunstgresset skal ligge på klubbens hovedbane, og skal benyttes i alle hjemmekamper. 2. Vedrørende nye anlegg: Forbundsstyret anbefaler at det for fremtiden bygges kunstgressanlegg.
Hasundgot Kunstgressbane Side 7 5.4 Kunstgress for breddefotball eller toppfotball Kultur- og Kirkedepartementet (som fordeler spillemidler) og NFF (som setter krav til spilleunderlag i obligatoriske kamper) har nå innført 2 klasser for kunstgress. En klasse beregnet på breddefotball (FIFA 1-star eller krav i henhold til Nordic Test Sertificate) og en klasse for toppfotball (FIFA 2-star). Forskjellen mellom de to er at FIFA 2-star har strengere krav til støtdemping, ballrefleksjon og ballrulle på ferdig lagt dekke. Kultur- og Kirkedepartementet (KKD) skiller ikke på klassene, og gir spillemidler uansett hvilken klasse som velges. For breddefotball: Kunstgress for breddefotball skal tilfredsstille funksjonskravene til Nordic Test Sertificate. Kunstgress som tilfredsstiller kravene i denne klassen, vil bli godkjent av NFF for kamper innen breddefotballen (opp til og med 3. divisjon for herrer og 2. divisjon for damer). For toppfotball: For kampavvikling i toppfotballen gjelder funksjonskravene til FIFA 2-star. En arena for toppfotball må velge "FIFA 2-star" kvalitet for å kunne avvikle kamper på kunstgress. I tillegg må sertifikatet fornyes hvert år etter at det er gjennomført en felttest av kunstgresset (gjelder tippeligaen og Adeccoligaen samt toppserien for kvinner). Funksjonskravene for FIFA 2-star er satt slik at det bør benyttes et støtdempingssjikt under kunstgresset. Et støtdempingssjikt fordyrer en kunstgressbane med anslagsvis 400-600.000 kr eks. mva. Støtdempingssjiktet kan enten bestå av prefabrikkerte matter eller et plasstøpt system. 5.5 Kvalitet De fleste kunstgresstyper som er på markedet i Norge i dag, har bruksmessige egenskaper som er tilnærmet lik en god gressbane, både i tørr og våt tilstand. Godkjente kunstgresstyper er i dag tillatt brukt som spilleunderlag i ale divisjoner i Norge og er også godkjent av FIFA til bruk ved internasjonale kamper. Det er i dag ca 10 leverandører som kan levere godkjente kunstgresstyper. NFF (Norges Fotballforbund) setter svært strenge krav til kvaliteten på kunstgressdekker. Intens bruk og krav om lang levetid med gode idrettsfunksjonelle egenskaper, stiller store krav til kunstfiberens slitestyrke (det gis ikke nye spillemidler til rehabilitering av kunstgressbaner før etter 10 år). Det svakeste punktet i selve kunstgressdekket har vært limskjøtene. Det anbefales at mest mulig av oppmerkingen leveres ferdig innvevd i kunstgresset (60 70 %). Resten av linjene skjæres inn i kunstgresset ved installasjon ved at 10 cm av backingen skjæres bort og nytt kunstgress limes inn. Det brukes i dag lim som også kan benyttes når det er fuktig, men limskjøtene er likevel det svakeste punktet i kunstgressdekket. Oppmerkingen bør derfor i størst mulig grad leveres innvevd fra fabrikken slik at lengden med limskjøter reduseres. 5.6 Valg av kunstgresskvalitet For Hasundgot kunstgressbane anbefales det å velge et kunstgressdekke som tilfredstiller kravene til breddefotball (Nordic Test Sertificate) med en banestørrelse som anbefalt av NFF på 64 x 100 m.
Hasundgot Kunstgressbane Side 8 6. OVERVANN OG DRENERING 6.1 Eksisterende anlegg Det forutsettes at eksisterende anlegg for overvann og drenering beholdes. Det bør foretas en tilstandskontroll av overvannsledningene ut fra banen, slik at en vet at disse er i god stand og vil fungere tilfredsstillende. Samledrensledningen langs nordvestre langside bør spyles og kummene inspiseres. Eventuelle sandfangkummer tømmes for sand. Samledrensledningen langs sørøstre langside vil utgå, og disse kummene skal fjernes. 6.2 Drenering Det er lagt sugedrens på tvers av banen med avstand c c 6 m og dimensjon 50 mm. Sugedrensen er lagt med samme fall som ferdig baneoverflate; 1 %. Sugedrensen er tilkoplet en samledrens med dimensjon 110 mm utenfor begge langsidene av banen. Samledrensledningen er tilknyttet kummer av ukjent kvalitet og type, men har så langt fungert tilfredstillende. Langs banens nordvestre langside beholdes eksisterende samledrens og kummer. Langs banens sørøstre langside legges ny samledrens ca 4 m lenger mot tribunen og sugedrensledningene forlenges tilsvarende. 6.3 Overvann Det er satt ned 4 kummer på hver langside av eksisterende bane. Overvann fra banen ledes langs nordvestre langside og ut fra banens nordøstre hjørne (under Bingen). Overvannsledningene ut fra banen er et 8 betongrør (200 mm). Det setes ned 4 nye sandfangkummer langs banens sørøstre langside og det legges ned en ny overvannsledning (Ø200 mm) ut til eksisterende ledning nordøst for banen. Det er foreløpig medregnet utskifting av kumlokk og rammer på eksisterende kummer samt høydejustering av eksisterende kummer. Banen plasseres slik at kummene langs nordvestre langside ikke kommer inn i kunstgressarealet. 6.4 Trekkrør lysanlegg Det anbefales å legge et trekkrør rett over banen (mellom mast F2 og F5). Alle trekkrør ledes sentrisk inn i fundamentene for lysmastene med lange 90 graders bend. Gjenfylling av grøften som krysser midt gjennom banen må skje med stedlige masser og gjenfyllingsmasser må komprimeres godt for å hindre setninger. Mellom fundamentene på begge sider av banen kan kabelen legges direkte i bakken uten trekkerør. Hovedskap plasseres i mast F2 med sikringsskap for nordvestre masterekke i mast F5. Drosler for hver mast kan monteres inne i masten. Det forutsettes da montert master av stålrør. Strømforsyning er forutsatt i klubbhuset og ledes frem til mast F2. 7. BANEOPPBYGGING 7.1 Grunnforhold Da anlegget ble bygd tidlig på 80-tallet ble det foretatt bonitering av området. Banen ble anlagt ved at myr, torv og vegetasjonsdekke ble fjernet før traubunn ble etablert delvis ved intern masseflytting og delvis med tilførte grusmasser. Med de frostmengdene som er i distriktet og de erfaringene som er gjort gjennom driften av eksisterende grasbane, antas det at det ikke er behov for telesikring eller masseutskifting i baneområdet. Det er heller ikke registrert telehiv i eksisterende grasbane.
Hasundgot Kunstgressbane Side 9 7.2 Gravenivå - traubunn Ut fra høydeopplysninger på digitalt kartgrunnlag, synes det som om banen har større overhøyde enn det som er prosjektert (overhøyde på ca 1 %). Det forslås at eksisterende vekstjord og ca 5 cm av underliggende grusmasser fjernes i en tykkelse på ca 15 cm og at gjenværende drensgrus avrettes til samme fall som ferdig overflate. Endelig banehøyde bestemmes etter oppmåling når en overfalte med ren grus e etablert. 7.3 Drenerende sjikt/avretting Gjenværende drensgrus vil ha en gjennomsnittlig tykkelse på 25 cm og fungere som et drenssjikt. Massen planeres til samme fall som ferdig baneoverflate. 7.4 Bærelag/avretting Det legges ut et godt drenerende og stabilt bærelag med tykkelse 15 cm av knuste masser (forkilt pukk) eller velgradert godt drenerende grus. Banen finavrettes med knuste masser med fraksjon 0-8 mm eller 0 12 mm. Massene som benyttes til bærelag og avrettingslag skal være godt vanngjennomslippelig og samtidig ha god fasthet etter avretting. Ferdig avrettet overflate skal tilfredstille kravet til overflateavvik (+/- 10 mm på 3 m rettholt), 7.5 Fall/overhøyde Banen anlegges med et gjennomgående takfall med fall på 1 % til hver side. Dette gir en høydeforskjell fra midtlinjen til sidelinjen på 32 cm. Banens midtlinje avrundes 5 m til hver side for midtlinjen og midtlinjen senkes 2 3 cm. På banens kortsider legges det et valmtak fra straffesparkmerket og ut til kortlinjen slik at det blir et horisontalt område mellom målstengene. Utenfor kunstgressarealet legges det et asfaltdekket med 2 % fall ut fra banen. 7.6 Sikkerhetssone Utenfor kunstgressarealet rundt hele banen anbefales det å legge drensasfalt. Dette for å hindre at sand, grus og gress dras inn på kunstgressdekket, og for å ha en god kant å legge an kunstgresset imot. Asfaltdekket legges med fall 2 % ut av baneområdet, og sages til rett kant mot kunstgresset. Sandfangkummer og overvannskummer blir liggende i eller utenfor det asfalterte arealet. 8. LYSANLEGG 8.1 Flomlysanlegg Det er lagt ved en lysberegning for Rennebu Kunstgressbane, som er en standard kunstgressbane med en spillebane på 64 x 100 m utført av Philips Lys AS. Lysanlegget er prosjektert med to trinn; 200 og 75 lux. For avvikling av kamper er kravet at anlegget skal ha en belysningsstyrke på 200 lux med en jevnhet på 0,6. Tilsvarende krav for trening er en belysningsstyrke på 75 lux med en jevnhet på 0,5. Vedlagte lysberegninger viser et 6 masters anlegg med 18 m høye master som er plassert 4 m utenfor hver langside og 35 m til side for banens midtlinje. Midtmastene er bestykket med 3 stk. bredstrålende asymmetriske lyskastere på 2.000 W mens endemastene har 1 stk. bredstrålende og 2 stk. smalstrålende asymmetriske lyskastere på 2.000 W. Lyskildene består av metallhalogen pærer som gir et hvitt lys med en fargegjengivelse på minimum 80 (Ra-indeks, krav minimum 60).
Hasundgot Kunstgressbane Side 10 Effektforbruket på full styrke er 29,4 kw og 16,8 kw på halv styrke. Dette gir følgende data for lysanlegget: Belysning for kamp, full lysstyrke: 14 lyskastere, 203 lux (krav 200 lux), jevnhet 0,66 (krav 0,60) Belysning for trening; halv styrke: 8 lyskastere, 103 lux (krav 75 lux), jevnhet 0,65 (krav 0,50) 9. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 9.1 Vedlikeholdsrutiner sommer Kunstgressbaner er ikke vedlikeholdsfrie, men krever bare en brøkdel av vedlikeholdsinnsats i forhold til hva en god naturgressbane trenger. Gummifylte kunstgressbaner skal slåddes en til to ganger i uken. Leverandøren av kunstgresset vil levere nødvendig vedlikeholdsutstyr for ukentlig vedlikehold (primært en børsteslådd). Ved straffesparkmerket og ved hjørneflagget må gummigranulat etterfylles regelmessig for å opprettholde riktig fyllingsnivå. Riktig gummifylling gir minst slitasje og belastning for kunstgressfiberen og forlenger levetiden på anlegget. Slådding av banen gjøres for å jevne ut overflaten og for å hindre at gummigranulat forflytter seg på grunn av banens fall. Børsteslådden kan trekkes av en mindre traktor med plendekk eller en liten bil. Etter 2 års drift, må en påregnes etterfylling av 5-6 tonn gummigranulat pr. år for å opprettholde gummifyllingen (1-2 mm gummi vil gjennom bruk forsvinne fra kunstgressarealet hvert år). Etterfyllingen bør gjøres med sand- eller gjødselspreder slik at massen fordeles jevnt over banen. Erfaringen viser at gummigranulat pakker seg over tid og bør etter ca 2 års drift løsgjøres årlig med en spesialmaskin for at banen skal opprettholde de idrettsfunksjonelle egenskapene. Enkelte leverandører og baneeiere har en slik spesialmaskin for løsgjøring av gummigranulat. Denne maskinen bør leies inn hvert år etter 2. driftsår. Vanning av banen er strengt tatt ikke nødvendig, da kunstgressets friksjon er den samme både i våt og tørr tilstand. Spillere på toppnivå ønsker imidlertid en fuktig bane da en fuktig bane er raskere og enda mer lik en naturgressbane. Banen bør ryddes for rask en gang hver 2. eller 3. uke (tape, løv, småstein o.l.). Det finnes i dag spesialutviklede oppsamlere som kan gjøre denne jobben (pris ca 40.000 kr). Videre må limskjøtene gås over en gang i måneden. Dersom åpne skjøter oppdages må leverandøren kontaktes for utbedring. Mindre åpninger i limskjøten repareres av baneansvarlig etter opplæring fra leverandøren. Oljelekkasjer fra maskiner og redskaper må ikke forekomme da dette løser opp innfestingen av gresset slik at fiberen løsner fra "backingen". Ved oljelekkasjer må leverandøren kontaktes. Dette er viktige driftsrutiner som vil sikre best mulig kvalitet i banens levetid. 9.2 Driftskostnader sommer Kostnader for vedlikehold av gummifylte kunstgressbaner, omfatter levering og utlegging av gummigranulat, eventuelt innkjøp samt nødvendige materialer for vedlikehold og småreparasjoner av kunstgressdekket. Tilførsel av gummigranulat, ca 5-6 tonn pr. år, koster ca 25.000 kr inkl. frakt. Regelmessig vedlikehold med slådding av kunstgresset, inspeksjon av og mindre reparasjoner av skjøter samt rydding av rusk og rask, vil ta ca 4 5 timer pr. uke. Det bør etter 2. driftsår årlig leies inn en spesialmaskin for løsgjøring av gummigranulaten, da erfaringen har vist at granulaten pakker
Hasundgot Kunstgressbane Side 11 seg over tid. Kostnaden for leie av en slik maskin er ca 15.000 pr. gang. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader når arbeidet gjøres på dugnad, vil beløpe seg til ca 50.000 kr pr. år. I tillegg kommer et årlig beløp i garantitiden (minimum 5.000 kr i 5 år) dersom en også ønsker at leverandøren skal foreta en befaring av banen. 9.3 Vedlikeholdsrutiner vinter Når det ikke legges undervarme i banen, anbefales det å stenge banen ved store snøfall. Ved snørydding kan det benyttes en liten traktor (min. 36 Hk) med frontmontert snøfres. Mekanisk snørydding forårsaker ofte skader på kunstgrasdekket og må derfor utføres med den største forsiktighet. Fjerning av mindre mengder snø (mindre enn 5 cm) kan gjøres ved bruk av skjær med gummilist. Roterende børste montert på en traktor sliter mye på kunstgressfiberen og fører også til at mye gummigranulat fjernes fra banen. Det anbefales derfor å benytte et skjær med gummilist ved små snøfall og snøfres påmontert skinner som sikrer 2-5 cm klaring ned til graset når banen skal åpnes om våren. Resten av snødekket eller isen anbefales fjernet ved en kombinasjon av solvarme, håndmakt, ved bruk av sjøsalt eller ved bruk av børsteslådd. 9.4 Driftskostnader flomlysanlegg Med installert effekt på 29,4 kw og en antatt driftstid på inntil 500 timer på halv styrke og 400 timer på full styrke, vil de årlige driftskostnadene for flomlysanlegget ligge på ca 10.000 kr inkl. mva. forutsatt en energipris på 50 øre pr. kwh inkl. mva. 9.5 Levetid kunstgress Levetiden for forrige generasjons sandfylte kunstgress, var fra leverandørenes side oppgitt til 10-12 år. Den eldste banen med sandfylt kunstgress, var trolig Aspmyra Kunstgressbane i Bodø. Banen ble anlagt i 1991 og ble rehabilitert i juli 2007 etter 16 års bruk. Levetiden for gummifylte systemer har en enda ikke erfaring med, men leverandørene antyder samme levetiden som for sandfylt kunstgress; 12 15 år. Den eldste banen med gummifylt kunstgress er nå mer enn 8 år (Abrahallen utenfor Trondheim). Ved eventuell vinterdrift med snørydding må det forventes en noe kortere levetid. Ved valg av kunstgresstype bør levetid vektlegges, da en ikke kan søke om nye spillemidler før etter 10 år. 9.6 Avskrivninger Levetiden for de ulike anleggselementene vil variere en del. Det vil være fornuftig å regne en avskrivningstid på kunstgressdekket på 10 år mens grunnarbeider og lysanlegg foreslås avskrevet over 20 år. Beregnet årlig avskrivning vil da bli 373.750 kr (93.750 kr for grunnarbeider, 230.000 kr for kunstgressdekket og 50.000 kr for lysanlegget).
Hasundgot Kunstgressbane Side 12 10. ANLEGGSKOSTNADER 10.1 Generelt Det er gjort separate kostnadsoverslag for de ulike elementene; grunnarbeider, kunstgressdekke og lysanlegg. Det forutsettes en spillebane på 64 x 100 m. Kostnadsoverslagene er basert på erfaringspriser fra ombygging av tilsvarende anlegg. Prisnivå pr. 01.01.2009. Nøyaktigheten på overslagene er ±10 %. Det er lagt inn en post for uforutsette kostnader på 10 % i kostnadsoverslaget for grunnarbeider. 10.2 Grunnarbeider Kostnadsoverslaget omfatter alle grunnarbeider bortsett fra trekkrør og fundamenter for flomlysanlegget. Arbeidsoperasjon Mengde Enhetspris Sum Fjerning av eksisterende vekstmasse, t = 15 cm 1 200 m3 38 kr 45 600 kr Oppmåling og masseberegning 1 r.s. 15 000 kr 15 000 kr Fjering av bygning i banens østre hjørne 1 r.s. 10 000 kr 10 000 kr Spyling og rengjøring av samledrens og kummer 1 r.s. 10 000 kr 10 000 kr TV-inspeksjon av overvannsledninger 1 r.s. 15 000 kr 15 000 kr Fjerning av kummer langs sørøstre langside 4 stk. 4 500 kr 18 000 kr Avretting av traubunn med stedlige masser 7 920 m2 8 kr 63 360 kr Forlenge sugedrensledninger sørøstre langside 76 m 250 kr 19 000 kr Fremgraving og tilkopling eks. sugedrensledninger 19 stk 1 200 kr 22 800 kr Komplett grøft for overvann og samledrensledning 123 m 500 kr 61 500 kr Sandfangkummer sørøstre langside 4 stk. 7 500 kr 30 000 kr Tilkopling og omkopling overvannsledninger 1 r.s. 4 000 kr 4 000 kr Bærelag av forkilt pukk/naturgrus, 15 cm 7 920 m2 48 kr 380 160 kr Avretting før legging av kunstgress/asfalt, 2-3 cm 7 920 m2 22 kr 174 240 kr Høydejustering og utskifting av kumramme/lokk 4 stk. 2 000 kr 8 000 kr Asfaltdekke i sikkerhetssonen 720 m2 145 kr 104 400 kr Saging av asfalt til rett kant 348 m 55 kr 19 140 kr Gjerde langs banens sørvestre koretside 90 m 565 kr 50 850 kr Kjøreport i gjerde 1 r.s. 17 000 kr 17 000 kr Sluser i gjerdet 2 stk. 2 500 kr 5 000 kr Fangnett bak begge mål, 5 x 40 m 80 m 1 750 kr 140 000 kr Uforutsette kostnader, 10 % 10 % 121 305 kr Tilrigging og drift av anleggsplass, 7 % 7 % 93 405 kr Sum anleggskostnader eks. mva. 1 427 760 kr Prosjektering, administrasjon og byggeledelse, 5 % av anleggskostnaden 5 % 71 388 kr Merverdiavgift, 25 % 25 % 374 787 kr Uspesifisert avrundingsbeløp 1 065 kr Sum anleggskostnader inkl. mva. 1 875 000 kr
Hasundgot Kunstgressbane Side 13 10.3 Kunstgressdekke Kostnadsoverslaget er basert på erfaringspriser fra innhentede tilbud sesongen 2008 og gjelder gummifylt kunstgress som tilfredsstiller kravet til breddefotball. Tekst Mengde Enh. Enh.pris Sum Levering og legging av gummifylt kunstgress med permanent oppmerking uten støtdempingssjikt 7 208 m2 230 kr 1 657 840 kr Avslutning og forankring 348 lm inkl. 0 kr Hylser for hjørneflagg 4 stk. 1 000 kr 4 000 kr Oppmerking for 7-er fotball 2 stk. 4 000 kr 8 000 kr Oppmerking for 5-er fotball 4 stk. 1 500 kr 6 000 kr Felttesting kunstgress etter installasjon 1 r.s. 25 000 kr 25 000 kr Vedlikeholdsutstyr, slådd 1 r.s. 10 000 kr 10 000 kr Tilriggingskostnader 1 r.s. 40 000 kr 40 000 kr Sum entreprisekostnader eks. mva. 1 750 840 kr Administrative kostnader, planlegging byggeledelse og lignende, 5 % 5 % 87 542 kr Merverdiavgift 25 % 459 596 kr Uspesifisert avrundingsbeløp 2 022 kr Sum anleggskostnader inkl. mva. 2 300 000 kr 10.4 Flomlysanlegg Kostnadsoverslaget er basert på tilbud på levering av flomlysanlegg til Rennebu Kommune, Ski Kommune og Bodø Kommune med belysningsstyrke 200 lux og treningstrinn på 75 lux. Det forutsettes et lysanlegg med mastehøyde 18 m. Tekst Levering og montering av master, arnaturer, kabling, skap, sikringer og lignende komplett driftsklart anlegg Mengde 1 r.s Enhetspris 530000 kr Sum 530 000 kr Trekkrør for flomlysanlegg inkl. grøfter 72 lm 250 kr 18 000 kr Grøft for kabel mellom master 140 lm 190 kr 26 600 kr Fundamenter for flomlysmaster 6 stk. 25000 kr 150 000 kr Rigg og drift av byggeplass, 5 % 36 230 kr Sum entreprise kostnad eks. mva. 760 830 kr Administrative kostnader, planlegging byggeledelse og lignende, 5 % 38 042 kr Merverdiavgift, 25 % 199 718 kr Uspesifisert avrundingsbeløp 1 411 kr Sum entreprisekostnad inkl. mva. 1 000 000 kr
Hasundgot Kunstgressbane Side 14 10.5 Kostnadssammendrag og spillemidler Grunntilskuddet for kunstgressbaner med lysanlegg er på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme begrenset oppad til for tiden 2.5 mill. kr for full banestørrelse (64 x 100 m). Følgende delsummer gir en samlet anleggskostnad for ombygging av gressbanen til kunstgressbane med lysanlegg. Alle summer er inklusiv merverdiavgift: Spillebane 64 x 100 m Grunnarbeider Kunstgressdekke Flomlysanlegg Sum anleggskostnader Spillemidler 1/3 av kostnaden Netto anleggskostnader inkl. mva. 1 875 000 kr 2 300 000 kr 1 000 000 kr 5 175 000 kr 1 725 000 kr 3 450 000 kr 11. GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN 11.1 Endringer av standard konkurransegrunnlag Kultur- og kirkedepartementet (KKD) stiller nå krav om at alle som finansierer prosjekter med mer enn 50 % offentlig støtte (spillemidler + kommunalt tilskudd) skal følge forskrifter om offentlig anskaffelse. Terskelverdien er for tiden 500.000 kr. Ved innhenting av tilbud på kunstgressdekker, skal standard konkurransegrunnlag for innhenting av tilbud for kunstgress til fotball, utgitt av NFF og KKD (V-0857B), benyttes. Tilbud bør innhentes ved bruk av konkurranse med forhandlinger. Standard konkurransegrunnlag er revidert, og de Viktigste endringene er: Utvelgelses- og tildelingskriterier med totrinns evaluering Entreprenørens sikkerhetsstillelse i garantiperioden økt til 5 % i 2 år og 2 % i 3 år Endelig overtakelse av kunstgressdekket skal først skje etter at felttest er gjennomført og det er dokumentert at funksjonskravene er oppfylt Avdragbestemmelsene er endret slik at 50 % kan faktureres når kunstgresset er levert, 45 % når kunstgresset er ferdig installert og 5 % etter godkjent felttest Leveringstid og utførelsestid må oppgis ved innlevering av tilbud Kvalitetssikringsplan med sjekklister skal utarbeides og utfylles fortløpende i takt med utførelsen 11.2 Anleggstekniske forhold Eksisterende ledningsnett, både samledrens og overvannsledninger bør spyles og kontrolleres for å sikre at dette fungerer godt. Dersom lysmaster kan fundamenteres på fast fjell, kan dette gi en liten kostnadsmessig besparelse. Ellers vil trolig ikke arbeidet by på spesielle anleggstekniske utfordringer.
Hasundgot Kunstgressbane Side 15 11.3 Egeninnsats Det er begrenset mulighet for egeninnsats og dugnad på slike prosjekter. Det som kan gjøres av dugnad er oppsetting av gjerder og fangnett. I tillegg kan det utføres en del gartnerarbeider med finplanering, beplantning og tilsåing av områder rundt banen. Noen leverandører av kunstgress åpner for at idrettslagene kan få bidra med noe dugnadsinnsats ved legging av kunstgresset og derved oppnå en liten rabatt fra kunstgressleverandøren. 12. TEGNINGER 12.1 Tegningsliste Tegninger av eksisterende anlegg, datert 9.6.1981 er i rapporten nedfotografert fra A3 til A4. Tegning nr. Tegningstittel Målestokk Side nr. 01 Situasjonsplan 1:1000 28 04 Drensplan 1:1000 29 05 Detaljer 1:50/10 30 - Profilkart med angivelse av fjelldybder 1:1000 31 Tegninger datert 9.1.2009. Tegning nr. 2, 3, 4, 5 og 6 er i rapporten nedfotografert fra A3 til A4. Tegning nr. Tegningstittel Målestokk Side nr. 01 Oversiktskart - 32 02 Situasjonsplan 1:1000 33 03 Eksisterende anlegg 1:500 34 04 Geometrisk utforming 1:500 35 05 Arealdisponering 1:500 36 06 Ledningsplan 1:500 37 07 Snitt baneoppbygging 1:5 38 08 Snitt baneavslutning 1:2 39