Vedtekter for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark Jfr. Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) 21. Vedtatt av Mandal kirkelige fellesråd 18. mai 1999, med endring av 15. desember 1999 og 23. april 2002. Godkjent av Agder bispedømmeråd 13. juli 1999 og (endring) 17. desember 2002. Endring vedr bevaring av graver ( 12) godkjent av Agder bispedømmeråd 19. juli 2004. 1 KIRKEGÅRDSTILHØRIGHET Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen, men ved gravlegging i annet sogn enn man er bosatt, må ekstrautgiftene betales. Kirkevergen kan, etter regler fastsatt av fellesrådet, gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen kan gravlegges på kirkegård i kommunen. Dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav, må da betales. 2 FESTE AV GRAV Når kistegrav tas i bruk, er det anledning til å feste én grav ved siden av. Disse gravene utgjør da et gravsted. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. 3 FREDNINGSTID OG FESTETID Fredningstiden for kistegraver og urnegraver er 20 år. Festetiden etter utløp av fredningstiden er 10 år. Der det festes grav ved siden av enkeltgrav (= festegravsted/dobbel grav), er festetiden 20 år ved første gangs feste. Festegravsted kan festes på nytt 20 år etter at gravstedet ble brukt første gang. Festetiden er da 10 år. En grav (et gravsted) kan når det er gått 40 år etter siste gravlegging kun festes av følgende personer: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, oldebarn, oldeforeldre, søsken og like nær inngifte. Feste kan da kun skje for 10 år. Frigrav og festegravsted som ikke har vært brukt de siste 50 år, går tilbake til kirkegården og kan ikke festes på nytt. Det gjelder imidlertid tre unntak: a) Ektefelle som har festet grav til seg selv, ved ektefellens død. b) Foreldre som har mistet barn. c) Barn som har mistet foreldre. d) Søsken. I disse tilfeller gis det anledning til å gjenfeste graven for 10 års perioder, så lenge de lever. I alle tilfellene forutsettes at graven er holdt i hevd. Fester plikter å melde adresseforandring. Festeren varsles når festetiden er ute, såfremt kirkevergen har festers adresse. Er festet ikke fornyet innen seks måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården. Når festet opphører, har fester anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra kirkegården. Det som ikke er fjernet fra kirkegården innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller kirkegården. 4 OVERFØRING AV FESTE
Et feste kan ikke overføres til andre uten samtykke fra kirkevergen, etter retningslinjer gitt av fellesrådet, og det kan ikke overføres mot noen form for vederlag. Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Når festeren dør, skal dødsboet gi kirkelig fellesråd melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer fellesrådet avgjørelse. 5 GRAV OG GRAVMINNE Kirkegårdsbetjeningen besørger graven planert og tilsådd etter gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje seks måneder etter gravlegging av kiste. Kirkegården setter opp et provisorisk kors med navn på den gravlagte. Dette kan stå til gravminne blir satt opp. Kirkevergen skal godkjenne gravminne og fundamentet før det settes opp på kirkegården. Gravminnet monteres på anvist plass. På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk, og sentreres på gravstedet etter neste gravlegging. Natursteiner må være så tunge at ikke barn klarer å løfte dem. Særbestemmelser for feltene E, F, G, H, M, N, P og R på Mandal kirkegård: Gravminne på enkel grav på disse feltene kan ikke være høyere enn 80 cm, bredere enn 60 cm og tykkere enn 70 cm, og vekten må ikke overstige 150 kg. 6 VEDLIKEHOLD AV GRAVSTED Gravferdsloven og forskriftene stiller krav om at gravminne og gravsted må holdes i hevd. Gravminne må stå rett og støtt, og navn og år må være leselig. Når graven er beplantet, må plantefeltet være stelt og holdt i orden. Gravsted eller en del av det skal ikke ha særskilt innramming med hekk, stein, tre eller annet materiale i form av karm, hellegang, stakitt eller lignende. Det er for Mandal kirkegård unntak for felt D, der hvor det er sand. Her kan det være steinkant innen den ramme som gjelder for plantefelt. Blomster samles på et mindre felt foran stående gravminner. Avstanden fra bakkant av gravminne til forkant av plantefeltet kan være inntil 60 cm. Det må ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet. Ved bruk av liggende gravminner og naturstein kan gravminne og plantefelt til sammen ikke være over 70 cm, plantefeltet må da plasseres foran eller bak gravminnet. Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd, eller ved pynting av grav, og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart, og fjernes av pårørende. Plantefeltet kan ikke dekkes med singel eller annet dødt materiale. Kunstige blomster må ikke brukes. Det er ikke tillatt å bruke glass eller annet lett knusbart materiale til blomster på graven, og oppsats for blomster må ikke virke skjemmende. Der det ikke er beplantning i plantefeltet foran gravminnet, skal det være gressbakke inntil gravminnet på alle sider. Der det er sand og tillatt med karmer rundt plantefeltet, må beplantningen være stelt og holdt i orden. Dersom det brukes spesialkasse for jord, blomster og langtidsvanning, må hele kassen graves så langt ned at øverste kant ikke sees. Redskaper må ikke oppbevares på gravstedet.
Anleggs- og vedlikeholdsarbeid på kirkegården må ikke utføres på søn- og helligdager. 7 STELL AV GRAVSTED ETTER REGNING Kirkevergen kan besørge stell av gravsted etter regning. Det må bestilles for ett år av gangen, og forskuddsbetales. Beløpet må være mottatt av kirkevergen senest 1½ mnd. før stell begynner. Stell utføres fra ca. 1. juni og ut september. Det legges på torvmuld og plantes ut blomster, lukes og vannes ca. en gang i uken i juni/juli og annen hver uke i august/september. Det tas forbehold om vanningsrestriksjoner. 8 GRAVLEGATER Kirkelig fellesråd kan også besørge årlig beplantning og stell av grav mot forskuddsvis betaling for en lengre periode av gangen, dog ikke utover fredningstiden/festetiden. Det må da innbetales til egen konto, disponert av kirkevergen. Det beløp som må innbetales skal regnes ut slik: For 20 år - vedlikeholdsprisen det året legatet betales inn x 30. For 10 år x 15 osv. Gravlegatene forvaltes felles, men kirkevergen som legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon. Skulle det i legat-tiden komme slike økonomiske endringer at midlene ikke strekker til, har kirkevergen rett til å kreve etterbetalt det som trengs for at legatet skal vare tiden ut, eller å avslutte vedlikeholdet når midlene er brukt opp. Skulle det være midler igjen etter frednings-/festetidens utløp, og graven festes på nytt, kan midlene føres over. Dersom graven ikke festes igjen, overføres midlene til fellesrådet, og brukes til forskjønnelse av kirkegårdene. Ingen kan kreve at et gravlegat skal bære kostnadene med å rette på skader etter naturhendinger, hærverk, tyveri o. l., heller ikke istandsetting etter begravelse i gravstedet eller skade på gravene omkring. 9 BÅREROM Bårerom/bårehus disponeres av kirkelig fellesråd, og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tiden frem til gravferden. Ingen har adgang til bårerom uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden. Ved liksyning underrettes begravelsesbyrået i forkant, og representant for begravelsesbyrået har anledning til å være tilstede og administrere liksyningen. Liksyning er de kirkelig ansatte uvedkommende. 10 KJØRING OG PARKERING Utenom nødvendig kjøring til kirke og kapell, er det ikke tillatt å kjøre med bil på kirkegårdene. Kirkevergen kan gi tillatelse til kjøring for dem som har tillatelse til å utføre arbeid på kirkegårdene, og for funksjonshemmede, når de skal til kirke og kapell eller besøke pårørendes grav. Parkering på kirkegårdene er ikke tillatt. 11 NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell på graver.
Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre. 12 BEVARINGSPLAN Det er for kirkegårdene i Mandal, Holum og Harkmark vedtatt bevaring av en del graver, på bakgrunn av en vurdering av gravenes/gravminnenes kunstneriske og/eller kulturhistoriske verdi. Hvilke graver det gjelder, fremgår av vedlegg til disse vedtektene. Det er to typer graver som er vedtatt bevart: a) De graver hvor kirkevergen er fester. Disse gravene vedlikeholdes på fellesrådets regning, som del av parkanlegget, og kan ikke brukes til nye gravlegginger. b) Ordinære festegraver, der gravene er i fortsatt bruk. Disse gravene vedlikeholdes av festeren. Festeren har fortsatt full råderett over graven og gravminnet om graven er vedtatt bevart, med mindre det er gjort særskilt avtale om noe annet. Dersom et gravminne fjernes fra en grav som er vedtatt bevart, skal det nye gravminnet være av en slik karakter at det passer inn i miljøet og ikke bryte vesentlig med det gamle gravminnets karakter. Festetiden for en grav som er vedtatt bevart kan etter søknad forlenges utover maksimal festetid, for at det kan legges til rette for at slike graver forblir i fortsatt bruk. Det er fellesrådet som gir dispensasjon i slike tilfeller. Dersom graver under punkt b) er i ferd med å skulle slettes, og festet ikke ønskes videreført, og gravminnet overlates kirkegården, tas det opp med festeren om graven kan overføres til kirkevergen på betingelser som under punkt a). Graven kan da ikke brukes videre. Gravminner på graver som er vedtatt bevart, skal stå på sin opprinnelige plass på kirkegården, med de unntak som gjelder for minnefeltet på Mandal kirkegård (C-feltet). En tar sikte på å bevare D-feltets egenart på Mandal kirkegård. Gravene kan med enkelte unntak fortsatt brukes til kiste- og urnegravlegginger. Unntakene fremgår av vedlegg til disse vedtekter. Dersom en fester av graver på D-feltet ønsker å slette en grav, og graven er utstyrt med gravutstyr som harmonerer med D-feltets egenart, kan kirkevergen ta initiativ til å overta festet slik at graven kan inngå som del av kirkegårdens parkareal. Graven blir da blokkert for nye gravlegginger. Eventuelt nytt gravutstyr på dette feltet må som ellers godkjennes av kirkelig fellesråd. Men ved vurdering av nytt utstyr bør det fra festers side legges særlig vekt på materialbruk, form og størrelse, slik at det nye utstyret i størst mulig grad harmonerer med feltets egenart. Kirkevergen vil gjerne komme i dialog med fester omkring eventuelle endringer av gravutstyret på D-feltet så tidlig som mulig. Navnetilføyelser på eldre gravminner kan skje på gravminnets skriftflate(r) eller på baksiden av gravminnet. Er det ikke plass til flere navn, tas saken opp med fellesrådet. 13 ANDRE BESTEMMELSER Kirkelig fellesråd er ikke ansvarlig for skader på graver eller gravutstyr med mindre skaden skyldes uaktsomhet fra kirkegårdens betjening. Kirkegården er under ingen omstendigheter ansvarlig for skader på gravutstyr som ikke er tillatt å ha på kirkegården. Andre bestemmelser for enkelte kirkegårder, eller enkelte felt på kirkegårdene, kan det gies opplysninger om på kirkevergekontoret. Spørsmål som ikke er nevnt i lov, forskrifter og vedtekter, avgjøres av fellesrådet.
... Vedlegg til kirkegårdsvedtektene for Mandal, Holum og Harkmark Kiste- og urnegraver på D-feltet på Mandal kirkegård Bakgrunn: Cfr 12 BEVARINGSPLAN En tar sikte på å bevare D-feltets egenart på Mandal kirkegård. Gravene kan med enkelte unntak fortsatt brukes til kiste- og urnegravlegginger. Unntakene fremgår av vedlegg til disse vedtekter. Begrunnelse: Begrunnelsen for vedtektenes formulering er at D-feltet på Mandal kirkegård har særlig oppmerksomhet fra et bevaringsmessig synspunkt. Dette er det eneste feltet på Mandal kirkegård som tilnærmelsesvis har beholdt det gamle preget store deler av kirkegården tidligere hadde. Samtidig er feltet vanskelig å bruke pga liten avstand mellom gravene og til dels risikofylte operasjoner når det gjelder midlertidig flytting av enkelte gravminner i forbindelse med gravlegging. For å begrense faremomentene samtidig som feltets egenart bevares og gravene er i bruk, kan fellesrådet båndlegge enkelte graver for kistegravlegginger. Dersom initiativ til dette tas, varsles festeren som part i saken. Situasjon pr 1. september 2004: Det foreligger foreløpig ingen vedtak om båndlegging av ovenstående art. Håkon Sødal Daglig leder, kirkeverge Mandal, 1. september 2004