Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Oslo, 2.12.2015 Høring NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt Det vises til brev fra Finansdepartementet av 2.9.2015 vedlagt Regnskapslovutvalgets utredning NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt. Coop Norge SA er en medlemsorganisasjon som driver forretningsmessig virksomhet med formål å skaffe medlemmene gode varer og tjenester til konkurransedyktige priser og kvalitet jf. vedtektenes 2. Samvirkelagene og Coop er eid og organisert nedenfra og opp i et føderativt samvirke. Over 1,4 millioner medlemmer eier Coop gjennom medlemskap i 100 selvstendige samvirkelag. Coop er den nest største dagligvareaktøren i Norge, med en markedsandel på ca. 30 % og over 25 000 ansatte. Denne høringsuttalelsen sendes på vegne av hele det føderative samvirket Coop. Innledning Det fremgår av utredningen at regnskapslovutvalget har utarbeidet forslag til en lov som legger til rette for norsk regnskapsregulering basert på IFRS for SMEs. I punkt 10.3 på s. 304 trekker utvalget opp rammene for når standardsetter skal kunne gjøre avvik fra IFRS for SMEs i en norsk regnskapsstandard for øvrige foretak: Avvik må selvsagt være tillatt etter loven og direktivet Løsninger som følger av full IFRS Forenklinger innregning og måling (krever dokumentasjon av nytte/kostnad-gevinst) Forenklinger noteopplysninger Sammenheng med annet regelverk Hvordan rammene skal fortolkes fremgår i liten grad av utredningen, vi kan heller ikke se at konsekvenser av rammene fremgår av utredningen. Innføringen av IFRS eller IFRS for SME vil medføre vesentlige konsekvenser i forhold til klassifisering av egenkapital. Da Norsk RegnskapsStiftelse utarbeidet høringsutkast til Norsk RegnskapsStandard basert på IFRS for SMEs i 2014, ble det også lagt vekt på andre forhold, slik som for eksempel at overgangsutgifter skulle holdes så lave som mulig. Dette var så vidt vi forstår bakgrunnen for at standarden fikk inn et punkt 22.6N, som lyder: Coop Norge SA Postboks 21 Haugenstua N-0915 Oslo Norge Besøksadresse: Østre Aker vei 264 Telefon +47 22 89 95 95 Telefaks +47 22 89 97 45 Bankgiro 7050.06.20003 www.coop.no Org.nr./CVR-nr.: 936560288
s. 2 «22.6N Andelsinnskudd og medlemskapitalkonti i foretak opprettet etter lov om samvirkeforetak klassifiseres som egenkapital.» Klassifisering av andelsinnskudd i samvirkeforetak er ikke omtalt i utredningen. Vi kan ikke se at det innenfor de rammer som trekkes opp for avvik fra IFRS for SMEs vil være rom for å gjøre den samme tilpasningen i standarden for øvrige foretak som i høringsutkastet til ny norsk regnskapsstandard. På denne bakgrunn vil vi derfor redegjøre for hvilke muligheter som etter vårt syn foreligger for at andelsinnskudd i samvirkeforetak fremdeles skal kunne klassifiseres som egenkapital. Dersom vår forståelse av regelverket som foreslås innført, ikke stemmer overens med departementets forståelse, mener vi at standardsetter må instrueres om å utarbeide særskilte regler om klassifisering av egenkapital og forpliktelser i samvirkeforetak som legger til rette for en videreføring av dagens klassifikasjonspraksis. Om ikke, vil samvirkeforetak framstå som mindre solide sammenlignet med andre selskapsformer, noe som blant annet vil kunne medføre økte finansieringskostnader og dårligere rating. Dette anser vi som svært uheldig, i og med at samvirkeforetak ikke har et aksjeselskaps mulighet for innhenting av egenkapital 1, og derfor er mer avhengig av fremmedkapital enn andre foretaksformer. Generelt om samvirkeforetak Et samvirkeforetak kjennetegnes ved at foretaket ikke har til formål å skaffe deltakerne (medlemmene) avkastning og gevinst på innskutt kapital, men å ivareta deltakernes forbruks- eller yrkesmessige interesse ved å skaffe disse varer eller tjenester eller ved å omsette varer eller tjenester som medlemmene produserer. Karakteristiske trekk er videre at samvirkeforetakene er åpne for alle som ønske å benytte foretakets tjenester, at foretaket er demokratisk oppbygd ved at hver deltaker har én stemme, at økonomiske utdelinger fra foretaket til deltakerne skal skje i forhold til deltakernes bruk av foretakets tjenester og at det bare kan utbetales en begrenset rente på deltakernes innskudd i foretaket. Både samvirkelova og Coops vedtekter bygger på samvirkeprinsippene utarbeidet av International Cooperative Alliance. Det personlige medlemskapet og andelsinnskuddet skal i utgangspunktet ikke kunne overdras, jf. samvirkelova 20 første ledd. Det er da et naturlig motstykke at medlemmet som utgangspunkt har krav på å få tilbakebetalt andelsinnskuddet sitt, jf. 22 tredje ledd. Når det er fastsatt i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskudd som kan deles ut etter 27 tredje ledd, helt eller delvis skal brukes til forrentning av andelsinnskudd og medlemskapitalkonti, jf. 30 første ledd. Ved avvikling av samvirkeforetak, har medlemmene bare 1 Et aksjeselskap med behov for midler står relativt fritt til å foreta en emisjon rettet mot bestemte navngitte personer som ikke er eksisterende eiere. Et samvirkeforetak er etablert for å ivareta medlemmenes interesser. Andelsinnskuddene i samvirkelagene i Coop er små og det er liten realisme i at disse vil kunne økes betydelig, det er heller ikke realistisk å anta at et samvirkelag kan øke sin medlemsandel betydelig ved behov for tilførsel av kapital.
s. 3 rett til å få utbetalt andelsinnskudd og innestående på medlemskapitalkonti dersom det er midler i foretaket etter at andre forpliktelser er dekket, jf. samvirkelova 134 tredje ledd. Vår forståelse av lovforslaget og føringene i utredningen Følgende fremgår av henholdsvis IFRS for SMEs nr. 22.3 og 22.4: «Egenkapital er residualinteressen i foretakets eiendeler etter fradrag for alle foretakets forpliktelser. En forpliktelse er en eksisterende plikt for foretaket som oppstår som følge av tidligere hendelser, og som forventes å føre til en strøm av ressurser ut fra foretaket som omfatter økonomiske fordeler, når den gjøres opp. Egenkapital omfatter investeringer foretatt av foretakets eiere, pluss tilganger til disse investeringene opptjent gjennom lønnsom drift og holdt tilbake for bruk i foretakets virksomhet, minus reduksjoner i eiernes investeringer som følge av ulønnsom drift og utdelinger til eiere.» «Enkelte finansielle instrumenter som oppfyller definisjonen av forpliktelse, klassifiseres som egenkapital fordi de representerer residualinteressen i foretakets nettoeiendeler: (a) Et instrument med innløsningsrett er et finansielt instrument som gir innehaveren rett til å selge instrumentet tilbake til utstederen mot kontanter eller mot en annen finansiell eiendel, eller som automatisk innløses eller gjenkjøpes av utstederen dersom en usikker framtidig hendelse skulle inntreffe, eller dersom instrumentets innehaver dør eller går av med pensjon. Et instrument med innløsningsrett klassifiseres som egenkapitalinstrument dersom det har alle de følgende egenskapene: (i) (ii) (iii) (iv) Det gir innehaveren rett til en proratarisk andel av foretakets nettoeiendeler ved en eventuell avvikling av foretaket. Foretakets nettoeiendeler er de eiendelene som er igjen etter fradrag for alle andre krav på foretakets eiendeler. Instrumentet tilhører en klasse av instrumenter som er underordnet alle andre klasser av instrumenter. Alle finansielle instrumenter i den klassen av instrumenter som er underordnet alle andre klasser av instrumenter, har de samme egenskapene. Bortsett fra den kontraktsmessige plikten som utstederen har til å gjenkjøpe eller innløse instrumentet mot kontanter eller mot en annen finansiell eiendel, omfatter instrumentet ikke noen kontraktsmessig plikt til å levere kontanter eller en annen finansiell eiendel til et annet foretak, eller til å bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak til betingelser som kan være ugunstige for foretaket, og det er ikke en kontrakt som vil eller kan bli gjort opp i foretakets egne egenkapitalinstrumenter.
s. 4 (v) De samlede forventede kontantstrømmene som kan henføres til instrumentet i instrumentets levetid, er i hovedsak basert på resultatet, endringen i innregnede nettoeiendeler eller endringen i den virkelige verdien av foretakets innregnede og uinnregnede nettoeiendeler i instrumentets levetid (instrumentets eventuelle virkninger medregnes ikke). (b) Instrumenter eller deler av instrumenter som er underordnet alle andre klasser av instrumenter, klassifiseres som egenkapital dersom de pålegger foretaket en plikt til å levere en proratarisk andel av foretakets nettoeiendeler til en annen part ved en eventuell avvikling.» I tillegg fremgår dette av IFRS for SMEs nr. 22.6: «Medlemsandeler i samvirkeforetak og tilsvarende instrumenter er egenkapital når: (a) foretaket har en ubetinget rett til å nekte innløsning av medlemsandelene, eller (b) lokale lover og forskrifter eller foretakets vedtekter ubetinget forbyr innløsning.» IFRS for SMEs er laget ved å ta utgangspunkt i reguleringen i full IFRS, og det skal så ifølge IASB være gjort forenklinger som blant annet har sammenheng med at regnskapet til små og mellomstore foretak kan ha andre brukere enn regnskapet til børsnoterte foretak. Nr. 22.6 har sin bakgrunn i IFRIC 2. Etter IFRIC 2 nr. 3 får tolkningen anvendelse på finansielle instrumenter utstedt til medlemmer av samvirkeforetak som bevis på medlemmenes eierandel i foretaket. Dersom innehaveren av en medlemsandel i et samvirkeforetak har rett til å kreve innløsning, fører ikke dette etter nr. 5 i seg selv til at det finansielle instrumentet skal klassifiseres som finansiell forpliktelse. Foretaket må gjøre en vurdering av alle vilkår knyttet til det finansielle instrumentet for å avgjøre om det skal klassifiseres som finansiell forpliktelse eller egenkapital. Slike vilkår omfatter lover og forskrifter samt foretakets vedtekter. Det følger så av nr. 6 at medlemsandeler som ville ha blitt klassifisert som egenkapital dersom medlemmene ikke hadde hatt en rett til å kreve innløsning, er egenkapital dersom foretaket har en ubetinget rett til å nekte innløsning av andelene eller dersom lokale lover og forskrifter eller foretakets vedtekter ubetinget forbyr innløsning, eller såfremt medlemsandelen har alle egenskapene og oppfyller betingelsene i IAS 32 nr. 16A og 16B eller nr. 16C og 16D. Sistnevnte er noe bearbeidet og tatt inn i IFRS for SMEs nr. 22.4. Det følger av samvirkelova 22 første ledd at et medlem kan bringe medlemskapet til opphør ved skriftlig utmelding til foretaket, og av tredje ledd at ved slik utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt et eventuelt andelsinnskudd, dersom vedtektene ikke sier noe annet. Normalvedtektene for samvirkelag begrenser i dag ikke et medlems rett til å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd ved utmelding.
s. 5 Konsekvenser dersom andelsinnskudd blir klassifisert som forpliktelse Andelsinnskudd har av samvirkeforetak alltid blitt ansett som egenkapital, og det er naturlig å sammenligne disse med aksjekapitalen i aksjeselskaper. Regnskapsmessig behandling av andelskapital ble omtalt i forarbeidene til samvirkeloven, og det ble da poengtert at loven ikke hadde til hensikt å innføre endringer i forhold til eksisterende regnskapspraksis. Loven legger dermed til grunn at andelsinnskudd skal anses som egenkapital. Samvirkelova 25 inneholder en regulering om at et samvirkeforetak alltid skal ha en egenkapital som er forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket, og styret har handlingsplikt dersom foretaket ikke har forsvarlig egenkapital. Dersom andelsinnskudd regnes som forpliktelse, vil samvirkeforetak ikke ha innskutt egenkapital, kun opptjent egenkapital. Et nystiftet samvirkeforetak vil ikke ha noen egenkapital i det hele tatt. Dette vil helt klart svekke samvirke som alternativ for nye selskaper. Vi vil her minne om at Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 21, punkt 3.3.2 skriver at den kanskje viktigste grunnen til å vedta en samvirkelov var å legge bedre til rette for samvirkeorganisering, både for de som ønsker å opprette nye samvirkeforetak, og for de eksisterende samvirkeforetakene. En omklassifisering av andelsinnskudd til forpliktelse vil videre medføre svekket egenkapitalandel i samvirkeforetakene, og for enkelte vil bokført egenkapital kunne bli negativ. Selv om økonomien reelt sett er uendret, vil dette ha negative konsekvenser for kredittrating og vil kunne føre til høyere finanskostnader. Det vil også være krevende å kommunisere til markedet den reelle soliditeten i samvirkeforetak sammenlignet med andre selskapsstrukturer. Dersom andelsinnskudd blir definert som forpliktelse, så må også renter av andelsinnskudd omklassifiseres fra anvendelse av årsoverskudd til finanskostnader. Dagens bestemmelse i samvirkelova 30 om at slike renter bare kan deles ut dersom det er overskudd kommer da også i et merkelig lys. Mulige vedtektsendringer for å klassifisere andelsinnskudd som egenkapital Vi oppfatter det slik at vi ved overgang til ny regnskapslov og standard vil måtte velge mellom to alternativer 2 for å sørge for at andelsinnskudd fremdeles skal klassifiseres som egenkapital: 1. Våre vedtekter endres, slik at et medlem ved utmelding ikke får tilbake sin innskutte andelskapital. 2. Våre vedtekter endres, slik at et medlem ved utmelding må anmode om å få utbetalt sin innskutte andelskapital, og at styret har en ubetinget rett til å nekte slik utbetaling. 2 IFRS for SMEs 22.4 og IAS 32.16A til D er ikke anvendbare, som en følge av samvirkelova 135.
s. 6 En slik vedtektsendring vil så vidt vi kan bedømme det kreve tilslutning fra minst fire femdeler av de stemmene som er avgitt, jf. samvirkelova 54 annet ledd nr. 5. Det er ikke gitt at dette er gjennomførbart, og det vil uansett medføre mye støy blant våre 1,4 millioner medlemmer. En slik vedtektsendring vil også være i strid med samvirkeprinsipp nr. 1 om frivillig og åpent medlemskap. Avslutning Dersom vår forståelse av det regelverket som foreslås innført, ikke stemmer med departementets forståelse av regelverket, er det som nevnt over etter vårt syn behov for instruks til standardsetter om å foreta tilpasninger i IFRS for SMEs utover rammen skissert fra regnskapslovutvalget, for å legge til rette for at gjeldende klassifisering av egenkapital og forpliktelser i samvirkeforetak kan videreføres. Vi viser i denne sammenheng til at Sverige har innført særregulering for samvirkeforetak, jf. K3 nr. 22.6: «Poster som är eget kapital enligt bilaga 1 till årsredovisningslagen (1995:1554) får inte redovisas som skuld. Sådana poster ska definieras utifrån sin juridiska innebörd.» Årsredovisningslagen bilag 1 inndeler egenkapitalen for et samvirkeforetak på følgende måte: I. Inbetalda insatser och emissionsinsatser 1. Medlemsinsatser 2. Förlagsinsatser II. Uppskrivningsfond III. Andra fonder 1. Reservfond 2. Kapitalandelsfond 3. Fond för verkligt värde 4. Övrigt IV. Balanserad vinst eller förlust V. Årets resultat Med vennlig hilsen Coop Norge SA Geir Inge Stokke Administrerende direktør Tore Vea Berghagene Fagsjef