HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON.
Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Beinanalyse i et hubroterritorium på Hitra av Bangjord, G og Obuch, J Art Nest A1 Sitteplass Nest Totalt A2 Piggsvin 3 3 Dvergspissmus 1 1 Hare 10 1 3 14 Brunrotte 10 1 11 Klatremus 24 24 Mink 2 1 3 Mammalia 50 2 4 56 Havhest 1 1 Gråhegre 1 1 Stokkand 10 1 11 Krikkand 2 1 3 Kvinand 1 2 3 Ærfugl 2 2 Siland 2 2 Laksand 1 1 Ubestemt and 2 2 Tårnfalk 1 1 Dvergfalk 1 1 Orrfugl 1 1 Lirype 6 4 10 Sothøne 1 1 Sandlo 1 6 7 Tjeld 3 3 Heilo 2 2 4 Vipe 7 7 Rødstilk 1 1 Storspove 3 2 5 Rugde 7 4 11 Enkeltbekkasin 6 5 11 Kvartbekkasin 2 2 Fiskemåke 26 26 Gråmåke 61 1 6 68 Svartbak 6 2 8 Rødnebbterne 1 1 Lomvi 1 1 Lunde 28 1 3 32 Alkekonge 4 4 3 11 Ringdue 1 1 Gjøk 1 1 Hornugle 1 1 Jordugle 3 1 4 Gråtrost 4 2 6 Rødvingetrost 1 1 2 Måltrost 2 1 3 Bergirisk 1 1 Stær 2 2 Nøtteskrike 1 1 Skjære 1 1 Ravn 3 3 Kråke 15 1 16 Ubestemt fugl pullus 6 1 7 FUGL 228 8 51 287 Fisk 2 2 Amphibia,Reptilia,Pisces 2 0 0 2 SUM 2801055345
Reproduksjonshistorie ved samme territorium på Hitra 2003-2012 ÅR RESULTATER KOMMENTAR Eggleggingstidspunkt Egg Ung-er 4-6 uker Unger 17 uker 2003 - - - - Medio? 1? Ungen var liten og mager og lå 20 m nedenfor reirhylla 2004 - - - - - - 0 0 2005 - - - - Medio? 1? 2006 - - - - - - 0 0 2007 - - - - - - 0 0 2008 - - - - - - 0 0 2009 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium 2010 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium 2011 - - - - Medio? 0 0 Sportegn som viser at det har vært fôring av unge(r). Mislykket hekking 2012 - - - - 14.04? 0 0 Overvåkningskamera viser en liten unge i første halvdel av juni. Mislykket hekking
2015 25.02 4 1 1 Uvanlig kaldt, fuktig og vindfullt gjennom siste halvdel av rugetid. Ett egg hadde normal utvikling frem til 20 dagers rugetid, ett egg var punktert og ett egg ble borte. Unge observert flygende ca 100 m den 29.05. Siste gang hørt 23.08 2016 26.02 4 2 2 Dårlig klekkeresultat også i 2016. Reirhylle fortsatt fuktig til tross for bedre substrat fra 2015. I september ble derfor dreneringen ytterligere bedret for neste sesong. Begge ungene ble sist hørt den 02.10 Reproduksjonshistorie ved samme territorium 2003-2016. Tilskuddsfôring fra 2013 ÅR FÔRINGSTILTAK RESULTATER KOMMENTAR Før egglegging Under eggleggintidspunkt Etter egglegging Unge-periode og ut året Eggleggings- Egg Unger 4-6 uker Unger 17 uker 2003 - - - - Medio? 1? Ungen var liten og mager og lå 20 m nedenfor reirhylla 2004 - - - - - - 0 0 2005 - - - - Medio? 1? 2006 - - - - - - 0 0 2007 - - - - - - 0 0 2008 - - - - - - 0 0 2009 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium 2010 - - - - - - 0 0 Aktivitet i territorium Sportegn som viser at det har vært fôring 2011 - - - - Medio? 0 0 av unge(r). Mislykket hekking Overvåkningskamera viser en liten unge i 2012 - - - - 14.04? 0 0 førte halvdel av juni. Mislykket hekking IGANGSATT Reirhylle ble flyttet til ny ikke tidligere brukt 2013 Ca. 14.04 3 2 1 hylle like ved fôringsplass. Den ene ungen utviklet lammelser og døde 12.07 Eggleggingstids-punktet er beregnet ut 2014 25.02 (?) 3 3 3 fra kjent klekkedato.
Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2016 25 Antall tvillingkull 20 Totalt antall unger 15 Antall kontrollerte territorier 10 5 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
NINA rapport 834 Miljøgifter i rovfuglegg i Norge. Tilstand og tidstrender Torgeir Nygård Anuschka Polder Mars 2012 PFAS* blir ikke produsert i Norge, men forbruket i Norge i 2003 ble anslått til mellom 270 og 300 tonn. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenska-per, mens noen av PFAS er brukt brandslukningsmidler (http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farlige-kjemikalier/pfos- PFOA-og-andre-PFCs/.). På grunn av sine kjemisk/fysiske egenskaper er PFAS løselige i vann og spres via hav-strømmer og gjennom luft til avsidesliggende områder slik som Arktis. PFAS blir bioakkumulert og biomagnifisert i levende organismer og er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden. (Lau et al. 2007). For første gang er vi i stand til å presentere nivåer og trender av perfluorerte alkylstoffer i norske rovfugler som strekker seg over mange år. Det er påvist PFAS både i isbjørn, polarmåke og i sjøpattdyr i norske arktiske farvann (Rotander et al. 2012, Smithwick et al. 2005, Verreault et al. 2005). En finner de høyeste nivåene vanligvis i plasma, dernest lever og egg. Overraskende høye verdier ble funnet i et hubroegg fra Hitra i 2005, med over 1000 ppb på ferskvektsbasis av sum PFAS (Figur 17). Dette er høyere enn de høyeste verdiene som ble funnet hos polarmåke og teist på Svalbard (Haukås 2005, Verreault et al. 2005), og høyere enn i egg av toppskarv og ærfugl på Sklinna (Herzke et al. 2006). Hubroegget hadde sannsynligvis de høyeste konsentra-sjonene av PFAS som er kjent i Norge til nå. Effektforsøk på vaktel og stokkand indikerer en ned-re grense for biologiske effekter på 350 ppb PFOS på våtvektsbasis (Newsted et al. 2005). * perfluorerte alkylstoffer (PFAS)