BESKJED TIL POLITIKERE OG

Like dokumenter
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,7

Hva er en god skole? Dette mener elevene i Stavanger, Finnøy og Rennesøy STAVANGERSKOLEN MOT 2025

Utvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Røra skole( høst 2017) Høst

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Elevråd, Godeset skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Utvalg Nasjon HUS

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Elevundersøkelsen 2017 (7.trinn)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Elevundersøkelsen ( )

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Alle kan snakke med alle!

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Digital mobbing -nei takk!

Foreldreundersøkelsen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Trivselsundersøkelsene

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2017) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

Du er klok som en bok, Line!

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Foreldreundersøkelsen

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Prestfoss skole Sigdal kommune

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Foreldreundersøkelsen

Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.

Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen ( )

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Elevundersøkelsen ( )

Foreldreundersøkelsen

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Foreldreundersøkelsen

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Elevrådskurs. Barnetrinn

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Elevundersøkelsen ( )

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

Foreldreundersøkelsen

TRIVSELSUNDERSØKELSE Kvitsøy skole januar 2019

Transkript:

BESKJED TIL POLITIKERE OG REKTOR! Elevrådenes innspill til kvalitetsplan for Sandnesskolen Sandnes, Desember 2014

Innhold 1. Innledning... 2 2. Trivsel... 3 Venner... 3 Mobbefritt... 4 Friminutt... 5 3. Læring... 6 Gode lærere... 6 Praktiske og varierte timer... 8 Bråk i timen... 9 Lekser... 10 4. Skolen inne og ute... 11 Inne... 11 Ute... 11 5. Hvis jeg var rektor eller politiker for en dag ville Jeg... 12 1

1. INNLEDNING Ingen er større eksperter på hvordan det er å være elev i Sandnesskolen enn elevene selv. Derfor ønsket Kommunaldirektør for Oppvekst Skoler å involvere elevene i arbeidet med å utarbeide en ny kvalitetsplan for Sandnesskolen. Prosessen startet med et elevrådskurs, der alle elevrådene fikk i oppdrag å engasjere sine medelever i en diskusjon om trivsel og læring på skolen. Samtlige elevråd har jobbet med dette tema høst 2014. Noen har involvert bredt ut i klassene, mens andre har fokusert arbeidet i elevrådet. Samtlige rektorer har fått høre hva elever på deres skole mener. Ordfører og noen politikere fikk presentert tankene til elever fra to skoler under årets Barn og Unges Bystyre i Sandnes (BUBS). Denne rapporten sammenfatter innspillene fra elevrådene. Mange elevråd har meldt tilbake at det var stor enighet blant elevene om de tema som kom frem. Det betyr selvsagt ikke at det som står i denne rapporten er noe «alle elevene i Sandnes mener». Både blant barn og voksne er det alltid noe stemmer som er mer tydelige og aktive enn andre. Det er også viktig å være oppmerksom på at de yngste stemmene på skolene, elevene på 1. 3. trinn, i svært liten grad har blitt involvert i denne prosessen. Like fullt, denne rapporten gir oss et viktig innblikk i hva elevrådene mener de som bestemmer over skolen bør ta tak i. I siste kapittel gir elevrådene konkrete råd om hva de ville tatt tak i om de var rektor eller politiker for en dag. 2

2. TRIVSEL «Vi syntes trivsel og læring henger sammen. Hvis du trives har du lettere for å lære.» Elevrådenes tilbakemelding på hva som påvirker deres trivsel på skolen kan grupperes i tre tema; venner, mobbing og gode friminutt. Venner Elevene mener at venner er svært viktig for trivselen på skolen. «Det er trist å gå aleine i friminuttet, og da klarer du ikke konsentrere deg i timen etterpå». Friminuttene er verst for de som har få eller ingen venner, og vonde friminutt får konsekvenser for elevens læring. «Hvis ingen bryr seg om deg er det vanskelig å konsentrere seg». Vi trenger masse venner på skolen. Elevrådene har flere innspill til hva som kan gjøres for å sikre at alle har venner, blant annet å ta i bruk Trivselslederprogrammet (se under «Friminutt» for mer). I tillegg anbefaler elevene å organisere sosiale aktiviteter. «For å få et bra klassemiljø der alle er trygge på hverandre kan det være bra å arrangere felles og sosiale aktiviteter som f.eks. spillekveld, leirskole osv.» Noen er flau over å vise at de mangler venner 3

Mobbefritt «Det aller viktigste er å stoppe mobbing». Elevene er veldig tydelig på at mobbing er det verste som finnes, og nesten samtlige skoler har arbeid mot mobbing på sin liste over anbefalinger til politikere og rektor (se kap. 5). «Mobbing er jo det som gjør at vi lærer minst». Når det er mobbefritt går ikke folk rundt og er redde. Elevene er tydelig på at mobbing kan ta flere former, f.eks. utestenging. «Hu får bare eit kaldt blikk og så må hu gå aleina». Elevene fokuserer også på krenkende handlinger, og flere tar opp hvor ydmykende det oppleves hvis klassen eller noen få ler av deg. «Hvis nåken tar feil er det viktig å ikkje le av dei». «Det er viktig at alle kan rekke opp hånda uten å være redd for at nåken ler». Eleven har flere råd til hva som kan gjøres for å forebygge mobbing: «Bli kjent-kvelder» funker bra Viktig at skolen engasjerer seg i nettmobbing Viktig å fokusere på mobberne, for det er ofte de som har problem Kurs for mobbere der de lærer å slutte med det Undervise elever i konsekvensene av mobbing Vi må lære om sosiale medier på de lavere trinnene. «Det er kjipt å lære i 7 hva du ikke skal gjøre i sosiale medier når du har begynt å bruke de i 4. klasse» «Det er DÅRLIG for trivsel når vi kommer med en beskjed om at noe ikke er greit blant elevene, og lærerne ikke gjør noe med det (mobbing)» Fellesopplevelser, som morgentrim, er noe alle gleder seg til. Rektor gå vakt i friminutt. Rektor har mye respekt, og derfor tørr gjerne folk ikke å mobbe eller plage. 4

Friminutt «Det er lettere å være klar for å lære etter et kjekt friminutt». Elevene er tydelig på at gode friminutt er viktig for både trivsel og læring. Derfor bør det ikke være for lang tid mellom hvert friminutt. «Når vi har dobbelttime blir vi ukonsentrert og klarer ikke å jobbe så bra.» Friminutt er viktig for å få slappe av i håvet Flere skoler melder tilbake at de ønsker flere voksne ute i friminuttet. «Det er fordi det er mange elver som trenger trøst og som trenger hjelp til å løse konflikter». Elevene gir de voksne råd om å være aktive og engasjere seg i det som skjer. «Voksne må ta krangling i friminuttet mer seriøst, og så må de diskutere med elvene om noe har skjedd». De voksne må også passe på at de dekker alle deler av skolegården. «I denne delen av skolegården er det mye slåssing og banning, for her går ikke de voksne vakt». «De voksne snakker bare med de andre vaktene». Ungdomsskoleelevene er mer opptatt av muligheten til å være inne i friminuttet. På en skole har elevrådet laget en avtale med rektor om å få være inne så lenge alle følger reglene. Elevrådet går selv vakt. Ungdomsskolene er også opptatt av å ha kantine på skolen. «Vi har en veldig bra kantine på skolen vår. Der har vi sunn mat og kan kjøpe frukt hvis vi trenger mer energi». Svært mange skoler anbefaler ordningen med trivselsledere TL) for å hindre mobbing og sørge for kjekke friminutt. Trivselsledere er elever som får ansvar for å legge til rette for økt aktivitet i storefriminuttene (les om Trivselslederprogrammet her). «TL er bra. De som går aleine kan da få noe å gjøre». «Da kan vi passe på at alle trives og at ingen er lei seg.» Hvis vi var rektor for en dag ville vi hatt lyst til å innføre Trivselsledere på alle skoler. 5

3. LÆRING Det er tre tema som går igjen når elvene skal si noe om hva som påvirker deres læring; gode lærere, praktisk og variert undervisning og bråk i timene. I tillegg er et par elevråd opptatt av klassestørrelse. «Når det er mange elever i klassen får vi ikke hjelp så fort». Gode lærere Alle elevrådene gir tilbakemelding på at de har mange gode lærere. Gode lærere er viktig for både trivsel og læring. Vi har veldig kjekke lærere. De lytter og er snille med oss. Dette mener elevene karakteriserer gode lærere: - Gode lærere bryr seg om elevene sine - Gode lærere oppmuntrer elevene til å ha lyst til å lære - Gode lærere er de som kan faget sitt, er engasjerte og bryr seg om elevene - Gode lærere bryr seg om hva vi sier - Gode lærere snakker tydelig slik at vi forstår. - Gode lærere holder det de lover - Gode lærerne er aktive med oss - Gode lærere er flinke til å jobbe mot mobbing - Gode lærere er flinke til å holde arbeidsro - Gode lærere er flinke til å få klasser til å ta godt imot nye elever - Gode lærere gir mye hjelp til de som trenger det Det er lett å lære når vi har gode lærere. Friminutt er viktig for å få «slappe av i håvet» 6

Elevrådenes råd til hva læreren ikke bør gjøre: - Når læreren kjefter istedenfor å ta de bråkete elevene ut blir det det vanskelig å jobbe i klassen og de som trenger hjelp får ikke hjelp. - Vikarer som ikke kan faget gjør at vi lærer feil ting - Dårlig for læring når lærerne blir sure hvis eleven sier at de ikke vil noe/trekker seg. - Av og til forskjellsbehandler lærerne. Noen blir ikke lagt merke til og reglene gjelder ikke likt for alle. «Alle burde fått lov til det samme» - Uengasjerte lærere smitter over fra lærer til elev. Me liker lærere som bryr seg om ka me seie. 7

Praktiske og varierte timer Mange elevråd er opptatt av at de lærer best når det er varierte timer. Det er kjedelig å gjøre det samme hver time. «Det er kjedelig å sitte og skrive av en presentasjon hver time». Noen elever melder at de gjerne vil ha innflytelse på hvordan læreren legger opp timene. «Me må få bestemme litt sjøl». Praktiske fag er spesielt viktig for de som ikke mestrer det teoretiske. De praktiske fagene bør fordeles jevnt ut over uka, slik at ikke noen dager blir veldig teoritunge. Elevene vil heller ikke ha for mye stillesitting. De oppfordrer lærerne til å legge inn små pauser der de kan røre litt på seg. Variere undervisningen, IKKE oppgaver, oppgaver, oppgaver, lese, lese, lese, lese + oppgaver, oppgaver + lese osv.. 8

Elevrådenes råd til hvordan gjøre undervisningen mer variert: - Prosjektarbeid, samarbeid, diskusjoner og tavleundervisning - Uteskole er kjekt - Mer faktafilm - Vi vil jobbe mer på PC - Repetisjon på gøy og lærerik måte - Gruppearbeid - Tre nivå på leksene - Aktiviteter og praktiske oppgaver - 5 minutter pause i timen; springe rundt bingen, en lek, en liten filmsnutt - Dele klassene i mindre grupper - Bruke mat- og helserommet på flere trinn - Læringsvenn er fint. Da bruker vi sidekameraten vår. Lærere må tenke over hvordan de lærer vekk. Friminutt er viktig for å få «slappe av i håvet» Et par av elevrådene melder at ustabilt internett gjør det vanskelig å bruke nettressurser for å variere undervisningen. Bråk i timen «Hvis det er arbeidsro lærer du bedre fordi du er mer konsentrert, og har mye lettere for å følge med». Elever som forstyrrer ødelegger for andre. Frustrerte lærere går utover elever som vil lære. Elevene er opptatt av hva de selv kan gjøre for å få bedre arbeidsro; - at vi hører på læreren - at vi følger med - at vi er stille i timene Og de er opptatt av hva rektor og politikere bør gjøre: - For å få mer arbeidsro syntes vi det er bra med mer enn en lærer i klasserommet. En til som kan gå rundt hjelpe - Lærerne må sørge for arbeidsro. - Ta pauser i timene. 9

Lekser Ungdomsskoleelevene er opptatt av lekser og flere elevråd foreslår å fjerne lekser. De vil heller ha lengre skoledag og mindre lekser. Noen sier de vil bruke tiden på å øve til prøver i stedet for å gjøre lekser. Elevene på en ungdomsskole foreslår å innføre leksehjelp i ungdomsskolen. Det blir også foreslått å innføre en prøveordning med leksefri skole for å vurdere hvilken effekt leksene har på lærere. læringen. Mye lekser oppleves av noen som et stort press. «Vi har for mye lekser og for stort press». Vi ønsker en prøveordning med leksefri skole, så kan vi se hvordan det påvirker resultatet. er lett å lære når vi har gode Friminutt er viktig for å få «slappe av i håvet» 10

4. SKOLEN INNE OG UTE Inne Flere elevråd er opptatt av inneklima. «Dårlig inneklima gjør at vi får vondt i hodet og ødelegger læring, blir ukonsentrerte, fryser eller er alt for varm.» Noen melder om utrivelige toalett, der «det står stygge ting på veggene». Et elevråd er frustrert over at låsen på doen ikke fungerer og at derfor «må de minste ha med noen på do». Gode lærere er viktig for oss, men dersom vi ikke klarer å konsentrere oss p.g.a. dårlig luft, dårlig klassemiljø eller mye bråk lærer vi ikke likevel. Noen elevråd er opptatt av orden i klasserommet. Det er ikke lett å konsentrere seg hvis det flyter med ting i klasserommet. «Kaos i klasserommet skaper kaos i hodet» På en skole sier elevene at lyset i klasserommene er veldig ubehagelig. Mens et annet elevråd melder om en mørk skole, «som gjør oss søvnige». Det blir konflikter når vi har det for trangt på skolen. Dette syntes elevene er veldig bra på sine skoler: - Vi har bra med utstyr i klasserommet - Det er bra at vi har nok datamaskiner. - Vår skole er alltid rein. Vi har gode vaskere! Ute Dette syntes elevene er bra: - «Me er veldig fornøyd med at me har mye trær og planter på skoleplassen» - Flott natur! Dette er elevene ikke fornøyd med: Alle skoler burde ha en så fin skolegård som vår! Friminutt er viktig for å få «slappe av i håvet» - «Uteområdet vårt ser fælt ut. Vi trenger noe som gjør det kjekt å gå ut og få frisk luft» - Det er krevende å gå på en skole som er en byggeplass. - Trist med bare asfalt i skolegården 11

- Vi trenger nye lekeapparat. Kommunen har tatt bort mange, men vi har ikke fått nye. «Vi spurte om dette på BUBS, men vi syntes vi fikk et dårlig svar. Vi spurte samme spørsmål også i 2013». 5. HVIS JEG VAR REKTOR ELLER POLITIKER FOR EN DAG VILLE JEG Trivsel Prøvd å gjøre enda mer mot mobbing Passe på at alle har venner og ingen blir mobba Besøke klasserom for å snakke om trivsel og læring Sørge for at alle har det hyggelig 12

Flere «respekt skoler» Alle skoler må ha trivselsledere Inkludere alle elever i friminuttene Rektor bør besøke klasserom for å snakke om trivsel og læring. Folk vil ta det mer alvorlig fordi rektor har så mye respekt Oppfordre alle til å spre smil og skape et positivt miljø Dårlig at mange krangler på fotballbanen Funnet noen smarte løsninger (på hva som helst) og sørga for at alle har det bra. At voksne tar krangling mellom elever mer seriøst At lærere tar ut mindre grupper (faste runder to ganger i måneden) og snakker sammen om følelser og om det er noe galt som skjer 13

Mobbing Jeg ville stoppet mobbing! Undervise elever i konsekvensene av mobbing Gå vakt i friminutt. Rektor har mye respekt, og derfor tørr gjerne folk ikke å mobbe eller plage Storsamling om mobbing hvor galt det kan bli hvis mobbing skjer Fått SFO til å bli snillere med de større elevene og ta dem på alvor når de forteller om mobbing Kurs for mobbere der de lærer å slutte med det Organisert slik at en gang i uken skal alle elever, eller bare trinnet, gjøre noe sosialt eller aktivt sammen, slik at vi kan bekjempe mobbing. Lærere Sørge for gode, positive og engasjerte lærere Gitt mer penger til å ha flere voksne i skolen Kurse lærere slik at undervisningen blir mer motiverende Mer kreative lærere, f.eks. ved å kurse dem i «ice breakers» Forbedre lærerutdanningen og gi lærerne kurs Ansette kreative lærere Passet på at alle lærerne var positive og engasjerte At lærere må passe mer på hva de sier for de kan såre elevene. Mer spesifikk på at lærere må oppføre seg bra. Variert undervisning Mer praktisk læring og mer varierte arbeidsplaner Sørge for at det blir kjekkere å lære Flere sosiale oppgaver, ikke bare individuelle Felles aktiviteter Fått inn mer praktiske fag Fått inn mer fysisk aktivitet 14

Skolen ute og inne Bedre uteområde Gode skolebygg med god luft At det fysiske skolemiljøet er bra rene do At alle lever får en inneplass i gymtimen Trange innganger til trinn Fikse opp det vi syntes er dårlig i skolegården Investert i bedre stoler og pulter til elevene Friminutt Flere pauser Satt i gang en aksjon med flere voksne ute i friminuttene, 20 stk med et lite område hver. Hvis jeg var rektor for en dag ville jeg ha vært ute i friminuttene og blitt litt kjent med elevene. Lekeapparater ute Sørge for at det alltid er to vakter ute 15

Andre ting Ta ansvar for det du legger på nettet Leksefri skole Få skolefrukt tilbake Økt pengepotten til utkantskolene, slik at de også kan få benytte seg mer av gratistilbudene i Sandnes. Hør på oss! Sørge for at alle få si sin mening Hørt mer på hva elevene mener Vi vil ha tilbake klassens time 16

17