FJERNING OG HÅNDTERING

SAMMENDRAG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Statens vegvesen skal få utført riving av bygg F ved Hovin skole for å gjøre plass til ny gang- og sykkelveg langs Strømsveien (Rv 190). På bakgrunn av miljøkartlegging av bygget, ble følgende fraksjoner av farlig avfall påvist: TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) 7021-23 Oljeholdig avfall 7041-42 Organiske løsemidler 7051-55 Maling, lim, lakk, fugemasser, spraybokser 7081 Kvikksølvholdig avfall 7086 Lysstoffrør 7092 Blyakkumulatorer 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7121-23 Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7151 Organisk avfall med halogen (f. eks. skumplast) 7152 Organisk avfall uten halogen 7155 Avfall med bromerte flammehemmere 7156 Avfall med ftalater 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) 7211 PCB-holdige isolérglassruter 7158 Isolérglassruter med klorerte parafiner 7154 Kreosot impregnert trevirke 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner 7250 Asbest 1599 EE-avfall FJERNING OG HÅNDTERING Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. Trykkimpregnert trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi. PVC-plast i vinyl gulvbelegg og gulvlister kan inneholde ftalater som er miljøskadelige. Avfall med ftalater sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Gjelder isolerglassruter oppunder tak, som er umerkede og sannsynligvis fra byggeåret (1955). Regnes som PCB-holdige og skal demonteres forsiktig, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! Gjelder alle øvrige isolerglassruter i bygget (alle produsert etter 1975), og skal håndteres som farlig avfall. Demonteres forsiktig, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. 0 0 0 0 0,02 tonn 0 MENGDE 0 (usikkert, kan være i takkonstruksjon) 0 0 0 0 2,1 tonn 0 0,44 tonn (22 vinduer a 20 kg) 1,4 tonn (46 vinduer a 30 kg) 0 0 0,01 tonn 1,5 tonn

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 3 av 41 Asbest Vi fant kun små mengder synlig asbest, i form av trådpakninger på isolerglassruter og isolasjon i rørbend. Anslått mengde er ca. 10 kg. I tillegg kan det være asbestholdig isolasjon i rørgjennomføringer fra radiatorer i gulvdekke i 1. etasje. Asbestholdig trådpakning på isolerglassvinduer: På vinduene oppunder taket fant vi en hvit trådpakning bak metallbeslaget på utvendig side, som inneholder asbest. Trådpakningene sitter løst bak metallbeslaget, og er enkle å ta ut. Rørbend med asbestholdig isolasjon: Vi fant et kort rørstrekk i kjelleren som kan inneholde asbestholdig isolasjon. Rørgjennomføringer: Vi fant flere rørgjennomføringer i betongdekke i 1. etasje, for gjennomføring av vannrør fra radiatorer. Slike gjennomføringer kan inneholde en trådpakning med asbestinnhold. Da vi er usikre på om slik isolasjon er benyttet, er sanering av dette medtatt som opsjon. Alle isolerglassruter skal håndteres som farlig avfall Isolerglassruter oppunder tak (22 stk.) er ikke merket med produsent eller produksjonsår, men er sannsynligvis fra byggeåret (1955). Disse skal behandles som PCB-holdige. Øvrige isolerglassruter i bygget (46 stk.) ble produsert i 1985 og 1988, og kan inneholde klorparafiner eller ftalater. Disse skal håndteres som farlig avfall. PVC med ftalater og klorparafiner Vi fant opptil flere lag med vinyl banebelegg på gulvene i bygget. Opprinnelig er det lagt linoleum i hele 1. etasjen og deler av kjeller. Oppå linoleumsbeleggene er det lagt ett eller to lag vinylbelegg, med en anslått mengde på ca. 2,1 tonn (700 m 2 ). EE-avfall Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 1,5 tonn. Vi fant i tillegg ca. 100 lysrør i lysarmaturer som skal sorteres ut for seg (inneholder kvikksølv).

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 4 av 41 Innhold Sammendrag Miljøsaneringsbeskrivelse 2 1. Bakgrunn... 5 2. Historikk og orientering om tiltaket... 5 3. Utført kartlegging... 6 3.1 Tid og sted... 6 3.2 Omfang av kartleggingen... 7 3.3 Usikkerheter... 7 3.4 Gyldighet for rapporten... 7 3.5 Prøvetaking... 7 4. Påvist farlig avfall... 8 4.1 Asbest... 8 4.2 PCB og tungmetaller i maling på betongoverflater... 10 4.3 PCB og PAH i lim på betongdekke mellom kjeller og 1. etasje... 12 4.4 Terrazzo gulv i kjeller inneholder ikke PCB... 13 4.5 PVC med ftalater og klorparafiner... 13 4.6 Isolerglassruter med PCB og klorerte parafiner... 15 4.7 Impregnert trevirke... 15 4.8 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 16 5. Miljøsaneringsveiledning... 17 5.1 Asbest... 17 5.2 PCB... 18 5.3 Klorerte parafiner... 20 5.4 Isolerglassruter produsert etter 1975... 20 5.5 PVC... 20 5.6 Kvikksølv... 21 5.7 CCA-impregnert trevirke... 22 5.8 Elektrisk og elektronisk avfall... 22 6. Anbudsspesifikasjon... 24 6.1 Kontraktbestemmelser... 24 6.2 Miljøsanering... 24 6.3 SHA... 24 6.4 Håndtering og levering av farlig avfall... 25 6.5 Sluttdokumentasjon... 25 6.6 Anbudsskjema... 26 6.7 Anbudsskjema opsjoner... 29 Vedlegg 1 Analyseresultater... 30 Vedlegg 2 Plantegning påtegnet prøvetaking og farlig avfall... 40

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 5 av 41 1. Bakgrunn skal på oppdrag for Statens vegvesen utarbeide byggeplan for en gang- og sykkelvei på om lag 200 meter ved Hovin skole Teisenkrysset, langs Rv190 (Strømsveien). Tiltaket innebærer at deler av en bygning (bygg F) som tilhører Hovin skole må rives, og ny vegg settes opp på tilgrensende bygg. I denne forbindelse skal det utføres miljøkartlegging av bygget. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer som inneholder farlig avfall. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift, TEK10, 9-7). Kapittel 2 i rapporten beskriver dagens situasjon og hva tiltaket omfatter av rivearbeider, mens kapittel 3 gir informasjon om selve kartleggingsarbeidet og usikkerheter. Kapittel 4 presenterer de funn vi har gjort av materialer med innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Kapittel 5 i rapporten er en miljøsaneringsveiledning hvor spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen beskrives. Kapittel 6 gir forslag til anbudsspesifikasjon samt anbudsskjema. Analyseresultater er gjengitt i rapportens vedlegg 1, mens vedlegg 2 inneholder plantegninger av rivearealene med oversikt over våre funn av farlig avfall og punkter hvor prøvetaking er utført. 2. Historikk og orientering om tiltaket Hovin skole er en tidligere 8 10 skole (ungdomsskole) i bydel Gamle Oslo. Skolen ble åpnet 15. september 1955, og lagt ned høsten 2010 da skolens elever ble flyttet til den nye Fyrstikkalleen skole. Skolen har adresse Strømsveien 110, men tilkomsten til skolen er fra Innspurten, like ved skøytestadionet Valle Hovin. Året etter at skolen ble nedlagt, flyttet Frydenbergveien skole midlertidig inn i Hovin skole på grunn av forsinkelser i leveranse fra utbygger. Det midlertidige oppholdet gjelder etter planen frem til januar 2012. På grunn av synkende elevtall, har Hovin skole også blitt benyttet av andre leietakere. Voksengymnaset flyttet inn i lokalen i 1973. Fagopplæringsetaten tok over lokalene fra midten av 1980-årene. Våren 1999 flyttet også Sykepleieropplæringen inn i deler av lokalene. Bygg F ved skolen skal nå rives for å gjøre plass til ny gang- og sykkelvei langs Strømsveien ved Helsfyr. Bygget er oppført i to etasjer i betong- og teglkonstruksjoner, sannsynligvis fundamentert på betongsåle og søyler. Takkonstruksjon er saltak av tre delvis båndtekket og delvis tekket med stålplater og takstein.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 6 av 41 3. Utført kartlegging 3.1 Tid og sted Miljøkartleggingen ble utført 23. og 25. oktober 2012 av v/siviling Geir Sandberg, som også har utarbeidet rapporten.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 7 av 41 3.2 Omfang av kartleggingen Rapporten omfatter miljøkartlegging av bygg F ved Hovin skole. Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. Miljøkartlegginger kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer: Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorieundersøkelser, samt destruktiv innsats. Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats. Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger. Miljøkartleggingen av skolebygget er utført iht. NS 3424 nivå 3. Det er sett etter helse- og/eller miljøskadelige stoffer som asbest, PCB, klorerte parafiner, PAH, ftalater (mykgjørere i PVC), bromerte flammehemmere og tungmetaller. 3.3 Usikkerheter Denne miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har oversett. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 3.4 Gyldighet for rapporten Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling. 3.5 Prøvetaking Vi tok totalt 7 materialprøver for analyse av PCB, tungmetaller, ftalater, klorerte parafiner, PAH og asbest. Det henvises til vedlegg 1 for analyseresultater.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 8 av 41 4. Påvist farlig avfall 4.1 Asbest Vi påviste ikke synlige forekomster av asbest inne i bygget, unntatt et rørstrekk i kjelleren hvor det kan være benyttet asbestholdig isolasjon i rørbend. På takvinduene er det benyttet en trådpakning på utvendig side som inneholder asbest. I tillegg kan det være asbestholdig isolasjon i rørgjennomføringer fra radiatorer i gulvdekke i 1. etasje. 4.1.1 Asbestholdig trådpakning på isolerglassvinduer: På vinduene oppunder taket fant vi en hvit trådpakning bak metallbeslaget på utvendig side. Disse isolerglassvinduene er fra byggeåret (1955). Prøve 7 av trådpakningen påvist innhold av hvitasbest (Krysotil). Trådpakningene sitter løst bak metallbeslaget, og er enkle å ta ut, se Fig. 1. Prøve 7 Fig 1: Trådpakninger med asbestinnhold på isolerglassvinduer oppunder tak. I alt er det 22 isolerglassvinduer med denne trådpakningen.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 9 av 41 4.1.2 Mulig asbestholdig rørisolasjon: Vi fant et kort rørstrekk i kjelleren som kan inneholde asbestholdig isolasjon, se Fig. 2. Som hovedregel har nyere rørbend med mineralullisolasjon en ytre plastmantling, mens asbestholdige rørbend oftest har ytre isolasjonskappe av malt eller umalt gasbind. Fig 2: Rørstrekk i kjeller med mulig asbestholdig isolasjon. Vi tok ikke prøve av isolasjonen, siden dette var det eneste vi fant. Skal saneres som asbestholdig. 4.1.3 Rørgjennomføringer: Vi fant flere rørgjennomføringer fra radiatorene, se Fig. 3. Rørgjennomføringer i betongdekker kan inneholde en trådpakning med asbestinnhold. Fig 3: Rørgjennomføringer fra radiatorer kan inneholde asbest. Vi fant ikke synlige trådpakninger i gjennomføringene, men disse kan ligge skjult i dekke bak malingslag etc, og skal eventuelt saneres iht. kravene i Asbestforskriften. Da vi er usikre på om slik isolasjon er benyttet, er sanering av dette medtatt som opsjon. 4.1.4 Svart lim på gulvdekke i 1. etasje inneholder ikke asbest: Alle gulvoverflater i 1. etasje har banebelegg av vinyl og linoleum. Opprinnelig er det benyttet linoleum i hele 1. etasjen, som er limt fast til gulvet med et svart lim, se Fig. 5. Prøve 2B av dette limet påviste ikke asbestinnhold. Limet påviste imidlertid innhold av både PCB og PAH, se kap. 4.3.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 10 av 41 4.1.5 Andre forekomster av asbestholdige materialer: Det kan være andre skjulte forekomster av asbestholdige materialer i byggene som vi har oversett. Hvis entreprenør skulle påtreffe materialer han mener kan inneholde asbest, f. eks. skjult i konstruksjonene, skal han straks stoppe arbeidene og utføre prøvetaking eller tilkalle miljøkartleggeren. Asbestholdige materialer skal saneres iht. kravene i Asbestforskriftens kapittel 8, pakkes inn i plast, merkes og leveres til godkjent mottak. 4.2 PCB og tungmetaller i maling på betongoverflater PCB-holdig maling ble benyttet på 1950-, 60- og 70-tallet. I tillegg har vi erfart at maling ofte inneholder tungmetaller som klassifiserer rivemasser som lettere forurensede masser eller farlig avfall. 4.2.1 Prøvetaking: Vi tok tre prøver av maling på betongoverflater i bygget. Prøve 1 ble tatt av blå maling i korridor i 1. etasje. Vi tok også en prøve av lys maling i klasserom i 1. etasje (prøve 4). I tillegg tok vi prøve av gul maling på fasadene (prøve 6), der fasaden har pusset overflate. Fig. 4 viser prøvetakingspunkter. Prøve 1 Prøve 4 Prøve 6 Fig 4: Prøvetakingspunkter for maling.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 11 av 41 4.2.2 Analyseresultater: Innholdet av tungmetaller og PCB i malingsprøvene er vurdert mot Klifs veileder «TA 2553/2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn», se tabell 1. Tilstandsklasse 1 2 3 4 5 Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense bestemmes av Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Tabell 1: Tilstandsklasser for forurenset grunn fra Klifs veileder TA 2553/2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Prøve 1 (blå maling i korridor) påviste høy konsentrasjon av sink tilsvarende tilstandsklasse 5. I tillegg påviste prøven bly, kadmium og PCB over grenseverdier for tilstandsklasse 1 (rene masser). Prøve 4 og 6 påviste lave konsentrasjoner av alle tungmetaller, godt innenfor tilstandsklasse 1. Disse prøvene påviste ikke PCB-innhold. Prøveresultater er gjengitt i tabell 2. Det henvises til vedlegg 1 for detaljerte analyseresultater. Prøvenavn Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr tot) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Prøve 1, Maling blå, korridor 1. etasje <3 195 2,68 45,3 15,9 <0,9 12,5 9360 0,519 Prøve 4, Maling lys, klasserom 1. etasje <3 5,2 <0,1 7,48 13 <1 11 135 <0,01 Prøve 6, Maling gul, fasade <3 34,7 0,183 15,9 19,5 <1 13 130 <0,01 Tilstandsklasse 1 (<) 8 60 1,5 100 50 1 60 200 0,01 Tilstandsklasse 2 (<) 20 100 10 200 200 2 135 500 0,5 Tilstandsklasse 3 (<) 50 300 15 1000 500 4 200 1000 1 Tilstandsklasse 4 (<) 600 700 30 8500 2800 10 1200 5000 5 Tilstandsklasse 5 (<) 1000 2500 1000 25000 25000 1000 2500 25000 50 Tabell 2. Innhold av tungmetaller og PCB i analyserte malingsprøver (alle verdier i mg/kg) I tillegg inneholder prøve 1 (blå maling) 0,26 % av ftalatet DEHP, som er under grenseverdien for farlig avfall på 0,5 %. Innholdet tilsvarer tilstandsklasse 5. 4.2.3 Behandling av betongmasser fra riving av vegger: På bakgrunn av analyseresultatene, kan vi konkludere med at rivemasser av betong med blå maling i korridor i 1. etasje skal behandles som forurensede masser. Disse rivemassene skal leveres inn til mottak som kan ta imot tilstandsklasse 5 masser. Øvrige betongmasser fra rivingen av vegger i bygget kan behandles som rene masser. Sink (Zn) PCB

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 12 av 41 4.3 PCB og PAH i lim på betongdekke mellom kjeller og 1. etasje Alle gulvoverflater i 1. etasje har banebelegg av vinyl og linoleum. Opprinnelig er det benyttet linoleum i hele 1. etasjen, som er limt fast til gulvet med et svart lim. Det er senere lagt både ett og to lag med vinylbelegg oppå linoleumsbelegget. 4.3.1 Prøvetaking: Vi tok prøve av svart lim på betongdekke i 1. etasje for analyse av PCB og PAH. I tillegg ble limet undersøkt for innhold av asbest (se kapittel 4.1.4). Fig. 5 viser prøvetakingspunkt. Prøve 2A og 2B Fig 5: Prøvetakingspunkt for svart lim på betongdekke i 1. etasje. 4.3.2 Analyseresultater: Prøven av limet påviste moderate konsentrasjoner av PCB og PAH. Prøveresultater er gjengitt i tabell 3. Det henvises til vedlegg 1 for detaljerte analyseresultater. Prøvenavn PCB SUM PAH16 Benso(a)pyren Prøve 2A, Svart lim på betongdekke i 1. etasje 0,495 7,32 0,435 Tilstandsklasse 1 (<) 0,01 2 0,1 Tilstandsklasse 2 (<) 0,5 8 0,5 Tilstandsklasse 3 (<) 1 50 5 Tilstandsklasse 4 (<) 5 150 15 Tilstandsklasse 5 (<) 50 2500 100 Tabell 3. Innhold av PCB og PAH i analysert limprøve (alle verdier i mg/kg) 4.3.3 Behandling av betongmasser fra riving av gulvdekke mellom kjeller og 1. etasje: Betongdekket skal behandles som lettere forurensede masser, og leveres inn til godkjent mottak som inert avfall.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 13 av 41 4.4 Terrazzo gulv i kjeller inneholder ikke PCB Vi tok prøve av terrazzo gulv i kjeller for analyse av PCB (prøve 5), men prøven påviste ikke PCBinnhold. Fig. 6 viser prøvetakingspunkt. Prøve 5 Fig 6: Prøvetakingspunkt for terrazzo i kjeller. Terrazzo gulv i bygget (kjelleretasje) kan dermed behandles som rene masser. 4.5 PVC med ftalater og klorparafiner Vi fant moderate mengder PVC i bygget i form av vinyl banebelegg. Vinylbelegg klassifiseres ofte som farlig avfall pga. innhold av ftalater og/eller klorparafiner. 4.5.1 Vinylbelegg med ftalater og klorparafiner: Alle gulvoverflater i 1. etasje har banebelegg av vinyl og linoleum. Opprinnelig er det benyttet linoleum i hele 1. etasjen. Det er senere lagt både ett og to lag med vinylbelegg oppå linoleumsbelegget, se eksempler på Fig. 7. I ett av rommene er det lagt parkett oppå banebelegg. Prøve 3 Fig 7: Vinylbelegg med innhold av ftalater og klorparafiner.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 14 av 41 Vi tok prøve av vinylbelegget som utgjør størst areal. Prøve 3 av lyst vinylbelegg påviste 7,11 % av ftalatet DEHP som er 14x grenseverdien for farlig avfall. I tillegg påviste prøven 590 mg/kg av klorparafinet SCCP. Dette ligger imidlertid godt under grensen for farlig avfall som er på 2.500 mg/kg. I kjelleren påviste vi vinylbelegg i ca. halvparten av arealet (i rom med laminatgulv er det vinylbelegg under). Alle typer vinylbelegg i bygget klassifiseres som farlig avfall. Linoleumsbelegg er ordinært avfall. Totalt utgjør vinylbelegg ca. 700 m 2 som gir ca. 2,1 tonn ftalat-holdig avfall (ca. 3 kg/m 2 ) som skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. Vi har da antatt dobbelt lag vinylbelegg i halvparten av arealene med banebelegg. Det henvises til plantegning i vedlegg 2 hvor arealer med vinylbelegg er avmerket. 4.5.2 Vinyl gulvlister med ftalater: Vi fant ikke vinyl gulvlister i bygget. Det er utelukkende benyttet trelister i alle rom.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 15 av 41 4.6 Isolerglassruter med PCB og klorerte parafiner Norskproduserte ruter produsert fra 1967 til og med 1975, utenlandske produsert før 1980 og ruter med manglende og uleselig stempel regnes som PCB-holdige. Videre kan isolerglassruter produsert frem til 1990 inneholde klorerte parafiner. Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Hvis innholdet av klorerte parafiner er over 2.500 mg/kg, klassifiseres slike vinduer som farlig avfall. Nylig har det kommet ny kunnskap om innhold av ftalater i fugemasse og gummilister i nyere vinduer. Det er også påvist andre miljøskadelige stoffer i helt nye vinduer. På bakgrunn av denne nye informasjonen, skal alle isolerglassruter nå håndteres som farlig avfall. Vi påviste følgende isolerglassruter i bygget: 24 isolerglassruter fra 1985 i 1. etasje (merket «Solberg 2-85» i avstandslisten). 22 umerkede isolerglassruter oppunder tak i 1. etasje (sannsynligvis opprinnelige fra 1955). 22 isolerglassruter fra 1988 i kjeller (merket «Scandiglass 2-88» i avstandslisten). Totalt 68 isolerglassruter skal dermed behandles som farlig avfall. 22 umerkede isolerglassruter oppunder tak i 1. etasje (sannsynligvis opprinnelige fra 1955) har en asbestholdig trådpakning under metallbeslaget utvendig, se kapittel 4.1.1. 4.7 Impregnert trevirke CCA-impregnert tre inneholder tungmetallene krom og arsen som er giftige for både mennesker og miljø. Dette er derfor klassifisert som farlig avfall, og skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjente mottak. Etter 2002 er det kun benyttet kobber ved impregnering av trevirke, dette er ikke farlig avfall. Vi fant ikke synlige forekomster av impregnert trevirke, men erfaringsmessig kan det være benyttet lekter og sløyfer av impregnert trevirke i takkonstruksjonen. Hvis entreprenør finner impregnert trevirke, skal dette sorteres i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 16 av 41 4.8 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. Vi påviste følgende elektriske og elektroniske komponenter: Lysrør Lysarmaturer. Andre typer lamper. Sparepærer. Komponenter i ventilasjonsaggregater og avtrekksvifter (vi påviste ventilasjonsaggregat i kjeller samt avtrekksvifte i tilknytning til sløydsalen i kjeller). Styringskomponenter for ventilasjon. Hvitevarer i kjøkken i kjeller. Sikringsskap. Diverse kabler, koblingsbokser, trekkerør til skjulte installasjoner, brytere, osv. Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 1,5 tonn.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 17 av 41 5. Miljøsaneringsveiledning I dette kapittelet beskrives spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen. I tillegg til det som er beskrevet på http://www.miljosanering.no og i Miljøsaneringsveilederen Håndbok i miljøsanering av bygninger, vil vi presisere følgende når det gjelder håndtering av farlige stoffer. 5.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet ble asbest ofte brukt i brannvern-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest har blitt brukt i et utall sammenhenger. Her er noen eksempler: Innvendig: Varmeisolering av varmtvannsrør. Det er særlig bend, t-stykker, rørgjennomføringer i vegger og dekker og endestykker hvor der finnes asbest. På rette strekk kan det også ligge et tynt lag med asbestpapp innerst mot røret, mens resten av røret er isolert med glassull, selv om stoffet kan se likt ut. Eternitkanaler til ventilasjon. Også som plater innvendig i større kanaler. Eternitplater innvendig på vegg; Gjerne i forbindelse med hull i betongvegger ved branndør; Feltet over branndøra er isolert med eternit for å øke brannmotstanden. Eller på vegger bak ovner for å øke brannmotstanden. Vegger inne i sikringsskap. Innkapsling av oljefyrkjeler og lufttilførselskanaler. Pakninger (tråd) i ventilluker. Vindusbrett innvendig. Gjerne i forbindelse med at det er radiator under vinduet. Akustikkplater i tak: Perforerte plater. Vinylfliser; Asbest er tilsatt i flisene for å øke styrken på belegget. Avrettingsmasser under vinylbelegg, ikke bare fliser. Lim til vinylbelegg. Vinduskitt på gamle isolerglassvinduer. Bremsebånd på heismotorer. Utvendig: Eternitplater på tak: Stort sett bølgeformede plater. Finnes i stor utstrekning under torv på torvtekkede hus. Eternitplater på vegger. Blomsterkasser, sålbenkbeslag 5.1.1 Miljøkrav til sanering Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer f. eks. oppretting av undertrykksoner. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet sanering. Evt. skal luften i lokalene der sanering har foregått undersøkes for asbeststøv etter sanering.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 18 av 41 5.2 PCB PCB - polyklorerte bifenyler - er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. Ny bruk av PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger oppført eller rehabilitert i tidsperioden 1950-80, kan PCB finnes i bl. a. kondensatorer i lysarmaturer, isolérglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Da PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert når man kommer i kontakt med det, ved f.eks. rehabilitering, ombygging eller riving. 5.2.1 Mørtel, puss, flislim Borvibet var på 60-70-tallet tilsatt PCB. Borvibet har blitt brukt som tilsetningsstoff i mørtel for bl.a. å bedre vedheft. Dette produktet ble benyttet ved påstøping, pussing, gysing, flikkarbeid, mørtel under skiferheller, fliser, i basseng og fontener. Det virker som om det er store lokale forskjeller i bruksomfanget av PCB i betong; Dette var avhengig av den enkelte murers preferanser. Det skal ikke finnes PCB i selve betongen, kun i avrettingslag og puss. I utgangspunktet bør man anta at alle puss- og flikkarbeider som er utført i den aktuelle perioden inneholder PCB. Det kan være rimeligere å bare levere slikt (som farlig avfall eller lettere forurensede masser) framfor å ta mange prøver og sende til analyse. 5.2.2 Maling PCB-holdig maling inneholdt normalt ca. 20% PCB. Denne har blitt brukt til utsatte steder som rørgater, bruer og bygninger (toaletter, fjøs, sklisikre gulv, siloer, svømmebassenger mm). Det finnes ofte små mengder (under 1%) PCB i mye av den malingen som blir undersøkt. Det kan være flere grunner til dette: I mange malinger har det blitt brukt klorert gummi (klorkautsjuk) som bindemiddel. For å forbedre vedheft i slik maling har det blitt tilsatt 10% PCB i gummi-løsningen, noe som har resultert i ca 2% PCB i malingen. Når vi tar prøver av flere malinglag blir dette fortynnet til en verdi lavere enn 2%. Slik maling ble produsert fra før 1940 til tidlig på 90-tallet. PCB ble erstattet av klorerte parafiner, som miljømessig sett også er svært betenkelig stoffer. I tillegg kan PCB stamme fra kontaminering ved bruk av de samme blandekarene i fabrikken, og at feilproduserte batcher ble blandet inn i nye batcher. 5.2.3 Gulv Det har vært brukt PCB i maling og/eller som tilsetningsstoff i gulvbelegg: Et produkt som het Acrydur (sklisikre gulv i næringsmiddelindustrien) var tilsatt PCB. Dette produktet markedsføres i dag uten PCB, og er et akrylbelegg som legges ut flytende. Vi har også funnet et annet PVC-gulvbelegg med opptil 100 mg PCB/kg belegg, produktnavn for dette var Crestalline. I tillegg finner vi PCB i forbindelse med et produkt som ble kalt Elasticrete, som ble brukt i avrettingslaget i gulv. Nøyaktig hva dette var for noe vet vi ikke helt. 5.2.4 Fugemasse PCB-holdig fugemasse var på 60-70-tallet den eneste fugemassen som hadde gode elastiske egenskaper, og ble dermed brukt i tettingssammenheng mellom betongelementer, mellom betong og treverk og rundt dører og vinduer. Massen inneholdt ca. 20 % PCB. 5.2.5 Vinduer Norskproduserte isolérglassvinduer produsert i perioden 1967-1975, utenlandske produsert før 1980 og ruter med manglende eller uleselig stempel regnes som PCB-holdige.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 19 av 41 5.2.6 Miljøkrav til sanering KLIF har laget vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall basert på følgende grenseverdier/normverdier: Tabell 4: Håndtering av PCB-forurensede masser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum 7PCB Klassifiseres avfallet som: Leveres til: innholdet er: Over 50 mg/kg Farlig avfall Deponier for farlig avfall, deponikategori 1 Mellom 50 og 1 mg/kg Lavforurenset Deponier for ordinært avfall, deponikategori 2 Mellom 1 og 0,01 mg/kg Lavforurenset Deponier for inert avfall, deponikategori 3 Mindre enn 0,01 mg/kg Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Kan håndteres helt fritt "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 0,01 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det enkleste (men ikke billigste) er å levere disse massene som farlig avfall, men de kan benyttes som fyllmasse andre steder, dersom det lages en egen risikovurdering av dette. Området som disse massene legges på vil få en heftelse i grunnboken, som viser at det ligger forurensede masser der. Betong Sanering av PCB-holdig mørteltilsetning, Kurshefte 04 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 2004 inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om sanering av PCB i betong, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres. Maling Sanering av PCB-holdig maling, Kurshefte 03 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 2004 inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om sanering av PCB i maling, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres. Fuger Fuger saneres iht. gjeldende regelverk, hvor både fugen og omkringliggende materiale fjernes. Arbeidet må utføres av godkjent saneringsfirma med spesialutstyr, og fugen med omkringliggende materiale skal leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Sanering av PCB-holdige fugemasser, Kurshefte 02 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 2004 inneholder den mest oppdaterte kunnskapen på dette feltet, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres. For ytterligere info henvises det til: http://www.sft.no/publikasjoner/kjemikalier/1730/ta1730.pdf Vinduer Det er ikke krav om at isolerglassvinduer med PCB må fjernes fra bygninger. Men det er krav om at slike vinduer må merkes med PCB-merke, slik at de blir sikret riktig håndtering når de skal kasseres. Isolérglassruter leveres hele til godkjent mottak for PCB-ruter. For ytterligere info, se www.pcb.no eller www.ruteretur.no.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 20 av 41 5.3 Klorerte parafiner Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Klorerte parafiner er en stor gruppe stoffer, som deles i kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP). Vi vet at klorparafiner har blir brukt som mykner og/eller flammehemmer i: Fugemasser Gummilister Isolerglassvinduer. Flere vinduer fra 1975 til ca. 1990 inneholder så mye klorparafiner enten i forseglingsmassen og/eller gummilister at dette skal defineres som farlig avfall. Kabler (elektriske) Maling PUR-skum 5.3.1 Miljøkrav til sanering Stoffer som inneholder mer enn 0,25 % av SCCP eller MCCP (2500 mg/kg) (for hvert enkelt stoff) er farlig avfall og skal leveres som dette. 5.4 Isolerglassruter produsert etter 1975 Norskproduserte ruter produsert fra 1967 til og med 1975, utenlandske produsert før 1980 og ruter med manglende og uleselig stempel regnes som PCB-holdige. Videre kan isolerglassruter produsert frem til 1990 inneholde klorerte parafiner. I tillegg har det dukket opp ny kunnskap om innhold av ftalater i fugemasse og gummilister i nyere vinduer. Det er også påvist andre miljøskadelige stoffer i helt nye vinduer. På bakgrunn av denne nye informasjonen, skal alle isolerglassruter nå håndteres som farlig avfall. 5.4.1 Miljøkrav til sanering Alle norskproduserte isolerglassruter produsert etter 1975 eller utenlandske produsert etter 1980 skal håndteres som farlig avfall. Innlevering av disse kan skje på en av følgende måter: 1. På samme måte som for PCB-ruter, kan det være mulig å levere nyere isolerglassruter hele til godkjent mottak for PCB-ruter. Dette må imidlertid avklares med mottaket på forhånd. 2. Alternativt må nyere isolerglassruter leveres til mottak for farlig avfall. 5.5 PVC Klif innførte i 2009 et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og seks av dem er forbud i barneleker. DEHP er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg av vinyl kan inneholde opptil 50 % mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk).

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 21 av 41 Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg. Kabelkanaler. Gulvlister. Elektriske ledninger (isolasjon). Takbelegg (Protan, Sarnafil osv). Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner. Takrenner av plast. Vi har funnet mykgjørere i PVC-belegg i konsentrasjoner på 70 til 200 g/kg, noe som betyr at dette er farlig avfall. 5.5.1 Miljøkrav til sanering Det er seks mykgjørere (DEHP, DBP, BBP, DINP, DIDP og DNOP) som er forbudt i barneleker, men alle disse er ennå ikke klassifisert som farlig avfall (kun de tre første). I tillegg er det flere mindre vanlige ftalater som er klassifisert. Tabell 5: Ftalater som er klassifisert som farlig avfall. Stoff 1,2-benzendikarboksylsyredipentylester n-pentylisopentylftalat di-n-pentylftalat diisopentylftalat R-setninger Grenseverdi (for hvert enkelt stoff) 60-61-50 0,25% (2500 mg/kg) BBP 60-61-50 0,25% (2500 mg/kg) bis(2-metoksyetyl)ftalat 61-62 0,25% (2500 mg/kg) bis(2-metoksyetyl)ftalat 61-62 0,25% (2500 mg/kg) brucin-()-mono(1-metylheptyl)ftalat 26/28-52/53 0,1% (1000mg/kg) DBP 61-50-62 0,5% (5000 mg/kg) DEHP 60-61 0,5% (5000 mg/kg) diallylftalat 22-50/53 0,25% (2500 mg/kg) Metyltetrahydroftalat 52/53 25 % (25.000 mg/kg) oktadecylaminodietylhydrogenmaleathydrogenftalat 43-51/53 1% (10.000 mg/kg) tetrametylammoniumhydrogenftalat 25-48/22-50 3% (30.000 mg/kg) tetraammoniumisoftalat 43 1% (10.000 mg/kg) 5.6 Kvikksølv Kvikksølv er et tungmetall som angriper nervesystemet, og som derfor er giftig. Kvikksølv har blitt brukt til å måle temperatur og trykk, og finnes derfor i termometere, termostater og trykkmålere. Brukes også i vippebrytere. Kvikksølv har også blitt bruk som konserveringsmiddel i maling og annen bygg-kjemi. 5.6.1 Miljøkrav til sanering Stoffer som inneholder mer enn 0,1 % kvikksølv (1000 mg/kg) er farlig avfall og skal leveres som dette. Batterier med mer enn 250 mg/kg kvikksølv er farlig avfall, alt ee-avfall som inneholder kvikksølv skal leveres inn.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 22 av 41 5.7 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert tre inneholder tungmetallene krom og arsen som er giftige for både mennesker og miljø. Dette er derfor klassifisert som farlig avfall, og skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjente mottak. Etter 2002 er det kun benyttet kobber ved impregnering av trevirke, dette er ikke farlig avfall. 5.7.1 Miljøkrav til sanering CCA-impregnert trevirke skal leveres til godkjent mottak. 5.8 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. 5.8.1 Miljøkrav til sanering Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. RENAS opererer med fem fraksjoner EE-avfall: Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6-anlegg mm. Røykvarslere er en sjette gruppe, som foreløpig ikke er med i RENAS' systembeskrivelse som separat fraksjon, men vi mener at dette må håndteres separat pga. en endring i forskriftene som SFT innførte fra nyttår 2009. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 6. Tabell 6: Forslag til innsamlingsutstyr for EE-avfall. Gruppe Forslag til utstyr Lysrør Lysrørkasse/Lysrørtube Andre lyskilder Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods, pallebur Små knuselige enheter Pallebur, europall m karmer Store robuste enheter Stykkgods, container Røykvarslere Tønne For ytterligere info om EE-avfall, se http://www.renas.no/.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 23 av 41 RENAS's avtalepartnere kan hente kostnadsfritt lysrør, kabler og annet ee-avfall, så lenge dette ikke blandes sammen med annet avfall. De kan også stille med gratis containere og emballasje, men man må påregne å måtte betale for transporten. 5.8.2 Mengde EE-avfall Med bakgrunn i våre erfaringer, og med støtte i veileder TA-2357/2007 fra Klif (daværende SFT) vil vi generelt anta at det finnes mellom 1-2 kg EE-avfall pr kvadratmeter i et bygg. Dette inkluderer alle former for EE-avfall.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 24 av 41 6. Anbudsspesifikasjon 6.1 Kontraktbestemmelser Kontraktsbestemmelser i NS 3420, anbefales anvendt. Når det gjelder forsikring skal entreprenøren ha forsikring i samsvar med det arbeid som utføres. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ansvarsforsikringer i byggebransjen dekker riving og sanering. 6.2 Miljøsanering Beskrivelsene er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner, Del C: Forberedende ytelser. Entreprenøren står fritt til å velge egne metoder dersom annet ikke er angitt. Entreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle forekomster av helseog miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det forutsettes at entreprenøren ved selvsyn har foretatt besiktigelse av de registrerte PCB-forekomster og andre miljøgifter. Dersom entreprenøren under sitt arbeid støter på forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke er inkludert i oversikten, er det entreprenørens plikt å umiddelbart melde fra til oppdragsgiver. Entreprenøren kan kun påberope seg krav om dekning av kostnader til merarbeid i forbindelse med miljøsanering, dersom det fremkommer skjulte forekomster av miljøfarlige stoffer, som ikke var synlige ved entreprenørens kontrollgjennomgang. Alt miljøfarlig avfall skal være fjernet fra bygningen/anlegget innen rivingen påbegynnes. Avslutning av miljøsanering skal godkjennes av tiltakshaver eller dennes representant. Entreprenøren har ansvaret for at alle materialer med miljøfarlige stoffer rives, håndteres og avleveres forskriftsmessig til godkjent mottak. 6.3 SHA Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne å benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.: Engangsvernedresser eller flergangsdresser. Friskluftmasker. Vernehansker. Sikkerhetsbriller. Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder ikke forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre for andre personer (dvs. fri for miljøfarlige stoffer). Entreprenøren skal blant forholde seg til:

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 25 av 41 Avfallsforskriften. Produktforskriften. Forurensningsforskriften. Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om prøvetaking ved visse typer arbeider). I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, gjelder bl. a. følgende lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Arbeidstilsynets krav. Asbestforskriften. 6.4 Håndtering og levering av farlig avfall Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall er det også krav om at emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge leveransen. Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på spørsmål om deklarering. Beskrivelsestekstene gir forslag til anbefalte deklareringskoder. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig. Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan entreprenøren transportere opptil 500 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» utgitt av Byggenæringens Landsforening. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås. Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte: Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses. Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes. Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for spill). Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell. Jevnlig tilsyn med lagringsplassen. 6.5 Sluttdokumentasjon Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av følgende: Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak. Utfylt avfallsplan. Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført. Avfallsplan og sluttrapport (med dokumentasjon på levering av avfall) skal sendes til ansvarlig søker. Det er ansvarlig søker som sender inn dokumentasjonen til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest. I tillegg skal det sendes kopi til ansvarlig for miljøkartleggingen,.

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 26 av 41 6.6 Anbudsskjema Prosjekt: Hovin skole, riving bygg F Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum MILJØSANERING Alle avgifter og gebyrer knyttet til transport og levering av avfallet skal inkluderes i saneringskostnadene. Dette gjelder også alle nødvendige sikringsarbeider som må iverksettes ifm. miljøsaneringen. Entreprenøren skal forsikre seg om at strømmen i bygget er frakoplet før arbeider med å fjerne elektriske installasjoner og installasjonsdeler påbegynnes, samt at vann og avløp er frakoblet. Alt avfall skal deklareres, og det er gitt forslag til hvordan dette kan skje i tekstene. Entreprenøren skal legge fram sluttrapport som viser mengder miljøfarlig stoff som er fjernet fra bygget, dette skal også dokumenteres med kvitteringer. Sluttrapport for avfallsplan skal sendes inn. ASBEST ASBESTSANERING Asbest kan kun saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Innendørs arbeid skal foretas med fysisk avskjerming og undertrykk for å hindre spredning av asbeststøv. Arbeidet skal følge arbeidstilsynets regler og anvisninger. 1 FJERNING AV ASBESTHOLDIGE TRÅDPAKNINGER PÅ ISOLERGLASSRUTER Objekt: Trådpakninger bak utvendig metallbeslag på isolerglassvinduer oppunder tak. Metode: Trådpakningene pirkes løs med kniv og fjernes enkelt ved å trekke den ut. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7250 og EAL-kode 170601. Antall isolerglass stk 22 2 FJERNING AV ASBESTHOLDIG RØRISOLASJON, Objekt: Lite rørstrekk i kjeller som sannsynligvis har asbestholdig isolasjon i bendene. Metode: Saneres av firmaer som har tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Levering: Avfallet emballeres forskriftsmessig og leveres som asbestavfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7250 og EAL-kode 170601. Antall rørbend stk 4 FTALATER (MYKGJØRERE I PVC) Godkjent mottak av ftalat-holdig avfall kan være et avfallsforbrenningsanlegg, men norske anlegg vil nødig ha vinyl-avfall pga. korrosjonsproblemene. Andre anlegg er Kommunekemi i Danmark eller SAKAB i Sverige. 3 FJERNING AV VINYL GULVBELEGG Objekt: Vinyl banebelegg i nesten alle rom. Flere rom med 2 lag vinyl. Metode: Skrelles av gulvet med egnet utstyr. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7156 og EALkode 170204. Areal m 2 700

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 27 av 41 Prosjekt: Hovin skole, riving bygg F Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum PCB, PAH OG TUNGMETALLER Enhetsprisene omfatter fjerning av bygningsdeler, installasjoner og installasjonsdeler, sikring av arbeidsstedet/området tilsvarende den sikring og ivaretakelse av støv og stoffer som gjøres ved asbestsanering, fjerning, opprydding, forskriftsmessig emballering og merking, intern og ekstern transport, mellomlagring, samt beredskap mot spill og søl. Anvisningene i Sanering av PCB-holdige materialer i bygg, Kurshefte 01 fra Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening av 12. juli 2004 skal følges. Alle bygningsdeler skal håndteres som beskrevet. 4 INNLEVERING AV BETONGMASSER FRA GULVDEKKE I 1. ETASJE SOM LAVFORURENSET IHT. TABELL 1 (INERTE MASSER), INKLUDERT NØDVENDIGE SIKRINGSARBEIDER VED RIVING Objekt: Gulvdekke i 1. etasje. Metode: Rives på tradisjonell måte. Levering: Betongmassene leveres som lavforurensede masser til deponier for inert avfall (deponikategori 3). Areal m 2 600 5 INNLEVERING AV BETONGMASSER SOM LAVFORURENSET (ORDINÆRT AVFALL) PGA HØYT INNHOLD AV SINK I MALINGEN, INKLUDERT NØDVENDIGE SIKRINGSARBEIDER VED RIVING Objekt: Alle vegger i 1. etasje malt med blå farge (i hovedsak korridorvegger). Metode: Rives på tradisjonell måte. Levering: Betongmassene leveres som lavforurensede masser til godkjent deponi for tilstandsklasse 5 masser. Areal m 2 160 ISOLERGLASSVINDUER 6 FJERNING AV ISOLERGLASSRUTER MED PCB Objekt: Alle isolerglassruter oppunder taket (fra byggeåret 1955). Metode: Demonteres hele fra bygget uten at de knuses, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! Levering: Deklareres med avfallsstoffnr. 7211 og EALkode 170902. Antall stk 22 7 FJERNING AV ISOLERGLASSRUTER MED KLORERTE PARAFINER Objekt: Alle øvrige isolerglassruter i bygget (fra 1985 og 1988). Metode: Demonteres hele fra bygget uten at de knuses, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! Levering: Leveres til godkjent mottak. Deklareres med avfallsstoffnr. 7158 og EAL-kode 170903. Antall stk 46

Miljøkartleggingsrapport Hovin skole, riving bygg F Side 28 av 41 Prosjekt: Hovin skole, riving bygg F Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum EE-AVFALL EE-AVFALL EE-avfall er omtalt mange flere steder i rapporten, og alt dette avfallet skal sorteres som angitt i Tabell 6. 8 FJERNING AV ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Objekt: Omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; lysarmaturer, panelovner, komponenter i ventilasjonsanlegg og kjølemaskiner, sikringsskap, kontakter, brytere, trekkerør, kabelkanaler, osv - med mindre det ikke er spesielt spesifisert annet sted i denne beskrivelsen. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Metode: Alt demonteres fra bygget uten at det knuses, legges i egnede enheter, f.eks. pallebur. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, og deklareres med avfallsstoffnr. 1599. Elektriske kabler deklareres med avfallsstoffnr. 1504. Masse tonn 1,5 KVIKKSØLV 9 FJERNING AV LYSSTOFFRØR Objekt: Lysrør i lysarmaturer. Metode: Lysstoffrør skal legges i dertil egnet kasse, slik at de ikke knuses under transport. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, lysrør. Deklareres med avfallsstoffnr. 7086 og EAL-kode 170901. Antall stk 100 SAMMENDRAG ORDINÆRE POSTER SUM MILJØSANERING ORDINÆRE POSTER