Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005
1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 3 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 3 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4 GASSFILTRE... 4 STØVFILTRE... 4 NÅR BØR DU SKIFTE FILTER?...5 VERN MOT OPPTAK GJENNOM HUDEN... 5 KLÆR... 5 HANSKER... 6 VERN AV ØYNENE OG ANSIKTET... 6
Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 2 Kjemisk helsefare Med kjemisk helsefare menes den helsefaren som kan være forbundet med eksponering for kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet. De kjemiske stoffene kan enten være kjemikalier eller forekomme som forurensninger i arbeidsatmosfæren. Skadedyrmidler er en type kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker eller på annen måte kommer i kontakt med midlene. I skadedyrmidler kan både de aktive stoffene og følgestoffer som for eksempel løsemidler medføre helsefare. Definisjon: Med kjemisk helsefare menes den helsefaren som kan være forbundet med eksponering for kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet. Organiske løsemidler Mange skadedyrmidler inneholder organiske løsemidler i tillegg til det aktive stoffet og eventuelle andre følgestoffer. Organiske løsemidler er væsker som fordamper lett og som løser andre stoffer som for eksempel fett og mange stoffer som brukes for å bekjempe skadedyr. De fleste løsemidlene avgir allerede ved romtemperatur mye damp, og avdampningen øker hvis temperaturen øker. Hvor mye løsemiddel som finnes i lufta en puster inn er avhengig av flere faktorer: Løsemiddelets kokepunkt og damptrykk. Hvordan løsemiddelet benyttes (åpne kar, sprøytes det på produkter, smøres det på flater eller brukes det i en lukket prosess). Hvilken form for ventilasjon som benyttes (punktventilasjon og allmenventilasjon). Løsemidler tas hovedsakelig opp gjennom lungene. Via lungene passerer løsemiddelet over i blodet, og blir transportert til de andre organene i kroppen. Fordi løsemidler er fettløselige tas de lett opp i de organene i kroppen som har mest fett, bl.a. hjerne og nervesystem. Løsemidler er mange forskjellige kjemiske forbindelser, og det er stor forskjell i giftvirkningen. Ved vurdering av giftvirkning må det tas hensyn til hvor stor mulighet en person har til å få i seg stoffet. Hvor lett et stoff fordamer vil blant annet bety mye for hvor farlig det er. De effektene som er felles for løsemidler er: Bedøvelseseffekt. Løser fett i huden. Irriterer slimhinner. Gir kronisk løsemiddelskade. Effektene av løsemidler kan variere fra stoff til stoff. En del løsemidler kan også skade andre organer.
3 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Alle løsemidler kan forårsake bedøvelse (narkose) hvis en blir utsatt for tilstrekkelig høy konsentrasjon. Ved lave konsentrasjoner virker bedøvelsen som beruselse og trøtthet. Ved kraftigere eksponering kan fullt bevissthetstap oppstå. Forskjellige løsemidler har forskjellig bedøvende effekt. I arbeidslivet kan lett en kortvarig beruselsestilstand oppstå ved spesielle arbeidsoperasjoner. Hvis arbeidstakeren kommer ut i friskluft vil han snart komme seg igjen. Mange gjentatte berusningstilfeller kan over tid medføre kronisk skade. Kronisk løsemiddelskade er en tilstand i nervesystemet som utvikles etter langvarig, som regel flere års, eksponering. De fleste løsemiddelholdige produkter skal ha såkalt YL-merking. YL står for yrkeshygienisk luftbehov, det vil si den luftmengden som er nødvendig for å fortynne løsemiddeldampen til et forsvarlig nivå. Merkingen deler kjemikaliene inn i 7 YL-grupper, 00 til 5. Jo høyere YL-tall, jo større er kravet til ventilasjon. Det er forskjellige R- og S-setninger til de forskjellige YL-gruppene. YLgruppene skal oppgis på fareetiketten. Biologiske faktorer Med biologiske faktorer menes mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan fremkalle infeksjon, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer (bestillingsnr. 550) gir regler som skal verne arbeidstakerne ved smittefarlig abeid. Foreløpig er det svært få, om noen, skadedyrmidler som kan regnes som en biologisk faktor i sammenheng med denne forskriften. Vern mot opptak gjennom åndedrettet Personlig verneutstyr har til hensikt å beskytte hud, øyne, luftveier og kroppen som helhet mot skadelige virkninger av skadedyrmidlene og stoffene de består av. Hva slags verneutstyr som skal anvendes avhenger av type skadedyrmiddel, følgestoffer i preparatet, spredemetode og arbeidssituasjon. Les HMS-databladet for skadedyrmiddelet. Filtrerende åndedrettsvern Hel- og halvmasker med utskiftbare filtre (skjegg gjør det umulig å få tilstrekkelig tetting mellom maske og hud!) Filtrerende ansiktsmasker (engangsmasker). Motorassistert (filtrerende) åndedrettsvern. - Vifte- og filterenhet kobles til en hel- eller halvmaske. Overtrykk gir en god beskyttelse selv om det skulle være en viss lekkasje mellom åndedrettsvernet og ansiktet. - Filtrene mettes fortere. Alle typer åndedrettsvern skal være merket med bokstavene CE.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 4 Alle typer åndedrettsvern skal være merket med bokstavene CE. Luftforsynt åndedrettsvern Eksempler på luftforsynt åndedrettsvern er kompressormasker og bærbart selvforsynt utstyr (f.eks trykkluftflasker). Friskluftutstyr er det eneste som hjelper hvis: luften ikke inneholder tilstrekkelig oksygen, minst 19,5 %. forurensningens art og konsentrasjon er ukjent. Valg av filter til åndedrettsvernet HMS-databladets punkt nr. 8 (Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr) skal angi bl.a. filtertype som for eksempel: Kombinasjonsfilter bestående av gassfilter type A og støvfilter klasse P2 (ofte framstilt som A/P2). Kombinasjonsfilter fordi lufta ofte vil inneholde skadedyrmiddel både i form av faste partikler, svevende væskedråper og gasser. I kombinasjonsfilteret blir lufta først renset for dråper og faste partikler i støvfilteret. Innenfor støvfilteret sitter gassfilteret, som renser for damper og gasser. Gassfiltre Gassfiltre er inndelt i ulike typer med egen kodebokstav og farge. Ved arbeid med skadedyrmidler er det gassfilter A som har brun farge som er mest aktuelt, fordi dette filteret egner seg mot visse organiske damper og gasser. Klassetall fås fra 1 til 3 hvorav klasse 1 har minst kapasitet og er lettest å bære. Et gassfilter skal alltid være merket med bokstavkoden og klassetallet, for eksempel: A1, A2 eller A3. Støvfiltre Inndeles i klassene P1, P2 og P3 etter filtreringseffektivitet. P1 brukes kun dersom støvet/forurensningen er ufarlig. P2 beskytter mot støv/forurensning med lav giftighet. P3 brukes når støvet/forurensningen inneholder giftige eller meget giftige partikler, kreftfremkallende eller radioaktive partikler, bakterier eller virus.
5 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr P1 (lav) beskytter kun mot faste partikler og brukes dersom støvet er ufarlig. P2 (middels) beskytter mot støv med lav giftighet. P3 (høy) beskytter mot giftig/meget giftig støv. P2 og P3 beskytter mot faste partikler og væske partikler. Når bør du skifte filter? Skifte av filter: Ved bruk av vanlig åndedrettsvern blir det tungt å puste når filteret er tett, og filteret bør skiftes. Motorassistert åndedrettsvern har vanligvis innebygd indikator (for støvfilter). Gassfilter kan testes ved å holde en klut fuktet med white spirit foran filteret mens man puster gjennom gassmaska. Filteret er mettet og må skiftes hvis man kjenner lukten av stoffet. Forutsetningen for å bruke filter i flere omganger, er at man lukker filteret etter bruk. Det vil ellers bli ødelagt av fuktigheten i lufta. Selv lukkede gassfiltre bør ikke brukes senere enn to måneder etter at det først er tatt i bruk. Vern mot opptak gjennom huden Det er viktig å benytte egnede hansker, klær, støvler og hodeplagg for å beskytte seg mot hudopptak av skadedyrmidler. HMS-databladets punkt 8 skal også her gi informasjon om personlig verneutstyr. Klær Forutsatt at du skifter klær hyppig, og alltid etter søl på klærne, kan heldekkende arbeidstøy i mange tilfeller gi tilstrekkelig beskyttelse av kroppen. Det vil imidlertid være en bedre løsning å ha korttidskjeledress utenpå arbeidstøyet. Da kan du kaste korttidskjeledressen hvis den blir tilsølt. Arbeidstøyet under gir ekstra beskyttelse, og hindrer at du blir klam. En lys korttidskjeledress vil være mest behagelig i varmt vær da den reflekterer sollyset. Mange slike dresser har hette som er en stor fordel. Regntøy o.l. må benyttes hvis klærne raskt fuktes av skadedyrmidler. Opptak gjennom huden: Heldekkende arbeidstøy kan gi tilstrekkelig beskyttelse hvis hyppig skifte og alltid etter spill på klærne. Korttidskjeledress utenpå arbeidstøyet, helst med hette. Regntøy o.l må benyttes hvis klærne raskt fuktes av skadedyrmidler.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 6 Hansker Renhold og kontroll av hanskene er viktig for å hindre eksponering. Husk også på at fuktig hud opptar kjemikalier raskere enn normal tørr hud. Vernehansker mot kjemikalier skal være CE-merket og merket med et særskilt symbol (se under). De kan også være klassemerket med et tall fra 1 til 6. Klasseinndeling er avhengig av gjennomtrengningstid. Det er viktig å være klar over at umerkede hansker er uegnet til bruk! De ulike hanskematerialene har forskjellig evne til å motstå ulike kjemikalier. Det er derfor viktig å velge hansker av rett materiale. HMS-databladet inneholder opplysninger om riktig hanskemateriale for det aktuelle skadedyrmidlet. Det er også viktig med renhold og kontroll av hanskene. Vernehanske mot kjemikalier Vernehansker mot kjemikalier skal være merket med to merker: CE-merket. Et særskilt symbol som viser vernehanske mot kjemikalier. Umerkede hansker er uegnet til bruk! Vern av øynene og ansiktet Når det er fare for sprut i ansiktet og øyne bør man bruke ansiktskjerm eller briller. Det er videre en god forsikring å ha med en øyeskylleflaske. Ved sprut på øyet vil den kunne gi god førstehjelp. Fortsett å skylle øyet med store mengder vann og oppsøk lege så raskt som mulig. Vern av ansikt og øyne: Ansiktsskjerm er aktuelt å bruke ved tilmåling av skadedyrmiddel. Vernebriller er aktuelt å bruke sammen med halvmaske. Begge typer utstyr skal være CE-merket. Husk å ha øyeskylleflaske tilgjengelig!