Statens Barnehus Tromsø Praktiske eksempler og erfaringer
Målgruppe Statens Barnehus Barn og unge opp til 18 år Voksne med psykisk utviklingshemming Hvor det foreligger et anmeldt forhold Mistanke om Seksuelle overgrep Vold Unge som har utsatt andre for vold / overgrep
Et helhetlig tilbud Tilby dommeravhør, medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging av barn, familie og øvrig nettverk på ett sted. Ved å sette barn i sentrum for en organisatorisk modell ønsker en å oppnå økt rettssikkerhet og bedre ivaretakelse av barnet. Styrke samarbeid mellom ulike instanser. Bidra til fagutvikling og økt kompetanse for alle som arbeider med målgruppen.
Status i Tromsø 2012 Antall dommeravhør har steget med over 150% siden oppstart i mars 2009, 781 totalt 2009, 98 dommeravhør og 17 medisinske undersøkelser 2010, 156 dommeravhør og 29 medisinske undersøkelser 2011, 252 dommeravhør og 39 medisinske undersøkelser 2012, 275 dommeravhør og 65 medisinske undersøkelser Gitt nasjonalt ansvar for ivaretakelse av samisktalende barn Vedvarende problem med Alta og Salten tingrett
Inngang til Barnehuset, Nerstranda 9
Dommerrom
Medisinsk undersøkelsesrom
Fordeling saker 2012 25 Vitne til vold 8,8% 5 Annet 1,8% 111 seksuelle overgrep 39,1% 143 Vold 50,4%
Majoriteten av barnehusets arbeid knyttes til vold i nære relasjoner. Disse sakene inkluderer alle former for vold, trusler, vitne til vold og seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner som er henvist hit for dommeravhør. 2009: Av totalt 96 avhør gjaldt 76 av sakene vold i nære relasjoner. Dette utgjør 79,2%. 2010: Av totalt 155 avhør gjaldt 119 av sakene vold i nære relasjoner. Dette utgjør 76,8%. 2011: Av totalt 243 avhør gjaldt 168 av sakene vold i nære relasjoner. Dette utgjør 69,1%.
Samrådsmøter Formålet med samrådsmøtet er å planlegge og koordinere tiltakene rundt barnet før, under og etter dommeravhøret. Et trygt og ivaretatt barn presterer best i dommeravhør. Disse innkalles: Avhører, etterforsker, politijurist, saksbehandler i barnevernet. Andre ved behov. (telefon/video) Fast sjekkliste for å sikre koordinering, kvalitet og ivaretakelse av barnet
Erfaringer fra samrådsmøtet - Opplysninger som påvirker henting/skyss - Opplysninger som påvirker bestemmelser rundt bruk av tolk - Behov for medisinsk undersøkelse - alvorlig trusselbilde mot barn eller familien - Barnet/voksne har funksjonshemminger det må tas hensyn til - Nye vurderinger som gjør at søsken innkalles til avhør - Setteverge mangler - Barnevern sitter på opplysninger de ikke har forstått at politi bør ha
Tidsbruken fra anmeldelse til dommeravhør Snittet er høyere i voldssaker enn i saker om seksuelle overgrep. At det tar lang tid fra en forbrytelse inntreffer og til barnet avhøres er kan redusere sannsynligheten for at barnet husker og kan gjenfortelle erfaringer om overgrep. Barn er også sårbare for trusler og manipulasjon, og kan utsettes for nye overgrep mens de venter på å bli avhørt. I tillegg kommer den generelle belastningen det er ved å måte vente lenge på å fortelle sin historie.
Spesialinstruks og dommeravhørskoordinator: Innføring av ordning med dommeravhørskoordinator i 30 % stilling. Koordinatoren tar seg av praktisk tilrettelegging av dommeravhør i Troms politidistrikt. Instruksen tydeliggjører ansvarsfordeling, og inneholder klare retningslinjer for hvordan sakene skal håndteres. Gruppeleder/straffesaksansvarlig en virkedag på seg til å melde innkomne saker til koordinator. Koordinator har så selv bare en virkedag på å innhente nødvendige opplysninger og viderebringe disse til påtaleansvarlig. Påtaleansvarlig har en virkedag på å beramme dommeravhøret hos tingretten. Ordningen skal sikre at det ikke skal gå mer enn 3 virkedager fra saken er registrert hos politiet, til dommeravhøret er berammet.
Andre erfaringer fra hverdagen At det altfor for ofte går ut brev til mistenkte foreldre om at de er under etterforskning for vold og overgrep mot barna før dommeravhøret At en del barn som lever med vold i nære relasjoner, jfr. 219 ikke blir avhørt, og at de ofte heller ikke gis status som fornærmet når de avhøres (store variasjoner fra PD til PD) At ikke alle barna i en familie (som kan avhøres) i en sak jfr. 219 blir avhørt, men kanskje bare den eldste For tynn eller dårlig etterforskning i forkant av dommeravhøret, som i tur gjør dommeravhøret dårligere Mistenkt overgriper varsles av hjelpeapparatet i forkant av anmeldelse.
Behandlingstilbud ved Barnehuset Psykologisk behandling EMDR, TF-CBT Psykologisk førstehjelp Kriseintervensjoner/ Oppfølging Formidling til lokalt hjelpeapparat Alle får tilbud De fleste tar imot Vurderingssamtale/ Kartlegging Informasjon om traumereaksjoner
Kriseintervensjoner/oppfølging Kriseintervensjoner består av stabiliseringsarbeid og kan handle om alt fra å gi informasjon om reaksjoner samt hvordan disse best kan håndteres, til tett oppfølging pr telefon, planlegging av hvordan utfordrende situasjoner kan møtes, informasjonsutveksling og samarbeid med andre hjelpeinstanser er ofte sentralt. Dette arbeidet innbefatter også ofte intervensjoner rettet mot barnets/den unges omsorgspersoner. Ofte gjennomføres screening og kartlegging av symptomer og vansker. Vurderinger av - og endringer i omsorgssituasjonen for barn/unge som følge av vold og/eller overgrepserfaringer krever ofte tett samarbeid mellom barnevern, politi og barnehuset, selv om det er barnevernet som til slutt konkluderer. Når barn/unge får eller trenger oppfølging i lokalt hjelpeapparat er informasjonsutveksling samt oppfølging fra barnehuset til denne hjelpen er på plass ofte nødvendig.
Psykologisk behandling Psykologisk behandling vil si at behandlingen har som mål å endre tanker, følelser, atferd eller samhandling for å lette symptomer eller fremme annen bedring av barnets eller omsorgsbasens situasjon. Behandlingen er strukturert og rettet mot aktuelle problemer for barnet/den unge og omsorgsbasen. Behandlingen har et visst omfang, minimum 2 timer (inkluderer ikke vurderingssamtalen i etterkant av avhør). Behandlingen benytter seg av anerkjente, teoribaserte metoder. Behandlingen er bygget på gjensidig samarbeid (terapeutisk allianse).
Barn som vitne til vold Barna rammes både når de utsettes for volden direkte gjennom fysisk mishandling eller indirekte ved at barna ser, hører eller fornemmer volden. Det kan være svært vanskelig å skille gruppen barn som opplever vold i familien fra barn som selv utsettes for vold. En finner at adferdsvansker, emosjonelle vansker og kognitive problemer har vesentlig høyere forekomst hos alle disse barna, sammenliknet med barn som ikke har vokst opp i familier med vold Det understrekes bl.a. at det forhold at far utsetter mor for gjentatt vold utgjør en uholdbar omsorgssituasjon og er å betrakte som en alvorlig omsorgssvikt NOU 2003, Retten til et liv uten vold
Råd og veiledning Anonyme henvendelser på telefon fra offentlige aktører og privatpersoner. Flere barnehus har egne konsultasjonsteam for 1. og 2. linje tjenester Mange gir uttrykk for usikkerhet i forhold til hvordan håndtere sakene. Mange har høy terskel for å melde til barnevernet og eller politiet.
Konsultasjonsteamet Helseregion Nord Konsultasjonsteamet består av: Barnehuset Familievernkontoret Kommunal og statlig barneverntjeneste Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) UNN barnemedisin Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) Helsesøstertjenesten Politiet Vold- og traumesenteret (RVTS Nord) Ved behov hentes inn representanter fra Flyktningehelsetjenesten v/rvts.
Antallet henvendelser 2002-80 saker 2003-107 saker 2004-85 saker 2005-75 saker 2008-50 saker 2009-52 saker 2010-72 saker 2011-65 saker 2012-83 saker Konsultasjonsteamet har gjennom 10 år behandlet over 872 saker.
Statistikk 2006 (2005) Kommunalt barnevern 44,9 % - (39,8%) Barne- og ungdomspsykiatrien 19,6 % - (14,4%) Skole/barnehage/SFO 15,9 % - (18,2%) Politiet /bistandsadv 9,3 % - ( 2,4%) Helsesøster/primærlege 13,1 % - (19,3%) Annet 8,4 % - (5,9%)
Hva søkes det råd om? ( N=98) Hvordan håndtere mistanke 80,6 % (94%) Behandling 15,3 % (2,4%) Spørsmål om legeundersøkelse 4,0 % (2,4%) Annet 7,1 % (7,2 %) Annet, bl.a. nekter behandling, voldtekt, hvordan få tilgang til huset, hemmelig adresse, samvær, taushetsplikt. Enkeltsaker registrert på flere alternativer, derfor vil prosent overstige 100.
Fase i saken ved kontakt til konsultasjonsteamet. (N=107) Mistanke/ avdekking 82,3 % (90,5%) Politietterforskning 15,9 % (4,9%) Rettssak 1,8 % (3,7%) Henlagt 1,8 % Enkel saker registrert på flere alternativer, derfor vil prosent overstige 100
Hvordan oppsto mistanke? Barnet har fortalt 62,7 % (61,3%) Somatiske symptomer 3,9 % (7,2%) Adferdsendring 11,7 % (11,3%) Annet * 32,3 % (26,5%) * nabo reagert, overgriper innrømmet, unormal oppførsel, mor kontaktet politiet Barnet selv og familie er ofte de som er kilde til at det oppstår mistanke. Enkelt saker er registrert på flere alternativer, derfor vil prosent overstige 100
Konsultasjonsteamet 2011
Konsultasjonsteamet 2012 Antall møter: 36 Antall konsultasjoner: 83 Rådsøkere: Finnmark 19 Troms 43 Nordland 19 Svalbard 2 Omhandlet 138 barn i alderen 8 mnd til 17 år 15 Omsorgssvik t 14,3% 14 Annet 13,3% 18 Vold 17,1% 58 Mistanke SO 55,2 %
Meldeplikt Lov om barneverntjenester 6-4 Meldeplikt og opplysningsplikt Opplæringslovens 15-3 Helsepersonellovens 31 31
Litt om taushetsplikt Helsepersonelloven 33 Uten hinder av taushetsplikten etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for grov omsorgssvikt, jf. Lov om barnevernstjenester 4-10, 4-12 og 4-13. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
Taushetsplikt forts. Når barnevernet har mottatt slike opplysninger, står man fritt til å bruke dem som man vil. Dersom det er i barnevernets interesse kan man formidle alle disse opplysningene videre til politiet, for eksempel i forbindelse med en anmeldelse Unntak i den aktuelle loven, her gjengis et eksempel fra Helsepersonelloven 31 som lyder som følger: Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
139. Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsforræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs 83, 84, 86,87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 152, 153, 154, 159, 169, 192 (voldtekt), 195(seksuell omgang med barn u/14), 197 (Incest), 199 (seksuell omgang med fosterbarn),219 (Vold i nære relasjoner), 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234,243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig.
Slik går du frem ved mistanke Mistanke må ikke gjøres kjent før anmeldelse. Sikre at du ikke er alene med din mistanke. Du kan henvende deg til nærmeste overordnede eller ringe ditt lokale hjelpeapparat for å drøfte saken anonymt. Noter ned hva mistanken besto i, og når du fikk den. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet. Notatene kan bli viktige under etterforskning, rettssak eller barnevernssak. Dersom barnet forteller selv skal det oppfordres til å fortelle fritt uten press. Husk å skriv ned detaljer og uttalelser så ordrett som mulig. Beskriv barnets sinnstilstand. Du kan spørre når overgrepet skjedde sist gang. Hvis seksuelle overgrep har skjedd innen 72 timer er det viktig å sikre biologiske spor. Ta kontakt med lege eller politi umiddelbart. Barnet må ikke dusje eller vaske seg. Klær oppbevares tørt og hver for seg. Pakk ikke klær inn i plastposer.
Politiets oppgave Straffeprosesslovens 224: Etterforskning foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Strpl 225: Etterforskning iverksettes og utføres av politiet. Etterforskningsplikten gjelder også der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommende var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet. Troms politidistrikt
Strpl. 226 Formålet med etterforskingen er å skaffe tilveie de nødvendige opplysninger for a) å avgjøre spørsmålet om tiltale b) å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og evt. spørsmålet om fastsettelse av reaksjon c) å fullbyrde straff og andre reaksjoner d) å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov om barneverntjenester Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å kartlegge både det som taler mot han og det som taler til fordel for han. Troms politidistrikt
Straffeloven 219 Mishandling i familieforhold Dekker også psykisk vold og kontroll Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler Medvirkning hvis man vet, men ikke gjør noe, gjentatte tilfeller Troms politidistrikt
Strl. 219 Dom i HR 2010-1426-A Selve kjernen i strl. 219 er den vedvarende og gjentagende krenkelsen og mishandlingen av den nærstående. I tillegg til krenkelsen av legeme og sjel, vil tillitsbruddet, den psykologiske bindingen mellom gjerningsmannen og offeret, og det at handlingen skjer i hjemmet, særprege denne type vold. Troms politidistrikt
Rettigheter - 219, 192, 195, 196, 200 (2. og 3. l) Offentlig påtale Krav på bistandsadvokat, strpl 107a Krav på kontaktperson i politiet og å få orientering om sakens utvikling og fremdrift, påtaleinstr. 7A-1 Beskyttelsestiltak Troms politidistrikt
Case Du har samtale med en mor i forbindelse med legebesøk. Under samtalen kommer det frem at hun over flere år har blitt psykisk og fysisk mishandlet av sin mann. Hun forteller at hun tidligere har blitt behandlet for ribbeinsbrudd, men oppgav ikke den gang årsaken til skaden. Hva gjør/sier du? På spørsmål fra deg svarer kvinnen at hun har vurdert å gå fra mannen sin, men hun frykter for hvordan dette vil bli. Spesielt økonomisk. Dessuten er det når han drikker at han er voldelig. Ellers er han ganske snill. Hva gjør/sier du? På spørsmål fra deg svarer kvinnen at de har to barn. En gutt på 3 år og en jente på 4 mnd. Hva gjør/sier du? På spørsmål fra deg om hvordan dette påvirker barna svarer kvinnen at hun ikke tror at de merker noe til det, i hvertfall for det meste. De har vært på rommene sine når volden har skjedd. Hva gjør du?
Case Du er fastlege Din pasient, kvinne, 54 år behandles for nakkesmerter. Du har et lengre behandlingsforhold til kvinnen. Hun forteller at hennes mann nylig slo henne helseløs og at hun havnet på legevakta med nesebrudd og vondt i ryggen. Dette skjedde i forbindelse med at hun fortalte han at hun ønsket skismisse. Hva sier/gjør du? Kvinnen sier at mannen i går har truet med å drepe henne og seg selv om hun forlater han. Han har hagle og er tidligere straffet.
Barnehusevalueringen 2012
Utfordringer videre Vår evaluering viser at barnehusene spiller en viktig rolle i å gi barn og unge bedre forutsetninger for å forklare seg i saker som gjelder vold og seksuelle overgrep mot barn. De positive resultatene gir et godt utgangspunkt for videreutvikling av barnehusene. Utfordringer videre: Å prioritere retningen videre i forhold til de mange oppgaver myndighetene og andre aktører ønsker at barnehusene skal være en del av Å avklare retningen i arbeidet barnehusene i mellom
Om evalueringen og konklusjonen Innholdet i den norske barnehusmodellen Funn fra delrapport 2 (NOVA) Nøkkeltall om barnehusene: variasjoner i rammebetingelser / arbeidsbelastning? Saksrettet arbeid i barnehusene: Kvalitetsforskjeller? Barns erfaringer: Hva er bra med barnehus? Kompetansesenterfunksjonen: Hva rommer den? Utfordringer framover
Konklusjon Modellen fungerer etter intensjonen Bedre ivaretakelse av barn Bedre samordning på både den rettslige og den behandlingsmessige siden Økt kompetanse i hjelpeapparatet Økt oppmerksomhet om tematikken Godt grunnlag for opprettholdelse og styrking Men også noen utfordringer
Den norske barnehusmodellen En helhetlig tilnærming under samme tak: Dommeravhør Rettsmedisinsk undersøkelse Oppfølging og behandling Kompetanseheving, rådgivning og veiledning Generelle føringer men ikke retningslinjer, en viss grad av frihet i utformingen
Nøkkeltall dommeravhør Tabell 1 DOMMERAVHØR (2011) Oslo Trondh. Kr. sand Hamar Bergen Tromsø Befolkningsgrunnlag 1,500 000 765 000 667 000 638 000 592 000 470 000 Antall dommeravhør i dekningsområdet Antall dommeravhør på barnehus Andel dommeravhør på barnehus Antall dommeravhør per rådgiver Utvikling i antall dommeravhør på barnehus 588-304 316 234 362 504 256 134 259 218 236 85% - 43% 82% 93% 65% 101 85 45 86 63 79 Øker Øker Øker Øker Stabilt Øker
Nøkkeltall medisinsk undersøkelse Tabell 2 MEDISINSK UNDERSØKELSE (2011) Oslo Trondh. Kr. sand Hamar Bergen Tromsø Antall medisinsk undersøkelse på barnehuset Andel avhør med medisinsk undersøkelse på barnehuset 77 46 13 14 35 39 14% 18% 9% 5% 15% 16%
Nøkkeltall oppfølging Tabell 3 OPPFØLGING (2011) Oslo Trondh. Kr. sand Hamar Bergen Tromsø Antall barn med oppfølging på barnehuset minst 3 ganger Andel barn med oppfølging på barnehuset minst 3 ganger Antall barn med oppfølging på barnehuset minst 3 ganger per rådgiver 105 25* 36 23 58 63 19% 10%* 26% 9% 25% 25% 21 8* 12 8 17 21 *Barnehuset i Trondheim registrerer kun oppfølging ut over 6 ganger. Tallene i tabellen er derfor lavere enn den reelle virksomheten. Tallene er fra 2009/2010.
Barnehusets oppgaver i ulike faser Datagrunnlag: fokusgruppeintervjuer med ansatte Forberedelsesfasen Koordinering, risikovurdering, vurdering av barnets behov under avhør Dommeravhørsfasen Ivaretakelse av barn og pårørende ved ankomst Veiledning av avhører Observasjon av barn under avhør, oppfølging av pårørende under avhør Oppfølgingsfasen Avklare oppfølgingsbehov og tilbud Etablere en sammenhengende tiltakskjede
Kvalitet i saksrettet arbeid en enkel modell, som viser stor variasjon Tabell 4 Grader av intensitet i arbeidet i ulike faser Forberedelsesfase Dommeravhørsfase Oppfølgingsfase Barnehus 1 Høy Høy Høy Barnehus 2 Høy Middels Høy Barnehus 3 Middels Høy Høy Barnehus 4 Høy Høy Middels Barnehus 5 Middels Middels Middels Barnehus 6 Lav Lav Lav
Barns erfaringer og synspunkter DATAGRUNNLAG: 123 barn (10 år og eldre): svarprosent 62 198 voksne (flest familie): svarprosent 69 Begge grupper: fylte ut skjema samme dag som dommeravhør = ferske erfaringer, preget av lettelse? Frafallet: flere med mer negative erfaringer? NB! Liten eller ingen forskjell mellom barnehusene
Gruer barn seg på forhånd? Gruet du deg / gruet Svar fra barn Svar fra voksne barnet seg? Ja, veldig 15 11 Ja, litt 45 52 Nei 41 37 Totalt (n=) 101 (120) 100 (181)
Hvordan var det snakke med politiet? Det var Passer godt Passer litt Passer ikke Totalt Antall svar Greit 76 21 4 101 (110) Slitsomt 19 42 39 100 (89) Skummelt 15 30 55 100 (94) Bra etterpå 70 24 6 100 (96) 98 prosent fikk fortalt alt de hadde lyst til å si til politiet 84 prosent fikk selv bestemme hva de skulle fortelle til politiet
De tilrettelagte lokalene Liker du / barnet Svar fra barn Svar fra voksne venterommet? Nei 6 0 Ja, sånn passe 41 35 Ja, veldig 53 65 Totalt (n=) 100 (121) 100 (191)
Koselig Det er fint og er veldig godt egnet og oppmuntrende for barn som ikke har det så godt. (Jente 13-15 år) Mulighet for aktivitet Man kan gjøre mye her. Sånn skulle soverommet mitt ha vært! (Jente, 10-12 år) Mulighet for avslapping Det er koselig her, og det er ikke noen unger her så det er for det meste stille. Og jeg har slappet av og det var deilig så jeg har egentlig kost meg på venterommet. (Jente, 10-12 år)
Dagen på barnehuset alt i alt Hvordan har det vært for deg / barnet å være Svar fra barn Svar fra voksne på barnehuset i dag? Omtrent som jeg trodde på forhånd 30 52 Bedre enn jeg trodde 66 45 Verre enn jeg trodde 4 3 Totalt (n=) 100 (116) 100 (184)
De ansatte Kjempegode mennesker. Gjør jo alt for å hjelpe deg! (Jente, 13-15 år) Barnehus er bra for barn Jeg synes det er et veldig bra hus. (Gutt, 10-12 år) Jeg synes barnehuset virker ganske logisk og bra for folk som har slitt lite grann. (Jente, 10-12 år) Lokaler og tilrettelegging Jeg liker barnehuset fordi det er veldig fint der. Fine og dekorerte rom. (Gutt, 13-15 år) Bra med mat og drikke og aktiviteter mens man venter. (Gutt, 13-15 år)
De voksnes opplevelse Synes du barnet/ungdommen er blitt ivaretatt på en god måte i dag, alt i alt? Synes du at du er blitt ivaretatt på en god måte i dag, alt i alt? Er du fornøyd med hvordan dagen på barnehuset har vært, alt i alt? Ja, helt klart Ja, til en viss grad Nei Totalt Antall svar 95 4 1 100 191 95 5 0 100 189 91 9 0 100 181
Kompetansesenterfunksjonen Uklare forventninger fra myndighetene Barnehusene er opptatt av dette både spreding og oppbygging av kompetanse Omfatter mange utadrettede aktiviteter, som konsultasjon, veiledning, foredrag, undervisning, generell informasjon, kontakt med media Men også interne utviklingsprosjekter: i regi av enkeltbarnehus, eks. utprøving av sekvensielle avhør og veiledning av avhørere. Lite samarbeid mellom barnehusene om slike prosjekter?
Konklusjon Barn mener barnehus er bra! De ansatte på barnehuset er en viktig faktor. Barn føler seg hørt og ivaretatt i barnehusene. Bruken øker, kapasitetsproblem på sikt, og mulig innsnevring av virksomheten ( dommeravhørs-fabrikker?): behov for styrking av etablerte barnehus eller i form av flere barnehus? Grunntilbudet er likt men variasjon i arbeidsmåter og standarder: behov for retningslinjer og overordnet styringsorgan? Utvikling av kompetanse skjer innenfor hvert barnehus: behov for styrking av barnehusene som felles kompetansemiljø?
Anbefalinger fra evalueringen Statens Barnehus må opprettholdes og styrkes Kapasiteten må økes i tråd med forventet stigning i antall avhør Det må innføres tak på antall saker per. rådgiver/psykologspesialist Felles retningslinjer Innføre overordnet styringsorgan Ordningen med rettsmedisinske undersøkelser må vurderes