Ragn SellsAS Att: PerJ.Johannessen Postboks49 SINTEFMolab as Org.nr.: NO953018144 MVA Postboks611 8607Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 40484100 Ordrenr.: 63751 2001 LILLESTRØM Rapportref.: rapport Bestillingsnr.: Antall sider+ bilag: 15 Dato: 07.10.2016 RAPPORT Luktrisikovurdering Eikhaugen SAMMENDRAG Ragn-Sells AS er blitt anmodet av Fylkesmannen om å sende nye opplysninger om lukt- og støysituasjonen ved et nytt anlegg på Eikhaugen. Dette etter at Miljødirektoratet har behandlet klage på Fylkesmannens vedtak fra Kniveåsen Velforening med flere. Ragn-Sells har derfor engasjert Sintef Molab til å utarbeide en luktrisikovurdering for å synliggjøre hvordan et nytt anlegg på Eikhaugen påvirker omkringliggende boliger med hensyn til lukt. Vurderingen tar utgangspunkt i den planlagte prosessen, og en vurdering av prosesser, aktiviteter og hendelser som kan avgi lukt. Ved oppstart av anlegget (estimert til medio 2018) er det beregnet å motta ca. 2000 års-tonn emballert og uemballert matavfall fra næringsmiddelindustri, daglivareforretninger og storhusholdning. Det tas høyde for at denne tonnasjen vil kunne øke til ca. 3000 års-tonn over en 5-års periode. Det legges opp til å plassere omlasting av våtorganisk i det sørøstre hjørne av produksjonshallen. Selve omlastingen vil foretas i lukket, ventilert hall. Luktrisikoen er vurdert i forhold til sannsynlighet for plagsom lukt i følsomt område. Risikovurderingen angir hvilke 5 nabolokaliteter hvor det er sannsynlighet for at det kan oppleves lukt fra anlegget, disse er innenfor en avstand på 80 meter fra tomtegrense. Dette innebærer at det er vurdert slik at ingen av de øvrige boligområdene blir berørt ved normal drift. Beregningene viser at under de forutsetninger som er lagt til grunn, er det stor sannsynlighet for mulig luktulempe ved bensinstasjonen (nabo B), primært i forbindelse med åpning av port. Tiltak for å redusere tiden portene er åpne er derfor viktig, slik at eventuell lukt i forbindelse med inn- og utkjøring er av kortest mulig varighet (kun få minutter). For de andre naboene (Nopco Paper technology (nabo C), Eikveien 30C (nabo D) og Norsk Scania AS (nabo E), samt nabo A mot nord) er risikoen liten, men den underliggende risikoen for luktulempe ved forhøyet utslipp er av disse størst hos nabo C og A, og minst hos nabo E. Tiltak på portregimer og ventilasjon kan redusere luktrisikoen utover det som er beregnet. Det er forutsatt god drift med hyppig renhold. Utført av: KarinaØdegård KarinaØdegård Ansvarligsignatur Resultatergjelderutelukkendedeprøvedeobjekter, ogerrapportert i henholdtil SINTEFMolabsstandardleveringsbetingelserdersomikkeanneteravtalt. Sewww.sintefmolab.nofor dissebetingelser.selverapporten representerereller inneholderingenprodukt eller driftsgodkjennelse.
Ordrenummer: 63751 Side 2 av 15 INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Metode... 3 2.1 Beskrivelse av KVALUR-metoden... 3 2.1.1 Elementer i en risikovurdering... 3 2.1.2 Identifisering av prosesser, hendelser og uønskede hendelser... 4 2.1.3 Årsaksanalyse... 4 2.1.4 Sannsynlighet... 4 2.1.5 Konsekvens... 5 2.1.6 Risiko... 5 2.2 Beskrivelse av beregning i CALPUFF... 6 2.2.1 Værdata... 7 2.2.2 Bygninger og terreng... 7 3 Problembeskrivelse... 8 3.1 Generelt... 8 3.2 Planskisse... 9 3.3 Prosessen... 9 4 Prosesser og hendelser som gir / kan gi lukt... 10 4.1 Lukt i forbindelse med åpning av port(er)... 10 4.2 Lukt ved lasting av container... 11 4.3 Lukt ved tømming... 11 4.4 Lukt ved åpen container... 11 5 Vurdering av luktrisiko... 12 6 Spredningsvurdering... 13 7 Tiltak... 14 7.1 Tiltak som går på «luktproduksjon»... 14 7.2 Tiltak som går på luktutslipp... 15
Ordrenummer: 63751 Side 3 av 15 1 Innledning Ragn-Sells AS er blitt anmodet av Fylkesmannen om å sende nye opplysninger om lukt- og støysituasjonen ved et nytt anlegg på Eikhaugen. Dette etter at Miljødirektoratet har behandlet klage på Fylkesmannens vedtak fra Kniveåsen Velforening med flere. Ragn-Sells har derfor engasjert Sintef Molab til å utarbeide en luktrisikovurdering for å synliggjøre hvordan et nytt anlegg på Eikhaugen påvirker omkringliggende boliger med hensyn til lukt. 2 Metode Vurderingen tar utgangspunkt i den planlagte prosessen, og en vurdering av prosesser, aktiviteter og hendelser som kan avgi lukt. Mulige luktutslipp er vurdert med utgangspunkt i erfaringsdata, og er i mangel av målinger på eksakt tilsvarende prosess, antatt noe konservativt estimert. Luktrisiko er kvantifisert med utgangspunkt i KVALUR-metoden, mens en geografisk presentasjon av sannsynlig luktrisiko er beregnet ved bruk av en spredningsmodell, CALPUFF, basert på timevise meteorologisk datasett for et helt år, og bl.a. topografiske data for området. 2.1 Beskrivelse av KVALUR-metoden I en luktrisikovurdering gjøres det forsøk på å kvantifisere sannsynlighet og konsekvensen for lukt hos nærmeste berørte nabo. Det finnes flere tilnærminger til en luktrisikovurdering, og i denne vurderingen har vi basert utvalget av luktkilder og utslippshendelser ut fra befaring på anlegget samt anleggets egne vurderinger ved bruk av kvalur-metoden, som er nærmere beskrevet i dette kapittelet. Luktrisikovurderingen er gjennomført etter mønster for Norsk standard "NS 5814 Krav til risikoanalyser". Kilder og hendelser som har høyest risiko for utslipp er identifisert og viktige kilder er vurdert i forhold til størrelse for så deretter å bli kvantifisert i spredningsberegning. Gjennom spredningsberegningene er influensområdet identifisert, og sannsynlighet for at lukt med ulik stryke vil berøre andre virksomheter og naboer. Hensikten med en luktrisikovurdering er å gi en vurdering av risiko for lukt fra en virksomhet både samlet og for enkelthendelser, aktiviteter og prosesser. En luktrisikovurdering kan med fordel være en kontinuerlig del av driften. Enhver endring i en aktivitet, prosess eller prosedyre kan medføre en endret luktrisiko, og anlegget bør derfor i kritiske tilfeller ha en løpende oversikt over eksisterende luktrisiko i tilknytning til sin egen drift. I en luktrisikovurdering skal uønskede hendelser også vurderes, slik at situasjoner som avviker fra normal driftssituasjon også blir belyst. 2.1.1 Elementer i en risikovurdering En luktrisikovurdering kan gjennomføres etter mønster av NS 5814 Krav til risikoanalyser. Alle aktiviteter, hendelser og prosesser gjennomgås dai forhold til sannsynlighet og konsekvens i forhold til luktemisjon. For å kunne sammenlikne luktrisikoen fra hver aktivitet er det fordelaktig om luktrisikoen kvantifiseres. Her er kvantifiseringen gjort overordnet med utgangspunkt i erfaringsdata, men uten målinger. Viktige komponenter i luktrisikovurderingen er vurdering av: hvilke prosesser, hendelser og uønskede hendelser som kan inntreffe sannsynlighet for at en prosess, hendelse eller uønsket hendelse kan skje årsak til hendelsen/prosessen konsekvens når det skjer risiko
Ordrenummer: 63751 Side 4 av 15 2.1.2 Identifisering av prosesser, hendelser og uønskede hendelser Alle aktiviteter med mulig luktrisiko søkes identifisert. Det betyr at alt arbeid der masser eller prosesser med mulig lukt håndteres, søkes identifisert. I denne identifikasjonsprosessen er det lett å overse hendelser, som ikke er ønskede, eller som ikke er del av planlagt drift eller utslipp. Typiske punkter, som lett kan overses, er: diffuse utslipp ved håndtering av masser, åpning av ventiler o.l. diffuse utslipp ved åpning av porter og dører lekkasjepunkter/diffuse utslipp fra bygninger og arealer I tillegg tilkommer åpenbare punkter, som: piper, utløp fra kanaler og ventilasjon atmosfæriske tanker mottaksområdet eventuelle åpne arealer, slik som arealer med råvarer, lager og basseng. Urene flater kan også være et punkt. prosesspunkter, slik som separasjon, blanding, henstand, avvanning, lufting, etc. 2.1.3 Årsaksanalyse Årsaksanalysen tar utgangspunkt i hver enkelt, uønsket hendelse. Den er ofte svært kortfattet. Eventuelle årsakskjeder, som kan lede fram til den uønskede hendelsen, beskrives. Det tas hensyn til årsaksfjernende tiltak og eventuelle andre forhold som innvirker på årsakskjeden. En årsaksanalyse er ikke nødvendig å gjennomføre dersom luktrisikoen knyttet til aktivitet eller prosess er liten, den ikke anses for relevant eller med sannsynlighet ikke vil medføre risikoreduserende innsikt. Kvantifisering av et luktutslipp innebærer en form for årsaksanalyse. 2.1.4 Sannsynlighet Sannsynligheten kan tilnærmes med hvor ofte hendelsen kan forventes å skje, eller hvor ofte den skjer. For hendelser som er en del av den planlagte driften, er det relativt enkelt å estimere hvor ofte og hvor lenge. For uønskede hendelser er det lett å underestimere den reelle sannsynligheten, da tanker som det skal ikke skje kan bli dominerende i vurderingen. Sannsynlighet og målsetting er ikke det samme og bør ikke forveksles. Hvor ofte det faktisk har skjedd eller hvor ofte det skjer i egen virksomhet eller hos tilsvarende virksomheter, bør legges til grunn. Sannsynligheten kan angis kvantitativt som forventet frekvens og varighet, f.eks. som andel av timene per år. Da lukt beregnes på timebasis, er minste enhet 1 time, slik at det for hver gang en hendelse inntreffer, regnes en hendelsestime. Innenfor en hendelsestime benyttes den største minuttvise luktemisjonen. Så lenge det er en sannsynlighet for at en hendelse vil skje, må sannsynligheten naturlig nok settes større enn null. sannsynlighet (P) = antall hendelsestimer (t y ) per år / 8760 timer per år [1] I forbindelse med luktrisiko, vil en hendelse som inntreffer mer enn 1 % av tiden en måned, normalt anses som kontinuerlig. Dersom det er dokumenterte døgnmessige variasjoner, kan disse korrigeres inn i spredningsberegningene.
Ordrenummer: 63751 Side 5 av 15 2.1.5 Konsekvens Konsekvensen i forhold til lukt, kan normalt angis som hvor mange som vil bli berørt, eller i hvilken avstand en kan forvente å kjenne lukt. Identifikasjon av beliggenhet og avstand til eventuelle berørte naboer og områder er derfor nødvendig, slik at estimerte konsekvenser kan ses i forhold til dette. Spesielle forhold, som kan påvirke konsekvensen, er viktig å få identifisert. Dette er gjerne forhold knyttet til meteorologi og topografi, slik som inversjonseffekter og kanaliseringseffekter. Lukt har en tendens til å renne nedover i terrenget ved lite vind i kaldt vær, og det kan være relevant å ta hensyn til dette i en risikovurdering. Innenfor hvilken avstand det kan forventes lukt kan estimeres ved: Erfaringsdata ved bruk av driftspersonell og/eller naboer Målinger eller estimater av luktemisjon og en forenklet spredningsberegning Konsekvensen kan angis kvantitativt som influensområdet for hendelsen, og den kan være vurdert utfra erfaring. En hendelse som kan luktes en km unna, gis da et influensområde på 1 km. Alternativt kan luktemisjonen ved hendelsen/prosessen estimeres og influensområdet beregnes, f.eks. gjennom en spredningsmodell. Kriteriet for influensområde bør uansett ligge nærmest mulig opptil krav som stilles i en eventuell utslippstillatelse. Dersom luktemisjonen er kjent, enten den er målt eller beregnet, kan konsekvensen (K) fra bakkenære kilder anslås utfra følgende uttrykk: K = 1,8Q 0,65 [2] der Q er luktemisjonen angitt som luktenheter per sekund (ou/s), og K angir influensområdet i meter. Dersom forholdet mellom luktemisjon og influensområde brukes for å estimere luktemisjon, skal influensområdet ikke være den normale spredningsradiusen, men indikere avstand med lukt ved opplevd «worst case». Q kan da estimeres utfra uttrykket: 0,46, [3] Q kan også estimeres utfra værobservasjoner og avstand med lukt eller målt konsentrasjon i gitt avstand fra kilde ved bruk av gaussiske spredningsalgoritmer, eller ved bruk av spredningsmodeller. Dette er nødvendig i de tilfeller der luktkilden ikke er bakkenær eller har en stor utstrekning i forhold til influensområdet (K), og Q ikke kan måles på kilden. Når Q estimeres utfra observasjoner, fremfor målinger på kilde, bør det tilstrebes et konservativt anslag. I dette arbeidet er influensområdet angitt utfra en forenklet spredningsberegning i CALPUFF for en diffus kilde, med værdata og topografi for området. I dette spesifikke tilfellet gir dette et influensområde som er noe mindre enn når beregnet med formel [2] over. 2.1.6 Risiko Luktrisiko er en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Dersom både sannsynlighet (frekvens) og konsekvens (influensområde) er kvantifisert kan risikoen gis et tall, f.eks. ved at
risiko = sannsynlighet x konsekvens = frekvens x influensområde Ordrenummer: 63751 Side 6 av 15 Mange aktiviteter skjer på forskjellige steder på et anlegg og avstand til nærmeste berørte nabo kan variere og når maksimal månedlig 99% timefraktil legges til grunn for vurdering av lukt, vil 7 hendelsestimer i løpet av en måned kunne gi uønsket utslag. Det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en form for vekting i forhold til dette. Indeksen for luktrisiko (I) kan derfor angis som: [4] der P korr er korrigert sannsynlighet (P korr =100P, men settes til 1 dersom den er større enn 1), K er influensområdet i meter og d nabo er avstand til nærmeste berørte nabo i meter. Dette er den såkalte KVALUR-metoden (se http://kvalur.lukt.no) og den er godt egnet for vurdering av luktrisiko der aktivitetene forekommer over et stort område og/eller de fleste kildene er bakkenære. Tabell1. Anbefalttolkningavluktrisikoindeks(kvalur metoden). Luktrisikoindeks Anbefalt tolkning I 1 Indeksstørre enneller lik 1 Storrisikofor at hendelsenvil medførelukt hosnærmesteberørtenabo.normalt ikkeakseptabelt.må vurderesmedhensyntil risikoreduserendetiltak. 0,5 I<1 Indeksstørre enneller lik 0,5ogmindre enn1 Middelstil storrisikofor lukt hosnærmesteberørtenabo.kanværetil hinderfor at aktiviteten bør gjennomføres,og risikoreduserendetiltak måvurderes. 0,1 I<0,5 Indeksstørre enneller lik 0,1ogmindre enn0,5 I<0,1 Indeksmindre enn0,1 Litentil middelsrisikofor lukt hosnærmesteberørtenabo.erikketil hinder for at aktivitetenkangjennomføres,men risikoreduserendetiltak bør vurderes. Litenrisikofor lukt hosnærmesteberørtenabo,vedatlukthendelsenenten inntreffer såpasssjeldenat det må ansessomtilforlatelig, eller hendelsenavgirså lite luktatingenblir berørt.aksepteres.risikoreduserendetiltak kanvurderes. 2.2 Beskrivelse av beregning i CALPUFF Beregningene er gjennomført ved bruk av modellen CALPUFF med utgangspunkt i anbefalingene gitt i Miljødirektoratets veiledning for lukt TA 3019/2013. Det er benyttet stedspesifikke værdata for 2014. Immisjonsberegningene er utført med CALPUFF v. 7, som er et modelleringsverktøy utviklet av amerikanske TRC Companies, Inc.. CALPUFF View 8.3, et GIS-basert verktøy til CALPUFF utviklet av kanadiske Lakes Environmental Software er benyttet til innlegging av data og visualisering. Følgende er lagt til grunn i modelleringen: 1. Modellen CALPUFF er benyttet. Denne modellen er valgt, da den inneholder en prognostisk værmodul. Modellen deler området som beregnes inn i mange små celler, og værdata beregnes individuelt for hver celle. Spredning kalkuleres for hver celle, og modellen åpner derfor for at kausale effekter av terreng og spesielle vindforhold knyttet til kystmiljø kan tas hensyn til i spredningsberegningen. 2. Det er benyttet WRF værdata som geografisk dekker et område på 50x50 km med en oppløsning på 4 km som dekker det aktuelle området, og i høyder fra 10 m til 3 km. Dataene er for hver time i 2014. 3. Kartverkets landsdekkende terrengmodell med horisontal oppløsning på 10 m er benyttet som datagrunnlag for topografi.
Ordrenummer: 63751 Side 7 av 15 4. Definert senter for modellområdet er koordinatene 6618805 m N og 570103 m Ø (UTM 32). Modellområdet dekker et område på 6 x 6 km med en oppløsning på 50 m. 5. Terrengets ruhetslengde er lagt inn med en oppløsning på 100 m med data om landtype fra den europeiske CORINE-databasen. 6. Høyde på bygninger i tilknytning til kilder er lagt inn i modellen, og bygningers effekt på spredningen er til en viss grad tatt hensyn til. 7. Det er i denne beregningen antatt en variabel emisjon fra én definert diffus volumkilde. 8. Kart levert av Kartverket er benyttet i visualiseringen. Ytterligere detaljer rundt modelldata og kilder lagt inn i modellen oversendes ved forespørsel. 2.2.1 Værdata Værdataene er 3-dimensjonale og vil være noe forskjellige over domenet og for ulike høyder over terreng. Figur1. Beregnetvindrose(til venstre)og frekvensavforskjelligevindstyrker(til høyre)for lokalitet for planlagtaktivitet 10 m overterreng.vindrosenviservindretningendet blåserfra. 2.2.2 Bygninger og terreng De nærmeste bygningene rundt utslippspunktet er lagt inn i modellen. For modelldomenet er topografi og landtyper benyttet i de timevise meteorologiske beregningene.
Ordrenummer: 63751 Side 8 av 15 Figur2. Illustrasjonavfordelingavlandtyper.Områdefor planlagtaktiviteteravmerketmedrødsirkel. Figur3. 3D illustrasjonavtopografivedområdefor planlagtaktivitet er avmerketmedrødsirkel. 3 Problembeskrivelse 3.1 Generelt Ved oppstart av anlegget (estimert til medio 2018) er det beregnet å motta ca. 2000 års-tonn emballert og uemballert matavfall fra næringsmiddelindustri, daglivareforretninger og storhusholdning. Vi skal ta høyde for at denne tonnasjen vil kunne øke til ca 3000 års-tonn over en 5-års periode. Varene har en oppholdstid på maks 3 virkedager før det transporteres videre for prosessering ved godkjente anlegg. Det vil være lite sesongmessige variasjoner.
Ordrenummer: 63751 Side 9 av 15 3.2 Planskisse Anlegget er ikke detaljprosjektert, men det legges opp til å plassere omlasting av våtorganisk i det sørøstre hjørne av produksjonshallen (se vedlagte skisser). Det vil bety at det skal være adkomst for tømming på sørsiden gjennom port. Omlastingshallen måler 20 x 8 m med fri takhøyde på 9 m, totalt 1440 m 3. Portene har bredde 4 m og høyde 5,5 m, et tverrsnitt på 22 m 2. Utlufting vil være ut gjennom vegg, 7 m over gulvnivå og ut mot terreng. 3.3 Prosessen Varene ankommer i all hovedsak anlegget med komprimerende biler, men noe kan også komme i beholdere på skapbiler. Bilene registreres inn over vekt og kjører direkte til mottak i omlastingshallen. Etter tømming skal mottaksplassen rengjøres for eventuelt spill og søl. Deretter registreres bilene ut over vekt. Når mellomlagringen når ca. 10-12 tonn lastes varene med hjullaster ut i væsketett container inne i omlastehallen. Etter lasting lukkes containerne. Merk at kun en av portene til hallen åpnes av gangen, og portene er kun åpne ved inn- og utkjøring. All tømming og lasting foretas med lukket port. Etter lasting skal mottaksplassen rengjøres for eventuelt spill og søl. Omlastingen skjer med andre ord i lukket hall, med et avtrekk på baksiden av bygget. Deretter registreres bilene ut over vekt. Etter opplasting av containere lastes disse på krokbil med henger og registreres ut over vekt for transport til mottaksanlegg. Tabell2. Mengderbasertpåerfaringstallfra tilsvarendevirksomheti Moss. Års tonn 2000 3000 Snittvektper levering 4,6tonn 4,6tonn Snittvektuttransport 22,4tonn 22,4tonn Antallleveranserper virkedag 1,8 2,6 Antalluttransporterper virkedag 0,35(hver3.dag) 0,53(hver2.dag)
4 Prosesser og hendelser som gir / kan gi lukt Utfra prosessbeskrivelsene kan det antas utslipp av lukt i forbindelse med 1. Åpning av port(er) (2 steder) 2. Lasting til container 3. Tømming 4. Åpen container Ordrenummer: 63751 Side 10 av 15 I tillegg vil det kunnevære lukt fra urene arealer, og luktavgivelsen vil kunne variere med sesong og tilstand på mottatt materiale. 4.1 Lukt i forbindelse med åpning av port(er) Når avfallet ligger inne i hallen vil det avgi lukt og det vil dannes en likevektkonsentrasjon inne i hallen basert på en liten luftutskifting gjennom «utlufting i vegg mot terreng». Dersom vi antar at gjennomsnittlig luktavgivelse inne i hallen er på 600 ou/s, hvilket tilsvarer i gjennomsnitt 10 ou/m 2 /s over et areal på 60 m 2, vil likevektkonsentrasjonen inne i hallen være mellom 400 og 3000 ou/m 3 dersom luftutskiftingen i hallen ligger mellom 4 og 0,5 ganger per time 1. Likevektskonsentrasjonen (innenfor 90 %) vil oppnås i løpet av 4-5 timer for laveste luftutskifting, og i løpet av ca. 1 time for høyeste. Det vil utfra dette være et rimelig anslag å forvente en luktkonsentrasjon på mindre enn 1000 ou/m 3 ved åpning av port i løpet av arbeidsdagen, og mellom 1500 og 3000 ou/m 3 ved åpning av port første gang om morgenen. Det er da forutsatt at det ligger noe avfall inne i hallen over natten. 4000 l a i h n s jo tra n se n o k tk lu 3 3500 3000 2500 /m 2000 u o 1500 1000 500 0,5/ time 1 / time 2 / time 3 / time 4 / time 5 / time 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Timerlukket Figur4. Beregnetkonsentrasjoni hall basertpå en luktavgivelsepå 600ou/s,enluftutskifting på mellom 0,5og5 pertime somfunksjonavantall timer medlukketport. 1000 ou/m 3 i hallen ved åpning av port kan forventes å gi et utslipp på innledningsvis ca. 2000 ou/s ved 5 ganger luftutskifting per time. Ved gjennomtrekk vil dette øke til ca. 4000-8000 ou/s. Ved 3000 ou/m 3 i hallen, noe som nok kun kan forventes i perioder med mye lukt i avfallet, vil luktutslippet være ca. 3 ganger høyere. Luktutslippet ved lukket port vil kunne forventes å ligge i området 60 til 600 ou/s. En port vil åpnes mellom 2 og 3 ganger per virkedag. Utslippet vil skje i port inne i mottaksterminal, som har utslipp ut i det fri gjennom åpning mot nord og åpning mot sør. 1 Det kan forventes at luktavgivelsen vil variere mellom 1 og 20 ou/m 2 /s for denne type avfall. Dette vil variere med bl.a. årstid, grad av nedknusing og brekkasje på emballasje og poser, samt tilstand ved mottak. På varme sommerdager kan det forventes høyere nivåer enn på kalde vinterdager. Luftutskiftingen er her anslått, og den vil kunne justeres med ventiler, ventilasjonsanlegg og portregime.
Ordrenummer: 63751 Side 11 av 15 p tslip k tu lu 9000 8000 7000 6000 5000 / s u o4000 3000 2000 1000 5 / time 10 / time 20 / time 0 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 timer åpenport Figur5. Beregnetluktutslippsomfunksjonav tid vedåpningavport vedluftutskifting mellom5 og 20 gangerpertime og luktkonsentrasjoni hall vedåpning1000ou/m 3. 4.2 Lukt ved lasting av container Ved lasting av container benyttes en skuffe på en hjullaster til å flytte masse fra hallen og over i en container. Lukten i avfallet vil være omtrent den samme, men luften settes i bevegelse, slik at mer lukt vil mobiliseres. Det vil også være luktavgivelse fra den åpne containeren. Det er forutsatt at denne aktiviteten skjer med lukket port og inne i lukket hall for omlasting. En åpen container kan forventes å avgi ca. 150 ou/s, og dette vil komme i tillegg til lukt som genereres fra avfallet. I det skuffen tømmes vil det frigis noe lukt, mest sannsynlig i størrelsesorden mindre enn 500 ou/s. Da avfallet er grovt vil merutslippet være begrenset sammenlignet med avfall som er kvernet. Forventet luktavgivelse: ca. 1200 ou/s gjennom ventilasjon. 4.3 Lukt ved tømming Når avfall tømmes inne i hallen, skjer dette ved at port på sørsiden åpnes, bil kjører inn, port lukkes, bil tømmer, port åpnes, bil kjører ut og port lukkes. Det kan med andre ord forventes et luktutslipp som belyst i pkt. over ved åpning av port. Selve tømmingen vil øke luktkonsentrasjonen inne i hallen noe, og det kan derfor forventes noe høyere luktutslipp ved utkjøring enn ved innkjøring. Forventet luktutslipp: ca. 2500 ou/s fra port på sørsiden. 4.4 Lukt ved åpen container Lukt ved åpen container er moderat og belyst i pkt. over. Forventet luktutslipp: ca. 150 ou/s. Dette utslippet anses ikke som relevant dersom det skjer inne i den lukkede omlastehallen.
Ordrenummer: 63751 Side 12 av 15 5 Vurdering av luktrisiko Luktrisikoen avhenger av sannsynligheten for en hendelse (frekvens), hendelsens varighet og størrelse på luktutslipp tilknyttet hendelsen. I tillegg vektes avstand til nabo inn i vurderingen, da det er lukt hos nabo som anses som kritisk, og ikke lukt på anlegget. Figur6. Utslippspunkterfor lukt, og angivelseav 5 nabolokaliteterdet er vurdertluktrisikoi forholdtil. Luktrisikoen er her kvantifisert med utgangspunkt i KVALUR-metoden, og influensområdet er beregnet ved bruk av CALPUFF, værdata for 2014 for det aktuelle området, og lokal topografi. Influensområdevurderingen er en forenklet spredningsvurdering. Luktrisikoindeks er beregnet som beskrevet i kap. 2.1, der det også redegjøres for luktrisikovurdering og KVALUR-metoden. Tabell3. Beregnetluktrisikobasertpå KVALURmetoden.Risikoindekser beregnetfor 5 naboer(a E).Qer estimertluktutslipp,ker estimertinfluensområde,mensd er avstandtil nabofra utslippspunkt. Influens Sannsynlighet Nabo Q K frekv. tid P Korr A B C D E d/m 150 210 220 65 100 100 230 190 160 hendelse ou/s m luktrisikoindeks 4.1 åpning port 2000 150 2-3/dag - 1,00 1,0 2,3 0,9 1,2 1,2 4.1b gjennomtrekk 5000 300 1/mnd 1 time 0,14 0,3 0,6 0,3 0,3 0,3 4.1c henstand 600 80 kont. - 1,00 0,4 0,8 0,4 0,5 0,7 4.2 lasting container 1200 130 2/uke < 1 time 0,28 0,2 0,4 0,2 0,2 0,3 4.3 tømming av bil 2500 220 2-3/dag - 1,00 1,0 2,2 1,4 1,7 1,7 Luktrisikoen er vurdert i forhold til sannsynlighet for plagsom lukt i følsomt område, og det er mulighet for at det kan være noe risiko for lukt, spesielt for nabo B og primært i forbindelse med åpning av porter, slik som i forbindelse med tømming av bil og lasting av container. 210 150 130 180 120 130
Ordrenummer: 63751 Side 13 av 15 6 Spredningsvurdering Basert på vurdert luktrisiko kan følgende legges til grunn for vurdert spredning: 1. Utenom driftstid estimeres luktutslippet til 600 ou/s gjennom ventilasjon på baksiden mot nordøst. 2. I driftstid vil utslippet variere mellom 600 ou/s og 2000 ou/s avhengig av aktivitet. Det er her derfor tatt utgangspunkt i 2000 ou/s som konstant utslipp mandag til fredag mellom kl 6 og 17. Dette er konservativt. Spredningsberegningen vil gi et mer nyansert bilde av den samlede luktrisikoen, og selv om det i KVALUR-beregningen er antydet stor luktrisiko for alle naboer ved tømming av avfall, så viser spredningsberegningene at samlet luktrisiko er «middels til stor» utelukkende for nabo B. For nabo C er den beregnet til «liten til middels», mens den for de resterende er beregnet til «liten» eller «svært liten». Dette innebærer at det kun er hos nabo «B» det kan anses som mulighet for konflikt med et evt. myndighetskrav på maksimal månedlig 99 % timepersentil ikke skal overskride 1 ou E /m 3, når vurdert luktutslipp er lagt til grunn. Nabo «B» er en næringseiendom, og således kan det være at et mer lemplig krav blir stilt. Det må også tas med i vurderingen at det luktutslippet som er lagt til grunn, kan anses å være konservativt, forutsatt god drift, med godt renhold. Figur7. Beregnetrisikofor lukttime (timemiddel> 1 ou/m 3 ). RØD= STORRISIKO(>1 %avåretstimer). ORANSJE= MIDDELSTILSTORRISIKO(0,5 1 %av åretstimer). GUL= LITENTILMIDDELSRISIKO(0,1 0,5 %).GRØNN= LITENRISIKO(0,01 0,1%).INGENFARGE= SVÆRTLITENRISIKO(<0,01%). Tabell4. Statistiskberegnedeverdierfor frekvensavluktfornemmelsestimerog lukttimer,samtteoretisk beregnetkonsentrasjonsomikkeoverskridesmer enn7 timer i løpetav en måned(bidragsverdi). Parameter Nabo A B C D E Luktfornemmelsestimer( 0,35ou/m 3 ) %avårligetimer 2,1% 8,8% 2,6% 1,4% 0,5% Lukttimer( 1,0ou/m 3 ) %avårligetimer 0,01% 1,2% 0,06% 0,01% 0,02% Bidragsverdi ou E /m 3 0,8 2,1 0,9 0,6 0,4
Ordrenummer: 63751 Side 14 av 15 I Tabell 4 Figur 7 og Figur 8 vises luktbelastningen for nabo A-E. En luktfornemmelsestime er en time der det må antas at noen vil kunne kjenne lukt i løpet av timen, mens i løpet av en lukttime vil det måtte antas at noen kan merke tydelig lukt i løpet av timen. Bidragsverdien er den konsentrasjon som ikke overskrides i mer enn 7 timer i løpet av en måned (statistisk formulert: maksimal månedlig 99 % timepersentil). Beregningene viser at under de forutsetninger som er lagt til grunn, er det stor sannsynlighet for mulig luktulempe hos nabo B, og liten hos nabo A. For de andre naboene (C, D, E) er risikoen også liten, men den underliggende risikoen for luktulempe ved forhøyet utslipp er av disse størst hos nabo C og A, og minst hos nabo E. 2,5 Beregnetteoretiskluktbelastning 2 1,5 1 0,5 0 januar februar mars april mai juni juli august september oktober novemberdesember Figur8. Beregnetteoretisktimevisog månedligluktbelastningfor naboa E.Månedligluktbelastninger denkonsentrasjonsomoverskridesi inntil 7 timer denmåneden. Det må poengteres at det er lagt til grunn i spredningsberegningene at port åpnes hver time mellom kl. 6 og 17. Det må beregnes slik da den i prinsippet kan åpnes en hvilket som helst time i dette tidsrommet. Dette innebærer selvsagt at den beregnede statistikken kan antas å være konservativ. Dette innebærer primært at beregnet estimert bidragsverdi er overestimert, men også at frekvensene på årsbasis reelt sett vil være noe lavere. Ved åpning av port er det likevel sannsynlig at nabo «B» står i faresonen for av og til å kjenne tydelig lukt, mens det må forventes at det for de andre naboene av og til vil kunne fornemmes over svært korte perioder. Luktutslipp ved åpen port skjer kun så lenge porten faktisk er åpen. Dvs. at varigheten normalt vil være svært kort, når det benyttes porter som åpnes og lukkes raskt, og portene normalt holdes lukket. Dette gir en noe høyere toleranse enn om utslippet skulle hatt varighet på 1 time. Dette er forhold som ikke vises i spredningsvurderingen. 7 Tiltak A OU B OU C OU D OU E OU A B C D E 7.1 Tiltak som går på «luktproduksjon» Systematisk arbeid med å holde mengde avfall nede på et minimum vil redusere luktavgivelsen inne i omlastehallen. Tilsvarende vil ryddighet og daglig renhold på områder med håndtering avfall bidra til å holde luktmengden nede.
Ordrenummer: 63751 Side 15 av 15 7.2 Tiltak som går på luktutslipp Det er forutsatt at porter som regel alltid er lukket, og åpnes kun kortvarig ved inn og utkjøring. Tiltak på selve luktutslippet kan gjøres på to nivåer. 1. Selve luktkonsentrasjonen i omlastehallen holdes nede ved renhold, minimering av mengde avfall og tilstrekkelig luftutskiftning. 2. Utslippet gjennom avtrekk reduseres ved bruk av luktrenseanlegg. 3. Optimalisering av avkast for avtrekk. Dersom luktkonsentrasjonen inne i hallen halveres fra 1000 til 500 ou/m 3, vil dette medføre en halvvering av utslippet ved åpning av port. Under de betingelser som er lagt til grunn innebærer det en luftutskifting på minimum 3 per time, og med litt sikkerhetsmargin, 5 per time. Dette tilsvarer ca. 7500 m 3 /t. Dette er teoretiske betraktninger som med fordel kan valideres. Dimensjoneringen av et ventilasjonsavkast (indre diameter, type, plassering, avkasthøyde) vil også kunne optimaliseres for minst mulig influens hos nærliggende naboer. Et luktrenseanlegg kan benyttes på avtrekket, slik at utluften blir renset i forhold til lukt. En renseeffekt på 70-95 % bør kunne oppnås med flere teknologiske løsninger. Et alternativ kan være å kjøre tvungen ventilasjon på lav volummengde når anlegget ikke er i drift for å øke rensegraden, for så å øke den betydelig en definert periode før port åpnes for å redusere luktkonsentrasjonen inne i omlastehallen. Dette forutsetter et luktrenseanlegg som kan håndtere både lav og stor luftmengde. Et luktfilter på ventilasjon fra hallen vil i mindre grad redusere luktpotensialet når porten er åpen og det gjøres omlasting. Alle tiltak som begrenser perioden med åpen port vil derfor være bra i forhold til lukt.