REGIONALT MILJØPROGRAM Regionale miljøtilskudd og miljøkrav for jordbruket i Oslo og Akershus Veileder og foreløpige satser 2014 SØKNADSFRIST 20.OKTOBER
OVERSIKT OVER ORDNINGER, SATSER OG SIDEHENVISNING OVERSIKT OVER ORDNINGER, SATSER OG SIDEHENVISNING Side 4 Søknadsinformasjon Regionale miljøkrav 6 Side Miljøtilskudd kulturlandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Skjøtsel av særegne landskapselementer Drift av beitelag Miljøtilskudd forurensing Prioriterte områder Andre områder Ingen/utsatt jordarbeiding 100 kr/daa 160 kr/daa 190 kr/daa 70 kr/daa 120 kr/daa 150 kr/daa 90 kr/daa 90 kr/daa Stubb på flomutsatt og vassdragsnært areal Direktesådd høstkorn Fangvekster sådd sammen med vekster Fangvekster etter høsting Høstharving Grasdekt vannvei isådd kløver Vegetasjonssone Ugjødsla randsone i eng Vedlikehold av fangdam Utsatt omlegging av eng Andre grasdekte arealer Ugrasharving Flamming 100 kr/daa 100 kr/daa 90 kr/daa 40 kr/daa 20 kr/m 8 kr/m 8 kr/m 1 000 kr/daa 120 kr/daa 250 kr/daa 30 kr/daa 150 kr/daa 8 9 0 kr/daa 10 90 kr/daa 11 100 kr/daa 40 kr/daa 13 kr/m 4 kr/m 0 kr/daa 1 000 kr/daa 0 kr/daa 100 kr/daa 30 kr/daa 150 kr/daa 11 11 14 13 12 12 14 10 13 15 15 Skjøtsel av verdifull slåttemark Skjøtsel av verdifull slåttemyr Skjøtsel av styvingstrær Foreløpig tilskuddssatser Bygdenært (innmarksbeite) 120 kr/dyreenhet eller 60 kr/dekar(daa) Areal med spesielle verdier (ravinebeiter) 500 kr/dyreenhet eller 250 kr/daa Øyer/holmer Åkerholmer, gårdsdammer Sau/geit, hest/storfe Beiting av biologisk verdifulle arealer Verdifull beitemark Bevaringsverdige husdyrraser Storfe av Østlandsk rødkolle Tilrettelegging av fuglebiotoper - åkerrikse Skjøtsel av gravminne Åkerrikse, må ha avtale med Fylkesmannens miljøvernavdeling Skjøtsel av gravfelt Beite eller slått Skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker (enkeltsidig alle)/alleer Bakkemurer/steingjerder Trerekker/alleer Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Generelle bestemmelser Generelt om RMP s. 2 Miljøtilskudd INNLEDNING /Merknad Beite eller slått Rundt tunet på husmannsplasser og finneboplasser Lav tilrettelegging 300 kr/dyreenhet eller 150 kr/daa 300 kr/åk holme 500 kr/dam 15 kr/småfe 30 kr/storfe 500 kr/tre 250 kr/daa 800 kr/ku 500 kr/gravminne 250 kr/daa 250 kr/daa 15 kr/meter 30 kr/meter 16 17 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 24 24 24 22 23 5 kr/meter 25 26 28 Miljøtilskudd INNLEDNING s. 3
SØKNADSINFORMASJON Hvem kan søke? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket Foretak som har miljøplan trinn 1 Beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret Arealer og dyr foretaket disponerer per 31. juli Søknadsfrist Søknadsfrist er 20. oktober. Dersom du leverer søknaden etter fristen, reduseres tilskuddet med kr 1.000 per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter fristen vil bli avvist. Dersom du har areal i annet fylke, må du søke RMP-tilskudd fra det fylket arealet ligger i. For ordningen Drift av beitelag er søknadsfristen 1. november. Hvordan søke? 1. Gå så til www.landbruksdirektoratet.no og «søk tilskudd elektronisk» med direktelenken til Altinn og brukerveiledning 2. Pålogging i Altinn skjer med MinID eller BankID Du må ha Internet Explorer 9, Firefox 13, Opera 12 eller Chrome 25 eller nyere versjoner. 3. Velg å representere foretaket og ikke deg selv som person 4. Velg fylke og fyll inn/endre eiendommer 5. Søkte du elektronisk i 2013 finner du igjen dine eiendommer og data når du søker i år. Dersom du ikke hadde RMP-søknad i fjor, men har sendt inn elektronisk søknad for produksjonstilskudd i år, vil eiendommene derfra allerede være fylt ut i søknadsskjemaet. Hvordan avmerke tiltak på kart? 1. Trykk «åpne kart» 2. Søkte du i fjor får du spørsmål om du vil importerer karttegningene kommunen godkjente i 2013. Dette kan ta litt tid siden alle karttegningene du hadde skal hentes opp. Du kan etter importen endre/slette flatene. Du kan også velge å importere fjorårets karttegninger senere, men da slettes det du ev. har tegnet i år. 3. Dersom du ikke søkte i fjor får du se den første eiendommen som er lagt inn i søknaden. 4. Du kan kun tegne inn tiltak på én eiendom av gangen. Har du flere eiendommer du skal søke for, kan du bytte mellom disse i nedtrekksmenyen øverst i kartvinduet. Hvis du ønsker å legge til andre eiendommer i søknaden, må du gjøre dette i søknadsskjemaet 5. Trykk på Velg tiltak øverst i kartet. I lista er alle tiltak som finnes i Oslo og Akershus tilgjengelig. Lista er sortert på aktivitetsområde og tiltak. Skal du velge tiltaksklasse, skal du velge dette etter at tiltaket er tegnet inn (se oversikt over tiltaksklasse på den enkelte ordning i dette veiledningsheftet). Forurensningstiltakene er i tillegg også sortert etter prioriterte områder eller andre områder. Du må velge tiltak for riktig område for å registrere tiltak i kart. Se forklaring av prioritert og andre områder på s.9. 6. Før du kan tegne, må du velge mellom «Tegn i kart» eller «Velg område». Velg område: Du kan nå velge en markslagsfigur innenfor eiendommen med et enkeltklikk i kartet. Tegn i kart: Du får beskjed om tiltaket skal tegnes som punkt, linje eller flate. Punkt tegnes med et klikk i kartet. Linjer tegnes med flere klikk i kartet. Avslutt med et dobbeltklikk. Flater tegnes med et klikk for hvert hjørne av området. Avslutt med et dobbeltklikk. Hvis kartet viser et merket område i blått, kan tiltaket kun tegnes innenfor dette. Tegner du utenfor, vil det automatisk bli klippet bort. Det er ikke nødvendig å tegne nøyaktig langs eiendomsgrenser ell. 7. Trykk «Lagre» og fortsett med inntegningene. Trykk «Angre» hvis du ikke vil lagre tiltaket. 8. Når du er ferdig, trykker du «Avslutt» øverst til høyre og blir sendt tilbake til søknadsskjema. 9. Når du har tegnet i kartet, må du trykke på «Hent kartdata» for å få tiltakene med i søknaden. 10. Når du er ferdig, trykker du Kontroller skjema, deretter Videre til innsending», og til slutt, «Send inn». 11. Søknaden finner du lagret i «Min meldingsboks - Arkivert». 12. Dersom du søker på papir, finner du søknadsskjema på Fylkesmannen.no eller på ditt kommunale landbrukskontor. Hvorfor søke elektronisk? Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket. Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig. Opplysningene blir kontrollert. Du får kvittering på at søknaden er mottatt. Opplysningene du legger inn kan kopieres til søknader senere år. I Altinn kan du se når søknaden er behandlet. Husk at du alltid kan kontakte kommunen for å få hjelp med søknaden! De fleste kommunene tilbyr ekstra veiledning i forkant av søknadsfristen. s. 4 Miljøtilskudd INNLEDNING Miljøtilskudd INNLEDNING s. 5
Kart over vannområder med miljøkrav REGIONALE MILJØKRAV Regionale miljøkrav: Leiravassdraget Regionale miljøkrav: Haldenvassdraget I RMP er fylket delt inn i prioriterte områder og andre områder. Vi har fire vannområder som er prioriterte områder: Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), PURA, Leira og Haldenvassdraget. I disse områdene er det miljøkrav for jordarbeiding og det gis noe høyere miljøtilskudd. Noen av forurensingsordningene gjelder bare innenfor disse områdene. De prioriterte vannområdene er sårbare vassdrag med mye avrenning av næringsrik jord fra jordbruket. Her har Fylkesmannen fastsatt miljøkrav for søkere av produksjonstilskudd. Miljøkravene gjelder for de mest utsatte arealene på gården. MILJØKRAVET GJELDER FOR DEFINISJON MILJØKRAV Dråg/erosjons-utsatte vannveier Flomutsatt areal Buffersone langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord) Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Det er den enkelte søker som avmerker drågene på miljøplankartet. Arealer som oversvømmes jevnlig. Det er den enkelte søker som avmerker flomutsatt areal på miljøplankartet. Varig vegetasjon langs vassdrag (gras, busker eller trær) på minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. Flomutsatte areal skal ikke jordarbeides om høsten. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal. Annet særlig erosjonsutsatt areal* Areal i erosjonsklasse 3 og 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4), skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn. * Gjelder ikke innenfor Leira vannområde. Se forskrifter om regionale miljøkrav på Lovdata.no eller Fylkesmannen.no/OsloogAkershus Regionale miljøkrav:pura (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget) Regionale miljøkrav: Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa) s. 6 Miljøtilskudd INNLEDNING Miljøtilskudd INNLEDNING s. 7
TILTAK FOR Å REDUSERE AVRENNING TIL VASSDRAG OG KYST MILJØTILSKUDD Forurensing FORKLARING AV OMRÅDER Proriterte områder, vannområder med miljøkrav PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), Vansjø- Hobølvassdraget, Leira, Haldenvassdraget Andre områder Hurdalvassdraget/Vorma, Øyeren/Glomma, Oslo, Nitelva, Indre Oslofjord vest, Mjøsa, med flere Ved elektronisk RMP-søknad, velger du «prioriterte områder», dersom du er innenfor vannområde PURA (Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget), Morsa- (Vansjø-Hobølvassdraget), Leira- eller Haldenvassdraget. For tiltak i andre vannområder, velges «andre områder». Dersom du markerer tiltak i feil vannområde vil du få opp melding om at du ikke befinner deg i rett område. Ingen/utsatt jordarbeiding Det gis tilskudd til åker i stubb; korn, oljevekster og erter, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der kun overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker). Erosjonsklasse 1 0 kr/daa 0 kr/daa Erosjonsklasse 2 100 kr/daa 70 kr/daa Erosjonsklasse 3 160 kr/daa 120 kr/daa Erosjonsklasse 4 190 kr/daa 150 kr/daa a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c) Det gis tilskudd til ingen /utsatt jordarbeiding i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4, samt ekstra tilskudd på utsatte areal, flomutsatte og vassdragsnære areal i vassdrag med regionale miljøkrav/vassdrag i planperiode 1. s. 8 Miljøtilskudd INNLEDNING Miljøtilskudd FORURENSNING s. 9
Stubb på flomutsatte og vassdragsnære areal Direktesådd høstkorn Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn i alle erosjonsrisikoklasser. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret, og jorda skal være mest mulig urørt etter såing. Alle erosjonsrisikoklasser 100 kr/daa 100 kr/daa til direktesådd høstkorn gis i tillegg til vanlig tilskudd for ingen/utsatt jordarbeiding Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding. Det gis tilskudd til stubb på flomutsatte og vassdragsnære arealer. et kommer som et tillegg til ordinært stubbtilskudd. Det gis ikke ekstra tilskudd for stubb på vassdragsnært areal der det er vegetasjonssone (grasdekt buffersone). *Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig (omtrent hvert 5. år, eller oftere). Vassdragsnært areal: Areal som er nærmere vassdrag enn 22 meter (hvorav minst to meter nærmest vassdraget består av en vegetasjonssone som ikke jordarbeides, jf. 8 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket). Regionale miljøkrav: Miljøkrav hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd, 8. Egne forskrifter for vassdrag i planperiode 1 Vassdrag i planperiode 1 etter vannforskriften: Her inngår Leiravassdraget, Haldenssvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), hvor søkere av produksjonstilskudd omfattes av regionale miljøkrav hjemlet i Forskrift om produksjonstilskudd, 8. a) Arealet må ligge innenfor ett eller flere av følgende vannområder: Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller Vansjø- Hobølvassdraget. Stubb på flomutsatt og vassdragsnært areal* 100 kr/daa 0 kr/daa Fangvekster sådd sammen med vekster Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning. gis som et tillegg til tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding. Alle erosjonsrisikoklasser 90 kr/daa 90 kr/daa a) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. b) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter. Utsatt omlegging av eng Fangvekster etter høsting Det gis tilskudd til eng og frøeng siste høsteår, Det er tillatt å sprøyte ned enga om høsten. Gis kun i vannområder med regionale miljøkrav. Alle erosjonsrisikoklasser 120 kr/daa 0 kr/daa a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c) Det gis tilskudd til utsatt omlegging av eng i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 Det gis tilskudd til fangvekster som sås umiddelbart etter ugrasharving, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. Alle erosjonsrisikoklasser 90 kr/daa 90 kr/daa a) Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster, skal sås senest 31. juli. b) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars året etter. c) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten året etter. Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer, og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst. s. 10 Miljøtilskudd FORURENSNING Miljøtilskudd FORURENSNING s. 11
Vegetasjonssone (tidligere grasdekt buffersone) og ugjødsla randsone i eng Grasdekt vannvei isådd kløver Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras på fulldyrket areal a) langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø (buffersone), b) vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder med åpen åker, og c) på erosjonsutsatte arealer i nedkant av for eksempel potet- eller grønnsaksarealer. et gis også i gjenleggsåret, forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til a) Bredden på vegetasjonssonen skal være minst seks meter. b) Grasdekke skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. c) Mot vassdrag skal det ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles med fosfor. Ved to høstinger og delt gjødsling kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa, forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll. d) Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting, og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. e) Langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø: Arealet skal kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert femte år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. i vegetasjonssoner* og ugjødsla randsone i eng** vegetasjonssoner langs åpent vann der sonen starter mer enn 30 meter fra vannkanten. For a) gis det også tilskudd i nedkant av fulldyrka eng i vekstskifte med korn eller andre vekster. Dette arealet må omsøkes som «ugjødsla randssone i eng» i RMPsøknaden. Nytt i 2014: Ugjødslet randsone gjelder kun i prioriterte områder. * kornareal 8 kr/meter 4 kr/meter * potet/grønnsak 8 kr/meter 4 kr/meter ** eng 8 kr/meter 0 kr/meter Vegetasjonssone: Striper med gras som tilsås for å redusere erosjon. I denne sammenheng; langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø eller på tvers av lange hellinger, eller i nedkant av grønnsaks/potetareal. Det gis tilskudd til gras i dråg. et gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. For å tilrettelegge for pollinerende insekter skal det ved ny tilsåing benyttes frøblandinger som inneholder 10 % rødkløver. I potetareal 20 kr/m 13 kr/m I kornareal 20 kr/m 13 kr/m a) Grasdekte vannveier skal være minimum seks meter brede. b) Graset/kløveren skal være godt etablert om høsten, og ha minimum fem års varighet. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal ikke området jordarbeides før 1. mars året etter. e) Det grasdekte området skal ikke slås før det meste av kløveren er ferdig blomstret. Dette gjelder ikke dersom graset høstes til fôr. Grasdekt vannvei: Områder med forsenkninger i terrenget tilsådd med gras på arealer der vannet naturlig renner eller flommer over. Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Andre grasdekte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal. Med erosjonsutsatt areal menes arealer i erosjonsrisiko klasse 3 og 4, samt i dråg. Erosjonsklasse 3 Erosjonsklasse 4 Dråg Flomutsatt areal 250 kr/daa 100 kr/daa a) Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig). b) Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal arealet ikke jordarbeides før 1. mars året etter. Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet i henhold til anbefalinger av Bioforsk. Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. s. 12 Miljøtilskudd FORURENSNING Miljøtilskudd FORURENSNING s. 13
Høstharving TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV KJEMISKE PLANTEVERNMIDLER Ugrasharving Det gis tilskudd til lett høstharving i erosjonsklasse 2. For å motta tilskudd skal det harves en gang snarest mulig etter tresking. Erosjonsrisikoklasse 2 40 kr/daa 40 kr/daa Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal, der det ikke brukes kjemiske ugrasmidler mellom såing og høsting. For å motta tilskudd skal harvingen foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen. Det gis ikke tilskudd til ugrasharving på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm, og hvor minst 30 % av overflaten er dekket med halm etter harving. Ugrasharving i hele Oslo og Akershus 30 kr/daa Vedlikehold av fangdam Flamming Det gis tilskudd til skjøtsel og vedlikehold av fangdammer. For større vedlikeholdsarbeid og tømming av sediment henvises det til SMIL-forskriften. Eksempler på skjøtsel og vedlikehold kan være: vedlikehold av våtmarksfilter, etterse steiner i overrislingssonen, erstatte eller tynne planter i vegetasjonssonen, mindre utgraving av sedimenter, slå/ pusse kanter, rette utløp. Vedlikehold av fangdam 1 000 kr/daa* 1 000 kr/daa* *Det må søkes om minimum 0,5 daa, for å bli medregnet Det gis ikke tilskudd til flamming på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. Flamming i hele Oslo og Akershus 150 kr/daa a) Det skal flammes minst en gang mellom såing/ planting og høsting. b) Det skal ikke brukes kjemisk ugrasmiddel mellom såing/planting og høsting. c) Det skal noteres hvem som foretok flammingen og dato for når det ble utført. s. 14 Miljøtilskudd FORURENSNING Miljøtilskudd FORURENSNING s. 15
TILTAK FOR Å IVARETA LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP MILJØTILSKUDD Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Kulturlandskap a) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag skal sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. b) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. c) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at miljøverdiene opprettholdes. Veiledende beitetrykk er 2 dekar per dyreenhet. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. d) Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. e) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. Det gis tilskudd til beiting på følgende areal: a) Bygdenært (må være definert som innmarksbeite i AR5) b) Øyer og holmer (holmebeiter) c) Areal med spesielle verdier (ravinebeiter, som er definert som innmarksbeite eller marginalt fulldyrka arealer). Det kan kun gis tilskudd til 18 1), 2), 3) eller 24 på samme areal. For å sikre at det skal være nogen lunde riktig beitetrykk, nemlig 2 dekar per dyreenhet, skal det i søknad om tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, oppgis både dyreantall og areal. Dette betyr at noen vil oppleve at utmålingen av tilskudd gis pr dekar og noen pr dyreenhet. Dersom det er for mange dyr på beitet (flere enn 0,5 dyreenheter /daa), vil tilskuddet beregnes i antall dekar, men er det for få dyr på beite vil tilskuddet beregnes i antall dyr. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Bygdenært Øyer/holmer Areal med spesielle verdier (dvs. ravinebeiter) 120 kr/dyreenhet 300 kr/dyreenhet 500 kr/dyreenhet 60 kr/daa 150 kr/daa 250 kr/daa Dyreenhet: En sau eller geit tilsvarer en dyreenhet, og en ku /ammeku tilsvarer fem dyreenheter og hest/ungdyr/storfe tilsvarer 3 dyreenheter. Areal med spesielle verdier: Her menes ravinebeiter Bygdenært: Areal som beites, og har markslag innmarksbeite i AR5. Tidligere het ordningen ugjødslet innmarksbeite. Marginale fulldyrka arealer: Her menes areal som i de seinere åra er brukt som beite og har beitepreg, hvor det med dagens maskiner ikke er praktisk mulig å dyrke og høste gras eller korn. Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser, og som ikke er planert. Ravinebeite: Beite i raviner som strekker seg frem til kanten der arealet flater ut (gjelder på innmarksbeite eller marginalt fulldyrka arealer) Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av beitetålende gras og urter. Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP s. 17
Skjøtsel av særegne landskapselementer TILTAK FOR Å IVARETA BIOLOGISK MANGFOLD Skjøtsel av verdifull slåttemark Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. a) Arealet skal være registrert som slåttemark i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. b) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. Det gis tilskudd til skjøtsel av særegne elementer i landskapet, som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. a) Årlig skjøtsel som hindrer gjengroing rundt dammer, slik at lys slipper til. b) Skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller slått. a) Det skal ikke settes ut fisk Ryddet materiale skal fjernes b) Store eiker skal stå igjen, også døde. Skjøtsel av verdifull slåttemyr Verdifull slåttemark Gårdsdam: Vanningsdammer, branndammer, drikkevannsdammer, eller lignende. Maks 1000 m2. Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske, tømme Åkerholme: Holmer, mellom 100 m2 og 1000 m2, helt omgitt av åkermark. Drift av beitelag Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av kommunen. et gjelder sau, geit, hest og storfe. et beregnes ut i fra antall dyr sluppet på beite. Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke. Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer, og minst 150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. Gårdsdammer Åkerholmer 500 kr/dam 300 kr/åkerholme Sau/geit Hest/storfe 15 kr/småfe 30 kr/storfe Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemyr. Verdifull slåttemyr 1500 kr/daa Naturbase: Miljødirektoratet sin database for registrering av arter, naturtyper og landskap, som er viktige for å opprettholde biologisk mangfold. Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet, gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått. Slåttemyr: Myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. a) Arealet skal være registrert som slåttemyr i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. b) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. s. 18 Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP s. 19
Skjøtsel av styvingstrær Tilrettelegging av fuglebiotoper åkerrikse Det gis tilskudd til skjøtsel av tradisjonelt styva trær. Styva trær skal beskjæres, men ikke fjernes. Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av styva trær oftere enn hvert femte år. Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. Styvingstrær 500 kr/tre Bevaringsverdige husdyrraser Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle. Dyrene må være registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter. Storfe 800 kr/ku Beiting av biologisk verdifulle arealer Det gis tilskudd til beiting av verdifull beitemark. Verdifull beitemark 250 kr/daa Biologisk verdifulle arealer: Ugjødslet innmarksbeite innenfor naturtyper og kulturlandskap registrert i Naturbasen (kan også ses i kilden.skogoglandskap.no), eller med tilsvarende dokumenterte miljøverdier som opprettholdes ved beiting. Naturbase: Miljødirektoratet sin database for registrering av arter, naturtyper og landskap, som er viktige for å opprettholde biologisk mangfold. a) Markslaget på det omsøkte arealet skal være innmarksbeite. b) Beitet skal være registrert i Naturbase. Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag må sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder, må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. c) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. d) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. e) Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. f) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. g) Beitet skal ikke tilsås. Det gis tilskudd til utsatt slått for å legge til rette for hekkende åkerrikse. Arealet kan ikke slås før tidligst 15. august, og det må brukes åkerriksevennlig slåttemetode når det slås. Det tas ikke hensyn til tap av produksjonstilskudd. Tilrettelegging av fuglebiotoper a) Det må settes igjen et areal på minimum 5 daa (kan fravikes i spesielle tilfeller) b) Arealet kan ikke slås før 15. august c) Det er kun på areal hvor det er sterk mistanke om hekking hvor areal kan settes av. Området skal godkjennes av Fylkesmannen/kommunen, og det skal utarbeides en avtale mellom grunneier og Fylkesmannen/kommunen for å kunne få utbetalt tilskudd. s. 20 Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP s. 21
TILSKUDD TIL BEVARING AV KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder NYERE TIDS KULTURMINNER Skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker (enkeltsidig alle)/alleer Trerekker/alleer Bakkemurer/steingjerder 30 kr/meter 15 kr/meter Alleer/trerekker: Tilplantede rekker av tær langs vei (ensidig eller tosidig) på minimum 7 trær. Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske, tømme a) Det gis tilskudd til skjøtsel av alleer. Alleer skal beskjæres, men ikke fjernes. Det skal ikke gjennomføres treslagsskifte til kortlevde arter, men ved behov bør trær erstattes med nye av samme treslag. For beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert femte år. b) Det gis tilskudd til bevaring av steingjerder som er minst 75 cm høye. kan gis årlig. c) Det skal ikke gjødsles, sprøytes eller brennes ved eller på disse elementene. d) Årlig skjøtsel ved beskjæring, slått eller beite av vegetasjon rundt om elementene. e) Kratt og trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes. Det gis tilskudd til beiting, slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser. Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder a) Området skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere, eller ha bygninger av verdi for bevaring. s. 22 Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP s. 23
AUTOMATISK FREDA KULTURMINNE Skjøtsel av gravminne TILSKUDD TIL FRILUFTSLIV OG TILGJENGELIGHET Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravminner. Skjøtsel av gravminne 500 kr/gravminne Skjøtsel av gravfelt Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravfelt. a) Gravminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av gravminner. Ved større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Vedlikehold av ferdselsårer i jordbruklandskapet Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel, som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: 1. Stier i landskapsvernområder 2. Historiske veifar 3. Stier etablert med SMIL-midler 4. Adkomst til kulturminner 5. Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder Vedlikehold av ferdselsårer i kulturlandskapet Lav tilrettelegging 5 kr/meter a) Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti eller veinett, og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart. b) Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes. c) Det gis kun tilskudd til den delen av stien som er i innmark. Skjøtsel av gravfelt Beite 250 kr/daa Slått a) Gravfeltet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravfeltet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av gravfelt. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte automatisk fredede kulturminner. Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Beite Slått 250 kr/daa Automatisk fredete kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537, for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar, helleristninger m.m. Inkluderer også gravhauger og gravminner Gravfelt: Forhistoriske graver som ligger samlet i et begrenset område. For eksempel gravhauger, gravrøyser, flatmarksgraver eller bautasteiner. a) Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av automatisk fredede kulturminner. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. s. 24 Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP Miljøtilskudd KULTURLANDSKAP s. 25
GENERELLE BESTEMMELSER Utdrag fra forskrift om RMP-tilskudd 33 Retningslinjer og satser utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 34 Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Søknadsfristen er 20. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. For beitelag som søker tilskudd til drift av beitelag, benyttes egne søknadsskjemaer. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1.000 kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn en måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under 300 kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. et kan ikke overdras til eie eller pant. 35 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 36 Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. 37 Tilbakehold og avkorting ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 38 Tilbakehold og avkorting ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 39 Innkreving av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 37 og 38, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 40 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 25. juni 2013 nr. 657 om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus Foto: side 19 Honorata K. Gajda side 21 Ingar Støyle Bringsvor side 10,16, 18, 20, 22, 24, 25 Fylkesmannen i Oslo og Akershus side 23 Ove Bergesen Alle andre bilder: Åsmund Langeland, Romerike landbruksrådgiving 1 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Jf. forskrift av 22. mars 2003 om produksjonstilskudd i jordbruket s. 26 Miljøtilskudd GENERELLE BESTEMMELSER
Om RMP Regionalt miljøprogram er utarbeidet av Fylkesmannen i samarbeid med næringsorganisasjonene i landbruket, kommunene og Akershus fylkeskommune. RMP er en del av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus. Regionale miljøtilskudd er rettet mot redusert avrenning, redusert bruk av plantevernmidler, bevaring av kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljøer og ferdsel i landskapet. Kommunen er vedtaksmyndighet. Oslo og Akershus har 52 millioner kroner til regionale miljøtiltak i 2014, dette er fastsatt i jordbruksavtalen. Mesteparten av midlene går til tiltak for å redusere forurensing til vassdrag og kyst. De regionale miljøtilskuddene reguleres av Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus. Forskriften finnes på Lovdata eller Fylkesmannen.no/osloogakershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tordenskioldsgate 12, Postboks 8111 Dep., 0032 Oslo. Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnummer: 974 761 319