Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2017/330 AKJ000 Dato: 03.07.2017 Saksnr: FS-x/2017 SAK FS-X/2017 Til: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 14. september 2017 Oppretting av Bachelorgradsprogram i engelsk Bakgrunn Styret ved Institutt for språk og kultur (ISK) har i sak ISK 25-17 Forslag om oppretting av Bachelor i engelsk anbefalt å opprette et nytt, disiplinært Bachelorgradsprogram i engelsk. Studieprogrammet skal erstatte studieretning engelsk innen bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur, lagt frem for behandling i fakultetsstyret i sak FS-25/2017 Nedlegging av følgende studier: Bachelor i språk og litteratur - studieretning engelsk, finsk, nordisk, russisk, samisk morsmål og spansk, Master i litteratur - studieretning engelsk, Master i språk - studieretning engelsk, og Master s Programme in English Linguistics. Det vises til denne saken når det gjelder øvrig bakgrunn for oppretting av bachelorgradsprogrammet i engelsk. Behov for utdanningstilbud I nordnorsk sammenheng er UiT Norges arktiske universitet (UiT) alene om å tilby et bachelorgradsstudium i engelsk, og faget er en viktig del av fagporteføljen ved Institutt for språk og kultur. Emnene utgjør videre en sentral del av studieretning engelsk innenfor lektorutdanningen 8-13. Rekruttering og opptakskapasitet Ettersom dette er en bachelorgrad, er opptakskravet generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det totale antall studieplasser dimensjoneres til 20 plasser. Studiet ønskes ikke adgangsregulert. Overordnet strategi UiT skal i henhold til sin overordnede strategi bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord, tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå og ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. Med sitt fremragende forskningsmiljø utgjør engelskfaget en hjørnesten i den bredde og det mangfold av gode forskningsbaserte utdanningsmuligheter UiT tilbyr. Bred kompetanse i engelsk språk og kultur vil være et viktig bidrag til UiTs strategi, både for landsdelen, nasjonalt og internasjonalt. Studieplan, emner og arbeidsomfang Det treårige studieprogrammet i engelsk gir studentene grundig innføring i engelsk språk og litteratur. Studentene får en solid kompetanse i basisferdighetene lese, skrive, snakke og lytte. Videre kjenner studentene til et bredt spekter innen engelsk språk, litteratur og kultur. I vedlagte studieplan finnes nærmere detaljer om studiets innhold, oppbygging og progresjon. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Læringsutbyttet er beskrevet i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og navnet er dekkende for de sentrale delene av studiets faglige innhold. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, veiledning og selvstendig arbeid. Arbeidsomfanget per studieår tilsvarer 1500-1800 arbeidstimer (i samsvar med NOKUTs Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens krav til fulltidsstudium og ECTS European Credit Transfer System). Det innebærer at for å nå læringsmålene, må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminar og selvstudium. Ytterligere detaljer finnes i vedlagte tabell knyttet til arbeidsomfang for studenter. Yrkes-/samfunnslivsrelevans Studiet er faglig oppdatert og har tydelig relevans for videre studier eller arbeidsliv: I det globale arbeidsmarkedet blir det stadig viktigere med god kompetanse i engelsk. Dette gjelder eksempelvis innen vitenskap, teknologi og utdanning, men spesielt innen media, kultur og turisme. I tillegg til språkkunnskaper, lærer en gjennom bachelorstudiet i engelsk kritisk tenkning og argumentasjon, samt generelle ferdigheter som er relevant i mange ulike yrkessammenhenger. Internasjonalisering En 2-ukers studietur til York inngår i utdanningen i løpet av første studieår. Instituttet arbeider med å etablere utvekslingsavtaler med flere institusjoner. Disse skal være på plass innen studiet lyses ut. Finansiering Bachelorgradsprogram i engelsk finansieres innenfor fakultetets budsjettramme. Infrastruktur Infrastrukturen rundt den selvstendige bachelorgraden i engelsk vil være den samme som i den perioden engelsk var et studieretningsfag under bachelor i språk og litteratur. Dermed vil ikke oppretting av en ny bachelorgrad i engelsk påvirke eksisterende infrastruktur i noen vesentlig grad. Kvalitetssikring og faglig ledelse Det faglige ansvaret ligger hos programstyre for bachelorprogram i engelsk ved Institutt for språk og kultur. Studieprogrammet kvalitetssikres i henhold til UiT og HSL-fakultetets kvalitetssikringssystemer. Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i programmet. Alle emner som inngår i utdanningen evalueres første gang de tilbys og minimum en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal brukes og hvordan evalueringen skal dokumenteres. Fagmiljø og forskning Fagmiljøet i engelsk består av tolv fast ansatte. 8 professorer (2 i litteratur og 6 i språk), 3 førsteamanuensiser (i litteratur) og 1 universitetslektor (i språk). For nærmere detaljer, se vedlagte tabell over fagmiljø. Engelskseksjonen ved UiT består av internasjonalt respekterte forskere i språk og i litteratur, med et bredt spekter av interesser og erfaringer. Språkgruppa er særdeles sterk i grammatikk, språktilegnelse, og fonologi, og dekker flere andre områder i tillegg. Litteraturgruppa er fremragende på litteraturteori, modernisme, romantisisme, og samtidslitteratur. Nyere viktige prosjekter i språkvitenskap omfatter blant annet flerspråklighet, språktap, rytme og hierarkier. Nyere arbeid av litteraturviterne inkluderer bøker om fenomenologi og litteratur, grenseestetikk, trauma i amerikansk samtidslitteratur, og irsk litteratur og billedkunst. Kortere artikler har tatt opp temaer innenfor engelsk litteratur som globalfenomen, inkludert ansvar i anglo-afrikansk litteratur, beretningsetikk, og hukommelsens kulturpolitikk. Gjennom internasjonale prosjekter med nasjonal og internasjonal finansiering har UiTs engelskseksjon etablert pågående samarbeid med forskergrupper over hele norden, UK, og EU ellers, samt USA og Canada. Språkviterne er sentralt involvert med Tromsøs prestisjetunge Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. De ansatte deltar Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
i forskningsgrupper som for eksempel Phenomenology and Bodies of Knowledge: https://en.uit.no/forskning/forskningsgrupper/gruppe?p_document_id=458473, og i forskningsgruppen Border Poetics / Border Culture: https://en.uit.no/forskning/forskningsgrupper/gruppe?p_document_id=344750 Yulia Rodina er førsteamanuensis i språktilegnelse. Hun forsker på og underviser i første-, andre-, og tredjespråkstilegnelse samt språkdidaktikk. I tillegg forsker hun på flerspråklighet. Hennes forskning på flerspråklighet tar et tverrfaglig perspektiv med utgangspunkt i språkvitenskap, sosiolingvistikk, og lærerutdanning. Hun anvender flere forskjellige forskningsmetoder, inkludert databaserte og nettbaserte verktøy og metoder for å måle språkferdighet. Professor Michal Starke (PhD Universitetet i Genève) er grunnleggeren av Nanosyntax, en tilnærmingsmåte som forener moderne syntaks, morfologi, og deler av komposisjonell semantikk. Hans forskningsinteresser omfatter språkets fundamentale byggesteiner som trekk og hierarkier og språkfilosofiske tema som teoretisk enkelhet, modularitet, komposisjonalitet, og datalingvistikk. Professor Gillian Ramchand forsker på syntaks og semantikk, spesielt verbbetydning, argumentstruktur, tempus, aspekt og modalitet. Hun har gitt ut ei bok om verbfrasestruktur og argumentstruktur (2008, Cambridge University Press) og har skrevet ei til som kommer ut neste år om hjelpeverbskonstruksjoner i engelsk (MIT Press). I tillegg til engelsk og nordiske språk forsker hun på skotsk gaelisk og bengalsk. Laura Castor er professor i engelsk litteratur. Hennes forskning og undervisning fokuserer på amerikanske litterære og kulturelle studier, inkludert kjønnsstudier, kollektivt minne, postkoloniale studier, livsfortellinger, kortfiksjon, ytelseskunst og litteratur og økokritikk, i tillegg til urfolkslitteratur og epistemologier. Hun er forfatter av en rekke artikler om samtidskunst og poesi. For tiden arbeider hun med en bok som skal publiseres av Cambridge Scholars Press med tittelen Daring Interdependence: Coming Home in Contemporary American Narratives of Trauma and Transformation. Cassandra Falke er professor i engelsk litteratur. Hun har skrevet om romantisk litteratur, arbeiderklassestudier og relevansen av fenomenologi for litteraturteori. Hennes publikasjoner inkluderer The Phenomenology of Love and Reading (2016)., Literature by the Working Class: English Autobiography, 1820-1848 (2013), og Intersections in Christianity and Critical Theory (red., 2010). Hun har også skrevet artikler om Wordsworth, Byron, Coleridge, utdanning, fenomenologi og skildringen av vold i litteratur. Hun har fått tildelt et Fulbright-professorat, to National Endowment for the Humanties-priser, og Distinguished Professor-tittelen for undervisning. Hun er styremedlem i International Conference on Romanticism og the Endownment Fund Board for the American Studies Association of Norway og The Conference on Christianity and Literature. Ruben Moi er førsteamanuensis i engelsk litteratur. Hans forskningsprofil inkluderer engelskspråklig poesi, modernisme og postmodernisme og litteraturteori, samt irsk litteratur og kultur, spesielt samtids-litteratur og - kunst fra Nord-Irland. Hans forskning har vært knyttet til grenseestetikkforskningsgruppen ved UiT Norges arktiske universitet i mange år. Hans nyeste bok, The Language of Paul Muldoon's Poetry, kommer ut i 2017. Han har tidligere gitt ut The Crossings of Art in Ireland (red., 2014). Han har publisert en rekke bokkapitler og artikler på forfatterskap som Seamus Heaney, Derek Mahon, Ciaran Carson, T.S. Eliot, Samuel Beckett, Martin MacDonagh og Irvine Welsh med flere på både engelsk og norsk. Han har mottatt flere stipend fra Norsk forskningsråd, Meltzerfondet og UiT, og sponsorship fra Den irske ambassaden i Norge. Han er kasserer i The Nordic Irish Studies Network og nestleder for Norsk akademisk råd for engelsk. Han er Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3
utdannet lærer og har tidligere undervist på alle nivåer i det norske utdanningssystemet, fra grunnskole og videregående skole til masternivå på universitetet. Minna Johanna Niemi er førsteamanuensis i engelsk litteratur. Hun tok sin doktorgrad i engelsk ved The University at Buffalo i 2011 (Representations of History in African Diasporic Literatures and the Politics of Postmodernism). Hun har nylig fullført et postdoktorprosjekt på postkolonial afrikansk litteratur ved University of Turku, Finland, sponset av Finlands Akademi. Hennes forsknings- og undervisningsinteresser omfatter postkoloniale litterære studier, engelskspråklig afrikansk litteratur, traumetematikk og etikk. Hun arbeider for tiden med et manuskript om temaet medfølelse og ansvar i moderne afrikansk litteratur. Hennes artikler har fokusert på afro- amerikansk litteratur og postkolonialisme. Justin Parks er førsteamanuensis i engelsk litteratur. Han har tidligere arbeidet i Finland og USA, og har omfattende faglige forbindelser i begge disse landene. Hans forsknings- og undervisningsinteresser omfatter amerikansk litteratur og kulturstudier, engelskspråklig modernisme, poesi og poetikk, og litterær og kulturell teori. Han har utgitt artikler på Claude McKay, Muriel Rukeyser, Charles Reznikoff og Harry Smith. Hans nåværende monografiprosjekt undersøker poesiens rolle, sammen med samfunnsvitenskap og kulturkritikk, i problematisering av definisjoner av "kultur" mellom verdenskrigene. Fra høsten 2017 skal han koordinere grenseestetikkforskningsgruppen. Professor Peter Svenonius (BA University of Massachusetts at Amherst, MA and PhD University of California at Santa Cruz) er en internasjonalt anerkjent forsker i syntaks og grensesnittene med semantikk og med morfologi og fonologi. Han har gitt ut mange artikler i språkvitenskap, som dekker blant annet preposisjoner, verbal partikler, orddannelse, og mange andre temaer. Professor Marit Westergaard forsker og underviser hovedsakelig innenfor språktilegnelse og flerspråklighet, med fokus på komparativ syntaks og språklig variasjon. Aktuelle tema både i forskning og undervisning er forholdet mellom første- og andrespråkstilegnelse, engelsk som tredjespråk, språklig forvitring, og forskjellige varianter av engelsk. Ellen Mentzoni er universitetslektor i engelsk språk, ISK (pr. 16.juni,2017). Hun har skrevet en hovedfagsoppgave i pragmatikk (V1983), og undervisningserfaring i praktisk grammatikk, fagspråk (business English), vokabular, teori og praksis i fremmedspråkundervisning og fremmedspråklæring, fagdidaktikk, utvikling av undervisningsmateriale, nett-tilpasning og elektroniske prøver. Kristine Bentzen er professor i nordisk og engelsk språkvitenskap. Hun fikk doktorgrad i 2007 ved CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics), UiT. Hun forsker på sammenlignende syntaks, dialektvariasjon i Norge og Skandinavia, språktilegnelse og flerspråklighet. Hun jobber også med kartlegging av språkutvikling hos barn. Språk hun forsker på inkluderer norsk (gjerne i sammenligning med andre nordgermanske språk), engelsk og samisk språk. Bentzen er også engasjert i formidlingstjenesten Flere språk til flere som har som formål å formidle forskningsbasert kunnskap om flerspråklighet. Professor Merete Anderssen underviser primært på engelsk språkvitenskap, spesielt på ulike emner innen språktilegnelse, men foreleser også om språkinnlæring på mastergradene i logopedi og spesialpedagogikk. Anderssens forskningsinteresser er språktilegnelse (første, andre, tredje språk), flerspråklighet, språklig variasjon og tap av språk/arvespråk. Dekanens vurdering: En disiplinær bachelorgrad i engelsk vil bidra til å synliggjøre språkfaget bedre og kan på den måten føre til økt studentrekruttering. Studieprogrammet gir studentene bedre mulighet til å fordype seg i engelsk språk og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4
litteratur, og samtidig styrke disse kunnskapene med emner i lingvistikk og/eller allmenn litteraturvitenskap. Denne utdanningen kan øke kompetansen i engelsk innenfor landsdelen, og på den måten styrke den nordlige landsdelens muligheter internasjonalt og dermed også nasjonalt, både i det offentlige arbeids- og samfunnsliv og i privat næringsliv. På den måten vil studieprogrammet bidra til å oppfylle sider ved UiTs strategi. Forslag til vedtak: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler oppretting av Bachelorgradsprogram i engelsk og godkjenner vedlagte studieplan. Det forutsettes at det opprettes utvekslingsavtaler for programmet, og at Bachelorprogram i språk og litteratur blir lagt ned. Oppstart for Bachelorprogram i engelsk settes til høsten 2018. Sonni Olsen dekan Frode Larsen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Studieplan for Bachelorgradsprogram i engelsk 2. Tabell: arbeidsomfang for studenter på bachelorprogram i engelsk 3. Tabell: fagmiljø for bachelorprogram i engelsk Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i engelsk 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samunnsvitenskap og lærerutdanning den <dd.mm.yyyy>
Navn på studieprogram Oppnådd grad Bokmål: Bachelorgradsprogram i engelsk Nynorsk: Bachelorgradsprogram i engelsk Engelsk: Bachelor of Arts (BA) in English Bachelorgrad i engelsk Målgruppe Bachelorprogrammet i engelsk retter seg mot studenter som ønsker å øke sin kunnskap om engelsk språk og litteratur. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det anbefales gode ferdigheter i engelsk språk. Studiet har oppstart i høstsemesteret. Opptak via Samordna opptak. Søknadsfrist 15. april. Søknadskode XXXXX. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Engelsk er et internasjonalt språk med stadig økende betydning, både innen næringsliv og kulturutveksling. Noen av verdens største litterære verk er skrevet på engelsk. Studentene som fullfører en bachelorgrad i engelsk kjenner til et bredt spekter innen engelsk kultur og litteratur, og får en solid kompetanse i basisferdighetene lese, skrive, snakke og lytte Bachelorprogrammet i engelsk består av 180 studiepoeng og fullføres i løpet av seks semester. I løpet av de tre første semestrene får studentene en grundig innføring i engelsk språk og litteratur. I løpet av det fjerde semesteret kan studentene spesialisere seg enten innen språkvitenskap eller litteraturvitenskap. I femte semester kan studentene velge mellom spesialisering eller fordypning i engelske emner innen språk eller litteratur. Det siste semesteret har studentene valget mellom ulike fordypningsemner i innen engelsk språk eller litteratur. Emnene i litteratur fokuserer på litterære perioder, temaer og sjangre i flere nasjonale kontekster, så vel som en introduksjon til ulike teoretiske tilnærminger og relevante kulturhistoriske utviklingstrender. Språkstudiene omfatter strukturen i språket (fonologi, grammatikk, morfologi, semantikk og pragmatikk), og bruken av språket i samfunnet (sosiolingvistikk). Studenten skal lære grunnleggende faglige ferdigheter, og i det siste semesteret skrive en forskningsbasert bacheloroppgave med veiledning. Studenter vil også utvikle ferdigheter innen formidling. 2
Studiet i sin helhet er bygd opp slik: 30 studiepoeng førstesemesterstudier 60 studiepoeng engelsk, ENG-emner på 1000-nivå 50 studiepoeng engelsk, ENG-emner eller engelsk-språklige HIF-emner på 2000-nivå 10 studiepoeng Bacheloroppgave 30 studiepoeng spesialisering innen språkvitenskap og/eller litteraturvitenskap Det første semesteret tar man Examen Philosophicum, Innføring i fonetikk og språkvitenskap og Innføring i litteraturvitenskap. Andre og tredje semester tar man de obligatoriske 1000-emnene i engelsk språk og litteratur. Fjerde semester består av spesialiseringsemner innen språkvitenskap eller litteraturvitenskap. Vær oppmerksom på at det faktiske antall emner som kommer til å gå er avhengig av antall studenter til enhver tid. Noen av disse emnene undervises på engelsk. Det vil typisk tilbys tre emner innen litteraturvitenskap og to emner innen språkvitenskap. En oppdatert oversikt over hvilke emner som tilbys hvert semester er å finne i studiekatalogen på nett. HIF-1110 Litteraturteori HIF-1111 Litteraturvitenskapelig metode ALI-1111 Episk diktning fra 1800 til i dag ALI-1110 Epikk I: Fra de eldste tider til ca. 1880 ALI-1120 Drama ALI-1130 Lyrikk ABC-xxxx Verdenslitteratur ABC-xxxx Sjanger ABC-xxxx Contemporary Issues in Literature Foreløpige emner innen språkvitenskap ABC-XXX Språktilegnelse ABC-xxx Språkkontakt og flerspråklighet ABC-xxx Korpus-lingvistikk og eksperimentelle metoder ABC-xxx Typologi og språkhistorie ABC-xxx Psykolingvistikk ABC-xxx Emne i semantikk? ABC-xxx Emne i fonologi? HIF-xxx Oversettelsesteori (tverrfaglig?) HIF-xxx Metaforer i språk og litteratur (tverrfaglig) Også i femte semester kan man velge blant noen av spesialiseringsemnene (se oversikten overfor) eller ulike ENG-emner på 2000-nivå. 3
Sjette semester tar man de resterende 2000-emner, som kan bestå av ENG-emner eller engelskspråklige HIF-emner. Alle emner på 2000- nivå er knyttet tett opp mot det faglige personalets forskningsinteresser. Utvalget av 2000-emner vil variere fra semester til semester. Det vil typisk tilbys to emner innen litteraturvitenskap og to emner innen språkvitenskap. Emnene inkluderer blant annet: ENG-2201 War and Literature ENG-2108 African-American Literature ENG-2116 Modern Poetry ENG-2115 Romanticism ENG-2010 English Syntax ENG-2019 Psychology of Language ENG-2030 Language Change and the History of English ENG-2050 Second-Language Acquisition I tillegg skriver man en bacheloroppgave innen engelsk språk eller litteratur. Dette utgjør fordypningsemnene i graden. Dette er et heltidsstudium ved campus Tromsø, hvor det er lagt til rette for å kunne ta fjerde og/eller femte semester i utlandet. Tabell: oppbygging av studieprogram Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem. FIL-0700 Examen Philosophicum HIF-1000 Innføring i fonetikk og språkvitenskap HIF-1100 Innføring i litteraturvitenskap 2. sem. ENG-1110 British studies 3. sem. ENG-1120 American studies 4. sem. Spesialisering eller utveksling 5. sem. Utveksling/ spesialisering/ 2000-nivå 6. sem. 2000-nivå emne ENG-1014 English in use ENG-1122 Introduction to Literature Spesialisering eller utveksling Utveksling/ Spesialisering/ 2000-nivå 2000-nivå emne ENG-1015 Word and sentence structure ENG-1016 Sound patterns Spesialisering eller utveksling Utveksling/ spesialisering/ 2000-nivå BA-oppgave på 2000-nivå 4
Læringsutbyttebeskrivelse Etter bestått bachelorgrad i engelsk har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har: Bred kunnskap om engelsk litteratur, inkludert formelle trekk ved ulike sjangere En oversikt over engelsk litteraturhistorie, knyttet til andre former for kulturelt uttrykk En forståelse av de ulike former for litteratur på engelsk over hele verden En bred kunnskap på engelsk språk, inkludert syntaks og fonologi En oversikt over historien om utviklingen av det engelske språket En forståelse av sentrale teoretiske perspektiver i lingvistikk og litteratur, og har evne til å evaluere dem Ferdigheter: Kandidaten kan Lese, forstå, drøfte og kritisk vurdere forskning innen engelsk litteraturvitenskap og språkvitenskap analysere språklig og litterært materiale og fortolke dette skrive en klar, velstrukturert og detaljert tekst på engelsk, og utvise tilfredsstillende evne til å revidere eget arbeid Generell kompetanse Kandidaten kan: arbeide i yrker som krever kunnskap i engelskspråk, kultur og litteratur, og i yrker som krever spesialisert kunnskap innen ett av feltene formidle sin kunnskap om språk og litteratur på engelsk skriftlig og muntlig ved bruk av små nyanser og med høy presisjon formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig tilpasset ulikt publikum Studiets relevans En bachelorgrad i engelsk er et utmerket grunnlag for mange ulike karriereløp. I det globale arbeidsmarkedet blir det stadig viktigere med god kompetanse i engelsk. Dette gjelder eksempelvis innen vitenskap, teknologi og utdanning, men spesielt innen media, kultur og turisme. I tillegg til språkkunnskaper, lærer en gjennom 5
bachelorstudiet i engelsk kritisk tenkning og argumentasjon, samt generelle ferdigheter som er relevant i mange ulike yrkessammenhenger. Med bachelorgrad i engelsk er det mulig å søke opptak til Master in English Literature, Master in Language Acquisition, Variation and Attrition og Master in Theoretical Linguistics. Opptakskrav er bachelorgrad i engelsk eller tilsvarende gradsutdanning. Det kreves 80 studiepoengs fordypning i engelsk med et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre. Vær oppmerksom på egne fordypningskrav til de ulike mastergradene. Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag i engelsk med en snittkarakter på 2,7 eller bedre. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Bachelorstudiet i engelsk er et studium som krever at studentene jobber jevnt gjennom hele studiet. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. De fleste emnene er basert på forelesninger og lesing av pensumtekster. Enkelte emner har også gruppeseminarer. Oppgaver samles underveis, og hvert emne har en eksamen. Det vil bli lagt til rette for studentsentrert læring, og bruk av digitaliserte læringsformer. Det er også en studietur til York i løpet av studiet. Studenter skriver en bacheloroppgave i det siste semesteret. Gjennom studieprogrammet vil studentene møte forskning utført av ansatte i engelsk språk og litteratur. Studenter vil få mulighet til å involvere seg i forskningsgrupper som Border Poetics, Phenomenology and Bodies of Knowledge, LAVA (Language Acquisition, Variation & Attrition), og CASTL-FISH (The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics research group on Formal Investigations into Structure and Hierarchy). Eksamen og vurdering Vurderingsformene som brukes i utdanningen varierer og er for eksempel skoleeksamen, hjemmeeksamen og semesteroppgave. Noen emner har også muntlig eksamen. Før man kan ta eksamen, må man få godkjent obligatoriske arbeidskrav. Undervisnings- og eksamensspråk Nærmere informasjon om eksamensform og vurderingsuttrykk finnes i emnebeskrivelser på nett. Engelsk. Emner med andre koder enn ENG-kode undervises som regel på norsk. Internasjonalisering og utveksling Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet! 6
Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Dette studiet tilrettelegger for utveksling i fjerde og femte semester, og blant UiTs mange utvekslingsavtaler anbefaler vi spesielt disse: Godkjente utvekslingsavtaler må legges inn før utlysing/oppstart av programmet: Xxx Xxx xxx En 2-ukers studietur til York inngår også i utdanningen i løpet av første studieår. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Bachelorprogrammet i engelsk tilhører Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for språk og kultur er administrativt ansvarlig for bachelorprogrammet. Det faglige ansvaret for programmet ligger hos Programstyret i engelsk. Studieprogrammet evalueres hvert år. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal brukes og hvordan evalueringen skal dokumenteres. Alle emner som inngår i utdanningen evalueres første gang de tilbys og minimum en gang i løpet av programperioden. 7
Tabell 1: 4-1 3. Forventet arbeidsomfang for studentene på BA-grad i engelsk Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per år. Emne/modul/etc. eller semester Antall studiepoeng Tilrettelagt undervisning (antall timer) Selvstudium (antall timer) Veiledning (antall timer) FIL-0700 10 52(?) 228 280 HIF-1000 10 52 228 280 HIF-1100 10 52 226 2 280 ENG-1110 10 52 227 1 280 ENG-1014 10 52 228 280 ENG-1015 10 52 228 280 Sum timer 1. år 60 312? 1365 3 1680 ENG-1120 10 52 227 1 280 ENG-1122 10 52 227 1 280 ENG-1016 10 52 228 280 spesialisering 10 52 228 280 spesialisering 10 52 228 280 spesialisering 10 52 228 280 Sum timer 2. år 60 312 1366 2 1680 ENG-2000 10 26 254 280 ENG-2000 10 26 254 280 Antall timer totalt
ENG-2000 10 26 254 280 ENG-2000 10 26 254 280 ENG-2000 10 26 254 280 BA-oppgave 10 10 264 6 280 Sum timer 3. år 60 140 1534 6 1680
Tabell 2: 4-3 1. og 2. Fagmiljøets faglige bidrag i studiet (BA ENGELSK), studieåret 2018-2019 Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis men inngår kun i vurdering av fagmiljøets kapasitet. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Til kolonne 10: Info om hver ansatt kan eventuelt settes i fotnote. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Ansatte som bidrar Faglige årsverk i studiet faglig Stillingsbetegnelse 1 Ansettelsesforhold 2 Årsverk i andre studier oppgi studium og inst. navn Formell pedagogisk kompe-tanse 4 Under- visnings- /veiledningsområde i studiet Total 3 U&V FoU Annet Antall år IFPU Språkvitenskap Merete Andersen Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 Master in English Acquisition and Multilingualism /lektorutd. engelsk/ Master of Philosophy in Theoretical Linguistics/Master i logopedi/master i spesialpedagogikk Ekstern praksiserfaring 5 årstall
Kristine Bentzen Professor H/Fast 0,2 0,1 0,1 BA i nordisk/ MA i Språk studieretning nordisk/ Master in English Acquisition and Multilingualism / Lektorutd. nordisk/master i logopedi/master i spesialpedagogikk Laura Castor Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 International Master in English Literature/lektorutd engelsk Cassandra Falke Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 International Master in English Literature/lektorutd engelsk IFPU APU (40- timers seminar om undervisnings -metoder, teori, emnedesign, strukturering av undervisning, og om å undervise flerkulturelle og flerspråklige studenter; kurs i skriveopplæring; seminar for lærere under utdanning) IFPU Språkvitenskap Litteratur Litteratur
Ellen Mentzoni Universitetslektor H/Fast 0,7 0,6 0,1 Lektorutd. engelsk PPU, APU (veiledningspedagogikk, pilot-prosjekt om pedagogiske mapper) Ruben Moi Førsteamanuensis H/Fast 0,4 0,3 0,1 International Master in English Literature/lektorutd engelsk Minna Niemi Førsteamanuensis H/Fast 0,4 0,3 0,1 International Master in English Literature/lektorutd engelsk APU (lærerutdannet i bunn med flere kurs innen både generell pedagogikk og fagdidaktikk) APU (Practicum in Teaching, dvs praktisk pedagogisk utdanning, og kurs i bruk av digitale media i klasserommet fra SUNY Universitetet i Buffalo; drama-teknikk og undervisning i høyere utdanning og doktorgradsveiledningskurs fra Universitetet i Turku) Språkvitenskap Litteratur Litteratur
Justin Parks Førsteamanuensis H/Fast 0,4 0,3 0,1 International Master in English Literature/lektorutd engelsk Gillian Ramchand Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 Master of Philosophy in Theoretical Linguistics/ Master in English Acquisition and Multilingualism /lektorutd. engelsk APU (Practicum in Teaching, dvs praktisk pedagogisk utdanning, kurs i å undervise litteratur, kurs i å undervise i skriving, og kurs i bruk av digitale media i klasserommet, alle fra SUNY University of Buffalo; drama-teknikk og undervisning i høyere utdanning fra Universitetet i Turku) IFPU Litteratur Språkvitenskap
Yulia Rodina Førsteamanuensis H/Midl. 0,4 0,3 0,1 Master of Philosophy in Theoretical Linguistics/ Master in English Acquisition and Multilingualism /lektorutd. engelsk Michal Starke Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 Master of Philosophy in Theoretical Linguistics/ Master in English Acquisition and Multilingualism /lektorutd. engelsk Peter Svenonius Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 Master of Philosophy in Theoretical Linguistics/ Master in English Acquisition and Multilingualism /lektorutd. engelsk Marit Westergaard Professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 Master of Philosophy in Theoretical Linguistics/ Master in English Acquisition and Multilingualism /lektorutd. engelsk IFPU IFPU APU (hjelpelæreropplæringskurs University of California Santa Cruz) PPU Språkvitenskap Språkvitenskap Språkvitenskap Språkvitenskap Kommentar: Ett årsverk tilsvarer 1696 timer. 1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet.
3) Med totalt menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i Annet spesifiseres i kommentarfeltet. 4) Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning, vennligst oppgi hvilken i kommentarfeltet) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis.