Oppretting av Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2017/330 AKJ000 Dato: Saksnr: FS-x/2017 SAK FS-28/2017 Til: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 14. september 2017 Oppretting av Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur Bakgrunn Styret ved Institutt for språk og kultur (ISK) har i sak ISK Forslag om oppretting av Bachelor i nordisk språk og litteratur anbefalt å opprette et nytt, disiplinært Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur. Studieprogrammet skal erstatte studieretning nordisk innen bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur, lagt frem for behandling i fakultetsstyret i sak FS-25/2017 Nedlegging av følgende studier: Bachelor i språk og litteratur - studieretning engelsk, finsk, nordisk, russisk, samisk morsmål og spansk, Master i litteratur - studieretning engelsk, Master i språk - studieretning engelsk, og Master s Programme in English Linguistics. Det vises til denne saken når det gjelder øvrig bakgrunn for oppretting av bachelorgradsprogrammet i nordisk språk og litteratur. Behov for utdanningstilbud I nordnorsk sammenheng er UiT Norges arktiske universitet (UiT) alene om å tilby et bachelorgradsstudium i nordisk, og faget er en viktig del av fagporteføljen ved Institutt for språk og kultur. Bachelorstudiet utgjør videre en sentral del av studieretning nordisk innenfor lektorutdanningen Rekruttering og opptakskapasitet Ettersom dette er en bachelorgrad, er opptakskravet generell studiekompetanse. Det totale antall studieplasser dimensjoneres til 20 plasser. Studiet ønskes ikke adgangsregulert. Overordnet strategi UiT skal i henhold til sin overordnede strategi bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord, tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå og ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. Med sitt robuste forskningsmiljø utgjør nordiskfaget en solid del av den bredde og det mangfold av gode forskningsbaserte utdanningsmuligheter UiT tilbyr. Finansiering Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur vil bli finansiert innenfor fakultetets budsjettramme. Studieplan, emner og arbeidsomfang Det treårige studieprogrammet i nordisk språk og litteratur (180 studiepoeng) omfatter studier av språkhistorie, talemål, moderne språkstruktur, språklig mangfold, språkkontakt, språkpolitikk, språksosiologi Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 og den norske språksituasjonen, komparative studier av nordiske språk og språkforhold i nordområdene. Videre er litteraturdelen av faget både historisk og tematisk og omfatter litterære tekster, litteraturhistorie, litteraturvitenskapelig teori, metode og analyse, den litterære institusjon, litteratursosiologi, litteraturkritikk, litterær vurdering, litteraturformidling, edisjonsfilologi og bokhistorie. I vedlagte studieplan finnes nærmere detaljer om studiets innhold, oppbygging og progresjon. Læringsutbytte er beskrevet i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og navnet er dekkende for de sentrale delene av studiets faglige innhold. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, veiledning og selvstendig arbeid. Arbeidsomfanget per studieår tilsvarer arbeidstimer (i samsvar med NOKUTs krav til fulltidsstudium (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og ECTS European Credit Transfer System). Det innebærer at for å nå læringsmålene, må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminar og selvstudium. Ytterligere detaljer finnes i vedlagte tabell knyttet til arbeidsomfang for studenter. Yrkes- og samfunnlivsrelevans Studiet er faglig oppdatert og har tydelig relevans for videre studier eller arbeidsliv: Med en bachelorgrad i nordisk språk og litteratur har du et godt grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur i ulike sammenhenger. Du vil for eksempel kunne jobbe med tekstproduksjon, kommunikasjon, litteraturkritikk, litteraturformidling og edisjonsfilologi i forlag, litteratur- og kulturinstitusjoner, mediehus eller kommunikasjonsavdelinger. Personer med god kompetanse i nynorsk er ettertraktet i offentlige stillinger i Norge. Studiet gir et godt grunnlag for videre studier, og etter fullført bachelorgradsprogram kan du videre søke opptak til en toårig mastergrad i nordisk og deretter eventuelt gå videre med forskerutdanning. Infrastruktur Infrastrukturen rundt den selvstendige bachelorgraden i nordisk språk og litteratur vil være den samme som i den perioden nordisk var et studieretningsfag under bachelor i språk og litteratur. Dermed vil ikke oppretting av en ny bachelorgrad i nordisk språk og litteratur påvirke eksisterende infrastruktur i noen vesentlig grad. Internasjonalisering Dette studiet tilrettelegger for utveksling i fjerde og femte semester. Gjennom NORDPLUS (Nordisk ministerråds utdanningsprogram) og NORDPLUS-nettverket NORDLIKS, kan studenter få stipend (reise- og oppholdsstipend) til studier ved NORDPLUS-universiteter som underviser i nordisk språk og litteratur i Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene, Grønland. Studentene kan selv velge relevante faglige emner, men emnene skal forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. Blant UiTs mange utvekslingsavtaler anbefales spesielt disse: Aarhus universitet, Københavns universitet, Stockholms universitet og Háskóli Island. Kvalitetssikring og faglig ledelse Det faglige ansvaret ligger hos programstyre for bachelor i nordisk språk og litteratur ved Institutt for språk og kultur. Bachelorstudiet kvalitetssikres i henhold til UiT og HSL-fakultetets kvalitetssikringssystemer. Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i programmet. Alle emner som inngår i utdanningen evalueres første gang de tilbys og minimum en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal brukes og hvordan evalueringen skal dokumenteres. Krav til fagmiljø og forskning Fagmiljøet i nordisk består av syv fast ansatte, fem professorer (to i litteratur og tre i språk) og to førsteamanuensiser (en i litteratur og en i språk). For nærmere detaljer, se vedlagte tabell over fagmiljø. Endre Mørck er professor i norrøn filologi og bidrar gjennom det med kompetanse i eldre norsk språk. Han har først og fremst arbeidet med det mellomnorske diplommaterialet og bygdemålstekster fra eldre nynorsk Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 tid, og undersøkt den morfologiske og syntaktiske utviklinga fra norrønt til moderne norsk. Han har også skrevet om moderne standard- og dialektsyntaks. Øystein A. Vangsnes er professor i nordisk språkvitenskap. Han forsker på grammatisk variasjon i det nordiske språkområdet, bidialektisme og den norske skriftspråkssituasjonen og er tilknyttet forskergruppene LAVA (Language Acquisition, Variation and Attrition) og CASTL-Fish (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics Formal Investigations into Structure and Hierarchy.) Vangsnes tok initiativet til og ledet det nordiske samarbeidsprosjektet Nordisk dialektsyntaks i perioden , og han deltar i dag i LIA-prosjektet som digitaliserer og tilrettelegger gamle talemålsopptak (Language Infrastructure made Accessible). Vangsnes deltok videre i det tverrfaglige skoleprosjektet Lærende regioner som undersøkte regionale forskjeller i skoleresultat. Han er videre engasjert i spørsmål rundt nynorsk, samisk og flerspråklighet og leder for tiden rådgivingstjenesten Flere språk til flere. Vangsnes har en stilling som professor II ved Høgskulen på Vestlandet og underviser der i lærerutdanningen. Åse Mette Johansen er sosiolingvist og har så langt publisert om følgende temaer med utgangspunkt i empiri fra ulike deler av det nordnorske språksamfunnet: språkkontakt, flerspråklighet, språklig variasjon, språkbytte og språkbevaring/revitalisering, språkideologier, språk og identitet, språklig stil og stilisering. Johansen arbeider for tida med å sluttføre den første ph.d.-avhandlinga om norsk talemålsvariasjon og sosial mening blant tenåringer i et tradisjonelt flerspråklig bygdesamfunn i Nord-Norge. Hun er ansatt som førsteamanuensis på kvalifiseringsvilkår. Kristine Bentzen er professor i nordisk og engelsk språkvitenskap. Hun fikk doktorgrad i 2007 ved CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics), UiT. Hun forsker på sammenlignende syntaks, dialektvariasjon i Norge og Skandinavia, språktilegnelse og flerspråklighet. Hun jobber også med kartlegging av språkutvikling hos barn. Språk hun forsker på inkluderer norsk (gjerne i sammenligning med andre nordgermanske språk), engelsk og samisk språk. Bentzen er også engasjert i formidlingstjenesten Flere språk til flere som har som formål å formidle forskningsbasert kunnskap om flerspråklighet. Litteraturviterne har primært arbeidet med forfatterskapsstudier, særlig Ibsen og Hamsun, arktisk litteratur, økokritikk, litteraturkritikk, adaptasjon av litteratur til film, intermedialitet og medisinsk humaniora. Disse forskningsfeltene manifesterer seg i en rekke kurs på både bachelor- og masternivå. Litteraturviterne er sentrale i forskningsgruppene Arctic Modernities (ARCMOD), The Hamsun/Ibsen Network (HIN) og Health, Art and Society (HAS) ved UiT Norges arktiske universitet i tillegg til også å være involvert i flere europeiske og internasjonale forskernettverk, blant annet Enscan: The Ecocritical Network for Scandinavian Studies, Nordic Literature History Now, Nordic Network for Literature and Medicine, samt Nordic Literature: A Comparative History, initiert av UC Berkeley. Dette influerer forskning og undervisning, samtidig som det gir godt grunnlag for lærer- og studentutveksling. Professor Henning Howlid Wærp arbeider med arktisk litteratur, økokritikk, lyrikk, prosadikt, reisebeskrivelser, Knut Hamsuns forfatterskap, barne- og ungdomslitteratur, Cora Sandels forfatterskap og litteraturkritikk. Førsteamanuensis Linda Nesby forsker og underviser i tema innenfor med humanistisk helse- og sykdomsforskning, Knut Hamsuns forfatterskap, dekadanse og digital litteratur. Professor Lisbeth Pettersen Wærp arbeider med Ibsens dramatikk, adaptasjon av litteratur til film, dramatikk, Tarjei Vesaas forfatterskap, Jon Fosses forfatterskap og arktisk litteratur. Fagmiljøet i nordisk litteratur deltar også i forskningsgrupper og -nettverk som Health, Art and Society (HAS), A Comparative History of Nordic Literary Cultures, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Ecocritical Network for Scandinavian Studies, og Nordic Literature History now. The Hamsun/Ibsen Network er en ny sammenslåing av Ibsen- og Hamsungruppa, og har foreløpig ingen nettside. Dekanens vurdering En disiplinær bachelorgrad i nordisk språk og litteratur vil synliggjøre nordiskfaget bedre og kan på den måten føre til økt studentrekruttering. Studieprogrammet gir studentene bedre mulighet til å fordype seg i nordisk språk og litteratur, og samtidig styrke disse kunnskapene med emner i lingvistikk og/eller allmenn litteraturvitenskap. Dette vil bidra til å styrke kunnskaper om nordisk språk, dialekt og litteratur og gi verdifull kompetanse til arbeids- og samfunnsliv. På den måten vil studieprogrammet bidra til UiTs strategi om å øke kunnskap og kompetanse også i nordområdene, med forståelse for utvikling av nordisk språk og litteratur både som konsekvens av og påvirker for samfunnsforhold og -utvikling. Forslag til vedtak: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og kultur anbefaler oppretting av Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur, og godkjenner vedlagte studieplan. Det er en forutsetning av Bachelorgradsprogram i språk og litteratur blir lagt ned. Oppstart for Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur settes til høsten Sonni Olsen dekan Frode Larsen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Studieplan for Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur 2. Tabell: arbeidsomfang for studenter på Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur 3. Tabell: fagmiljø for Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den <dd.mm.yyyy>

6 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur Nynorsk: Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur Engelsk: Bachelor s Programme of Arts in Nordic Languages and Literature Oppnådd grad Bachelorgrad i nordisk språk og litteratur Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bachelorstudiet i nordisk språk og litteratur retter seg mot studenter som ønsker bred kompetanse i norsk og nordisk språk og litteratur i historisk og moderne tid. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studiet har oppstart i høstsemesteret. Opptak via Samordna opptak. Søknadsfrist 15. april. Søknadskode xxxx. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur omfatter 180 studiepoeng og går over seks semestre. Studiet er forskningsbasert og inneholder både en språkdel og en litteraturdel: Språkdelen av faget omfatter studier av språkhistorie, talemål, moderne språkstruktur, språklig mangfold, språkkontakt, språkpolitikk, språksosiologi og den norske språksituasjonen, komparative studier av nordiske språk og språkforhold i nordområdene. Litteraturdelen av faget er både historisk og tematisk og omfatter litterære tekster, litteraturhistorie, litteraturvitenskapelig teori, metode og analyse, den litterære institusjon, litteratursosiologi, litteraturkritikk, litterær vurdering, litteraturformidling, edisjonsfilologi og bokhistorie. Det legges vekt på at man skal utvikle gode praktiske ferdigheter i såvel muntlig som skriftlig språk og at man skal beherske både bokmål og nynorsk godt. Gjennom hele studiet vil det bli lagt vekt på å utvikle ferdigheter innen formidling. Studiet i sin helhet er bygd opp slik: 30 studiepoeng førstesemesterstudium 60 studiepoeng i nordisk, NOR-emner på 1000-nivå 2

7 40 studiepoeng nordisk, NOR-emner på 2000-nivå, hvor man kan fordype seg i disiplinene språkvitenskap eller litteraturvitenskap 10 studiepoeng NOR-emne eller HIF-emne på 2000-nivå innen språkvitenskap eller litteraturvitenskap 10 studiepoeng bachelor-oppgave 30 studiepoeng spesialisering innen språkvitenskap og/eller litteraturvitenskap Det første semesteret tar du Examen Philosophicum, Innføring i fonetikk og språkvitenskap og Innføring i litteraturvitenskap. Andre og tredje semester tar du de obligatoriske 1000-emnene i nordisk språk og litteratur (60 stp NOR-emner) Fjerde semester består av spesialiseringsemner innen språkvitenskap eller litteraturvitenskap (se oversikt nedenfor). Vær oppmerksom på at det faktiske antall emner som kommer til å gå er avhengig av antall studenter til enhver tid. Noen av disse emnene undervises på engelsk. Det vil minimum tilbys tre emner innen litteraturvitenskap og to emner innen språkvitenskap. En oppdatert oversikt over hvilke emner som tilbys hvert semester er å finne i studiekatalogen på nett. HIF-1110 Litteraturvitenskapelig teori HIF-1111 Litteraturvitenskapelig metode ALI-1111 Episk diktning fra 1800 til i dag ALI-1110 Epikk I: Fra de eldste tider til ca.1800 ALI-1120 Drama ALI-1130 Lyrikk ABC-xxxx Verdenslitteratur ABC-xxxx Sjanger ABC-xxxx Contemporary Issues in Literature Foreløpige emner innen språkvitenskap ABC-XXX Språktilegnelse ABC-xxx Språkkontakt og flerspråklighet ABC-xxx Korpus-lingvistikk og eksperimentelle metoder ABC-xxx Typologi og språkhistorie ABC-xxx Psykolingvistikk ABC-xxx Emne i semantikk? ABC-xxx Emne i fonologi? HIF-xxx Oversettelsesteori (tverrfaglig?) HIF-xxx Metaforer i språk og litteratur (tverrfaglig) I femte semester kan man velge mellom språklig fordypning, litterær fordypning eller videre spesialisering i litteratur- eller språkvitenskap. 3

8 Språklig fordypning: Femte og sjette semester tar man de obligatoriske emnene NOR-2013 Nordisk språk og NOR-20xx Nordisk språkhistorie, Videre kan man velge to NOR-emner innen nordisk språkvitenskap, et HIF-emne på 2000-nivå (disiplinbaserte fellesemner) eller et NOR-emne på 2000-nivå i litteraturvitenskap. Avslutningsvis skriver man en bacheloroppgave innen nordisk språkvitenskap. Litterær fordypning: Femte og sjette semester tar man de obligatoriske emnene NOR-21xx Den litterære institusjon, NOR-2100 Litteraturkritikk og litterær vurdering og NOR-20xx Bokhistorie og tekstkritikk. Videre kan man velge et NOR-emne på 2000-nivå som varierer i innhold, samt ta et HIF-emne (disiplinbaserte fellesemner) eller NOR-emne på 2000-nivå i språk. Avslutningsvis skriver man en bacheloroppgave innen nordisk litteraturvitenskap. Dette er et heltidsstudium ved campus Tromsø, hvor det er lagt til rette for å kunne ta 4. eller 5. semester i utlandet. Tabell: oppbygging av studieprogram Semester 10 studiepoeng 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester HIF-1000 Innføring i fonetikk og språkvitenskap NOR-1010 Norrønt og språkhistorie NOR-1011 Moderne språkstruktur Spesialisering eller utveksling NOR-2013 Nordiske språk eller 10 studiepoeng 10 studiepoeng FIL-0700 Examen Philosophicum NOR-1012 Talemål og språklig mangfold NOR-1111 Nordisk litteratur fra 1880 til andre verdenskrig Spesialisering eller utveksling NOR-2000 Variabelt språkemne eller HIF-1100 Innføring i litteraturvitenskap NOR-1110 Nordisk litteratur fra eddadikt til 1880 NOR-1112 Nordisk litteratur fra andre verdenskrig til i dag Spesialisering eller utveksling HIF eller nordiskemne (2000) 4

9 6. semester NOR-20xx Den litterære institusjon eller spesialisering eller utveksling NOR-20xx Nordisk språkhistorie NOR-20xx Litteraturkritikk og litterær vurdering eller spesialisering eller utveksling NOR-2000 Variabelt emne eller spesialisering eller utveksling BA-oppgave NOR-20xx Bokhistorie og tekstkritikk Læringsutbyttebeskrivelse Etter bestått bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskap: Kandidaten har: bred kunnskap om norsk grammatikk, språkhistorie, talemålsvariasjon og språklig mangfold i Norge og Norden, de skriftlige målformene nynorsk og bokmål, om norsk og nordisk litteratur og litteraturhistorie fra middelalderen til vår tid, samt om sentrale faglige og faghistoriske temaer, problemstillinger, teorier og metoder mer spesialisert kunnskap i utvalgte emner i norsk og nordisk litteratur og språk: litteraturvitenskapelig teori og metode, forskningstradisjoner, den litterære institusjon, litteraturkritikk, litterær vurdering, litteraturformidling, bokhistorie, tekstkritikk/edisjonsfilologi, språkvitenskapelige metoder, grammatisk teori, sosiolingvistikk, språkhistorie, talemålsvariasjon og språksosiologi utviklet en forståelse for hvordan en må vurdere kunnskap kritisk i lys av ulike teoretiske og ideologiske perspektiv Ferdigheter: Kandidaten kan: orientere seg i språk- og/eller litteraturvitenskapelig faglitteratur analysere og tolke språklig og/eller litterært tekstmateriale 5

10 formidle sine kunnskaper om nordisk språk og/eller litteratur skriftlig og muntlig anvende kunnskap, teori og metode i praktiske nordiskfaglige oppgaver forstå problemstillinger i forskningshistorisk perspektiv reflektere over egen tenkemåte og praksis (analyse, tolkning, vurdering) fordype seg i et avgrenset nordiskfaglig emne: lage en problemstilling, profilere den i lys av annen forskning, og løse den ved hjelp av relevant litteratur, teori og metode anvende begge målformer (nynorsk og bokmål) skriftlig Generell kompetanse: Kandidaten kan: har innsikt i nordiskfaglige, litteraturvitenskapelige og språkvitenskapelige problemstillinger kan initiere og gjennomføre avgrensete faglige prosjekt formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig tilpasset ulikt publikum arbeide i yrker som krever kunnskaper i norsk og nordisk språk, kultur og litteratur eller spesialisert kunnskaper innenfor ett av områdene Studiets relevans Med en bachelor i nordisk språk og litteratur har du et godt grunnlag for å arbeide med norsk og nordisk språk og litteratur i ulike sammenhenger. Du vil for eksempel kunne jobbe med tekstproduksjon, kommunikasjon, litteraturkritikk, litteraturformidling og edisjonsfilologi i forlag, litteratur- og kulturinstitusjoner, mediehus eller kommunikasjonsavdelinger. Personer med god kompetanse i nynorsk er ettertraktet i offentlige stillinger i Norge. Studiet gir et godt grunnlag for videre studier, og etter fullført bachelorgradsprogram kan du videre søke opptak til en toårig mastergrad i nordisk og deretter eventuelt gå videre med forskerutdanning. Opptakskravet er bachelorgrad i nordisk eller tilsvarende gradsutdanning. Det kreves 80 studiepoengs fordypning i nordisk med et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre. Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag i nordisk med en snittkarakter på 2,7 eller bedre. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Bachelorstudiet i nordisk er et studium som krever at studentene jobber jevnt gjennom hele studiet. Det legges vekt på trening av 6

11 praktiske språkferdigheter (rettskriving) og framstillingsevne på både bokmål og nynorsk. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Studiet er organisert som forelesninger, seminarer og praktiske øvelser der teori og praksis kombineres. Det vil bli lagt til rette for studentsentrert læring, og bruk av digitale læringsformer. Eksamen og vurdering Eksamens- og vurderingsformer varierer fra emne til emne. Følgende former blir brukt: - skoleeksamen - hjemmeeksamen - semesteroppgave - muntlig eksamen I alle emner vil det være arbeidskrav som må godkjennes innen en gitt frist før kandidateten gis anledning til å framstille seg til eksamen. Arbeidskravene vil være dels skriftlige og dels muntlige, og dette vil variere fra emne til emne. I nordiskfaget legges det vekt på at alle kandidater skal mestre både bokmål og nynorsk. Det gis opplæring og veiledning i dette, og det stilles krav om språkform i forbindelse med visse eksamener og arbeidskrav. Nærmere beskrivelser av eksamensordning og kontinuasjonsadgang framgår av de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisnings- og eksamensspråk Internasjonalisering og utveksling Emner med NOR-kode undervises normalt alltid på norsk. Deler av undervisningen på spesialiseringsemnene i språkvitenskap og litteraturvitenskap kan bli gitt på engelsk. Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg nye perspektiver, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Dette studiet anbefaler og tilrettelegger for utveksling i fjerde og femte semester. Gjennom NORDPLUS (Nordisk ministerråds utdanningsprogram) og NORDPLUS-nettverket NORDLIKS, kan studenter få stipend (reise- og oppholdsstipend) til studier ved NORDPLUS-universiteter som underviser i nordisk språk og litteratur i Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene, Grønland. Man kan selv velge relevante faglige emner, men emnene skal forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. Nærmere info om kurs, 7

12 undervisning og søknad fås hos NORDLIKS stedlige kontaktperson. Det anbefales spesielt disse lærestedene: Aarhus Universitet Københavns Universitet Stockholms universitet Háskóli Íslands For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se fakultetets nettsider om internasjonalisering, eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Bachelorgradsprogram i nordisk språk og litteratur tilhører Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for språk og kultur er administrativt ansvarlig for bachelorprogrammet. Det faglige ansvaret for programmet ligger hos programstyret i nordisk. Studieprogrammet evalueres hvert år. Alle emner som inngår i utdanningen evalueres første gang de tilbys og minimum en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal brukes og hvordan evalueringen skal dokumenteres. 8

13 Tabell 1: Forventet arbeidsomfang for studentene på BA-grad i nordisk Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per år. Emne/modul/etc. eller semester Antall studiepoeng Tilrettelagt undervisning (antall timer) Selvstudium (antall timer) Veiledning (antall timer) FIL (?) HIF HIF NOR NOR NOR Sum timer 1. år ? NOR NOR NOR spesialisering spesialisering spesialisering Sum timer 2. år NOR NOR Antall timer totalt

14 NOR NOR NOR BA-oppgave Sum timer 3. år

15 Tabell 2: og 2. Fagmiljøets faglige bidrag i studiet (BA NORDISK), studieåret Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis men inngår kun i vurdering av fagmiljøets kapasitet. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Til kolonne 10: Info om hver ansatt kan eventuelt settes i fotnote Ansatte som bidrar Faglige årsverk i studiet faglig Stillingsbetegnelse 1 Ansettelsesforhold 2 Årsverk i andre studier oppgi studium og inst. navn Formell pedagogisk kompetanse 4 Undervisnings- /veiledningsområde i studiet Total 3 U&V FoU Annet Antall år Kristine Bentzen Professor H/Fast 0,3 0,2 0,1 MA i språk IFPU språkvitenskap studieretning LAVAmaster/ Lektorutd. Master i logopedi (ILP)/ Master i spesialpedagogikk (ILP) Ekstern praksiserfaring 5 årstall

16 Åse Mette Johansen Førsteamanuensis H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i språk, studieretning lektorutd. nordisk Endre Mørck professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i språk, studieretning lektorutd. nordisk Linda Nesby Førsteamanuensis H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i litteratur, studieretning lektorutd. nordisk Øystein A. Vangsnes professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i språk, studieretning lektorutd. nordisk Henning Howlid Wærp professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i litteratur, studieretning lektorutd. nordisk PPU PPU PPU KHP PPU, APU (3-årig allmennlære r-utdanning med pedagogikk og didaktikk) språkvitenskap språkvitenskap litteratur språkvitenskap litteratur

17 Lisbeth Pettersen Wærp professor H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i litteratur, studieretning lektorutd. nordisk vikar NN 1.am./univ.lektor H/Midl. 0,4 0,3 0,1 MA i litteratur, studieretning lektorutd. nordisk PPU ukjent litteratur litteratur Kommentar: Ett årsverk tilsvarer 1696 timer. 1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet. 3) Med totalt menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i Annet spesifiseres i kommentarfeltet. 4) Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning, vennligst oppgi hvilken i kommentarfeltet) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis.